Visning av Bokmeldinger

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2000 279

Bokmeldinger

OLAV HAMMER: Pa spaning efier he/helen. New Age - en ny jarm jar ja/klm? Wahlstrom och Wid- strand, Stockholm 1997, 361 s.

AUDHILDSKOGLUND:jaklenpa en indre Gud. New Age sam 1"eli- gianifarm ag samjunnsslml1ming.

Cappelen, Oslo 1999, 205 s.

Det er ikke start mer enn 20 ar siden new age-begrepet ble ali- ment kjent, men ermipa alles lep- per. B0ker am emnet utgis pa rekke og rad ..Men vinklingene og konklusjonene gar i aile retninger.

Disse to b0ker - av en svensk religionshistoriker og en norsk folklorist - illustrerer tydelig detle sprik.

Begge b0kene sier de vil gi en n0ktern beskrivelse og holde en viss kritisk avstand til stoffet. Ham- mers bok lever best opp til dette ideal, og ma vel kunne ses pa sam et skandinavisk standardverk am new age. Skoglunds framstilling, derimot, skjemmes av en Yingling mellom saklige beskrivelser og kaserende meningsytringer. Hun hal' sterke meninger, hun synser og senser, men har ikke alltid sa sterk dokllmentasjon. Litteratllr- listen er lang, men noe tilfeldig.

En norsk fremstilling burde i de minste fart med seg det viktigste av norsk litteratur om new age:

doktoravhandlingene om emnet (Aadnanes og Salomonsen), Svein- ails to b0ker, undertegnedes bi- drag, samt artikler av ulike forfat-

tere i diverse fagtidsskrifter. H.

Hognestad er onltalt (sam -new- age-presto), men uten at hans vik- tigste new-age-bok, "Morgendem- ring", nevnes. Store internasjonale new-age-forfattere, streifes over- flatisk (David Spangler) eller glemmes helt (Marilyn Ferguson).

Skoglunds bok har i det hele tatt et journalistisk preg med dets svakheler og styrke. Hver gang relasjonen til kristendommen be- r0res, er hun pa tynn is. Sjele- vandringsl:eren blir forstaelig i Vesten pa bakgrunn av at kristen- c10rnmen "prediker icleen am et fundamentalt skille mellom kropp og sjel. (s. 35). Hognestads lilbake- vending til prestetjeneste forkla- res ene og alene med at vi har fatt en tid "med st0rre religi0st sling- ringsmonn. (s.131). Men det rna sies at mange iakttakelser er tref- fende, spesielt angaende de tren- del' i tiden sam "produserer" new age. Og hun har et godt blikk for det sam finnes av new age i me- dia. Som en velskrevet og lettlest innf0ring i emnet er boka til tider glimrende. Hun senser veldig godt mye av det sam er nerven i new- age-fenomenet. Allikevel blir hen- nes siste konklusjon merkelig nar hun heveler en slags rasjonalisme og logikk som den egenllige driv- kraften i new age, "en ytterst _ra~

sjonell religionsform. (s.185).

Hammer sier tvelt imot i sin bok at problemet med new age er fra- v;:eret av det rasjonelle element, og ser for seg en beklagelig kultur- kl0ft mellom new age og samfun- net for 0vrig pa grunn av nettopp dette.

280

Overraskende er det ~ konsta- tere at ingen av b0keneg~rskik- kelig inni legitimeringsproblema- tikken vis a vis den herskende re- ligion i samfunnet, nemlig kristen- dommen. Selve Kristus-begrepet i nyreligi0siteten, som er sasentralt

i new age-bevegelsens selvpresen- tasjon, ber0res nesten ikke. Ham- mer kommer nrermest j og med at han nevner at selve new age- tankegangen kan f0res tilbake til The Aquarian Gospel ofJesus the Christ fra 1907. Men noen forf01- gelse av denne tematikk fram mot

v~r egen tid uteblir. DesIO mer merkelig er dette ettersom selve hovedper~pektiveti begge b0kene er~gripe new age som en folke- Iig kulturytring. Newage-bevegel-

sens legitimeringsfors0k vis a vis tidens vitenskapstro - modernis- men - kommenteres flittig av begge forfattere, side opp og side ned. Likeledes kommenteres plu- ralismen og posrmodernismen.

Men new age-bevegelsens fors0k

p~itpresentere seg selv med den sanne forst~else av ':Iesus. (som opplyst mester) og .Kristus- (som aliestedsn:efV:erende energi) - i bevisst opposisjon til Kirkens til- stivnede dogmer - ber0res kun overflatisk. Man mister dermed en av de viktigste n0klene til ~ tolke new age som et aktuelt kultur- fenomen og til ~ forst~ den som det den f0rst og fremst vii v:ere:

en alternativ-bevegelse.

Mild Romarheim

NORSK TIDSSKRIFf FOR MISJON4/2000 281 HAKAN GRANBERG: .Church

Planting Commitment»

Pa 1990-tallet ble det plantet ca.

250 nye kristne menigheter i Hongkong, et h0yere antall enn i ticlligere sammenliknbare perio- deL Oppblomstringen i menighetsplanting fant sted i 10- pet av de siste arene f0r Hong- kong ble gjenforent med China og kan nok til en viss grad sies

a

stimulert av den forestaende gjen- foreningen.

Hakan Granberg har studert denne menighetsplantingspro- sessen fram 'not 1997 i sin dok- toravhandling -Church Planting Commitment». Han kjenner situa- sjonen inngaencle etter

a

Granberg har studert menighets- planting som en indrekirkelig pro- sess og i forhold til den sosiale og politiske konteksten i Hongkong gjennom disse historisk betyd- ningsfulle arene.

Granberg har foretatt et solid empirisk stuclium av emnet. Han har foretan intervjuer med et re- presentativt kirkeledere, ledere av parakirkelige organisasjoner, teo- logiske I",rere, prester og forstan- dere, lekfolk aktive i menighets- planting, og nye kirkemedlemmer Menighetene som er valgt tilh0rer og avspeiler sa godt som hele det kirkelige spektret. Utvalget inklu- derer bade den katolske og et

breclt utvalg av protestantiske tra- disjoner, b,jde kinesiskspraklige og fremmedspniklige menigheter, ut- valgt etter graden av engasjement i menighetsplanting. Av de for- skjellige modeller for kontekstua- Iisering har han valgt a holde seg til den syntetiske, da han finner at denne kommer best til rette med den komplekse situasjonen i Hongkong.

Metoden er interdisiplin",r og grunnet pa den sakalte -grounded theoly approach•. Denne metoden kan beskrives som en kvalitativ forskningsmetode som brLlker et systematisk sett med prosedyrer for a utvikle en induktivt basert teori am et fenomen. De resulta- ter man etter hvert kommer fra til danner grLlnnlaget for teoretisk formulering av emneomradet.

Metoden er aksjons- og inter- aksjonsorientert med vekt pa pro- sesser, hensikt, feilslatte fors0k og forhold som innvirker pa aksjon og interaksjon, enten ved a legge til rette for eller a hemme den.

Granberg finner at -commit- ment. er et n0kkelord for a forsta menighetsplantingsprosessen. Or- det som brLlkes pa kinesisk betyr direkte oversatt til norsk "varmt hjerte•. -Engasjement" er trolig den mest dekkende begrepet pa norsk.

Deue engasjementet studeres ut fra ulike synsvinkler; andelig en- gasjement, en engasjert kjerne, engasjering av nye medlenuner, en engasjert kirke og engasjement i kontekst. Granberg har godt kjennskap til stoffet og gir en over- siktlig innf0ring. Boka er velsk-

282 NORSK TIDSSKRlFr FOR MISJON 412CX1O

revel og sprnket slort sell lell lil- gjengelig.

Konteksluelle forhold blir pre- senterl og dr0ftet slik al leseren kan f01ge med i lankegangen og 0ke forstaelsen av forholdene ..leg vii her bare nevne hvordan gjen- foreningen med China virket inn pa menighelsplanlingen f0r og cUef 1997, samrnenhengen mel- 10m h0ye eiendomspriser og ten- densen til a legge menighetskirker sammen med institllsjoner som skoler, sosialsentre og sykehus, og samvirket mellom kinesisk tradi- sjon og velfungerende ledelses- strukturer.

Leseren·villike fullt kunne finne mangt av h0yreievansfor v(\r egen norske kirkelige situasjon. Jeg vii her s~rlig nevne: betoningen av engasjemenl i menighetsplanting, n0dvendigheten av a v"'re bevisst og ta konsekvensen av kontek- sten, fellesskaps- heller enn individorientert, dr0ftelsen av for- holdel mellom ,s0ndagsmedlem- mer» og -disipler•.

Granberg gir ogsa et verdifullt bidrag til kirkevekstdeballen, ikke minst gjennom hans vektlegging av fellesskapets betydning og hans dr0ftelse av problemomradel flinch -homo-genous units-, -mul- tiple target groups- og multi- kulturelle menigheter.

Granberg har gMI n0ye igjen- n0l11 sillmateria Ie. Leserenkantil tider nesten overveldes av ansam- lingen av fakta. Vi far Iikevel hel- ler liten hjelp Iii a bed0mme rele- vanseo av stoffet. Materialet kunne med fordel blill mer brukl til re-

fleksjoner. Analyse og refleksjoner finnes, men kunne gjerne blitt 10f- tet tydeligere fram og betydnin- gen av funnene dreftel grundigere.

.leg sayner s",dig en grundigere refleksjon over hvolvidt clet er tale

0111virkelig vekst gjennom at nye blir VlIl1net, bevisstgj0ring/aktivi- sering av mer passive kirke- medlemmer eller en fen forskyv- ning av medlemmer fra en menig- het tilen annen.

Videre sayner jeg en n~rmere

drefting av am i hvor stor grad clen selvforstaelsen vi blir presen- tert for, stenuner med virkelighe- ten. Stemnlcr terrenget egentlig mecl e1el kartetvi far tegnet sa le- vencle? Til ticler skulle jeg 0nskel en noe st~.1rre kritisk dislanse til sloffet.

Endelig ville jeg gjerne ha sell en mer inngaende dr0fting av hvilke faktorer som bidrar til og hvilke som hemmer kirkevekst, am man kan avlese et entydig bildeIIIav materiale. Kan resulta- tene salnles 0PP i visse modeller?

Finnes del noen typiske lrekk pa hvorcian de forskjellige faktorer fungerer i forhold til hverandre?

Hvilke faklorer synes a bidra til menighetsveksl? Hvilke faktorer er ambivalente? Hvilke faktorer kan vrere hemmende cller bidra til lItvekster og en uheldig utvikling?

Detteer noen avde sp0rsmalene jeg skulle ha 0nskel a fa el tydeli- gere svarpaut fra materia let.

Disse svakhetene henger eller mittsynsammen med at Granberg har valgt en temmelig rendyrket deskripliv metode. Delle er fuBt

NORSK TIUSSKJUI-T fORMJSJQN 412(0)

283

lit legitimt, men jeg skulle Iikevel

gjerne sen at ban i Sllllrre grad badde benyttet materialet til videre dr0ftelser og noe klarere konklu- sjoner, noe som burde va::re fullt mulig ogsa med bans metodevalg.

Slik det na er, ma silitningene i lilt for stor gradletes fram av leseren selv.

Personlig badde jeg ogsa gjerne selt de kinesiske termene gjengilt meet tegn, ikke bare medlyclskrift.

Slik ville boka blitt mer anvende- lig for ikke kantonesisk talende kinesere og ogsa v",rt til bjelp for

oss andre som ikke er

sa

vandret i kantpnesisk. Dagens c1a- tateknologi skulle gj0re det fullt

mulig,am enn utgivelsen nok ville

bli noe mer kompliselt dyrere.

Granberg bar levert et verdifullt bidrag til forstaelsen av kirkevekst og til n0dvendigbeten av ode bren- nende hjerter., engasjement i menigbetsplanling. Han demon-

s'rerer sammenhengen mellarn

kontekstualitet og Sllnn kirkevekst.

Samtidig sam konteksten er tyde-

lig og spiller en vesentlig rolle, er

studiets relevans ikke begrenset til den spesielle konteksten.

Hongkongs mangekulturelle sam- funn og spesielle simasjon som bl1l

mellom 0s1 og vest, sammen med

forfatterens forSlaelse samspillet mellom engasjemenl, konteksl- bevissthet og kirkevekst, gj<M at boka kan leses med ulbytte langl

lit over rekkene av mennesker meu spesiell interesse for Hong-

kong og det kinesiske folk.

Rolv Olsen

CHRISTIAN A SCHWARZ: Naili/·- lip,kirkeveksl. Norsk ulgave, 13od0 1998

Sp0rsmalet om kva som far kyrkjer og menigbeter til a veksa, blir stilt

mecl sladig stel'kal'e slyrke etter-

sam nelre og neire kyrkjer opple-

ver det matsette. Det blir vanske- legare og vanskelegare

a

folk til kyrkje bare p,\ grunn av tradisjon og lilb0rigbet.

Svara og 10ysingane vi blir pre-

senterte for, er mange, ulike og til

dels sa motsetningsfulle at det av og til blir freistande a ironisera lilt

over dei: Enten det er llleir and og andens fylde, eller det er om- legging av musikken; enten del er nye folkelege tiln,ermingar eller del er hclre prciker; noen bar fore- slart nye gudstenestefonner som 10ysinga, andre igjen trur at der- som vi veoder tilbake til ny .andeligbel. og svarer pa den andeleg lengsel gjennom medi- tative preiker og andsfylte (les:

stemningsfulle) Iilurgiar, vii 10Y-

slnga vera funnen.

Dei meir radikale_(le~: konser-

vative) avviser beile sp0rsmalel:

Det er ikkje noe problem al folk i aukande grad uteblir fra gudstene- sla. Var oppgave som kyrkjer er a forvalta tradisjonen sa godl som dd,og vidaref0ra all vi gjeritrad

med del vi har fatt oss overlcvert.

Om folket sa vel a ikkje komma, er det delra eiga sak. Del viktige for kyrkja er a balda pa tradisjon-

ane: Ho lever av deL

284 NORSK TIDSSKRIFT FORMTSJON412000 Annleis og ekskiusivi

I sisle nummer av NoTM val' saka

studert ffa naeo andre sieler: Rei-

dar Hvalvikrefleklererover .hvor- for og hvorelan kirken ekspanelerte i ele forste arhunelrer", og hans konklusjonar er - noe forenkla - at kyrkja sin vekst i tillegg Lil a folga elen natmlege folkeveksten, i hovllelsak heng saman meel fol- ganele faktorar:

• Meir vanlege folk sin mate

a

pa

• Innholdetikristendommen var svar pa sporsmal sam lag i tiela

• Sosiale fellesskap oppstar blant og tunelt elei Lruanele

• Sosiale konsekvensar av kristen tru og kyrkje pa lengre sikt Det sam ikkje blir fanga av elette, og sam kanskje heller ikkje lar seg fanga av forklarings- moclellar, er korfor kristendom i lopet av ein genrasjon fekk ei elomineranele rolle i enkelLe sam- funn, medan det andre .stader tok langt lengre tiel. Det svarer til si- tuasjonen i Afrika for ca 100 ar sielan; eler fann elet stael ein vekst som ma karakteriserast som eit happframover,meir eon ein grad- vis auke. Sjolv am elet er sokt fleire forklaringar pa elette, og mykje sikkert innehelel vikLige elemenL, fangar heller ikkje eleL heile royn- dommen.

Boka som eg her omtalar, er i same situasjonen. Ho analyserer pa trllverdig og spennanele maLe det sam skjer n!lr menigheLer veks.

Men heller ikkje denne boka fangar heile royndommen. Like- vel er det verelt a brllka boka sam

instrument og maIereiska Pi som korrekLiv og inspirasjon til enelring.

Veksl er viklig

Bak elenne boka og eleL konsepLet som her skal presenterast, er prega av ei overlyding om at det er vik- tig at kyrkjer veks ogsa i tal: At stadig fleire menneske blir inn- lemma i eit aktivt forholel til ein kyrkjelyel eler evangeliet b!ir for- kynt klart og uLforelranele. At kyrkjer sa a seia b!ir staelig st0rre og betre. Christian Schwartz er mannen bak elette prosjeklet. Han har i noen grael europeisert kyr- kjevekst-tenkinga fd amerikansk relativt eindimensjonal vekst- filosofi, og gilt det ein elel nye nyanseringar.

Men Schwarz har halele fast p!l ei sLerkt og Lyeleleg overtyding om at elet !igg i kyrkjas sin natm a fremja vekst, ogsa talmessig vekst:

Del ligg i kristenclommen sin grunnleggancle natuf at vi vii at menneske skal finna tru og hoyra heime i kyrkja. Kyrkja vii at men- neske skal. Hans er tysk IULhersk teo!og. men har henta mange av sine impulsar[faamerikanske teo- logi.

Kanskje kan ein retta kritiske innvenclingar mot Schwartz for

a

vera vel amerikanisert isi tilmcr- mingo Men deL blir litt overflaLisk.

SchwaLtz har arbeidel gmnelig meel a analysera vilkar for talmessig veksl og aneleleg veksl i kyrkjer over heile verda. Og hans enkle svar er at elel finst inga enkel 01'1'- shift for vekst. Del er ikkje noe enkelt-tiltak sam kan gjerast, og vips veks kyrkja.

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 412000 285

-

Styrken med denne boka er at han pAviser at vekst og liv heng saman, Truverde og trivsel cr det som normalt legg grunnlag for vid- are vekst talmessig auke i kyrkjer og menigheter.

Heile boka, som er ganske kart og enkel i si oppbygging, gar ut pa a visa dette, og at skal det skje, ma noen gmnnleggande vill",r ma vera til stades. Det er ei lang rekke faktofal', og totaliteten av dei vii vera avgjerande for korleisclel gar.

Med andre ord er bans konklu- sjon at for at kyrkjer skal veksa, ma ein gjera eln god jobb pa ei beil rekke omrade: Tydeleg pastor- alt leiarskap:Iyclcligorganisasjon, nadegaver og aktivt lekfolk, tyde- leg tcologi, inspirerancle gudsten- este, gode samarbeiclsrelasjonar og aktiv satsingpasmagrupper er dei alte punkta han framhever som grunnlegancle f0resetnader for vekst.

Dette b0yrest bade enkelt og bandterleg ut. Og styrken med beile prosjektet bans er nettopp den breie og oversiktelege Iilmer- minga. Her er det faktlsk eln del god Inkarnasjonsteologi for aile.

P:' den andre sicla er c1ette bare ein grunnlagsanalyse, kvar kyrkje- lelar og menigbetsprest ma laga silt eige program pa bakgrunn av denne analysen. Rett nok tilbyr Schwartzogsacit opplegg som ein kan f01ga for a lItvikla kykjer pa aile desse punkta. Men uansett kjem ingen utanom grLlndig job- bing lokalt.

Dette er el bok som faktisk kan inspirera og provosera til nytt ar-

beid og ny tenklng om

a

Samtidig fangar ho ikkje opp heile bi!etet. Det er ikkje alltid slik at vekst kan skje ved hjelp av sys- tem. Noe ligg lItanom var kontroll.

Det skjer til tide!" ein snllnacl vi ikkje kan forklara.

Men det Iigg utanfor perspekti- vet I denne boka som I del hele tatt er nyttig og inspirerande le- sing, til refleksjon og ny innsikt for den som ikkje alt hal' aile svara.

Kjeti! Aano