Visning av Bokmeldinger

(1)

NORSK TIOSSKRlFT FOR MISJON 412001 259

Bokmeldinger

JOHANNES NISSEN:

NCIP Tcstamcnt and Mission:

HistOlical and HmllCllelitical Pcrspcctipcs, Peter Lang, Frankfurr a. M. 1999, s.198.

Denne boka er en bearbeidet engelskspraklig versjon av Nissens danske studie fra 1996: "Ordet tog bolig iblandr os". Den viI gi oss en oversikt over det bibeJske grunnlaget for kirkens misjon. Det gj0r den ved a

ga

gjennom de ulike sktiftgrup- per i Det nye Testameme og sp0rre erter hvordan misjon begrunnes og om hvilket bilde som regnes av misjonens metoder og innhold.

Som undertittelen an ryder, vii Nissen ikke bare gi et bistorisk og litterrert bilde av hva skriftene sier. Til bvert kapittel f0yer ban ogsa ber- meneutiske overveieJser om bva bibeJtekstene kan bery for oss og var forstaeJse av misjon i dag.

I en innledning peker ban pa bvordan eksegeter og missiologer bar en tendens til a leve i hver sine verdener og bry seg lite om bva den annen gruppe arbeider med.

Eksegetene er opptatt av

tekstenes mangfold og historiske mening og bar lite a si om hva tekstene beryr i dag.

Missiologene tenderer der- imot a lese tekstene bare for a finne bekrefteJse pa egne misjonsprosjekt og egen misjonsteologi, og far derfor liten tilgang til mangfoldet i det bibeJske materialet. Nis- sen 0nsker a vrere en bro- bygger som vil bringe ekse- getenes og missiologenes arbeid inn i en fruktbar dialog. Et slikt initiativ rna bil- ses velkommen, og svarer til at SNTS (Sociery of New Testament Scholars) pa sin konferanse i Montreal som- meren 2001 vii starte et se- minar om ''The Mission of the Church in the New Tes- tament - Exegesis and Her- menetics"

Nissen veJger a la de sy- noptiske evangelier tre fram med hver sin egenart. Mat- teus-evangeliet stiUer disip- peJbegrepet i semmm.

A

"gj0re til disipler" er hoved- ordet i det som er blitt seJve Misjonsbefalingen. Nissen er kritisk bade til at denne teksten i moderne misjonstenk- ning har blitt prioritert pa bekostning av andre mi- sjonstekster, og ban bestri- der at de nne teksten skal oppfattes som en befaling:

Misjonen hos de f0rste kristne sprang ut av en indre

(2)

260 NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON4/2001

drift og folelse av takknem- lighetsgjeld, ikke av en befaling eller av pliktfolelse. En slik problemstilling virker noe fremmed i forhold til en tekst som har imperativ som form og eksplisitt taler om a

"holde" alt Jesus har befalt.

Det dreier seg virkelig om en ordre gitt fra en som opptrer med stor myndighet. Men Nissen gjor ut fra denne teksten gode iakttagelser til misjonens kateketiske karakter og understreker med rette at misjon ikke er mani- pulasjon. Ikke minst er hans overveielser til misjonsbefalingen ut fra fristelsesberet- ningen viktige korrektiver til en korstogs-ideologi: Jesu autoritet har korset og tje- nesten som fortegn, ikke erobring og maktutovelse.

A

va:re disippel inneba:rer a ta sitt kors opp og si nei til seg selv. Det kan vanskelig fore- nes med tanken om misjon som erobring ("vinne verden for Kristus") eller som

"salg" av evangeliet.

Misjonsbefalingen i den sekunda:re Markus-slutten (16,16-18) med dens betoning av tegn og under gjor Nissen seg fort Ferdig med:

den horer hjemme i det andre arhundre med en okende interesse for underfulle tegn og kjarismatiske gayer. Mar- kusevangeliet selv har en helt

annen betoning av at disip- pellivet skal leves under korset. I forhold til et evangelium som sa sterkt betoner Jesu virke som eksorsist og helbreder, far jeg en folelse av at Nissen her tolker ut fra moderne problemstillinger som rna ha va:rt utenfor evangelieforfatterens hori- sont: om korsteologi contra herlighetsteologi. Vir moderne forlegenhet i forhold til evangelienes mirakel- fortellinger bor ikke gjore at vi fortier Jesu (og disiplenes!

- 6,13) undere og ned toner deres rolle som innttykksful- Ie aktgjerninger. Det er ikke lett a fri seg fra inntrykket av at Nissen presser sin tekst- tolkning i retning av bestem- te interesser bade her og nar han viI gjore Galilea til et symbol for evangeliets uni- versalitet og en misjonsstra- tegi som starter "i periferi- en". Det siste punkt vii da komme i en viss spenning til Paulus som satser pa pro- vinshovedstedene. En slik Markustolkning lar seg vanskelig forene med den sterke oldkirkelige tradisjon om at evangeliet er blitt til i selve Roma.

I tolkningen av Lukas- Acta blir jubelarsmotivet i Jesu programtale i Luk 4,18 brukt som tolkningsnokkel til misjonsbefalingen 24,44-

(3)

NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 412001 261

49. Jesu budskap er godt budskap for "fattige", og det er viktig at evangeliet inklu- derer de utstotte og margina- lisette. J ubelaret er en modell for J esu forkynnelse av Guds rike som etablerer en "eco- nomy of the J<ingdom" og lar "God's reign" ga hand i hand med menneskers frigjoring. Det samme ord afe- sis brukes om frigjoring fra gjeld og slavekar I jubeJars- tekstene og om syndenes forlatelse i evangeliet. Frigjo- ring ma ha forsteprioritet i misjonen, og de fattige er

"agents of the dawning J<ingdom". J fremstillingen av disse temaene kan Nissen dra veksler bade pa sin studie fra 1984 Poverty and Mission: New Testament Perspectives (lIMO Re- search Pamphlet no. 10, Leiden-Utrecht) og pa nyere bibelteologiske bldrag med frigjoringsteologisk tendens.

J eg har i annen sammenheng gitt uttrykk for andre tolkninger bade av Gudsrikebe- grepet og de "fattige", og synes det er pMallende at Nissen i sa liten grad prob- lematiserer sin egen fremstilling eller gir rom for andre tolkninger. Debatten me1lom evangelikale og okumenikere (s.68) bestar ikke bare i at de forstnevnte holder seg til misjonsbefalingen i Matt 28

mens de sistnevnte dyrker programtalen i Luk 4,18, men ogsa i at den siste teksten tolkes ullkt. Vi finner faktisk ingen ting i evangeliene om at Jesus konkret iverksatte gjeldssanering eller frigjoring for slaver sIlk ju- belarsforskriftene pabyr, og det ma ha konsekvenser for tolkningen av Luk 4,18.

Kanskje syndenes forlatelse rett og slett er et viktigere anljggende i Lukas-skriftene enn jubelarets nyordning av samfunnsforholdene? Jeg deler fu1lt ut Nissens anlig- gende om at de etiske moti- ver bak jubelaret i GT er sv:ett relevante for spersma- let om gjeldskrise og interna- sjonal rettferdighet i dag.

Men det samsvarer bedre med evangeliene a forankre kirkens sosial-etiske enga- sjement j loven enn i evangeliet om Guds rike.

Til

J

ohannesevangeliet gir Johannes (her passer det best med fornavnet!) gode korrektiver til synspunktene fra Kiisemann og andre om at dette evangeliet reflekterer en sekterisk, isolett og selv- opptatt menighetstradisjon som har liten interesse for misjon til verden utenfor.

Han viser at evangeliets mi- sjonstanke kommer klatt fram i den oppstandnes ut- sendelse av djsiplene i Joh

I

(4)

262 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2001

20,19-23, i omtalen av disiplene sam sendt til verden i Jesu b0nn i 17,18 (sam Nis- sen med rette heller viI kalle Jesu misjonsb0nn enn yp- persteprestelige b0nn), og i ordet om disiplene sam h0starbeidere i forbindelse med m0tet med kvinnen i Samaria 4,31-38. Med ut- gangspllnkt i prologen og den allmenne begrepsbruken betones evangeliets univer- selle karakter, og inkarnasjo- nen ses som et viktig ut- gangspllnkt for dialog med andre religi0se tradisjoner. I denne dialogen markerer det sterke ordet om Jesus som den eneste vei til Gud 14,6 en klar diskontinllitet til andre religioner, samtidig sam bade begrepet vei og andre johanneiske begreper har tilknytningspunkter til dem. I tilknytning til Jesu samtale med den samaritanske kvinnen understreker Nissen at en ekte dialog ogsa rna ink- ludere konfrontasjon og forandring.

I avsnittene om Paulus- brevene, Kolosser- og Efe- serbrevet, 1 Peters brev og Apokalypsen (pastoralbreve- ne og de andre brevene behandles ikke) viser Nissen hvor bredt og mangesidig misjonstanken er forankret i NT. Ogsa her finner jeg mye jeg kan nikke til, og mye a

voere uenig i. At for eksem- pel Rom 13 ikke kan be- grunne servil Iydighet mot statsmaktene er det viktig a betone, men jeg er mer skep- tisk til at de gudfiendtlige

"makter og myndigheter" i Kol og Ef b0r am'endes pa moderne samfllnnsstrukturer av politisk og 0konomisk art (s.141 ).

I et sluttkapittel trekkes noen linjer til aktuelle mi- sjonsutfordringer i dag. Her dt0ftes store og viktige sp0rsmal om kontekstualise- ring og Skriftens mangfold, om tendenser i nyere misjonsteologi (evangelikale, 0kumenikere og kjarismati- kere), om inkulturasjon og kultllrkritikk, om ulike mo- deller for dialog (eksklusivi- tet, inklusivitet og pluralisme) og om Jesu "uniqeness and universality". Som en enkel oversikt over problemstillinger og tendenser funge- rer dette kapitlet godt, og den velvillige og varmhjerte- de forfatter presenterer mange gode anliggender bade fra den misjonsteologiske debatt og fra skriftma- terialet. Men jeg kunne nok 0nsket meg en st0rre analy- tisk klarhet og systematisk stringens i behandlingen av problemene.

Nissen plasserer seg klan i en 0kumenisk tradisjon,

•

(5)

NORSK TIDSSKRlFT FOR MISJON 412001 263

-

med utforlige henvisninger fra sentrale dokumenter fra

wee.

Men han tar avstand fra en radikal dialogteologi som lar pluralismen fa siste ordet og betoner sterkt I<ris- ti sentrale og enestaende stilling som den inkarnerte, korsfestede og oppstandne.

Hans trinitariske begrunnel- se for misjonen betoner forst og fremst at dette gir en felles samtaleplattform med andre religioner. Ska- pertroen betyr at vi motes sam "barn av den ene Far, selv om de andre ikke har akseptert sitt barnekar".

Gjennom I<ristus rekker Gud handen ut til hele kos- mos og alle folk. Anden er virksom i verden ogsa utenfor kirken, og "bJaser hvor den vil". Nissen betoner Joh 3,8 mer enn Joh 3,5 ("Den som ikke blir fodt av vann og And, kan ikke komme inn i Guds rike"), og Joh 16,12- 15 ("..skal veilede dere til den fulle sannhet") mer enn 16,8-11 (" ... skal ga i rette verden og vise den hva som er synd, rett, og dom.")

Vi far ikke i denne boka noen overveielser om selve valget av tekster og temaer i NT som styrer fremstillingen. Spesielt i kapitlet om Matteusevangeliet men

ogsa ellers - er det slaende at dommen nesten er fravre- rende som tema. Betoningen ligger pa at Guds rike er for alle: "in the kingdom there are no exclusions - except self-exclusion". (s.28) Doms- liknelsene hos Matteus sier mer enn det. Det er ogsa svrert lite som sies til klassis- ke misjonsteologiske temaer og tekster om hvordan evangeliet mottas: omven- delse, tro, dap og gjenfodel- se. All vekt ligger pa at Gud sendte og sender I<ristus til verden, mindre pa "for at hver den som tror pa ham ikke skal ga fortapt, men ha evig liv" Goh 3,16).

Men nettopp nar en pa- peker slike mangler i fremstillingen, blir det tydelig hvor omfattende temaet

"misjon" er i NT. Nissen har girt oss en bredspektret og insiterende bok om misjonstanken i NT. Mange tekster behandles, mye litteratur er bearbeidet og kan oppspores via noteapparat og litteratur- liste. Han utfordrer bade til medtenking og motsigelse.

Dette er en verdifull ressurs- bok til et viktig tema som vi trenger a arbeide mer med.

Hans Kvalbein

(6)

264 NORSK TIDSSKRJFT FOR MISJQN 4/2001

BlRGER OLSSON (red.):

He/a jordell iii· Hemlls. Olika

tlV sida vid sida. Religio 53.

Skrifter utgivna av Teolo- giska Institutionen i Lund, Lund 2001, 97 s.

Lund, den gamle og rerverdi- ge universitetsbyen i Skane, harrysom et teologisk kraft- senter i Norden. Like kjent i norske kretser er det ikke at Lund ogsa har en betydelig historie som misjonsby. Al- lerede i 1845 ble Lunds Mis- sionssalskap (LMS) stiftet.

Som i Stavanger i 1842 (NMS), sa ogsa i Lund tre ar senere: en av hensiktene med selskapet var a skape et senter for misjonrerutdan- ning. Forutsetningene i de to byene utvikJet seg imidlertid forskjellig. Mens Misjons- skolen i Stavanger skulle fa en lang historie, ble institut- tet i Lund nedlagt etter fa

ar.

LMS skulle med tiden inves- tere krefter og midler i opprettelsen av et professorat i misjonsvitenskap ved Lunds Universitet.

Den historien er lang og interessant. I forbindelse med universitetets 250- arsjubileum i 1918 foresto selskapet en stor pengeinn- samling, men noe professorat ble det ikke. Ved Ansgar- jubileet 11 ar senere ble det innsamling igjen. Fondet ble

stort, men professorat ble det ikke. Det kom f0rst i 1994, finansiert av LMS og besatt av en nordmann - Aasulv Lande. Som om ikke selskapets innsats for svensk misjonsforskning var oppfylt med det, har midler fra bl.a.

LMS i senere ar s0rget for a videref0re et nedleggelses- truet misjonsprofessorat ved Universitetet i Uppsala. Vi noterer mao. et dobbelt no- tabene: De to misjonspro- fessoratene ved universitete- ne i Lund og Uppsala er ikke finansiert med ordinrere stat- lige midler. De er per i dag finansiert fra kirke- og mi- sjonsinteresserte kretser.

Opprettelsen av lreresto- len i Lund ble markert ved LMS' 150-arsjubileum i 1995. Sammen med Teolo- giska Institutionen arranger- te selskapet en konferanse under temaet "Hela jorden ar Herrens - olika tro sida vid sida". Foreliggende pub- likasjon er i det vesentlige en samling av konferansens bid rag i bearbeidet form.

Selv om utgivelse seks ar i etterkant rna sies a vrere noe post jeSt/lIIl, konstaterer vi med glede at denne skriftse- rien fra universitetet i Lund med sitt 53. nummer ogsa har fatt et misjonsvitenska- pelig innslag. Skriftet inne- holder seks hidrag med ulike

(7)

NORSK T1DSSKRJFT FOR MISJON4nOOI 265

innfallsvinkler til tematikken religionsteologi, dialog, misjon, innledet og tedigett av NT-professor Birger Olsson.

Bjam Fjai'Sledl gir teologi- historiske og 0kumeniske smakebiter fra pietistene Plutschall og Ziegenbalg fram til KV pa 1990-tallet, med en ikke overraskende konklusjon: "For den eku- meniska protestantismens del iir dialogfragan alltsa alltjiimt olost, trots att den for alit fler kyrkor i praktiken bur alltmer aktuell." Ogsa Toni Fombergs analyse av det han kaller "religionsteologins fyra briinnpunkter" - kirken, Kristus, Gud og Guds rike - er hovedsakelig en deskriptiv presentasjon av ulike og kjente posisjoner, mjndre systematisk-teologisk vurde- rende pa egne vegne. Han avslutter med noen tanke- vekkende refleksjoner over hva det kan bety for religi- onsdialogen nar apenheten blir st0Ire i land som har vrett preget av "makthavar- nas hat mot varje form av transcendent overtygelse, kristen eller annan". Kanskje skal det oppfattes som et hjertesukk nar han ant)'der at det ogsa vii kunne bety st0r- re n0kternhet sammenlignet med "den stundom mycket teoretiska skrivbordsdialog utan verklighetsforankring

som alltid blir den helt fria teologiska spekulationens baksida"?

De to f01gende bidragene er interessante fordi de stiller den religionsteologiske prob- lematikken i reIasjon til kirkens forhold til j0disk tro.

AI/deI'S full/essol/, som i denne omgang tar for seg Mattells- evangeliet, hevder at et fort- satt stlldium av NT viI gi andre perspektivet enn de som traclisjonelt ptesentetes sa vel i en "friilsningsexklu- siv" som i en pluralistisk teologisk posisjon. Hans argumentasjon bllnnet imidlertid i en eksegese av to omdiskutette vers som slett ikke er selvsagt. Er "djsse mine minste bf0dre" i Matt 25,40 a forsta som Jesu disipler, og er j0dene lltelukket i begrepet "aile folkesJag" i 28,19, slik Rllnesson Cog andre) hevder? Han viI m0te motb0I pa begge punkter.

Jesper Svarlvik dokumenterer endrjngen som viser seg a ha funnet sted nar en sammenlikner forskjellen mellom j0disk og kristen tro slik den ble fremstilt pa 100- tallet og pa 1800/1900-tallet, og reflekterer over de konsekvenser dette har for dagens j0disk-kristne samtale. Rabbiner Leo Baecks ord fra debatten med Adolf von Harnack siteres tnet enn en gang: "Mann

•

(8)

266 NQRSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 412001

-

muss die J uden kennen,

\Venn man das

Evangelium verstehenwill."

De to siste bidragene vender tilbake til den gene- relle religionsteologiske tematikken. Kajsa Ahlstrandser pa kvinners bidrag pa dette feltet. Hun gjor spennende bruk av en distinksjon mel- lorn "den stora" religi0se tradisjonen og "den lilla", hentet fra Robert Redfields India-studier pa 1950-tallet.

Den forste er ivaretatt av lrerde religiose spesialister, i.e. gjennomgaende menn;

den andre av enkJe mennes- ker pa grasrotplan, i.e. gjennomgaende kvinner. Ahl- strand legger et tilsvarende perspektiv pa den inter- religiose dialogen - bakoveri tid og framover - og skisse- rer det terrenget som der- med apner seg, og som invi- terer ril ulike og kontroversi- elle innfallsvinkler. Skriftet avsluttes med en oversiktlig revy over representanter for nordisk religionsteologi ved Aasu/v Lande. Lande har rett i at de tradisjonelle modelle- ne ekskJusivisme, inklusivis- me, pluralisme ikke uten videre lar seg anvende pa en

overveiende luthersk religionsteologi i Norden. Han taler i stedet modifiserende om "varsam eksklusivisme",

"agnostisk kristosentrisme"

og "mild pluralisme". Det kan nok vrere ett og annet a si til den kategorisering Lan- de her fore tar. J eg er eksem- pelvis ikke sikker pa hvor saksvarende det er a plassere en mann som Antonio Bar- bosa da Silva i gruppen "ag- nostisk kristosentrisme", ganske srerlig nar det i neste setning sies at overgangen mellom denne gruppen og

"mild pluralisme" - som hos Hakan Eilert - ikke er stor.

Det blir etter mitt skjonn misvisende. At ogsa Eilerts pluralisme er "mild" fordi han uttrykker seg i "poetiske og pastorale bilete", er for meg heller ikke noe overbe- visende argument. Det kun- ne for 0vrig v:.:ert interessant om Lande ogsa hadde inn- rullert seg selv tydelig i sitt rollemonster. Er jeg pa av- veier om jeg sier at hans sammenfattende refleksjoner plasserer ham blant de "mil- de pluralister"?

Jan-Martin Berentsen