Visning av Bokmeldinger

(1)

NORSK TIDSSKRlFTFOR MISJON 312lXXl

207

Bokmeldinger

)0RN HENRIK OLSEN (red.), Kttltttrkristendom 08 kirke. Ny Mission nr. 1. Dansk Missionsnid i samarbejde med Unitas ForIag, Valby 1999. 110 sider.

Det var ikke i forrige arhundret, men i arhundret f0r det at Nor- disk Missionslidsskrijl sa dagens Iys i .Kj0benhavn., som det den- gang het. F0rste argang av tids- skriftet var 1890, og utgiveren var den danske prosten

J.

Vahl - ·under medvirkAing af pra:st Knud- sen i Drammen og kyrko-herden Str0mberg i M0nsteras, Sverige•.

AlIerede titteIbIadets sprak mar- kerte altsa at det var et nordisk foretagende. Tidsskriftets historie ble lang og rererik. Det nordiske elementet bIe riktignok etterhvert mer tydelig i navnet enn i gavnet.

Sverige og Norge fikk hver sine avleggere, og det nordiske lids- skriftet ble Dansk Missionsrads publikasjon. Nesten hundre ar gikk det f0r utgiveren foretok en liten navnejustering. Tidsskriftet fremsto pa 1980-tallet som Mis- sion. Nordisk Missionslidsskrifl. Na er imidlertid ogsa den a:raen slutt.

Som lidsskrift er den tradisjonsrike publikasjonen d0d og begravet ved dette arhundreskiftet.

Hadde dette vrert tegn pa at misjonsinteressen og interessen for misjonskunnskap i vart naboland var ved a lide samme skjebne, ville det he Ie vrert a beklage. Det er ikke tilfellet. FIere ling tyder pa at

vi snarere kan si tvert om. En av indikasjonene i sa henseende er den lille boka vi her har Foran oss.

Tidsskriftet far nemlig sin etterf0I- ger, ikke som et regulrert lidsskrift, men i form av en ny skriftserie:

NyMission, utgin av Dansk Mis- sionsrad og Unitas ForIag i felles- skap. Redakt0r er den nye misjons- teologen ved K0benhavn Univer- sitet, dr. thea!.]0rn Henrik Olsen, sam annonserer at skriftserien skal formidle oppsummeringer av misjonsteologiske studier -som er verd at kommunikere til en bre- dere kreds end de traditionelle lresere af missionsstoff.. NOTM hilser serien hjertelig velkommen.

Seriens f0rste utgiveIse brerer aItsa litteIen Kulturkristendom og kirke og inneholder i aIt atte arlik- ler. De bringer til torgs tanker omkring kristendommens faktiske stil- lingiDanmark som i noen tid har vrert gjenstand for en spennende missioIogisk debatt i vart naboland. AIle forskjeller til tross er var norske situasjon sa parallell at det sam her formidles, har stor inter- esse ogsa for oss. Hovedbidraget er en Iengre artikkeI av Hans Raun Iversen ved universitetet i K0ben- havn: .Kulturkristendom, kirke- kristendom og karismatisk kristen- dom. Kristendomsformernes bag- grund og samspiI i foIkekirken•.

Raun Iversen, en velrennomert kjenner av dansk og nordisk kirke- mark, tar utgangspunkt i hva sosioIogiske unders0kelser har avdekket omkring danskenes forhold til kristendom generelt og folkekirken spesielt, og opererer i sin analyse med tre kategarier.

(2)

208 NQRSK TlDSSKRIFT FOR MISJON 312000

·Kulturkristne· er det store flertall sam tilh0rer folkekirken simpelt- hen sam del av det a v"'re dansk, men som for 0vrig er minimalt involvertidens Bv. -Kirkekristne- er de som mer bevisst tar ansvar for folkekirkens liv og struktur, mens de han kaller .karismatiske kristne· drives til aktiv deltagelse av personlig overbevisning og engasjement. Iversen er klar over at den trefoldige kategoriseringen kan problematiseres og vrere kon- troversiell, ikke minst om en sp0r hva den skal tjene til. Det interes- sante ivarsammenheng er imid- lertid at han gj0r kategoriseringen til en ves~ntligforutsetning for fOfstaelsen av hva det innebrerer for kirken

a

vrere en misjonerende kirke i Danmark. I sa henseende er bidraget utfordrende ogsa for norske forhold, hvor det kan sy- nes langt lettere a sla til Iyd for folkekirken sam apen og inkiuder- ende, enn sam bekjennende og misjonerende.

Jeg kan ikke her presentere aile bokas 0vrige artikler, selv am de kunne fortjent del. La to kommen- tarer v"'re nok. Henrik H0jlund, sam siden 1993 har gjort tjeneste sam sokneprest i Nord-Norge, bru- ker et hjertesukk am presten fra -et rererikt menneskeisognetoo som overskrift over sine refleksjoner:

.Resten skal han bare gi faen i·.

H0jlund stiller sp0rsmaI ved be- grepet .kulturkristne·: .Af teologiske og kirkelige grunde er det problematisk at anvende begreper som kulturkristne ... og lignende ord, for de giver skin af, at det kommer udpadet samme alt sam-

men, at vi aile er kristne for Vor- herre. Det er vi ikke.· H0jlund har et poeng. Vi kjenner den debat- ten fra var hjemlige konteksl.

Endelig gir tidligere leder av Dansk Missionsrad, presten og misjonsviteren Mogens Jensen, et meget nyttig innspill med tanke pa et fomyet spraklig uttrykk for kirkens apostolisitel. I den anglo- saksiske verden hac de senere arene uttrykketmissionalkommet til anvendelse. Det tales og skri- yes om "the missional church" som understrekning av kirkens essen- sielle natur som Guds kalte og sendte folk. Jensen plederer for a ta ordet i bruk i dansk konteksl.

Spraklig sett kan det importeres uten problemer, og i teologisk/kirkelig sammenheng har det tyde- Iige paraileiler i ord som diakonal, pastoral o.a. Dermed vil denne viktige siden ved kirkens vesen ut- trykkes pa dansk pa en mate sam det hittil har v",rt vanskelig a for- mulere liketil og greitt, og sam dessuten har medf0rt adskillige misforstaelser. Dansk er ikke fjer- nere fra noeskenn at Jensens re- fleksjoner lar seg overf0re 100%!

Alt i aft er NyMission nr.1 et vesentlig bidrag til fomyet besin- nelse

pa

hva kirkens mission ale karakter inneba::rer for dagens si- tuasjon iDanmark - ogide oor- diske land for 0vrig.

Jan-Martin Berentsen

(3)

NQRSK TIDSSKRIFTFOR MISlON 312000 209 jOSTEIN VORMELAND, 0110 Tank.

Pioneren fra RDd berregard. Ge- nesis forlag, Oslo 1999.

Hvem var (Niels) ana Tank? lkke mange ville kunne svare pa dette sp0rsmal, men i sa mate deler Tank skjebne med en rekke betydelige nordmenn. Det er jostein Vormelands fortjeneste at dette interessante og betydelige livsl0P igjen blir trukket frem fra allmenn glemse!. ana Tank tilh0rte den absolune overklasse i Norge, bade politisk og 0konomisk. Han ble f0dt pa R0d herregard i Halden i ar 1800, S0nnjv den styrtrike stats- rad Carsten Tank og den fromme Cathrine von Cappelen. Carsten Tank. sam var Carsten Ankers s0sters0nn, og hadde mer forbin- delse med Christian Fredrik, hadde utvilsomt store politiske ambisjo- ner for sin S0nn. Men Otto Tank fulgte sin mars familietradisjon, og knyttet kontakter med herrn- hutismen. En rekke brevvekslinger fra 1820-arene, blant annet med jan Th. Kielland og med Tanks fener, j0rgen Wright Cappelen sam gikk pa misjonsskolen i Basel, do- kumenterer Otto Tanks religi0se utvikling. I 1830 ble Tank opptan i br0dremenigheten i Christiania, og han oppgav for godt den 'Iyst til makt', og den politiske 10pe- bane hans far hadde initiert. Han f1yttet sa til Christiansfeld, og ble senere gift med pastordatteren Mariane Friiauf fra Herrnhut. I 1842 ble de sendt av menighelen til den hollandske kolonien Suri- name (Nederlansk Guyana). Otto

Tank ble saIedes en av yare f0rste mlsjon",rer. Hans felter j.W.Cap- pelen har jo fan langt mer 01'1'- merksomhet, pa tross av at han faktisk aldri reiste ut. Vorme1and forteller levende og godt am ana Tanks arbeid i Suriname, men kunne kanskje fors0kt a skildre lin mer av hans personlighet. alto Tank synes a ha opprenholdt den strenge. 'tarvelige' livsstil sam pre- get hans embetsbr0dre hjemme i Norge i 1840-arene, pavirket som de var av det latinske. Han levde som det folk han var satt til a tjene, og med sin ualminnelig sterke fy- sikk klarte han del bra. Mariane og en av deres to d0tre d0de ener kart tid av malaria. Kampen for de undertrykte, og for frigivelse av slavene ble en hovedsak for ham, og I 1847 dro han til Holland for a samle midler til misjonen og for a be den hollandske regjering bedre forholdene for slavene i Suriname. Det sirkulrere am sla- veriet han utgav i 1848, tilstilet guvern0ren, kongen av Holland, koloniministeren og plantasje- eierne, er et betydelig aktstykke, sam bar frukt i sin tid. Tanks ar- beid i Suriname ble na umulig.

Men hans minne er hedret ved at en skole i hovedstaden Paramari- boer oppkalt etter ham, samt at det i 1968 ble reist en statue I by- ens sentrum, med innskriften 'Otto Tank, pleter voor Vrijdom' (frihet- ens forsvarer). I Amsterdam giftet Tank seg med den styrtrike, ade- Iige og fromme Caroline van der Meulen, og overtok en formue pa nrermere 70 millioner i dagens

(4)

210 NORSK TlDSSKRIFT FOR MISJON 312000

pengeverdi. Etter et lengre opphold hjemme pa R0d herregard dro de til Amerika. Her starter et nytt kapittel for Otto Tank, og blant norsk-amerikanerne er hans minne bedre bevart enn hasoss, Historien er bade spennende og godt fortalt, og handler om Tanks fors0k pa a grunnlegge et nytt Herrnhut i Amerika, en kristen- kommunistisk stat. Han kj0pte til sammen mer enn 8000 mal land ved Fox RiveriWisconsin. I denne kolonien var Otto Tank den selv- skrevne leder. Men br0dre- vennene hadde allerede sin pas- tOf, nemlig..,A. M. Iversenfra Kris- tiansand, en av def0fsteelevene fra Misjonsskolen i Stavanger. Jeg sayner enlittgrundigere innf0ring i de norske br0drevennenes his- torie i Amerika. John Olsen fra Farsund kom jo til Milwaukee allerede i 1846, og stod bak kallel- sen av Iversen i 1849. Vormeland kunne gjerne gan inn pa de sosial- historiske arsakertilat Tanks pros- jekt mislyktes. 1848 er revolusjo- nens ar i Europa. Alternativet til det europeiske klassesamfunnet, var det amerikanske demokrati, hvor iogen lenger trengte

a

^sta

med lua i handa for prest eller propriet",r. Tank forstod ikke de norske br0drevennenes frykt for igjen

a

^bli som husmenn under aristokraten og propriet",ren Otto Tank. Forholdet mellom Tank og immigrantene skar seg, Iversen tok med seg menigheten til et nytt omrlide, og Tanks dr0m fait i grus.

Otto Tank ble boende i Tank Cot- tage, som velstaende forretnings-

mann og filantrop. Han startet sko- ler og satset pa vei og jernbane- bygging. Han d0de i 1864. Caro- line Tank levde til 1891. Deres hjem og en st0rre arkivsamling er na bevart i Heritage Hill State Park.

Lameg gjenta at Vormeland har gjort et solid arbeid, og skal ha stor takk for

a

ha f0rt Otto Tank frem fra den offentlige glemsel.

Tank har en selvf01gelig plass i norsk misjonshistorie, men her har han da heller ikke v",rt ukjent. I dette tidsskrifts f0rste argang (NOTM 1947) finner vi en meget instruktiv artikkel om Tank, skrevet av Erling Danbolt. Danbolt er ogsa hyppig innom Tank i sin doktoravhandling om Misjons- tankens gjennombrudd i Norge.

Men popul",re fremstillinger har vi ikke hatt f0r na. Jeg har likevel ikke noe godt svar pa hvorfor Otto Tank aldri ble 'folkeeie', slik sa mange andre norske misjonrerer ble. Kanskje skyldes ogsa dette hans aristokratiske bakgrunn, noe som jo skiller ham sterkt fra Skrefsrud.

Her rna jeg tilf0ye min alvorlig- ste anke mot Vormelands prosjekt.

Han har ikke helt funnet sin sjanger. Heist burde han tatt hen- syn til sin fortellerglede, og latt dette bli en popul",r bok, en 'His- torien om Otto Tank'. I stedet har han fors0kt a skrive en historisk avhandling, med en rekke sitater, henvisninger i fotnoter og en fyl- dig litteraturliste til slutt. Her har han dessverre ikke lyktes. Flere steder s0ker Vormeland un0dven- dig mye st0tte fra faglige autorite-

(5)

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON3/2(0) 211

ter (sam Sverre Steen) ved a si- tere dem i hovedteksten. Boken er forsynt med 194 fotnoter. Nor- malt vil fotnotenes funksjon i en slik fremstilling vrere a gi leseren n0yaktige kildehenvisninger. Men Vormelands henvisninger mangler oftest sidetall, arstall, eller begge deler. Samtldlg finnes det en rekke sitater i teksten, srerlig fra brev, hvor kilde burde v",rt oppgitt.

Notene gir oftest tilfeldlge oppiys- ninger sam er uten interesse for saken. Et sitat fra et brev Otto Tank skrev til Jan Theodor Klelland, f01ges f.eks. av en note om titte- len pa Henri~Steffens doktoravhandling. For 0vrig er beretningen am Tanks utenlandsreise sammen med Nils Henrik Abel, B.M.Keilhau, N.B.M0I1er og Chr. Boeck spen- nende. Et annet interessant spar ville vel v",re a knytte Steffens via sin fetter Grundtvig til Otto Tanks akademi-planer i Amerika. For ikke a snakke om Steffens egen dramatiske omvendelse, og over- gang til a bli gammel-Iuthersk prest.

Men tilbake til Otto Tanks brev til Jan Th. Kielland. Mitt sp0rsmal var hvorfor ikke Vormeland opp- gir kilden, sam enten kunne vrere Danbolts avhandling fra 1947, el- lerThraps etterlatte papirer, pakke 4, Riksarkivet i Oslo, eller mer sannsynlig: avskriften av brevene, som ble utgitt I Asker i 1968, og som feilaktig, men i likhet med Vormeland omtaler Jan Th. Kiel- land som Theodor Kjelland. Jeg sayner dessuten en mer intens bruk av

J.

W. Cappelens brev til

R0nne, eller Tanks brev til Cap- pelen. Men her er arkivene trolig ikke benyttet, og kildene ikke oppgltt. Jeg vet enna Ikke om Vor- meland har benynet avskriften av Cappelens brev, som er I farnili- ens eie, eller om han ikke har lest dem selv. Arsaken kan jo va:re at de fleste av disse sitatene finnes i de mange norsk-amerikanske his- toriske fremstillinger sam omtaler Otto Tank. Vormeland oppgir noen av dissei Iitteraturlisten, men ogsa her er det flere mangler. I litteraturlisten finner vi Th. Blegens utgivelse av Peter Testmans beskri- velse av sitt opphold i Amerika i 1838/39. Men denne boken inneholder knapt noe Interessant for Vormeland, og er heller ikke si- tert i teksten eller fotnotene. Deri- mot er historien am Otto Tank godt og grundig beskrevet i Blegens best kjente bok Nonoe- gian Migration to America I (NAHA, Northfield, Minnesota 193]), men denne er ikke oppgltt i litteraturlisten, om den da ikke skjuler seg bak en obskur henvisning til en bok Blegen ikke har skrevet(Nonoegians in America).

Vormeland har unders0kt matena- let i Tank Cottage, men det finnes ogsa en biografi skrevet av N.C.Lerdahl, samt diverse arkivma- teriale om Tank i NAHA's arkiver ved St. Olaf College, som ikke er benyttet. Hjalmar Rued Holand skrev allerede i 1908 om De nor- ske Settlementers historie (note 26), men hvorfor ikke oppgi side- henvisning? Holand er jo benyttet og siteet gjennomgaende I avsnlt-

(6)

212 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON31'2(xx)

tet om Tank i Amerika. Nar det henvises til Danbolt s. 87, hva er det som siteres? Er del hans av- handling eller hans artikkel? Eller note 82, hvoedet kun star 'Etter sitat av Danbolt'. Erling Danbolts artikkel iNOrMfra 1947 er jo bade god og instruktiv, og kunne gjerne va:rt brukt mer av Vormeland, ikke minst for a korrigere litteraturbruk og kildehenvisninger. Mine anf0rs- ler er dessverre Ikke enkeltstaende eksempler, men en gjennomga- code tendens.

jeg er klar over at slste del av denne anmeldelsen kan virke un0dvendig pedantisk. Bakgrun- nen for mitl pirkeri er bokens far- ord, hvor Vormeland skriver at han har benyttet prima:rkilder i USA, ved arkivene iHerrnhut ogiK0- benhavn. Han har drevet kilde- studier i Norge og fatt hjelp av en rekke fagfolk i inn land og utland.

Det undrer meg at han da ikke har fatt hjelp, verken av disse eller av Genesis forlag, til enten a fjerne det vitenskapelige apparat, eller til a skrive et forsvarlig henvisningsapparat og gi en an- vendelig Iitteraturliste. Dersom man leser boken med 0nske om

a

finne ut mer, og eventuelt forf01ge tanker og trader videre, faf man lite hjelp. Men dersom man leser boken og helt glemmer note- apparatet, er det en god lese- opplevelse som gir innblikk i en spennende person. For nettopp det skal Vormeland ha stor takk.

VidarL. Haanes

LINDE BORGEN: Levende ritua- ler ved lioots ognatu1'ensovergan- ger. Med fotografier av Rune Er- aker. Gr0ndahl Dreyer. 224sider.

Mange kristne lever et rituelt kris- tenliv med andakt og gudstjeneste- bes0k. Dette er gamle kristne ritu- alec som hachaltsin bestemte form ilang tid, med fa rituelle endrin- ger. De er plassert innenfor en kristen kulturhistorie og har hen- tet inspirasjon fra teologiske refor- mer og kristne vekkelsesbevegel- ser. Er dette rituelle kristne livet I stand til a engasjere og inspirere mennesker i var tid til et andelig liv? Mange vii svare nei pa dette sp0rsmalet. Linde Borgen, forfat- teren^3V Levende n'tualer,er en av demo Hun hac sammen med mange andre noeclmenn s0kt i fiere religioner og kulturer (inklu- siv den kristne kulturarv) for a finne rituelle former som kan ut- trykke viktige begivenheter og overganger. Ritualene og erfann- gene med dem presenterer hun over 200 sider med en del foto- illustrasjoner.

Boka representerer et mangfold av ulike riter, private riter som bare en selv utformer, alt fra en per- sonlig avslutning pa dagen, til navnefest og vintersolverv med mange deltakere. Her er ritualer for den indre reise, den mere krets, for Iivets milepreler og naturens sykluser. Gravt sett kanboka de- les opp i ritualer som tar opp ars- syklusen og ritualer som behand- ler livssyklusen. En del av ritua- lene er skapt med utgangspunkt i

(7)

NORSK T1DSSKRIFTFOR MISJONmooo 213

anledninger sam vi vanligvis for- binder med familie, mere venner, h0ytid og kirke. Linde Borgens bidrag er alternatiyer til de kristne ritualene eller ritualer som kan kombineres med det kirken tilbyr.

Her er forslag til bryllups- og begravelsritualer, men ogsa helt nye anledninger til a skape et ri- tual. Kvinners overgangsalder er en slik anledning, den f0rste men- struasjon er en annen. Ritualer for utskrivning fra sykehus og samlivs- brudd er andre.

Boka er kommuniserende, den snakker ikke til et liten gruppe utvalgtmen~skersom er opptatt av new age eller abonnerer pa bladet ·Alternativt nettverk•. Boka henvender seg til aile som er glad i ritualer og er opptan av a uttrykke andelig s0ken i rituelle former.

Boka er ment som en hjelp til a skape en himmel over sin liv og en dybde i sitt indre. Hennes for- staelse av ritene er at de appelle- rer og kommuniserer med de dy- pere lag i vart sinn.

Pa

^{tvers ay}

religi0se og kulturelle skillelinjer har menneskene en felles mare

a

kommunisere pa. Borgen mener at et tilbakeblikk pa historien forteller oss at trangen til a ritualisere livet har fulgt mennesket fra ur- gammel tid. Hensikten med ritene er a oppna dypere innsikt i sin egen opplevelsesevne.

For en leser som ikke har an- dre andelige opplevelser og ritu- elle erfaringer enn det et kristent liv i Norge kan tilby, er det selv- sagt mye her som kan virke frem- medartet. Et godt botemiddel mot

at boka skal bli altfor eksotisk, er parallellene hun trekker til kristen- dommen og var hjemlige religions rike rituelle tradisjoner. Selv om de fleste av de ritualene som pre- senteres i h0y grad er personlig tilrettelagt, er de ofte inspirert av de kristne h0ytidene i kirkearet.

Forfatteren er ogsa opptatt av mytene knyttet til ritualene og hvordan ulike trosretninger har omformet og omtolket dem, eller hvordan det samme temaet har kommet til utrykk i andre religio- nero Foruten interessen for kristen- dammen, presenteres ofte ritualer ved viktige overganger i naturen eller menneskers liy fra norr0n, samisk og nordindiansk religi0si- tet med samme tematiske innhold.

Hvis dette er det f0rste m0te med det nyreligi0se milj0et i Norge, er det lett a bli sIan av hvor enkJe disse ritualene er. De er ogsa forbausende lite fremmedartede.

De har til og med elementer som finnes i en hvilken som heist kirke pa en vanlig gudstjeneste s0ndag formiddag eller en andaktsstund i hjemmet. Tente Iys og Friske blom- ster er mye brukte gjenstander. I steden for lysgloben som vi ser i mange norske kirker, settes gjerne Iysene pa et bord eller pa gulvet.

( tillegg forekommer steiner, skjell og perler. I motsetning til de f1este kirker, er deltakeren i de nye ri- tualene sam let i en ring. Ringen er a regne som et n0kkelsymbol for de rituelle samlingene. Det er viktig at aile kan se hverandre og v:;ere i kontakt med hverandre. I steden for a reise seg opp og sene

(8)

214 NORSK TlDSSKRIFf FOR MISJON 312000

seg ned og bevege seg rundt i kirkerommet, danser deltakerne i disse nye ritualene iring. Ritua- lene starter og begynner vanligvis med en enkel ringdans. Felles sang, oftestsyngingav vokallyder (chanting), er na:rmestfasle inn- slag, men enkle repeterende san- ger med norsk tekst forekommer ogsa. Ritualene apner opp for personlig medvirkning der hver og en gir noe av seg selv til fellesskapet, eller til det rituelle subjekt som ofte er arsaken til den rituelle samling.

De fire himmelretninger og deres symbolske betydning er et tilba- kevendende lema. I ritualene fin- ner vi ogs:f uttrykk som vi kjenner fra den kristne tradisjon som b0nn og velsignelse, selv om hvem man sender b0nnene tilog hvem som velsigner, sec ut til

a

vrere like varierende som det er antall deltakere i ritualet.

Det er opp til hver enkelt del- taker a fylle ritualene med sin tro og religi0Se oriente ring. Et karak- teristisk trekk ved nyreligi0siteten er at andeligheten ikke har noe med bestemte trosforestillinger eller religi0se forpliktelser a gj0re, men har blitt et sp0rsmaI om f0- lelser og opplevelser. Det religi0se er med andreoedreduserttilnoe

h0ystprivat. Dette er et trekk ved

Vaftid sam vi sannsynligvis vii se mer avitiden framover. Det er de religi0se elementene som passer best til den livssituasjonen man star oppe i som hentes fram. Fel- les for menneskene som deltar i Borgens rituelle milj0 er at de tror pa en andelig virkelighet. Hvilken

religion, eller andelig retningman henter inspirasjon Era, vii variere fra ritual til ritual.

Den som hadde forestillinger om at dette var noe veldig ekspres- sivt og kreativt tar feil. Jeg blir sIatt av hvoe forutsigbare ritualene er, ja sa like og enkle de er i formen.

Kanskje er det en fellesmenneske- Iig erfaring at hvis en rite skal kun- ne fungere, sa rna den vrere gan- ske enkel og forutsigbar? Linde Borgen har ogsa trukket fram noen eksempler pa riter som ikke har va:rt like vellykket. Kritikken har gatt pa at de ikke har va:rt lett a delta i fordi de var for tu nge og omfattende. Ritualene har rett og slett slitt ut deltakerne, og en har ikke kunnet finne hvile idet som har skjedd.

Generelt kan en si at kravene til

a

f0le noe og delta aktivt i disse alternative eller nyreligi0se ritua- lene er store. Sann sett har de en del fellestrekk med den kristne karismatiske gudsdyrkelsen. Me- ningen er at deltakeren skal bli ber0rt, fa en opplevelse og kjenne pa dedyperelag i seg selv. For et statskirkemedlem kan det lett opp- leves som et krav til prestasjon. Er det n0dvendigvis slik at en rite fungerer best nar en har store f0- Ielsesmessige erfaringer? Dekker ikke ritualene ogsa et behov for a kunne hvile i riten, i fellesskapet, i stillheten, i h0ytiden, i kontak- ten med Gud uten a matte pre- stere noe eller

a

vrere sa aktiv?

Linde Borgen stiller strenge krav til inderlighet og setter sann sett likhetstegn mellom rituell aktivi-

(9)

NORSK TIDSSKRIJ7f FOR MISlON 312000 215 tet og personlig engasjement. Bare

gjenom en individuell aktiv inn- sats kan en fa et utbytte av den rituelle handling. Riktignok kom- mer hun innpaat det finnes an- dre kvaliteter enn det aktive per- sonlige bidraget i ritualet. [ pre- sentasjonen av et vintersolvervs- ritual, oppsummerer hun: "Skulie jeg fa noe ut av slike ritualer matte jeg forbli apen og talmodig, for a Finne den dypere f0lelse av mening (s. 195)". Dette er muligens en erfaring som hun deler med benkesliterne i kirken s0ndag formiddag, eller andre som har levd lenge innefo.;, en bestemt religi0s tradisjon.

Et annet rekk ved dette rituelle Iivet er at ritene er utpreget indivi- dualistiske. Dette illustreres godt ved de symbolske gjenstandene som tas i bruk. Objekter som har spesiell betydning for de som del- tar, og som en 0nsker

a

^{dele med}

andre er et vanlig innslag. Dette forutsetter et eget forhold til gjen- standene vi omgir oss med. Jeg er ikke sikker pa om aile ville v3':re i stand til a Finne symbolske ting som uttrykker noe ved en selv og som lar seg overf0re til andre, selv ikke hvis en fikk god tid pa seg.

Borgens forstaelse av gode ritua- ler er at de rna vrere nrere og per- sonlige, deltakerne skal bidra med musikk, sang, dikt eUer en histo- rie. Ikke bare er valg av bidrag til det rituelle fellesskapet individua- listisk. Det gjelder ogsa den ande- lige dimensjonen man s0ker, og hva en matte llmske

a

legge i ri- tualene. Det er opp til hver en kelt

a avgj0re om en tUber Kristus, for- fedre, udefinerbare eller definer- bare andsmakter, objekter som har krefter i seg eller om en rett og slett 0nsker

a

komme i nrerkon- takt med sine egne sanser. Det er individet som bestemmer ritualets motiv og adressat.

Mye av utgangspunktet til Linde Borgen for a s0ke i flere religioners kultur og historie, har V3':rt a Finne anledninger og former som tar folks livssituasjon pa alvor. I flere sammenhenger skriver hun nega- tivt om kirkens ritualer fordi hun opplever at de ikke m0ter folk der de er. Hun kritiserer de kirkelige begravelsesritene for a vrere alt for korte. Hun mener at en ikke kan ta farvel med et menneske bare ved tre salmer og en Bten minne- tale fra presten. En knapp halv- time i ett sykehjemskapell og der- etter ordner begravelsesbyraet resten, synes hun ikke er et verdig falVeI. Denne kritikken av den kir- kelige gravferd tror jeg ikke hun er alene am, ogsa mange som er engasjert i kirken vil stille seg bak hennes kritikk. Like interessant er det a lese om de ritualene hun har funnet meningsfylteikirken, men som er lite kjent for kirkelig aktive, bl.a. Norges Kristelige Stu- dentforbunds teknomesse, Mo- dum Bads overgangsriter ved hjemreise og Den norske kirkes 8. mars-liturgi.

Den svenske religionssosiolog- en G0ran Gustafsson er av den oppfatning at nyreligi0sitet ofte fremstilles som en bevegelse, men at det mer er snakk om en "beve-

(10)

216 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON312<m

gelse i tiden" enn en organisert bevegelse. Levende ritualer er en meget god innf0ring i de nyreli- gi0se str0mningene i Vaf noeske samtid, slik de kommer til utlykk i individers og gruppers praktise- ring av sinandelighet. Linde Bor- gen har gode evner til a kommu- nisere med den tiden hun lever i.

Presentasjonen brerer preg av at hun er en effacen journalist (re- dakt0r av tidsskriftet Folkevett).

Stoffet presenteres pa en lett og fortellende mate tillesere uten spe- sielle forkunnskaper om ritualer og nyreligi0sitet. Dene framstar ikke som rart

08.

eksotisk, men som en oppriktig lengsel etter a leve som et andelig menneske, og finne en mate a uttrykke denne lengselen pa. Dette et behov kirken ma ta pa alvor for at en skal kunne m0te den tiden vi leveri.Her trengs det

fra de som jobber med formidling av kristen tro og kunnskap i f0r- ste omgang en tenkning omkring hvilket potensiale for religi0s me- ning som liggeriovergangsritua- lene. Dernest bevisstgj0ring omkring hva de kirkelige overgang- sritualene faktisk gir av religi0s mening og berydning for de som benytter seg av demo De som i tillegg er opptatt av innf0ring av nye kristne ritualer ved markering av viktige hendelser i livet, eller fa- sene i arets rytrne, skulie fa en del igjen for a lese denne boka, ikke minst bokas siste kapittel som er tenkt for ritualskapere. Her kan de som 0nsker hjelp til a utvikle kirkelige ritualer ogsa motta tad og tips til planlegging og gjennom- f0ring.

Ida Marie H0eg