Visning av "Låt nya tankar tolka Kristi bud": Norsk Tidsskrift for misjon gjennom femti år

(1)

NORSK TIDSSKRIFT FOR~IISJON2-311996 91

"LIt nya tankar tolka Kristi bud»

Norsk Tidsskl'ift for Misjon gjennom femti iiI'

NaITO R. THELLE

Femti arganger av Norsk Tidsskrift for Misjon ligger foran meg til gjennomsyn. Er det verd bryet a anmelde en boksamling med til sammen 12800 tette tidsskriftsider om misjon'

]eg ma innromme at jeg val' nolende. leg hackle nok dyp respekt for tidsskriftets redaktorer gjennom de femti arene: O.G. Myklebust som den udiskutable ener i norsk misjonsforskning (redaktor 1947-1974), Nils E. Bloch-Hoell (medredaktor fra 1972, hovedredak- tor 1975-1986, med Age Holter som medredaktor 1975-1986), Ludvig Munthe (redaktor 1987). ]eg hal' selv v<ert redaktor siden 1988. Aile disse har v~rt eller er professorer i misjonsvitenskap, og hal' v~rt

stottet av dyktige redaksjonsmedlemmer. Men val' det ikke Iikevellitt skjebnesvangert ,i se til bake pa fem tiar med etterpaklokskapens blikk' Ville det ikke bli et mote med foreldede visjoner og strategier som ikke hackle Iivets rett' Ville ikke tidsskiftet gjenspeile korttenkt- heten i norsk misjon, i forhold til politiske utviklingstendenser og i forhold til internasjonal okumenikk og misjonstenkning'

Det ble faktisk et fascinerende og spennende gjensyn med forti- den. Kvaliteten varierer selvsagt. Noe av stoffet holder ikke mill og burde kanskje ikke ha kommet pa trykk. Men det meste er av god kvalitet, en god del er bade vel skrevet og godt forsket. Selv stoffet i de forste argangene virker forbausende friskt og nytt. Her er en tids- skriftserie fylt til randen av stoff om misjon: historiske studier, systematisk refleksjon om misjonsteologi og okumenikk, stuclier i religion, kultur, sprak, politikk og sosiale forhold i ikke-vestlige samfunn, bio- grafisk stoff am misjon~rerog internasjonale kirkeledere, analyser av prosjekter, misjonsstrategi og utviklingstendenser, dokumenrasjon og

(2)

92

NORSK TIDSSKRIFT fOR f,lISJON 2-3/1996

statistikk, situasjonsrapporrer fra hele verden, oversiktsanikler, bok- meidinger, meningsytringer og mye annet. Det er Iiten tvil om at tidsskriftet har v<en og er en gullgruve for den som vii orientere seg i norsk og internasjonal misjon.

Jeg vii i det folgende forsoke a skissere noen hovedtendenser i tidsskriftet. Hvilke tema dukker opp' Hvilke perspektiver preger misjonstenkningen i forskjellige faser? Hvordan forholder tidsskriftets anikler og analyser seg til tendenser i internasjonal politikk og oku- menisk debatt' Er tidsskriftet bare et speilbilde av skiftende tendenser, eller linner man noen b<erende ideer som foregriper og kanskje former utviklingen i norsk misjonstenkning?

Min hovedkonklusjon er at det er vanskelig a vurdere hvorvidt tidsskriftet har v<ert med pa aforme utviklingen i norsk misjonstenkning. Dertil er kanskje dets rolle for beskjeden. I viktige faser har norske misjonsledere gjort helt andre valg og prioriteringer enn tidsskriftet har statt for - bade nar det gjelder strategi og teologi. Men det er Iiten tvil om at tidskriftet har foregrepet utviklingen i norsk misjon. Hadde norske misjonsledere v<en bedre lesere av tidsskriftet, ville de kanskje v<en mer oppdatert og gjon andre valg i viktige faser av utviklingen.

Fremtidsrettet og tradisjonsbevisst

Norsk Tidsskrift for Misjon var den forste oppgaven Egede Instituttet tok pa seg og har utvilsomt v<en det fremste taler0r for instituttets anliggende, slik det ble fonnulert av G.G. Myklebust i tidsskriftets f0rste ledera'1ikkel: ·a fremme kU/1.l1Skap om og grc/.I1sking av det kristne misjonsarbeidet, dets historie og stilling i vare dager, dets teori og teknikk, prinsipper og metoder, problemer og oppgaver - gjennom artikler, meclclelelser og orientering i misjonslitteraturen».

Etter planen skulle f0rste nummer ha kommet allerede i 1946, men pa grunn av papirmangel matte det utsettes til 1947. Det ble opprin- nelig kalt , orsk Misjonstidsskrift, men ble allerede det f0rste aret omd0pt til 'orsk Tidsskrift for Misjon, blant annet fordi postverket mente det kunne forveksles med Norsk Misjonstidende. Dette var kanskje en betimelig paminnelse, for hensikten med tidsskriftet var nettopp

a

va::re !loen annet og mer eon et vanlig misjonsblad. Det skulle v<ere et tidsskrift med vitenskapelige pretensjoner, med forsk- ningsbasert kunnskapsformidling. Det er nettopp denne kombinasjo- nen som har preget tidsskriftet: kritisk forskning og refleksjon pa den ene side og engasjen infonnasjon om og kj<erlighet til misjonen pa den andre.•Kunnskap og kj<erlighet. var da ogsa biskop Johannes Smemos programmatiske tema i tidsskriftets aller forste anikkel. Mye

(3)

NORSK TIOSSKRIFr t"OR MISJON2-311996 93

av stoffet har selvsagt vaerl historisk orienterl, men det bar likevel preg av a vaere samtidsrertet og fremtidsrettet. Misjonsstudiet sku lie bidra til misjonens fremtid.

Selv om tidsskriftet representerte noe helt nyn i norsk misjon, var man seg bevisst aSIa i en tradisjon. Allerede i 1890 ble Nordisk Mis- sionstidsskrift utgirt i K0benhavn, el felles nordisk prosjekt som elter Iwert hadde utviklel seg til a bli heldansk. [ 1912 fikk Sverige sirt Svensk Missionstidsskrift. Utviklingen hadde vist at det var nedven- dig med et eget norsk organ av samme type. For Myklebust var det samtidig maklpaliggende a vise til at det faktisk ogsa fantes en norsk forleper sa tidlig som i 1888, da sokneprest S.E. J0rgensen, tidligere madagaskarmisjonaer og forstander ved misjonsskolen, urgav Kvar- talsskrift for Missionslaesning. Det var et ambisiest prosjekt og var tenkl som el organ der misjonssp0rsmalene kunne bli gjort til gjen- stand for vitenskapelig behandling og vurdering. Dets heye niva og vitenskapelige ambisjon var ders styrke og svakhet, kommenterer Myklebust. Det ble for tungt og omstendelig med -korte rundskuer- pa 35 sider og -lin om ...• over hele 29 sider. Norsk misjonsmilj0 pa 1880-tallet var elma ikke modent for et sa aergjerrig tiltak, og del ble med den ene argangen. Men na var nok tiden moden, mente Mykle- bust, og det var -en kjaer plikt for dets arvtager.. a f01ge opp J0rgen- sens verdifulle initiativ nesten 60 ar tidligere (NOTM 1948, s.

173-180).

Redaksjonelllinje

Det er neppe for mye a si at O.G. Myklebust preget Norsk Tidsskrift for Misjon de 28 arene han var redakter, og at hans erterf01gere har 0nsket

a

videref0re hans intensjoner. Han ville tjene misjonens sak uten a la seg binde av allianser og forsiktige hensyn. Artiklene skulle baseres pa grundig forskning, dokumentasjon, og kritisk og kreativ relleksjon. Der norske misjonsselskaper og -Iedere var bundet av hensyn til kirkepolitikk og lokale forhold, og internasjonalt beveget seg i forholdsvis sma ekumeniske sammenhenger, stod tidsskriftet for langt breclere internasjonal orientering og en apnere 0kumenisk linje. Typisk nok var Myklebust initiativtager bade i det nordiske og internasjonale samarbeidet i missiologisk forskning, og var ivrig erter a fonnidle impulser fra internasjonal misjonsforskning. Del er ogsa karakteristisk at faren for isolasjon av norsk misjon var et av de vik- tigste argumentene i hans ensomme forsvar for integrasjonen av Det Inlernasjom,le Misjonsrad i Kirkenes Verdensrad (se saerlig NOTM 1960-62). Del meste som ble skrevet i tidsskriftet, hackle med norsk misjon ~i gj0re, men den redaksjonelle horisont varden verdensvide

(4)

94 l\ORSK T10SSKRlt-T FOR MISJO:"l2-311996

misjonsbevegelsen og den brede ekumeniske sammenheng, repre- senten fremfor alt ved Kirkenes Verdensrad og Det Lutherske Ver- densforbund.

Formen Myklebust selv og de senere redakterene, preges forfatter- listen av aktive misjonrerer, tidligere misjol1rerer eller prester som er engasjen i misjon. De aller fleste er norske, men innimellom dukker der opp internasjonalt kjente missiologer, ofte pa bakgrunn av gjeste- forelesninger ved Egede Instituttet eller de teologiske fakulteter. Med jevne mellomrom dukker det opp bidrag fra teologer utenfor missio- logenes krets, i tillegg til andre fagpersoner med innsikt i andre kulturer. Bonsett fra et spesialnummer om frikirkelig misjon (980), er det relativt fa frikirkelige forfattere, Iitt forbausende med tanke pa tidsskriftets og Egede Institultets bevisst ekumeniske pronl. Det er ogsa pafallende fa kvinner blant forfatterne, men de nns.

De mange bidragene rra aktive og hjemmevrerende misjomerer viser bade tidsskriftets styrke og svakhet. Mange misjonaorer har her fatt utfordring til a bearbeide sine erfaringer gjennom grundigere studier og faglig refleksjon. Det er liten tvil om at denne muligheten hal' stimulert misjonstenkningen og gjort tilgjengelig infonnasjon og dokumentasjon som ellers ikke ville ha kommet frem. Det er ikke fa som har lagt frem sine ferste misjonsstudier i tidsskriftets spalter. Det betyr at den faglige kvalitet ikke alltid er pa heyeste niva, men det har vaort viktig for norsk misjonsforskning at nettopp slike studier kom pa trykk. Og svakheten ved en del uferdige studier oppveies av rikelig tilgang p,i stoff av stelTe faglig tyngde.

I tillegg til tyngre artikkelstoff hal' tidsskriftet ensket a bidra til en bredere orientering. Spa Itersom "Aktuelt., "Orientering", "Yinduet"l og orienterende artikler og "perspektiv.-spalter med fokus pa Asia, Afrika, Latin-Amerika og ekumenikk, har fungert slik i forskjellige faser. I tillegg hal' en god del'IV det vanlige artikkelstoffet vaort bredt orienterende. Til tider hal' redakterene oppfordret til debatt, men med sparsomme resultater. Bokmeldinger hal' ogsa fulgt tidsskriftet og bidradd som aktuell orientering i Iitteratur med missiologisk rele- vans.

Ytre rammer

I likhet med Egede Instituttet var Torsk Tidsskrift for Misjon omgitt av forventning og entusiasme. I)0pet c1et f0rstearer hadde mall over tusen abonnenter og regnet med at amallet ville fordobles. Man haclcle bred stotte fra sentrale personer i den norske kirke og frikir- kene. Arsabonnement val' kr 6,-, for institutlets st0ttemedlemmer bare kr 4,-. Abonnementsprisen steg sakte og val' kr 20,- cia etkvart-

(5)

i\ORSK l'IDSSKRIH FOK MI5jON 2-3/1996 95

sekel var gatt. Abonnementstallet krop ogsa sakte oppover og var i 1975 pa ca. 1300. I en tiel meel vanskelig okonomi ble tielsskriftet fra 1973 av utgitt i samarbeiel meel Universitetsforlaget, meel stOtte fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsrilel. Det sam i elenne fasen kanskje berget tielsskriftet, ble i neste omgang en byrele. Den raske neelgangen i antall abonnenter ble kompensert meel elrastiske 0kninger i abonnementsprisen, som pa mindre enn 20 ar steg fra kr 20,- til kr 330,-⁽ⁱ 1992, meel signaler am enela hoyere priser i 1993), Antall betalenele abonnenter var pa vei neel mot 300. Da fant reelak- sjonen elet for goelt a avvikle samarbeielet meel Universitetsforlaget, noe som muliggjorele en elrastisk reeluksjon av abonnementsprisen, forelopig meel elet resultat at neelgangen i abonnenttallet ogsa er brutt og for tielen ligger pa ca. 350.

Utseenelemessig har tielsskriftet vxrt useelvanlig konselvativt. Den forste omslagssielen, tegnet av Olaf Solberg, ble erstattet av elen navxrenele i 1957, tegnet av Alf Trana. I en perioele skiftet fargen fra ar til

ar,

men sielen 1978 har fargen vxrt elen samme bla. Det nye 50- aret bor kanskje i elet minste markeres meel en ny farge? Layoutmes- sig har det ogsa va::rt minimale forandringer, om det na skylcles at reelaktorene har vxrt konservative og lite kreative, eller kanskje at layout og skriftbilele rett og slett har kvalitet og slitestyrke. Ytre ufor- anelerlighet be hover ikke alltiel a signalisere innholelsmessig stagna- sjon.

Misjon og historiske prosesser

Noe av elet sterkeste inntrykket som sitter igjen etter gjennomgangen av Norsk Tielsskrift for Misjon er bevisstheten am ele historiske pro- sessene misjonen er en elel avo Det gjeleler ikke minst ele forste arene etter krigen, ela tielsskriftet preges av onsket am a tyele ele politiske foranelringene i verelen, pa goelt og onelt. Krigens kaos og nye opp- bruelelstenelenser i etterkrigstielen, meel nasjonale og kulturelle selv- stenelighetsbevegelser, politisk frigjoring og avvikling av kolonisyste- met var avgjorenele for kristen misjon, likesa ieleologiske utforclringer, marxistisk fremgang, sekularisering og sosial uro.

Det er ikke f,i artikler som bearbeieler elen nye virkeligheten. Ver- elen befinner seg i en skjebnetime og misjonen ma finne nye strategier og arbeielsformer i en ny tiel. Vureleringene kan nok variere, og ele politiske og ieleologiske holelningene er ikke entyelige. Nasjonali- smen i misjonslanelene beskrives sam problematisk og tvetyelig, men elet aelvares mot vestlig overlegenhetsfolelse og kolonitraelisjon. For- fatterne tar elen nye situasjon pa alvor, meel stotte til nasjonal frigjoring, avvikling av kolonivelelet og soken etter nye samarbeielsformer i

(6)

96

NOHSK TJDSSKRrnfOilMISJON2-3/1996

forholdet til nye selvstendige kirker. Den kommunistiske overtagel- sen av Kina bearbeides uten ooen ensidig negativ dominansi vurde- ringen. Den s0rafrikanske raseskillepolitikken presenteres allerede fra slutten av 40-tallet og f01ges opp itiitrene etter. Hvis tidsskriftet er representativt for norsk misjonsrelleksjon i forhold til koloniavvikling og lIavhengighetsbevegelser, er clet Iiten grllnn til beskjemmet etter- paklokskap.

Misjon ogkirke

Det er ikke til a unnga at et norsk organ for misjonsforskning og misjonskunnskap er orienten mot norsk misjon. Den reclaksjonelle horisont er intemasjonal misjon, og sporadisk clukker det opp arti- kler om annet arbeiel, ikke minst i oversiktsartikler, men hovecltyng- den er orientert om norske misjonsselskaper, norskeumisjonsmarker.

og norske misjonaerer. Sammen med biografiske anikler om store og sma rnisjonspionerer, ROller man en rekke rapporter 0111 norske misjonaerers bidrag til sprakforskning og kulturstudier, og om heders- bevisninger til norske misjonaerer.

Samtidig merker man en helt bevisst og marken vilje til a tenke nytt om forholdet til de nasjonale kirkene som er frukt av norsk misjon. Tenninologien forandrer seg og tankegang og strategi i forhold til kirkene skifter karakter, men viljen til a ta samarbeidspart- neme pa alvor er tydelig fra f0rste stuncl. Det er neppe tilfeldig at en av de f0rst artiklene i tidsskriftet handler om -Misjonaerenes forhold til de innf0dte ledere-. Tenninologien er foreldet - ingen ville tale om -den innf0dte kirke- i yare dager - men kritikken av paternalis- men er skarpt fonnulen. Artikkelen advarer mot maktsyke, slar et slag for toleranseidealene, rader misjomeren til solidaritet og 10jalitet overfor .innf0dte kollegers autoritet·, og taler om det kollegiale venn- skap. Med slike relasjoner vii forskjellen mellom -innf0dt- og -liten- landsk- utviskes, hevdes det (NOTM 1947).

Om sprakbruk signaliserer holdninger, er det interessant a regis- trere gradvise forskyvninger i terminologi og temaformulering. I de f0fste utgavene av tidsskriftet kuone man fremdeles tale am de far- gede folkeslag og innf0dte kirker, og selvsagt ogsa om misjonsmark og misjonsland. Nar slike tradisjonelle betegnelser plutselig skrives med anf0rse!stegn, som "misjonsmarker" og "misjons!anclene.., er clel et tegn pa at uttrykkene ikke lenger oppleves som aclekvate (NOTM 1950). Bevegelsen gar fra misjon til kirke. Misjonen ma innstille seg

pa a

sarnarbeide med selvstendige og selvbevisste kirker. Man kan nok fremdeles tale om misjonskirker og datterkirker, men f0rst og fremst taler man om ..de unge kirkene-, del store h0l1110rordet i tia-

(7)

NORSK TIDSSKRIFf FOR MISJON 2:-311996 97

rene etter krigen. Andre programmatiske betegnelser dukker ogsa opp tidlig pa 50-tallet: .nasjonale kirker. og -stedegne kirker-. Pa 70- tallet viker betegnelsen unge kirker til fordel for mer likeverdige uttrykk. De omtales sporadisk som slilsterkirker, eller ganske enkelt som kirker eller samarbeidskirker og partnere. Allerede i 1949 henvi- ses det til nlildvendigheten av a se pa de unge kirkene som ·partners·

(NOTM 1949, s. 115). Men det er flilrst pa 90-tallet tidsskriftet gil' rom for en mer systematisk refleksjon omkring prinsipper for likeverdig -partnership. og ·sharing. av ressurser.

Misjonsteologi - stedegen teologi - tredje verdens teologi Det er kanskje s"'rlig nar det gjelder teologisk refleksjon man tyde- ligst merkel' forandringsprosessen gjennom tidsskriftets 50-arige historie. Kristen misjon hal' tradisjonelt sett det som sitt mill a form idle sin egen teologi til de kirkene den skapte. Fremdeles er det vestlig teologi som dominerer kirkene i Asia, Afrika og Latin-Amerika. I norsk sammenheng er det utvilsomt Norsk Tidsskrift for Misjon og Egede Instituttet som - kanskje ved siden av Buddhistmisjonen - mest programmatisk hal' fremmet tanken om en stedegen teologi.

Det teologiske anliggende kommer klart til uttrykk i Myklebusts artikkel om "Unge kirker - i vekst og krise· (NOTM 1949), som programmatisk sial' fast at de unge kirkene vil bidra med nye visjoner og nye sider ved evangeliet, slik det heter i den svenske misjonssalmen:

·Lat nya tankar tolka Kristi bud / oeh nya sjalar flamma av hans brand. / Lat nya stammor prisa Kristi Gud / pa nya tungemal, i nya land.- Det advares mot -innflildtisering. og relativisme, men fremti- dens teologiske oppgaver ma llilses av de unge kirkene. Delle teologiske program flillges opp aret etter i et begeistret referat av Bengt Sundklers tiltredelsesforelesning som misjonsprofessor i Uppsala, del' han taler om de unge kirkenes teologi som .fornyende eliksir i kirkens gamle historie og i den teologiske forskningen" (NOTM 1950, s.

18I).

N tross av denne emusiasmen for stedegen teologi tar det tid flilr det blir noen fyldig informasjon om det teologiske arbeid i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Noe fins innbakt i artikler om kirker, bl.a.

flere interessante rapporter om stedegen liturgi, kirkemusikk og hym- nologi. i oriemering om kultur, etnologi og religililse tendenser sam er relevant for forkynnelsen.

Men det er flilrst mot slutten av 60-tallet og s",dig fra begynnelsen av 70-tallet den slags teologisk informasjon begynner a fa bredere plass. Den tydeligste markeringen kommer med et spesialnummer om stedegen teologi i 1971. Et kvartsekel val' gMt. Den sporadiske

(8)

9S NQR$K TlDSSKR1FT FORWSJON 2-311996

rapportering f0r dette skyldtes neppe manglende interesse fra redak- sjonens side, kanskje snarere at temaet ikke i tilstrekkelig grad var fanget opp av norske misjona:rer. Det er stort sett en ny generasjon av misjona:rer og teologer som fra da av - mer og mer bevisst - bidrar med stoff om ikke-europeisk teologi. Terminologien forandrer seg utover 70- og SO-rallet. Man blir pa den ene siden mer spesifikk og taler om afrikansk teologi, svart teologi, latinamerikansk teologi, frigj0ringsteologi, japansk teologi, samtidig som man taler samlende om "den tredje verdens teologi". Pa 90-tallet dukker "kontekstuell teo- log;.. opp som det nye slagordet. Teologien "der ute .. er ikke lenger interessant bare SOI11 eksotisk stuclium for de spesielt interesserte, men blir inspirasjon og utfordring til var egen teologi. Det blir mulig a stille sp0rsmal om det ikke er norsk og vestlig teologi som i sin provinsielle isolasjon trenger fornyelse og inspirasjon, og at det er vi som har behov for a bli med i en st0ITe teologisk samtale. Et sym- bolsk uttlykk for dette er tidsskriftets spesialnummer i forbindelse med 1000-arsjubileet for kirken i Norge i 1995, basert pa et internasjonalt misjonsseminar, der nettopp r0ster fra den tredje verden bidrar til refleksjon om Iwa det er a va:re kirke i Norge.

Fra religionsstudiertilreligionsdialog og religionsteologi M0tet med andre religioner og kulturer er en sa vesentlig del av den missiologiske refleksjon at man uten videre venter en fyldig bearbei- delse i et misjonstidsskrift. Man linner da ogsa fra de f0rste argangene artikler om religion, lilosoli og religiose tendenser i andre kulturer. leg ble likevel forbauset over hvor lite det tross alt skrives om dette i tidsskriftets f0rste fase. Det sier antagelig mer om tendenser i norsk misjon enn om tidsskriftets redaksjonelle linje. I norsk misjon har religionsstudiet va:rt et engasjement for de

m.

Hvorfor skal man studere hedenskapet? Noen artikler pa 50-tallet er opptatt av fornyel- sen i verclensreligionene og den utforclringen det representerer, men forst og fremst sam enaclvarsel til kristen misjon. Tankenam en reli- gionsdialog er stort sett utenfor horisonten.

Pa 60-tallet begynner man ,i merke nye tendenser. Impulser fra anglikansk religionsteologi dukker opp, med tanker om ..Christian presence" og dialogens teologi (NOTM 1963, s. 162 ff.). Kirkenes Verdensr:lds engasjement for studium og dialog begynner a sette spor. Men det er ikke tilfeldig at Bengt Sundkler, sammen med sin overdadige ros til tidsskriftet ved 25-arsjubileet i 1971, kommenterer at han saynerst0rre bevissthet am "reiasjonsproblemet"ldet vii si £01'-

holdet mellom kristendommen og religionene. Men fra da av blir tematikken staende som et av tidsskriftets hovedanliggender. Kirke-

(9)

i\ORSI\ TIDSSI\RIFf FOR M1SJO" 2:-311996 99

nes Verclensracls stuclium om "Salvation Toclay. og hele cliskusjonen om religionsclialogen har utvilsomt skapt uro. Jartikkelen .Om Slu- diet av religionene. i 1973 presenterer redak10ren studiet av anclre religioner som et teologisk program. Enda preges artiklene om religi- oner av apologetiske holdninger, men tendensen gar i reuling av st0rre raushet i vurcleringene og minclre fryktsomhet i forholcl til clia- logen.

Mot slunen av SO-tallet dukker .religionsteologi- opp som eget tema. Et spesialnummer om religionsteologi i 19S9 markerer at religi- onSl1l0tet vii bli et av de sentrale tema i 90-arenes og kanskje i neste arhundres teologi. 1J1gen som har fulgt mecl i ticlsskriftets seneste arganger, vii lInnga a merke hvor sentralt nettopp m0tet med religio- nene er blitL

En karakteristisk forskjell i clet siste tiarets bearbeiclelse av religi- onsm0tet er bevisstheten om at det ikke lenger er noe som foregar bare -der ute·, men er blitt en clel av kirkens virkelighet i Norge. Ikke minst gjelder clette islam og nyreligi0siteten, men ogsa mer generelt de 0stlige religionene. I tillegg til spesialnummer om islam og om nyreligi0siteten, dukker clet staclig opp stuclier om disse. Et nytt ele- ment er 0nsket am

a

lItnytte erfaringer b~\de fra misjonssammen- hengen og fra clen norske konteksten, som begge kan biclra til en bedre forstaelse av situasjonen. [vlan merker ogsa en 11)' vilje til

a

^la

kristen teologi utforclres og kanskje berikes av m0tet med andre reli- gi0se tradisjoner.

l1lkumenisk profil

Ticlsskriftets 0kumenisk apne prolll har allerecle v;ert nevnt. Den reclaksjonelle Iinje har fra f0rste stund v<ert positiv til Kirkenes Ver- clensr!lcl og clen kirke0kumeniske tradisjon. Det er en forbausende breclcle i tidsskriftets infonnasjon om 0kumeniske begivenheter. Det gjelcler ikke bare Det Internasjonale Misjonsr!lcl og clirekre misjonsre- laterre m0ter og prosjekter i Verclensn\clet og Det Lutherske Verclens- forbuncl. Den 0kumeniske orientering strekker seg langt urenfor det snevert misjonsorienterte.

Litt forbausende er det kanskje at den evangelikale misjonsbeve- gelsen representert ved Lausannekonferansen og dens forl0pere, iall- fall i begynnerfasen f, r forholdsvis Iiren plass i ticlsskrifret. De store misjonskonferansene i Whitby og Berlin i 1966 og i Frankfurt i 1970, som pa mange mater forberedte Lallsannebevegelsen, omtales ikke, selv am de skapte b01ger i norsk misjonsmilj0. Lausannem0tet og Lausanne-erkl;eringen fra 1974 omtales, sa viclt jeg kan se, f0rst i 1976. Dene er litt bemerkelsesverclig, i og mecl at brorparten av

(10)

100 KORSK TIDSSKRIFf FOR MISJON2-311996

norsk misjon identifiserer seg nettopp med Lausannebevegelsen. Det skyldes muligens redakt0rens prioritering av kirke0kumenikk og hans avmalte holdning til den person-orienterte allianse0kumenik- ken. Etter Iwert har bevegelsens aktiviteter og dokumenter fatt roms- Iig omtale.

Del Annet Vatikankonsil 0962-1965) ser heller ikke ut til a verdi- ges stor oppmerksomhet i begynnelsen, pa tross av dets relevans for misjonsteologien. Konsilet nevnes i en oversiklsartikkel i 1966 (s. 57 ff.) og i et par artikler om romersk-katolsk misjon i 1967-68. Del er f0rst og fremst tidsskriftets annen redakt0r, ils E. Block-Hoell, som fra 1967 setter romersk-kalolsk misjon og kirkeliv pa dagsordenen, men noen bred presentasjon av Vaticanums betydning for romersk- katolsk misjon og 0kumenikk sayner man. For0vrig merker man med redakt0rskiftet en 0kning av stoff av mer direkte 0kumenisk karakter.

Senere er den romersk-katolske kirke med i det 0kumeniske per- spektivet, representert ved pavelige dekreter, men f0rsl og fremst ved latinamerikansk teologi, som fra 70-tallet begynner a vekke oppmerksomhet.

Selv om norske frikirker har v",rt godt representert bade i tidsskriftets redaksjon og i Egede 1nstituttets styrende organer, har frikirke- Iige forfattere og frikirkelig misjon hatt forholdsvis Iiten plass i tids- skriftels spalter.

Ny fremtid for Norsk Tidsskrift for Misjon?

Del er ikke mulig i en grovskisse a fa med seg aile sider av tidsskriftet gjennom femti ar. De fleste navn er utelatt, selv om mange hadde fortjent a bli nevnt. En annen ·anmelder. ville kanskje ha fremhevel andre tendenser eller tydet tingene annerledes. Det far sta sin pf0ve.

Jeg avslutter min skisse med en viss forventning. Hvis de neste femti ar av tidsskriftel far samme bredde og kvalitet som det f0rste halvsekel, kan vi kanskje vente en ny giv for tidsskriftet. For meg var det inspirerende a observere at det pa mange mater har foregrepet ulviklingen i norsk misjonstenkning. Kanskje det i de kommende ar ogsa kan bidra mer dirkele til a forme utviklingen. Det er iallfall mitt 0nske for de kommende ar.

Nolto R. 77Jelle, f. 1941, cando theol. 1965, dr. theol. 1983. Misjons- prest (BM) i Japan 1969-1985, professor i misjonsvitenskap og 0ku- menikk (UiO) 1986-. Redakt0r av NOTM 1988-1996.

-Let New Thoughts Interpret Christ's Command., A Fifty·Year Review of the Norwegian Journal of Missiology

(11)

NORSK TIDSSKRlfT FOR MISJON 2-YI996 101

The article outlines some of the major trends and developments of the Norwegianjourna! of Missio!ogy, featuring the following aspects:

traditionalism and flllllre-orientedness, editorial policies, mission and historical processes, mission and church, from mission theology to third world theologies, from religious studies to theology of religion, ecumenical profile. In conclusion the review argues that even though Norwegian missions tended to chose a much more conservative and narrow approach in mission strategies and theology than that repre- sented by the journal, it has nevertheless anticipated attitudes and approaches which later to a great extent have been followed by the mainstream of NOlwegian missions.