årsmelding 1978-1979.pdf (43.37Mb)

707.09 481 STA

4

>

1.

ÅRSBERETNING 1978-1979

18

is z

.1.. cr•'.

<r4

%

Statens Kunstakademi

Bibtioteket

Statens Kurstak(idemi

Biblioreif et

l'ATE \S ILI\S

N11-IERFTtiltiC vkk I ,v.,,ut SI,nn D.3vidsen (.rufl,k avdv:Lnk-,5fIlk5

Innhold

Rack,rklassen So år, Kjølv Egelands tale 6 Fra september til mai io

Fagavdeling Maler 13 Fagavdeling Tekstil 15

Fagavdeling Mobel- og innredningsarkitektur 18 Fagavdeling Klær og kostyme

Fagavdeling Metall 25 Fagavdeling Keramikk 27 Grafisk avdeling 29 Institutt for tegning 34 Rader og litografi 36 Skrift 37

Foto 38

Oppdatering av industridesigngrunnlaget 39 I3iblioteket 40

Lærerforsamlingen 42

STAFO, NTL og Samarbeidsutvalget 42 Studentu tvalget 44

Elevsamtunnet Acanthus 46 Hogskolestyret 48

Høgskolerådet 49

Administrasion, Stipendier, Undervisning og ferier Utdeling av vitnemål, Diplom 51

12egnskap 54 Lærere 55

Statsråd Kjølv Egeland

TALE VED APNINGEN AV LITSTIL- LINGEN «RADPSKLASSEN BoAR»

NASIONALGALLERIET 3. APRIL 1979

I løpet av studieåret har skolen feiret sitt 8o-års jubileum for Radi,rklassen.

Jubileet ble markert med en bred utstilling Nasjonalgalleriet i tiden 3, april^-

20. mai 1979.

Ved åpningen av utstillingen holdt statsråd Kjølv Egeland en tale som vi ønsker å trykke

årsberetningen til markering av Rad&- klassens sentraie plass i norsk grafikks historie.

KJÆRE KUNSTVENNER!

På visse måter synes grafikk å ha en særlig appell til oss som lever i dag. Sagt litt annerledes: Denne spesielle genre har neppe noen gang stått sterkere bIant pubIikum enn den gjør i vår egen tid.

Kanskje har dette noe å gjøre med dens egenart, med det lavmælte og intime ved den - hva vet jeg. Sikkert har det noe med håndfast økonomi å gjøre: Et grafisk blad er prismessig overkommelig for nærsagt alle fordi dette ene stykke kunst gjennom teknikk blir flere og derfor billigere. Likevel er hvert eksemplar originalt og selvstendig, orn det hele går riktig og tilmålt for seg. Og slik kan det enestående bli og være noe for mange på helt individuen basis.

Det har naturligvis ikke alltid vært slik.

Før dagens jubilant kom til, uttrykte norske kunstnere seg bare sjeiden og sporadi5k i denne form. Edvard Munch var unntaket - men hvilket unntak ! Stumheten hadde noe med fravær av utdanningsmuligheter å gjøre - og med norske kunstneres utlendighet å gjøre.

Den milepæl vi markerer i dag, er ikke bare en klasse ved en skole, men gjelder en viktig og meget spesiell side ved norsk bildende kunst. Den frodige og rike utfoldelse som gleder oss alle i dagens norske grafiske virkelighet, står på skuldrene av noen få personer og en smal miljøsøyle.

Jeg synes derfor det er en fornuftig oppgave for meg på denne høytidsdag

KonseroaWr Sidsel i somtaTe ned rektor Fredrik Wildhagen og avdelingsleder Ottur Hefge Johorwessr?n.

å minne om enkelte av hovedstolpene det landskap som har ført fram til den virkelighet vi markerer i dag. Dette betyr at jeg nå vil prøve å si fram en historisk lekse som det har vært spennende og egenartet å sette seg inn i. Det er ute- lukkende nærværende referents skyId om det blir utilborlig tc3rt og alminnelig.

Gjennom nesten hele forrige århundre søkte våre bildende kunstnere sin utdan- nelse i utlandet og det var også der de va niigvis utøvde sin virksomhet.

188o-årene kom en gruppe kunstnere hjem med det progra mmet å skape en norsk kunst på hjemlig jord. Pa denne bakgrunn ble det en nærliggende oppgave å skaffe unge kunstnere en grunnIeggende utdannelse her i Norge.

UtdanneIsesmuligheter i grafisk kunst fantes pa den tid ikke i Norge og som alt nevnt ser man bort fra Edvard Munch, fantes det før rade-rkIassen ble opprettet, bare sporadiske eksempler på grafisk kunst i Norge. Takket være initiativ fra en del kunstnere og kulturpersonligheter oppnådde man å få Stortinget til å bevilge de nødvendige midler til å starte en skole for grafisk kunst.

SkoIen bIe åpnet i 1899 og det er således dennes 8o-års j ubileum vi nå markerer med denne utstillingen. Som RacMr- klassens første lærer var man så heldig å få Johan Nlordhagen. Han ledet klassen de første tjue årene under hva man vel

kan karakterisere som norsk grafisk kunsts startfase.

Tidens betydengste malere var å finne blant hans elever, Grafikk betydde imid- lertid ikke noe vesentlig for dem. Maleriet ble for de fleste alltid det viktigste.

Det er tenkelig at det økonomiske kan ha spilt inn her, likeledes manglende

publikurnsinteresse og mangel på trykke- muligheter. LikeveI kan man si at

Nordhagens elever var med på å skape et interessant grafisk miljø i vårt land.

Olal WilIums bragte i sin overlærertid fra 1919. til 1945 meget av tradisjonen fra Nordhagens tid videre, men han hadde et videre syn på grafikkens muligheter enn hans forgjenger hadde hatt. Han innførte nve synsmåter på mange

områder, særlig i forbindelse med grafikk anvendt som illus trasjoner og bokutstyr.

Men grafikk som et suverent kunstnerisk uttrykksmiddel uavhengig av tegning og materi, var heller ikke i hans tid heIt anerkjent ennå av kunstnerne selv, langt mindre av det store publikum. Ikke desto mindre begynte man allerede få år etter Raderklassens opprettelse å se resultater av dens virksornbet. Unge grafikere begynte å stille ut sine arbeider, og aIle- rede i 1908 ble det dannet en forening for grafisk kunst. Foreningens siktemål var å gjøre publikum kjent med og fortrolig med grafisk kunst. Både Nordhagen og Willums virket aktivt

denne foreningen.

Den virkelige «vårIøsning» for norsk

grafisk kunst kom vel først under Chrix DahIs overlærertid fra 1945. Grobunnen var lagt både håndverksmessig og kunst- nerisk. Forholdene lå godt tiI rette for den eksperimentering og nyskapning som man oppIevde innen grafikken etter krigen.

To generasjoner kunstnere fikk sin utdanneIse under Chrix Dahl. At hans betydning for norsk grafisk kunst er enestående, sier seg selv. Hvor avgjørende hans innflvdelse har vært vil man vel

først sener''e fullt ut kunne verdsette. 7

4

Henrik Sørensen 2882-1962.

«Gudrun» 1915. Fargelitografi.

Hålcon Stenstadvold 1912-1977.

«Mannen og skyggen» 1932. Akvatint.

Kai Svarverudf1952. «Kirkegård i februar».

1976. Streketsning.

Ledelsen av Raderklassen ble i 1974 overtatt av Ottar Helge johannessen.

Vi tar neppe feil når vi går ut fra at norsk gra fisk kunst bare vil fortsette å styrke sin stilling. Ingen ting tyder på at ikke Rad&klassen også i fremtiden vil være 8 et sentralt Iærested for norske gra fikere.

•

lærested for vordende grafikere. Også ved Kunsthåndverksskolen og Studie- atelieret i Bergen, ved Statens kunst- akademi og ved Atelier Nord finnes det nå utdannelsesmuligheter for grafikere.

Dette gir en bredde bade kunstnerisk og pedagogisk som ikke kan være annet enn fru ktbar. Utstillingen som vi åpner i dag er av stor verdi. Den setter en kunstart som har stor popularitet i samtiden, inn i en sammenheng. Vi får se både en kunsthistorisk utvikling og fire sentrale læreskikkelsers forhold til sine elever.

Don, Ording, f. <‹Forvitret hodev 1949- Akpatint os rekciig

Et av Raderklassens særtrekk er at den alltid har vært en usedvanlig åpen og fri institusjon hvor f.eks. også eldre kunst- nere alltid har hatt adgang. Klassen har også en meget selvstendig stilling som lærested betraktet, uten fast studie- opplegg, pensum eller eksamener.

Den er også preget av en sjelden kontinuitet ved at den nåværende over- lærer har vært Chrix Dahls elev, Dahl

hadde i sin tid Ottar WiIlums som sin Iærer og Willums var knyttet til Rader- klassen under Johan Nordhagen.

Ett annet trekk er felies for Raderklassens overlærere. Ved siden av sin pedagogiske og kunstneriske virksomhet har de alle også vært engasjert i kunst og kultur- arbeid utenfor skolen, i f.eks. Norsk Forening for Grafisk Kunst, Foreningen Norske Grafikere og i Bildende

Kunstneres Styre.

Og dette var historieleksa for og om dagen.

Raderklassen er nå ikke lenger det eneste

Jeg er sikker på at utstillingen vil bli til stor glede for norsk grafikks mange venner og tit inspirasjon for de av dagens kunstnere som arbeider med grafikk.

Vi skylder dem en stor takk som står bak den praktiske gjennomføringen av utstillingen. Spesielt vil jeg nevne det arbeidet overlærer Gert Jynge har gjort med å gjennomgå og systematisere Raderklassens arkiv for de 8o årene klassen har eksistert. Dette arbeidet har lagt grunnen til denne utstillingen, men vit også få stor betydning på lengre sikt for forskning av norsk grafisk kunst.

Jeg vil uttrykke mitt håp om at utstillingen vil få den oppslutning den fortjener og ønsker alt godt for Rackrklassens videre arbeid i årene som kommer. Det er en svært sprek jubilant vi feirer, det er sikkert.

Med dette erklærer jeg utstillingen

«Raderklassen So år» for åpnet. 9

.!

fia

Fra september til mai

Et nytt studieår er avsluttet og en

gjennomgåelse av de saker vi har befattet oss med, vært opptatt av og kjempet for, viser seg i form av anbefalinger, inn- stillinger og vedtak, i referater fra våre forskjellige organer. Det ser

prosaisk ut.

Det er i grunnen merkelig å sitte etter et år og gå gjennom de saker vi har behandlet og finne ut at det vi tilsyne- latende har fått unnå fort og greit, bare er deler av et større bilde og at det hele er en møysornrnelig, langvarig, sammen- hengende prosess. Nesten alle saker knytter seg sammen til syvende og sist omkring vårt hovedmål: å utdanne kvalifiserte formgivere for vårt samfunn.

I alle saker er det summen av hva vi i fellesskap kan få til, som bestemmer utfaliet, gir Iivet og bestemmer deler av fremtiden.

I Iøpet av året har vi behandIet en rekke saker og drøftet en rekke problemer.

Jeg vil tro at to av dem på mange mater karakteriserer bredden og omfanget i skolen: I april kunne vi feire Rader- klassens 8o års jubileum. I løpet av året er det klart at det langvarige arbeid som er ført for å få etablerten fastere utdanning av industridesigoere, er kommet så langt at det første studentkull er i ferd med å bli tatt opp. Riktignok er denne

utdanning foreløpig ikke smeltet sammen med skoIen, men den foregår ved smcs og det langsiktige målet er at utdanningen o legges til institusjonen. Den spennvidde

som ligger mellom den fri kunstneriske utfoldelse i Raderklassen og det arialytisk praktisk-teoretiske arbeid innenfor industriell formgivning viser ganske klart hvor mangfoldig og mangfasetert under- visningen innenfor vår skole må være.

jeg synes det er grunn til å poengtere dette, ettersom langt de fleste utenfor skolen oppfatter den alene som kunstskole.

I bestrebelsene for å få lagt forholdene best mulig til rette har vi i årets løp behandlet en rekke saker som vi delvis har med oss fra tidligere år og delvis har kunnet ta opp i løpet av dette år.

Den viktigste saken vi har hatt til behandling, har vært byggesaken, så langt jeg kan skjønne det. Denne sak har fulgt oss gjennom mange år. høst- semestret arbeidet et utvalg intensivt med dette problem, og etter en lang week-end på Sørmarka i begynnelsen av desember kunne utvalget legge frem sin inn- stilling. I løpet av januar bie den behandIet av våre organer, og vedtak ble truffet i styret i månedskiftet januar/februar.

Så vidtrekkende snm denne sak er, ble vedtaket anket og styret vedtok deretter at saken på ny måtte behandles rundt i skolen. Etter en ny periode ble saken på nytt fremmet for styret i mai og der ble endelig vedtak fattet. Styret gikk inn for å se aiternativ 4 gjennomført. Dermed skulle saken i dag stå slik at vi i løpet av 1981 kan ta de to nye etasjer over midtfløyen i bruk.

Skolen henvendte seg til Departementet for å få godkjent ønsket om at et valgpå rektor kunne organiseres i huset.

Styret fant det naturlig at rektor tilsettes for en begrenset tid frem til hele høgskole- saken har funnet sin løsning. Med denne tidsbegrensning hadde Departementet ingen innvendinger mot at et rektorvalg fant sted. Prosedyre for rektorvalget ble utarbeidet og godkjent av styret og deretter ble et foretatt valg.

Fredrik Wildhagen ble valgt. På denne måte er en del av administrasjons- saken løst.

Den annen side av administrasjonssaken er knyttet til kontorlederen og den reelle underbemanning vi har i administra- sjonen. Sammenlikner vi f.eks. med Arkitekthøgskolen eller Musikkhøgskolen har vi en langt svakere forspent

administrasjon. For å få gjort alle de oppgaver som i vår overgangsperiode krever behandling og løsning, må en nærmere avtale mellom kontorleder og rektor finne sted samtidig som det må bes om styrkelse, i første omgang av midler- tidig art. I tilknytning til det omfattende arbeid som må gjøres med utvikling av nye studieplaner, en ny organisering av undervisningen, må krefter til dette formål skaffes. Konturene av denne saks løsning ser vi, men endelig vedtak

erikke fattet.

Budsiettet og arbeidet med det har gjennom de senere 3-4 år blitt vesentlig bedret selvom en rekke forhold fremdeles

ikke er som vi ønsker det. Riksrevisjonen har henvendt seg til oss i løpet av året for å legge opp arbeidet med en budsjett- styring. Alle avdelinger og administra- sjonen har vært trukket inn i dette arbeid.

Vi har en kiar ramme for hvorledes budsjettet i større grad enn tidligere kan styres. Dette vil gi en helt ny oversikt og et bedre utgangspunkt for budsjett-

4410.>

arbeidet. Budsjettet representerer det viktigste instrument for å avgjøre hva vi kan få til.

Arbeidet i Kulturrådets komite om

BKIIS' og suKS' fremtidige plassering innenfor hogskoleverket ble stående stille frem til midten av hostsemestret da Don Mac DonaId med stvrets godkjen- nelse tiltrådte komiteen 'som sekretær.

Komiteens arbeid er nå i ferd med a bli avsluttet. En endelig innstilling kan ventes tidlig på høsten.

Rektor Rose på Kunstakademiet og skoIens rektor har lagt frem en ram me- plan for et samarbeid mellom to Iike- verdige institusjoner om utdanning av kunstmalere. Styrene ved Akademiet og

SH KShar i prinsippet sluttet seg til avtalen og for vår del er det opprettet en gruppe pa to lærere og en student - Egil Weiglin, Gudmund Elvestad og Aslaug Juliussen.

Arbeidet med saker i tilknytning til diplomet har styret viet oppmerksomnet i de siste par år. Diplomkandidatene har etter hvert fatt tilgang til huset gjennom hele sommeren med egen nøkkel, en prøveordning for klage i forbindelse med Ikke bestått er innført og styret vil i løpet av kort tid ta stilling til sporsmålet om utstilling av

dipIomarbeidene.

Den store utenlands-ekskursjonen til Italia er på nytt blitt drøttet. Etterat en rekke lærere med erfaring fra denne reisen hadde holdt to møter, ble saken lagt frem for avdelingene. Dette arbeid vil i løpet av høsten bli behandlet av Rådet. Turen er kulturhistorisk sett av stor verdi — over zo års sammenhengende reiser skulIe vise dette. Det er vårt svake reisebudsjett som særlig gjør det nød- vendig å gå gjennom saken på nytt.

Slik som skoleverket i Norge har utviklet

seg og rekrutteringen til sHKshar forandret ir

seg, har det vist seg nødvendig for kunst- handverkeravdelingene å gå gjennom spørsmålet om yrkespraksts. Det vi kan registrere er at verkstedskunnskapene mangler hos langt flere enn tidligere og dette må vi rade bot på. Arbeidet med dette spørsmal har vært ført i huset tidligere. I år har en gruppe lærere fra

KH S, smcs og kunsthåndverkernes organisasjon drøftet saken i et møte

Bergen. Skal vi kunne utdanne tilstrek- kelig kvalifiserte utøvere, må dette forhold Iøses.

På samme måte må forsknings- og utredningsbetonet arbeid komme sterkere i gang ved skolen enn i dag. Kontakten som vi har etablert med Norges Almen- vitenskaplig Forskningsråd, er i denne sammenheng betydningsfull. Vi håper vi skal få anledning til å avse tid til å å planlegge et større seminar om grunn- lagsforskningens problemer innenfor våre fagområder. Over budsjettet iår har vi fått midler til 6 måneders studiepermisjon med lønn og vi har avsluttet prosjektet om mediatek med midler fra Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forsknings- råd og det utredningsarbeid som ble bevilget over Kommunaldepartementets budsjett omkring ombæringstjenesten i Postverket.

Kontorteder Armand Halvorsen hadde permisjon fra i. november 1978 og fra- fratradte sin tjeneste desember.

Overlærer Eyolf Glent fylte 70 år 15. mars

12 1979 og fratrådte sin stilling 31. juli.

AvdelingsIeder Bernt Heiberg avsluttet sitt arbeid ved avdelingen for Møbel- og innredningsarkitektur 15. mai. E-lan fratrer sin stilling 31. august 1979 og fyller 70 år 4. september. Stofftrykker Gro Jessen fratrådte sin stilling som timelærer ved fagavdeling Tekst11 15. mai etter eget ønske.

I løpet av studieåret har rektor deltatt i World Crafts Council's konferanse

Kyoto i Japan i tiden 15.-20. september.

Han holdt foredrag om formgivnings- historiens plass i utdanningen av bruks- kunstnere. I oktober deltok han i Det nordiske rektormøtet, dette år i Bergen.

I november var han 1Budapest for å legge til rette planene for samarbeidsprosjektet mellom vår skole og Formgiver-

høgskolen i Budapest. Studenter fra fagavdeling Metall var i Budapest 14 dager i mai med et prosjekt identisk med det som var gitt industridesigner- studentene og kunsthåndverker- studentene ved høgskolen i Ungarn.

Ekskursjonen ble ledet av Roar Høyland og Gudrnund Elvestad.

Rektor deltok ved ^NTH'S seminar om arkitektur- og formgivningskologi i Trondheim i mars. Med støtte fra Det nordiske rektormøtet i Bergen holder han på med å arrangere et anglo/skandinavisk desinghistoriker-seminar i Oslo i begyn- nelsen av november 1979. I løpet av vårsemestret har han holdt sin obliga- toriske forelesningsrekke over emner innen formgivningens teori og historie

med særlig vekt på forholdet mellom formspråk og samfunnsformer.

Rektor har særlig vært engasjert i arbeidet med studieplaner for fagavdeling Klær og kostyme, studieretning industridesign, og Grafisk avdeling, linjen for grafisk formgivning. Videre har samarbeidet med Teaterskolen om scenografi- utda aningen blitt utviklet og en ny plan er på det nærmeste ferdig. Arbeidet med tilrettelegging av industridesigner- utdanningen har rektor deltatt i

Gra num-utva Iget. I løpet av vårsemestret har det vært relativt hyppige møter i utvalget. Leder for undervisningen er Thorbjørn Rygh. Han tiltrådte sin stilling

1. mai. Undervisningen vil foregå Storsaten.

Rektor har holdt en rekke foredrag etter invitasjon i løpet av året. Han sitter i redaksjonskomiteen for en nordisk designpublikasjon hvor han har skrevet et av kapitlene. Han er medlem av Kunstindustrimuseets styre og Haakon den 7des Utdannelsesfond for Norsk Ungdom. Han er visepresident i Lands- forbundet Norsk Brukskunst og medIem av et utvalg under styret for Jansons

Legat.

Rektor har i løpet av året hatt en rekke samtaler med representanter for norske og utenIandske formgivningsmiljeter, han har hatt samtater med institusjoner, bedrifter og organisasjoner samt myndigheter for å styrke institusjonens behov for kontakt med omverdenen.

Fagavdeling Maler

AVDELINGSLEDER

EGIL WEIGLIN kunstmaler, I. 1917. Overlærer.

VICTOR SPARRE kunstmaler, f. 1919. Overlærer (engasjement 16.1.78-31.7_79) ERIK WESSEL kunstrnaler, f. 1940. Overlærer (engasjement 1.2.78-31.7.79).

Fagutvalg

Maleren THORE HERAMO

Vararepr. maleren JARDAR LUNDE Scenograf GUNNAR ALME Vararepr. scenograf Gur KROHG Arkitekt MNAL KNUT ASTRUP

Vararepr. arkitekt MNAL HELGE KRAFET

Avdelingsråd

Lærerrepresentanter Victor Sparre, Egil Weiglin, Erik Wessel.

Studentrepresentanter Torhild Grøstad, 1. ar, Gro Persson Trodahl, 2. år.

Avdelingens lærere ser det som sin fremste oppgave a undervise i omradet anvendt kunst. Med materialer som har naturlig anvendelse i arkitektonisk sammenheng søker en i utvikle studen- tenes dekorative sans gjennom rom/

analyser og utprøving av ulike rna teria ler.

Undervisningen i r. år har hovedvekt på elementrlæren om pigrnentene og om bindemidlene, samt skalaøvelser, først med valører, dernest med farge.

Elementær materiallære, oppklebing og preparering. Øvelser med akvarell og tempera.

Elementær innføring i visuell estetikk.

Fargen som arkitektonisk element i flaten.

Materialenes teksturkvaliteter.

2. år er en utvidet materiallære, og valørstudier av det tredimensionale, gjenstanden og rommet. Studier med flatekomposisjoner i mindre format.

Utførelse i selvvalgte materialer - som emalje på kobber, mosaikk, tresnitt.

Studier av fargens romdannende egenskaper.

Spenning i billedflaten, rytme, balanse.

års studenter foretok i tiden en studiereise tii Leningrad med Erik Wessel som reiseleder.

Fra 3. år vil studiet av fargens form- heskrivende egenskaper gjennom aktmaling og oppstillinger gi grunnlag for eksakt viten om fargens vesen.

På dette trinn arbeider studentene med komposisjoner for ulike materialer som glass, mosaikk, fresco, tempera ug olje.

Studentene velger sely disipliner i de valgfrie økter, som Rader/Lito,

Modeller etc.

års studenter foretok i tiden 4.-27.5.

en studiereise til Italia med Victor Sparre som reiseleder.

Studentene i 4. år arbeider med å utvikle kjennskapet til fargens to anvendelses-

Fargf:studit Gunpar Nyborg, Mahy 2. ar.

omrader flaten og tredirnensjonalt.

Øvelser i titpassing mellom hilledkunst og det arkitektoniske rom ser en som vesentlig, her kommer også modell- bygging og beskrivelse, samt presentasjon.

Glassklassen har i det forløpende år hatt et høyt aktivitetsnivå, vesentIig med kumposisjon i antikkglass med bIyinnfatning.

En del av studentene deltok i en konkurranse utskrevet av Trafikksjefens

etat i Oslo og Maleravdelingen ved sims 13

om fargesetting av etatens kjøretøyer og uniformer,

i. premie kr. 90(1,— Børre Larsen og CarI Oscar Schelbred. 2. premie kr. 400,—

Børre Larsen og Carl Oscar Schelbred.

3. premie kr. 200,—lan Altern.

Televerket utskrev en landstegne- konkurranse for barn i 3. klasse. Sammen med avdelingsleder deltok 6 studenter fra Maleravdelingen i juryeringen av ca. 18.000 tegninger.

SENSOKER

ved diplombedømmelse har vært Finn Christensen, Knut Rumohr og Egil Weiglin.

ANTAL.L STUDENTER

i. år 12 studenter, 2. år 16 studenter overflyttet fra andre avdelinger), 3. år 14 studenter (en sluttet), 4. år 9 studenter, 9 hospitanter.

1 samarbeid med Statens Teaterskole og avd. for Klær og kostyme arbeider Maleravdelingen med et opplegg for utdannelse av scenografer. En student fra avdelingen har i år fulgt de kurs som har foreligget innenfor fagområdet.

Oppstilling av Trend Einar Indsetviken, Makr 2, år.

FORELESN1NGER

1 MALERAVDEL1NGEN5 REG1 Marit Werenskiold «Om Henri Matisse»

med slides og «De norske Matisse- elevene» med slides. Emaljekurs Kristin Kvaal og Ruth Frisch.

Emalje, Gudmund Elvestad.

KUNST111STORLE Lysbildeforedrag for 3. år.

Inger Bentsen «Niels Larsen Stevns».

Lena Johannessen «Karl Isaksson, Nicolai Astrup».

Marianne Fjordholm «Tempelarkitektur»

Morten Hansen og Knut Thorstensen

«Bjarne Ness»

Grethe Røed «Van Gogh»

Gerd-Karin Tobiassen og Eva Skaar Ma ti ss e »

Bente Brune «lmpresjonismen»

Guri Berg og Carsten Loly «Ikonmaleriet».

Avdelingen aktiviserte studentene i et opplegg hvor den enkelte student selv valgte sitt emne og presenterte dette 14 med lysbilder.

Fagavdeling Tekstil

AVDELINGSLEDER

BRITHALLOIS FUGLEVAAG

WARSINSKI tekstilkunstner, f. 1939. Overlærer. Fagtegning. Vev. Permisjon.

Vikar: Tekstilkunstnerl-lans Krondahl, f. 1929.

Stofftrykk

JYTTE LINDHARD G RO JEssENr RUNA BOGER KJERST1 ØSTBØ Vev

ODDNY HOISVEEN ÅSE FROGNER

ADRIENNE ØWRE

tekstilkunstner, f. 1911. Overlærer. Verksted.

Sykepermision høstsernestret 1978.

kunsthåndverker, f. 1938. Timelærer. Fagtegning.

Sluttet 31.7.79.

kunsthåndverker, f, 1948. Assistent, timelærer. Verksted.

kunsthåndverker, f. 1934. Timelærer. Verksted.

vevlærer, f. 1921. Overlærer. Verksted.

tekstilkunstner, f. 1934. Timelærer. Garnfarging. Permisjon høstsemestret 1978. Vika r: Aud Jorunn (Tertitt) Prestegaard tekstiIkunstner, f. 1945.

kunsthåndverker. Vevlærer, f. 1931. rimelærer.

Innføring i veving.

Garnfarging. Ull, lin og

Fagutvalg

Kunsthåndverker BENTE SÆTRANG Vararepr. kunsthåndverker

TRINE MOHN HANSEN

Kunsthandverker RAGNHILDARNEBERG Vararepr. kunsthåndverker SISSEL WEUM Kunsthåndverker TURID HOLTER

Vararepr. kunsthåndverker IRENE MYRANN

Industridesigner INGRID STRØMSMO Tekstilavdelingen (linjen for Stofftrykk og linjen for Vev) har i studieåret hatt 41 studenter fordelt slik: 1. år - 9, 2. år - 9, 3. ar - 12, 4, ar -11 studenter,

Tekstilavdelingen utarbeidet i samarbeid

lærer/student våren -1977 sin egen studie- plan for tekstil, I planen prøvde vi å få inn så mye periodeundervisning som mulig i fagene der det ikke støtte sammen med timeplanen for resten av skolen.

studieåret 1978179 har avdelingen arbeidet etter denne studieplan så godt det har latt seg gjøre.

STUDIEPLAN FOR TEKSTIL- AVDELINGEN 1978179

(1Fagøktene, dvs. verkstedfag og fagtegning - spesialfag og kurser, arbeides det sammenhengende i ett fag av gangen periodevis.)

Et fullført studium som tekstilkunst-

håndverker tar 4 år + 4 mdr. diplom, samt praksis før eller i studiet.

Yrkesmålsettingen er at den ferdig utdannede kunsthåndverker skal kunne beherske prosessen for råstoff til ferdig kunsthåndverkprodukt, dvs, skal stå ansvarlig for både den kunstneriske og den håndverksmessige utforming.

1. ÅR -GRUNNÅR

Innføring i de generelle fag og i de tekstile fag, trykk og vev. 8 mdr. studietid, skole- tid kl. 8.30-16.30 fordelt som følgende:

1/4 frihånd, 1/4 ornament, 1/8 vev, 1/8 trykk, 1/8 form, -1/16 konstruksjon,

1/16 kunsthistorie. ¹⁵

9

. _ •

r

HOVEDSTUDIET

STUDIEÅR (8MDR. + 3^UKER)

1/2 studietid generelle fag: frihånd, ornamentikk, fargelære, kunsthistorie.

1/2 studietid spesielle fag: hovedfagene vey (tegning, verksted, teeri) eller stotftrykk (tegning, verksted, teori).

Bifagene: garnfarging, materiallære, strikking.

3uker fabrikkpraksis sommeren etter2. år.

STUDIEÅR (8M DR. + VERKSTEDPRAKSIS)

3/8 studietid genereile fag: frihand, farge- Iære, ornament, komposisjon.

5/8 studietid spesialfag: hovedfagene vey (tegning, verksted, teori, garnfarging) eller trykk (tegning, verksted, teori).

Bifagene: (valgfritt, strikking, broderi) fagrettet kuristhistorie.

1-2-3 mdr. verkstedpraksis sommeren etter 3. år.

STUDIEÅR (8MDR. + 4M DR. DIPLOM)

Valgfritt1/16 studietid generelle fag, frihånd komposisjon. Hele studiet eller 14/16 studietid: spesialfag: hovedfag vey (tegning, verksted, teori, garnfarging) eller stofftrykk (tegning, verksted, teori), eventuell spesialiseting innenfor vev eller trykk.

Bifag: tekstilhistorie. Som videreføring av verkstedsundervisning, -etablering, verkstedsdrift, regnskap, tid og kostnadsberegning.

Valgfritt: strikking.

Prøvevevinganser vi sorn den viktigste av undervisningen på veuverkstedet.

følgende fabrikker sommeren 79:

4 stk. ved Røros Tweed, i ved Sandvika Tekstiltrykkeri, 2ved «Nordiska Fjær», Danmark, og to i Frankrike.

UTVALG OG KOMITEER

Studieåret 78/79 har vært preget av skolens planiagte påbygging og rokering av avdeingene. Tekstilavdelingen har hatt 1-2 representanter i Mikkelsen- komiteen som har hoidt på med dette arbeidet. Tekstilavdelingen sendte en representant til møtet mellom^{NK, SHKS}

Og BKHS i Bergen om praktikant- ordningen.

Avdelingen har som tidligere administrert seg ved hjelp av avdelingsråd, arbeids- Dim.om

Alle 4. års studenter fra studieåret 77/78 gikk opp til diplom, dvs. 7 stk., 3 stoff- trykk og 4 rev. 5 besto, 2 strøk. Alle 4. ars studenter fra studieåret 78/79 går opp til diplom, dvs. ii stk., 3 stofftrykk og 8 vev.

PRAKSIS

Verkstedspraksis. Med unntak av student har ingen hatt verkstedspraksis sommeren 78, og det foreligger ingen avtaler for sommeren 79. Dette skyldes at man avventer gjennomgripende forandringer av hele praktikantordningen.

Den har til nå vært meget lite tiffreds- stillende for alle parter.

Industripraksis. Avdelingen har praktikanter fra^2. og 3. studieår ved

utvalg for avdelingsråd samt lærer- kollegiet. Studentene har hatt 3-4 representanter i avdelingsråd og arbeids- utvalg. En student fra 3. år har vært studentrepresentant i Høgskolerådet og Hogskolestyret. Hans Krondahi har representert avdelingen i Høgskolerad.

Samarbeidsutvalget: Ase Frogner.

Pnweveving, smett med forskietliye teknikker o materialer.

STUDIEREISER

4. års studenter har besøkt Kubenhavn:

Skulen, museer og et besøk hos tekstil- kunstneren Ann Marie Komdrup.

En student fra 4. år har glort en individuell studiereise til Syd-Frankrike: Museer, Matisse, Chagall, Picasso. Hele tekstil- avdelingen dro til Galleri F15 i Moss for å se utstillingen «østiandske tekstil- kunstnere». Studiereise til en stofftrykk- utstilling (historisk og nåtid/håndverk og industri) i Stockholm.

OPPTAK

8 nye studenter ble tatt opp til studieåret 79/80. Hovedparten av studentene ved avdelingen ønsker å arbeide som kunst- handverkere og starte egne verksteder.

KURS, FOREDRAG OG SEMINAR Høstsemestret 78 var studentenes arbeidsoppgaver vesentlig innrettet på bekledning.

4. års studenter deitok i et 8 ukers prosjekt «Dekor på klær» sammen med studentene fra Klær og kostyme fra tekstilavdelingen ved BKHS. Oppgaven bIe avsluttet med en utstilling og en gjennomgåelse av materialet i Kunstindustrimuseet i Bergen.

2. og 3. år har også arbeidet med bekled- ningsoppgaver i en 4 ukers periode.

En gruppe studenter har samarbeidet med Husfliden om et program med vevoppskrifter/modeller for funksjons-

hemmede. Det ble ikke gjort noe innkjøp av de ferdige forslagene.

Tre studenter har deltatt i en industri- oppgave for Solberg Spinder. Det resulterte i innkjøp av et gardinforslag.

4. års studenter hadde kurs i broderi som gikk på lørdagene under høstsernestret, ledet av Hans Krondahl.

Fire bikieprogram (lysbilder) om tekstil- kunst og et bildeprogram (lysbilder) orn The Shakers, begge ved Hans Krondahl.

Vårt foredragsbudsjett var brukt opp for budsjettåret 78. Derfor begynte vår ordinære foredragsserie først var- semestret 9.

Foredrag med lysbilder om Japanske tekstilvey av Kari Bratsberg, 4 dagers seminar om symbolspråk, r. dag: Foredrag med lysbilder. Alf Hammervold.2. dag:

Foredrag med lysbilder. Kai Andr Apeland. 3.^dag: Foredrag med lysbikier.

Karin Blehr. 4. dag: Foredrag med lysbilder samt oppfølging og diskusjon tedet av Guri Steinsvik.

Foredrag av Bente Sætrang om Regnskap i forbindelse med verkstedsdrift

og i forbindelse med moms.

Foredrag med Iysbilder av

Chartotte Biock Hellum om Kunst- håndverk i offentlig utsmykking.

Hans Krondahl slutter i sin stilling som vikarierende avdelingsleder. Gro jessen stutter i sin stilling^SDIn timelærer

i fagtegning for stofftrykk. ¹⁷

Fagavdeling Mobel- og innredningsarkiteldur

arkitekt MNAL, f. 1909. Lektor. Fagtegning m.m.

Sluttet 31.8.1979.

interiørarkitekt NIL, f. 1921. Overlærer. Fagtegning.

maskinsnekker, f. 1912. Overlærer. Oppmåling og arbeidstegning.

interiørarkitekt NIL^,f.1942. Overiærer. Innføringi fag.

Fagtegning.

interiørarkitekt, f.1918. Overlærer, Fagtegning.

Byggeteknikk.

snekkermester, f. 1931. Timelærer. Verksted.

INGER JOHANNE FOSHEIM

OTTO JORGENSEN

ROALD SVENDSEN Fagutvalg

Int.ark, NIL ANNE LISE AAS

Vararepr. int.ark. NIL BITTEN BERGERSEN Intark. NIL GUNNAR NiEss

Vararepr. int.ark. Nn, SVEIN ASBJORNSEN Arkitekt MNAL WENCHE TERJESEN Vararepr. arkitekt MNAL SERI NANSEN

JEMTLAND fra 14.5.1979 Avdefingsråd

Lærere

Inger Johanne Fosheim, formann, Tormod Alnæs, Markvard Antun, Otto Jørgensen.

Studenter

Inger S. Gundersen i. år, Lars Nerli 2. år, Gunvor H. Brodal 3. år, HOrdur

Hardarson 4. år.

Ved fagavdelingen har det i dette studie- året gått 44studenter og to utenlandske hospitanter. Undervisningen omfatter 18 følgende hovedområder: møbeldesign,

boliginnredning og innredning for offentlig miljø.

Undervisningen fordeles på4årsklasser og foregår ved hjelp av selvstendige oppgaveløsninger og gruppearbeid, med forutgående studier og analyser.

Kurser, forelesninger og ekskursjoner legges opp i tilknytning til de aktuelle prosjekter.

Arbeidet foregår dels på tegnesalene og dels i verksted og modeIlrom.

For enkelte kurs og oppgaver har avdelingen etablert samarbeid med andre avdelinger ved skolen.

Avdelingen baserer sitt undervisnings- opplegg på realistiske prosjekter og samarbeider i utstrakt grad med grupper og enkeltpersoner utenfor skolen.

Den daglige undervisning og admini- strasjon ved avdelingen har vært ivaretatt av avdelingens lærerkollegium.

Fagundervisningen har som vanlig vært supplert med undervisning

Geometrisk tegning, Farge, Form,

Frihåndstegning, Skrift, Fremstillings- teknikk, Perspektiv, Foto, Kunsthistorie.

Skoleåret har som i tidligere år startet med 14 dagers tegnestudier og opp- måling på Norsk Folkemuseum, Bygdøy.

Avdelingen har arrangert følgende faste kurs og forelesninger:

Byggteknologi og statikk ved dr. ing.

Asbjørn Aass. — Varme, ventilasjon og sanitær vedsiv.ing. Skov Jensen. — Elektro-teknikk ved ing. Hans Sheldon Hauge. — Anatomi og ergonomi ved lege Birger Tvedt. — Møbelkunstens historie ved arkitekt Bernt Heiberg.

Som innføring i Fagundervisningen har årskull foretatt nøyaktig oppmåling og opptegning av egne hybler.

Blant andre oppgaver kan nevnes forslag til utvendig eller innvendig dør (i full størrelse), videre et venterom, og en konstruksjon til lek og klatring for innendørs bruk i barnehager.

Sammen med avdelingslederen har klassen gjennomført en rekke vandringer for å studere eldre arkitektur i Oslo, og har likeledes gått grundig igjennom Kunstindustrimuseetsmobelhistoriske samlinger.

år har i studieåret gjennomgått et noe forkortet arbeidsprogram i oppmåling og arbeidstegning. Til gjengjeld har klassen fått et kurs i lamineringsteknikk ved Statens teknologiske institutt.

Otto Jørgensen har ledet kurs i møbei- AVDELINDSLEDER

BERNT HEIBERG

TORMOD STEPHAN ALNÆS MARKVARD ANTUN

Krakk i bjerk, hb9erf, sammenskåret, 2. itr,

komposisjon med forelesninger av dr. Birger Tvedt i ergonomi. Modeller utført i verkstedet.

3. år oppholdt seg i tiden 23.-30.

september i Alesund, og foretok opp- måling (for senere rentegning) av Ytterlandsstova, V ikstova og Skodjestova ved Sunnmøre Museum. Opprnålingen ble ledet av overlærer Jørgensen, og ble

utført som oppdrag for museet.

Innkvartering i campingleir.

Oppgavene har dreiet som om bolig- prosjektering, og har som vanlig også inkludert byggeteknikk. 1 tillegg til de faste forelesningsserier har Nils Skårer orientert om utnyttelsen av solenergi.

Materialstudier er gjennomført ved besøk i industribedrifter, og videre er avlagt

besøk en rekke nyere villabygg, med de respektive arkitekter som veiledere.

Interiørarkitekt Bitten Bergersen har forelest om BomiIjø og 1.1roar Dege har forelest om Kjøkken.

4. år begynte hostsemestret med 14 dagers studiereise til Roma, Napoli, Pompeii og Paestum. Reiseleder var overlærer Alnæs, mens overIærer Fosheim fulgte med for å forberede seg til iremtidig reiseleder. Høstens hovedoppgave var et Eldresenter i gammelt bystrok.

Analysen ble innledet med en orientering av arkitekt og interiorarkitekt Karl Johan Måseide, som også deltok i bedømmelsen.

Besvarelsene var sterkt preget av ønske om å kunne by de ga mle en ]-nindre avsondret tilværelse. Vårens boved- oppgave gjaldt ominnredning av det tidligere Lützowske gravka pell til sakristi for Råde kirke. Oppgaven er krevende p.g.a. rommets egenartede og arkitek- tonisk strengt bundne form. Som korttids- oppgaver er gitt trapp, peis etc. Klassen har fulgt en forelesningsrekke ved Arkitekthogskolen i Bygningskunstens historie.

Adelingsleder Tor Gram-Johannessen og avdelingsleder Michael FosIie ved Norges byggforskningsinstitutt, Treteknisk avdeling, har holdt forelesninger med demonstrasjoner om Trevirke. Industri-

designeren Rune Monø har holdt et kurs i Designteknikk for Metallavdelingen og vår avdeling.

3, og 4.^åThar hatt et kurs i Plast- bearbeidelse ved Statens teknologiske institutt.

t., ^2. og 4. år foretok tiden ^26.2,-2.3. en studietur til København med overlærerne Fosheim, Jørgensen og Alnæs som reiseledere. Reisen kom i stand etter innbydelsefra Schæffergården, med gratis opphold og forpleining i 5 døgn.

De 3 deltakende klasser hadde til dels ulike programmer. Møbelkunsten ble studert bl.a. i Joha nnes Hansens og Rudolf Rasmussens snekkeribedrifter og i Kunstindustrimuseets særutstilIing:

«Senge». Av bygningskunst så man bl.a. det nye amtssykehus i Herlev (arkitektene Bornebusch, Brüel og Selchau) som er et dristig eksperiment med polykrom fargebehandling. Videre den nye kirke i Bagsværd (tegnet av V)rn Utzon), Bellasentret på Amager med byggvare- og rnøbelutstllling og Kronborg Slott. Schæffergarden er i seg selv et studium verd, med sin kombinasion av nytt og gammelt hus og utsøkte møbler av bl.a. Kaare Klint og Ole Wanscher.

Vi er meget takknemlige for invitasjonen og kommer gjerne igjen.

Som diplomoppgaver har årets avgangs- klasse valgt å ominnrede Universitetets gamle gymnastikkbygning ved hjørnet av Kristian tv's gate og Universitetsgaten

20 til restaurantformål.

1111111111

"

Avdelingens lærere og studenter samlet seg til avskjed med avdelingsleder Bernt Heiberg. Langbordet, med kaffe og kringler, måtte forlenges mange ganger etter hvert som folket strømmet til, det til tross for at^2. år var Finland og dagen var en tirsdag etter at arbeidet i skolen var sluttet uken før. De fleste varjo alle- rede i nytt arbeid. Heiberg ble æret med en taIe over ordene kresenhet, tidløshet og sparsommelighet. Disse egenskaper kan altså gjemmes i tidens hyggeligste mann og den fullendte «kulturskjønner».

Det var ellers ingen endelig avskjed for vi vil nytte ham mer. l-leiberg likte ordet kresenhet. Han fremholdt at det nok kunne være på sin plass i våre yrker.

2.ETG.

Fcpi Systembygg for n iofi r,iirirettniug os modell. 3.ar, Petfer Abrahamsen.

Fagavdeling Klær og kostyme

AVDEL1NGSLEDER

JORUNN STRØMME

RAGNHILD SMITH MAGNUSSEN KIRSTEN LEDAAL OSMUNDSEN

BERTHE-MARIE (LiLLEMOR) CHRISTIANSEN KLARA GAARDER

ELLEN SKJØRLAND

Fagutvaig

Konsulent FRANCIS ASKE RØI

Vararepr. konsulent ELLEN FINNEMANN Konsulent ODDVEIG BENUM BOTNEN Vararepr. forsker VEVI KØrKE

Rektor JANKEN VARDEN Vararepr. instruktør ALEXANDRA MYSKOVA Direktør ANTON ZEINER Vararepr. direktør SVEN STRØM Kunsthandverker GITTE MAGNus Kostymetegner ADA SKOLMEN

Vararepr. kostymetegner MABI HELWEG Avdelingsråd

Lærere: Jorunn Strømme, Ragnhild 5. Magnussen, Kirsten L. Osmundsen og Lillemor Christiansen/Klara Gaarder (alternerer).

Studenter: En representant fra i, år, Svein Arve Antonsen fra2, år, Arild Gundhus fra 3. år og Anna Jakobsen fra 4. år.

Avdelingen utdanner designere innen følgende faggrupper:

Industridesign, for større eller mindre bekledningsindustri av forskjellig

motetegner, f. 1915. Overlærer. Fagtegning, motetegner, f. 1931. Overlærer. Fagtegning.

motetegner, f. 1932. Overlærer. Fagtegning.

faglærer, f. 1915. Timelærer. Rissing.

faglærer, f. 1925. Timelærer.

cand.mag., f. 1929. Timelærer. Drakthistorie.

karakter; problemdesign og motedesign.

Kostymedesign, for film, teater, opera, ballett og fjernsyn.

Ktmsthåndverk,for produksjon i eget verksted.

Avdelingen har i dette studiear hatt 31 studenter fordelt med 7 i i. ar, 8 i 2. ar, 8 3. år og 8 i 4. år.

Avdelingen har et kreativt og estetisk siktemål. Det legges vekt på en analytisk holdning til problemer. Undervisningen er lagt opp mest mulig generelt slik at den kan gi alle de tre studieretningene et allsidig grunnlag.

Den skal også lære studentene til selv å tilegne seg viten og erfaring og anvende denne, og også å kunne vurdere

eget arbeid.

Studentene velger studieretning etter 2. år. Deres ønsker og anlegg sett

i sammenheng med samfunnets behov, ²¹

1.

Gruppearbeide. 11)-stude1Itene på avd. Kker kostyine. Minikoileksjon for hkisten 1979, kombi- mlsjonsantrekk i heeed og f1øve1 utført på 5t,en Strøm Konfeksjonsfabrikk Al5.

danner grunnlag for hvilke undervis- ningsom rader det er aktuelt i prioritere fra år til år. Studiegrupperingene dannes til dels på tvers av årstrinnene.

Studentene arbeider vekselvis med egne oppgaver eller deItar i gruppearbeider.

For at fagoppgavene skal bli så realistiske som mulig, legges de opp så langt det lar seg ordne i direkte samarbeid med industrien, tor kostymestudentene isamarbeid med Statens teaterskole og eventuelt andre relevante enkeltpersoner, grupper eller skoler.

Pågrunn av avdelingens varierte fagområder må man, ved siden av den faste lærerstab som tar seg av den daglige undervisning og administrasjon, tilkalle ekspertise utenfra som spesiallærere.

KonsuIenter og forelesere i tilknytning tiI de aktuelle prosjekter.

GENERELL FAGUNDERVISNINt

Iløstsemestret ble innledet med tegne- studier på Norsk Folkernuseum hvor det også ble holdt en forelesningsrekke.

Undervisningen har deretter omfattet oppgaver igenerell tagtegning, arbeids- og presentasjonstegning for forskjellige tormål, croquistegning, tegnestudier av forskjellige aktueIle materialer med forskjellige teknikker, innføring i repro- duksjonsteknikker, formanalvser tilknyttet faget, garderobebyggings-

oppgave, drakthistorie og innføring i søm 22 og monsterkonstruksjon. Oppgaver har

"lektdsturtent iLd BETgenaKunsthåndpt•rksskole, saynnten nied Tekstit- ng Klær og kastyme-studerth>r ved STIKS, purderer resultatene ap satnarbeids- oppgaven på uistdlingen i Vestlandskr Kunstindustriniuseunt.

vært fulgt opp med praktisk modellarbeid.

Det har vært en studieoppgave om peIs med onentering om pelssorter og behandlingsmåter på Bjørn isaksens pelsatelier. Det har vært en undervisnings- periode i fransk modellering på byste ved designer Nils-Christian

Ihlen-Hansen.

INDUSTRIDESIGN

Gruppen har bestått av 5studenter, to tra 4. ar, 3 fra 3.ar. Det har vært gitt innforingsoppgave i å Iage kolleksjoner

med tanke på rasjonell produksjon.

Det har vært en undervisningsperiode i strikking på maskin ved kunst- håndverker Vibeke Lange-Nielsen.

Gruppen har hatt en samarbeidsoppgave med Sven Strørns Konfeksjons-

fabrikk A/s, Gjøvik, om utvikling av en liten gjeste-kolleksjon tilpasset fabrikkens kundekrets og produksjonsapparat.

Kolleksjonen ble presentert på Strams stand på Motemessen Sjølyst imars og det ble utarbeidet en brosjyre iforbindelse med dette. Konsulent til denne var tegneren Stein Davidsen.

Hele prosjektet, som ble finansiert av fabrikken, er blitt godt omtalt

i fagpressen.

To av studentene deltok i en konkurranse under Scandinavian Fashion Week

i København i mars: Scandinavian Design Development. Begge studentene deltok i finalen med fem oppsydde antrekk hver.

Den ene studenten, Tom Lindgren, vant 3. premie. Den norske delen av prosjektet ble finansiert av Confektions-

fabrikanternes Landsforbund. Dette inkluderte materialkostnader, sømhjelp, reise og opphold. Pelsverk ble utlånt av Bjørn isaksens pelsatelier. Konkurransen fikk god dekning av dags- og fagpresse.

Tre studenter i 4. år og en lærer fikk som følge av fjorårets oppgave om bruksriktige barneklær, et oppdrag fra Jonas

Øglænd A/s, hvor de skulle arbeide frem en kolleksjon bruksriktige barneklær for firmaet. Studentene arbeidet med oppdraget i sommerferien og resten ble gjort på skolen. Honorar studentene kr. 40.0o0 og til avdelingen kr. lo.000.

Skolens del skal være øremerket for reiser til og samarbeid med norske industrier.

Kolleksjonen markedsføres våren 1980.

En ID student velges hvert år til å sitte i prognosekomiteen til Confektions- fabrika nternes Landsforbund.

KOSTYM EDESIGN

Gruppen har bestått avsyv studenter samt en dukketeaterstudent, 6 fra 4. år og² fra 3. år. Studentene har fatt under- visning om lysfarger ved overingeniør Dagfinn Bernstein, om fargepsykologi ved scenograf Bjørn Næss, media - undervisning ved rektor Janken Varden

og teaterhistorie ved dramaturg Jan Føyner.

Studentene har løst hver sin semester- oppgave. Konsulenter til disse har vært Karel Hlavaty og Einar Dahl,

Alle studenter i gruppen fikk i oppdrag å tegne i8 historiske drakter beregnef brukt til fremføring av historiske danser.

Draktene ble utført av de to kostyme- studentene i 3. år sammen med hele^2. år.

Avdelingen fikk oppdraget av danse- pedagog Kari Wang som hadde fått bevilget kr. 25.000 til formålet fra Norsk Kulturfond. Utførelsen av draktene gikk inn istedenfor juleproduksjonen hvor inntekten går til studenfenes Italia-tur.

Kostymekonsulent for denne oppgaven var Ivar Ferdinand Karlsen.

4.års studenter hadde som hovedoppgave å komponere og lage kostymer for avgangsklassen ved Statens teaterskole,

«Småborgarar» av Maksim Gorkij.

1nstruktør var Tvtti Oittinen og scenegraf Pekka Ojamaa. Kostyrnekonsulent for oppgaven var Ellen Andreassen.

1 forbindelse med instuderingen ble det holdt en rekke forelesninger om scenografi og kostymetegning ved de to finske gjestene.

3. års studenter tegnet og laget kostymer til2. år ved Statens teaterskole, «En midt- sommernattsdrøm» av William

Shakespeare. Grunnet skuespilIerstry.ik er premieren på dette stykket utsatt til høsten. Kostymekonsulent for oppgaven har vært Mabi HeIweg.

KuNSTHANDVERKDESIGN Gruppen har bestått av fire studenter, 3 fra 3. år og en intern hospitant fra^2, år.

Det har vært undervist i strikking på maskin ved kunsthåndverker Vibeke Lange-Nielsen og i broderi og applikasjon ved tekstilkunstner Jon Sandsrnark.

Det har vært arrangert en samarbeids- oppgave mellom Bergens Kunsthånd- verksskole, Tekstilavdelingen her ved

5HK5 og vår avdelings kunsthåndverk- gruppe. Oppgaven ble stilt ut på

Vestlandske Kunstindustrimuseum og ble gjennomgått av lærere ved samtlige deltakende avdelinger. 1 forbindelse med oppgaven hadde vare studenter et kurs i bruk av reaktive farger ved

tekstilkunstner Kjersti Østbø.

ANDRE AKTIVITETER

Fagundervisningen har som vanlig vært suppiert med undervisning i frihånds- tegning, farge, form, geometrisk tegning og kunsthistorie.

Konsulent Anne Marie Bøhme har holdt to forelesninger om årets Haute couture- visninger i Paris.

Det er holdt yrk~rienteringer ved kunsthåndverker Vibeke Lange-Nielsen og faglærer Klara Gaarder, og en serie forelesninger om symboler og symbol- sprak ved Hammerland, Aspeland og Blehr.

Tekstilkunstneren Jon Sandsmark har forelest om broderi, avdelingsleder

Hans Krondahl har forelest om egne og 23

AviichNg Klærrrgsamarbeidsrippgare

n'd nareir /979.

,k4ireim Cil)rki ..Småtrgert.”. 1 ristruksjon Tytti Ofttinen Sceirr,grafi Pe.kkrt 0$nui. Koslyrnetegner Fffi'rp Aruirem:.;.enm•dnict ko2:1'yrnt,:durientene

yrerwriei .go;:lyrueirel'egrJet utfert 4zr kosy.rneturienter I 4 rir.

andres tekstile arbeider og Heintz Kiewe har forelest om historisk strikkearbeider.

REASER CPC MESSUBESØK

Studentene har besøkt Motemessene høst og vår pa Sjølyst. 2, ar har hatt studie- reise med messe- og teaterbesøk i London.

Studenter i in-gruppen har besøkt henholdsvis Paris, Kobenhavn, Gjøvik, Sandnes og Bergen. Kostvmestudentene har besøkt London og Praha, og kunst- handverkgruppen har besøkt Bergen og London. To studenter fra 3. år reiste pa studietur til Italia, Reisene er bare delvis betalt av skolen.

DIPLOMOPPGAvEN

Studentene har i sin dipIombesvarelse adgang til be om at hovedvekten blir lagt pa tegning eller ide, og oppgavene formuIeresslik at studentene kan løse oppgaven innentor sitt va lgte

fagområde.

- "

A"lb.

Fagavdeling Metall

AVDELINGSLEDER

GuEIMUNDION ELVESTAD tegner, f. 1932. Overlærer, Fagtegrung.

EINAR EMIL MEHLUM gulismed, f. 1913. Overlærer. Verksted.

ROAR HOYLAND designer, f. 1930. Tirnelærer. Fagtegning. r.n.

ARNE-ATLE NYSTRØM industridesigner, f. 1943. Timelærer. Fagtegning.^/.D.

ARNE MAGNI.IS JOHNSRØD gulIsmed, designer, f. 1951. Engasjert timelærer. Verksted.

Fra 13.11.78-15.5.79.

Fagutvalg

Ass. dir.ARNULF INGEBRIGTSEN

BrukskunstnerGRETE PRYTZ KITTELSEN

Vararepr. gullsmedTONE V1GELAND

Ass. dir.^{ARNE GETZ}

Vararepr. direktørTHOR LØVHOLT

Sølvsmed^JOHS. BLOCH HELLUM Avdelingsrådet

har bestått av følgende lærere:

Gudmund Elvestad, Roar Høyland, Arne-Atle Nystrøm, Arne Magnus Johnsrød.

Studenter: Arvid Joseph Norendal,^4.år, Stein Longum, 3. år, Stein Georg Rokseth,^2. ar, Ingrid Austlid Rise, i. år.

•

Fagavdeling Metall (linjen for Kunst- håndverk og Industriell design) har i studieåret 1978179 hatt 27 studenter fordelt på år: ii, ^2. år: 4, 3. år: 9, 4. år: 3.

i. års studenter har arbeidet sammen med studenter fra Keramikk i de grunnleggende fag, som er følgende:

Frihåndstegning, Form, Modeller, Farge, Geometrisk tegning og Ornamentikk.

I 2. år har Kunsthåndverk og Industriell design arbeidet i fag sammen om

oppgaver av forskjellig art, hvor funksjon og estetikk er vesentlige begrep. De har også hatt vidregående studier i Frihånds- tegning og Form. Studentene^2. år har hatt følgende kurs og forelesninger:

Emaljekurs. Innføring i teori og praksis ved overlærer Gudrnund Elvestad.

Sveisekurs ved lærer Arne-Atle Nystrøm.

Designmetodikk. Seminar uke) med forelesninger i industridesign ved industridesigner s.io. Rune Monø.

Overflatebehandling, kurs ved lakkerings- konsulent Tore Axgil.

Samfunnsstudier. LIkentlige forelesninger ved magister Don Mac Donald.

Støpeteknikk, kurs for3. års studenter, holdt i samarbeid med Statens

Teknologiske Institutt.

Studenter fra^2. år har vært pa besøk i norske bedrifter uke, fra 23.4.-1.5.1979.

Reiseleder var Arne M. Johnsrød.

2., 3. og4.års studenter har som tidligere ar startet med 14 dagers tegne- og

funksjonsstudier på Norsk Folkemuseum,

Bygdøy.

3. OG 4. ÅR KUNSTHÅNDVERK

Studentene har i fagtegning og verksted arbeidet med brukskunstgjenstander

forskjelfige materialer, alt vesentlig for kunsthåndverksproduksjon og små- industri, I tilknytning til en eksperimentell virksomhet på verkstedet har tegnede ideer bIitt utført i modell i sitt egentlige (tenkte) materiale.

I høstsemestret har aktiviteten vært

Tr* forOlympiske leker 1980.

Lai4 Iriift' OisCri,3 . r.

••

25

konsentrert om tekniske problemer.

I vårsemestret har 3. års studenterarbeidet med vin ner-trofé til vinterolympiaden i Oslo 1980 (tenkt prosiket). Denne oppgaven var et ledd i samarbeidet mellom Forrngiverhøgskolen i Budapest ogSHKS:

3. års studenter sammen med Roar Høyland og Gudmund Elvestad besøkte Ungarn i forbindelse med dette prosjekt

tiden 19.5.-26.5.79.

2,, 3,0g 4. års kunsthåndverkere har også vært i London på en ukes studietur.

Norges Guldsmedforbund ga kr. 5.000 i stipend til reisen som fant sted 11 .2.-18.2.79.

S'"'

-

N ikk 1.0

Kombinajon bro4e og areheng i !;4rIv. Lagrt av errkle elemater. Diplomartkid. Utført at, Gughry Aspaas.

Saiv aresniykkr a.aH sarnmen av eicawnter.

Diplowarbeid. Utfart w Guauy Aspam.

Studentene i 3. og 4. år Kunsthåndverk har fulgt følgende kurs og forelesninger:

Støpeteknikk, kurs for 3. års studenter holdt i samarbeid rned Statens teknologiske institutt.

Symbolikk og Heraldikk for 3. og 4. års

studenter ved kunsthåndverker Alf Hammervotd.

Faglig juss for 4. års studenter ved adv. Alf Kvaal.

Forelesninger om salg og spesielle ordninger for kundthåndverkere ved Tone Vigeland.

Avdelingens lærere har deltatt aktivt i planer og diskusjoner rundt høgskole- saken og skolens påbygging.

Gudmund Elvestad er medlem av Høgskolestyret, Høgskolerådet og Lærerforsamlingens styre.

•••-

.111 26