á
ÅRSBERETNING 1976-1977
STATENS KUNSTAKADEMI St. Olavs gate 32
016S OSLO 1
,r4 o O
Gjennom de senere år har skolen laget en årsberetning som alltid har kommet som et sikkert vårtegn ett år for sent. Det er vanskelig å bryte rutiner og tilvandte livsformer, men en forandring og fremskynding av utgivelsen måtte likevel kunne la seg gjøre. Den årsberetning som nå presenteres, gjelder studieåret 1976177. Vi har altså hoppet over 1975176, men en del opplysninger finnes etter side 31— i denne års- beretningen.
Tidligere har beretningene ikke gitt rom for avdelingenes fremstilling av de hovedpunkter og retningslinjer som de har arbeidet etter. På dette punkt er denne årsberetning ve- sensforskjellig fra tidligere.
Studieåret 1976177 har vært fylt av store og omfattende sa- ker som er blitt behandlet av alle berørte parter i skolen. Vi er alle enige om de resultater vi har nådd. Studieåret begyn- te — for å beskrive en stor forandring — med at skolen var forvaltet og ledet av et styre slik skolen har hatt det siden sin stiftelse i 1818. Et styre satt sammen av representanter valgt utenfor skolen. Ved studieårets avslutning har skolen selvstyre med representanter utgått fra skolen selv.
Når skolen nå er blitt en selvstyrt institusjon, svarer det til et arbeid som er blitt planlagt og bearbeidet gjennom de se- nere år ikke minst i det gamle styret og av et utvalg beståen- de av representanter for styret, studenter og lærere. Det forslag til administrasjonsplan som deretter ble fremmet, ble diskutert intenst og inngående på alle hold i skolen. De bemerkninger som her kom til uttrykk, ble innarbeidet i for- slaget som deretter ble sendt Kirke- og undervisningsde- partementet 16. juli 1976. Etter lang tids behandling i Depar- tementet, ble planen godkjent som midlertidig 28. januar 1977. Etter denne dato ble alle råd og utvalg opprettet, men Høgskolestyret tok det lenger tid med. Her har 8 av de 11 medlemmer møttes siden februar og behandlet saker som ikke krevde styrebehandling. Disse 8 svarer til skolens re-
Høgskolesaken har siden vårsemestret 1974 vært den store saken — fagenes godkjenning som likeverdige med arkitek- tur, maleri, skulptur, grafikk og musikk. Omkring 1. desem- ber 1976 ble det klart at Departementet plasserte skolen blant de regionale høgskoler. For skolen kom dette meget uventet ettersom hverken Stortingsmelding nr. 17 eller St.t.melding 41 — Kunstnermeldingen — hadde sagt noe som helst om skolens endelige plassering innenfor høg skolesektoren. Dette avstedkom en serie møter og avklaring ble til sist gitt av kirke- og undervisningsministeren i mid- ten av desember i Stortinget. Det var ikke tatt standpunkt til skolens endelige plassering.
Arbeidet for høgskolesaken dvs, en plassering på linje med de institusjoner vi har samkvem med, nemlig Arkitekthøg- skolen,Kunstakademiet og Musikkhøgskolen, har fortsatt gjennom vårsemestret. Skolen mener at den eneste mulige plassering er blant de ovennevnte, dvs, som vitenskaplig høgskole.
I forbindelse med KUD's famøse uttalelse i desember må- ned ble det øyeblikkelig enighet om at skolens lærere og studenter skulle demonstrere sin uvilje mot plassering som regional høgskole. Dette ble markert ved en ildsprutende drage, vel 300 m lang, som gikk fra skolen ned Universitets- gaten, forbi Stortinget og opp til Regjeringsbygget hvor en resolusjon ble overlevert statsrådens kontor. Drakehodet står fortsatt på siderisalitten i hovedtrappen ved inngangen om gale ting skulle skje.
Skolens utredning og plassering som høgskole i Kulturrå- dets regi dukket opp på styrets møte med Departementet 22. desember 1976. Kulturrådet aksepterte forslaget i sitt møte 1. mars 1977. Skolen var allerede i desember-møtet blitt lovet anledning til å uttale seg om mandat og sammen- setning for dette arbeid. I løpet av vårsemestret 1977 har derfor interessen for denne sak vært særdeles stor. Her lig-
Fra Departementet har skolen imidlertid ved vårsemeste- rets utløp fremdeles ikke hørt noen ting om når man skal få anledning til å uttale seg om saken. Denne taushet har vært plagsom og gjentatte henvendelser har ikke ført til noen av- klaring. Omkring midten av juni ble skolen orientert om at mandat og sammensetning for komitaen var klar. Ekstraor- dinært styremøte ble avholdt 17. juni. Styret var meget mis- fornøyd med behandlingen.
Byggesaken har vært fulgt med stor årvåkenhet fra institu- sjonens side etter at man i 1973/74 fikk satt igang et stort registrerings- og kartleggingarbeid av arkitektfirma Eriksen og Knutsen. Deres store arbeid måtte deretter legges til si- de og behovet for nye arealer kunne ikke innfris så rask som planen hadde vært, men i 1975/76 måtte verkstedene i tek- stilavdelingen gjennomgås og flyttes. Modernisert og ve- sentlig bedre enn tidligere ble de tatt i bruk vårsemestret 1977.
Det ble deretter klart at kunsthåndverksavdelingenes verk- steder måtte utbedres etter gjennomgåelse, dels fra kom- munens og statens arbeidstilsyn og dels fra Yrkeshygie- nisk institutt. Det siste møtet i saken ble avholdt 12. mai 1977 i Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBED). Det ble her klart at en påbygging på taket over midtfløyen først kunne skje i løpet av 1980 og at lokaler i mellomtiden for In- stitutt for tegning — som hadde mistet en sal i forbindelse med moderniseringsarbeidet i Tekstilavdelingen — og Ke-, ramikkavdelingen måtte skaffes. Disse lokaler ordnes gjen- nom en leieavtale med Kunstindustrimuseet om Storsalen.
Byggesaken er med dette kommet et skritt videre og det fortsatte arbeid vil bestå i å sikre en gradvis tilvekst slik at vi med tid og stunder kan få den arealdekning som vi mener
dagene i mars 1974, men ble først for alvor tatt opp igjen et drøyt år senere. En gruppe lærere har gjennom det siste studieåret møttes jevnlig for å formulere den slik at avdelin- gene kunne ta stHling til den. Ringplanen ble drøftet i hele skolen i første halvpart av vårsemestret og en del av den vil bli satt ut i livet fra høstsemestret 1977. Ringplanen er i sin ida bygget på ønske om en smidigere studieordning som gjør det mulig med flere fagkombinasjoner uten at det skal gå på bekostning av spesialfaglig sikkerhet. Planen vil bli bearbeidet videre, særlig med tanke på konsekvenser for undervisningen ved skolen i allmennhet. Den kan danne ut- gangspunktet for en ny studieordning ved skolen, og vil bli behandlet videre.
Industriell design er et av de tema som stadig har vendt til- bake i skolens arbeid. S1den1969 har det vært gitt diplom oppgaver innenfor dette fagområde i avdeling Metall. Si- den 1975 har skolen i overensstemmelse med Departemen- tets intensjoner oppdatert industridesignergrunnlaget ved skolen og parallelt med dette har Styringsgruppen for indu- stridesignutdanning ved prof.Hans Granum som formann arbeidet med tilrettelegging av et 2-årig kurs i ID. I juni 1977 leverte Styringsgruppen et budsjettforslag for et slikt kurs plassert ved SHKS, til Departementet. Kurset skal starte høsten 1978 med lokaler i Storsalen.
I høstsemestret 1976 ble det i slutten av oktober avholdt nordisk rektormøte ved SHKS hvor felles problemer ble drøf- tet. Rektormøtet er en årviss tilbakevendende foreteelse.
Rektormøtet var plassert i tid slik at rektorene fra Helsing- fors, Stockholm, Gøteborg, København, Kolding, Bergen og Oslo hadde anledning til å delta ved åpningen av Kunstin- dustrimuseets siste jubileumsutstilling, «Nordisk industri-
I vårsemestret arrangerte skolen sammen med Universite- tet en utstilling i Kunstindustrimuseets lokale med den fra- nsk/ungarske fotojournalist Paul Almasy. Utstillingen «SE»
åpent 9. mars 1977 og varte 114 dager. Fotogalleriet SHKS arrangerte stipendieutstilling for fotografer i november.
3. års studenter var i mai måned på sin årlige studiereise til Italia. Reisen gikk til Venezia, Firenze og Roma. Turen varte i ca. 4 uker. Det var henimot 70 deltakere på ekskursjonen.
Rektor har i løpet av høstsemestret og vårsemestret hatt besøk av representanter for kunstindustrimuseer og de- signskoler fra England, Irland, Holland, Tyskland og nordi- ske land. Han var i Budapest i april for å lage endelig avtale om et nærmere samarbeid mellom høgskolen i Budapest og SHKS. Det er nå klart at et samarbeidsprosjekt mellom de to skoler vil finne sted i slutten av vårsemestret 1978. I løpet av vårsemestret har han ellers holdt sin forelesnings- rekke over emner innen formgivningshistorien for studen- ter i 2. år.
I løpet av studieåret har overlærer Eyolf Glent utgitt: «Ga- spard Monge og forgjengere i den pålitelige design» og 2.
utgave av «Perspektivkonstruksjon» på Universitetsforlaget.
Ved konferansen «Kunstutdanning i Norge» i Trondheim 25.-27. april 1977 deltok overlærerne Ørnulf Ranheimsæ- ter og Arne Åse som lærernes representanter og for stu- dentene møtte Marianne Egeberg.
Under det årlige nordiske lærerseminar deltok overlærer og avdelingsleder Ottar Helge Johannessen som lærernes re- presentant. Seminaret ble holdt i Reykjavik, Island, 28.4—
1.5.1977.
I tiden 16.-29. september 1976 ble det holdt en serie spesi- alforelesninger for skolens studenter på Norsk Folkemuse- um. Hele Museets stab var engasjert i den forbindelse.
I løpet av høstsemestret holdt kunstkritikeren Harald Flor en forelesningsrekke over «Norsk maleri og skulptur i 19.
og 20. århundre» for studenter i 2. år.
Semestret ble åpnet 15. september og Diplomutstillingen var åpen fra 15. oktober og frem til midten av november. Di- plomutdelingen fant sted ved en høytidelighet 19. novem- ber i biblioteket. Det årlige julesalg som delvis finansierer studiereisen til Italia, ble avholdt i begynnelsen av desem- ber. Juleballet ble avholdt 16. desember og etter formell av- slutning dagen etter, var lærerne som vanlig invitert til en sammenkomst på rektors kontor. Semesterskiftet fant som vanlig sted 15. januar og 17. januar åpnet Årsutstillingen som ble hengende ut februar måned. Før utstillingen ble tatt ned, var Departementets representanter og medlemmer av Kulturrådet invitert til en orientering om skolen og dens undervisning, sett gjennom Årsutstillingen.
STYRE
DET KONGELIGE
KIRKE- OG UNDERVISNINGSDEPARTEMENT ER SKOLENS OVERSTYRE
DET STEDLIGE STYRE HAR 6 MEDLEMMER:
Valgt av Det kongelige kirke- og undervisningsdepartement
Alf Bøe universitetslektor, mag.art. (Formann 1/1 1973.) Bjørn A. Larsen interiørarkitekt. Varamann
Per Thorkildsen sekretær
John Hagen gullsmedsvenn. Varamann Lauritz Opstad direktør
Rolf Himberg-Larsen direktør. Varamann
1/12 1970 26/ 6 1975 29/ 3 1974 1/12 1970 1/12 1970 1/12 1970
Valgt av Oslo kommune: Bente Børsum skuespiller 16/ 3 1972
Rolf Engh disponent 16/ 3 1972
Helge Riis direktør 16/ 3 1972
Styrets sekretær Fredrik Chr. Wildhagen, kst. rektor. 24/11 1975
Lærernes observatør i styret: Egil Weig lin (Sluttet 14. januar 1977) 22/1 1976
Otto Jørgensen 15/1 1977
Studentenes observatør i styret: Marianne Egeberg 1976/77
Personalets observatør i styret: Annie Hjemgaard 29/3 1976
Tove Helene Loe. Varamann 29/ 3 1976
HØGSKOLESTYRET Høgskolestyret hadde sitt konstituerende møte 31. mai 1977.
Mellom 8. februar og 31. mai ledet rektor det ufullstendige Høgskolestyret uten Departementets og fagutvalgenes representanter.
Medlemmer: Varamedlemmer:
Rektor
Lærerforsamlingens ordfører Studentutvalgets ordfører Personalforsamlingens ordfører Lærere fra Høgskolerådet Studenter fra Høgskolerådet Fagutvalgenes representanter Departementets representant
Fredrik Chr. Wildhagen, Otto Jørgensen
Vigdis Benjaminsen Eva Andersen Kari Torjussen Roar Høyland Marianne Egeberg Grethe Hald
Grete Prytz Kittelsen Ivar Tandberg Else Bugge Fougner
Ernst Magne Johansen Tone Ladegård Joakim Jakobsen Hermann Bongard Tormod Alnæs Per-Arne Sollien Per Farstad Gunnar Alme Bente Sætrang Bjørg Bergh
HØGSKOLERADET
Medlemmer: Varamedlemmer:
Maler
Tekstil:
Møbel:
Klær og kostyme:
Metall:
Keramikk:
Grafisk:
Tegneinstituttet:
Biblioteket:
Kåre Jonsborg (død 10.7.1977) Marianne Egeberg
Brit Warsinski Turi Petterøe (3.år) Tormod Alnæs Per Farstad (2. år) Jorunn Strømme Per-Arne Sollien (3.år) Roar Høyland
Knut Thorstensen (2. år) Arne Ase
Sally Nossen (3.år) Hermann Bongard Olav Jenssen (3. år) Kari Torjussen Grethe Hald (3. år Bok) Ase Bjørnaraa
Egil Weiglin Børre Larsen (2.år) Jytte Lindhard Turi Tobiassen (3.år) Inger Johanne Fosheim øystein Grasbekk (3. år) Ragnhild Magnussen Erna Størkson (2. åo Gud mund Elvestad Arvid Norendal ,(2.11O Ingeborg von Hanno Grethe Svendsen (2. å() Dagfinn Trondsen
Ann Elisabeth Johansen (2. år) Anders R. Andersen
Bjarte Ulfstein (3.årMaler) Anne Lise Arheim
I hans fravær Rådets formann: Fredrik Wildhagen Otto Jørgensen
ADMINISTRASJON BIBLIOTEK
Bibliotekarer: Åse Bjørnaraa, f. 1944, tilsatt 18. augusl 1975, ansiennitet 1. august 1968.
Anne Lise Arheim, f. 1946, tilsatt 1. no- vember 1971, ansiennitet 1. august 1970.
Tove Helene Loe, f. 1947, tilsatt 1. januar, 1973, ansiennitet 1. august 1972.
Kontorassistent: Edith Mary Johanne Carlmar, f. 1911,1 begynt 5.januar 1976. Halv stilling.
Vakt- og Joakim Jakobsen, f, 1914, tilsatt 1;
varmemester: oktober 1944, ansiennitet s.d.
Vaktmestere: Dagfinn Leonard Halvorsen, f. 1914, begynt 26. juni 1967, ansiennitet 26. jur 1965.
Erland Lindholm, f. 1928, begynt 9. apr,., 1973, ansiennitet 1. apri11945.
Hans Egil Mathisen, f. 1920, begynt desember 1964, ansiennitet 1. desember 1954.
Rektor Håkon Stenstadvold, kunstmaler, f. 1912, tiltrådt 15. april 1964. Fortsatt sykepermi- sjon til 30, november 1976. Invalidepensjon 1. desember 1976.
Stedfortreder Fredrik Chr. Wildhagen,
torelesningslektor, cand.mag.
Kontorleder: Edgar Armand Halvorsen, cand. jur., f. 1911, tilsatt 17. februar 1947, ansiennitet 1. oktober 1945.
Kasserer: Annie Hjemgaard, f. 1919, tilsatt 1. mars 1965, ansiennitet 1. mars 1957.
Kontorfullmektiger: Eva Andersen, f. 1928, tilsatt 1. januar 1973, ansiennitet 1. januar 1965.
Thora Anker Winsnes, f. 1921, tilsatt 1.
august 1944, ansiennitet s.d.
Sentralbord: Sigrunn Fjellvik, f. 1925, tilsatt 1.
september 1973, ansiennitet 1. september 1960.
UNDERVISNING OG FERIER. HEDER OG STIPENDIER
Undervisningen tok til 15. september 1976 og sluttet 14. mai 1977.
Til 1. årskull ble det høsten 1976 tatt inn 77 studenter. De har fått opplæring i følgende fag:
1 Frihåndstegning I (plantegning, frihåndstegning etter plastisk relieff og perspektivtegning).
2 Geometrisk tegning (avpasset etter de forskjellige fagavdelinger).
3 Elementær fargelære og ornament, skrift, modeHering.
år 77 studenter
år 77 studenter
år 84 studenter
år 52 studenter
Hospitanter 53 studenter
343 studenter
Det samlede studentantall var 343, hvorav 219 kvinner. Studentene fordelt etter hjemsted: Oslo 114, andre byer 65, landet forøvrig 144, utlandet 20.
Ekstrakurser:20. september — 15. desember 1976 ble det holdt 5 kveldskurs i Frihåndstegning. 24. januar — 2. mai 1977 ble det holdt 2 fortsettelseskurs.
Juleferie: siste dag før jul: fredag 17. desember 1976,
Vaktmester Jakobsen ble ved en høytidelighet på rektors kontor tildelt H.M. Kongens fortjenestemedalje.
Stipend av Norges Gullsmedforbund:
Det ble ikke foretatt noen utdeling i skoleåret 1976/77.
Stipend av Strays legat:
«Overlærer Åsmund Stray og hustru Cecilie Strays legat»
ble opprettet ved testament av 12. september 1935.
Legatkapitalen utgjør ca. kr. 20 000, og rentene skal etter statuttene deles ut til stipend for elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.
I skoleåret 1976/77 ble det delt ut kr. 250,— tH Stener Harild- stad, fagavd. Møbel- og innredningsarkitektur, 4. år.
Architekt Fin Horns legat av 1937:
Legatkapitalen er kr. 10 000. De årlige renter deles ut som premier ved avholdelse av konkurranser eller på annen må- te, fortrinnsvis blant bygningsklassens elever. I skoleåret 1976/77 ble det delt ut kr. 200,— til Gudveig Kristine Berger, Den grafiske avdeling, Formgiverlinjen, 4. år.
Johan Finnes legat:
Legatet bestyres av Kirkedepartementets sjef sammen med styret for skolen. Legatets kapital utgjør for tiden ca. kr.
80 000. De årlige renter skal hvert år på testators fødsels- dag, den 26. oktober, deles ut til verdige trengende norske kunstnere — til hjelp til studium i fødelandet.
Det ble ikke foretatt noen utdeling i skoleåret 1976/77.
LÆRERE
Tormod Stephan Alnæs, Anders Ragnvald Andersen, Markvard Antun,
GunnarAune Laila Baadstø, Hermann Bongard, Christa Brodersen, Arne Bruland, Bjarne Brunsvik,
Berthe-Mar (Lillemor) Christiansen, Birger Dahl,
Knut Lie Davidsen, Stein Davidsen,
Elisabet(Lisbet) HObshman Dæhlin Gudmund Jon Elvestad,
Inger Lise Eskedal, IngerJohanne Fosheim, Åse Frogner,
Klara Gaarder, Christian Gaudernack, Eyolf Glent,
Gerd M. Wold Goddard, Niclas Gulbrandsen, Eystein Hanche-Olsen, Fredrik von Hanno, Ingeborg von Hanno, Ørnulf Haug,
Bernt Heiberg, Lars Samund Hjelle, Oddny Høisveen, Roar Høyland, Gro Jessen,
Ottar Helge Johannessen,
interimrarkitekt, f. 1921. Overlærer. Fagavd. Møbel- og innredningsarkitektur.
kunstmaler, f. 1918. Overlærer. Institutt for tegning.
maskinsnekker, f. 1912. Overlærer. Fagavd. Møbel- og innredningsarkitektur.
kunstmaler, f. 1944. Timelærer. Institutt for tegning.
keramiker, f. 1939. Timelærer. Fagavd. Keramikk. Begynt 15.9.76.
tegner, f. 1921. Overlærer. Den gra fiske avdeling, Formgiverlinien.
keramiker, f. 1924. Konstituert overlærer 1976/77. Fagavd. Keramikk.
kunstmaler, f. 1920. Overlærer. Institutt for tegning.
kunstmaler, f. 1918. Overlærer. Institutt for tegning. Studiepermisjon 1976/77. Vikar: se Øistad.
faglærer, f. 1915. Timelærer. Fagavd. Klær og kostyme.
interierarkitekt, f. 1916. Overlærer. Institutt for tegning.
dekorativ maler, f. 1907. Overlærer og avdelingsleder. Fagavd. Maler. Sluttet 31.7.1977.
tegner, f. 1931. Timelærer. Den grafiske avdeling. Begynt 15.9.1976.
keramiker, f. 1922. Timelærer. Fagavd. Keramikk. Begynt 15.9.1976.
tegner, f. 1932. Overlærer. og avdelingsleder. Fagavd. Metall.
kunsthåndverker, f. 1947. Timelærer. Fagavd. Tekstil. Begynt 15.1.1977.
interimrarkitekt, f. 1942. Overlærer. Fagavd. Møbel- og innredningsarkitektur.
tekstiltegner, f. 1934. Timelærer. Fagavd. Tekstil.
faglærer, f. 1925. Timelærer. Fagavd. Klær og kostyme.
gullsmed, f. 1945. Timelærer. Fagavd. Metall.
leytnant, f. 1909. Overlærer. Institutt for tegning.
faglærer, f. 1942. Timelærer. Fagavd. Tekstil.
gra fiker, f. 1930. Overlærer. Institutt for tegning. Instituttleder studieåret 1976/77, (tiltrådt 1. okt 1976).
litograf, f. 1933. Overlærer. Litograftrykkeri.
Keramiker og modellbygger. F. 1939. Overlærer. Institutt for teghing.
keramiker, f, 1919. Overlærer. Fagavd. Keramikk.
tegner, f. 1911. Overlærer, Den grafiske avdeling. Formgiverlinjen.
arkitekt, f. 1909. Overlærer. og avdelingsleder. Fagavd. Møbel- og innredningsarkitektur.
interiørarkitekt, f. 1925. Overlærer. Institutt for tegning.
vevlærer, f. 1921. Overlærer. Fagavd. Tekstil.
designer, f. 1930. Timelærer. Fagavd. Metall. Industriell design.
tekstilkunstner, f. 1938. Timelærer. Fagavd. Tekstil.
grafiker, f. 1929. Overlærer og avdelingsleder. Rader og lito. Sykepermisjon 15.9. til 23.10 1976.
Asistent i Rad6T 1tiden 4. til 23.10 1976 Dag Martin Sørensen.
Ernst Magne Johansen, Kåre Jonsborg,
Otto Jørgensen, Jytte Lindhard,
Ragnhild Srnith Magnussen, Jon Friis Malterud,
Fredrik Matheson, Harald Arnt Medbøe, Einar Emil Mehlum, Eilif Mikkelsen, Olav Mosebekk, Arne-Atle Nystrøm, Oscar Reynert Olsen, Kirsten Ledaal Osmundsen, Jan Pahle,
Ørnulf Ranheimsæter, Oddmund Raudberget, Erling Rudjord, Jarle Fritjof Strømme, Jorunn Strømme, Roald Svendsen, YngviI Teigen,
Kari-Liv Brundin Torjussen, Kristian Torjussen,
Dagfinn Trondsen,
Brit Halldis Fuglevaag Warsinski, Egil Weiglin,
Fredrik Chr., Wildhagen, Ingar Øistad,
Kjersti Østbø, Arne Åse,
kunstmaler, f. 1926. Overlærer. Institutt for tegning.
kunstmaler, f. 1912. Overlærer. Fagavd. Maler. Død 10.7.1977.
interiørarkitekt, f. 1918. Overlærer. Fagavd. Møbel- og innredningsarkitektur.
tekstiltegner, f, 1911. Overlærer. Fagavd. Tekstil.
motetegner, f. 1931. Overlærer. Fagavd. Klær og kostyme.
kunstmaler, f. 1930. Overlærer. Institutt for tegning.
tegner, 1.1908. Overlærer. og avdelingsleder. Den grafiskeavdeling.
fotograf, f. 1949. Vikar for overlærer Jarle Strømme 7.3. til 30.4.1977.
gullsmed, f. 1913. Overlærer. Fagavd. Metall.
billedhugger, f. 1926. Overlærer. Institutt for tegning. Tilsatt 1.8.76.
tegner, f, 1910. Timelærer. Institutt for tegning. 28.2. til 14.5.1977.
industridesigner, f. 1943. Timelærer. Fagavd. Metall. Industriell design.
tegner, f. 1925. Konstituert overlærer 1976/77. Den grafiske avdeling, motetegner, f. 1932. Overlærer. Fagavd. Klær og kostyme.
tegner. f. 1948. Timelærer. Skrifttegning.
tegner, f. 1919. Overlærer. Institutt for tegning.
billedhugger, f. 1932. Overlærer. Institutt for tegning.
interiørarkitekt, f. 1932. Overlærer. Institutt for tegning.
fotograf, f. 1925. Overlærer. Reklamefotografering. Sykepermisjon 20.1. til 30.4. 1977. Vikar: se Medbøe.
motetegner, f. 1915. Overlærer og avdelingsleder. Fagavd. Klær og kostyme.
snekkermester, f. 1931. Timelærer. Fagavd. Møbel- og innredningsarkitektur.
kunstmaler, f. 1939. Timelærer. Institutt for tegning.
tegner, f. 1922. Overlærer. Institutt for tegning.
kunstmaler, f. 1919. Overlærer. Institutt for tegning.
setter og trykker, f. 1939. Overlærer. Boktrykkeri (sats og trykk).
billedvever, f. 1939. Overlærer. og avdelingsleder. Fagavd. Tekstil.
kunstmaler, f. 1917. Overlærer. Fagavd. Maler,
cand.mag., f. 1939. Forelesningsleder. Stedfortreder for rektor 1976/77.
grafiker, f. 1940. Timelærer 15.9. til 31.10.1976. Vikar for Bjarne Brunsvik 1.11.1976 til 14.5.1977.
stoff trykker, f. 1934. Timelærer. Fagavd. Tekstil.
keramiker, f. 1940. Overlærer og avdelingsleder. Fagavd. Keramikk.
YRKESUTVALG i virksomhet inntil den nye høgskoleplanen erstattet dem med fagutvalg, ses/de 14-15.
Fagavd. maler
Oppnevnt av Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund:
John Lund. Malermester. Formann
Oppnevnt av Landsorganisasjonen i Norge:
Kjell Martinsen. Maler.
Arne Andersen. Malermester. Varamann.
Oppnevnt av Bildende Kunstneres Styre:
Jardar Lunde. Kunstmaler.
Oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund:
Helge Kraff t. Arkitekt MNAL
Knut Astrup, Arkitekt MNAL. Varamann.
Fagavd. møbel- og innredningsarkitektur
Oppnevnt av Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund:
Johan Fr. Monrad. Snekkermester.
Oppnevnt av Landsorganisasjonen i Norge:
Rolf A. Larsen. Møbeltapetserer.
Håkon Skullerud. Møbeltapetserer. Varamann.
Oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund:
Turid Haaland. Arkitekt MNAL.
Nina Haffner. Arkitekt MNAL. Varamann.
Oppnevnt av Norske Interiørarkitekters Landsforening:
Cato Mansrud. Interiørarkitekt NIL. Formann.
Kjell Richardsen. Interiørarkitekt NIL. Varamann.
Fagavd. t ekstil.
Oppnevnt av Norges Husf lidslag:
Kari Bratsberg. Faglærer.
Signe Rutlin. Landskonsulent. Varamann.
Oppnevnt av Landsorganisasjonen i Norge:
Åsmund Warvik. Tekstilarbeider.
Mary Dahlsrud. Tekstilarbeider. Varamann.
Oppnevnt av Norges Industriforbund:
Egil HeHand. Direktør.
Oppnevnt av Landsforbundet Norsk Brukskunst:
Birgit Wessel. Tekstilkunstner.
Sigrun Berg. Tekstilkunstner. Varamann.
Fagavd. motetegning og motedesign
Oppnevnt av Landsforbundet Norsk Brukskunst:
Adrienne Øwre. Tekstilkunstner.
Rolf Himberg-Larsen. Direktør. Varamann
Oppnevnt av Norske Håndverks - og Industribedrifters Forbund:
Helga Baasland. Draktsyermester.
Oppnevnt av Landsorganisasjonen i Norge:
Edel Kjærstad. Syerske.
Liv Håkensen. Syerske. Varamann.
Oppnevnt av Norges Husflidslag:
Margareth Enger. Faglærer.
Gerd Storsteen. Faglærer. Varamann.
Fagavd. metall
Oppnevnt av Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund:
Odd Harsheim. Gullsmed.Formann.
Rolf Gaudernack. Gullsmed. Varamann.
Oppnevnt av Landsorganisasjonen i Norge:
Odd Søgnen. Sølvarbeider. Varamann.
Kåre Røsland. Gullarbeider. Varamann.
Oppnevnt av Norges Husflidslag:
Georg Hermann. Rektor.
Gunnar Solfeldt. Overlærer. Varamann.
Fagavd. keramikk
Oppnevnt av Landsforbundet Norsk Brukskunst:
Tias Eckhoff. Tegner. Formann.
Arne Nilsen. Keramiker. Varamann.
Oppnevnt av Norges Industriforbund:
Kåre Berven Fjeldsaa. Sjefdesigner.
Turi Gramstad Oliver. Designer. Varamann.
Den grafiske avdeling
Oppnevnt av Landsorganisasjonen i Norge:
Per Thorkildsen. Sekretær.
Oppnevnt av Norske Håndverks-og Industribedrifters Forbund:
Ivar Stavik. Kontorsjef.
Oppnevnt av Bildende Kunstneres Styre:
Hans Gerhard Sørensen. Grafiker. Formann.
Per Kleiva. Kunstmaler. Varamann.
Oppnevnt av Norges Markedsføringsforbund:
Erling Ruud. Disponent.
Den norske Forleggerforening:
Omar Andren. Bokkunstner.
FAG UTVA LG i henhold til den nye høgskolens administrasjonsplan av 28.1.1977
Maler:
Maleren Thore Heramb
Vararepr.: Maleren Jardar Lunde Scenograf Gunnar Alme
Vararepr.: Scenograf Guy Krohg Arkitekt M NAL Knut Astrup
Vararepr.: Arkitekt MNAL Helge Krafft
Tekstil/Stofftrykk:
Kunsthåndverker Bente Sætrang
Vararepr.: Kunsthåndverker Trine Mohn Hansen
Kunsthåndverker Ragnhild Arneberg Vararepr.: Kunsthåndverker Sissel Weum Kunsthåndverker Turid Holter
Vararepr.: Kunsthåndverker Irene Myrann Industridesigner Ingrid Strømsmo
Møbel- og innredningsarkitektur Int.ark. NIL Anne Lise Aas
Vararepr.: Int.ark. NIL Bitten Bergersen Intark. NIL Gunnar Næss
Vararepr.: Int.ark. NIL Svein Asbjørnsen Arkitekt MNAL Turid Haaland
Vararepr.: Arkitekt MNAL Wenche Terjesen
Tekstil/ Vev:
Tekstilkunstner Birgit Wessel Vararepr.:
Kunsthåndverker Inger Johanne Ramstad Designer Liv Noreng Rjukan
Vararepr.:
Kunsthåndverker Ellen Monrad Vistven Direktør Egil Helland
Tekstilkunstner Kari Bratsberg
Vararepr.: Tekstilkunstner Adrienne Øwre
Klær og kostyme:
Konsulent Francis Askerøi
Vararepr.: Konsulent Ellen Finnemann Konsulent Oddveig Benum Botnen Vararepr.: Forsker Vivi Køpke Rektor Janken Varden
Vararepr.: Instruktør Alexandra Myskova Direktør Anton Zeiner
Vararepr.: Direktør Sven Strøm Kunsthåndverker Gitte Magnus Kostymetegner Ada Skolmen
Vararepr.: Kostymetegner Mabi Helweg
Metall:
Ass.dir. Arnulf Ingebrigtsen
Brukskunstner Grete Prytz Kittelsen Vararepr.:
gullsmed Tone Vigeland Ass.dir. Arne Getz
Vararepr.: Direktør Thor Løvholt Sølvsmed Johs. Bloch Hellum
Keramikk:
Designer Tias Eckhoff
Vararepr.: Brukskunstner Arne Lindaas Keramiker Ivar Tandberg
Vararepr.:
Keramiker Grete Nash Keramiker Rolf Hansen Vararepr.:
Keramiker Birte Kittilsen
Keramiker Anne Johanne Sørheim Vararepr.:
Keramiker Kari Christensen
Grafisk avdeling:
Salgsdisponent Jan Erik Andersen Vararepr.: Disponent Arve Mathisen Tegneren Knut Lønø
Vararepr.: Tegneren Ingrid Ousland Grafikeren Hans Gerhard Sørensen Vararepr.: Tegneren Omar Andren Tegneren Ulf Aas
Vararepr.: Tegneren Randi Monsen Graf.formg. John Engen
Vararepr.: Designer Leif Frimann Anisdahl
Institutt for tegning:
Cand.real. Torger Holtsmark Professor Ramon Isern
Vararepr.: Professor Halvdan Ljøsne Tegneren Olav Mosebekk
Vararepr.:
Malerinnen Else Christie Kielland
UTDELING AV VITNEMÅL
Den 14. mai 1977 fikk 68 studenter vitnemål etter 3 års studier og 45 etter 4 års studier.
Vitnemål etter 3. år ble ikke tildelt studenter som skulle fortsette 4. år ved fagavd. Møbel- og innredningsarkitektur.
DIPLOM
56 meldte seg til løsning av diplomoppgave.
47 fullførte oppgaven og f ikk diplom 19. november 1976.
Som diplomoppgave ble gitt:
Dekorasjon av en trappegangsvegg.
Dekorativ tekstil og en brukstekstil.
Bekledningsstoff. ogleller innredningsstoff. Håndverksmessig.
Bekledningsstoff ogleller innredningsstoff. Håndverksmessig.
Rehabilitering av Østbanestasjonen.
Aktivitetssenter på Øvre Frednes i Porsgrunn.
Enebolig med innredning.
Fri restaurering av Mariakirken på Gran.
Rehabilitering av Angelstad gård, Aust-Agder.
Museum i Universitetets gamle gymnastikksal.
Kultursenter på Lærdalsøyri.
Rehabilitering av forretningsgård i Alesund.
Lekesenter på Trosterud i Oslo.
Komponere en kolleksjon på 20 plagg, med annonse, plakat og modellarbeide.
Fagavd. Maler Solveig Andersen.
Rolf Øidvin.
Fagavd. Tekstil- Vev:
Marianne Mannsåker.
Eva Nyhus.
Ragnhild Odden Skjeldal.
Kari Johnsen
Fagavd. Tekstil/ Stofftrykk Sidsel Been.
Elin Bothner-By.
Gro Berit Karlsen.
Degny Ryen.
Fagavd. Møbel- og innredningsarkitektur Jahn Erik Aamodt.
Lykke Irene Frydenlund.
Willy Hagen.
Hans Georg Heiberg.
Eirik Knudsen.
Unni Storbraaten Lombardi.
Margrete Maristuen.
Jens Peter Ringstad.
Kjersti Helene Thoen.
Fagavd. Klær og kostyme Øyvind Gundersen.
Tove Martinsen Joneid.
Som diplomoppgave ble gitt:
En smykkekolleksjon.
Frokostservise til sommerhytte. Utsmykking av spiserom for barn.
Frokostservise til sommerhytte. Utkast til et dekorativt flisebord.
Frokostservise til sommerhytte. Et stort dekorativt fat.
Frokostservise tH sommerhytte. En stor dekorativ krukke.
William Heinesen: Moder Syystjerne.
Martin Afjord: Benjamin fra Yttersia.
Den lykkelige prinsen av Oscar WHde.
Den standhaftige tinnsoldat av H.C.Andersen.
Tolv greske fortellere.
Tartuffe.
Arne Odd Johnsen: Vind i seilene.
Ane Martha Borgen: Urtehagen på Knatten.
Trygve Gulbranssen: Og bakom synger skogene.
Samiske eventyr.
Aksel Sandemose: Mytteriet på barken «Zuidersee».
ForteHinger fra «Tusen og én natt».
Fabler fra mange land.
Fagavd. Metall Anne Marie Bøhn Fagavd. Keramikk Ase Schmidt Andersen.
Elisabeth Østby-Deglum.
Kristin Elisabeth Enger.
Elin Margrethe Hansen.
Karin Helgeby.
Espen Olsson.
Øystein Anders Wiik.
Grafisk avdeling Illustrasjons- og bokkunstlinjen Berit Rytter Hasle.
Johannes Helle.
Eline Huitfeldt.
Dagfinn Knudsen.
Joran Elisabeth Kristiansen.
Edle Krog.
Konny Helene Krogh.
Sigurd Lindstrøm.
Arne Roar Lund.
Grete Marstein.
Terje Resell.
Unn Elisabeth Rindal.
Hanne Sletten.
REGNSKAP 1976
INNTEKT
Oslo kommune — tilskudd kr. 750.000,00
STATSBIDRAG 8.700.000,00
kr. 9.450.000,00
UTGIFTER 1. LØNN Faste BistUlinger
kr. 4.961.452,95 0
Ekstratimer 2.311,20
Timelærere 1,114.654,20
Sensur, inspeksjon 22.173,60
Andre 30.449,80
Trygder 1.058.061,00 kr.7.189.102,75
10. INVENTAR Materiell, læremiddel
Maskiner, utstyr 231.098,23
Bibliotek 41.925,88 kr.273.024,11
15. VEDLIKEHOLD kr.405.000,00
ANDRE DRIFTSUTGIFTER
Kontorutgifter 127.992,60
Trykning 16.944,00
Bygningens drift 426.874,80
Velferd personal 1.888,50
Velferd elever 5.515,00
Matriell til verkst. 355.800,24
Foredrag 85.348,04
Ymse 38.501,04
Aktmodelier, reiser 129.557,85
Ekskursjoner 97.528,55
Granumutvalget 16.114,00 kr.1.302.064,62
UTBEDRINGSARBE1DER 50.654,55
I regnskapsførers favør 1/1-76 116.462,72
Beholdning pr. 31/12-76 113.691,25
ÅRSMELDING
Fagavd. tekstil
Tekstilavdelingen (linjen for Stofftrykk og linjen for Vev) har i skoleåret hatt 34 studenter fordelt på 1. år: 8, 2. år: 9, 3. år:
10, 4. år: 7.
1. år har arbeidet med de generelle fag parallelt med stu- dentene på de andre linjer, og med innføring i stofftrykk og vev knyttet til fagavdelingen.
2. og 3. år har hatt de generelle fag: frihånd, ornament og ornamentikk.
På avdelingen har de — i fagtegning og på verkstedene — arbeidet med brukstekstiler til innredning og bekledning, alt vesentlig for kunsthåndverksproduksjon knyttet til en stadig utvidet viten om teknikk, teori og materialer. 4. år har hele sin tid ved avdelingen og har arbeidet med fagtegning og utført tekstiler på verkstedene. 4. års arbeidsområde har vært brukstekstiler og dekorative tekstiler i ulike materialer og til forskjellig bruk.
Det har på avdelingen vært en rekke med kurser og fore- drag: kurs i garnfarging for 2. 3. år, strikking 2. 3. år, materi- allære 2. år, tekstilhistorie 4. år, verkstedsdrift 4. år. Fore- drag: om klær og snitt, kirketekstiler, kalkulasjon, regn- skap, etablering m.m.
Det har vært et vanskelig år for avdelingen grunnet ombyg- gingen av stofftrykkverkstedet, flytting og innredning av nytt garnfarveri, så stofftrykkstudentene var i 1. semester utelukket fra verkstedet og måtte derfor i 1. semester tegne i alle fagøkter og i 2. semester bruke alle fagøkter på verk- stedet. Tilfredsstillende har derfor ikke studieåret vært hverken for lærere eller studenter på Tekstil. Det har vært stritt, men med innsats og velvilje fra hele avdelingen har det gått.
I februar sto det ombyggede stofftrykkverksted, med helt nytt ventilasjonsanlegg og andre forbedringer, ferdig. Like- ledes var det nye garnfarveri og teorirom klart. Studenter og lærere feiret begivenheten sammen med representanter fra Departementet, arkitektene, entreprenørene, arbeiderne, rektor og andre innbudte.
Det nye garnfarveriet og det ombyggede stofftrykkverkste- det har vist seg å fungere bra. Vevverkstedet har ved skoleå- rets slutt fått innredet en funksjonell spolekrok og fått 2 nye vevstoler. Avdelingen mener at den nå har tatt et første skritt på veien for å få tidsmessige og gode arbeids- og un-
Tekstilavdelingens samarbeid med tekstilindustrien fort- setter også i år, og det er sommeren 1977 studenter i prak- sis på følgende fabrikker: Røros Tweed 2, Steffensen 1, Høie Fabrikker 1 Solberg Spinderi 1. Vi håper oppholdet vil gi studentene en innføring i industri og industridesign proble- matikken, og at det kan føre til arbeide med interessante de-
signoppgaver på skolen neste skoleår. Det er nedsatt et ut- valg for å se på designundervisning for fremtidige tekstilde- signere. Avdelingens og SHKS's representant i utvalget er Oddny Høisveen. Utvalget avholdt sitt første møte i Bergen i begynnelsen av juni. I utvalget er det representanter fra in- dustrien, designere, BHKS og SHKS.
Tekstilavdelingen har — som andre avdelinger på skolen — vært aktivt med i planer og diskusjoner rundt høgskolesa- ken og skolens påbygging. Vi håper å få en snarlig løsning på begge disse problemer.
Vi har fått et avdelingsråd som består av følgende 8 studen- ter og 8 lærere.
Studenter 1. år: Aslaug Juliussen, May E. Andersen år: Berit Røed, Anne Aanerud
år: Turi Tobiassen, Turi Petterøe år: Gro Sanner, Anna-Liisa Hellerud Lærere: Jytte Lindhard, Brit Warsinski, Oddny
Høisveen, Kjersti Østbø, Åse Frogner, Inger Lise Eskedal, Gro Jessen, Gerd Goddard Rådet har et arbeidsutvalg på 4 lærere og 4 studenter.
Av studiereiser har avdelingen i år hatt følgende:
3. år har vært med reiseleder Gerd Goddard i London 1 uke i februar. Representanter for 4. år var på verkstedseminar i Gudbrandsdalen og i Bergen. I 3. år har en gruppe — som reiste på den tradisjonelle Italiaturen — ved siden av denne tur tatt en studietur i Sveits med stort faglig utbytte. En stu- dent i 3. år har tilbragt 1 1/2 semester på Edinburgh College of Art og sluttet seg til sin klasse igjen ved påsketider.
Kurser: Innføring i strikking, Vibeke Lange-Nielsen.
Tekstilhistorie, Aase Bay Sjøvold.
Materiallære, Åse Frogner.
Det er tatt opp 8 studenter av 79 søkere fra hele landet.
Hovedparten av elevene ønsker å arbeide som kunsthånd-
Fagavd. møbel- og innredningsarkitektur
Fagavdelingens undervisning omfatter følgende hovedom- råder: rnøbeldesign, boliginnredning og innredning for of- fentlig miljø.
Undervisningen fordeles på 4 årsklasser og foregår ved hjelp av selvstendige oppgaveløsninger og gruppearbeid, med forutgående studier og analyser.
Kurser, forelesninger og ekskursjoner legges opp i tilknyt- ning til de aktuelle prosjekter.
Arbeidet foregår dels på tegnesalene og dels i verksted og modellrom.
For enkelte kurs og oppgaver har avdelingen etablert sa- marbeid med andre avdelinger ved skolen.
Avdelingen baserer sitt undervisningsopplegg på realisti- ske prosjekter og samarbeider i utstrakt grad med grupper og enkeltpersoner utenfor skolen.
Den daglige undervisning og administrasjon ved avdelin- gen har vært ivaretatt av avdelingens lærerkollegium.
Fagundervisningen har som vanlig vært supplert med un- dervisning
Geometrisk tegning Farge
Form
Frihåndstegning Skrift
Fremstillingsteknikk Perspektiv
Foto Kunsthistorie
Skoleåret har som i tidligere år startet med 14 dagers tegne- studier og oppmåling på Norsk Folkemuseum, Bygdøy.
Avdelingen har arrangert følgende faste kurs og forelesnin- ger:
Byggteknologi og statikk ved dr. ing. Asbjørn Aass. Isola- sjon, lydisolasjon og akustikk ved cand.real. Gunnar Nes- heim. Varme, ventilasjon og sanitær ved siv.ing. Skov Jen- sen. Elektro-teknikk ved ing. Hans Sheldon Hauge. Anatomi og ergonomi ved lege Birger Tvedt. Møbelkunstens historie
Avdelingen har dessuten fulgt følgende forelesningsserier arrangert av Metallavdelingen:
Kurs i rnateriallære ved ing. Knut Brakstad. Designhistorie ved universitetslektor Alf Bøe. Økologi ved magister Paul Hofset og Stein Jarving. Designmetodikk ved industridesig- ner Rune Monø. Ergonomikurs (en uke). Samfunnsfag ved magister Donald Mac Donald.
Avdelingen har foretatt studiereiser til disse steder: Roma, Firenze og Venezia, 4. år (3 uker), reiseleder Heiberg og Al- næs.
Finland, 2. år (10 dager), reiseleder Asbjørn Braarud.
London (sammen med Metallavdelingen) 4. år (1 uke), reise- leder Høyland, Heiberg og Alnæs.
København, 1. år (4 dager ), reiseleder Fosheim.
I tillegg har avdelingen foretatt flere ekskursjoner til bedrif- ter og institusjoner.
Av spesielle prosjekter som studentene har arbeidet med kan nevnes:
Lekehusprosjekt for barnehage, utarbeidet i form av reali- stiske modellforslag av 1. års studenter som en første inn- føring i faget. Sittemøbler, tildels med modeller utført i full målestokk og på bakgrunn av anatomisk analyse.
FamiUebolig i tegning og modell, forutgående analyser kon- kretisert i et «hus». Forslag til utforming av husgrupper for et «øko-samtun» for et bokollektiv basert på jordbruk og kunsthåndverksvirksomhet i Lyngdal, og med egen energi- produksjon (vindmøller, metangass og solpaneler).
Innredning av det LOtzowske kapell i Råde kirke til sakristi med en rekke nye funksjoner.
Avsluttende og oppsummerende oppgave i siste år:buss- terminal for flyplass.
Avdelingen har i skoleåret 1976/77 hatt 46 studenter.
Fagavd. metall
Avdelingen gir i dag en grunnleggende utdannelse for flere grupper brukskunstnere. Kunsthåndverkere som skal lage enkeltgjenstander og modeller for håndverksproduksjon, industridesignere som skal arbeide med utvikling av indu- stritilvirkede produkter.
Avdelingen har i skoleåret hatt 26 studenter, fordelt på: 11 i I. år. 5 i 2. år, 6 i 3. år. 4 i 4. år.
år har følgende generelle fag: Frihåndstegning I, Form, Farge, Ornamentikk , Geometrisk tegning og Modellr L Ved skoleårets begynnelse gikk elevene på et 14 dagers kurs med gjennomgåelse av verkstedet, utstyr og materia- ler.
år: Fagtegning, Frihåndstegning, Form.
og 4. år: Fagundervisningen for kunsthåndverkstudente- ne vil være å medvirke til å avklare behov (både rasjonelle og irrasjonelle) og velge de behov og løsninger som bedrer livsformen ut fra det mål å høyne trivselen for det enkelte menneske og samfunn(et).
For å fylle sin plass må kunsthåndverkstudenten ha kjenns- kap til enkeltmenneskets og samf unnets behov og forutset- ninger.
Han/hun må kunne stille krav om kunstneriske- og funksjo- nelle kvaliteter, krav til en meningsfull utforming av våre omgivelser.
Generelt vil undervisningen omfatte følgentle:
Tilegnelse av teknisk viten og praktisk innsikt.
Trening av sanser og oppøving av ferdigheter.
Å lære å bearbeide problemene, teoretisk og praktisk, utvikle og stimulere de kreative evner både de intellek- tuelle og emosjonelle.
Det ligger i selve fagutøverens natur at det kreative element er en sentral forutsetning.
Undervisningen må derfor utvikle og aktivisere de kreative (skapende) evner.
Denne utviklingen må baseres på den personlige legning, en må søke å etablere en selvstendig fundert og engasjert holdning hos eleven til alle forhold i faget. Studenten må samtidig lære å møte problemene åpent og fordomsfritt og lære å behandle dem bevisst og effektivt.
Studentene må lære å bruke alle midler og metoder som skal til for å løse konkrete oppgaver. Undervisningen må ik-
3. og 4. år Industriell design. I fagundervisningen for indu- stridesignere legges stor vekt på hensynet til produktets sosiale og bruksmessige nytteverdi, og vår gjenstandspro- duksjons konsekvenser for mennesket og dets omgivelser.
Undervisningen er derfor like meget problemrettet som di- rekte rettet mot materiale — teknikk.
Det er innført følgende nye fag i tillegg til den ordinære fa- g undervisning:
Designmetodikk, Samfunnsstudier, Ergonomi.
Industridesignstudentene har samarbeidet med avd.
Møbel- og innredningsarkitektur med prosjekt i 3. år og et prosjekt i 4. år. Til noen av årets oppgaver har vi hatt god hjelp fra flere industribedrifter, som Jøtul A/S og Jonas Øg- lænd Sykkelfabrikk A/S.
I tillegg til vanlig undervisning har kunsthåndverkstudente- ne deltatt i følgende kurs: «Støpeteknikk». I samarbeide med Statens Teknologiske Institutt og avdelingen har stu- dentene fått inngående kjennskap til de forskjellige støpe- teknikker.
«Kurs i grunnleggende emaljeteknikker», ved brukskunst- ner Kristin Kvaal.
Industridesignstudentene har fulgt følgende foredrag og kurs:
år: Designmetodikk, Materiallære og Teknologi, Sam- funnsstudier, Designfaghistorie, Økologi- og ressurspro- blemer.
og 4. år: Designmetodikk, Ergonomi, Samfunnsstudier, økologi og ressursproblemer, Fagjus. og etablering, Pre- sentasjonsteknikk.
Avdelingen har foretatt følgende studiereiser:
år: En uketur for studier av norsk industri. Turen omfattet besøk i små og store bedrifter i Øst- og Vestfold, som har tilknytning til avdelingens fagområder. Reiseleder, Arne- Atle Nystrøm.
og 4. år Industriell Design, foretok en reise til London, (en uke) for studier av engelsk industridesigns utvikling, med besøk i R.C.A. avd. for industriell design. Reiseleder, Roar Høyland.
år kunsthåndverk foretok reise til London (en uke) for mu- seumstudier og besøk på internasjonal utstilling. Reisele- der, Arne-Atle Nystrøm.
industriell design.
Oppdatering av industridesigngrunnlaget ved SHKS:
Vi har også i dette studieår fått en ekstrabevilgning til opp- datering av den industrielle designundervisningen ved sko- len. Dette har gitt oss anledning til å holde en rekke foreles- ninger og kurs som kan utvide den del av undervisningen som berører fagområdet industriell design for de fleste fa- gavdelinger.
I år la vi vekt på også å gi støtte til aktiviteter utenfor skolen, for å gi studenter og lærere muligheter til å følge kurs og foreta reiser til konferanser, utstillinger og industribedrif- ter.
Følgende kurs og forelesninger er holdt i høstsemesteret:
«økologi og ressursproblemer.» En forelesningsrekke med etterfølgende oppgaver, ledet av Stein Jarving og magister Paul Hofseth, Universitetet i Oslo.
«Industriell design, teori og praksis.» Ukeseminar med fore- lesninger og praktiske oppgaver, ledet av industridesigner Rune Monø. «Designhistorie.» 5 forelesninger ved universi- tetslektor Alf Bøe, Universitetet i Oslo.
«Materiallære, fysikk og kjemi.» Ukentlige forelesninger ved sivilingeniør Knut Brakstad.
«samfunnsstudier.» Innføring i samfunnsstrukturer, ho- vedtrekk i den industrielle kultur. Ukentlige forelesninger av magister Donald Mac Donald, Universitetet i Oslo.
I vårsemesteret fortsatte Knut Brakstad sine ukentlige fore- lesninger med hovedtema: «Materiallære — teknologi.»
Samfunnsstudiene i dette semesteret fortsatte under ho- vedtittel: «Det norske samfunn i dag.»Det ble i denne del lagt vekt på at studentene selv, på grunnlag av tilegnede metoder og egne resonnementer, analyserte trekk ved det norske samfunns utvikling, med hovedvekt på dagens for- hold og problemer.
«Designmetodikk». Forelesningsserie ledet av industride- signer Rune Monø, Stockholm.
«Ergonomi i hjemmet og på arbeidsplassen.» Forelesnings- serie med deltakere fra Statens håndverks- og kunstindu- striskole, Universitetet i Oslo og Elkem-Spikerverket.
Fagavd. maler
Fagavdeling MALER har i skoleåret 1976/77 hatt 44 studen- ter og 7 hospitanter, fordelt på følgende klasser:
år: 14 studenter, hvorav 13 oppflyttes. 1 student hadde permisjon og taråret om igjen.
år: 12 studenter og 1 hospitant. 11 studenter oppflyttes.
1 student tar året om igjen, grunnet sitt arbeide i stu- dentorganisasjonen.
år: 10 studenter og 5 hospitanter. Samtl. fuHførte.
Forøvrig 3 hospitanter i tillegg som er sluttet.
år: 8 studenter og 1 hospitant. 2 studenter får ikke karakter i Malerkl. da de bare har gått i frihånd og ra- derkl. og en av dem taråret om.
Skoleåret begynte med 14 dagers studier på Folkemuseet.
Det ble gitt forelesninger i Bygdesamlingen ( rosemaling) og i Kirkesamlingen.
Studentene har vanligvis fulgt Kåre Jonsborgs forelesnin- ger i vesentlig italiensk renessansemaleri med
ledes har 2. års studenter fulgt en forelesningsserie om norsk billedkunst ved Harald Flor, og en forelesningsserie i kunsthistorie ved Fredrik Wildhagen.
Studentenes julesalg ga for Maleravd. et ganske betydelig beløp til Italiaturen.
2. års, og delvis 4. års studenter hadde i tiden 18.-25. fe- bruar en studiereise til Leningrad under ledelse av Kåre Jo- nsborg. 3. års studenter hadde sin Italiareise i mai måned, også under Jonsborgs ledelse. For de gjenstående midler som er bevilget, — ialt kr. 8 000, — er planen at de studen- ter som ikke fikk Leningradturen skal få tilskudd til en tur høsten 1977.
Avdelingen deltok i skolens årsutstilling av studentenes ar- beider med en bred deltakelse.
Allerede høsten 1976 etablerte Avd. forbindelse med rektor Janken Varden ved Statens Teaterskole sammen med avd.
Klær og Kostyme . Dette skulle bii opptakten til en spesia- lutdanning av scenografer ved Maleravd., noe som det i mange år har vært arbeidet med. Til et forkurs ble bevilget inntil kr. 5 000, men det viste seg dessverre umulig å skaffe
Fagavd. keramikk
Keramikkavdelingen utdanner hovedsaklig ku nst- håndverkere med tanke på atelierproduksjon/småverkste- der. Tradisjonelt har avdelingen også utdannet formgivere for den keramiske industri både innenlands og for utlandet.
Denne virksomheten vil bli opprettholdt i den grad behovet for formgivere er til stede i tilstrekkelig stor grad. Hoved- tyngden av studentene velger å satse på kunsthåndverket. I fremtiden vil vi i den grad vi har muligheter differensiere un- dervisningen slik at de som er interessert i den dekorative siden av faget får anledning til å prioritere dette.
Undervisningen strekker seg over 4 år med avsluttende di- plomeksamen etter 4. året. I fremtiden vil det bli krevet 1 års praksis for at studentene skal kunne ha anledning til å mel- de seg opp til eksamen.
Skoletidens totale lengde blir således 51/2 år, inklusive praksis og diplomeksamen.
Skoletiden er delt slik at ca. halve tiden brukes til grunnleg- gende fag, som bl.a. frihåndstegning, form og modeller.
Den andre halvpart brukes på hovedfaget.
Hovedfaget har i første rekke et estetisk siktemål, det dri- ves ikke håndverksmessig opplæring som sådan.
Det blir gitt undervisning i materiallære. produksjonsmeto- der og kjemi, og studentene gjør ved siden av sitt formstu- dium en del laboratoriearbeide (anvendt ved silikatkjemi).
Keramikkavdelingen holder for tiden til i lokaler som er kon- demnert av Statens arbeidstilsyn. Den virksomheten som opprettholdes, skjer på dispensasjon. Det arbeides imid ler- tid med byggeplaner som skal bedre forholdene for avdelin- gen, og vi har et realistisk håp om at dette skal gå i orden i en ikke altfor fjern fremtid.
Keramikkavdelingen er den dårligst bemannede avdelingen på skolen. I fagundervisningen er 2 lærere ansatt i full stil- ling, 2 i halv stilling som timelærere.
Det er ingen fast avdelingsleder ved avdelingen. Stillingen går på omgang blant de fast ansatte, en ordning som synes å fungere utmerket.
Ved siden av de faste lærerne og timelærerne har vi gjeste- forelesere knyttet til avdelingen for kortere periodeunder- visn ing. I skoleåret 1976/77 har keramikerne Kari Christen- sen og Kari Nyquist vært gjesteforelesere. Kari Christen- sen hadde som oppdrag å undervise i porselensproduk- sjon, mens Kari Nyquist underviste i penselmaling på fajan-
På grunn av permisjoner og overganger fra andre avdelin- ger, har vi for tiden nokså ujevn klassestørrelse. Dette viser seg ved at det i år er 4 studenter som tar diplomeksamen, mens det i 1978 vil være 13 dersom alle fullfører studiet.
Normalt tar vi opp 8 studenter hvert år. Studiet må karakti- seres som lukket, da normalt 1 av 6 søkere får studieplass.
De aller fleste som avslutter sin utdannelse hos oss blir ak- tive keramikere, for tiden starter nær 100 % egne verkste- der, eller verksteder sammen med andre etter endt utdan- nelse. Norge har likevel — sammenlignet med våre nabo- land — få keramikere, men vi ser ingen grunn til å utvide ut- danningskapasiteten. Derimot forsøker vi innenfor de øko- nomiske rammer som er gitt oss å arbeide frem et kvalitativt bedre utdanningstilbud. Avdelingen ønsker å bygge ut mu- ligheter for glassblås[ng, dersom det kan skaffes rom og midler til utstyr.
På bevilgningssektoren må det snart skje en radikal foran- dring. For tiden er vi inne i en utvikling hvor nedskrivninge- ne skjer raskere enn investeringstakten. Vi setter imidlertid vår lit til at skolens plassering som høgskole skal bedre for- holdene.
Hver klasse unntatt 1. år har vært på studieturer utenlands i skoleåret 1976177.
år i Danmark år i Italia år i Holland.
Fagavd. klær og kostyme
Designere innen følgende faggrupper utdannes ved denne avdelingen:
Industridesign, for større eller mindre bekledningsindustri av forskjellig karakter.
Kostymedesign, for film, fjernsyn, opera og teater.
Kunsthåndverk, for produksjon i eget verksted.
Moteillustrasjon, for ukepresse, dagspresse, kataloger o.l.
Undervisningen er 4-årig, og lagt opp mest mulig generelt, slik at den kan danne et bredest mulig grunnlag for de nevn- te grupper. Studentene velger studieretning etter 2. år.
Samfunnets behov og studentenes ønsker og anlegg dan- ner grunnlag for hvilke undervisningsområder som det er aktuelt å prioritere fra år til år. Grupper dannes tildels på tvers av årstrin n.
Avdelingens oppgaveområder er meget omfattende og vi benytter oss derfor av ekspertise utenfra som spesiallære- re og forelesere innen de forskjellige områder.
For at oppgavene skal bli så realistiske som mulig, legges de opp i direkte samarbeide med industrien, og for kosty- metegningens vedkommende med Statens teaterskole og praksisordninger med Fjernsynsteatret.
For å kunne løse de forskjellige oppgaver er det nødvendig med studiereiser, deltagelse i seminarer, messebesøk og industribesøk.
Det viser seg også at utdannelsen ved denne avdelingen kan være en god bakgrunn for andre beslektede yrker, da stadig fler av dem som har studert ved denne avdelingen nå har stillinger som innkjøpssjefer for varehus og større inn- kjøpskjeder, og som motekonsulenter i bransjeråd.
Undervisningen i år har omfattet følgende områder:
GENERELL FAGUNDERVISNING
Oppgaver: Undervisningen har omfattet oppgaver i generell fagtegning som croquistegning, typografi og reproduksjon- steknikk, tegnestudier av de forskjellige aktueHe materialer med forskjellige teknikker. Arbeidstegning og presenta- sjonstegning, mønsterkonstruksjon, modellering på byste og innføring i søm.
Kunsthistorieforelesninger med en avsluttende oppgave vedFredrik Wildhagen.
Tegnestudier på Folkemuseet hvor studentene også fulgte en forelesningsrekke.
Industridesign Vi har i høstsemestret avsluttet en oppgave om design av gensere, som vi hadde i samarbeide med Fir- ma Stefansen A/S, og har ellers hatt en samarbeidsoppgave med Strøms konfeksjonsfabrikk om ider til vår- og som- merkolleksjon for 1978. I samarbeid med Solberg Spinderi A/S hadde vi en 2-delt oppgave: Studentene skulle komme med forslag til farger- og fargekombinasjoner til vårens stoffkolleksjon, og design og utførte prøvemodeller laget av de stoffene som var beregnet til over-disk salg.
Vi har dessuten hatt studieoppgaver for pels og for skotøy.
Ovenstående oppgaver har vært fulgt av til dels forskjellige studentgrupper på flere trinn. Oppgavene er fulgt opp med gjensidige besøk mellom skolen og industrien og diskusjo-
noen oppgave. En gruppe studenter har fått orientering om de forskjellige pelssorter og behandlingsmåter på Bjørn Isaksens pelsatelier.
Messebesøk:
Motemessen, vår og høst på Sjølyst.
Skomessen, vår og høst på Sjølyst.
Gjelder hele avdelingen.
Forelesninger: Industridesign — problematikk. En foreles- ningsrekke over en uke ved Rune Monø, Sverige.
Forelesning om sko og føtter ved dr. Birger Tvedt.
Orientering om sko ved Skorådets konsulent Tommie Giert- sen. 1 forelesning i høstsemestret og 1 forelesning i vårse- mestret i forbindelse med sesongens motepresentasjoner i Paris ved konsulent Anne Marie Bøhme, Sverige.
Seminarer: «Om barneklær» ved Statens institutt for for- bruksforskning. Deltagere: RagnhHd Magnussen og Kirsten Osmundsen med 3 studenter. «Kommunikasjonsmøte og prognoser» for Norske bekledningsindustrier arrangert av Konfeksjonsfabrikantenes Landsforbund. Deltagere var Jo- runn Strømme og Klara Gaarder.
Kostymedesign
Oppgaver: Samarbeidsoppgaver med Statens teaterskole.
To 4. års studenter komponerte, laget og skaffet kostymer til to enaktere: «Bjørnen» av Anton Tsjekov. Instruktør Ale- xandra Myskova. Engasjert kostymekonsulent Mabi Hel- weg. «Komedie i mørke» av Peter Shaffer. I nstruktør Henny Meirer. Engasjert kostymekonsulent Kari Elfstedt.
Fire studenter fra 3. år komponerte, laget og skaffet kosty- mer til «Moren» av Bertold Brecht. Instruktør Janken Var- den. Engasjert kostymekonsulent Kari Elfstedt.
ScenekQstyme for tryllekunstner Anita Wagner. Komposi- sjon og utførelse, en oppgave for en student i 4. år.
Forelesninger: Håkon Hede, Sverige, om masker.
Karel Hlavaty: Dukketeater.
Teatergruppen overvar forestillingen til Moskva dukketea- ter. Noen av studentene fulgte Teaterskolens forelesning om Brecht.
Kunsthåndverk er ikke noe helt definert fag ved vår avdeling i den forstand at det ikke er knyttet bare til ett håndverk el- ler ett materiale.
sterk rasjonalisering og store kjedeinnkjøp blir temmelig standardisert og gir liten mulighet for mange til å kle seg mer personlig.
Den rent generelle undervisning i fag — må jo bli basis for denne undervisningen. Samtidig får studentene spesielle idåoppgaver med plagg hvor materialet og arbeidsteknik- ken er utgangspunktet. Julesalgsproduksjonen går her inn som et ledd i undervisningen, likeledes undervisning i strik- king på håndstrikkemaskin, søm og modellering.
I det hele tatt arbeides det meget med eksperimenter og modellarbeide i materialer i forbindelse med de fleste de- signoppgaver.
Illustrasjons-oppgaver: Det viser seg at det er et visst behov for motetegnere i ukepressen og dagspressen i forbindelse med motereportasjer.
Dessuten får en del av våre designere som oppgave ved si- den av å lage design til en kolleksjon, å tegne en katalog over modellene.
Noen studenter kan dessuten ha større evne for å tegne enn å skape modeller. Dette blir fulgt opp med spesielle oppgaver, med forskjellige teknikker og grupperinger av fi- gurer. Studietegning av forskjellige materialer etc., tegnet for forskjellig reproduksjonsteknikk.
Studentene har i sin diplombesvarelse adgang til å be om at hovedvekten blir lagt på tegning eller design.
Studiereiser til utlandet Studiereise London luke. 1 lærer 10 studenter. Studiereise Italia. 1 lærer 10 studenter.
Grafisk avdeling
illustrasjons- og bokkunstlinjen
1. og 2. studieår (begge linjer)
3. og 4. studieår (Illustrasjons- og bokkunstlinjen)
Ved avslutningen av studieåret 1976-77 hadde Den grafi- ske avdeling 57 elever. Av disse hører 42 til Illustrasjons- og bokkunstlinjen. Denne skjevhet i rekrutteringen sammen med at fagundervisningen i linjens to øverste klasser det si- ste år måtte gjennomføres med bare to lærere, har hatt en tydelig negativ virkning. Særlig har skjevheten gjort seg gjeldende i 3. studieår hvor forholdstallet mellom de to lin- jer har vært 17 til 1.
Av linjens 15 studenter som våren 1976 avsluttet sitt 4. sko- leår, innleverte 13 sine diplomarbeider ved fristens utløp 15.
Elevene i 1. studieår har arbeidet med grunnleggende fag:
Frihåndstegning, Geometrisk tegning, Form/Farge/kompo- sisjon og Skrift/Kalligrafi.
I 2.studieår har man fortsatt med Frihåndstegning, Form/
Farge/Komposisjon og Skrift/Kalligrafi. Det sistnevnte fag er på dette trinn utvidet til også å omfatte skrifthistorie og grunnleggende typografi. Siden høsten 1974 har Jan Pa- hle som vikar måttet påta seg ansvaret for dette fagfelt inn- til skriftlærers undervisningsområde var blitt avklaret. I fel- lesundervisningen som også i 2. studieår omfatter både Illustrasjons- og bokkunstlinjen og Linjen for bruksgrafikk, har Stein Davidsen undervist i fagtegning og innføring i gra- fisk formgivning. Dette er skjedd i samarbeid med skrift- og typografiundervisningen.
Fra januar gjennomgikk studentene et bokbinderkurs på Sogn videregående skole (Oslo yrkesskole), fordelt på 7 lør- dager. Videre ble det gjennomført et papirkurs ved overlæ- rer Øivind From Nilsen (Sogn videregående skole). Kurset omfattet forelesninger om moderne papirfabrikasjon, led- saget av lysbilder og demonstrasjoner av de forskjellige pa- pirkvaliteters anvendelsesmuligheter og deres egnethet for de vanligste trykkmetoder. Papirfremstillingens historiske utvikling i Østen og Europa ble gjennomgått av Fredrik M,atheson, likeledes illustrert med rikholdig lysbilled-
materiale.
I februar foretok klassen en 8 dagers studietur til Leningrad med Ørnulf Ranheimsæter som reiseleder.
Elevene i 3. studieår har sammen med 2. år hatt 14 dagers studier på Norsk Folkemuseum for å samle stoff som i lø- pet av skoleåret skulle danne grunnlaget for oppgaver.
man har arbeidet med forskjellige bok- og illustrasjons- oppgaver, i det vesentlige av generell art. I begynnelsen av oktober ble det arrangert besøk i klisjåanstalter efter forut- gående gjennomgåelse av de forskjellige reproduksjons- metoder. Besøket ble efterfulgt av øvelser i tegning for «re-
p0.
l rf0»
rbindelse med studentenes Julegavesalg, ble det ut- skrevet en konkurranse om en liten illustrert bok som skulle selges til inntekt for sommerens Italia-reise. Valget falt på Olav Christopher Jenssens utkast til Frank Jægers «Vel- kommen vinter & Vinter farvel». Boken ble trykt i skolens verksted under Dagfinn Trondsen og både det kunstneriske og økonomiske resultat må sies å være tilfredsstillende.
Med Ottar Heige Johannessen har man i vårsemesteret ar- beidet en økt i radårklassen hvor man har anledning til å prøve seg på de forskjellige kobbertrykkteknikker. Eystein
