Prognose over tilgangen på leger i tiden fram til 1980

NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD

UTREDNINGER OM

AKADEMISK ARBEIDSKRAFT Melding nr. 3 1963

PROGNOSE OVER TILGANGEN PÅ LBGER I TIDEN FRAM TIL 1980

UNIVERSITETSFORLAGET

NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD Utredningsavdelingen

Utredninger om akademisk arbeidskraft RETTELSE TIL

Melding nr. 3 1963

Prognose over tilgangen på leger i tiden fram til 1980

I STATISTISK VEDLEGG er to tabelloverskrifter forbyttet (mellom Tabell 2 og Tabell 5)

Rettelse kan foretas slik:

S. 38. I overskriften til Tabell 2 byttes ordet leger ut med ikke-spesialister.

S � 41:. I overskrift.en til Ta.'pe,11 5 byttes ordet ikke-spesialister ut med leger.

Vnlverslltlsforlagels lryknlngsenlral

"'·

...

,,

PROGNOSE OVER TILGANGEN PÅ LEGER I TIDEN FRAM TIL 1980

I N NHO L D

Side

FORORD ... 3 I. HOVEDRESULTAT AV BEREGNINGENE.

LEGEMASSENS UTVIKLING FRAM TIL

1980 . . . . . . . . . . . 5 Il. BEREGNINGENE AV DE ULIKE PROGNOSE­

ALTERNATIVENE... 12 Ill. STATISTISK VEDLEGG . ... 31

Universitetsforlagets trykningssentral 1963

Denne meldingen er utarbeidet av Utredningsavdelingen i Norges almen­

vitenskapelige forskningsråd. Avdelingen har under utarbeidelsen hatt sakkyn­

dig bistand fra et rådgivende utvalg oppnevnt av Forskningsrådet. Utvalget har bestått av medisinalråd Jon Bj<f>rnsson (formann), overlege Johan Haffner, kon­

torsjef Adolf Sandbo og professor dr. Axel Str<f>m.

Meldingen inneholder prognoser over tilgang på nye leger og avgang fra den eksisterende legemasse i tidsrommet fram til 1980. Prognosene er utar­

beidet i 12 alternativer, som bygger på ulike forutsetninger om tilgang til me­

disinske læresteder i Norge og utlandet, om frafallet blant utenlandsstudentene og studietidens lengde. Det er gjort anslag over antall leger pr. 10. 000 inn­

byggere på ulike tidspunkter fram til 1980, og det er foretatt spesielle bereg­

ninger over den undervisningskapasitet som må bygges ut for å oppnå be­

stemte målsettinger med hensyn til lege-dekning i 197 5 og 1980.

Beregningene bygger på det tallmateriale som er presentert i det statis­

tiske vedlegg. Det statistiske materiale er innsamlet fra kartoteker i Helse­

direktoratet, Den Norske Lægeforening, Universitetene i Oslo og Bergen, og for utenlandsstudentenes vedkommende, fra Statens lånekasse for studerende ungdom og ANSA (utenlandsstudentenes organisasjon).

Det tabellverk som er vedlagt inneholder utf<f>rlige oversikter over legenes fordeling på alder, kj<f>nn, yrke, arbeidssted og spesialitet på ulike tidspunkter.

Det beskriver også tilgangen til studiet i Norge og utlandet, studietidens lengde og fullf<f>ringen av studiet.

Denne melding er konsentrert om en kvantitativ beskrivelse av legemas­

sens utvikling fram til 1980 under bestemte forutsetninger. Det <f>vrige tabell­

materiale om legenes geografiske fordeling, fordeling på arbeidsområder, spesialiteter o. s. v. , vil bli nærmere behandlet i en senere melding, som og­

så vil gi en pro gno se over behovet for leger i de ulike sektorer.

Oslo, oktober 1963. NAVF¹ s utredningsavdeling/Ragnvald Hove Sigmund Vangsnes

LEGEMASSENS UTVIKLING I TIDSROMMET FRAM TIL 1980.

Vi har nedenfor for scpkt å beregne hvor stor den norske legemas sen vil være ved utgangen av årene 1965, 1970, 1975 og 1980. Beregningene gjelder leger i yrkesvirksom alder. Legemassen er i denne sammenheng definert som antall mannlige og kvinnelige leger under 70 år. Av praktiske bereg­

ningsgrunner har vi tatt utgangspunkt i legemassen ved utgangen av året 1960.

Beregningene er gjort i 3 grupper av alternativer med i alt 12 enkeltal­

ternativer.

De forskjellige alternativene bygger på delvis ulike forutsetninger: Forut­

setningene om hvor mange leger som vil gå ut av den opprinnelige legemasse i femårsperiodene framover, er felles for alle alternativene. Men det er satt opp varierende forutsetninger for hvor mange medisinske studenter som årlig vil bli opptatt ved universitetene i Norge, hvor mange norske studenter som årlig vil ta fatt på et medisinsk studium i andre land, videre for hvor mange av disse utenlandsstudentene som vil fullfcpre de påkrevde norske til­

leggsprcpver og hvor mange år de vil bruke for å nå så langt. Fullfcpringsom­

fanget og fullfcpringstempoet for studentene i Norge er derimot igjen felles for alle alternativene.

A. Legemassen ved utgangen av året 1960 og avgangen i tidsrommet 1961 - 1980,

I 1960 var det 4. 085 leger i Norge under 70 år. De utgjorde ca. 95 % av alle leger som var i live på det tidspunkt, 11 '% av dem var kvinner.

I lcppet av tjueårsperioden fram til 1980 kan en regne med at omlag 800 av dis se legene vil avgå ved dcpden. Nærmere 1. 100 andre leger vil ha fylt 70 år innen utgangen av 1980, Av utgangsmassen utgjcpr disse to former for avgang henholdsvis 20 % og 26 % og tilsammen 46 o/o.

Av den totale avgang på ca. 1. 900 leger ventes de kvinnelige leger å ut­

gjcpre vel 8 % .

I tillegg vil det være en mindre avgang for de nye leger som kommer til fra 1961 og utover, (varierende fra ca. 60 til ca, 70 leger i tidsrommet 1961 - 1980 etter de forskjellige alternativer for opptak av medisinske studenter i Norge og utlandet).

B. Tilgangen på nye leger og endringer i legemassen i tidsrommet 1961 - 1980.

Mot denne samlete avgang på om lag 1. 900 leger kan en stille opp brutto­

tilveksten i samme tjueårsperiode for å få fram nettoendringen i legemassen.

Vi vil i det fcplgende gi en framstilling av de to prognosealternativer som gir det laveste og det hcpyeste anslag over tallet på leger i tiden fram til 1980.

Fcplgende problemstilling er lagt til grunn ved valget av forutsetninger for minimumsalternativet:

Dersom de norske universitetene fra og med 1966 skulle være alene om å oppta de medisinske studenter som etter sin eksamen vil scpke det fram­

tidige norske legemarked, og dersom universitetene fortsatt skulle ta opp til­

sammen 170 medisinske studenter hvert år som i 1963, hvilken stcprrelses­

orden ville da bruttotilveksten i perioden 1961 - 1980 dreie seg om?

a) En slik framtidig opptakspolitikk ville for studenter opptatt i Norge fra 1963 og utover, bidra med omlag 1. 925 leger fram til 1980. (Forutsetningene om deres fullfcpring av studiet er da 94 % som i de cpvrige alternativer). Denne tilveksten er for<f>vrig av samme stcprrelsesorden som den samlete avgang er beregnet til.

b) I tillegg vil en få bidrag fra de si tetene i Oslo og Bergen fcpr 1963.

900 leger i prognoseperioden.

forskjellige kull som ble opptatt ved univer­

Samlet vil dis se kullene bidra med omlag c) De norske studenter som påbegynte et medisinsk studium i utlandet i årene fcpr 1966 vil dessuten bidra med omlag 1. 075 leger.

(Det er da forutsatt 60 % fullfcpring, og at det skjer en avtrapping av den pro­

sentandel som studerer utenlands, jfr. Tabell X, s. 19).

d) Bruttotilveksten ville således bli omlag 3. 900 nye leger eller omlag dobbelt så stor som den samlete avgang. Nettotilveksten i tjueårsperioden ville da etter minimumsalternativet bli 1. 950 leger.

Den samlete legemassen ville altså cpke fra 4. 085 leger i 1960 til omlag 6. 050 leger i 1980, eller med 48

%.

veksten i legemas sen bare bli 900 eller ca. 22 % , og tallet på leger i 1980 bare 5. 000,

Etter en befolkningsprognose for perioden 1960 - 1980, utfcprt i Statistisk sentralbyrå, vil den samlete folkemengde i Norge ^<pke fra 3. 591. 000 i 1960 til 4. 2 70. 000 i 1980, eller med 19 % . Forholdstallet mellom antall leger under 70 år og antall inn bygge re, regnet som leger pr. 10. 000 innbyggere (legetett­

het), var således 11. 4 i 1960 (4. 085/359.1) og blir etter minimumsalternativet 14. 2 i 1980 (6. 044/427. 0). Uten den nevnte tilvekst fra utlandet ville legetett­

heten bare ha cpkt til 11. 7.

Det h<pyeste alternativet tar utgangspunkt i fcplgende opptakspolitikk ved universitetene i Norge: Opptakskapasiteten cpkes fra 170 til 195 fra og med 1966 og til 225 fra og med 1970. Såvidt vi kan se, representerer dette den maksimale <pkning som kan forutsees på grunnlag av de drcpftelser som hittil har vært f<prt om utbyggingen av våre medisinske undervisningsinstitusjoner.

Dessuten forutsettes det i dette alternativ at studenttilgangen til utlandet sta­

biliserer seg på 2 % av artiumskullet, og det regnes med 70 % fullf<pring. Med de pro gno ser for artianertallet som er utarbeidet, vil det bety at det årlige an­

tall studenter som begynner på medisinske studier i utlandet vil svinge mellom 200 og 285 i årene 1965 - 1978.

I Tabell I er de to ekstreme prognosealternativer sammenliknet med hver­

andre. Den spesifiserer avgang, bruttotilvekst {delt på nye leger fra univer­

sitetene i Norge og nye leger fra utenlandsstudentenes kull), nettotilvekst og legemasse.

Tabell I. Legemassen i årene 1960 og 1980 og avgang fra og tilvekst til legemassen i perioden 1961 - 1980 etter to forskjellige alternativer.

Absolutte tall Relative tall

Legemasse 4.085

1960 Legetetthet l l. 4

�

Minimums- H</Jyeste Minimums- H</Jyeste

alter- alter- alter- alter-

nativ nativ nativ nativ

Absolutte tall °/o av minimumsalternativ 1961-80

Avgang l. 940 l. 953 100 100

Nye leger, Norge 2.826 3. l 74 100 l 12

Nye leger, utlandet l. 073 2.458 100 229

Bruttotilvekst 3.899 5.632 100 144

Nettotilvekst l. 959 3.679 100 188

Legemas se i alt 6.044 7. 764 100 128

1980 Legemas se ekskl

nye leger, utland 4.995 5.342 % av 1960-tallet

1980 Legemasse i alt 148 190

Legemasse ekskl. nye leger, utland 122 131

Leger pr. 10.000 innbyggere

1980 Legetetthet i alt 14.2 18. 2

Legetetthet ekskl. nye leger, utland 11. 7 12. 5

I det hcpye ste alternativet vil legemas sen i 1980 være 28 % stcprre enn i minimumsalternativet. Den vil cpke med 90 % når en sammenlikner med legemas sen i 1960 (mot minimumsalternativets tidligere nevnte cpkning på 48

%).

Uten tilveksten fra utlandet ville selv det hcpye ste alternativ bare ha gitt en legetetthet på 12. 5.

Den betraktning små te som er anvendt på nettotilveksten ovenfor gir alt­

så som resultat at bare 1/3 av nettotilveksten etter det hcpyeste alternativ kan tilskrives utdanningen av leger i Norge, mens resten da må tilskrives en mer eller mindre hypotetisk tilvekst fra utlandet.

Tabell Il nedenfor viser de 12 enkeltalternativene for antall leger under 70 år, i alt og pr. 10. 000 innbyggere. Prognosetall for 1965, 1970, 1975 og 1980 er sammenliknet med de tilsvarende stcprrelser for 1960. De alterna­

tive forutsetninger I - Ill angår opptakskapasiteten i Norge. I alternativ I forutsettes det et konstant opptak på 1 70 pr. &r som i 1963. I alternativ Il cpkes opptaket til 225 i 1970, og i alternativ Ill cpkes kapasiteten til 195 i 1966 og til 225 i 1970, Forutsetningen om tilgang til utlandet uttrykkes i et A- og et B- alternativ. A forutsetter at studenttilgangen til utlandet vil opphcpre etter 1965, B at tilgangen stabiliserer seg p& 2 % av artiumskullet (med vis­

se modifikasjoner i forbindelse med forandring av opptaket i Norge). Tallene

1160¹¹ og ¹¹70¹¹ betyr at henholdsvis 60 % og 70 % av de studenter som begynte

& studere medisin i utlandet·kommer hjem og får siste del av utdannelsen i Norge eller avlegger de ncpdvendige tilleggsprcpver.

De ulike alternativer og deres forutsetninger er nærmere beskrevet i kapittel Il.

Tabell II. Prognose over antall leger i alt 1) og pr.

10.000 innbyggere i Norge i 1965, 1970, 1975 og 1980.

a)

Antall leger (under 70 lir) Alternativ:

1960 1965 1970 1975 1980

60 4.085 4.618 5. 399 5.905 6.044

A 70 4.085 4.659 5. 513 6.080 6.227

I 60 4.085 4.618 5.401 6. 269 7. 1 38

B _{70 4.085 4.h'i9} 'i. 'i 16 6. 4 79 7,465

60 4.085 4.618 5. 399 5.906 6. 298.

A _{70 4.085 4.659 5. 513 6. 081 6.481}

Il 60 4.085 4.618 5. 401 6.270 7.363

B _{70 4.085 4.659 5.516 6.479 7. 68 7}

60 4.085 4.618 5.399 5. 996 6. 391

A _{70 4.085 4.659 5. 513 6. 1 71 6. 574}

III 60 4.085 4.618 5.401 6.353 7. 444

B _{70 4.085 4.659 5. 516 6.559 7. 764}

b)

Antall leger (under 70 år) pr. 1 O. 000 innbyggere Alternativ:

1960 1965 1970 1975 1980

60 11. 4 12.4 13. 9 14. 5 14. 2

A _{70 11. 4 12. 5 14.2 14. 9 14. 6}

I 60 11. 4 12.4 13. 9 15.4 16. 7

B _{70 11. 4 12. 5 14. 2 1 5. 9 17. 5}

60 11.4 12.4 13.9 14. 5 14. 7

A _{70 11. 4 12. 5 14.2 14.9 15. 2}

II 60 11. 4 12.4 13. 9 15.4 17. 2

B _{70 11. 4 12. 5 14. 2 1 5. 9 18. 0}

60 11. 4 12.4 13.9 14. 7 15.0

A _{70 11. 4 12. 5 14.2 15. l 15.4}

Ill 60 11. 4 12.4 13. 9 15. 6 1 7. 4

B _{70 11. 4 12. 5 14.2 16. 1 18. 2}

1) Inklusive norske leger i utlandet

dekning og utbygging av den medisinske undervisningskapasitet.

De beregninger som er referert i det foregående scpker å gi svar på spcprs­

målet om hvordan legetallet vil utvikle seg i Norge i framtiden under bestemte forutsetninger om tilgangen til legestudiet ute og hjemme. Vi har også fore­

tatt noen beregninger for å belyse den omvendte problemstilling: Hvor mange studenter må tas opp de kommende år for å oppnå en bestemt legedekning i framtiden? Disse beregninger bygger på de prognoser om avgang for alder og dcpd sorn er referert ovenfor. Forutsetningen om tilgangen til medisiner­

studiet i utlandet er som i alternativ A. Det forutsettes altså at tilgangen til utlandet vil fortsette de nærme ste årene til og med 1965, men at en fra og med 1966 i prinsippet baserer seg på at de norske lærestedene skal utdanne det ncpd­

vendige antall leger. Det forutsettes videre at det innenlandske opptakstall på 170 forblir uendret i 1964 og 1965.

I 1961 var det i Norge 10. 7 leger under 70 år pr. 10. 000 innbyggere, (se Tabell III). Sentrale deler av landet (de 5 fylkene rundt Oslofjorden) hadde da en legetetthet på 15. 3 leger pr. 10. 000 innbyggere. Flere teknisk/<f>kono­

misk utviklede land har i dag mer enn 15 leger pr. 10. 000 innbyggere, jfr.

Tabell IV. Det kan her også nevnes at den behovsanalyse som ligger til grunn for de svenske utbyggingsplaner for den medisinske undervisning forutsetter en legetetthet på 15 pr. 10. 000 i 1970 og 18 pr. 10. 000 i 1980 (S. 0. U. 1961 : 8 - "Om la.kar behov och lakartillgång").

De beregninger vi har foretatt viser at det i Norge ikke er mulig å komme opp i en gjennomsnittlig legetetthet på 15 pr. 10. 000 i 19 70 uten et urimelig stort engangsopptak i 1964. Dersom denne målsetting skyves fram til 1975, må det fra og med 1966 tas opp ca. 225 studenter pr. år (forutsatt normal studietid og fullf<pring sprosent). Skal denne målsetting nås tidligere, må opp­

takstallene <f>kes ut over de 225.

For å oppnå en legetetthet på 18 pr. 10. 000 i 1980, måtte en allerede i 1966 begynne å ta opp ca, 360 studenter pr. år om en <f>nsket jevnt opptak i perioden 1966 - 1975. Dersom opptakskapasiteten bare blir 195 pr. år i peri­

oden 1966 - 1969, som i alternativ Ill ovenfor, vil det måtte fcpre til et forsert studentopptak (ca. 500 pr. år) i tiden 1970 - 1975, om en så ærgjerrig målset­

ting skulle nås i 1980.

En hurtig utbygging av undervisningskapasiteten de nærmeste årene vil medf<pre et jevnere opptak i prognoseperioden og minske risikoen for å bli sittende med en overdimensjonert undervisningskapasitet etter 1980.

Det vises ellers til Tabellene XXI og XXII og til Tabellene 30, 33, 38 og 39 i det statistiske vedlegg som gir en mer utf<prlig oversikt over sambandet mellom ulike opptakskull i inn- og utland og st<prrelsen av den framtidige lege­

tilgang.

De ulike prognosealternativer og deres forutsetninger er gjort nærme re rede for i de f<plgende tabeller.

Tabell Ill nedenfor viser en geografisk fordeling av legene for årene 1956 og 1961 og en oversikt over legetettheten i de enkelte landsdeler for de samme år. Tabell IV gir en over sikt over antall leger i alt og pr. 10. 000 innbyggere i en rekke <t>konomisk utviklede land i 19 59.

Tabell III. Antall leger under 70 år og legetetthet i de enkelte lands­

deler, i alt og i fylkene Oslo, Bergen og Finnmark særskilt {pr .. 1/5-1956 og pr. 1/5-1961).

Legetetthet An_tall leger Antall inn- Landsdeler, fylker Antall lt'ger Folkemengde under 70 år byggere pr.

under 70 år pr. 10.000 lege under

innbyggere 70 år

Pr. Pr. Pr. Pr. Pr. Pr. Pr. Pr.

1/5 1956 1/5 1961 1/1 1956 1/11 1960 1956 1961 1956 1961 Østfold, Akershus, Oslo,

Buskerud, Vestfold 1. 750 1. 918 1.180.374 1. 256. 833 14.8 15. 3 674 655 Iledmark, Oppland 258 272 341.073 343. 411 7.6 7.9 1. 322 1. 263 Telemark, Vest-Agder,

Aust-Agder 288 307 323. 345 335.827 8.9 9. 1 1. 123 1. 094

Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane,

M,;,re og Romsdal 639 735 855.658 893. 390 7.5 8.2 1. 339 1. 21 5 S,pr-Tr,pndelag,

Nord-Tr,;,ndelag 245 251 319.434 328.388 7. 7 7.6 1. 304 l. 308 Nordland, Troms,

Finnmark 287 302 425. 789 437.053 6.7 6.9 1. 484 l. 447

Svalbard 2 1

Ukjent arbeidssted 35 57

Riket i alt 3.504 3.843 3.445.673 3.594.902 1 o. 2 10. 7 983 935

I utlandet 182 224

Norske leger i alt 3.686 4.067 10. 7 11. 3 935 884

Oslo 1. 110 1. 205 451. 24 7 4 77. 121 24.6 25.3 407 396

Bergen 197 240 114. 720 11 5. 676 17. 2 20. 7 582 482

Finnmark 41 40 69. 139 72. 038 5.9 5.6 l. 686 1. 80 l

Tabell IV. Antall leger og legetetthet i Norge og endel andre industrialiserte land i 1959.

Legetetthet Land Antall leger 1) Folkemen

�de Antall leger pr. Antall inn- i tusen² l O, 000 innbyggere byggere pr.

Israel 4 910 ² 06 l ²3. 8 420

U.S.S.R. 364 324 21 0 500 17. 3 578

Østerrike 11 398 7 049 16. ² 618

T sj ekko slov akia ²1 ²43 13 559 15. 7 638

New Zealand 3 326 2 331 14. 3 70-l

Sveits 7 l 06 ,; ²40^xx) l3. 6 737

Vest-Tyskland³⁾ 72 785 54 996^xx) 13. 2 756

U.S.A. ²26 418 177 700^xx) 1². 7 785

Belgia 11 111 9 104^xx) 1². 2 819

Danmark 5 511 4 547^xx) 12. 1 8²5

Australia 12 ooo^x) l O l 09 11. 9 842

Nederland 12 630 l 1 346^xx) 11. l 898

Norge 3 957 3 556^xx) !.!..,_! .§.21.

Canada 19 ooo^x) 17 442xx) 10. 9 918

Japan 99 793 92 740 10. 8 9²9

Storbritannia 55 656^x) 52 157^xx) 10. 7 93 7

Frankrike 44 -954 45 097 10. 0 I. 003

Sverige 6 839 7 454^xx) 9.² I. 090

Finnland 2 727 4 416 6.2 I. 619

l) Tallene bygger på oppgave,: fra Verdens Helseorganisasjon (WHO - Annual Epidemiological and Vital Statistic s, Geneve 1962). De gjelder i prinsippet kvalifiserte leger som er i arbeid. Ikke for noe land er det tatt med personell med mer begrenset utdanning som legeassistent, feldscher o.1.

2) Tallene for folkemengde er hentet fra Statistisk årbok for Norge for l 96 l.

3) Vest-Berlin, som for 1959 har 22. 0 leger pr. 10. 000 innbyggere, er ikke in- kludert.

x) Tallene for Australia, Canada og Storbritanni'a oppg-is å være tilnærmet.

xx) Hjemmeh<prende folkemengde.

lege

II BEREGNINGENE AV DE ULIKE PROGNOSEALTERNATIVENE.

A. Avgangen fra legemassen i tidsrommet 1961 - 1980.

1) Forutsetninger.

For avgangen ved d</)d tar alle alternativene utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås oppgaver over d</)deligheten i den norske befolkning i 1961. Det er ikke gjort noe fors</)k på å korrigere for eventuelle endringer i tjueårs­

perioden framover. Det er heller ikke gjort noen forutsetning om at norske leger som gruppe skulle ha en d</)delighet som avviker fra d</)deligheten for befolkningen som helhet.

Tabell Va., punkt C, viser det tallgrunnlag som beregningen av avgangen på grunn av d</)delighet er basert på.

Den sannsynlige avgangen for d</)dsfall i en femårsperiode for en bestemt aldersgruppe er beregnet på grunnlag av et gjennomsnitt av d</)deligheten i den alder gruppen tilh</)rte i begynnelsen av perioden og d</)deligheten i den alder gruppen tilh</)rte ved slutten av perioden (5 år senere). Den gjennom­

snittlige årlige d</)delighetspromille er multiplisert med 5 (antall år i peri­

oden) og med antall leger som var i live ved begynnelsen av perioden. Visse un</)yaktigheter ved metoden vil være ubetydelige og vil kunne slå ut i forskjel­

lig retning.

Avgangen på grunn av alder (passering av 70-årsgrensen) vil spille en stigende rolle i den nærmeste tjueårsperiode og alt i alt være en viktigere av­

gangsårsak enn d</)dsfall. Andre former for avgang spiller en forholdsvis ube­

tydelig rolle og er ikke tatt hensyn til her.

2) Resultatene.

Tabell Vb. viser at det i aldersgruppene mellom 50 og 69 år var 1. 568 leger i 1960. Alle disse legene vil måtte gå ut av legemassen innen utgangen av 1980 som f</)lge av den oppstilte 70-årsgrense. De utgj</)r 38 % av legemas sen i 1960. Innenfor den re ster ende del er det da bare d</)dsrisi­

koen som får betydning for avgangen.

Begge former for avgang </)ker fra femårsperiode til femårsperiode både for menn og kvinner. Avgangen ved d</)d fra legemassen i 1960-er beregnet å stige fra 162 leger i den f</)rste femårsperioden til 231 i den siste. Alders­

avgangen stiger tilsvarende fra 144 leger til 414, og den samlete avgang fra 306 til 645. Alt i alt vil avgangen ved d</)d i den opprinnelige legemasse om­

fatte 813, aldersavgangen 1. 069 og den samlete avgang 1. 882. I de fire fem­

årsperiodene vil den samlete avgang utgj</)re henholdsvis 7. 5

% ,

% ,

13.1 % og 15. 8 % , tilsammen 46.1 % av utgangsmassen i 1960. Den gjen­

nomsnittlige, årlige avgang i tjueårsperioden vil være 94 leger. Fra et år­

lig gjennomsnitt på 61 leger i perioden 1961 - 1965, vil gjennomsnittet </)ke til 129 leger i perioden 1976 - 1980. I den siste femårsperioden vil avgangen da ha fått en st</)rrelsesorden som ligger omlag 30 % over nivået for uteksam­

inerte leger ved universitetene i Norge i femårsperioden 1958 - 1962 og på et like h</)yt nivå som opptakskapasiteten ved disse universitetene i denne peri­

oden.

Også for de nye leger som kommer til i tidsrommet 1961 - 1980 vil d</)de­

ligheten gj</)re seg gjeldende. I alt er den beregnete d</)delighet i denne tid 58 i det laveste alternativ og 71 i det h</)yeste alternativ for nye leger. Denne av­

gang kommer i tillegg til den som er omtalt ovenfor.

Tabell V a. Dcpde i ¹961 pr. ¹0. 000 personer i den norske befolk­

ning.

A. Dcpde i ¹961 pr. ¹0. 000 i vedkommende aldersgruppe (femårsgruppe)1)

B. Gjennomsnitt av dcpde i ¹96¹ pr. 10. 000 i vedkommende aldersgruppe og den etterfcplgende aldersgruppe under A.

C. Gjennomsnittene under B. multiplisert med 5.

�

Aldersizr'-'PPer·

20- 25- 30- 35- 40- 45- 50- 55-

24 29 34 39 44 49 54 59

A. Menn 13. 8 11. 0 15.4 18.4 28. l 40. 7 69.0 114. 3 Kvinner 4.4 4. l 6.8 11. 5 16. 0 24.5 37.7 62.0 B. ^Menn 12. 4 13. 2 16. 9 23.3 34.4 54. 9 91. 7 153.2 Kvinner 4.3 5.4 9.2 13. 8 20.3 31. l 49.9 85.0 C. ^Menn 62.0 66.0 84.5 116. 5 172. 0 274. 7 458.5 766. 0

Kvinner 21. 5 27.0 46.0 69.0 l O l. 5 155. 5 249.5 425.0 1) Kilde: Statistisk sentralbyrå (Statistisk ukehefte nr. 10/1963).

60- 65- 70-

64 69 74

192. 0 289.8 476.2 107.9 176. 4 332. l 240.9 383.0 142.2 254.3 �

1204.5 1915. 0 711. 0 12 71. 5

---

Tabell V b. Antall leger ved utgangen av året 1960 og avgangen fra denne massen ved dcpd eller ved passering av 70-år sgrensen i perioden 1961-80.

Legemassen ved utgangen av 1960, avgang fra denne Av- massen ved dpd i l\f>pet av vedkommende femårsperi- gang oder og gjenværende ved utgangen av vedkommende år ved Aldersgrupper: Ved utgangen av vedkommende år/ pas- ved begynnelsen av vedkommende femårsperiode � �

av 70 20- 25- 30- 35- 40- 45- 50- 55- 60- 65- 20- 40- 50- Und. �

24 29 34 39 44 49 54 59 64 69 39 49 69 70år grens M 11 350 365 398 579 500 597 431 251 155 1124 1079 1434 3637 1960 Legemassen ^K l 68 56 37 93 59 52 32 28 22 162 152 134 448 T 12 418 421 435 672 559 649 463 279 177 1286 1231 1568 4085 M - 2 3 5 l 0 14 27 33 30 30 l 0 24 120 154 125

1961-65 Avgang K

- -

T - 2 3 5 11 15 28 33 32 33 10 26 l 26 162 144 M - 11 348 362 393 569 486 570 398 221 721 962 16 75 3358 1965 Gjenværende ^K - l 68 56 37 92 58 51 32 26 125 l 29 167 421 T - 12 416 418 430 661 544 621 430 247 846 1091 1842 3779 M - - 3 4 7 16 22 44 48 42 7 23 156 186 l 79

l 966-70 Avgang K - - - ^{- -} l l 2 2 3 - l 8 9 23

T - - 3 4 7 l 7 23 46 50 45 7 24 164 195 202 M -

-

1971-75 Avgang K - - - - l l 2 2 3 4 - _{2 l l 13 26}

T - - - 4 7 12 27 38 66 71 4 19 202 225 309 M - - - l l 341 352 375 528 428 463 11 693 1794 2498 1975 Gjenværende , K - - ^- l 68 55 36 89 55 46 l l 23 226 350 T - - - 12 409 407 41 l 61 7 483 509 12 816 2020 2848 M - ^- - - 6 l 0 l 7 40 52 89 ^- 16 198 214 374

1976-80 Avgang K - ^- - ^- l l l 4 4 6 - 2 15 l 7 40

T - - ^- - 7 11 l 8 44 56 95 - 18 213 23 l 414

M 766 961

1961-80 Avgang K 47 108

T 813 1069

M

-

-

Sam-let avg.

279 27 306

365 32 397

495 39 534

588 57 645 1727 1882 155

B. Tilveksten til legemassen i tidsrommet 1961 - 1980, Forutsetninger,

1) Opptaks- og begynnerkullene fram til 1962.

Vi kjenner antall studenter fra opptakskullene i Norge og begynnerkullene i utlandet som ikke hadde fullf<1>rt sitt studiu'.!'Il innen utgangen av 1962. Tallene er gjengitt i Tabell VI. Tabellen omfatter bare de årskull som kan ventes å gi ytterligere bidrag til tilveksten i legemassen i 1963 eller i årene framover.

Tabell VI. Opptakskull i Norge og begynnerkull i utlandet av medisinske studenter i årene 1952-1962.

A, Opprinnelige kull.

B. Kumulert fullf'/>ringsprosent ved utgangen av 1962.

C, Gjenværende studenter av det opprinnelige kull som ikke hadde fullf'/>rt studiet innen utgangen av 1962.

---

Opptaks- A (Antall) l O 1--.. 103 l O l 102 l 04 132 kull B (%) 95.0 92. 3 95.0 81. 4 l. 9 l. 5

i Norge C (Antall) 5 8 5 19 102 130

Utenlands- A (Antall) 58 74 54 103 187 191 studenter, B (%) 55.2 40.5 44.4 14. 6 0.5 -

ikke overfcprt C {Antall) 26 44 30 88 186 191 Utenlands studenter A (Antall) l 3 4 l 0 15 9 ove rfcprt til

studiets 2. avdeling C (Antall) - l 3 5 15 9 i Norge

Note: I vårsemester et 1963 avla 56 medisinske kandidater eksamen ved universitetene i Norge. 25 kandidater fra utlandet avla norske tillegg sprcpver, 16 utenlands studenter ble ove rfcprt til studiets 2. av­

deling i Norge.

1959 1960 131 136

- ^-

131 136 175 134

-

-

175 134 4 -

4 -

1961 129 -

129 170

-

170 - -

1962 132 -

132 162 -

162 - -

2) Opptakskullene ved universitetene i Norge i perioden 1963 - 1975.

For opptakskullene ved universitetene i Norge i perioden 1963 - 1975 har vi regnet med 3 alternativer. Alternativene representerer de mulig­

heter som synes mest plausible om vi tar utgangspunkt i vedtak, komiteinn­

stillinger og forel'/>pige overveielser fra myndigheter og kompetente organer.

Alternativ I er basert på at opptakskapasiteten på 170 beholdes ufor­

andret hvert år gjennom hele perioden.

Videre har det vært naturlig å regne med et alternativ II i samsvar med innstillingen fra Universitets- og h'/>gskolekomiteen av 1960, (Kleppe-komiteen).

Innstillingen er i denne sammenheng tolket slik at den årlige opptakskapasiteten er satt til 170 i årene 1963 - 1969, mens den for årene 1970 - 1975 er '/>kt til 225 {jfr. Innstillingen, s. 69, spalte 1).

Alternativ III forutsetter et årlig opptak på 1 70 de tre f'/>r ste årene i peri­

oden, deretter 195 i de neste fire årene, mens opptakskapasiteten fra og med 1970 er satt til 225.

De 3 alternativene er skjematisk gjengitt i Tabell XII, del A.

3) Norske begynnerlrnll i utlandet i perioden 1963 - 1975.

For de norske begynnerkullene i utlandet har vi regnet med to hoved­

alternativer for perioden 1963 - 1975. Alternativ A forutsetter at studenttil­

gangen til utlandet vil opphq,re etter 1965, alternativ B at tilgangen stabili­

serer seg på 2 % av artiumskullet - med enkelte modifikasjoner i forbindelse med forandring av opptaket i Norge.

Vi har tatt utgangspunkt i artiumskullene og bygger her på en artianer - prognose utarbeidet i NAVF ^Is utredningsavdeling. Vi har antatt at det er en bestemt prosentdel av hvert artiumskull som alt i alt vil påbegynne et medi ­ sinsk studium i utlandet i lq,pet av artiumsåret og et bestemt antall etter - fq,lgende kalenderår. Disse studenter er deretter fordelt på forskjellige be - gynnelsesår etter et bestemt tidsskjema. Videre har vi prq,vd å ta hensyn til virkningen av den eventuelle sprangvise q,kning i opptakskapasiteten i Norge på antallet som reiser ut.

De senere årene har en synkende prosentandel av artianerne kommet inn ved de medisinske fakultetene i Norge. Den q,kning i opptakskapasiteten som har funnet sted (i 1958) har ikke holdt tritt med q,kningen i artiumskullenes stq,rrelse.

Men også den andel av artiumskullene som har reist til utlandet for å studere medisin, har vist synkende tendens de siste årene. Dette går bl.a.

fram av de beregnete tall for 1961 og 1962 i Tabell VII nedenfor. Prosent­

tallet begynte å synke allerede i 1958. Av artiumskullet i 1957 begynte hele 4.4 % på medisinske studier i utlandet (tab. 31 i vedlegget). For 1961 og 1962 blir prosentandelene trolig henholdsvis 3 og 2. 5. (Det er her gjort visse

anslag over hvor mange studenter fra dis se artiumskullene som vil påbegynne studiet fq,rst etter 1962.)

Tabell VII. Antall studenter fra ulike artiumskull som har begynt og antas å begynne medisinske studier i Norge eller utlandet.

Arti- Arti- Ant, personer (årl. gj, snitt) %

ums- ums- Artianere fra vedk, kull De medisinske Relativ fordeling per i- kull opptatt i (påbegynt) medisin- studenters rela- av de medisinske ode (årlig studiets l , avdeling i ti ve andel av art i- studenter fra ved- (år) gjen- årene l 945- 196 2 i umskullet i kommende artiums-

nom- kull på stud. i

snitt) Norge Utl. I alt Norge Utl. I alt Norge Utl. I alt 1945 4, 713 99 36 13 5 2. 10 0.76 2,86 73.3 26. 7 100

1946-50 4.999 87 13 100 l. 74 0.26 2.00 87.0 13. 0 100 1951-55 3.645 99 63 162 2. 72 l. 73 4.45 61. l 38.9 100 1956-60 4,745 114 164 278 2.40 3.46 5.86 41. 0 59.0 100

1961 6. 156 136 15 I 287 2. 21 2. 45 4.66 47. 4 52.6 100 1962 7,384 111 77 188 l. 50 l. 04 2.55 59.0 41. 0 100 Antall artianere som i alt er beregnet å påbegynne det medisinske studium i utlandet og deres relative andel av artiumskullet

1956-60 4. 745 168 3.54

1961 6. 156 185 3,00

1962 7.384 185 2.50

1945- 4. 734 90 l. 90

1962

Den relative nedgangen i tallet på utenlands studenter i forhold til

artiumskullet har altså foregå.tt samtidig med en tilsvarende nedgang i mulig­

hetene for å få plass ved universitetene i Norge, Årsakene til dette kan bl.a.

være fcplgende:

a) Tallet på artianere som cpnsker å studere medisin har cpkt i et svakere tempo enn artiumskullene.

b) Relativt færre av de studenter som avvises ved norske universiteter cpnsker subsidiært å studere i utlandet.

c) Det er blitt stadig vanskeligere å komme inn ved de utenlandske lære­

stedene,

Når det gjelder det fcprste spcprsmålet - antallet som cpnsker å studere medisin - har vi få holdepunkter. Men vi vet at scpkertallet til det medisinske studium i Norge ikke har holdt tritt med artiumskullenes vekst siden 1953.

Artiumskullene cpkte rned 110 % fra 1953 til 196 2, mens antall scpkere prak­

tisk talt lå på samme nivå de to årene (jfr. Tabell 30 i vedlegget). Om dette betyr en reell stagnasjon i artianernes studietilbcpyelighet, er vanskelig å si, da scpkermassen ikke omfatter alle som cpnsker å studere medisin.

Blant de studenter som er avvist ved de medisinske fakulteter i Norge, har tendensen til å begynne i utlandet antakelig vært nokså stabil. Av de 100 avviste som har hcpyest poengsum, reiser mellom 1/4 og 1/3 til utlandet for å studere medisin. I det materiale som er underscpkt (100 avviste scpkere pr. år) kan det ikke påvises noen systematisk nedgang i den andel som har reist til utlandet i tidsrommet 1956 - 1960 (jfr. Tabell VIII). Men denne gruppen utenlandsstudenter representerer likevel en synkende andel av

artiumskullene, fordi tallet på scpkere i alt har stagnert i forhold til artiums­

kullene.

Tabell VIII. Antall av de 100 avviste scpkere med hcpyest poengsum i årene 1956-62, som innen utgangen av 1962 har påbegynt et medisinsk studium i utlandet.

Avviste sipkere som innen 31. desember 1962 Sipk- Av- begynte å studere i utlandet

nads- viste Begynnelsesår i utlandet

år i sip- 52- 56 57 58 59 60 61 62 1952-1962 Norge kere 55

1956 100 5 17 4 1 - - 3 - 30

1957 100 1 - 21 3 1 - 1 - 27

1958 100 1 - 2 15 7 1 - - 26

1959 100 - - - - 18 3 2 1 24

1960 100 - - 1 - 1 19 9 2 32

1961 100 - 1 1 - ^{- -} 12 5 19

1962 100 - - - - - - - 13 16x)

19r;G- 700 7 18 29 19 27 23 27 21 174

1962

x) Omfatter 3 studenter med ukjent begynnelse sår i utlandet.

Nå utgjcpr scpkere som avvises i Norge bare en del av utenlandsstudentene, de fleste av disse har ikke scpkt om opptaking i Norge fcpr de dro ut. Også denne gruppen har imidlertid de siste årene utgjort en synkende andel av arti­

umskullene, Det er grunn til å tro at stigende vanskeligheter med å komme inn ved de utenlandske universitetene må være en viktig årsak til denne ned­

gangen.

På denne bakgrunn har vi funnet å burde bygge beregningene på at det blir en fortsatt nedgang i utenlands studentenes relative andel av artiumskul­

lene de nærmeste årene. Andelen er for begge alternativene satt tii 3. 25 % for 1959-kullet av artianere og 3. 0 % for 1960- og 1961-kullene. I alternativ A er det forutsatt at tilgangen til utenlands.studiene fortsetter til og med 1965, men at en fra og med artiumskullet i 1966 bare regner med tilgangen ved de norske universitetene. Det forutsettes at den prosentandel som reiser ut av­

trappes hurtig, fra 2.4 % for artiumskullet i 1962 til 1. 8

% ,

%

%

for 1963-, 1964- og 196 5-kullene.

I alternativ B er den relative andel av artiumskullet, som begynte å studere medisin i utlandet, satt til 2. 5 % i 1962, og fra og med 1963 til 2 % (under forutsetning av uforandret opptak i Norge).

Som nevnt vil ikke alle studentene fra et artiumskull begynne stu.diet i artiumsåret. Vi har gjort fcplgende forutsetninger: 50 % kommer i gang med studiet samme år. Resten kommer i gang i lcppet av det fcpr ste, andre, tredje og fjerde kalenderåret etter artium, henholdsvis 30

% ,

% ,

%

% .

Disse antakelser er gjort på grunnlag av det erfaringsmateriale som foreligger for de forskjellige begynnerkull. Tabell IX gir tallene i sammen­

trengt form. Den avrundete prosentserien ovenfor er lagt forholdsvis tett opp til de faktiske prosent-tall for de seneste årene fra 1955 og utover.

Tabell IX. Prosentfordeling av begynnerkull i utlandet etter antall år mellom artiumsår og begynnelse sår.

Prosentdel som har brukt frplgende antall år mellom artiums- og beg. år Begyn-

nelses- Begynt

år i alt %

1945-M 100 100 1949 K T 100 1950-M 100 100 1954 K T 100 1955-M T 100 100 1959 K 100 1960-M T 100 100 1962 K 100 1945-M 1962 K T 100 100 100

0 år 1)

% 17.8 33.3 18.4 41. 7 40.2 26. 7 48.2 49 3 57. 1 . 51.3 49 3 35. 2 44.9 45 0 45. 9

1 år 2 år 3 år

% % %

39.1 50.0 39.5 22.6 - 21. 7 14. 4 - 13. 8 24.8 15.3 13.8 5. 1 4.6

33.3 25.7 - -

29. 1 28.6 11. 7 11. 3 4.6 4.6

25.0 8,3 4.8

28.4 29.5 11.4 10. 6 2. 7 2.8

37.0 5. 6 3.7

29. 7 29. 7 13. 2 5.2 30.8 6.3 12. 5 3.8 5. 1 Note: Tabellen er basert på et totalt antall av 1. 420 studenter med kjent begynnelsesår og kjent artiumsår (jfr. Tabell 37 i det statis­

tiske vedlegg).

1) 0 år innebærer at begynnelsesåret og artiumsåret er ett og samme kalenderår.

4 år

% 3,4

-

1. 8 1. 7 1. 2 0.5 7.4 1.4 1. 7 4.4 2.0

5 og over

% 2. 7 3.

t6. 7 3 10. 2 11. 8 26. 7

4.6 4.5 3.6 5. 7 6.4 11. 1

5.3 8.8 5. 7

Dersom stcprrelsen av opptakskullene ved universitetene i Norge endres vesentlig, vil også stcprrelsen av begynnerkullene i utlandet endre seg under like forhold ellers. Dersom studiet i Norge ble åpent, ville antakelig til­

gangen til utlandet forsvinne helt.

De alternativer for opptakskapasiteten i Norge som vi her har lagt til grunn, ligger imidlertid mellom så pass snevre grenser som 170 og 225 studenter. Den maksimale variasjon vil altså være 55 studenter. For de utgangskull og for den beskjedne sprangvise cpkning av kullene det her dreier seg om, er vi blitt stående ved fcplgende forutsetning:

Dersom opptakskullet i Norge <pker, vil nedgangen i begynnerkullet i utlandet som frplge av dette utgjrpre 25-30 % av denne <pkningen. Denne antakelse bygger vi på det som er nevnt foran om den forholdsvis svake sammenheng vi har fun­

net mellom den masse som srpker til de medisinske fakultetene i Norge og den masse som srpker til utlandet (se Tabell VIII).

Tabell X gir en skjematisk framstilling av de forutsetninger som er opp­

stilt for opptak av medisinske studenter i utlandet. Den gir samtidig det rpvrige grunnlag for å regne ut st<prrelsen av begynnerkullene i utlandet i tids­

rommet 1963 - 1975. Utregningen er foretatt i denne tabellen og i Tabell XI, som da viser begynnerkullene i to alternativer, A og B.

Alternativ B for tilgangen til utenlandsstudier vil som tidligere nevnt bli påvirket av eventuelle sprangvise endringer i opptakskapasiteten hjemme.

De modifikasjoner som kan komme på tale går fram av Tabell XII b. I ta­

bellen forutsetter Br uendret opptak hjemme, BII at kapasiteten hjemme <pker i samsvar med alternativ Il, Bur at den cpkes i samsvar med alternativ III.

Når det gjelder A- alternativet for tilgang til utland.et, vil det ikke gj<J,re seg gjeldende slike virkninger av endringer i opptaket hjemme.

4) Fullf<pringsomfang og fullf<J,ringstempo for opptakskullene i Norge i tidsrommet 1963 - 197 5.

Det er forutsatt at de årlige opptakskull fra 1963 og utover til 1975 ved universitetene i Norge vil ha en fullfrpringsprosent på 95 for de mannlige stu­

dentene og 90 for de kvinnelige studentene. Innenfor kullene forutsettes kvin­

nene å utgj<pre 15 % , slik at den samlete fullf<pringsprosent blir omlag 94.

Hovedtyngden av studentene ventes å fullfcpre studiet i det sjette kalenderåret etter opptaksåret, henholdsvis 84

%

%

cpvrig antas henholdsvis 8 % og 15 % å fullf<pre i det sjuende året.

En regner da for medisinske studenter tatt opp i Norge med frplgende, gjennomsnittlige fullfcpringsprosenter:

5. kalenderår 2 %

.6. -

"

7. - - ₁₀

i

Tilsammen 94 %

Tabell XIII gjelder opptakskullene i Norge fra 1945 til 1958. Den viser hvor stor prosentdel av disse kullene som har fullf<prt studiet innen utgangen av 1962 og deler de studenter som har .fullfcprt i grupper etter den tid de har brukt på studiet. Det er tallene for perioden' fram til 1958 som tilnærmet er lagt til grunn for det fullfcpringsmcpnster som er brukt i prognosen for opptaks - kullene også i årene framover. Dette fullfcpringsmcpnsteret er felles for alle alternativene I - III.