á
0 ÅRSBERETNING tr. 18
18 1983/84 a
i
2 2).
C.)..
'").),
go-,-
Innhold
Rektor har ordet 4 Grafisk avdeling 5 Fagavdeling Kerarnikk 6 Fagavdeling Ktær og kostymer 7 Fagavdeling Maler 9
Fagavdeling Metall to
Fagavdeling Møbel- og innredningsarkitektur ii
Fagavdeling Tekstil 13 Institutt for tegning 15 Skrift r6
Rader og litografi 17 Foto 18
Teori og historie 18
Biblioteket 19
Lærerrådet 20
Acanthus 20 STAFO 20
Høgskolestyret 21
Høgskolerådet 21
Administrasjon 22
Undervisning og ferier 23 Diplom 23
Studentantall 23
Stipendier 25
Lærere vedSHKS 26 3
Rektor har ordet
AV GUDMUND ELVESTAD
Som nyvalgt rektor tiltrådte jeg høstsemestret 1983 et vel beskikket bo på mer enn en måte.
Med ny styringsstruktur (ennå ikke godkjent av departementet), rokeringsarbeider på det nærmeste avsluttet, kunne det lett virke som min rektorperiode ville bli rene
«plankekjøringen», med gjennomføring av ny studieplan som den store saken. Dette har imidlertid vist seg ikke å være tilfellet.
Den fysiske integrering av ID-utdarmingen iSHKS' bygningsmasse, slik Stortinget har bestemt, har høgskolestyret arbeidet mye med. Naturligvis har det vist seg at dette er langt vanskeligere enn forutsatt, fordi det ikke forelå en helhetlig og omformet plan for arealbruken. Det arbeides nå med en løsning som både vil bedre forholdene for stofftrykk og ID-utdanningen, og gjermomføringen står på økonomi. Den faglige integrering går langt bedre enn forventet.
Ellers har SHKSfått sine tre første professorater, som er lagt til henholdsvis Form, Farge og Industridesign. Thorbjørn Rygh er allerede utnevnt til professor. Dette er en milepæl i høgskolens utvikling som sannsynligvis vil vise seg å bety langt mer enn det vi i dag overskuer.
Arbeidet med studieplanene har i løpet av meldingsåret kommet så langt at det prinsippielle grunnlaget nå er lagt for hele studiet, samtidig som detaljerte planer for 4 første år er vedtatt og satt ut i livet.
Den enkelte sak som imidlertid har resultert i størst engasjement, er spørsmålet om Malerlinjens fremtid. Det er en kjent sak at dette spørsmålet og problemstillinger i tilknytning til dette, har ligget latent i høgskolen i mer enn io år. Mot slutten av vårsemestret 1984, uten forutbehandling i den øvrige styringsstruktur, fattet styret et prinsippvedtak i 6 punkter om hvorledes man skulle forholde seg i situasjoner hvor det måtte prioriteres mellom oppgaver og aktiviteter. Ett av punktene gav uttrykk for at man fra og med opptaket 1985/86 ikke lenger skulle ta opp studenter til Malerlinjen. Dette resulterte i en storm av protester og
innsigelser, noe som i sin tur førte til at styret opphevet punktet om Malerlinjen i vedtaket, slik at alle meningsberettigede skulle få
Feiring av skolens første professorat.
anledning til å uttale seg i saken før styret fattet endelig vedtak.
Uten å foregripe begivenhetenes videre gang, som forøvrig vil bli kommentert fyldig i neste årsberetning, finner jeg allerede nå grunn til å måtte nevne at saken om Malerlinjen også preger de enkelte bidrag i denne årsberetning. Den observante leser kan ikke unngå å legge merke til dette. Jeg har ikke funnet det korrekt å foreta noen endringer i de manuskript som
avdelingslederne presenterer på vegne av virksomheten ved avdelingen, men da disse er skrevet i løpet av høsten 1984, er det åpenbart at en del har hatt Malerlinjen i frisk erindering.
Grafisk avdeling
AVDEL1NGSLEDER
STEIN DAVIDSEN tegner NGD, høgskolelektor. 1/2 stilling. Fagtegning.
Underviser ved begge linjer.
Gratisk design BERNARDBLATCH HERMANN BONGARD KAI HAV1G-GJELSETH
Fagutvalg
Graf isk designer TRULS HELWEG Vararepr. grafisk designer Kifis-nANI YSTEHEDE
Vararepr. tegner BERIT ØSTENG Designer RUEDI A PORTA
Vararepr. grafisk designer WANDA GRIMSGAARD
Grafisk designer CARL TøRRIS CHRISTENSEN Formann.
Vararepr. designer LE1F FRIMANN ANISDAHL
Grafisk designer JUNN PAASCHE-AASEN
Den grafiske avdeling vil fra høstsemesteret 1984 følge en studieplan som bygger på det
mønster høgskoleordningen forutsetter. Den nye studieplanen gir blant annet større valgfrihet for studentene og mulighet for fagspesialisering, særlig i 4. år. Et spesielt utvalg er bedt om å legge frem forslag om avdefingens undervisning i fremtiden, dette vil bli lagt frem våren 1985 med eventuell innvirkning på undervisningsopplegget for studieåret 1985/86.
Tegnerlinjen bIe opprettet som en forsøksordning fordi mange mente det var behov for en friere og mer selystendig illustrasjonsundervisning. Denne ordning som skulle prøves 1 to år, ble avsluttet våren 1984. Den form for tegnestudier og
illustrasjonstegning linjen bygget på, blir
Eget brevhode.
videreført på avdelingen av Oscar Reynert Olsen. 1novemberdro en gruppe studenter på studietur Barcelona sammen med Stein Davidsen og Oscar Reynert Olsen. Man besøkte byens store sarnlinger av kunst, fiere skoler og Goudis unike byggverk. Hennann Bongard har vært på studietur i Portugal og 0. R. Olsen har hatt en måneds
studieopphold i New York. Dit reiste også en gruppe studenter våren 1984 sammen med Kal Gjelseth og Bernard Blatch, de besøkte design.studioer, forlag og tidskrift-
redaksjoner.
Våren 1984 søkte rg r opptak til avdelingen.
Av dem ble 25 innkalt til to dagers ytterligere orientering, prøver og intervju. 12 ble opptatt som studenter. Denne opptaksform viste at praktiske prøver og intervju kan gi en mer rettferdig vurdering av søkerne, og vi vil fortsette med dette. Som en orientering til søkere og andre interesserte er det utarbeidet en folder med opplysninger om studiet ved avdelingen.
Det har vært benyttet flere gjestelærere og foredragsholdere i studieåret og avdelingens studenter har også løst flere oppgaver fra
oppdragsgivere utenfor skolen. 5 illustratør, høgskolelektor. 1/2 stilling. Fagtegning.
tegner, høgskolelektor. 1/2 stilling. Fagtegning.
grafisk designer, høgskolelektor. Fagtegning.
Grafisk design.
DAGFINN TRONDSEN typogmf og trykker, høgskolelektor. Boktrykkeri (sats og trykk). Underviser ved begge linjer.
Tegnerlinjen
OSCAR REYNERT OLSEN tegner og maler, høgskolelektor. Fagtegning.
Vikar
TRYGVE LQFWE grafiker/typograf, høgskolelektor. Boktrykker (sats og trykk). Underviser ved begge linjer.
Fagavdeling Keramikk
AVDELINGSLEDER
ARNEÅSE
INGEBORGVONHANNo
Fagutvalg
Desigrier TIAS ECICHOFF
Vararepr. brukskunstner ARNE LINDAAS Keramiker IVAR TANDBERG
Vararepr. keramiker GRETE NASH Kerffirliker ROLF HANSEN
Vararepr. keramiker EIRTE KrrrmsEN Keramiker ANNE-JOHANNE SORHEIM Vararepr. keramiker KARI CHRISTENSEN Keramikkavdelingen utdanner i hovedsak kunsthåndverkere med tanke på atelier- produksjon. De aller fieste sam blir utdannet, starter sine egne verksteder. Den geografiske spredning er god, og det ser ut som om kunsthåndverksmiljøene rundt omkring i landet er i ferd med å bli en reell kulturell faktor. En tendens de siste årene er at keramikere vinner utsmykningskon- kurranser og får utsmykningsoppdrag forbindelse med offentlig og privat utsmykning.
Tradisjonelt har Kerarnikkavdelingen dekket industriens behov for designere innenfor områdene keramikk og glass. Dette gjør vi fortsatt. Disse områdenehar imidlerdd i noen år vært lavt prioritert. I forbindelse med byggingen av den nye Keramikkavdelingen 6 vedtak imidlertid skolens styre at det skulle
investeres i en glasshytte. Av økonomiske årsaker er imidlertid ikke disse planene satt
Det vitenskapelige personalet ved Kerarnikk- avdelingen driver med forskning og faglig utviklingsarbeide. Arne Åse stilte i høst- semesteret ut resultatene avet prosjekt somtok for seg vannløseitge metallforbindelser brukt som farger på porselen. Istilledet er et eksempel på bruk av slik farger.
ut i livet, delvis på grunn av interne diskusjoner om ressursfordeling, delvis på grunn av manglende bevilgninger fra staten.
Studietilbudet ved avdelingen er blitt omorganisert, og det arbeides nå etter en studieplan som gir studentene mulighet til å vektiegge retninger innen faget. Studiet er bygget opp rundt fire sentrale, prionterte fagområder:
Fremstillingsteknikker.
Ornarnentikk.
Modellarbeid gips.
Fagteori.
I tillegg til disse emnene, som er obligatoriske for alle, har avdelingen en rekke mindre fagemner som kan studeres etter mer eller mindre styrte valg, samt studieveiledning. En del av emnene er slik bygget opp at de kan brukes til å utdanne industridesignere med spesialitet innenfor vårt fagområde, i samarb eid med skolens industridesignutdanning.
En ul empe for avdelingen er at de bevilgende myndigheter ikke har fulgt opp med bevilgninger til det utstyret som bør inn på avdelingen. Det vises i denne forbindeIse til budsjettirmstilling nr. 12 I98I På grunn av reduserte bevilgninger har avdelingen vært nødt til å arbeide med begrenset drift.
Til tross for de manglene som er påpekt her, må arbeidsforholdene ved avdelingen karakteriseres som gode, forst og fremst fordi nybygget har skapt etakseptabelt
arbeidsmiljø.
keramiker, høgskolelektor. Fagteori, keramisk form.
keramiker, høgskolelektor. Kerarnisk form og ornarnent.
Fagavdeling Klær og kostymer
AVDELINGSLEDER
RAGNI-IILD SMITH MAGNUSSEN BERTHE-MARIE (LILLEMOR) CHRISTIANSEN
MABI LILLIAN HELWEG K1RSTEN LEDAAL OSMUNDSEN
motedesigner, høgskolelektor. Fagtegning.
faglærer, høgskolelektor. 1/2 stilling. Rissing, modellering og søm. Sluttet 31.12.83.
kostymetegner, høgskolelektor. Fagtegning.
moteciesigner, høgskolelektor. Fagtegning.
Fagutvalg
Kostymetegner IVAR F. KARLSEN Vararepr. kostymesjef TULL ENGØ KLOUMANN
Kostymedesigner GRETHE WANG Vararepr. scenograf KARI GRAVKLEV Kunsthåndverker IRENE HORNAAS Vararepr. kunsthåndverker ANNE CHRISTENSEN
Kunsthåndverker BENTE WINTHER-LARSEN Vararepr. kunsthåndverker VIBEKE
LANGE-NIELSEN HELGE BRAANEN
Vararepr. designer HANNE SKORGE Konsulent SELMA STRAND
Vararepr. konsulent SVERRE SIVERTSEN
Studenter som går ut fra avdelingen kan virke som kostymetegnere, kunsthåndverkere (med håndlagede klær og modeller som spesiale) eller som designere innenfor bekledningsindushien.
Studentene velger sin studieretning etter annet år. De arbeider mot sine mål vekselvis ved tegnebord og i verksted inntil det ønskede uttrykk eller resultat er oppnådd.
Studiene foregår mest som prosesser over lengere tidsrom. Ved siden av avdelingens faste stab engasjeres ekspertise utenfra som timelærere, konsulenter og forelesere, og en holder kontakt med bransjeorganisasjoner.
Det har foregått samarbeid med Statens Teaterskole. Avdelingen har deltatt
aktiviteter arrangert i samarbeid med andre avdelinger på skolen, som f.eks. kurs i etablering og markedsføring, komposisjons- seminar og kunsthåndverkseminar.
To av våre studenter har hospitert ved Bergens Kunsthåndverksskole i fire uker, og to studenter fra Bergen har hospitert fire uker hos oss. Vi har også hatt en hospitant fra Irland.
Avdelingen fikk filbud fra Landsforbundet Norsk Brukskunst om å presentere seg på en utstilling i Galleri Vognremissen i juni, og årets arbeider har vært preget av dette. Det var inspirerende for hele avdelingen, og utstillingen «Sting og strek» ble meget godt mottatt.
Året har også stått i studieplanenes tegn, det er arbeidet mye med disse for etter hvert å kunne gi et rikere studietilbud til
Fra Avdeling Klær og kostymers utstilling
«Sting og strek» i Vognremissen. Juni -84.
studentene, også til studenter fra andre avdelinger.
Gjennom Arbeidsfonnidlingen fikk avdelingen i vårsemesteret tildelt Trine Hagen til å hjelpe med lettere kontorarbeid halv dag.
AR
Studentene gjennomgikk følgende fag etter en omtrentlig prosentfordeling:
Frihånd 25% Farge I = 25%, FOM1 I
= 12.5%, Geometrisk tegn. = 12.5%, Fagundervisning som bestod av mensterforming og søm = 25%, samt forelesninger i kunsthistorie med en etterfølgende semesteroppgave.
AR
Studentene gjennomgikk følgende fag etter
en omtrentlig prosentfordeling: 7
Frihånd n = 25%, Farge = 12.5%, Drakthistorie ved Ellen Skjørland = 12.5%, Fagundervisning 5o% samt forelesninger i formgivingens historie med etterfølgende semesteroppgave.
Året startet med frihånd på Norsk Folkemuseum.
I fagtirnene har det vært gitt generelle oppgaver som omfatter både kreative oppgaver og studieoppgaver. Det har vært undervist i modellering på byste, kurs i og fl ved Nils-Christian Ihlen-Hansen, holdt et halvt grunnleggende kurs i strikking med håndmaskin ved Vibeke Lange-Nielsen og det har vært undervist i mønsterforming og søm i forbindelse med praktisk arbeid ledet av Ktara Gaarder og Kjell Torheini.
I forbindelse med drakthistorien er det også arbeidet med modellering av historiske drakter i papir og toile.
3. ÅR
Studentene gjennomgikk følgende fag etter en omtrentlig prosentfordeling:
Frihånd 25%, Fagunderviming 75%.
Året startet med en tegnetur til Kreta over halvarmen uke og fortsatte med en ukes fagstudier på Norsk Folkemuseum. Alle studentene deltok i skolens komposisjons- seminar. Studentene fordelte seg på to studiereininger: kunsthåndverk og kostymetegning.
Kunsthåndverkstudentene har i fagunder- 8 visningen, ved siden av eksperimenter
i teknikker som er blitt videreført til ferdige plagg, også studert ornamentikk anvendt på en klesform under veiledning av Bente Winther-Larsen. De har eksperimentert med friere forming av klær veiledet av Elinor Flor og deltatt i et kurs i farging av tekstiler og garn ved Åse Frogner. Det er holdt et videregående kurs med eksperimenterhig og utprøving av modeller laget på
strikkemaskin ved Vibeke Lange-Nielsen, og det har vært perioder med mønsterforming og søm ved Klara Gaarder og Kjell Torheim.
Studentene har deltatt i emnekritisk kunsthåndverkseminar holdt av Fredrik Wildhagen, og Jon Sandsmark har holdt forelesninger om broderi.
Kostyrnestudentene hadde ved siden av forskjellige fagoppgaver også ansvar for kostymene til tre forestillinger ved Statens Teaterskole «Who is afraid of Virginia Woolf» E. Albee, «Lukkede dører» J. P. Sartre og «Hushjelpene» J. Genet. Jan Føyner holdt forelesninger og ga oppgaver innen
teaterhistorie og litterær/dramatisk
tekstanalyse. Åse Frogner holdt kurs i farging av tekstiler, , og Snorre Tindberg ledet et kurs i patinering. Ved en oppgave hvor
studentene laget konsepsjon til «Den onde fyrste» med scenemodell og dukker i full størrelse, medvirket Sturla Rongstad og Mona Wiig som konsulenter.
4. AR
Det var bare en student i fjerde år og denne
hadde valgt kunsthåndverket som arbeidsfelt. Fjerde år startet også med tegneturen til Kreta og etterpå deltagelse i komposisjonsseminaret. Senere arbeidet studenten med sitt prosjekt med
klesformingseksperimenter, hospiterte i fire uker i Bergen i tekstiltrykk og deltok på kurset i etablering og markedsføring. Etter hvert utkrystalliserte det seg en interesse for å arbeide med forming av hodeplagg og dette ble emnet for hovedoppgaven. Som
konsulenter til denne medvirket Solveig Andersen, Anne Christensen og Jan Radlgruber.
Konferanser, reiser, forelesninger o.l.
Lærere ved avdelingen besøkte skolene i Kolding og København i Danmark og deltok på Moteseminar i oktober og mars på hotell Bristol i Oslo. En lærer reiste til NKTFs høstrnøte på Randsvangen. Studenter og lærere har besøkt Moteuken på Sjølyst i september og mars, og fulgt mote-
orienteringsforedragene fra Paris høst og vår ved Anne Marie Bøhme. På etterfølgende kurs deltok to lærere. BKHS og si-ncs hadde høgskoletreff på Vatnahalsen i april, avdelingsleder deltok. På kunsthåndverks- seminar på BKHS i mai deltok to lærere.
Studenter og lærere hørte Mikiko Yoshida i en forelesning om kimono, konstruksjon, tilbehør og japanske/kinesiske tegn.
Fagavdeling Maler
Hva blir innholdet?
AVDELINGSLEDER
ERIK WESSEL kunstmaler, høgskolelektor. Fagtegning.
Fagutvalg
Maleren THORE HERAMB
Vararepr. maleren JARDAR LUNDE Scenograf GUNNAR ALmE
Vararepr. scenograf GUY KROHG Arkitekt MNAL KNUT ASTRUP
Vararepr. arkitekt MNAL HELGE KRAFFT
Året er i vår erindring preget av sin
avslutning i og med styrets vedtak av 24. mai 84, som gikk ut på at avdelingen f.o.m. høsten
ikke skulle ta opp egne studenter. Dette avfødte en spontan reaksjon med derpå følgende studentaksjon, som vi velger å tro var en ikke uvesentlig faktor da styret valgte å utsette sin beslutning. Vi lærte ved denne anledning at vår stilling i skolen, på tross av alle forsikringer om det motsatte, stadig er og for fremtiden vil være utsatt.
Victor Sparre hadde permisjon i høst- semesteret, og avdelingen har nyttet vikarer og gjestelærere i denne perioden. Helen Simonsen har vikariert i 1/2 stilling, og som gjestelærere har vi hatt maleme professor Halvdan Ljøsne og Morten Hansen.
I vårsemesteret kom Victor Sparre tilbake.
I tillegg gjestet maleren Leonard Rickhard vår avdeling.
Arbeidet med nye studieplaner har fortsatt tatt mye tid, men vi regner med at det i den nære fremtid vil dreie seg om justeringer.
Idenne sammenheng har lærere ved avdelingen deltatt i konferanse ved Konstindustriskolan i Göteborg, samt fargeseminar ved Deutsche Farbenzentrum, Schw.åbisch Hall i Vest-Tyskland.
Avdelingen har også utarbeidet et kompendium over de sentrale
studieenhetene «Fargen og Flaten» og
«Objekt og romstudier». Dette materialet er utarbeidet med henblikk på den nye studieordningen, der vi for fremtiden regner med valgfagstudenter fra skolens øvrige avdelinger. Vi håper å kunne fortsette dette arbeidet med de øvrige studieenheter, slik at vårt undervisningstilbud kan gå mest mulig klart frem for alle interesserte.
Høstsemesteret startet i år med en valgbar studietur til Kreta, et alternativ til de årlige 14
dagers studier på Bygdøy. En del av 2., 3. og4.
års studenter deltok med godt utbytte. 2.åls studenter reiste på en ukes studietur til London i mars Med Erik Wessel som reiseleder. 3. års studenter reiste på egenhånd til Roma i slutten av vårsemesteret.
Begge turer ga utmerket utbytte. Forøvrig har avdelingen arrangert ekskursjoner til Høvikodden, Galleri F i i Moss, Fredrikstad Sentralsykehus samt Storedal Gård.
Som gjesteforelesere har vi i år hatt følgende:
Petter Brønn, Jette Høy, Dag Skedsmo, Jon Øien, Paul Grøtvedt, Jan Brockmann og Jens von der Lippe.
Tegneinstituttet arrangerte et komposisjons- seminar over en uke, hvor våre 3. og 4. års studenter deltok.
Ivårsemesteret investerte vi i lys og opphengningsutstyr i gangen utenfor avdelingen, som derved ga oss skikkelig utstillingsmuligheter. Åpningen foregikk med pomp og prakt, der hele skolen var invitert og hvor rektor roste det fremragende initiativ. De studenter som fikk æren av å åpne «Galleriet» var følgende: Hanne Katrine Berg, Arnfinn Eide, Ruth Roland og Svein Helge Treimo. Galleriet er for fremtiden tenkt delvis brukt til ordinære gjennomgåelser, men også som en mulighet for våre videregående studenter til å
presentere seg separat eller i grupper. 9 VICTOR SPARRE kunsimaler, høgskolelektor. Fagtegning. Glass.
EGIL WEIGLIN kunstmaler, høgskolelektor. Fagtegning.
Vikar
HELEN SIMONSEN kunstmaler, høgskolelektor. Fagtegning. Glass.
Fagavdeling Metall
AVDELINGSLEDER
ROA R HØYLAND
ARNE MAGNUS JOHNSRØD
ARNE-ATLE NYSTRØM Vikar
KONRAD MEHUS
Fagutvalg
Adm. direktør Tt IOR LØVHOLT Vararepresentanter
kunsthåndverker ELSEHUGHES
Designer G RETE PRYrZ KITTELSEN Billedhugger BOGE BERG
Gudmund Elvestad har permisjon fra avdelingen i sin periode som skolens rektor.
Dette har gitt oss anledning ttl å benytte flere kunsthåndverkere og fagspesialister.
Kunsthåndverker Konrad Mehus har deltatt i undervisningen gjennom hele året.
Ellers har avdelingen i år gjennomført følgende kurs:
«Trematerialer og verktøy» med bilIedhugger øyvin Storbækken,
«Metallrelieff » med den poLske billedhugger Danuta Haremska, «Relieff og sterp» med billedhugger Johannes Block Hellum.
Avdelingen har fått et nytt emaljeverksted.
Her har det bl.a. vært mulig å holde nye kurs om emalje og metallfarging.
Avdelingen har i samarbeid med
ro brukSkUllstSenteret «PLUS» i Fredrikstad hatt
et graveringskurs. Vihar ogsågjennomført et etableringskurs og et markedsføringskurs for diplomstudentene. Her har studenter fra avdelingene Keramikk, Klær og kostymer og Tekstil også deltatt. Den engelske
smykkekunstneren Gillian E. Packardholdt forelesninger: «British jewellery today».
Studentene har vært på studietur til London for å se på britisk og internasjonalt
kunsthåndverk som det presenterer seg i dag.
De hadde også møter med studenter fra Londonskunsthåndverksskoler.
Undervisningen i dette stuclieårethar fortsatt,
for en stor del, futmet sted i kjellerkon-idoren.
Vi har lenge ventet på gjennomføring av neste fase av «rokeringsarbeidet», men da situasjonen nå er uholdbar, har vi besluttet å flytte deler av verkstedet opp i etasje fra neste studieår. Dette vil gi studentene meget bedre arbeidsmuligheter, men også redusere avdelingens arealer. Vi må derfor fra neste år redusere opptak til avdelingen med 25%, fra 8 til 6 studenter.
Studieåret har ellers vært preget av arbeidet med omlegging av undervisningsopplegget i forbindelse med de nye studieplaner for høgskolen. Avdelingen har også arbeidet med utviklingen av en ny studieretning:
«Bruksrettet utsmykning».
Avdelingen har som en prøveordning i2.og 3. studieåiiimført 14 dagers perioder med henholdsvis egne fag og tegneinstituttfag.
Man.sjett i rustfritt fjærstål og hanskeskinn, Karen Disen.
designer, høgskolelektor. Fagtegning.
gallsmed, designer, høgskolelektor. Verksted.
kunsthåndverker, høgskolelektor. Fagtegning.
gullsmed, høgskolelektor. 1/2 stilling i2.semester.
Fagtegning/Verksted.
Fagavdeling Mobel- og innredningsarkitektur
AVDELINGSLEDER
OTTO JØRGENSEN interiørarkitekt NIL, høgskolelektor. Boliginnredning og møbler.
TORMOD STEPHAN ALNÆS INGER JOHANNE FOSHEIM SVEIN GUSRLID
ULF HARALD LYNGAR ROALD SVENDSEN
Fagutvalg
Intark, NIL ANNE LISE AAS
Vararepr. int ark. NIL BITTEN HOPSTOCK NIL GUNNARM. NÆss
Vararepr. intark NIL SVEIN ASBJØRNSEN Arkitekt MNAL SIRI NANSEN JEMTLAND
Arbeidsåret har vært preget av det nye studieopplegg ved skolen, som til en viss grad har komplisert innføringen i faglige temaer for førsteårsstudentene.
Kollegiet har hatt en rekke samtalemøter med lærere for fellesfagene Form, Farge, Frihåndstegning og Geometrisk tegning for bedre å kurme tilpasse fellesfagenes opplegg til vårt eget fagområde.
Form ler flyttet fra2.år til i, år. Som en overgang påtok Inger Johanne Fosheim seg formundervisningen for 2. års studenter.
Avdelingen har i stuclieåret hatt 48 studenter og 1 hospitant Snekkerverkstedet er utvidet med plass for finr- og laminatpresse, overfres og rørhøyeutstyr.
Verkstedet er åpnet også for praktiserende interiørarkitekter og mebeltegnere, noe som vil kunne gi gode impulser både for disse og studentene.
Av hensyn til studentene i avgangsåret er fristen for hmlevering av diplomoppgaven utsatt til ca. r. desember [984. Derved kan kontakten opprettholdes mellom studenter og lærere under dette arbeidet
Kurs og forelesninger
Møbelseminaret, Stranda, Plastkurs srri Bøyetre- og lamineringskurs STI, Metallbearbeiding, Oppmålingskurs Tekstilekskursjoner med forelesninger ved:
Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk,
Lillehammer og Solberg Spinderi, Drammen.
Belysningskurs ved:
Philips og Erco. Forelesninger ved ing.
Audenstad og ing. J. M. Johansen,
Kurs i fremstillingsteknikk ved si-rxs v/Bitten Hopstock, intark.
L.
Fotokurs SHKS. Skriftkurs Diverse ekskursjoner til småhus Oslo-området.
Foredrag
«Møbler», Carsten Hopstock og Trond Gjerdi, Norsk Folkemuseum, Bygdøy. «Ove Bang og norsk funksjonalisme»,
høgskolelektor Inger Johanne Fosheim.
«Rom og farge», høgskolelektor lnger Johanne Fosheim. «Ergonorni», fysioterapeut Ida Fostervoll. Byggtekniske forelesninger, ing. Asbjørn Aas. «By og bolig», arkitekt Tore Brantenberg. «Maison de Verre»,
høgskolelektor Ulf Lyngar, «Bobgens planprinsipper», høgskolelektor IJIf Lyngar.
«Elektrotekniske installasjoner», ing.
Sheldon Hauge. «Bevaring av gamle hus», interiørarkitekt Torunn Ramstad.
«Stofflighet, funksjon, form», høgskolelektor Tormod Alnæs. «Barcelona, gammel og ny arkitektur», høgskolelektor Tormod Alnæs,
«Cerdaplanen», høgskolelektor Tormod Alnæs. «Paris og møbehnessen»,
høgskolelektor Tormod Alnæs. «Trapper», arkitekt Bernt Heiberg. «Irmredninger og møbler fra 1800-tallet til idag»,
museumslektor Anne Berit Skaug.
«Rehabilitering i København», arkitekt Jørn
Roschou Nielsen, København. 11
interiørarkitekt NIL, høgskolelektor.
Innredningsarkitektur og møbler.
interiørarkitekt høgskolelektor. Form.
Fagtegning.
interiørarkitekt NiL, høgskolelektor. 1/2 stilling.
Møbel- og irmredningskomponenter.
arkitekt MNAL, høgskolelektor. 1/2 stilling.
Byggeteknikk og arkitekturteori.
snekkermester, høgskolelektor. Verksted,
Reiser og ekskursjoner
Møbelmessen, Sjølyst. Møbelmessen i København. Informa, offentlig miljo, Sandvika. Gunnar S. Gundersen,
Høvikodden. Italiareisen for 3. og 4. årskull.
Reiseledere: Birger Dahl og Inger Johanne Fosheim. Studietur til Stockholm i. år.
ÅR
Fellesfagene Frihånd i, Farge i, Form 1, Geometrisk tegning og kunsthistorie.
ÅR
Form I og romstudier, møbelkomposisjon over temaet utemiljø.
Arbeidstegningsteknikk v/Terje Hope, int.ark. NIL. Studieåret har vært preget av tilpassing til de nye studieplaner. Det ga nyttig erfaring i forsøket med en tettere sammenføyning mellom fag- og fomi- undervisning.
Rombygging i full målestokk.
ÅR
Antikvarisk oppmåling gjennom
gruppearbeid, et nyttig middel til registrering og analyse av en bygnings interiør,
konstruktive oppbygging og helhetlige uttrykk.
Studier av dagens boligformer og utforming av ulike bmksrom og bruksområder innenfor boligen. Gjennomtegning av bolighus etter eget romprogram. Altemativt til
romkomposisjon har studentene kunnet velge møbelkomposisjon som spesialstudium.
ÅR
12 Årets hovedoppgave hadde som
tema rehabilitering av gammel boligbebyggelse til boliger/butikker i Kampen-området.
Øvrige arbeidsoppgaver gjaldt større, faste innredningskomponenter i forbindelse med offentlige miljø, tekniske problem
i forbindelse med materialene stål, glass,
Frittstående rappi offentlig lokale.
Börkur inhannesson. 4.år.
betong og kombinasjoner av disse. Ca. 1/4 av studentene fra de to siste årskull valgte møbler som hovedtema.
Studentene løser sine diplomoppgaver over selvvalgt emne i høstsemesteret 1984.
Fagavdeling Tekstil
AVDELINGSLEDER ODDNY HØISVEEN Stolltykk
ANNA SOPHIE RODIN KJERSTI ØSTBØ Vev
ÅSEFROGNER
GURI MARIE STEINSVIK ADRIENNE ØWRE
Fagutvalg Stofftrykk RUNA BOGER
Varal'epl". GITTE MAGNUS
Kunsthåndverker BENTE SÆTRANG Vararepr. kunsthåndverker IRENE MYRAN Kunsthåndverker ANNE AANERUD Vararepr. kunsthåndverker MANNI KLEIV Vev
INGEBORG TORKILDSEN Vararepr. RANDI HELENE KOC1 I Kunsthåndverker ELLEN GRIEG Vararepr. kunsthåndverker INGRID MARSTRANDER
CARIN WESSEL
Vararepr. TOVE PEDERSEN STOFFTRYKK
De første seks ukene av studieåret hadde
førsteårsstudentene innføringskurs i stoff trykk.
En rekke kurs har for øvrig vært holdt i løpet av studieåret.
års studenter startet på Bygdesy — og fortsatte deretter bl.a. med analytisk tegning.
Studentene valgte i år å ikke delta i julesalget, da tiden ville bli for knapp til å kunne vise resultater som var
representative for avdelingen.
Rigrnor Hovland kom inn i undervisningen i den siste perioden av året, med områdene flatedannelse/teksturer og med kombinasjon av ulike trykkteknikker. Dessuten ble det i mars måned avholdt et romseminar sammen med studentene fra fagavdeling Møbel- og innredningsarkitektur, 2. år.
og 4. års studenter hadde i august et 14-
dagers kurs i gamle japanske teknikker, med japaneren Tamotsu Nakagawa. Dette var det
stor interesse for, og enkelte har arbeidet videre med dette.
Bygdøynden fikk et litt annet opplegg denne gang, da studentene skulle ha et
belysningskurs med Marmi Kleiv og Andreas Knispel. Hensikten med dette kurset var å lære og utnytte de fotografiske muligheter, og å arbeide disse til den grafiske film og til videre overføring. Man fant tiden på museet som et godt utgangspunkt for dette.
I oktober ble det holdt en ukes komposisjonsseminar.
Resten av studieåret har Anne Aanerud veiledet 3. års studenter
i fagtegning/verksted — en gang i uken.
Wenche Kvalstad Eckhoff har også en gang i uken fulgt opp 4. års studenter til diplom fra januar og ut året.
Trykk, ekspertmenter med avtrykk.
,
vevlærer, høgskolelektor. Verksted.
stofftrykker, høgskolelektor. 2/3 stilling. Fagtegning.
kunsthåndverker, høgskolelektor. i /2 stilling. Verksted.
tekstilkunstner, høgskolelektor. 3/4 stilling.
Garnfarging.
kunsthåndverker, høgskolelektor. Fagtegning.
kunsthåndverker, høgskolelektor, vevlærer.
1/2 stilling. Innføring i veving.
Vev, eksperimenter med tråd.
Selv om studentene også i år har vært sterkt engasjert i spørsmålet om flytting av stofftrykkverkstedet, har det arbeidsmessig vært et godt år.
VEV
Teori. 1.års studenter hadde et
innføringskurs i vev på seks uker med en økt daglig. Oppgaven har gått ut på å definere
«tekstur» og «struktur» i en prøvevev.
Resultat: prøvesamling og arbeidsbok.
2. og 3. års studenter. Vevteori med utgangspunkt i Ulla Cyrus-Zetterstroms
«Håndbok i vævning». Vår målsetting var å få kjennskap til og videreutvilde avanserte bindinger i tråd med vår tids tekstilkunst.
4. års studenter. Etterbehandling og montering av tekstiler. Etablering av verksted og verksteddrift.
14 Lærer: Adrienne Øwre.
Garnfarging. 2.års studenter. Seks ukers kurs med 3økter hver dag. Innføring i farging med animalske og vegetabilske fibre. Fiberlære og ganistruktur. 2.Og3. års studenter stoff trykk. To ukers kurs med tre økter daglig.
Stykkfarging av stoffer, fiberlære og stoffkonstruksjon. Det har ellers vært stor aktivitet på fargeriet med alle
tekstilstudenter og med studenter fra Klær og kostymer.
To kurs å i5 økter 28.5.-8.6.84 til videreopplæring av tekstilkunstnere og kun.sthåndverkere. Det er stor etterspørsel etter disse kurs. Kursene er finansiert av Kulturrådet. Lærer: Åse Frogner.
Fagundervisning: Verksted/tegning Studentene i 2. år har undersøkt tekstile virkemidler som farge, materialer, teknikker og proporsjonering.
Studentene i 3. år har vært konsentrert
omkring teksturer og kvalitet.
Det startet med fotokurs, hvor temaet var tekstur-komposisjon. Disse studiene ble videreført i arbeidet med teksturer, farger og materialer til ulik bruk (f.eks. henges, stilles, legges, formes), hvor kvaliteter og strukturer er blitt diskutert i forhold til fonnat og uttrykk.
Det har vært plass for undervisning i ikat med japaneren Jun Tomita,
Bjørg Holene har arbeidet med fargen i flaten/forrnatet og rommet.
Kari Bratsberg og Solveig Aalberg har arbeidet med teknikker og uttrykk.
Disse har vært med på å berike studiet i vårsemesteret for den enkelte og avdelingen.
Studentene i 4. år har arbeidet med ulike prosjekter, hvor den enkelte fordyper seg i et tema/område innenfor tekstil som spesielt interesserer. Resultat: prøver, undersøkelser og diplomoppgave.
Lærere: Guri Steinsvik og Oddny Høisveen.
Studieturer. 2.og 3. års studenter reiste til Italia våren 1984. De hadde forberedt studieturen ved å skrive sine obligatoriske semesteroppgaver i kunsthistorie om emner fra Roma, Firenze og Venezia.
Seminarer/foredrag. 4. års studenter har fulgt Åse Bay Sjøvolds tekstilhistorieforedrag med stor interesse. Komposisjonsseminaret i 1. semester, Etableringsseminaret og Markedsføringskurset i 2. semester ble meget godt mottatt av Tekstil.
Institutt for tegning
INSTITUTTLEDER.E
HANS NORMANN DAHL
JAN RADLGRUBER
ERNST MAGNE JOHANSEN
GUNNAR AUNE CHRISTA BROD ERSEN BJARNE BRUNSVIK BIRGER DA1-11.
ALF ERTSLAND NICIAS GULBRANDSEN FREDR1K VON HANNO LARS SAMUND HJELLE JON FR1IS MALTERUD EILIF MIKKELSEN ØRNULF RANHEIMSÆTER ODDMUND RAUDBERGET ERLING RUDJORD YNGVIL TEIGEN
KARI-LIV BRUNDIN TORJUSSEN KRISTIAN TORJUSSEN
Vikarer
PEER LOnN-17 DAHL SVEIN-TORE KLEPPAN OLE NESVIK
TORE GUNNAR OLSEN JAN RADLGRUBER
tegner, høgskolelektor. 1/2 stilling. Frihåndstegning.
August, september, oktober 1983.
maler og tegner, høgskolelektor. Frihåndstegnmg.
November, desember 1983,
kunstmaler, høgskolelektor. Farge. Frihåndstegning.
Fra januar 1984.
kunstmaler, høgskolelektor. Geometrisk tegning.
keramiker, høgskolelektor. Omament.
kunsimaler, høgskolelektor. Farge.
interiørarkitekt NIL,høgskolelektor. Form.
kunstrnaler, høgskolelektor. Frihåndstegning.
grafiker, høgskolelektor. 1/2 stilling. Frihåndstegning.
keramiker og modellbygger, høgskolelektor. Støping.
interiørarkitekt NIL,høgskolelektor. Form.
kunstmaler, høgskolelektor. Frihåndstegning.
billedhugger, høgskolelektor. ModeMr.
tegner, høgskolelektor. Frihåndstegning.
billedhugger, høgskolelektor. ModeMr.
interiørarkitekt N1L,høgskolelektor. Geometrisk tegning.
kunstmaler, høgskolelektor. Farge.
tegner, høgskolelektor. Frihåndstegning.
kunstmaler, høgskolelektor. Farge.
kunstmaler. Frihåndstegning.
billedhugger. ModellAr.
kunstmaler, høgskolelektor. Frihåndstegning.
maler, høgskolelektor. Farge.
maler og tegner, høgskolelektor. Frihåndstegning.
Fagutvalg
Cand.real. TORGER HOLTSMARK
Professor RAMON ISERN
Vararepr. professor HALVDAN LJØSNE
Tegneren OLAvMOSEBEKK
Vararepr. malerinnen
ELSE CHRIS I It KIELLAND
Instituttet har i studieåret 1983/84 hatt 3 avdelingsledere.
Hans Normann Dahl fra 1.8.-31.10.83, han sluttet p.g.a. for stort arbeidspress.
Jan Radlgruber tiden 1.11.-31.12.83SOM
vikar for Alf Ertsland.
Ernst Magne Johansen overtok fra 1.1.84.
Det ble vedtatt fra høsten 1983 å dele Tegneinstituttet i tre seksjoner, hver med sin leder.
Tegning/Ornament — leder Alf Ertsland.
Form/ModellAr — leder Oddrnund Raudberget.
Farge — leder Ernst Magne Johansen.
Tegneinstituttet med Jan Radlgruber som primus motor arrangerte en uke før skolestart en 14 dagers tur til Kreta med 3. og 4. års studenter og med påfølgende utstilling.
Følgende lærere deltok: Jan Radlgruber, Ole Nesvik, Ernst Magne Johansen og Harald M. Anthonsen.
Vi deltok også på Nordisk Seminar i Göteborg om fellesfagene. Skolens
representant var Ernst Magne Johansen, og i møte på Vatnahalsen sammen med Bergens Kunsthåndverksskole — også her var 15
Skrift
JAN PAHLE tegner, høgskolelektor.
Bilde, dans, poesi, teater og musikk er langt eldre enn skrift. Hvor og når kunsten åmale språket og å snakke til øynene fremkom, skal være usagt, men poesi har tidligst bygget på fremførelse. Noe diktning fyller først sin oppgave når den fremsies.Versemål, klanger og rim laget forøret,men nødvendig
nedskrevet for hukommelsen. Skriften da bare brukt som middel til å fastholde et innhold, uten egenverdi som form. En
«usynlig» tjener. Mens annen diktning er skapt forøyet.Figurdikt, som kan ogskal sees. Ordkunst med synligfonn.
Ordene og linjene danner da en figur på flaten, like viktig som selve innholdet i ordene. Ofte nettopp en billedgjørelse av
innholdet: en gravtale danner bildet av
«mannen med ljåen». Både i oldtid og middelalder fantes figurdiktere: Det kunne være religiøse bønner og irmskrifter på offergaver, formet etter gavens egenforrn:
teks. pan-fløyte. Barokken var likevel figurdiktets storhetstid, med sans for alt uvanlig: trekløver, vekt, havekurv, alter, springvann, kors osv.
I det 20. århundrede har det allerede vært mange grensesprengere med manifester.
Futuristen Marinetti sier i 1909: «Jeg vil lage en revolusjon innen typografien, rettet mot den idiotiske, kvelende såkalte typografiske
7.¢rn
elottrrfurl/roul 21,u1att fhb¢
3,S4sre rn,111/(orrunnreb r.si»r
girnina
rZ16-'0tr; ,fu
ni1ffioicruadalVI4Jr/dt,r pdgar,,
5e5"'„,gpliarnIthilir{tr Wr/
ed, ftmlrr, trarfarod) W1rri
5)1cnntlert S.)3:12`21/In3finrffilartd.
enektt 4411,1r/eruiZNrucl>44r/
rIS‘ 554trir i1.It tn.f/ thir forn han mr1/
Vd>ir, aliffolb./ i)63!)
etuittrban nrIl/mtnrorg¢ inn1112/
t,' ZrJ13rrfr »4(91/zuur -arf ti+a / 3 eterr,
7..-W3mndrrn/ (5,1:0 b,Irrn/
elkuninai ed,Vrly9<cr 12arl
t.wy p4 64,tr tafir 113r44,
ed ut;rti aff/ 14« t 13rarf, butal 214 tarial
'93ånringgdr/ 5Unrni WertrinfIrnv ed Prglåni/
§tniffirm nn/
•zroot•411Jr/ Irålfarn t1r/
Cern tt41)Ral 21r¢uu4trutf
W/yfknrfrr3U. flun[106,1D/
lquivd.r $21r,[gIncra Crr•
t.rnr- 1N1
ftc tr#t•
jacObSbMter`5,'8;Zt:T/kar2>...N.Ncn§.ailipccItInt«e/
Eqraforncntija/clinic cn fullmccn
Bilddikt nämns den dikt vars synliga kontur i trycket synes bli till någon sons figur:
en pelare, ett kors, ett hiarta, en pokal och den kan åven ges en form pyramidal.
På 1600-talet blev genren högsta mod;
så t. ex. Lucidor konsten vål fOrstod.
FrOding skrev en gång ett tal, som formats till en rimpokal for ett vittert br011opsbord:
en pastisch (se detta ord).
B. har sina rötter i emblematisk poesi.
Lis sen siålv hos G. Castrnt
merOrn
denna svåra gren och dess foga kanda Oden.
Och i Diktaren och döden, Fehrmans bok, kan den som vill
begrunda ett exempel till.
Bildmingsroman (efterty. Badungsroman),
en romantyp, vars tema år personlighetens
harmoni. Vi skal, hvis vi har bruk for det, på en og samme side, bruke tre eller fire farger og tyve forskjellige typer. Vi vil sette flyktige inntrykk i kursiv, et skrik vil vi uttrykke med fete typer. En ny malerisk typografisk utfoldelse skal fødes på trykksiden!»
Marinettis dikt erbilder,i dem skal øyet vandre rundt, frigjort fra opplesning som forløper i en endimensjonal bid. Formen er heller ikke på forhånd fastlagt som omrisset av et glass eller «Døden». Slik blir futurismen jordmor for funksjonalismens krav om at form følger funksjon, med kontrast som viktig virkning. Figur- cg billeddiktets måter finnes idag igrafisk kommunikasjon og såkalt id&isualisering.
Ernst Magne Johansen representant.
Eksteme forelesere:
Anders Liljefors, Sverige. Farge og arkitektur.
Torger Holtsmark, Norge. Tre forelesninger om farge.
Instituttet har i vårsemesteret arbeidet med planlegging av nytt nordisk seminar med formundervisning som tema.
Birger Dahl, Kari Torjussen og instituttleder Ernst Magne Johansen.
Instituttet sendte Ernst Magne Johansen og Harald M. Anthonsen tilAICsymposftim om fargeundervisning i Salamanca, Spania, 16 i tiden 2I. juni 198.4.
Z=1.
Rad& og litograii
Tanker om frerntiden har vanligvis ikke noen senfral plass i en årsberetning, men nettopp fremtiden har opptatt oss meget dette året i form av langsiktige planer og diskusjoner.
Vi har som ønske—ved avslutaingen av dette studieåret at det arbeidet vi har nedlagt dette året, også må bære frukter i fremtiden.
maler/grafiker, høgskolelektor.
litograf, høgskolelærer. Leder av litoverkstedet til 29.2.84. Fra engasjert i 1/2 stilling.
Vikar
DAG HARALD HOFSETH ERIK SOLI IEIM
Faglig sett var studieåret spennende for Raderklassen Det ble åpnet muligheter for utvidet samarbeid med fagavdelingene, og ved flere anledninger kunne det virke som om fremtiden kunne by på interessante utfordringer med tanke på parallelle oppgaver løst i forskjellige matenaler og teknikker. Hva fremtiden synes å by på ved slutten av studieåret, er en annen sak.
For øvrig har to begivenheter satt sitt preg på året. Ottar Helge Johannessen sluttet som lektor og avdelingsleder ved Raderklassen ved årsskiftet, etter å ha vært avdelingsleder siden 1974. Han begynte ved skolen i 1958 og virket i en årrekke som skriftlærer før han gikk over til Raderklassen. Innenfor begge fagområder var han en usedvanlig høyt skattet lærer både blant studenter og kolleger.
Ottar Helge er en fagmann med en enorm faglig bredde, og det er å håpe at man en gang i fremtiden kan dra nytte av ham i en stilling som ikke vil kreve så meget av hans tid som avdelingslederstillingen ved Raderklassen gjorde.
Den andre begivenheten som i vesentlig grad har satt sitt preg på studieåret, er Eystein Hanche-Olsens bortgang i fjor sommer.
Reorganiseringen av Litoverkstedet har tatt mye tid, ikke minst fordi en mengde uensartede faktorer skal stemme overens.
I det heIe kan uen.sartethet stå som et nøkkelord til dette årets virksomhet.
Raderklassen har vært drevet ut fra det prinsipp at forskjellighet er en styrke så lenge man arbeider på et felles faglig grunnlag. Det er foruroligende at dette faglige fellesskapet rystes ved slutten av studieåret, og at gamle motsetninger mellom kunsthåndverkere og billedkunstnere skal dukke opp som spøkelser i en tid da fruktbare muligheter blornstrer opp nettopp i brytningsområdene mellom disiplinene.
«Den Hellige Familie»
Sukkerakvatint av Leong Vå. Trykket i femti eksemplarer på Moulin deGue bfk Rives, som foreslått fulehilsen for SHKS året 1984. Leong Vå hur gått fireår påmulerlinjen og var hospitant ved avdelingenforRad&
og htograft studieåret 1983/84.
AVDELINGSLEDER
OTTAR HELGE JOHANNESSEN grafiker, høgskolelektor. Sluttet31.12.83.
SvEIN JOHANSEN billedkunstner, høgskolelektor. 1/2 stilling.
Foto Teori og historie
ANDREAS KNISPEL fotograf, FREDRIK C. WILDHAGEN kunsthåndverks- og designhistoriker,
høgskolelektor. høgskolelektor.
Vikar
LARS NERLI designer, høgskolelærer.
1/2 stilling.
Studieåret 1983/84 var preget av improvisasjon.
Fotoavdelingen var på flyttefot, fra de gamle lokalene — som var helt ubrukelige — til de
«nye» lokalene, som er overtatt etter Kerarnikkavdelingen.
Man trodde at flyttingen skulle foregå enkelt og smertefritt, men slik gikk det ikke.
Ominnredningen tok vesentlig lengre tid enn ventet, så lokalene ble ikke tatt skikkelig i bruk før på slutten av året. Leveringen av bestilt mørkeroms- og belysningsutstyr var også forsinket.
De faste fotokursene ble likevel avholdt som planlagt, selv om forholdene av og til var heller kaotiske.
Mange studenter har søkt kontakt med Foto for å låne mørkerommet, lys eller kamera. Det er en gledelig utvikling at enkelte studenter ønsker å bruke fotografiet som et medium 18 eller et redskap for å løse sine oppgaver.
Plan og opplegg for undervisningen i teori og historie har nå virket gjennom to år.
Utviklingen fra den generelle basis i i. års kursopplegg til spesialseminarene i 3. år virker etter sin hensikt. Andelen av selvstudium i planene knyttet til
semesteroppgaver og som er fast plassert på studieplanene, har virket meget
tilfredsstillende.
Teori og historie utgjør omlag 6% av studietiden mot f.eks. 8 i både Helsingfors og Gøteborg. I England ligger andelen på ro.
Her er ikke forelesninger og tiltak som er tatt opp av de enkelte studieretninger tatt med.
I løpet av studieåret har det vært gjennomført enkelte forsøk på å finne frem til hvordan fagområdet kan knyttes til og utnyttes av studiereiningene på alternative måter ved direkte kopling til prosjekter og oppgaver.
Det er grurm til å tro at fagområdet kan virke ytterligere stimulerende og orienterende dersom slike muligheter vurderes nærmere.
Fagområdet hadde ansvaret og opplegget for Intro.-kurset for 1. års studenter som ble gjennomført i løpet av 3. studieuke i høstsemesteret.
I tilknytning til utstillingen om Stråmønstret i Kunstindustrimuseet, tok fagområdet Teori og historie initiativ til et seminar som ble avholdt i samarbeid med Keramikk- avdelingen om kunsthåndverk og kunstindustri. Seminaret var lagt opp for kunsthåndverkere og kunstindustrifolk 1313 fant sted mandag 5. desember. Seminaret har bidratt til å styrke forbindelsene mellom de to parter: en rekke kontakter ble etablert.
I anledning Kunstindustimuseet
i Helsingfors' r ro-årsfest ble det holdt et jubileumsseminar hvor Wildhagen var invitert til å holde et foredrag om kunstindustrimuseer og fonngivings- historien. Seminaret fant sted i tiden 31. oktober til 3. november.
I
tiden 9. til ri. desember ledet Wildhagen et nordisk forrngivingshistorisk seminar på Voksenåsen under titlen «Fra periferi til sentrum». Seminaret var finansiert av Nordisk Kulturfond. Målet var å drøfte teori og metode i tilknytning til studiet av kunsthåndverk og design i historisk forstand.Det deltok representanter for kunsthåndverksskoler og
kunstindustrimuseer i hele Norden, fra universitetenes kunsthistoriske institutter og etnografiske og antropologiske institusjoner.
Et nordisk fomm for formgivingshistoriske studier ble etablert.
Den store «Memphis-utstillingen» på Galleri F 15 i Moss var et samarbeid mellom fagområdet Teori og historie og galleriet etter et initialiv fra Utstillingen fant sted
tiden 19. mai 1:113. juni.
I tilknytning til utstillingen ble det organisert et seminar under tittelen «Changing values:
Designing for a new ambience». Hovedtaler var Ettore Sottsass og til stede var deltakere fra hele Norden. Seminaret var lagt opp for designere, designskoler og
kunstindustrimuseer og ble ledet av Fredrik Wildhagen. Utstillingen har fått eksepsjonell medie-dekning idet både Dagsrevyen, Ekko, A-magasinet, Aftenposten, VG,
Arbeiderbladet og Dagbladet har dekket den Oslo.
tilknytaing til utstillingen ble det organisert en egen ekskursjon til F 15 fra skolen med en gjennomgåelse på stedet og en forelesning på
Wildhagen har i løpet av året publisert flere større artikler og skrevet kapitler
i forbindelse med jubiler. Utviklingen av en faghistorisk tilnærrningsmodell til formgivingskornplekset er under arbeid i samvirke med kolleger i Danmark og Sverige.
Wildhagen er formann i budsjettutvalget og forskningsutvalget Forskningsutvalget regner med å ha sin innstilling klar i løpet av relativt kort tid.
Biblioteket
APNINGSTIDERi. september—i4. mai mandag, onsdag, fredag kl.8.30-16.30 tirsdag, torsdagkl. 8.30-19.30 15. augustmandag—fredagkl. 9.no-15.on B1BLIOTEKLEDER
ASTRM SKIERVEN bibliotekar KIRSTEN ELLEWSENbibliotekar SØLVI LØCHENbibliotekar METTE JACKSONkontorfulhnektig
STATISTIKK 1981 1982 1983 1984
Bevilgninger, bøker, tidsskr., og innb. 130 oco 141121) 153 000 163 000
Tilvekst (bmtto) 1 064 747 8 ro
herav gaver 182 307 21-8
Løpende tidsskrifter 141 186 186
Omklassifiserte bøker 316 83 6o
Utlån 7 126 8 773 9 063
Biblioteket har vunnet «varmskadesaken» og Haugseth Hansen vært engasjert som har fått utbetalt erstalming fra Storebrand. bibliotekassistent på halv dag gjennom Arbeidet med rebestilling og restaurering av Arbeidskontoret. Praktikant fra Statens de skadede bøkene er i gang. bibliotekhøgskole i mai—juni 1984 var Berit Med midler fra Riksbibliotektjenesten er Holm.
bibliotekar Ingeborg Buaas engasjert til Kirsten Ellewsen og Sølvi Løchen deltok å utarbeide et register til tidsskriftet «Bonytt» i kurset «EDB i Dælenenggata og samfunnet»
I 940- 70. ved Statens bibliotekhøgskole. Astrid
De nye katalogiseringsreglene, Skjerven deltok i wiA Section of Art Libraries Anglo-American Cataloguing Rules 11, er tatt kongress i Miinchen. Hun har også deltatt
bruk f.o.m. 1januar1984. i kurs i kunnskapsorganisasjon ved Statens Det er anskaffet en skrivemaskinmed minne, bibliotekhøgskole og seminar om
som bl.a. blir brukt til produksjon av kunsthåndverkerutdannelsen i fremtiden
katalogkort. ved
Bibliotekar Inger Hagen har vært kveldsvakt Fra NRK's bibliotek er mottatt en del
biblioteket. 14. r i .83-1.07.84 har Lisbet kunstbøker som gave. 19
Lærerrådet
STYRET
CHRISTABRODERSEN JON MALTERUD DAG HOFSETH
Det har vært uunngåelig at virksomheten i lærerrådet dette året har vært forbundet med problemer og konflikter i forbindelse med omstrukturering av skolen.
Man har kunnet høste rikelige erfaringer angående rådets funksjonsevne som cliskusjonsforum for saker av faglig karakter, og dette forums muligheter for å bIi hørt og tatt alvorlig. Det sittende styret har hatt helt andre erfaringer enn det foregående med hensyn til oppslutning og engasjement blant de faglig ansatte.
gjennomslagskraft overfor høgskolens besluttende organer, og at dette kan føre til konflikter. En annen sak er det at en rekke konflikter har sitt utgangspunkt i høgskolens uensartede sammensetning. Ulikhetene ved høgskolen, som burde være dens sterkesteog mest verdifulle egenskap både utad og innad, har utkrystallisert motsetninger som har ført til motstridende konklusjoner innenfor rådgivende og besluttende organer.
Erfaringene fra dette årets virksomhet burde egentlig tilsi at lærerrådet for fremtiden både er et diskusjonsforum og et ledd
i beslutningsprosessen ved skolen med fonnalisert tilknytning til skolens
besluttende organer. Uansett hva man måtte mene om rådets evne til å forene
motsetninger i konstruktivt arbeidsmateriale, så har dette året vist at lærerrådet er det forum der faglige motsetninger både kan
formuleres og diskuteres.
STYRET
Acanthus
Siste år ekspanderte programmet, nytt var bar/temakveld på torsdager. Ingrediensene har vært: opplesning, filmer, musikk, diskusjon og lysbilder.
Hensikten var, og er, å skape et sosialt fomm hvor alle som måtte ha noe på hjertet, har muligheten til å frembringe det.
Fritt fram også for lærere!
Dåpsfesten gikk av stabelen med dansende plastsekker, bødler, leire og sagflis m.m.
uforglernmelig også for dem som ryddet.
Av sport har vi hatt iskameval og skidag.
Med høydepunkt ibakgården — verdenspremiere på smcs. sangkor, Tawa Djin og vin som ledet folk inn i en nydelig sommernatt.
Morten Kaels
STAFO
Stafo-gruppen har i studieåret 1983/84 hatt 36 medlemmer, 33 lærere og 3 funksjonærer.
Lærerforsamlingen ble 1.8.83 omdannet til et lærerråd uten politisk myndighet og makt ut fra den begrunnelse at forsamlingen ikke var funksjonsdyktig, da interessen for å ta del i beslutningsprosessen var for svak.
Lærerrådet har i løpet av studieåret avholdt syv møter, to høsten 1983 og fem våren [984.
Årsaken til den økte møtehyppigheten i vårsemesteret ligger ibehovet for avklaring av faglige, strukturelle og organisasjons- messige problemer i forbindelse med endringsforslag fra studieplanutvalg,
administrasjon og høgskolestyre. Til tider har det vært nokså klart at lærerrådet, som representerer den samlede faglige
20 kompetanse ved skolen, har for liten
STYRET
INGER JOHANNE FOSHEIM YNGVILTEIGEN
ROALD SVENDSEN FREDRIKVON HANNO
DAGFINN TRONDSEN, permisjon
Kasserer
SIGRUNN FJELLVIK
Våren 1984 ble styret supplert med 2 nye medlemmer:
KARI TORJUSSEN OTTO JØRGENSEN.
Høgskolestyret
REPRESENTANTER
Rektor, styrets leder GUDMUND JON ELVESTAD Prorektor, styrets nestleder RAGNHILD MAGNUSSEN Leder for personalrådet LASSE IVERSEN Vararepresentant ERLAND LINDHOLM Leder for studentutvalget KAREN DISEN, sluttet 29.2.84 Vararepresentant
GURO KITTILSEN, sluttet 29.2.84
KRIST1N RASMUSSEN, begynt 1.3.84 THORBJØRN SKJENSvOID SØRENSEN, begynt 1.3.84
Avdelingsledere fra høgskolerådet ARNEÅSE
Vara.representant OTTO JØRGENSEN ROAR HØYLAND Vararepresentant
HANS NORMANN DAHL, sluttet 14.2.84 Vararepresentant
ERNST MAGNE JOHANSEN, begynt 15.2.84 Studenter fra høgskolerådet
INGER HAMRE
Vararepresentant
THoRBJØRN SKJENSvOLD SØRENSEN Kmsn BRÆIN
Vararepresentant TURID NORHEIM
Medlemmer fra fagutvalgene GUNNARM. NÆss
Vararepresentant RUEDI A PORTA KNUT ASTRUP Varareprffientant BIRTE KITTILSEN
Departementets representant EVA BUGGE
Vararepresentant BJØRG BERGH
Kunstindusfrimuseets chrektør LAURITZ OPSTAD
Selvskreven representant sem Kunstindestrimuseets direkter.
Høgskolerådet
REPRESENTANTER
Leder for hogskolerådet ARNE ÅSE
Nestleder for høgskolerådet Orro JØRGENSEN Grafisk
STEIN DAVIDSEN Vararepresentant TRYGVE LØWE AGE LANGHELLE (2. år) Vararepresentant
LARS KRISTIAN LARSEN (3. år) Industrklesign
THORBJØRN RYGH
ØYVIND RUDBERG LARSEN ( . år)
Keramikk ARN E ÅSE Vararepresentant
INGEBORG VON HANNO KIRSTI SUNDSTROM (3. år) Vararepresentant
KRISTIN RASMUSSEN (2. år) Klær og kostymer
RAGNHILD MAGNUSSEN Vararepresentant
MA BI HELWEG KIRSTI BRÆIN (2. år)
IVE HELEN HAGEN (3. år) 2 I
Adminisfrasjon
Maler
ERIK WESSEL Vararepresentant EGIL WEIG LIN
THORBJØRN SKJENSVOLD SØRENSEN (2. år) Vararepresentant
r&DNE LØVSTAD (3. år) Metall
ROAR HØYLAND Vararepresentant
ARNE MAGNUS JOI-NSRØD JØRUND FJØSNE (2. år) Vararepresentant KAREN DISEN (3.år) Møbel
OTTO JØRGENSEN Vararepresentant TORMOD ALNÆS INGER HAMRE (3. år) Vararepresentant
THORBJØRN VANGEN (2. år) Tekstil
ODDNY HØISVEEN Vararepresentant GURI STEINSVIK 22 TURID (3. år)
Vararepresentant KJERSTI NEDBERG (2. år) Tegneinstituttet
I-IAI•IS NORMANN DAHL, 1.8.-31.10.83 Vararepresentant
LARS HJELLE I .8.-31.10.83 JAN RADLGRUBER 1.1 t.-31.12.83 ERLING RUDJORD I .-3 1. 12,83 ERNST MAGNE JOHANSEN, fra 1.1.84 Vararepresentant
FREDRIK VON HANNO fra 1.1.84
BIRGER RAGNVALD SEVALDSON (2. år Møbel) HEGE ELIN NYBORG (2. år Maler)
Rad& og lito DAG HOFSETI-1 Biblioteket
KIRSTEN ELLEWSEN Vararepresentant ASTRID SKJERVEN Rektor
GUDMUND JON ELVESTAD
Rektor
G UDMUND JON ELVESTAD, tegner Høgskolesekretær
DAG MATHIESEN, mag.art.
Konsulent
LASSE IVERSEN, cand. mag.
Kasserer
ANNIE HJEmGAARD. Sluttet 31.12.83 Vikarer
SIGRUNN FJELLVIK
ANNA STYKKET. Tilsatt 1.1.—g.3.84 Kontorfullmektiger
EVA ANDERSEN THORA ANKER WINSNES Sentralbord — regnskap SIGRUNN FJELINIK Vikar
ELSE-MARIT SØRENSEN Vakt- og varmemester ERLAND LINDHOLM Vaktmestere
HANS EGILMATHISEN LEO BUNDGÅRD NIELSEN ZOLTAN Tom
Undervisning og lerier Utdeling av vitnemål
Undervisningen tok til /. september 1983 og sluttet 8.juni 1984.
Skolen har hatt 320 studenter i studieåret,
i. år 62 studenter, 2, år 69 studenter, 3.år 69 studenter, 4. år 71 studenter, 49 hospitanter.
Studentene fordelt etter hjemsted:
Oslo8i, andre byer 52,Asker og Ba3mrn 49, landet forøvrig r 12,utlandet 26.
Juleferie
Siste dag før jul: 2 t. desember 1983.
Første dag etter jul: 4. januar 1984.
Påskeferie
Siste dag før påske: 13. april 1984.
Første dag etter påske: 2. april 1984.
Skidag
Torsdag 9. februar 1984.
Undervisningen delvis innstillet.
Grafisk avdefing (Grat.design + Tegnerl.) ANTALL STUDENTER
.år 10+ 7
år 3+ 8
år 5+13
år 6+12
24+40
Den 8. juni 1984 fikk 64 studenter vitnemål etter4års studier.
Diplom
52 kandidater meldte seg til løsning av diplomoppgave.
36fuilførte oppgaven og fikk diplom 28.aktober 1983.
8 besto ikke prøven. ved Grafisk avdeling, i ved lagavdeling Keramikk, 3ved fagavdeling Klær og kostymer, i ved fagavdeling Metall, 2ved fagavdeling Møbel- og
innredningsarkitektur.) 3 klaget på bedømmelsen hvorav i ved fagavdeling Klær og kostymer besto etter ny vurdering og fikk sitt diplom i januar 1984. 8 trakk seg.
Grafisk avdeling Grafiak fonngiving EGIL HARALDSEN
RoAw ANDREAS RASMUSSEN
SARAH ELLEN ROSENBAUM
JØRUND SØRENSEN
Skape en visuell profil på bokomslag, boklayout og medlemsblad etc. for en nystartet bokklubb.
Å skape et bomerke, brevark, konvolutter etc. og informasjonstrykksaker for et rådgivningskontor mot abort.
Lage et redesign av Dagbladet, i tabloidfomiat, til en avis som fungerer bedre enn de tidligere både for lesere og produsent.
Utvendig og innvendig formgiving av en antologi om fred på jorden i vår tid.
Løses typografisk cg med illustrasjoner.
Linjen for tegning og fri fabulerende illustrasjon
KmsTrNEIELD Illustrasjon av tema: «Vandring i en by»
.1yrrESoNNE Totking av litterær tekst: «Reisen til solen»
ANNE KATHRINE STANGELAND Illustrasjon av tema: «Hest»
HI LDE BERGLIOT STRAY Tolking av litterær tekst: «Grimms eventyr»
LIV ØSTERBERG Tolking av litterær tekst: «Æsops fabler» 23
24
Fagavdeling Keramikk ToREMAGNE GUNDERSEN MARIT ELISE LANDSEND
Fagavdeling Klær og kostymer
SVEIN ARVE ANTONSEN
INGVILD BAKK
JANICKE PAMELA EBBING
Dekorativt veggelement.
Dekorative former.
Teservise.
Flate former med dekor.
Kolleksjon for modellkonfeksjon, utviklet ved eget designkontor/verksted.
Kolleksjon for modellkonfeksjon, utviklet ved eget designkontor/verksted.
Kostymertil operaen: «Tryllefløyten»
av Wolfgang Arnadeus Mozart.
Fagavdeling Keramikk
ANTALL STUDENTER
år år år år
6 7 8
14 35 Fagavdeling Klær og kostymer
ANTALL STUDENTER
år 8
år9
år I
år Fagavdeling Maler
AILI STRØMSTED Scenografisk løsning av «Det gode mennesket fra Sezuan» av Bertolt Brecht.
Fagavdeling Maler
ANTALL STUDENTER
28
1. år 7
2.år 12
Fagavdeling Metall 3. år 8
4. år 14
KYRRE LILLEDAL ANDERSEN Overflatebehandling for metall, og utkast
til utsmykking av skip, P & 0 Princess 41
Cmises. Fagavdeling Metall
TOVE ELISABETH BECKEN Del av kolleksjon, 5 stk. smykker, eller
3 stk. korpusarbeider for produksjon i eget ANTALL STUDENTER
verksted. år 4
MILDRED SOLVEIG BEHRENS Samme oppgave 2. år 6
HALFDAN GREVE Samme oppgave 3. år 5
Liv BLAVARP HANSSEN Samme oppgave 4. år 5
MORTEN KLEPPAN
LEIF IVAR STANGEBYE-N I ELSEN
Samme oppgave
Samme oppgave 20
