• No results found

Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune 2010

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune 2010"

Copied!
80
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Flynn, K. & Gaarder, G. 2011. Sup- plerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune 2010. Miljøfaglig Utredning rapport 2011-40, ISBN 978-82- 8138-501-6.

Figur 1

Supplerende naturtypekartlegging i

Deanu gielda/Tana kommune 2010

(2)

Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune

Forsidebilde: Utsikt over Tanaelvas utløp i Tanafjorden fra Grønneset. Foto: Kirstin Maria Flynn

(3)

Miljøfaglig Utredning AS

Rapport 2011:40

Utførende institusjon:

Miljøfaglig Utredning AS

Prosjektansvarlig:

Geir Gaarder

Prosjektmedarbeider(e):

Kirstin Maria Flynn

Oppdragsgiver:

Fylkesmannen i Finnmark, miljøvern- avdelinga

Kontaktperson hos oppdragsgiver:

Gunhild Lutnæs

Referanse:

Flynn, K. & Gaarder, G. 2011. Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune 2010. Miljøfaglig Utredning rapport 2011-40, ISBN 978-82-8138-501-6 .

Referat:

Det er utført en supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune i Finn- mark fylke, på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark.  

I 2010 ble 27 naturtypelokaliteter kartlagt. En av disse er tidligere kartlagt ved kartlegging- en i 2008. De 26 andre avgrensede lokalitetene er nye registreringer, men det er tidligere  gjort artsregistreringer fra flere av dem som er lagt inn i artskart. Det er god spredning i mil- jøene som er kartlagt, men med hovedvekt på kalkrike områder og det spesielle flommark-  og sanddynelandskapet langs Tanavassdraget.  

Alle reviderte og nye lokaliteter er beskrevet på grunnlag av metodekrav fra Direktoratet for  naturforvaltning (oppdatert versjon januar 2010), lagt inn i databasen Natur2000 og fakta- ark for hver lokalitet er lagt inn i denne rapporten.

4 emneord:

Biologisk mangfold Deanu/Tana Naturtyper Kartlegging

(4)

Forord

Miljøfaglig Utredning AS har utført en supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune, Finnmark fylke.

Utredninga er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark. For fylkesmannen har i første rekke Gunhild Lutnæs vært kontaktperson.

Prosjektansvarlig for Miljøfaglig Utredning har vært Geir Gaarder. I tillegg har Kirstin Maria Flynn deltatt både under feltarbeidet og ved rapportering. En spesiell takk til Lars Smeland i Deanu gielda/Tana kommune for hjelp og deltakelse under feltarbeidet. Dette omfatter også or- ganisering av båtskyss og tips om aktuelle lokaliteter.

Tingvoll, 08.08.2011

Geir Gaarder Kirstin Maria Flynn

(5)

Innhold

FORORD ... 4

INNHOLD ... 5

1 INNLEDNING ... 6

2 METODE ... 10

2.1 GENERELT ... 10

2.2 VERDISETTING ... 11

2.3 FORKLARING AV ORD OG UTTRYKK ... 11

3 RESULTATER ... 14

3.1 NATURTYPER ... 14

3.2 RØDLISTEARTER ... 16

4 OPPSUMMERING OG OPPFØLGENDE ARBEID ... 21

5 SKRIFTLIGE KILDER ... 24

VEDLEGG FAKTAARK FOR REGISTRERTE LOKALITETER………...……..….…27

(6)

1 Innledning

I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) bestemte Stortinget at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for natur- forvaltning (DN) har utarbeidet ei handbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a, senest supplert i 2007).

Deanu gielda/Tana kommune gjennomførte første gangs naturtypekartlegging i 2008 (Fjeld- stad et al. 2009). I dette prosjektet ble det både foretatt innsamling av eksisterende data og gjennomført nytt feltarbeid. Prosjektet resulterte i 67 registrerte naturtypelokaliteter i kommu- nen. Disse lokalitetene er ikke innlagt i Naturbase ennå.

Ved kartleggingen i 2010 var det ønskelig at flommarksmiljøene langs Tanavassdraget og kul- turlandskap og naturbeitemark i samme området skulle prioriteres.

Miljøfaglig Utredning AS ble valgt som konsulentselskap til å utføre arbeidet, med Geir Gaar- der som prosjektansvarlig. Kirstin Maria Flynn var prosjektmedarbeider og var med både un- der feltarbeidet og rapportering.

I denne rapporten presenteres resultatene fra den supplerende kartlegginga, både med opp- summering av resultatene og beskrivelser av hver enkelt lokalitet. Alle nye og reviderte lokali- teter er lagt inn i databasen Natur2000 (versjon 4.1) og resultatene derifra er overført til Fyl- kesmannen for innlegging i Naturbase.

(7)

Miljøfaglig Utredning AS Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune

Rapport 2011:40 – 7 –

(8)
(9)

Miljøfaglig Utredning AS Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune

Rapport 2011:40 – 9 –

(10)

2 Metode

2.1 Generelt

Arbeidet har fulgt metodikken beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok 13 (2007) om kartlegging av biologisk. Håndboka beskriver hvilke naturtyper som skal registre- res, og hvordan disse skal verdsettes og presenteres.

Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres i kartlegginga. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også handboka sitt verdsettingssystem er brukt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin data- base Natur2000 brukt. I tillegg er lokalitetene digitalisert ved hjelp av programmet Qgis, der både flyfoto, topografiske kart og GPS-posisjoner tatt under feltarbeidet har vært grunnlag for lokalisering og avgrensning av lokalitetene.

Feltarbeidet i 2010 konsentrerte seg om å følge opp prioriteringene fra Fylkesmannen og tips fra kommunen, samt generell nykartlegging. I praksis medførte dette at store deler av kommu- nen ble undersøkt, men med varierende grundighet, der mest omfattende undersøkelser har vært utført i veinære områder, dvs. hovedsakelig i nærhet til Tanavassdraget og fjordene i nordlige deler av kommunen. Feltarbeidet ble utført i løpet av 7 dager i begynnelsen av august 2010; 5. – 11. august.

Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av rødlistearter og andre regionalt sjeldne arter. Disse er oversendt Botanisk Museum i Trondheim eller Oslo. Navnebruk for artene er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene.

Figur 2.1 De finkornede massene langs Tanavassdraget og sidevassdrag danner store sandstrand- og sanddynelandskap flere steder i kommunen. Disse har en sparsom, men spesiell vegetasjon med blant

(11)

Miljøfaglig Utredning AS Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune

Rapport 2011:40 – 11 –

Stedsnavn benyttet i rapporten og databasen følger i utgangspunktet vanlig norsk rettskriving, basert på det som står oppført på kart vi har hatt til rådighet. I enkelte tilfeller foreligger alter- native norske og samiske navn. Vi har da vanligvis benyttet norske navn i vårt arbeid. Årsaken er av rent pragmatisk karakter, da vår mangelfulle erfaring med samisk språk medfører større fare for feilskrivinger, samt begrenset kjennskap til aktuelle tilgjengelige tegn på maskintasta- turet. Både samisk og norsk navn er brukt på kommunen innledningsvis i rapporten, men for øvrig er sistnevnte navn benyttet i arbeidet.

2.2 Verdisetting

Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) område. I tillegg kommer områder som er lokalt viktige (C).

Det er satt opp 5 kriterier for verdisetting av lokalitetene:

Størrelse og hvor godt utformet de er (verdien øker med størrelsen og hvor godt utfor- met de er)

Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Preg av kontinuitet (verdien øker med miljøet sin alder)

Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt

Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny norsk rødliste kom høsten 2010 (Kålås m.fl. 2010). Der er IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2005) brukt i rødlistearbeidet, og dette har bl.a. ført til at en del arter med store fore- komster, men som er i tilbakegang, har blitt ført opp på rødlista. Rødlistekategoriene med rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) :

RE – Regionalt utrydda (Regionally Extinct) CR – Kritisk trua (Critically Endangered) EN – Sterkt trua (Endangered)

VU – Sårbar (Vulnerable) NT – Nær trua (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient)

Ellers vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og utvalg av arter for den norske rødlista. Der er det også kortfatta gjort rede for hvilke miljø artene lever i og viktige trusler.

2.3 Forklaring av ord og uttrykk

Populært sagt er biologisk mangfold jordens variasjon av livsformer (planter, dyr og mikroor- ganismer m.m.), inklusiv arvestoff og det kompliserte samspillet mellom disse. Variasjonen i naturen kan beskrives på tre ulike nivåer: gen-, arts- og økosystemnivå.

I §3 i den nye naturmangfoldloven er en god del naturfaglig sett sentrale ord og uttrykk defi- nert. En del av disse gjengis her;

a) art: etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer;

b) bestand: en gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid;

c) biologisk mangfold: mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene;

(12)

d) dyr: pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk og virvelløse dyr;

e) fremmed organisme: en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet;

f) genetisk materiale: gener og annet arvemateriale i ethvert biologisk materiale, som kan overfø- res til andre organismer med eller uten hjelp av teknologi, likevel ikke genetisk materiale fra mennesker;

g) innførsel: kryssing av grense på land mot nabostat eller ilandføring fra områder utenfor lovens virkeområde;

h) naturmangfold: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning;

i) naturtype: ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster;

j) organisme: enkeltindivid av planter, dyr, sopp og mikroorganismer, inkludert alle deler som er i stand til å formere seg eller overføre genetisk materiale;

k) planter: karplanter, moser og alger;

l) sopp: sopp og lav;

m) vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier;

n) virvelløse dyr: dyr uten ryggsøyle;

o) økologisk funksjonsområde: område – med avgrensing som kan endre seg over tid – som opp- fyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsom- råde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myte- eller hårfellingsområde, overnat- tingsområde, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde, overvintringsområde og leve- område;

p) økologisk tilstand: status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer;

q) økosystem: et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet.

(13)

Miljøfaglig Utredning AS Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune

Rapport 2011:40 – 13 –

Figur 2.2 Russemjelt er en nordøstlig art som er forholdsvis sjelden i Norge. Den har sine vestligste forekomster i Øst-Finnmark, men er forholdsvis utbredt i Finland og Russland. Foto: Kirstin Maria Flynn.

(14)

3 Resultater

Naturgrunnlaget i Deanu/Tana preges i hovedsak av arktisk til østlig/kontinentalt klima og ganske næringsfattige bergarter med løsmasser som gir grunnlag for noe mer kalkkrevende vegetasjon. Mye av kommunens areal er lite preget av direkte menneskelig påvirkning da dette i hovedsak er knyttet til de veinære områdene. Kommunens flora preges av nordlige og østlige arter, samt arter i ytterkanten av utbredelsesområdet sitt.

For en grundigere gjennomgang av naturgrunnlaget i kommunen, se Fjeldstad et al. (2009).

3.1 Naturtyper

Fjeldstad et al. (2009) registrerte i alt 67 lokaliteter under den første kartlegginga i Tana kom- mune i 2008. Disse omfatter naturtyper i flere ulike miljøer. De er ikke lagt inn i Naturbase.

Det ble gjennomført supplerende kartlegging av naturtyper i Tana kommune i 2010 med ganske god geografisk spredning, men i hovedsak er det snakk om veinære områder. I et møte med kommunen (ved Lars Smeland) ble det gitt noen tips om mulige lokaliteter og/eller områ- der hvor det forelå planer om utbygging. I samsvar med denne informasjonen ble blant annet områdene rundt et massetak ved Tana bru oppsøkt, samt et område nord for Skaidi. Det var også lagt føringer fra Fylkesmannens side om å undersøke flommarksmiljø langs Tanavassdra- get og naturbeitemark.

I 2010 ble 28 naturtypelokaliteter kartlagt. To av disse er tidligere kartlagt ved kartleggingen i 2008; Ausgarnes vest (lokalitet nr. 37 Ausgarnes i Fjeldstad et al. 2009) og Blåberget (lokalitet nr. 53 Blåberget i Fjeldstad et al. 2009). Den første var tidligere kartlagt som kalkrike områder i fjellet, men er nå registrert som naturbeitemark. Artssammensetningen gjør at begge naturty- peklassifiseringer er like riktige, men siden det ble gjort funn av beitemarkssopp i 2010 har vi valgt å endre på naturtypen. Det er i tillegg gjort noen endringer på avgrensingen, men verdien forblir den samme. Den andre beholder naturtypen, men avgrensing og verdi er endret som følge av funn av svalbardvalmue i 2010.

De 26 andre avgrensede lokalitetene er nye registreringer, men det er tidligere gjort artsregi- streringer fra flere av dem som er lagt inn i artskart. Det er god spredning i miljøene som er kartlagt, men med hovedvekt på kalkrike områder og det spesielle flommark- og sanddyne- landskapet langs Tanavassdraget. Av de 26 naturtypene som er kartlagt er 2 knyttet til kultur- landskap, 2 til rasmark, berg og kantkratt, 3 til ferskvann/våtmark, 4 til kyst og havstrand, 4 til myr og kilde, 4 til skog, og 8 til fjell. I tabell 4.1 listes alle lokalitetene opp.

Det er registrert 6 lokaliteter med verdi A – svært viktig, 13 med verdi B – viktig og 9 med verdi C – lokalt viktig. Dette er et relativt normalt mønster (tabell 4.2 viser verdifordelingen for de enkelte naturtypene). Det er likevel klart at kartleggingene, både nå i 2010 og tidligere har hatt et såpass begrenset og dels tilfeldig omfang, at en må forvente at det gjenstår å finne mange lokaliteter av høy verdi i kommunen. Dette er særlig på grunn av størrelsen på kommu- nen og det begrensede veinettet, noe som gjør det tidkrevende å komme til store deler av kommunen.

(15)

Miljøfaglig Utredning AS Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune

Rapport 2011:40 – 15 –

Tabell 4.1 Oversikt over kartlagte naturtypelokaliteter i 2010 med lokalitetsnummer, navn, naturtype og verdi.

Lok.nr. Områdenavn ID Naturtype Verdi

37 Ausgarnes vest D04 Naturbeitemark B

53 Blåberget B01 Sørvendt berg og rasmark A

56 Searebgieddjavri vest

C01 Kalkrike områder i fjellet B

57 Luovttejohka vest G03 Sanddyne B

58 Hanajohka sør F04 Bjørkeskog med høgstauder B

59 Doardna B01 Sørvendt berg og rasmark B

60 Doardna vest A05 Rikmyr A

61 Ciikojohogorzzit øst F09 Bekkekløft og bergvegg B

62 Ciikojohogorzzit vest

F09 Bekkekløft og bergvegg B

63 Bjørneskardet B01 Sørvendt berg og rasmark B

64 Tarmfjorden vests- ide

C01 Kalkrike områder i fjellet A

65 Norskholmen G03 Sanddyne A

66 Grønneset G03 Sanddyne C

67 Alletnjarga nord sandstrand

E04 Stor elveør B

68 Alletnjarga nord kilde

A06 Kilde og kildebekk C

69 Vuopmavarri sør A06 Kilde og kildebekk C

70 Geavgnoaisuolu G03 Sanddyne B

71 Vullejunsavu E04 Stor elveør A

72 Soktagoatnil vest A06 Kilde og kildebekk C

73 Sirpmajohka F04 Bjørkeskog med høgstauder C

74 Buollanjohka E04 Stor elveør A

75 Geaidnonjoascohkat sør

C01 Kalkrike områder i fjellet C

76 Gutnarjorrannjoaski C01 Kalkrike områder i fjellet B 77 Suossjokharjjas sør C01 Kalkrike områder i fjellet B 78 Suossjokharjjas

midt

C01 Kalkrike områder i fjellet C

79 Suossjokharjjas nord

C01 Kalkrike områder i fjellet B

80 Poastagurra sør C01 Kalkrike områder i fjellet C

81 Poastagurra - veg- kant

D03 Artsrik veikant C

(16)

Tabell 4.2 Oversikt over kartlagte naturtyper i 2010 fordelt naturtype og verdi.

Naturtype A B C

Artsrik vegkant 1

Bekkekløfter og bergvegger 2

Bjørkeskog med høystauder 1 1

Kalkrike områder I fjellet 1 4 3

Kilde og kildebekk 3

Naturbeitemark 1

Rikmyr 1

Sanddyne 1 2 1

Stor elveør 2 1

Sørvendt berg og rasmark 1 2

Sum: 28 lokaliteter 6 13

3

9

3.2 Rødlistearter

Under feltarbeidet i 2010 ble gjort en god del funn av rødlistearter i Tana kommune. I alt ble det registrert 502 artsfunn fordelt på karplanter, sopp og lav. 24 av de registrerte artsfunnene er av truede arter som er oppført den norske rødlista (Kålås m.fl. 2010). En del var allerede kjent fra kommunen, mens andre var nye. De fleste er ganske utbredt i regionen og er i lavere rødlis- tekategorier, men det er også gjort funn av høyt rødlistede og generelt sjeldne arter.

Flest rødlistearter ble funnet i gruppen karplanter. Dette dreier seg i første rekke om nordøstli- ge arter og fjell arter som er tilpasset de klimatiske forholdene i denne regionen; blant annet reinstarr Carex arctogena (NT), snøsoleie Ranunculus nivalis (NT), grannsildre Saxifraga tenuis (NT), grynsildre Saxifraga foliolosa (NT), myrflatbelg Lathyrus palustris (VU) og po- larsoleie Ranunculus sulphureus (NT). Langs Tanavassdraget ble det gjort to funn av russe- kveke Elymus fibrosus (EN) som er en sjelden nordøstlig grasart. Denne er tidligere funnet en håndfull plasser langs Tanavassdraget og Karasjokka. En annen interessant karplante som ble registrert under feltarbeidet i 2010 er svalbardvalmue Papaver dahlianum ssp. polare (VU) på Blåberget. Denne forekomsten ble først rapportert av Knut-Erik Sibblund og dermed registrert som naturtype uten at den ble reinventert i 2009. Det ble da rapportert funn av et 20 talls roset- ter. Under feltarbeidet i 2010 ble polarvalmue gjenfunnet med 7-8 rosetter innenfor en begren- set del av rasmarka (bruk av kikkert avslørte ikke flere i området). Det ble da samtidig konsta- tert at dette er den gulblomstrede varianten, som tidligere ikke har vært kjent fra denne delen av Finnmark (forekomstene innenfor Leirpollen like østenfor ser bare ut til å være av den hvit- blomstrende varianten).

Det ble også gjort interessante funn av marklevende sopp under feltarbeidet i 2010. Arten som skiller seg ut her er dynelakssopp Laccaria maritima (EN) som er ny for fylket og Nord- Norge. Dette er en sjelden soppart som er sterkt knyttet til sanddyner og tidligere kun kjent fra Lista (Vest-Agder). Den ble funnet på 3 lokaliteter langs Tanavassdraget og virket forholdsvis vanlig i disse områdene. Muligens er det bare en lite kjent art og er derfor ikke blitt registrert i Tana tidligere. Ellers dreier soppfunnene seg hovedsakelig om beitemarksopp i gruppen rød-

(17)

Miljøfaglig Utredning AS Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune

Rapport 2011:40 – 17 –

skivesopp, som fiolett rødskivesopp Entoloma mougeotii (NT) og ravn rødskivesopp Entoloma corvinum (NT).

Av lav er de fire rødlistefunnene knyttet til gammel bjørkeskog. Det ble registrert gubbeskjegg Alectoria sarmentosa (NT) på to lokaliteter. I tillegg ble knappenålslavene hvithodenål Chae- notheca gracilenta (NT) og rustdoggnål Sclerophora coniophaea (NT) registrert på bjørke- gadd i lokaliteten Doardna vest.

Figur 4.1 Dynelakssopp (EN) ble blant annet funnet i sanddynene på Norskholmen. Foto: Kirstin Maria Flynn.

Når det gjelder insekter er det ikke registrert noen rødlistede arter. Dette er hovedsakelig fordi det ikke er blitt lagt noen særlig vekt på invertebrater ved det meste av kartleggingen. Unntaket er at det ble gjort søk etter elvesandjeger Cicindela maritima på sanddyner og elveører langs Tanavassdraget. Ingen indikasjoner på forekomst av arten ble derimot gjort.

(18)

Tabell 4.3 Rødlistede arter som er registrert i naturtypelokalitetene i løpet av feltarbeidet i 2010.

Art Vitenskapelig navn

Rødlis-

testatus Lokalitet

X-

koordinat Y-

koordinat Karplanter

Myrflatbelg Lathyrus palustris VU Luovttejohka vest 544602 7793984

Myrflatbelg Lathyrus palustris VU Hanajohka sør 552867 7794665

Russekveke Elymus fibrosus EN Vullejunsavu 520438 7770766

Reinstarr Carex arctogena NT Soktagoatnil vest 519188 7769285

Russekveke Elymus fibrosus EN Buollanjohka 520438 7770766

Polarsoleie Ranunculus sulphureus NT Geaidnonjoascoh- kat sør

525473 7813540 Snøsoleie Ranunculus nivalis NT Gutnarjorrann-

joaski

525072 7812866 Grannsildre Saxifraga tenuis NT Gutnarjorrann-

joaski

525138 7812815 Grynsildre Saxifraga foliolosa NT Gutnarjorrann-

joaski

525138 7812815 Snøsoleie Ranunculus nivalis NT Gutnarjorrann-

joaski

525400 7812700 Grannsildre Saxifraga tenuis NT Gutnarjorrann-

joaski

525400 7812700 Grynsildre Saxifraga foliolosa NT Gutnarjorrann-

joaski

525400 7812700 Svalbardval-

mue

Papaver dahlianum VU Blåberget 548926 7813786

Lav

Hvithodenål Chaenotheca gracilen- ta

NT Doardna vest 528242 7780576

Rustdoggnål Sclerophora coniophaea

NT Doardna vest 528242 7780576

Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT Bjørneskardet 556940 7813712 Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT Gutnarjorrann-

joaski

525400 7812700 Sopp

Dynelakssopp Laccaria maritima EN Luovttejohka vest 544602 7793984 Fiolett rødski-

vesopp

Entoloma mougeotii NT Doardna vest 528242 7780576 Fiolett rødski-

vesopp

Entoloma mougeotii NT Doardna vest 528242 7780576

Dynelakssopp Laccaria maritima EN Norskholmen 544838 7805071

Dynelakssopp Laccaria maritima EN Geavgnoaisuolu 521402 7773237 Ravnerødski-

vesopp

Entoloma corvinum NT Ausgarnes vest 538344 7820745 Bovista creta-

cea

Bovista cretacea VU Suossjokharjjas sør 526909 7811297

(19)

Miljøfaglig Utredning AS Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune

Rapport 2011:40 – 19 –

Figur 4.3 Tanatimian er ikke en rødlisteart, men den finnes nesten bare i Tanaområdet i Norge. Her er den derimot til dels veldig vanlig. Foto: Kirstin Maria Flynn.

15 arter fordelt på 24 funn kan ikke sies å være spesielt mye. Dette er litt typisk for suppleren- de kommunekartlegging. Normalt bør både frekvensen av A-lokaliteter og nye rødlistearter synke sammenlignet med første gangs kartlegging, så sant kvaliteten på denne har vært til- fredsstillende. At både flere arter og lokaliteter har vært positive overraskelser er derimot ikke unormalt, spesielt ikke innenfor en såpass spesiell og mangelfullt undersøkt region som Øst- Finnmark.

Tana kommune har opplagt mange flere rødlistearter å by på. Dette gjelder ikke minst insekter, og moser som ikke er vektlagt i noen stor grad ved denne kartleggingsrunden. Det bør også være muligheter for å finne flere rødlistearter blant karplanter, lav og sopp i kommunen, og det er til dels funnet flere slike ved tidligere kartlegging.

Vi fant for øvrig også flere plantegeografisk interessante arter under kartleggingen som ikke er nasjonalt rødlistet. Dette gjelder ikke minst enkelte varmekjære, sørlige arter, med gjenfunn av markjordbær i Smalfjorden og nyfunn av breiull og stortveblad ved Doardna som de mest spe- sielle.

(20)

Figur 4.2 Russekveke (EN) ble blant annet funnet på sandbanker ved Buollanjohka langs Tanavassdra- get. Foto: Kirstin Maria Flynn.

(21)

Miljøfaglig Utredning AS Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune

Rapport 2011:40 – 21 –

4 Oppsummering og oppfølgende arbeid

Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Deanu gielda/Tana kommune må fremdeles sies å være forholdsvis begrenset. Riktig nok har det opp gjennom årene vært en rekke fagfolk som har besøkt kommunen, og de har undersøkt ulike organismegrupper og miljøer. Konsentrasjo- nen har likevel vært forholdsvis sterkt rettet mot karplantefloraen og areal langs hovedvegnet- tet gjennom kommunen. Mye eldre data har samtidig såpass grov stedfesting og usikker da- gens status at de i liten grad er forvaltningsrelevante.

I praksis må den største delen av kommunen fortsatt betegnes som praktisk talt helt ukjent når det gjelder kunnskapen om biologiske verdier, se figur 6.1. Dette gjelder store areal særlig i sør og nord. Bortsett fra små flekker kan ingen større områder betegnes som godt kjent. Ei ganske smal sone langs vegene er middels godt undersøkt, der en tross alt har fått undersøkt en del, mens ei bredere sone har spredte undersøkelser. Når det gjelder ulike organismegrupper, så har en i praksis bare så vidt begynt på kunnskapsoppbygging for sopp og virvelløse dyr, som er de mest tallrike gruppene. Det samme gjelder i stor grad også for moser og lav. For karplanteflo- raen har en derimot noe bedre oversikt over hva kommunen har å by på, men selv innenfor denne relativt mye kartlagte gruppa så bør en forvente store overraskelser også ved framtidige undersøkelser.

Sanddynene langs Tanavassdraget inneholder en rekke nordøstlige arter som kun finnes i den- ne regionen i Norge. Det er dessuten en forholdsvis sjelden naturtype i landssammenheng.

Derfor kan det pekes på som en naturtype, eller et miljø som Tana kommune har et særskilt ansvar for å ta vare på. I tillegg kommer de ganske store og til dels sterkt meandrerende side- vassdragene til Tanaelva. Det finnes lignende miljøer i Nesseby, men ellers er det få sammen- lignbare miljøer i Norge. Foruten disse naturtypene er det vanskelig å plukke ut arter eller na- turtyper som er spesielle eller typiske for kommunen.

Det supplerende kartleggingsarbeidet har gitt en del nye lokaliteter og ny kunnskap om natur- mangfoldet i kommunen. Men det er langt fra et fullstendig kunnskapsnivå. Generelt grundige- re undersøkelser, mer optimale valg av tidspunkt og/eller studier av flere organismegrupper, vil alltid gi grunnlag for mer utfyllende og presise beskrivelser, og kan også medføre endringer av avgrensning, verdi og naturtype.

Siden det i begrenset grad ble foretatt kartlegging i helt nye deler av kommunen i 2010, gjelder fremdeles mye av de forslagene til prioriteringer som Fjeldstad et al. (2009) kommer med i deres kapittel 6.2, som;

- Foreta supplerende naturtypekartlegging i områder med dårlig kunnskap. Figur 6.1 gir en grov oversikt over arealdekningen. I tillegg er det grunn til å trekke fram en god del funn som ikke har latt seg skikkelig stedfeste i kommunen, men som indikerer at flere verdifulle lokaliteter fortsatt ikke er påvist.

- Bedre kunnskapen om dårlig kjente organismegrupper i kommunen, gjennom målret- tede undersøkelser av disse. Eksempler er tidligere nevnt, og gjelder ikke minst virvel- løse dyr og sopp.

Når det gjelder behovet for mer naturtypekartlegging, så er den fremdeles absolutt til stede.

Det er vanskelig å betegne noen del av Tana som bedre enn middels godt kartlagt, dvs at mange av de viktigste lokalitetene er fanget opp, men at det også må påregnes at mange verdi- fulle miljøer fremdeles gjenstår å kartlegge, også enkelte av høy verdi. Store deler må nok kanskje heller også regnes som dårlig undersøkt og helt ukjent, jamfør figur 5.1 som gir en grov oversikt over vår vurdering av dekningsgraden i kommunen. Kommunen bør derfor ikke

(22)

gjennomføre større arealbruksendringer, for eksempel nye utbyggingsprosjekt, uten forutgåen- de biologiske undersøkelser av området.

Figur 5.1 Dekningskart for naturtypekartlegging i Tana kommune basert på hvilke områder som ble undersøkt ved den supplerende kartleggingen i 2010 og kartleggingen utført i 2008. Det er altså store deler av kommunen som ennå ikke er undersøkt, men områdene langs Tanavassdraget og veinettet i kommunen er undersøkt. Likevel gjenstår det trolig lokaliteter å kartlegge også i disse områdene.

(23)

Miljøfaglig Utredning AS Supplerende naturtypekartlegging i Deanu gielda/Tana kommune

Rapport 2011:40 – 23 –

Videre anser vi kunnskapsnivået for å være middels godt innenfor de fleste aktuelle hovedna- turtypene i kommunen, dvs både myr, rasmark/berg/kantkratt, kulturlandskap, våtmark og skog. Det foreligger en del kunnskap om alle typer, samtidig som det også er klare hull for alle typer.

Flere av de registrerte naturtypene som presenteres i denne rapporten og i tidligere rapporter er uten spesiell beskyttelse og inneholder samtidig svært store naturverdier. Informasjon om alle naturtypelokaliteter bør gjøres lett tilgjengelig for politikere, forvaltningen og allmennheten, og bevaring av dem bør innarbeides i det løpende planarbeidet. For de mest verdifulle område- ne bør det vurderes iverksatt spesielle tiltak. Eksempler på slike områder av særlig høy verdi i Deanu gielda/Tana kommune er;

- Miljøer langs Tanaelva, med sanddyner, og gras- og urterike ører.

- Meandrerende vassdrag, flommarkskoger og rike høgstaudebjørkeskoger av stor verdi.

- Kalkrike områder i fjellet samt rasmarker og naturbeitemark rundt Ausgarneset.

- Palsmyrer i områdene sørøst for Skippagurra mot grensa til Nesseby.

(24)

5 Skriftlige kilder

Artsdatabanken 2011. Artskart. www.artsdatabanken.no

Aune, B. & Det norske meteorologiske institutt 1993. Årsnedbør. 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.

Dahl, O. 1934. Floraen i Finnmark fylke. Nyt Mag. Naturvid. 69: 1-430.

Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-1999, revidert i 2007.

Direktoratet for naturforvaltning 2011. Naturbase. www.naturbase.no

Elven, R. & Johansen, V. 1983. Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier.

Miljøverndepartementet. Rapp. T-541: 1-357.

Fjeldstad, H., Larsen, B. H. & Gaarder G. 2009. Biologisk mangfold i Deanu gielda/Tana kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2009-34. ISBN 978-82-8138-363-0.

Fremstad E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s.

Gaarder, G., Flynn, K. M., Midteng, R. & Solvang, R. 2010. Foreløpige resultater fra naturtypekart- legging i Alta, Porsanger, Sør-Varanger og Tana kommuner 2010. Miljøfaglig Utredning notat 2010:20. 12 s.

IUCN 2005. Guidelines for using the IUCN Red List categories and criteria. April 2005.

www.iucn.org/webfiles/doc/SSC/RedList/RedListGuidelines.pdf

Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norway.

Lid J. & Lid D. T. 2005. Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230 s.

Miljøverndepartementet 1997. St. Meld. 58, 1996-97. Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling.

Moen A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.

Norges geologiske undersøkelse 2007. N250 Berggrunn - vektor. http://www.ngu.no/kart/bg250/

Ryvarden, L. & Sivertsen, S. 1969. Noen plantefunn fra Nord-Norge 1968. Blyttia 27: 210-215.

Siedlecki, S. 1980. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart VADSØ. M 1:250 000. NGU.

Siedlecka, A. & Nordgulen, Ø. 1996. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart KIRKENES.

M 1.250 000. NGU.

(25)

/RNQU 9LNWLJ%

$XVJDUQHVYHVW

1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU 1DWXUW\SH 1DWXUEHLWHPDUN

8WIRUPLQJ ')ULVNW¡UUPLGGHOVEDVHULNHQJLK¡\HUHOLJJHQGHVWU¡NRJQRUGSn 0RVDLNN

)HOWVMHNN VLVWH

%HVNULYHOVH

%HOLJJHQKHWDYJUHQVLQJ%HVNULYHOVHQHUEDVHUWSnHJHW+)MHOGVWDGIHOWDUEHLG

/RNDOLWHWHQOLJJHURPODJNPQRUG¡VWIRU7RUKRS+HUVWLNNHUHQEHUJNQDXVRSSDYGHQIODWHKHLD XWRYHUPRW$XVJDUQHVHW/RNDOLWHWHQHUHQV¡UYHQGWVNUnQLQJPHGQRHO¡VPDVVHUDYJUHQVHWDY KHLYHJHWDVMRQLQHGNDQWRJEDUWIMHOOLRYHUNDQW2YH'DKOVNULYHUJHQHUHOWRP´‘VNDUQHVµ VRPHWRPUnGHGHUGHWIRUHNRPPHUIOHUHV\GOLJHSODQWHUVDPPHQPHGIMHOOSODQWHUEODPDULQ¡NNHO PDUNMRUGE UKHQJHSLJJIU¡ORGQHUXEORPWULOOLQJVLYIMHOOEDNNHVWMHUQH2SSGDWHUWDY .LUVWLQ0DULD)O\QQSnJUXQQODJDYHJHWIHOWDUEHLGVDPPHQPHG*HLU*DDUGHU

1DWXUJUXQQODJ%HUJDUWHQHUEODQGLQJDYVDQGVWHLQOHLUVNLIHURJNRQJORPHUDWVRPLGHWWH

RPUnGHWJLUHWUHODWLYWQ ULQJVULNWMRUGVPRQQ.0)QRUGVLGHQDYEHUJHWEOLURJVnDYJUHQVHWVOLNDW ORNDOLWHWHQRPIDWWHUQRUGV¡URJYHVWVLGHQDYEHUJHWRJJnUKHOWQHGWLOVM¡HQLYHVW

1DWXUW\SHURJXWIRUPLQJHU

/RNDOLWHWHQNDQEHWHJQHVVRPQDWXUEHLWHPDUN.0)YHJHWDVMRQHQ HUGRPLQHUWDYUHLQURVHKHLLEHUJVNUHQWHQPHGLQQVODJDYEnGHXUWHURJK¡\VWDXGHU

$UWVPDQJIROG2PUnGHWKDUHQULNIORUDPHGEODVLONHQHOOLNPDULQ¡NNHOEOHLNV¡WHEOnNORNNH

IMHOOVQHOOHHQJKXPOHEORPIOHNNPXUHRJU\OOLN.0),EOHUXVVHPMHOWKRGHVWDUUKnUVWDUU IMHOOKYLWNXUOHU¡GJXOILQJHUVRSSRJUDYQU¡GVNLYHVRSS17UHJLVWUHUWLWLOOHJJWLOGHQHYQWRYHU

7UXVOHU/RNDOLWHWHQYLUNHWLNNHVSHVLHOWWUXHWDYLQQJUHS

)UHPPHGHDUWHU,QJHQUHJLVWUHUW

9HUGLYXUGHULQJ6RPI¡OJHDYIXQQDYU¡GOLVWHGHDUWHUVRPVLONHQHOOLNUDYQU¡GVNLYHVRSS

RJPDULQ¡NNHOYXUGHUHVORNDOLWHWHQWLOYHUGLYLNWLJ%

6NM¡WVHORJKHQV\Q*MHQJURLQJLRPUnGHWHUVYDNRJGDJHQVEHLWLQJDYRPUnGHQHVHUXWWLOnY UH

WLOVWUHNNHOLJ

1DWXUEHLWHPDUNLNDQWHQDYIMHOOVNUHQWHQ)RWR+HOJH)MHOGVWDG1RHVWHLQRJEORNNHULORNDOLWHWHQ)RWR+HOJH)MHOGVWDG

(26)

/RNQU$XVJDUQHVYHVWIRUWV

/LWWHUDWXU

'DKO2)ORUDHQL)LQQPDUN1\WPDJDVLQIRUQDWXUYLGHQVNDEHUQH%LQG

$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ

7RWDOWDUWHUSnYLVWIMHOOVQHOOHPDULQ¡NNHO17VLONHQHOOLN17UHLQURVHHQJKXPOHEORP

IOHNNPXUHUXVVHPMHOWEOnNORNNHU\OOLNEDNNHVWMHUQHIMHOOWLVWHOEOHLNV¡WHIMHOOKYLWNXUOH

UDYQHU¡GVNLYHVRSS17

(27)

/RNQU 6Y UWYLNWLJ$

%OnEHUJHW

1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU

1DWXUW\SH 6¡UYHQGWEHUJRJUDVPDUN 8WIRUPLQJ 5DVPDUN

0RVDLNN

)HOWVMHNN VLVWH

%HVNULYHOVH

,QQOHGQLQJ/RNDOLWHWHQEOHI¡UVWLQQODJWDY+HOJH)MHOGVWDGLIRUELQGHOVHPHG

QDWXUW\SHNDUWOHJJLQJIRU)\ONHVPDQQHQL)LQQPDUNLEDVHUWSnRSSO\VQLQJHUIUD.QXW(ULN 6LEEOXQGVRPRSSV¡NWHRPUnGHWLEHJ\QQHOVHQDYMXOL5HYLGHUWEHVNULYHOVHHUQnODJWLQQDY

*HLU*DDUGHULI¡UVWHUHNNHEDVHUWSnHJHWIHOWDUEHLGLIRUELQGHOVHPHG VXSSOHUHQGHQDWXUW\SHNDUWOHJJLQJIRU)\ONHVPDQQHQL)LQQPDUNL'HWEOHRJVnV¡NWHWWHU DQGUHUDVPDUNHULGHWWHRPUnGHWPHQLQJHQWLOVYDUHQGHW\SHUEOHREVHUYHUW

%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUSn¡VWVLGHQDY7DQDHOYDRPODJNPQRUGIRU

7DQDEUX+HUHUGHWVWRUHYHVWYHQGWHUDVPDUNHUPHOORP%OnEHUJHWRJ5¡GEHUJHW6LEEOXQG

IRUWHOOHUDWKDQSnYHLIUD5¡GEHUJHWRJRYHUWLO%OnEHUJHWNRPRYHUORNDOLWHWHQVRPOLJJHULHQ UDVPDUN/RNDOLWHWHQEOHGDQRHJURYWDYJUHQVHWPHQVGHQEOHPHUQ¡\DNWLJNDUWODJWL, SUDNVLVEHVWnUGHQDYEUDWWHYHVWYHQGWHIMHOOVNUnQLQJHUPHGHQK¡\DQGHOVNLIULJUDVPDUNE\JGRSS DYVPnVWHLQDYJDQVNHMHYQVW¡UUHOVHRJPHGOLQVHIRUPRJHUJHQHUHOWXVWDELO%HUJDUWHQHU XGLIIHUHQVLHUWPHQYLUNHUnY UHDYVDQGVWHLQOHLUVNLIHUHO)DUJHQHUUXVWEUXQRJWUROLJEDUHVYDNW NDONULN/RNDOLWHWHQJUHQVHUVNDUSWWLOYHJHQLQHGNDQWRJPRWIDWWLJHUHEHUJLQRUGOLWWPHUXVLNNHU PRWRSSK¡UDYVNLIULJUDVPDUNL¡VWRJV¡U

1DWXUW\SHUXWIRUPLQJHURJYHJHWDVMRQVW\SHU9HUGLHQHHUNODUWNQ\WWHWWLOUDVPDUNVYHJHWDVMRQ

RJGDDYLQWHUPHGL UW\SH'HWILQQHVRJVnOLWWEM¡UNHVNRJNUDWWLQQHQIRUORNDOLWHWHQPHQXWHQ V UOLJYHUGL

$UWVPDQJIROG6LEEOXQGNDUDNWHULVWHUWHRPUnGHWVRPDUWVIDWWLJPHQIDQWHWWDOOVURVHWWHUPHG

SRODUYDOPXH98LWLOOHJJWXHVLOGUHRJHQUXEORPDUW8QGHUIHOWDUEHLGHWLEOHSRODUYDOPXH JMHQIXQQHWPHGURVHWWHULQQHQIRUHQEHJUHQVHWGHODYUDVPDUNDEUXNDYNLNNHUWDYVO¡UWHLNNH

'HOHU

DYUDVPDUNDVHWWPRWQRUG'HWYDULGHWWHSDUWLHWDWSRODUYDOPXHEOHIXQQHW )RWR*HLU*DDUGHU

(28)

/RNQU%OnEHUJHWIRUWV

IOHUHLRPUnGHW'HWEOHGDVDPWLGLJNRQVWDQWHUWDWGHWWHHUGHQJXOEORPVWUHGHYDULDQWHQVRP WLGOLJHUHLNNHKDUY UWNMHQWIUDGHQQHGHOHQDY)LQQPDUNIRUHNRPVWHQHLQQHQIRU/HLUSROOHQOLNH

¡VWHQIRUVHUEDUHXWWLOnY UHDYGHQKYLWEORPVWUHQGHYDULDQWHQ,WLOOHJJEOHPHUYDQOLJHDUWHU VRPUHLQURVHVWHGYLVYDQOLJUXVVHPMHOWEHUJYHURQLNDVNUHGUXEORPVSDUVRPVHWHUPMHOW IMHOOVPHOOHVQ¡VLOGUHWXHVLOGUHVYDUWWRSSIMHOOWLVWHORJU¡GVLOGUHIXQQHW

)UHPPHGHDUWHU,QJHQREVHUYHUW

%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ/RNDOLWHWHQHUWUROLJOLWHXWVDWWIRULQQJUHSPHGXQQWDNDYVnYLGW

XWUDVLQJLQQWLOYHJHQLQHGNDQW

)UHPPHGHDUWHU

'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS/RNDOLWHWHQOLJJHUWLOV\QHODWHQGHOLWWLVROHUWWLORJHULEHJUHQVHWJUDG

GHODYHWKHOKHWOLJODQGVNDS%HGUHXQGHUV¡NHOVHULUDVPDUNHULVLGHGDOHQHLQQHQIRU/HLUSROOHQNDQ GHULPRWPHGI¡UHDWGHQLVW¡UUHJUDGNDQVHVSnVRPGHODYHWVW¡UUHV\VWHP

9HUGLYXUGHULQJ)MHOGVWDGJDYORNDOLWHWHQWLGOLJHUHYHUGLYLNWLJ%VRPI¡OJHDYIRUHNRPVWDY

SRODUYDOPXH'HWYDUGDLNNHNMHQWDWIRUHNRPVWHQYDUDYGHQPLQVWIRUYHQWHGHYDULDQWHQVDPWLGLJ VRPU¡GOLVWHVWDWXVQnHUVDWWRSSWLOVnUEDU9HUGLHQVHWWHVGHUIRURJVnRSSWLOVY UWYLNWLJ$

6NM¡WVHORJKHQV\Q'HWEHVWHIRUQDWXUYHUGLHQHHUnODORNDOLWHWHQInOLJJHKHOWLIUHG(YHQWXHOOH

YHJDUEHLGHUPnXWI¡UHVPHGVWRUIRUVLNWLJKHW1%3RODUYDOPXHHUIUHGHWPRWSOXNNLQJRJGHQ YHVOHSRSXODVMRQHQRJGHWXVWDELOHPLOM¡HWWLOVLHUJHQHUHOWDWIRONLNNHE¡URSSV¡NHIRUHNRPVWHQ DQQHWHQQLKHOWVSHVLHOOHWLOIHOOHU

/LWWHUDWXU

$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ

7RWDOWDUWHUSnYLVWIMHOOVPHOOHVYDOEDUGYDOPXH98VNUHGUXEORPWXHVLOGUHVQ¡VLOGUH

U¡GVLOGUHUHLQURVHVHWHUPMHOWUXVVHPMHOWVYDUWWRSSEHUJYHURQLNDIMHOOWLVWHO

(29)

/RNQU 9LNWLJ%

6HDUHEJLHGGMDYULYHVW

1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU

1DWXUW\SH .DONULNHRPUnGHULIMHOOHW 8WIRUPLQJ 5DEEH

0RVDLNN 7RWDOWQDWXUW\SHUUHJLVWUHUW.DONULNHRPUnGHULIMHOOHW&5DEEH&

6¡UYHQGWEHUJRJUDVPDUN%.DONULNRJHOOHUV¡UYHQGWEHUJYHJJ%

)HOWVMHNN VLVWH

%HVNULYHOVH

,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY.LUVWLQ0DULD)O\QQSnJUXQQODJDYHJHW

IHOWDUEHLGVDPPHQPHG*HLU*DDUGHU5HJLVWUHULQJHQHUJMRUWLIRUELQGHOVHPHG VXSSOHUHQGHQDWXUW\SHNDUWOHJJLQJL7DQDNRPPXQHIRU)\ONHVPDQQHQL)LQQPDUN

%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUV¡UIRUYHLHQYHG7RUKRSRJÉYVNiUYHVWIRU

6PDOIMRUGHQRJ7DQD'HWHUHQORNDOLWHWPHGNDONULNHEHUJYHJJHURJUDEEHUSnEHUJHWYHVWIRU LQQVM¡HQ/RNDOLWHWHQJUHQVHUVNDUSWWLOYHLHQLQRUGRJHOOHUVPHUGLIIXVWWLOPLQGUHNDONULNH RPUnGHU%HUJJUXQQHQLRPUnGHWEHVWnULKRYHGVDNDYNRQJORPHUDWRJVHGLPHQW UEUHNVMHPHG LQQVODJDYNYDUWVLWWVDQGVWHLQRJVNLIHU

1DWXUW\SHUXWIRUPLQJHURJYHJHWDVMRQVW\SHU/RNDOLWHWHQHQPRVDLNNDYQDWXUW\SHQHNDONULNH

RPUnGHULIMHOOHWPHGUDEEHXWIRUPLQJRJQDWXUW\SHQV¡UYHQGWEHUJRJUDVPDUNPHGXWIRUPLQJD NDONULNHRJHOOHUV¡UYHQGWHEHUJYHJJHU9HJHWDVMRQVW\SHQHHUUHLQURVHXWIRUPLQJDYUHLQURVHJUDV ODYUDEE5FRJEDVHULNXWIRUPLQJDYEHUJVSUHNNRJEHUJYHJJYHJHWDVMRQ)F,QHGNDQWHUGHW LQQVODJDYK¡JVWDXGHEM¡UNHVNRJ

$UWVPDQJIROG5XQGWQHGUHGHODYEHUJYHJJHQHLQRUGRJ¡VWHUGHWIMHOOEM¡UNHVNRJHPHGHQGHO

HLQHU'HWHURJQRHHLQHUNUDWWOHQJHURSSLEHUJYHJJHQ,EHUJYHJJHQHYRNVHUEODQWDQQHW

JU¡QQEXUNQHGYHUJORGQHEUHJQHIMHOOORNWDJJEUHJQHU¡GK¡VWPRVHVQDXDUYHJXOVLOGUHWXHVLOGUH U¡GVLOGUHVNUHGUXEORPEODQNEDNNHVWMHUQHIMHOOIU¡VWMHUQHMnEORPQ\VHURWRJVnVWHGYLVYDQOLJL EM¡UNHVNRJHQEOnNORNNHKDUHUXJVLONHQHOOLNIOHNNPXUHIMHOOVWMHUQHEORPRJEOnUDSS3nUDEEHQ ILQQHVDUWHUVRPKnUVWDUUEHUJVWDUUUDEEHVWDUUU\QNHYLHUP\UWHYLHUUHLQURVHVQ¡VLOGUHURVHQURW VLELUJUHVVO¡NVYDUWWRSSUXVVHPMHOWIMHOOVPHOOHEM¡QQEURGGGYHUJMDPQHNRUDOOURWIMHOOKYLWNXUOH

/RNDOLWHWHQEHVWnUGHOVDYNDONULNHEHUJYHJJHUPHGQRH\VWDXGHEM¡UNHVNRJL QHGNDQW)RWR.LUVWLQ0DULD)O\QQ

(30)

/RNQU6HDUHEJLHGGMDYULYHVWIRUWV

IMHOONXUOHRJJU¡QQNXUOH

%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ'HWHUVDQQV\QOLJDWRPUnGHWEHLWHVDYWDPUHLQ'HWJnUHQYHLL

QRUGKHOWLQQWLOQDWXUW\SHQ

)UHPPHGHDUWHU,QJHQREVHUYHUW

'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS/RNDOLWHWHQHUWUROLJLNNHGHODYHWKHOKHWOLJODQGVNDS 9HJHWDVMRQ5HLQURVHXWI5F

%DVHULNXWI)F

9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQKDUJDQVNHJRGWXWYLNOHGHNDONULNHEHUJYHJJHURJUDEEHU'HWHU

IOHUHNUDYIXOOHDUWHUKHU'HUIRUInUORNDOLWHWHQYHUGL%²YLNWLJ

6NM¡WVHORJKHQV\Q/RNDOLWHWHQE¡UInVWnXU¡UWIRUI\VLVNHLQQJUHS

/LWWHUDWXU

$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ

7RWDOWDUWHUSnYLVWJU¡QQEXUNQHIMHOOORNGYHUJORGQHEUHJQHWDJJEUHJQHJODWWDUYH

VLONHQHOOLNVNUHGUXEORPJXOVLOGUHWXHVLOGUHVQ¡VLOGUHUHLQURVHIOHNNPXUHUXVVHPMHOW

EODQNEDNNHVWMHUQHVLELUJUHVVO¡NIMHOONXUOHJU¡QQNXUOHNRUDOOURWIMHOOKYLWNXUOHKnUVWDUU

UDEEHVWDUUEHUJVWDUU

(31)

/RNQU 6Y UWYLNWLJ$

/XRYWWHMRKNDYHVW

1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU 1DWXUW\SH 6DQGG\QH

8WIRUPLQJ 6WRUHRJIODWHIO\YHVDQGRPUnGHU 0RVDLNN

)HOWVMHNN VLVWH

%HVNULYHOVH

,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY.LUVWLQ0DULD)O\QQSnJUXQQODJDYHJHW

IHOWDUEHLGVDPPHQPHG*HLU*DDUGHU5HJLVWUHULQJHQHUJMRUWLIRUELQGHOVHPHG VXSSOHUHQGHQDWXUW\SHNDUWOHJJLQJL7DQDNRPPXQHIRU)\ONHVPDQQHQL)LQQPDUN

%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUYHVWIRUYHLHQYHG/XRYWWHMRKNDSn¡VWVLGHQDY

7DQDYDVVGUDJHWQRUGIRU7DQDEUX'HWHUHQORNDOLWHWPHGVDQGG\QHUODQJV7DQDYDVVGUDJHW /RNDOLWHWHQJUHQVHUWLOHQGHQDYHQJUXVYHLLV¡URJI¡OJHUNDQWHQDYVDQGG\QDL¡VWQRUGWLOXWO¡SHW DY+DQDHOYD,YHVWYLOJUHQVDYDULHUHPHGIRUIO\WWLQJHQDYVDQGG\QHQH%HUJJUXQQHQLRPUnGHW EHVWnULKRYHGVDNDYNDONVWHLQVDQGVWHLQRJVNLIHU

1DWXUW\SHUXWIRUPLQJHURJYHJHWDVMRQVW\SHU1DWXUW\SHKHUHUVDQGG\QHPHGXWIRUPLQJDVWRUH

RJIODWHIO\YHVDQGRPUnGHUPHGYDULHUHQGHSODQWHGHNNH,GHK¡\HUHGHOHQHDYVDQGG\QHQH

GRPLQHUHUYHJHWDVMRQVW\SHQO\QJXWIRUPLQJDYG\QHHQJRJG\QHKHL:GRJLGHODYHUHGHOHQH YHGHOYHEUHGGHQGRPLQHUHUW¡UUHQJXWIRUPLQJDYG\QHHQJRJG\QHKHL:E

$UWVPDQJIROG3nG\QHWRSSHQHYRNVHUQHVWHQEDUHNUHNOLQJPHGQRHLQQVODJDYU¡VVO\QJ3nGH

ODYHUHOLJJHQGHRPUnGHQHHUGHWWDQDWLPLDQVRPGRPLQHUHUPHGPHGPHUVSUHGWHLQQVODJDYDUWHU VRPPDULQ¡NNHOIMHOOPDULQ¡NNHOVHWHUPMHOWMnEORPIMHOO¡\HQWU¡VWNDWWHIRWEOnNORNNHVQDXDUYH VWUDQGDUYHIMHOOWM UHEORPHQJIU\WOHJUDVV\UHRJQRHVWUDQGUXJ%HLWHPDUNVRSSHQH

NMHJOHYRNVVRSSNULWWYRNVVRSSWM UHU¡GVNLYHVRSSRJVDQGMRUGWXQJHILQQHVRJVnVSUHGW '\QHODNVVRSS(1HQDUWVRPYLUNHUIUHNYHQWSnVDQGEDQNHQHODQJVQHGUHGHOHUDY

7DQDYDVVGUDJHWHURJVnUHJLVWUHUW'HWWHHUHQDUWVRPWLGOLJHUHHUUHJLVWUHUWNXQSnV¡UODQGHW9HG XWO¡SHWDY+DQDHOYDHUGHWHQIRUHNRPVWDYP\UIODWEHOJ986RPPHUIXJODUWHQPMHOWJXOYLQJHEOH REVHUYHUWIOHUHSODVVHUSnVDQGG\QHQH

3n

P\HDYVDQGG\QHQHHUYHJHWDVMRQHQVSDUVRP)RWR.LUVWLQ0DULD)O\QQ

(32)

/RNQU/XRYWWHMRKNDYHVWIRUWV

%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ

'HWHUVDQQV\QOLJDWRPUnGHWEHLWHVDYWDPUHLQ'HWJnUHQJUXVYHL LQQWLOVDQGG\QHQHLV¡U'HWHUVSRUHWWHUELOHUSnVDQGG\QHQH

)UHPPHGHDUWHU,QJHQREVHUYHUW

'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS/RNDOLWHWHQHUGHODYHWKHOKHWOLJODQGVNDSPHGVDQGVWUHQGHURJ

VDQGG\QHUODQJVQHGUHGHOHUDY7DQDYDVVGUDJHW

9HJHWDVMRQ/\QJXWI:G

7¡UUHQJXWI:E

9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQKDUIRUKROGVYLVVWRUHRPUnGHUPHGVDQGG\QHURJGHWHUIOHUH

NUDYIXOOHDUWHUKHULQNOXGHUWHQVnUEDU98RJPXOLJHQVHQVWHUNWWUXHW(1DUW'HQKDUGHUIRUHQ NODUYHUGLVRP%²YLNWLJRJOLJJHUSnJUHQVDPRWnEHWHJQHVVRPVY UWYLNWLJ$

6NM¡WVHORJKHQV\Q/RNDOLWHWHQE¡UInVWnXU¡UW

/LWWHUDWXU

$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ

7RWDOWDUWHUSnYLVWIMHOOPDULQ¡NNHOPDULQ¡NNHOJUDVV\UHJODWWDUYHVWUDQGDUYHIMHOOWM UHEORP

VHWHUPMHOWP\UIODWEHOJP\UIODWEHOJ98NDWWHIRWVWUDQGUXJWM UHU¡GVNLYHVRSSVDQGMRUGWXQJH

NMHJOHYRNVVRSSNULWWYRNVVRSSG\QHODNVVRSS(1

(33)

/RNQU 9LNWLJ%

+DQDMRKNDV¡U

1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU

1DWXUW\SH %M¡UNHVNRJPHGK¡JVWDXGHU 8WIRUPLQJ 1RUGOLJIURGLJEM¡UNHVNRJ

0RVDLNN 7RWDOWQDWXUW\SHUUHJLVWUHUW%M¡UNHVNRJPHGK¡JVWDXGHU)1RUGOLJIURGLJ EM¡UNHVNRJ)5LNVXPSVNRJ)9LHUVXPSLODYODQGHW)

)HOWVMHNN VLVWH

%HVNULYHOVH

,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY.LUVWLQ0DULD)O\QQSnJUXQQODJDYHJHW

IHOWDUEHLGVDPPHQPHG*HLU*DDUGHU5HJLVWUHULQJHQHUJMRUWLIRUELQGHOVHPHG VXSSOHUHQGHQDWXUW\SHNDUWOHJJLQJL7DQDNRPPXQHIRU)\ONHVPDQQHQL)LQQPDUN

%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUKHOW¡VWLNRPPXQHQODQJV+DQDMRKNDIUD

HQGHQDYYHLHQIUD/XRYWWHMRKNDRJQRUGRYHUSn¡VWVLGHQDY7DQDYDVVGUDJHWQRUGIRU7DQDEUX 'HWHUHQORNDOLWHWPHGNLOGHSUHJDIORPPDUNVNRJSnEHJJHVLGHUDY+DQDMRKND/RNDOLWHWHQ

JUHQVHUWLOEUXDRJYHLHQVRPNU\VVHU+DQDMRKNDLV¡URJI¡OJHUHOYDQRUGWLOGHWJnURYHULIDWWLJHUH VNRJ,¡VWRJYHVWHUDYJUHQVLQJHQQRHGLIIXVPRWPLQGUHULNEM¡UNHVNRJ%HUJJUXQQHQLRPUnGHW EHVWnULKRYHGVDNDYNDONVWHLQVDQGVWHLQRJVNLIHUPHGLQQVODJDYNRQJORPHUDWRJVHGLPHQW U EUHNVMH(OYDHUJDQVNHVWLOOHIO\WHQGHRJQRHPHDQGUHUQGHPHGWLOGHOVEUHGHYLHUEHOWHULQQWLO

1DWXUW\SHUXWIRUPLQJHURJYHJHWDVMRQVW\SHU/RNDOLWHWHQEHVWnUHQPRVDLNNDYQDWXUW\SHQH

EM¡UNHVNRJPHGK¡\VWDXGHUPHGXWIRUPLQJDUHQK¡\VWDXGHXWIRUPLQJRJULNVXPSVNRJPHGYLHU XWIRUPLQJ,EM¡UNHVNRJHQHUYHJHWDVMRQVW\SHQK¡\VWDXGHEM¡UNHVNRJ&D1 UPHUHHOYD GRPLQHUHUJUnYLHUYHJHWDVMRQ(FPHGQRHLQQVODJDYPDLJXOOXWIRUPLQJDYULNNLOGH1F

$UWVPDQJIROG7UHVMLNWHWHUGRPLQHUWDYEM¡UNL\WUHGHOHULEnGH¡VWRJYHVW1 UPHUHHOYHO¡SHW

HUGHGRPLQDQVDYYLHULEXVNVMLNWHWRJWUHVMLNWHWPDQJOHU,EM¡UNHVNRJHQILQQHVDUWHUVRPPM¡GXUW QRUVNYLQWHUJU¡QQVNRJVWMHUQHEORPMnEORPRJEHNNHEORP'HOHUDYYLHUVXPSHQHUJDQVNH

NLOGHSUHJHWPHGGRPLQDQVDYGYHUJPDLJXOORJLQQVODJDYDQGUHDUWHUVRPKHQJHIU\WOHHQJIU\WOH P\UIODWEHOJ98OLQPM¡ONHNLOGHPM¡ONHVWRUYHURQLNDnNHUE UJUnVWDUUQRUGODQGVVWDUUKDUHUXJ VDIWVWMHUQHEORPIMHOOVWMHUQHEORPRJEDOOEORP

'HWHUHQJRGGHOnNHUE UL\VWDXGHEM¡UNHVNRJHQ)RWR.LUVWLQ0DULD)O\QQ

(34)

/RNQU+DQDMRKNDV¡UIRUWV

%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ'HWHUVDQQV\QOLJDWRPUnGHWEHLWHVDYWDPUHLQRJGHWEOHREVHUYHUW

HQGHOVSRUHWWHUHOJ'HWJnUHQJUXVYHLODQJVJUHQVDLV¡URJYHVW

)UHPPHGHDUWHU,QJHQREVHUYHUW

'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS/RNDOLWHWHQHUWUROLJGHODYHWKHOKHWOLJODQGVNDSPHGVOLNH

PHDQGUHUHQGHHOYHSDUWLHUPHGIURGLJEM¡UNHVNRJRJYLHUVXPSHUIOHUHVWHGHUODQJV+DQDMRKND

9HJHWDVMRQ+¡\VWDXGHEM¡UNXWI&D

*UnYLHUXWI(F 0DLJXOOXWI1F

9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQRPIDWWHUIRUKROGVYLVVWRUHRPUnGHUPHGIORPPDUNVNRJODQJV

+DQDMRKNDRJKDUIOHUHNUDYIXOOHDUWHULQNOXGHUWHQVnUEDU98DUW'HUIRUInUORNDOLWHWHQYHUGL%

²YLNWLJ

6NM¡WVHORJKHQV\Q/RNDOLWHWHQE¡UInVWnXU¡UW

/LWWHUDWXU

$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ

7RWDOWDUWHUSnYLVWIMHOOVWMHUQHEORPVNRJVWMHUQHEORPEHNNHEORPEDOOEORPGYHUJPDLJXOO PM¡GXUWnNHUE UP\UIODWEHOJ98VWRUYHURQLNDNLOGHPM¡ONHHQJIU\WOHKHQJHIU\WOH

QRUGODQGVVWDUUJUnVWDUU

(35)

/RNQU 9LNWLJ%

'RDUGQD

1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU

1DWXUW\SH 6¡UYHQGWEHUJRJUDVPDUN

8WIRUPLQJ .DONULNRJHOOHUV¡UYHQGWEHUJYHJJ 0RVDLNN

)HOWVMHNN VLVWH

%HVNULYHOVH

,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY.LUVWLQ0DULD)O\QQSnJUXQQODJDYHJHW

IHOWDUEHLGVDPPHQPHG*HLU*DDUGHU5HJLVWUHULQJHQHUJMRUWLIRUELQGHOVHPHG VXSSOHUHQGHQDWXUW\SHNDUWOHJJLQJL7DQDNRPPXQHIRU)\ONHVPDQQHQL)LQQPDUN

%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUSnQRUGVLGHQDY&LLNRMRKNDQRUGIRU6NiLGLRJ

%nWHQJV¡UYHVWIRU7DQDEUX'HWHUHQORNDOLWHWPHGNDONULNHEHUJYHJJHURYHQIRU&LLNRMRKND /RNDOLWHWHQJUHQVHUVNDUSWWLOHOYDLV¡URJYHVWRJHOOHUVPHUGLIIXVWWLOPLQGUHNDONULNHRPUnGHU RSSSnEHUJHW'RDUGQD%HUJJUXQQHQLRPUnGHWEHVWnULKRYHGVDNDYNRQJORPHUDWRJVHGLPHQW U EUHNVMHPHGLQQVODJDYGLRULWWLVNWLOJUDQLWWLVNJQHLVRJPLJPDWLWWLV¡U

1DWXUW\SHUXWIRUPLQJHURJYHJHWDVMRQVW\SHU/RNDOLWHWHQKDUV¡UYHQGWHEHUJRJUDVPDUNHUPHG

XWIRUPLQJDNDONULNHRJHOOHUV¡UYHQGWHEHUJYHJJHU9HJHWDVMRQVW\SHQHUEDVHULNXWIRUPLQJDY EHUJVSUHNNRJEHUJYHJJYHJHWDVMRQ)F1HGHQIRUEHUJYHJJHQHUGHWHWOLWHLQQVODJDYQDWXUW\SHQ RJYHJHWDVMRQVW\SHQEM¡UNHVNRJPHGK¡\VWDXGHU&D

$UWVPDQJIROG,EM¡UNHVNRJHQLQHGUHGHOGRPLQHUHUEM¡UNLWUHVMLNWHWRJPM¡GXUWLIHOWVMLNWHWPHG

LQQVODJDYKYLWEODGWLVWHOnNHUE URJULSV'HWHUQRHQVODNHUHGHOHUDYEHUJYHJJHQPHGHLQHURJ QRHKHQJHDNV,EHUJYHJJHQHYRNVHUEODQWDQQHWIMHOOORGQHEUHJQHGYHUJORGQHEUHJQHVNM¡UORN VQ¡VLOGUHNQRSSVLOGUHU¡GVLOGUHVNUHGUXEORPIMHOOIU¡VWMHUQHMnEORPEOnNORNNHIOHNNPXUH IOnJPXUHIMHOOVWMHUQHEORPJXOPMHOWVPDOQ¡NOHEORPKYLWPDXUHIMHOODUYHIMHOOVQHOOHGYHUJVQHOOH PDUNMRUGE UUXVWMHUQHEORPEHUJJXOOHQJKXPOHEORPDNVIU\WOHRJJXODNV

%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ'HWHULQJHQEUXNHOOHUSnYLUNQLQJDYRPUnGHW )UHPPHGHDUWHU,QJHQREVHUYHUW

'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS'HWHUWUROLJInWLOVYDUHQGHPLOM¡HULRPUnGHW)OnJPXUH

ILQQHVVSUHGWLORNDOLWHWHQ)RWR.LUVWLQ0DULD)O\QQ

(36)

/RNQU'RDUGQDIRUWV 9HJHWDVMRQ%DVHULNXWI)F

+¡\VWDXGHEM¡UNXWI&D

9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQKDUJDQVNHJRGWXWYLNOHGHQRHNDONULNHEHUJYHJJHU'HWHUIOHUH

NUDYIXOOHDUWHUKHURJDUWHUQ UQRUGJUHQVHQDYXWEUHGHOVHVRPUnGHWVLWWL1RUJH'HUIRUInU ORNDOLWHWHQYHUGL%²YLNWLJ

6NM¡WVHORJKHQV\Q/RNDOLWHWHQE¡UInVWnXU¡UW

/LWWHUDWXU

$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ

7RWDOWDUWHUSnYLVWGYHUJVQHOOHIMHOOVQHOOHVNM¡UORNIMHOOORGQHEUHJQHGYHUJORGQHEUHJQH

IMHOODUYHUXVWMHUQHEORPVNUHGUXEORPEHUJJXOONQRSSVLOGUHVQ¡VLOGUHPDUNMRUGE UIOHNNPXUH

IOnJPXUHnNHUE UJXOPMHOWKYLWEODGWLVWHOVPDOQ¡NOHEORPDNVIU\WOHKHQJHDNV

(37)

/RNQU 9LNWLJ%

&LLNRMRKRJRU]]LW¡VW

1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU

1DWXUW\SH %HNNHNO¡IWRJEHUJYHJJ 8WIRUPLQJ %HNNHNO¡IW

0RVDLNN

)HOWVMHNN VLVWH

%HVNULYHOVH

,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY.LUVWLQ0DULD)O\QQSnJUXQQODJDYHJHW

IHOWDUEHLGVDPPHQPHG*HLU*DDUGHU5HJLVWUHULQJHQHUJMRUWLIRUELQGHOVHPHG VXSSOHUHQGHQDWXUW\SHNDUWOHJJLQJL7DQDNRPPXQHIRU)\ONHVPDQQHQL)LQQPDUN

%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUODQJV&LLNRMRKNDRJ&LLNRMRKRJRUL]]LWQRUG

IRU6NiLGLRJ*iUFRYiUULV¡UYHVWIRU7DQDEUX'HWHUHQORNDOLWHWPHGHQWUDQJEHNNHNO¡IWPHG ULNHEHUJYHJJHU/RNDOLWHWHQHUDYJUHQVHWPRWIDWWLJKHLSnWRSSHQDYEHUJYHJJHQHSnEHJJHVLGHU DYHOYDLQRUGRJV¡ULYHVWUHGHORJPRWK¡\VWDXGHEM¡UNHVNRJLV¡UL¡VWUHGHO,YHVWJnUJUHQVHQ YHGHWIRVVHIDOORJL¡VWPRWK¡\VWDXGHEM¡UNHVNRJGHUHOYHEUHGGHQEOLUEUHGHUHRJEHUJYHJJHQH ODYHUH%HUJJUXQQHQLRPUnGHWEHVWnULKRYHGVDNDYNRQJORPHUDWRJVHGLPHQW UEUHNVMHPHG LQQVODJDYVDQGVWHLQRJNDONULNVNLIHUPRWQRUG

1DWXUW\SHUXWIRUPLQJHURJYHJHWDVMRQVW\SHU/RNDOLWHWHQEHVWnUDYQDWXUW\SHQEHNNHNO¡IWRJ

EHUJYHJJPHGXWIRUPLQJDEHNNHNO¡IW9HJHWDVMRQVW\SHQHUEDVHULNXWIRUPLQJDY

EHUJYHJJYHJHWDVMRQ)F'HWHURJQRHLQQVODJDYK¡\VWDXGHEM¡UNHVNRJ&DL¡VWUHGHO

$UWVPDQJIROG,EHUJYHJJHQHILQQHVDUWHUVRPVNUHGUXEORPEHUJVNULQQHEORPU¡GVLOGUH

VQ¡VLOGUHWXHVLOGUHJXOVLOGUHEHUJVWDUUKnUVWDUUWYHERVWDUUWYLOOLQJVLYJXODNVKXQGHNYHNH VYDUWWRSSIMHOOV\UHIMHOOIU¡VWMHUQHIMHOOVWMHUQHEORPWHSSHURWJXOPMHOWVHWHUPMHOWMnEORP EOnNORNNHIOHNNPXUHKYLWPXUHIOnJPXUHEUXGHVSRUHnNHUE UIMHOOVQHOOHGYHUJORGQHEUHJQH IMHOOORNRJVNUXEEHQHYHU

%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ'HWHUOLWHG¡GWWUHYLUNHLEM¡UNHVNRJHQ )UHPPHGHDUWHU,QJHQREVHUYHUW

'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS/RNDOLW

/RNDOLWHWHQHUHQDYIOHUHNO¡IWPLOM¡HUODQJVVDPPHYDVVGUDJ

HWHQEHVWnUDYHQWLOWLGHUWUDQJEHNNHNO¡IWEHGULNHEHUJYHJJHU)RWR.LUVWLQ 0DULD)O\QQ

(38)

/RNQU&LLNRMRKRJRU]]LW¡VWIRUWV 9HJHWDVMRQ%DVHULNXWI)F

+¡\VWDXGHEM¡UNXWI&D

9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQHUHQJDQVNHJRGWXWYLNOHWEHNNHNO¡IWL)LQQPDUNVSHUVSHNWLY'HWHU

NDONULNWRJGHWILQQHVIOHUHNUHYHQGHDUWHUKHU'HUIRUInUORNDOLWHWHQYHUGL%²YLNWLJ

6NM¡WVHORJKHQV\Q/RNDOLWHWHQE¡UInVWnXU¡UW

/LWWHUDWXU

$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ

7RWDOWDUWHUSnYLVWIMHOOORNGYHUJORGQHEUHJQHIMHOOV\UHEHUJVNULQQHEORPVNUHGUXEORP

JXOVLOGUHWXHVLOGUHVQ¡VLOGUHWHSSHURWIOnJPXUHnNHUE UVHWHUPMHOWJXOPMHOWEUXGHVSRUH

WULOOLQJVLYKnUVWDUUWYHERVWDUUEHUJVWDUUVNUXEEHQHYHU

(39)

/RNQU 6Y UWYLNWLJ$

'RDUGQDYHVW

1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU 1DWXUW\SH 5LNP\U 8WIRUPLQJ

0RVDLNN 7RWDOWQDWXUW\SHUUHJLVWUHUW5LNP\U$5LNVXPSVNRJ)9LHUVXPSL ODYODQGHW)

)HOWVMHNN VLVWH

%HVNULYHOVH

,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY.LUVWLQ0DULD)O\QQSnJUXQQODJDYHJHW

IHOWDUEHLGVDPPHQPHG*HLU*DDUGHU5HJLVWUHULQJHQHUJMRUWLIRUELQGHOVHPHG VXSSOHUHQGHQDWXUW\SHNDUWOHJJLQJL7DQDNRPPXQHIRU)\ONHVPDQQHQL)LQQPDUN

%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUSnQRUGVLGHQDY&LLNRMRKNDQRUGIRU6NiLGLRJ

%nWHQJV¡UYHVWIRU7DQDEUX'HWHUHQORNDOLWHWPHGULNRJQRHNLOGHSUHJDVXPSVNRJLV¡URJYHVW RJULNNLOGHSUHJDP\ULQRUGRJ¡VW/RNDOLWHWHQJUHQVHUJDQVNHGLIIXVWWLOPLQGUHULNHRJ

NLOGHSnYLUNDRPUnGHULV¡URJYHVW,QRUGRJ¡VWJUHQVHUORNDOLWHWHQWLOIDWWLJKHLRJIMHOOEM¡UNHVNRJ

%HUJJUXQQHQLRPUnGHWEHVWnULKRYHGVDNDYNRQJORPHUDWRJVHGLPHQW UEUHNVMHPHGLQQVODJDY VDQGVWHLQRJNDONULNVNLIHUPRWQRUG

1DWXUW\SHUXWIRUPLQJHURJYHJHWDVMRQVW\SHU/RNDOLWHWHQEHVWnUDYQDWXUW\SHQHULNVXPSVNRJ

PHGYLHUXWIRUPLQJRJULNP\U9HJHWDVMRQVW\SHQHHUJUnRUEM¡UNYLHUVXPSVNRJ(PLGGHOVULN IDVWPDWWHP\U0RJLQQVODJDYEnGHHNVWUHPULNIDVWPDWWHP\U0ULNP\NPDWWHP\U0DRJ JXOVLOGUHXWIRUPLQJDYULNNLOGH1D

$UWVPDQJIROG,EM¡UNHVNRJHQLQHGUHGHOODQJVHOYDGRPLQHUHUEM¡UNLWUHVMLNWHWRJYLHUVSL

EXVNVMLNWHW'HWEOHJMRUWIXQQDYKYLWKRGHQnO17RJUXVWGRJJQnO17SnEM¡UNHJDGGLVNRJHQ EHJJHJDPPHOVNRJVDUWHUVRPYLUNHUVMHOGQHVnODQJWQRUGL1RUJH0M¡GXUWMnEORPKXQGHNYHNH nNHUE UVNRJVWRUNHQHEEKYLWEODGWLVWHONUDWWKXPOHEORPRJIMHOOVWMHUQHEORPHUYDQOLJHLIHOWVMLNWHW ,¡YUHGHODYVNUnQLQJHQRSSPRWP\USDUWLHWLQRUG¡VWHUGHWNLOGHVNRJPHGQRUVNYLQWHUJU¡QQ WYLOOLQJVLYIMHOOVQHOOHEHNNHEORPRJJXOVLOGUH3nULNP\UDHUGHWDUWHUVRPWHSSHURWNDWWHIRW IMHOOIU¡VWMHUQHOLQPM¡ONHVYDUWWRSSJXOPMHOWMnEORPGYHUJMDPQHKDUHUXJJXODNVJXOVWDUU

0\HDYORNDOLWHWHQEHVWnUDYULNP\UPHGLQQVODJDYHNWUHPULNP\U)RWR.LUVWLQ0DULD )O\QQ

(40)

/RNQU'RDUGQDYHVWIRUWV

KnUVWDUUJUnVWDUUNRUQVWDUUWYHERVWDUUKRGHVWDUUEUHLXOOVYHOWXOOWULOOLQJVLYRJIMHOOVQHOOH)OHUH RPUnGHUHUPHUNLOGHSUHJDRJGRPLQHUWDYJXOVLOGUH'HWEOHJMRUWIXQQDYRYHUEUXGHVSRUHU MHYQWRYHUKHOHP\UD,WLOOHJJEOHJU¡QQNXUOHIXQQHWQRHQVWHGHU,QRUGYHVWUHGHOHUGHWQRHQOLWW PHUHQJSUHJDHNVWUHPULNHDUHDOPHGP\HEHUJVWDUUKRGHVWDUUKnUVWDUUWHSSHURWJU¡QQNXUOHRJ EUXGHVSRUHVDPWILROHWWU¡GVNLYHVRSS17RJVWRUWYHEODGLEORPVWRJXWHQEORPVW,WLOOHJJHU GHWHQPDVVHIRUHNRPVWDYGYHUJVQHOOHLHWNLOGHVLJLYHVWUHGHO)RUVWRUWYHEODGHUGHWWHHQUHODWLYW LVROHUWORNDOLWHW2JVnEUHLXOORJWHSSHURWHUV¡UOLJHDUWHUVRPHUVMHOGQHRJNUDYIXOOHVnODQJWQRUG

%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ'HWHUVDQQV\QOLJDWRPUnGHWEHLWHVDYWDPUHLQ6NRJHQODQJVHOYD

KDUQRHG¡GWWUHYLUNHLIRUPDYEM¡UNHJDGGPHQInO JHU

)UHPPHGHDUWHU,QJHQREVHUYHUW

'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS'HWHUWUROLJInWLOVYDUHQGHPLOM¡HULRPUnGHW 9HJHWDVMRQ*UnRUEM¡UNYLHUVXPSVNRJRJNUDWW(

0LGGHOVULNIDVWPDWWHP\U0 (NVWUHPULNIDVWPDWWHP\U0 0\NPDWWHXWI0D

*XOVLOGUHXWI1D

9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQKDUJRGWXWYLNOHGHULNP\UHURJULNHNLOGHU'HWHUIOHUHNUDYIXOOH

DUWHUKHURJDUWHUQ UQRUGJUHQVHQDYXWEUHGHOVHVRPUnGHWVLWWL1RUJHVDPWIOHUHU¡GOLVWHDUWHU 6WRUWYHEODGHUWLGOLJHUHLNNHIXQQHWVnODQJW¡VWL1RUJH$UWVNDUW'HUIRUInUORNDOLWHWHQ YHUGL$²VY UWYLNWLJ

6NM¡WVHORJKHQV\Q/RNDOLWHWHQE¡UInVWnXU¡UW

/LWWHUDWXU

$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ

7RWDOWDUWHUSnYLVWGYHUJVQHOOHIMHOOVQHOOHEHNNHEORPJXOVLOGUHWHSSHURWnNHUE UJXOPMHOW OLQPM¡ONHJU¡QQNXUOHEUXGHVSRUHVWRUWYHEODGWYLOOLQJVLYWULOOLQJVLYKnUVWDUUKRGHVWDUU

WYHERVWDUUJXOVWDUUEUHGP\UXOOILROHWWU¡GVNLYHVRSS17KYLWKRGHQnO17UXVWGRJJQnO17

(41)

/RNQU 9LNWLJ%

&LLNRMRKRJRU]]LWYHVW

1DWXUW\SHUHJLVWUHULQJHU

1DWXUW\SH %HNNHNO¡IWRJEHUJYHJJ 8WIRUPLQJ %HNNHNO¡IW

0RVDLNN

)HOWVMHNN VLVWH

%HVNULYHOVH

,QQOHGQLQJ%HVNULYHOVHQHUODJWLQQDY.LUVWLQ0DULD)O\QQSnJUXQQODJDYHJHW

IHOWDUEHLGVDPPHQPHG*HLU*DDUGHU5HJLVWUHULQJHQHUJMRUWLIRUELQGHOVHPHG VXSSOHUHQGHQDWXUW\SHNDUWOHJJLQJL7DQDNRPPXQHIRU)\ONHVPDQQHQL)LQQPDUN

%HOLJJHQKHWRJQDWXUJUXQQODJ/RNDOLWHWHQOLJJHUODQJV&LLNRMRKRJRUL]]LWQRUGIRU6NiLGLRJ

*iUFRYiUULV¡UYHVWIRU7DQDEUX'HWHUHQORNDOLWHWPHGHQWUDQJEHNNHNO¡IWPHGULNHEHUJYHJJHU /RNDOLWHWHQHUDYJUHQVHWPRWIDWWLJKHLSnWRSSHQDYEHUJYHJJHQHSnEHJJHVLGHUDYHOYDLQRUGRJ V¡UDYHWIRVVHIDOOLYHVWRJL¡VWPRWK¡\VWDXGHEM¡UNHVNRJGHUHOYHEUHGGHQEOLUEUHGHUHRJ

EHUJYHJJHQHODYHUH%HUJJUXQQHQLRPUnGHWEHVWnULKRYHGVDNDYNRQJORPHUDWRJVHGLPHQW U EUHNVMHPHGLQQVODJDYVDQGVWHLQRJVNLIHUPRWQRUG

1DWXUW\SHUXWIRUPLQJHURJYHJHWDVMRQVW\SHU/RNDOLWHWHQEHVWnUDYQDWXUW\SHQEHNNHNO¡IWRJ

EHUJYHJJPHGXWIRUPLQJDEHNNHNO¡IW9HJHWDVMRQVW\SHQHUEDVHULNXWIRUPLQJDY

EHUJYHJJYHJHWDVMRQ)F'HWHURJQRHLQQVODJDYK¡\VWDXGHEM¡UNHVNRJ&DL¡VWUHRJV¡UOLJH GHOHU

$UWVPDQJIROG,EHUJYHJJHQHILQQHVDUWHUVRPVNUHGUXEORPU¡GVLOGUHVQ¡VLOGUHWXHVLOGUH

JXOVLOGUHVQDXDUYHIMHOOIU¡VWMHUQHJXOPMHOWVHWHUPMHOWIRUJOHPPHJHLMnEORPEOnNORNNHKDUHUXJ IMHOOWHWWJUDVKHQJHIU\WOHQXEEHVWDUUIMHOOVQHOOHIMHOOORGQHEUHJQHIMHOOORNJU¡QQEXUNQHVLVVHOURW U¡GK¡VWPRVHRJVNUXEEHQHYHU,WLOOHJJHUGYHUJPDLJXOOUHLQURVHRJPDULQ¡NNHOUHJLVWUHUW,QRHQ GHOHUHUGHWOLWWEM¡UNHVNRJQHGHLNO¡IWDPHGKYLWEODGWLVWHOPM¡GXUWRJQRUVNYLQWHUJU¡QQ

%UXNWLOVWDQGRJSnYLUNQLQJ'HWHUOLWHG¡GWWUHYLUNHLEM¡UNHVNRJHQ )UHPPHGHDUWHU,QJHQREVHUYHUW

'HODYKHOKHWOLJODQGVNDS%HUJYHJJHQH

/RNDOLWHWHQHUHQDYIOHUHNO¡IWPLOM¡HUODQJVVDPPHYDVVGUDJ

ODQJVHOYDHUNDONULNHRJKDUHQGHONUHYIXOOHDUWHU)RWR.LUVWLQ0DULD )O\QQ

(42)

/RNQU&LLNRMRKRJRU]]LWYHVWIRUWV 9HJHWDVMRQ%DVHULNXWI)F

+¡\VWDXGHEM¡UNXWI&D

9HUGLYXUGHULQJ/RNDOLWHWHQHUHQJDQVNHJRGWXWYLNOHWEHNNHNO¡IWL)LQQPDUNVSHUVSHNWLY'HWHU

NDONULNWRJGHWILQQHVIOHUHNUHYHQGHDUWHUKHU'HUIRUInUORNDOLWHWHQYHUGL%²YLNWLJ

6NM¡WVHORJKHQV\Q/RNDOLWHWHQE¡UInVWnXU¡UW

/LWWHUDWXU

$UWVOLVWHIRUORNDOLWHWHQ

7RWDOWDUWHUSnYLVWIMHOOVQHOOHPDULQ¡NNHOJU¡QQEXUNQHIMHOOORNIMHOOORGQHEUHJQHJODWWDUYH

VNUHGUXEORPGYHUJPDLJXOOJXOVLOGUHWXHVLOGUHVQ¡VLOGUHU¡GVLOGUHUHLQURVHVHWHUPMHOWJXOPMHOW

IMHOOWHWWHJUDVQXEEHVWDUUVNUXEEHQHYHU

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Sa på spissen er metoden kanskje best egnet for resirkulering av fagmiljøenes veletablerte kunnskap – ikke til fornyelse, ikke til jakting på teoretiske modeller utenfor det som

Verdivurdering: Lokaliteten får lav verdi på størrelse (56 da), tilstand og rødlistearter og får derfor samlet sett også verdi lokalt viktig - C (i samsvar med tidligere

Samtidig må en forvente at også innenfor de middels godt kartlagte delene av kommunen så gjenstår det å finne mange verdifulle områder, og selv innenfor det

Beliggenhet  og  naturgrunnlag:  Lokaliteten  omfatter  det  felles  utløpet  av  Snilldalselva  og   Bergselva  ved  sjøen  på  Krokstadøra,  kommunesenteret

Til sammen ble det registrert 8 ulike naturtyper som fordeler seg på 2 kystgranskog, 2 rik edellauv- skog, en gammel barskog, en mosaikk av rikt strandberg og naturbeitemark, en

Verdisetting: Lokaliteten får bare verdi lokalt viktig (C), siden den er ganske liten, ikke virker spesielt godt utviklet og er uten nyere funn av spesielt kravfulle eller

- Lokaliteter til Julien & Klevan (2002) som enda ikke er kvalitetssikret - Gamle funn av rødlistede og andre kravfulle arter som ikke er fanget opp Inntil dekningsgraden

Verdivurdering: Lokaliteten får under litt tvil verdi viktig - B, særlig fordi den ligger i et område med flere andre artsrike og dels bedre hevdete enger.. Også denne har