Naturtypekartlegging i Snillfjord kommune

(1)

! !

!

Naturtypekartlegging i Snillfjord kommune

Rapport 2013-23

(2)

!

!!

!

Forsidebilde

Grov alm i østvendt lauvskog på vestsiden av Imsterfjorden. Det er ikke mye varmekjær lauvskog i Snillfjord, men i bratte lier står det spredte bestand.

Foto: Helge Fjeldstad, 14.10.2011. !

(3)

!

R ^APPORT 2013-23

Utførende institusjon:!

#$%&'()*%$*!+,-./0$0*!12!

Prosjektansvarlig:! 3.$-!3))-/.-!

Prosjektmedarbeider(e):! 4.%*.!5&.%/6,)/!

Oppdragsgiver:!

57%8.69)00.0!$!2'-:;-'0/.%)*!

Kontaktperson hos oppdragsgiver:!

<.),.!2=0/*>-/!

Referanse:!

3))-/.-?!3@!A!5&.%/6,)/?!4@BCD"@!E),=-,7F.8)-,%.**$0*!$!20$%%(&G-/!8G99=0.@!#$%&'()*%$*!+,-./:

0$0*!H)FFG-,!BCD":B"I!D:"J!K!L./%.**@!M2<EI!NOP:PB:PD"P:QJ":B!

Referat:!

R.,!.-!=,('-,!6=FF%.-.0/.!0),=-,7F.8)-,%.**$0*!$!20$%%(&G-/!8G99=0.?!2'-!;-'0/.%)*!(7%8.?!F>!

GFF/-)*!(-)!57%8.69)00.0!$!2'-!;-'0/.%)*@!R.,!.-!S.68-.L.,!QO!0),=-,7F.%G8)%$,.,.-?!/.-!"O!.-!

S)6.-,!F>!07,,!(.%,)-S.$/!$!BCDD!G*!"C!S)6.-,!F>!$00)-S.$/$0*!)L!-.*$6,-.-,.!%G8)%$,.,.-!(-)!=%$8.!

8G06.8L.06=,-./0$0*.-!G*!0),=-,7F.8)-,%.**$0*.-!=,('-,!F.-$G/.0!BCCJ:BCDC!$!8G99=0.0@!!

H.6=%,),.0.!L$6.-!),!/.,!L)-!.,!6LT-,!6,G-,!S.UGL!(G-!>!(>!.,!GFF/),.-,!/),)6.,,!GL.-!L.-/$(=%%.!

0),=-,7F.-!$!20$%%(&G-/@!R.,!S%.!=0/.-!(.%,)-S.$/.,!$!BCDD!F>L$6,!,$%!/.%6!GL.--)68.0/.!U'7.!0):

,=-L.-/$.-!$!8G99=0.0?!6T-%$*!$00.0(G-!8=%,=-%)0/68)F!G*!68G*?!G*!8=0068)F.0!G9!0),=-9)0*:

(G%/.,!U)-!S%$,,!L.6.0,%$*!U.L.,!F>!BCCC:,)%%.,@!R.,!*&.06,>-!%$8.L.%!(-.9/.%.6!97.!>!=0/.-6'8.!$!

8G99=0.0?!$88.!9$06,!$!8=%,=-%)0/68)F.,!G*!68G*.0@!

3&.00G9*>.0/.!L=-/.-.6!8=0068)F60$L>.,!6G9!9$//.%6!*G/,!(G-!)%%.!UGL./0),=-,7F.-?!/.-!/.,!

.-!FG,.06$)%!(G-!>!($00.!(%.-.!L.-/$.-!$00.0(G-!9)0*.!G-*)0$69.*-=FF.-!G*!0),=-,7F.-@!3.G*-):

($68!6.,,!.-!/.,!(>!6,./.-!6G9!U)-!.0!U'7!/.80$0*6*-)/?!9.06!97.!)L!/.!%.,,!,$%*&.0*.%$*.!/.%.0.!

)L!8G99=0.0?!6)9,!.08.%,.!9.-!)L6$/.6%$**.0/.!G9->/.-!9./!=,('-,.!8G06.8L.06=,-./0$0*.-!

U)-!9$06,!9$//.%6!/.80$0*6*-)/@!5-.9/.%.6!.-!/.,!%$8.L.%!6,G-.!)-.)%!6G9!U)-!/>-%$*!/.80$0*6:

*-)/!G*!.-!*.0.-.%,!%$,.!8&.0,@!!

1%%.!%G8)%$,.,.-!.-!S.68-.L.,!F>!*-=00%)*!)L!/. 6$6,.!9.,G/.8-)L.0.!(-)!R$-.8,G-),.,!(G-!0),=-:

(G-L)%,0$0*!G*!%)*,!$00!$!/),)S)6.0!E),=-BCCC@!

!

(4)

F ^ORORD

Miljøfaglig Utredning AS har utført en naturtypekartlegging i Snillfjord kommune, Sør Trøndelag fylke. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Formålet har vært å få en vesentlig oppgradering av kunnskapen om verdifulle naturtyper i kommunen, både ved kvalitets-‐

sikring av kjente lokaliteter og nykartlegging.

Kontaktperson hos Fylkesmannen i Sør Trøndelag har vært Beate Sundgård, som takkes for bidrag og informasjon om prosjektet.

Prosjektansvarlig for Miljøfaglig Utredning har vært Geir Gaarder. I tillegg har Helge Fjeldstad del-‐

tatt under feltarbeidet med naturtypekartlegging i Snillfjord.

En stor takk rettet til Egil I. Aune ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, både for bidrag med informa-‐

sjon om gamle naturtypekartlegginger i Snillfjord kommune, generell kunnskap om naturverdiene i kommunen og data fra nye naturtypekartlegginger utført i forbindelse med konsekvensutredninger for småkraftverk. Også Finn G. Oldervik, Bioreg takkes for informasjon om resultater fra småkraft-‐

undersøkelser i kommunen de siste par årene.

Oslo/Tingvoll, 28.01.2014

Miljøfaglig Utredning AS

Helge Fjeldstad Geir Gaarder

(5)

I ^NNHOLD

1 INNLEDNING ... 6

2 METODE ... 7

2.1 METODIKK ... 7

2.2 VERDISETTING ... 9

2.3 EKSISTERENDE INFORMASJON ... 10

2.4 FELTARBEID OG DOKUMENTASJON ... 11

3 RESULTATER ... 12

3.1 KORT NATURFAGLIG BESKRIVELSE AV KOMMUNEN ... 12

3.2 VERDIFULLE NATURTYPER I SNILLFJORD KOMMUNE ... 15

3.2.1 Myr og kilder ... 16

3.2.2 Rasmark, berg og kantkratt ... 16

3.2.3 Fjell ... 17

3.2.4 Kulturlandskap ... 17

3.2.5 Ferskvann ... 18

3.2.6 Skog ... 19

3.2.7 Havstrand kyst ... 20

3.4 NYKARTLEGGING ... 22

3.7 RØDLISTEARTER ... 29

4 OPPSUMMERING ... 32

5 KILDER ... 34

SKRIFTLIGE KILDER ... 34

ELEKTRONISKE KILDER ... 35

VEDLEGG LOKALITETSBEKRIVELSER ... 36

(6)

1 I ^NNLEDNING

I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) bestemte Stor-‐

tinget at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet ei handbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a, senest supplert i 2007).

I Snillfjord ble første gangs naturtypekartlegging forsøkt gjennomført i 2005, som et lokalt, kommu-‐

nalt prosjekt, men av ulike årsaker ikke sluttført og rapport til Fylkesmannen. Knapt noe lå derfor inne i Naturbase på forhånd. Derimot fantes litt spredte eldre data, samt det upubliserte materialet fra 2005. DN stilte i 2007 strengere krav til data som skulle inn i Naturbase, og det var derfor behov for oppdatering av mest mulig av de eldre opplysningene, samtidig som det burde vært gjort sup-‐

plerende kartlegginger i kommunen. Fylkesmannen ønsket derfor en oppdatert oversikt over verdi-‐

fulle naturtyper i Snillfjord kommune, der dataene var i samsvar med DN sine krav, samt i den grad det var ressurser til det også noe supplerende kartlegging.

I denne rapporten presenteres resultatene fra supplerende kartlegging av naturtyper i Snillfjord kommune, med både oppsummering av resultatene og beskrivelser av hver enkelt lokalitet. Alle nye og reviderte lokaliteter er lagt inn i databasen Natur2000 (versjon 4.1) og resultatene derifra er overført til Naturbase. De aller fleste gamle antatt verdifulle lokaliteter har blitt revinventert, sam-‐

tidig som er det er kartlagt en del nye. I tillegg er også resultater fra enkelte ganske nye konse-‐

kvensutredninger inkludert i rapporten, der lokalitetsinformasjonen har vært vurdert å tilfredsstille DN sine krav.

Prosjektet er i hovedsak gjennomført av Miljøfaglig Utredning, men Egil I. Aune fra Vitenskapsmu-‐

seet har også bidratt, både med informasjon om gamle registreringer og data fra enkelte nye kon-‐

sekvensutredninger.

Figur 1 Gammel furuskog sør for Ausetøya, inn mot Grydalen nordøst i Snillfjord. Kommunen kan ha nasjonalt viktige verdier knyttet til slik skog (dvs gammel kystfuruskog), men dette er

(7)

2 M ^ETODE

2.1 Metodikk

Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres har vært styrende.

Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres i kartlegginga. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også handbokas verdsettingssystem er brukt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 brukt. I tillegg er lokalitetene avgrenset på kart ved bruk av programvaren Qgis.

Som påpekt av oppdragsgiver har svakheter med tidligere naturtypekartlegginger dels vært for dårlige områdeavgrensninger og dels for dårlige beskrivelser. Vi har nå brukt håndholdt GPS i felt med sporing og registreringer av veipunkter for viktige funn eller grenser, som i etterkant sammen-‐

holdes på digitale kart med topografiske rasterkart og flyfoto/ortofoto. Dette øker avgrensnings-‐

nøyaktigheten vesentlig sammenlignet med tidligere bruk av primært papirutgaver av topografiske kart av varierende detaljeringsgrad, der grenser i ettertid ble overført manuelt til digitale kart. Mens nøyaktigheten tidligere gjennomgående lå på +/-‐50-‐100 meter og i en del tilfeller også ennå dårlige-‐

re, en nå nøyaktigheten vanligvis +/-‐10-‐20 meter og bare sjelden dårligere.

For å bedre kvaliteten på områdebeskrivelsene har DN utarbeidet detaljerte instrukser de siste årene for hvordan disse skal være. Nedenfor gjengis instruksen som vi forholdt oss til (Direktoratet for naturforvaltning 2010):

”Områdebeskrivelsen skal være tilstrekkelig til å begrunne valg av naturtype og verdi. Ved innføring av Naturbase 4.0 vil det bli satt krav til hvilke overskrifter som kan brukes, og for å lette overgangen og overføringen av data ønsker vi at man starter med å bruke disse overskriftene så snart som mulig.

Oversikten nedenfor viser hvilke overskrifter som skal/kan brukes. Det er gjort følgende to sam-‐

menslåinger av overskriftene som er beskrevet i kap. 5.4 i siste utgave DN-‐håndbok 13: ”Beliggen-‐

het/avgrensing” og ”Naturgrunnlag” er slått sammen til ”Beliggenhet og naturgrunnlag”; ”Påvirk-‐

ning/bruk” og ”Trusler” er slått sammen til ”Bruk, tilstand og påvirkning”. Nye overskrifter er ”Inn-‐

ledning” og ”helhetlig landskap”.

Følgende overskrifter/kolonner skal brukes:

- Innledning

- Beliggenhet og naturgrunnlag

- Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper - Artsmangfold

- Bruk, tilstand og påvirkning - Fremmede arter

- Skjøtsel og hensyn - Del av helhetlig landskap - Verdibegrunnelse (obligatorisk!)

- [Merknad] (ingen overskrift i fakta-‐arket)

(8)

Områdebeskrivelse for naturtyper i Naturbase

Områdebeskrivelsen skal være oversiktlig og forvaltningsrettet. Den skal være kort og konsis. Der-‐

som beskrivelsen er for lang skal det lages en mer kortfattet områdebeskrivelse for innlegging i Naturbase, og den mer omfattende beskrivelsen legges inn som dokument eller kilde.

Innholdet i overskriftene er nærmere beskrevet nedenfor. De fleste overskriftene må være med for å gi området en god beskrivelse, men kartlegger må selv vurdere om enkelte ev dem ikke er rele-‐

vante og kan sløyfes ved beskrivelse av konkrete områder. Verdibegrunnelse er obligatorisk, og skal alltid være med.

Innledning

Her kan det legges inn opplysninger om i hvilken sammenheng kartleggingen er gjort, hva som er gjort tidligere, om den nye beskrivelsen supplerer eller erstatter tidligere beskrivelser og lignende.

Beliggenhet og naturgrunnlag

Her beskrives geografisk beliggenhet m.m., dersom det er behov for supplerende opplysninger til kartet. Hvor nøyaktig er avgrensningen? Sistnevnte kan variere, både som følge av kartleggingsme-‐

todikk og naturgitte årsaker, og det bør skilles mellom disse to faktorene. Dersom det er lagt inn buffersone skal denne beskrives her. Se også kapittel 5.4.2 om lokalitetsavgrensing i DN-‐håndbok 13.

Viktige topografiske og geologiske forhold som ikke går frem av kartet beskrives, samt viktige na-‐

turgitte faktorer som påvirker økosystemets stabilitet (skogbrann, flom, nedbør/luftfuktighet, vind).

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper

Supplerende opplysninger om naturtyper, utforminger og mosaikk oppgis her, samt supplerende opplysninger om truete vegetasjonstyper og evt. andre viktige vegetasjonstyper. Hvis naturty-‐

per/vegetasjonstyper som ikke er prioriterte er inkludert, skal dette nevnes og begrunnes (f.eks. av arronderingsmessige årsaker).

Artsmangfold

Typiske/karakteristiske arter må nevnes. I skog bør alle treslag angis, samt deres mengdefordeling anslås. Ellers bør typiske og eventuelt dominerende arter nevnes. I tillegg nevnes andre arter av betydning for naturtype-‐/vegetasjonstypebeskrivelsen. Alle sjeldne, kravfulle og rødlistede arter skal listes opp med antall/mengde for artene, samt funnhistorikk.

Bruk, tilstand og påvirkning

Utfyllende opplysninger om tilstand, dagens bruk, inngrep, andre påvirkningsfaktorer og historikk.

Hvor stor og hva slags menneskeskapt påvirkning er det? Hvordan har det vært? Oppgi gjerne dato for inngrep og lignende. I skog må hogst relateres til forekomsten av gamle levende og døde trær, inkludert en historisk vurdering og grad av kontinuitet. For våtmark/vassdrag må forurensing og vannstandsmanipulering oppgis. For myr er grøfting og slått viktig. For kulturlandskap må tilstand (hevd) og bruk beskrives i tillegg til andre påvirkningsfaktorer.

Her nevnes også stedsaktuelle forhold som kan true grunnlaget for lokalitetens verdi, men ikke generelle trusler. Det holder å nevne forhold som konkret er observert i felt (f. eks. gjengroing, nedbygging, grøfting) eller som er kjent på annen måte.

Påvirkningsfaktorer kan i tillegg registreres som søkbar egenskap for alle naturtyper. For kulturland-‐

skap kan også bruk registreres som søkbar egenskap.

Fremmede arter

Forekomst av fremmede arter beskrives her, samt nødvendige tiltak.

(9)

Skjøtsel og hensyn

Med skjøtsel menes aktive tiltak for å fremme naturverdiene. Hensyn er passive tiltak for å unngå skadelige aktiviteter for lokaliteten, eller visse former for bruk/inngrep som ikke vesentlig påvirker de naturverdiene som skal ivaretas. Eventuelle konkrete forslag nevnes. Dersom det er behov for å ta spesielle hensyn utenfor lokaliteten bør det nevnes her.

Del av helhetlig landskap

Dersom naturtypeområder må sees i sammenheng med andre innenfor et større areal, skal det gis opplysninger om dette her. Dette kan være aktuelt for eksempel for kulturbetingete naturtyper, lokaliteter kartlagt i forbindelse med kartlegging for frivillig vern, kartlegging av bekkekløfter eller kartlegging for skogvern. Det vil ofte være aktuelt å vise til nærmere beskrivelse i dokument eller kilde på faktaarket.

Verdibegrunnelse (obligatorisk)

Angi kort hvilke faktorer som i størst grad bidrar verdien som er satt. Eventuell usikkerhet i forhold til verdien bør nevnes. Eventuelle utviklingstrekk som støtter verdivalget, nevnes.

Merknad (ingen overskrift i fakta-‐arket)

Her kan det legges inn uthevet kommentar om at lokaliteten må oppsøkes på nytt, at avgrensingen er for unøyaktig m.m.”

2.2 Verdisetting

Forvaltningsmessig er verdisettingen og begrunnelsen for denne en av de viktigste oppgavene ved naturtypekartleggingen. Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) område. I tillegg kommer områder som er lokalt viktige (C).

Det er satt opp 5 kriterium for verdisetting av lokalitetene:

– Størrelse og hvor godt utformet de er (verdien øker med størrelsen og hvor godt utformet de er)

– Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) – Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) – Preg av kontinuitet (verdien øker med miljøet sin alder)

– Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt

Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Gjeldende norske rødliste kom høsten 2010 (Kålås m.fl. 2010). Der er IUCNs kriterium for rødlisting av arter (IUCN 2005) brukt i rødlistearbeidet, og dette har bl.a. ført til at en del arter med store forekomster, men med dokumentert tilbakegang, har blitt ført opp på rødlista. Rødlistekategoriene med range-‐

ring og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR – Kritisk truet (Critically Endangered) EN – Sterkt truet (Endangered)

VU – Sårbar (Vulnerable)

NT – Nær truet (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient)

Ellers vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og utvalg av arter for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hva slags miljø artene lever i og viktige typer trusler.

(10)

Figur 2. Narreglye Staurolemma omphalaroides (rødlistestatus sterkt truet – EN) er en internasjonalt sjelden lavart som ble funnet som ny for Sør-‐Trøndelag fylke ved Kalvvikåsen ute i Snillfjorden høsten 2011. Arten vokser på ospestammer i fuktig, men lysåpen skog. Arten finnes hoved-‐

sakelig langs Middelhavet i Europa, men har samtidig en svært isolert, sparsom forekomst på kysten i Midt-‐Norge. Foto: Geir Gaarder.

2.3 Eksisterende informasjon

Snillfjord kommune har bare hatt forholdsvis få og spredte undersøkelser av naturmangfoldet tidligere. Den har utvilsomt aldri vært ansett som noen spesielt interessant kommune blant botani-‐

kere og andre med naturvitenskapelig interesse og ligger heller ikke spesielt lett tilgjengelig for ekskursjoner og undersøkelser. Mengden informasjon må derfor sies å være ganske begrenset, og det meste av den også nokså oversiktlig.

Den eldste kilden av betydning som vi kjenner til er Aune (1969) sin artikkel om floraen i Hemne og Snillfjord. Der oppsummerer han det viktigste som var kjent på den tiden, samtidig som han gir en grov oversikt over naturforholdene og naturkvalitetene i kommunene. En vesentlig del av kunnska-‐

pen var basert på hans egne undersøkelser i distriktet.

En botanisk ekspedisjon foretatt av Norsk botanisk forening, Trøndelagsavdelingen til Slørdalen 06.06.1971 (Flatberg 1972) gav enkelte nye opplysninger derfra. I forbindelse med generalplanar-‐

beidet i Snillfjord ble det i 1974 gjennomført flere botaniske undersøkelser i hele kommunen.

Gjennom arbeidet ble det identifisert 8 områder av spesiell verdi der man anbefalte at lokalitetene ble tatt vare på (Bretten 1974).

(11)

På slutten av 1970-‐tallet og tidlig på 1980-‐tallet ble det utført undersøkelser i kommunen i forbin-‐

delse med verneplanarbeidet for myr (Moen 1983) og edellauvskog (Holten 1978). Også gjennom dette ble enkelte verdifulle lokaliteter kjent.

Deretter ser det ut til å ha skjedd lite det neste 20 årene, men i 2005 startet kommunen første gangs naturtypekartlegging i Snillfjord. Vitenskapsmuseet ved Egil I. Aune ble da faglig ansvarlig.

Basert på eldre data og supplert med nytt eget feltarbeid identifiserte han da en rekke potensielt verdifulle naturtypelokaliteter i kommunen, i alt over 70 forekomster. Kunnskapen om disse varier-‐

te vesentlig og behovet for oppdaterte opplysninger var gjennomgående stort. Noen sluttføring av dette arbeidet skjedde av ulike årsaker ikke, men rådataene har vært benyttet som grunnlag for vårt feltarbeid i 2011.

Fra 2006 har det samtidig vært utført en del konsekvensutredninger og andre kartlegginger som har gitt mye ny informasjon om naturverdiene i kommunen. Dette startet med arbeidet med ny riksveg 714 i 2006 (Gaarder & Melby 2007), samt har fortsatt med diverse utredninger om vindparker og småkraftverk, dels også andre vegprosjekt, settefiskanlegg og kraftlinjer. Noen av disse, som Aune (2007), Gaarder & Stenberg (2010), Larsen & Gaarder (2010) og Oldervik m.fl. (2011) har gitt en god del nye naturtypelokaliteter og annen relevant informasjon. Andre, som Isdahl (2010) og Simonsen (2010a, b), har bidratt med lite nytt.

I tillegg til dette har det vært gjort enkelte mer reint naturfaglige undersøkelser for Direktoratet for naturforvaltning, særlig for å få dokumentert eventuelle skogfaglige verdier. Slike har vært utført tilknyttet mulige utvidelser av Grytdalen naturreservat (og da mest i nabokommunene Orkdal og Agdenes) ( Reiso m.fl. 2005) samt langs Aunelva (Gaarder 2008). Rapportene her kan bl.a. lastes ned fra Biofokus sin hjemmeside (www.biofokus.no ).

2.4 Feltarbeid og dokumentasjon

Feltarbeidet i 2011 ble gjennomført i perioden 11-‐14 oktober 2011. Været under feltarbeidet var mildt for årstiden, men med svak nattefrost uten at dette vanskeliggjorde i særlig grad våre regi-‐

streringer karplanter og sopper. Tidspunktet viste seg derfor ganske godt egnet til å fange opp det meste av relevant artsmangfold, også inkludert marklevende sopp (med unntak av indre og høyere-‐

liggende deler av kommunen).

Feltarbeidet var en kombinasjon av nykartlegging og reinventering av gamle, antatt verdifulle lokali-‐

teter. I tillegg forsøkte vi å få en geografisk spredning av lokalitetene. I praksis ble særlig nærområ-‐

dene til bilvegnettet undersøkt, i tillegg til enkelte litt lengre turer innover i antatt potensielt inter-‐

essante skogkledte dalfører og fjordlier. Høyereliggende områder og områder der kartlegginger hadde blitt utført de siste 5-‐6 årene ble i all hovedsak ikke oppsøkt.

Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av rødlistearter og andre regionalt sjeldne arter.

Disse er oversendt Botanisk Museum i Trondheim eller Oslo. Navnebruk for artene er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene.

(12)

3 R ^ESULTATER

3.1 Kort naturfaglig beskrivelse av kommunen

Snillfjord kommune dekker et areal av 648 km². Av dette er 508 km² fastland/øyer. Av kommunens areal (unntatt hav) er 39,6 % fjell og åpen mark, 45,5 % er skog, 8,1 % er myr, 2,7 % er dyrket jord

og 3,6 % er vann (http://www.statkart.no/Kunnskap/Fakta-‐om-‐

Norge/Arealstatistikk/Arealoversikt/). Kommunen har en forholdsvis stor topografisk variasjon, i det minste på en middels stor skala – dvs mange små daler, fjorder, åser og lave fjell, men uten høye fjell, store dalfører eller flatbygder.

Naturgeografisk ligger kommunen i sterkt til klart oseanisk vegetasjonsseksjon og i sør-‐ til nordbo-‐

real vegetasjonssone og kommer også opp i lavalpin sone (Moen 1998). Til å ligge såpass langt sørvest i Trøndelag må likevel det varmekjære innslaget sies å være nesten påfallende dårlig utvik-‐

let her. Det er bare småflekker med edellauvskog. Trolig har ingen kjente arter nasjonal nordgrense i kommunen og et stort antall sørlige arter ser ut til å hoppe over den (dvs opptre på Møre og kommer deretter igjen rundt Trondheimsfjorden). Noen entydig forklaring på dette er det vanskelig å komme med, men de fleste varmekjære arter foretrekker også et godt, gjerne nokså kalkrikt jordsmonn, noe det er lite av her. I tillegg er nok strøkretningene på terrenget ikke optimal, med få reint sørvendte fjordlier og lisider. Disse er derimot ofte orientert øst-‐vest til sørøst-‐nordvest. En litt mer storskala topografi og/eller mindre nedbørrikt klima ville nok også vært en fordel.

Det norske meteorologiske institutt har en nedlastningstjeneste eklima.met.no der normalnedbør og temperatur for Snillfjord er oppgitt (figur 1). Varmest er det i juli-‐august og mest nedbør kommer fra september til desember. Snillfjord har forholdsvis høy årsnedbør (1500-‐2000mm) og mellom 200-‐220 dager med registrert nedbør (Moen 1998). Dette tilsier svakt potensial for regnskogsmil-‐

jøer, og ingen slike ble da heller påvist under feltarbeidet. Enkelte artsfunn i indre deler (inn mot Grytdalen) peker bare svakt i retning av regnskoger, et skogmiljø som er vesentlig bedre utviklet på Fosenhalvøya, og også forekommer i litt svakere, mer varmekjære utforminger i Aure og sørover på Møre-‐kysten, men som langt på veg ser ut til å unngå ytre, sørlige deler av Sør-‐Trøndelag.

(13)

Figur 2 Normalnedbør og temperatur for Snillfjord (eklima.met.no).

(14)

Berggrunnen består hovedsakelig av fattige gneisbergarter, men med enkelte smale bånd av glim-‐

merskifer/amfibolitt/grønnstein som gir opphav til et mer baserikt jordsmonn (www.ngu.no). Gjen-‐

nomgående karakteriseres derfor kommunen har fattig, nøysom vegetasjon dominert av vidt ut-‐

bredte plantearter. Knyttet til disse lokale båndene med rikere berggrunn finner en likevel lokalt en noe mer krevende og artsrik vegetasjon. Virkelig kalkrik mark ser derimot ut til å mangle her, i motsetning til mange kommuner lenger øst og nordøst i Trøndelag.

Figur 3 Berggrunnskart over Snillfjord der fattige gneisbergarter dominerer (rosa farge), men med smale bånd av glimmerskifer, grønnstein (grønne farger) og amfibolitt (brun farge). (www.ngu.no)

(15)

Figur 4 Løsmassekart over Snillfjord. Her er det stort sett lite løsmasser, men noe havavsetninger (blå farge), noe morene (grønn farge) og noe torv og myr (brun farge). Breelvavsetninger er oransje farge og elveavsetninger gul farge (www.ngu.no).

Som det kommer fram av løsmassekartet er det for det meste bart fjell eller grunnlendt mark som dominerer over det aller meste av Snillfjord kommune. Store løsmasseavsetninger, som en finner tendenser av i Agdenes og i større monn på sørlige deler av Fosenhalvøya og ikke minst på innsiden av Trondheimsfjorden, mangler helt. En konsekvens av dette er bl.a. at det er lite jordbruk i kom-‐

munen, og da for det meste små gårdsbruk. Det medfører også at flere landskapstyper, som ravine-‐

systemer, og naturtyper, som meandrerende elver eller rike kulturlandskapssjøer, stort sett er fraværende.

3.2 Verdifulle naturtyper i Snillfjord kommune

I de neste to kapitlene (3.3 og 3.4) følger en konkret gjennomgang av naturtypelokalitetene som er kartlagt i kommunen. I dette kapitlet kommer derimot en generell oppsummering av hvilke natur-‐

verdier som finnes i Snillfjord, med særlig vekt på verdifulle naturtyper i henhold til DN-‐håndbok 13.

Gjennomgangen er inndelt i aktuelle hovednaturtyper.

(16)

3.2.1 Myr og kilder

I datasettet er det lagt inn 6 rikmyrer og 2 kystmyrer. Det forekommer en del myr i kommunen, men disse dekker sjelden store areal. Samtidig er nok det meste av disse i litt høyereliggende strøk og av fattig karakter. En del flere svakt utviklede rikmyrer bør likevel forekomme, samt at kanskje noen flere fattige myrer i lavlandet burde vært kartlagt. Kilder ser det ut til å være generelt lite av i Snillfjord. I et regionalt og nasjonalt perspektiv er det lite som tyder på at kommunen har særlige verdier knyttet til myr.

Artsmangfoldet ser ikke ut til å være særlig høyt, men noen få steder kan orkidéen engmarihand dukke opp på rikmyr, sammen med arter som breiull, gulstarr, engstarr, loppestarr, fjelltistel, svart-‐

topp og dvergjamne, og i kantsoner mot fastmark stortveblad, en mer uanselig orkidé. I høyerelig-‐

gende strøk finnes en også arter som hårstarr og fjellfrøstjerne på rikmyr og i noe kalkrike fuktsig.

På litt halvrike myrer og i kanten av vann opptrer enkelte steder store bestand av takrør.

Figur 5 En flekk med ganske rik fastmattemyr ved Sætervatnet (lokalitet 30). Det er lite rikmyr i kommunen, men noen få flekker finnes hist og her. Denne ble funnet som følge av aktivt ettersøk av gamle artsfunn (gjort av Ø. Størkersen og S. Singsås i 1989 i følge belegg ved Vitenskapsmuseet) i dette området.

Foto: Geir Gaarder

3.2.2 Rasmark, berg og kantkratt

Denne naturtypen er tilsynelatende ikke representert i datasettet, men inngår som mosaikk i en rekke naturtyper som alm-‐lindeskog, gråor-‐almeskog og rike hasselkratt. Rasmarker finnes spredt og kan trolig flekkvis være litt rike og interessante. Berggrunnen er likevel jevnt over såpass fattig at velutviklede, artsrike rasmarksenger eller kalkrike berg er det dårlig potensial for i kommunen. Også for denne hovednaturtypen er det hittil lite som tyder på at Snillfjord har noe større forvaltningsan-‐

svar i regional eller nasjonal sammenheng.

(17)

Hagtorn (korallhagtorn?) er en sørlig, varmekjær art som trolig finnes i slike miljøer i kommunen.

Ellers opptrer bl.a. arter som kransmynte og mørkkonglys på slike steder. For øvrig er det et poten-‐

sial for mange insekter, ikke minst sommerfugler, der det dannes blomsterenger i rasmarkene.

3.2.3 Fjell

I datasettet ble det lagt inn 5 lokaliteter med ”kalkrike områder i fjellet”. Disse er tidligere kartlagt i forbindelse med planer om vindkraftverk. For øvrig ble ikke fjell prioritert i forbindelse med feltar-‐

beidet i 2011. Noen av de viktigste lokalitetene er nok fanget opp i gjennomførte kartlegginger, men flere små flekker kan fremdeles forventes, primært i fjellområdene i indre deler av kommunen.

Generelt er likevel berggrunnen vanligvis såpass kalkfattig og kommunen ligger i et området med nokså oseanisk klima, fjernt fra de store rike plantefeltene, at den kalkkrevende fjellfloraen er kraftig utarmet her. Det er i første rekke rabbesamfunn som er av interesse i kommunen, mens det hittil i liten grad er dokumentert verdier knyttet til snøleier eller lesidemiljøer.

En karakterart for disse rike fjellheiene er reinrosa, som finnes noen få steder i Snillfjord. Sammen med den opptrer ofte en rekke andre vakre blomsterplanter, som rødsildre, flekkmure, fjellsmelle og rundbelg og mer uanselige arter som rynkevier og bergstarr.

Figur 6 Reinrose og rypebær på Almbergpynten. Særlig reinrose er en både lett gjenkjennelig og god indika-‐

tor på kalkrike fjellheier, mens rypebær også trives på fattig mark. Foto: Geir Gaarder

3.2.4 Kulturlandskap

Det ble registrert 14 lokaliteter med naturbeitemark og 2 lokaliteter med slåttemark under feltar-‐

beidet i 2011. En artsrik vegkant ble også lagt inn i datasettet. Kommunen har sannsynligvis flere forekomster av naturbeitemark, men også i denne kommunen er opphør av skjøtsel /beite og gjengroing et problem for denne hovednaturtypen. Kartleggingen har bidratt sterkt til å øke kunn-‐

(18)

skapsgrunnlaget for kulturlandskap i kommunen. På forhånd var det knapt kjent verdier knyttet til kulturlandskapet her, men flere av lokalitetene fra vår kartlegging har høye naturverdier, bl.a. med til dels konsentrasjoner av rødlistede og truede arter. De verdifulle kulturlandskapsmiljøene ligger spredt og dekker ikke store areal, men de viser at kommunen i det minste har et klart regionalt forvaltningsansvar for slike naturtyper, og dette representerer noen av den mest verdifulle naturen Snillfjord har å vise til.

Artsmangfoldet av karplanter er gjerne ikke så stort på disse engene, men i ytre deler av kommunen kan en på kalkrik engmark finne arter som blåstarr og hjertegras og i indre deler kan orkidéen kvitkurle kanskje ennå vokse (men den er i nyere tid bare funnet på kalkrike utmarksenger som ikke har grodd for mye igjen). Mer vanlige er utbredte arter som blåklokke, tiriltunge, gulaks og engfryt-‐

le. I tillegg kan en på høsten finne et stort mangfold av såkalte beitemarksopp. Dette omfatter mange sjeldne og truede arter, både anonyme jordtunger og rødsporer, men også fargerike og vakre vokssopper og fingersopper.

Figur 7 Engene på Åstan med gårdsbruket i bakgrunnen. Disse bakkene er blant de mest artsrike på kravful-‐

le og truede beitemarksopp som er kjent fra Sør-‐Trøndelag fylke og ganske sikkert de mest artsrike som hittil er dokumentert på sørsiden av Trondheimsfjorden. Foto: Geir Gaarder

3.2.5 Ferskvann

2 deltaområder er tatt med i datasettet. Ferskvann har ikke vært prioritert i feltarbeidet og noen flere små slike finnes trolig i kommunen. Det er likevel lite som tyder på at verdifulle ferskvannsmil-‐

jøer er av særlig betydning her. En viss usikkerhet ligger tilknyttet mulig fisketomme vann og andre lite påvirkede og høyereliggende ferskvannsmiljøer. I tillegg forekommer i det minste elvemusling i minst et vassdrag i kommunen.

(19)

3.2.6 Skog

Skog er en viktig hovednaturtype i Snillfjord. I datasettet er det lagt inn gammel granskog (3 lokali-‐

teter), gammel furuskog (2 lokaliteter) gamle ospeholt (6 lokaliteter) og fuktig kystskog (5 lokalite-‐

ter). I tillegg er det lagt inn en rekke edelløvskoger som alm-‐lindeskog (4 lokaliteter), gråor-‐

almeskog (3 lokaliteter) og rike hasselkratt (5 lokaliteter). Selv om kartleggingen har bidratt vesent-‐

lig til å øke kunnskapsgrunnlaget om skog i kommunen, finnes det trolig en god del flere verdifulle skogslokaliteter dersom skogen blir systematisk gjennomgått og kartlagt. Flere til dels svært sjeldne og truede arter ble samtidig funnet i lokalitetene, særlig arter som lever på gamle lauvtrær. Kom-‐

munen har trolig et viktig ansvar i minst regionalt perspektiv for gammel lauvskog og dels rik edel-‐

lauvskog, mens dette i liten grad gjelder granskog siden den her for det meste er ung og fremdeles i naturlig spredning. For gammel, kystnær furuskog kan det også hende at kommunen er av nasjonal betydning (sammen med flere nabokommuner i sør og dels øst), men avsidesliggende, fattige furuskoger ble ikke spesielt prioritert under feltarbeidet i 2011. Kunnskapen om forekomst og naturverdier i disse er derfor ganske dårlig fremdeles.

Figur 8 Grov og mosegrodd gammel granlåg ved Ausetøya. Skog som inneholder slike elementer er så godt som alltid biologisk verdifull og bør unntas fra skogsdrift i framtiden. Foto: Geir Gaarder

Naturverdiene i skog er dels knyttet til rike lauvskoger der varmekjære og kravfulle edellauvskogsar-‐

ter vokser. Foruten trær og busker som alm og hassel, gjelder dette gress og starr som skogfaks, skogsvingel, lundgrønnaks og skogstarr, samt blomsterplanter som breiflangre, myske, vårerte-‐

knapp, svarterteknapp, lodneperikum og sanikkel. I rike, eldre lauvskogsmiljøer kan en rekke fukt-‐

krevende lavarter opptre på trærne, særlig innenfor det såkalte lungenever-‐samfunnet, med sølv-‐

never, rund porelav og skorpefiltlav som eksempler på relativt krevende arter og lungenever, gryn-‐

filtlav, kystfiltlav og vanlig blåfiltlav som mer utbredte og vanlige og den internasjonalt sjeldne narreglya som det mest eksklusive. Verdifulle barskoger er stort sett begrenset til de som er virkelig

(20)

gamle og som har en del dødt trevirke i form av gadd og læger. I slike kan en både finne kravfulle vedboende sopp (som tyrikjuke på gamle furulæger) og fuktkrevende lav (som granbendellav på gamle grantrær). Særlig der en også får innslag av gamle lauvtrær i slik skog så ser det ut til å fore-‐

komme spesielt mange sjeldne og truede arter, inkludert diverse knappenålslav på både bartrær og lauvtrær. I tillegg vil det kunne opptre sjeldne og kravfulle vedboende sopp på læger, med vedalgekølle, skorpepiggsopp og ospehvitkjuke som eksempler knyttet til ospelæger og tyrikjuke og svartsonekjuke som eksempel for furulæger.

Figur 9 Gammel ospeskog i blokkmark ved Kjeholkammen. Det er gjerne i litt avsidesliggende og/eller ulendt terreng de biologisk mest verdifulle skogsmiljøene finnes, som følge av at de har blitt stående igjen og vært forholdsvis lite attraktive for skogsdrift i nyere tid. Foto: Geir Gaarder

3.2.7 Havstrand kyst

Snillfjord kommune har svake utviklede naturtyper knyttet til havstrand /kyst og bare mindre lokali-‐

teter ble registrert under feltarbeidet i 2011. Potensialet for flere slike er begrenset. Det er for brådypt og lite løsmasser til at store, varierte og verdifulle strandnære miljøer opptrer i kommunen.

For det meste stuper fattige svaberg og eventuelt rullesteinsstrand brått ned i sjøen. Noen små deltaer og lokalt også strandenger og sandstrender finnes likevel.

Strandengene virker ikke særlig artsrike, men en god del typiske arter forekommer, som skjørbruk-‐

surt, fjæresivaks, fjæresaulauk, rustsivaks, strandkryp, saltbendel, strandkjempe og saltsiv.

(21)

Figur 10 Vegetasjonsfri grusstrand med litt strandenger på innsiden ved Skarpnesklumpen i ytre deler av Snillfjord. Strandengene er få og små i kommunen, men de gir en meget viktig variasjon i landskapet og enkelte av dem (som denne) er også levested for sjeldne og kravfulle arter. Foto: Geir Gaarder

Figur 11 Migarmyra på nordsiden av ytre deler av Snillfjorden. Her var det registrert flere verdifulle myrom-‐

råder tidlig på 1980-‐tallet (Moen 1983). Det er fremdeles grunn til å ha de med som verdifulle naturtyper, men en god del grøfting og tilplanting med gran har redusert verdiene vesentlig. Foto: Geir Gaarder

(22)

3.4 Nykartlegging

I forbindelse med feltarbeidet i 2011 og innarbeiding av lokaliteter fra andre kilder ble 67 lokaliteter lagt inn i datasettet (tabell 4). Av disse ble 37 undersøkt i 2011, mens 30 er basert på tidligere kommunal naturtypekartlegging og ulike konsekvensutredninger utført i perioden 2005-‐2010.

Tabell 4. Oversikt over de 67 nye naturtypelokalitetene kartlagt ipå 2000-‐tallet med naturtype og verdi.

Lokalitetsnummer er det samme som benyttet i databasen Natur2000, mens nummer gitt i Naturbase er et annet (der lønner det seg i stedet å søke på lokalitetsnavn).

Loknr Navn Naturtype Utforming Verdi

161310001 Berdal: Vikan Rik edellauvskog Gråor-‐almeskog C 161310002 Ausetøya SV 1 Gammel barskog Gammel granskog B 161310003 Ausetøya SV 2 Gammel barskog Gammel granskog A 161310004 Ausetøya SV 3 Gammel barskog Gammel furuskog A 161310005 Ausetsætra sør Naturbeitemark (D04) Frisk fattigeng B 161310006 Ausetsætra nord Naturbeitemark (D04) Frisk fattigeng B 161310007 Ausetknubben NØ Rik edellauvskog Gråor-‐almeskog C 161310008 Skarpnesklumpen sør Naturbeitemark (D04) Frisk/tørr, middels baserik eng

i høyereliggende strøk og nordpå B 161310009 Skarpnesklumpen SV Naturbeitemark (D04) Frisk/tørr, middels baserik eng C 161310010 Risholmen Naturbeitemark (D04) Frisk/tørr, middels baserik eng B 161310011 Skarpnesklumpen SØ Naturbeitemark (D04) Frisk/tørr, middels baserik eng C 161310012 Halsen Naturbeitemark (D04) Frisk fattigeng B 161310013 Hagasjøen Naturbeitemark (D04) Frisk fattigeng B 161310014 Straumneset Naturbeitemark (D04) Frisk fattigeng B 161310015 Hemnskjel Strandeng og

strandsump Strandeng-‐forstrand/panne C

161310016 Baret Naturbeitemark (D04) Frisk fattigeng B 161310017 Kjeholkammen SØ Gammel lauvskog Gammelt ospeholt C

161310018 Imstra Brakkvannsdelta C

161310019 Feneset øst Strandeng og strandsump

Hevdet med beite C

161310020 Kalvvikåsen nord Slåttemark Frisk fattigeng C 161310021 Klungervik: Klunger-‐

vik indre Slåttemark Frisk fattigeng B

161310022 Klungervika øst Rik edellauvskog Rikt hasselkratt B 161310023 Klungervik vest Rik edellauvskog Rikt hasselkratt B 161310024 Kalvvikåsen NV Gammel lauvskog Gammelt ospeholt A 161310025 Kalvvikåsen vest Rik edellauvskog Alm-‐lindeskog A

161310026 Migarmyra Kystmyr B

161310027 Hafsmosætra Naturbeitemark (D04) Frisk fattigeng C 161310028 Sætermyran vest for

Rognlia Kystmyr Blanding mellom nedbørsmyr og

jordvannsmyr B

161310029 Sætervatnet vest Rikmyr Rik skog-‐ og krattbevokst myr C

161310030 Krokstadøra Brakkvannsdelta B

161310031 Sæterlia Rik edellauvskog Rikt hasselkratt C 161310032 Selstadhammaren

nord 1 Rik edellauvskog Gråor-‐almeskog B

161310033 Selstadhammaren

nord 2 Gammel lauvskog Fuktig kystskog B

161310034 Selstadhammaren Gammel lauvskog Gammelt ospeholt C

(23)

Loknr Navn Naturtype Utforming Verdi 161310035 Selstadhammaren

nord 4

Gammel lauvskog Gammelt ospeholt B

161310036 Åstan Naturbeitemark (D04) Frisk fattigeng A 161310037 Åstan sør Rik edellauvskog Rikt hasselkratt B 161310038 Breidvikkammen Rik edellauvskog Alm-‐lindeskog B 161310039 Snellholkammen I Kalkrike områder i

fjellet Rabbe C

161310040 Snellholkammen II Annen viktig fore-‐

komst C

161310041 Vutudalselva sør Artsrik veikant C

161310042 Granbakkan Gammel barskog Gammel granskog C 161310043 Vennaelva (Høgfos-‐

sen)

Bekkekløft og bergvegg

Bekkekløft C

161310062 Strypen nord Rikmyr Rik skog-‐ og krattbevokst myr B 161310063 Almbergpynten sør Kalkrike områder i

fjellet Rabbe B

161310064 Almbergpynten vest

1 Kalkrike områder i

fjellet C

161310065 Almbergpynten vest

2 Kalkrike områder i

fjellet Rabbe B

161310066 Langlidalsheian sør Kalkrike områder i

fjellet Rabbe C

161310067 Grønhaugen øst Rikmyr Rik skog-‐ og krattbevokst myr C 161310068 Aunelva vest Gammel barskog Gammel furuskog B 161310069 Aunknubben sør Rikmyr Rik skog-‐ og krattbevokst myr C 161310070 Botnatjørna øst Rikmyr Rik skog-‐ og krattbevokst myr C 161310071 Litlratet Rik edellauvskog Alm-‐lindeskog A 161310072 Melvatnet SV Gammel lauvskog Fuktig kystskog B 161310073 Melvatnet V Gammel lauvskog Fuktig kystskog B 161310074 Melvatnet NV Gammel lauvskog Fuktig kystskog B 161310075 Damvatnet vest Rik edellauvskog Rikt hasselkratt C 161310076 Åstvik Naturbeitemark (D04) Frisk fattigeng B 161310077 Selstadhammeren Rik edellauvskog Alm-‐lindeskog B 161310078 Selstadhammeren

sør Gammel lauvskog Gammelt ospeholt B

161310079 Gortjørnmyra Rikmyr Åpen intermediær og rikmyr i lavlan-‐

det C

161310080 Terningan Strandeng og

strandsump Strandeng-‐forstrand/panne C

161310081 Klumpen Naturbeitemark C

161310082 Åstfjorden Strandeng og strandsump

C

161310083 Hyllan Sand-‐ og grusstrand Grus-‐ og steinstrand med spesiell

flora B

161310084 Vikan Gammel lauvskog Fuktig kystskog B

161310085 Imsterelva nord Gammel lauvskog Gammelt ospeholt C

(24)

Tabell 4. Oversikt over registreringer fordelt på naturtype og verdi.

Naturtype Antall A B C

Rikmyr

Rik skog-‐ og krattbevokst myr 5 0 1 4

Rikmyr 1 0 0 1

Kystmyr 2 0 2 0

Kulturlandskap

Slåttemark 2 0 1 1

Artsrik vegkant 1 0 0 1

Naturbeitemark 14 1 9 4

Ferskvann/våtmark

Deltaområde 2 0 1 1

Skog

Bekkekløft og bergvegg 1 0 0 1

Rik edelløvskog 12 2 6 4

Gammel barskog 5 2 2 1

Gammel lauvskog 11 1 7 3

Havstrand/kyst

Sand-‐ og grusstrand 1 0 1 0

Strandeng og strandsump 4 0 0 4

Fjell

Kalkrike områder i fjellet 5 0 2 3

Annen viktig forekomst 1 0 0 1

Sum 67 6 32 29

(25)

Figur 12 Nye lokaliteter i nordøst

(26)

Figur 13 Nye lokaliteter i nordvest.

(27)

Figur 14 Nye lokaliteter i sørøst

(28)

Figur 15 Nye lokaliteter i sørvest

Naturtypekartlegging i Snillfjord kommune