Bakgrunn for vedtak
Steinkjer omformerstasjon og 66 kV
kabel fra Steinkjer transformatorstasjon til Steinkjer omformerstasjon
Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Bane NOR SF/NTE Nett AS
Referanse 201604948-14 og 201606996-14
Dato 26.10.2017
Notatnummer KN-notat 23/2017
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Øistein Løvstad
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Bane NOR SF tillatelse til å bygge og drive Steinkjer omformerstasjon i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag fylke. NVE gir samtidig NTE Nett konsesjon til å bygge og drive en ca. 400 meter lang 66 kV jordkabel fra Steinkjer transformatorstasjon til Steinkjer omformerstasjon. NVE gir også NTE Nett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av anleggene.
Hvorfor bygge Steinkjer omformerstasjon og hva er konsekvensene for miljøet
Bane NOR har startet arbeidet med å elektrifisere Trønderbanen og Meråkerbanen, og Steinkjer omformerstasjon er en nødvendig del av elektrifiseringen av jernbanen. 66 kV kabelen fra Steinkjer transformatorstasjon må bygges for å forsyne omformerstasjonen. Alle kostnader ved utbyggingen vil dekkes av Bane NOR.
Omformerstasjonen skal bygges som et innendørs gassisolert anlegg og vil etter NVEs mening fremstå som et større næringsbygg. Omformerstasjonens størrelse og nærheten til et boligområde og trafikkert veg gjør at den vil være godt synlig i nærområdet. NVE har derfor satt krav om at Bane NOR skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som blant annet skal beskrive hvordan de visuelle virkningene ved anlegget kan begrenses. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart.
NTE Netts 66 kV kabel vil etter NVEs vurdering ikke gi noen negative konsekvenser for allmenne interesser etter at anleggsarbeidet er slutt.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 2
1 Søknadene ... 3
1.1 Søknader etter energiloven ... 3
1.2 Søknader etter oreigningslova ... 3
1.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak ... 3
1.4 Alternativ plassering ... 4
2 NVEs behandling av meldingen og søknadene ... 4
2.1 Høring av konsesjonssøknader og søknad om ekspropriasjon ... 4
2.2 Innkomne merknader ... 4
3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven ... 5
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 5
3.1.1 Vurdering av ledig nettkapasitet og innpassing i eksisterende og framtidig kraftsystem ... 5
3.1.2 Vurdering av behov og valgt løsning ... 5
3.2 Vurdering av arealbruk, visuelle virkninger og friluftsliv ... 5
3.3 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 8
3.4 Vurdering av naturmangfold ... 8
3.5 Støy ... 9
3.6 Elektromagnetisk felt ... 10
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 11
4.1 NVEs vedtak... 11
5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 13
5.1 Hjemmel ... 13
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 13
5.3 Interesseavveining ... 13
5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt plassering ... 13
5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 13
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 14
5.5 Forhåndstiltredelse ... 14
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 15
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 17
1 Søknadene
1.1 Søknader etter energiloven
Bane NOR SF søkte i medhold av energiloven § 3-1 den 26. juli 2016 om å bygge og drive Steinkjer omformerstasjon i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag fylke.
For å kunne forsyne Steinkjer omformerstasjon, søkte NTE Nett AS den 21. desember 2016 om en ca.
400 meter lang 66 kV jordkabel fra Steinkjer transformatorstasjon til omformerstasjonen.
1.2 Søknader etter oreigningslova
Samtidig med søknadene etter energiloven, søkte Bane NOR og NTE Nett om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova § 2 nr. 19 for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Bane NOR og NTE Nett søkte i tillegg om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.
Bane NOR har i ettertid inngått minnelig avtale med grunneier og bekrefter i e-post til NVE den 12.
oktober 2017 at de trekker søknaden om ekspropriasjon.
1.3 Beskrivelse av omsøkte tiltak
Bakgrunnen for søknaden er at Bane NOR har startet arbeidet med elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Bygging av omformerstasjoner er nødvendig del av elektrifiseringsarbeidet.
Steinkjer omformerstasjon er omsøkt som et innendørs gassisolert anlegg (GIS-anlegg).
Omformerbygget vil være ca. 60 meter langt og 20 meter bredt, og er søkt å oppføres i plasstøpt betong og ha skrående tak med høyde på ca. 3,5 til 7 meter. Stasjonstomten vil være ca. 13 300 m2. Samtidig med søknaden om Steinkjer omformerstasjon, har Bane NOR søkt om å bygge Hell omformerstasjon i Stjørdal kommune. Bane NOR skriver at det av hensyn til videre elektrifisering nordover og avstand til planlagte Hell omformerstasjon, er ønskelig å plassere Steinkjer
omformerstasjon ved enden av Trønderbanen. Bane NOR har søkt om å bygge omformerstasjonen på Heggsenget, ca. 1,5 km nordøst for Steinkjer sentrum. Tomta hvor stasjonen planlegges er i dag
ubebygget og består i hovedsak av landbruksareal.
Figur 1: Oversiktskart.
For å forsyne omformerstasjonen har NTE Nett søkt om å bygge en ca. 400 meter lang 66 kV
jordkabel. Denne er omsøkt å skulle gå langs Heggesengvegen fra Steinkjer transformatorstasjon. Fra Heggesengvegen og inn til omformerstasjonen er det planlagt å legge kabelen i eksisterende gang- og sykkelsti.
1.4 Alternativ plassering
Bane NOR har sett på flere alternative plasseringer av omformerstasjonen i Steinkjersområdet. Et absolutt kriterium for plassering av omformerstasjonen er en tilfredsstillende lokalisering i nærheten av jernbanen. Det samme er nærhet til nett med spenningsnivå på mellom 66 kV og 132 kV. Etter en grovsiling av flere alternative lokasjoner, foretok Bane NOR en mer detaljert vurdering av to
alternativer. I tillegg til omsøkt alternativ på Heggesenget, har Bane NOR sett på muligheten for å legge stasjonen på Sørsilleiret, like ved Steinkjer jernbanestasjon. Det tilgjengelige arealet her er lite og ville lagt begrensninger på eventuelle fremtidige utvidelser av stasjonen, samt skapt utfordringer med tanke på drift. Steinkjer kommune har ifølge Bane NOR i tillegg uttalt at de er negative til lokaliseringsalternativet. Bane NOR har derfor kun omsøkt alternativet på Heggesenget.
2 NVEs behandling av meldingen og søknadene
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
Siden Bane NORs og NTE Netts prosjekter avhenger av hverandre, har NVE valgt å samordne behandlingen av søknadene.
2.1 Høring av konsesjonssøknader og søknad om ekspropriasjon
Konsesjonssøknadene og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for Steinkjer
omformerstasjon og 66 kV jordkabel ble sendt på høring 6. januar 2017. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 20. februar 2017. Steinkjer kommune ble bedt om å legge søknadene ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknadene ble kunngjort en gang i Trønder-Avisa.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
2.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 5 høringsuttalelser til søknad om Steinkjer omformerstasjon og 66 kV
forsyningskabelen. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Bane NOR kommenterte uttalelsene i brev av 3. mars 2017 og NTE Nett i brev av 10. mars 2017.
Et sentralt punkt i høringsuttalelsene er hvordan omformerstasjonen og 66 kV kabelen kan etableres for å best mulig hensynta nåværende og fremtidig infrastruktur og boligområde. Steinkjer kommune fremholder i sin uttalelse at omformerstasjonens fasade må tilpasses slik at den blir minst mulig dominerende i landskapet. De mener også at det er viktig at 66 kV kabelen kommer minst mulig i konflikt med kommunale ledninger. En annen aktør har uttrykt bekymring for at de vil bli påvirket av støy fra omformerstasjonen.
3 NVEs vurdering av søknader etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av det omsøkte anlegget og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre vurderes anleggets påvirkning på arealbruk, landskap, friluftsliv, naturmangfold, kulturminner og
elektromagnetisk felt og støy. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og
forhåndstiltredelse.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
Bane NOR skriver i søknaden at de har utført omfattende analyser av fremtidig togtrafikk og kraftbehov ved elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen. I hovedplanen for elektrifiseringen er Steinkjerområdet pekt ut som ideell plassering av ny omformerstasjon. I følge Bane NOR har Steinkjer i tillegg en riktig avstandsmessig plassering med tanke på det fremtidige
kraftforsyningssystemet som de planlegger å bygge ut i takt med det fremtidige jernbanenettet.
Tiltaket er omtalt i den regionale kraftsystemutredningen for Nord-Trøndelag 2016. Løsningen har blitt utviklet i samarbeid med NTE Nett som er netteier og utredningsansvarlig i området.
3.1.1 Vurdering av ledig nettkapasitet og innpassing i eksisterende og framtidig kraftsystem 66 kV nettet i Steinkjer er tett knyttet til sentralnettstransformering i Ogndal, med
transformeringskapasitet mot sentralnettet på 80 MVA. Maksimalt forbruk for området er i dag på ca.
130 MW. Tilgjengelig vinterkapasitet i området fordeler seg over flere kraftverk og summerer seg til i underkant av 120 MW. NVE konkluderer derfor med at det er god kapasitet til nytt forbruk knytt til Steinkjer omformerstasjon.
3.1.2 Vurdering av behov og valgt løsning
NVE mener at Bane NOR har synliggjort behovet for ny omformerstasjon i Steinkjer. Bane NOR anslår kostnadene for dette til å være ca. 190 MNOK. Den samfunnsøkonomiske nytten av
omformerstasjonen er knyttet til økt mulighet for togtrafikk og elektrifisering av jernbanen. NTE Nett har søkt om å bygge en ca. 400 meter lang 66 kV jordkabel med tverrsnitt 3x1x400 mm2 fra Steinkjer transformatorstasjon for å forsyne omformerstasjonen. NVE mener det er en god løsning å forsyne omformerstasjonen fra Steinkjer transformatorstasjon, da det her er god kapasitet. Alle kostnader forbundet med tiltaket vil bli dekt av Bane NOR og NVE har ikke vurdert lønnsomheten av omformerstasjonen, men legger til grunn Bane NOR sin samfunnsøkonomiske vurdering. Med bakgrunn i dette og at det er tilgjengelig nettkapasitet i området, har NVE ut ifra en teknisk- økonomisk vurdering ingen innvendinger til tiltaket.
3.2 Vurdering av arealbruk, visuelle virkninger og friluftsliv
Den omsøkte omformerstasjonen ligger ved Heggesenget, omtrent 1,5 km nordøst for Steinkjer sentrum. Tomta hvor omformerstasjonen er planlagt bygget er i dag jordbruksareal. Tilstøtende områder i sør, øst og vest er i hovedsak bebygd med en blanding av frittliggende boligbebyggelse, næring og samferdselsanlegg, mens tilstøtende områder i nord er jordbruksareal.
Nærmeste boligbebyggelse ligger på nordsiden av Heggesengvegen, ca. 100 meter fra den planlagte omformerstasjonen. Jehovas vitners sitt forsamlingslokale på tilgrensende eiendom ligger omtrent 50 meter fra det omsøkte tiltaket. Omformerstasjonen vil legge beslag på ca. 13 daa som i dag er dyrket mark. Samtidig er dette området allerede regulert til næringsformål og bebyggelse av Steinkjer kommune. Omformerstasjonen vil være tilknyttet vegnett gjennom eksisterende avkjørsel fra Heggesengvegen. Se figur 3 for oversiktsbilde av området.
Bane NOR skriver i søknaden at tiltaksområdet i dag er landbruksareal og ikke spesielt tilrettelagt for allmenn ferdsel. Grunnet nærhet til et større boligområde, kan området ifølge Bane NOR bli benyttet til lek og rekreasjon på vinterstid. NVE mottok i forbindelse med høringen ingen uttalelser på at området benyttes til friluftsliv og rekreasjon. NVE tar likevel høyde for at utbyggingen av omformerstasjonen kan ha en svak negativ innvirkning på bruken av området til friluftsliv og rekreasjon.
Figur 2: Perspektiv av terreng og stasjonen sett fra nordøst
Trønderbilene AS skriver i sin høringsuttalelse at de har sendt varsel til Steinkjer kommune om igangsetting av omregulering av tomten mellom Heggesengvegen og dagens kontor og lager for Trønderbilene, med sikte på å utvikle området til boligformål. Steinkjer kommune nevner også i sin uttalelse at dette arealet er i ferd med å bli regulert til boligområde. Kommunen skriver at dette må omformerstasjonen ta hensyn til både med tanke på adkomst og utforming. I følge kommunen må bygningen ha en god form- og materialbehandling som tilfredsstiller visuelle kvaliteter, og store veggflater bør gis en oppbrutt form gjennom materialbehandling, fargevalg og lignende.
Omformerbygget vil være 60 meter langt og 20 meter bredt, ha skrående tak og en høyde på 3,5 til 7 meter og oppføres i plasstøpt betong. Det settes i tillegg av et areal på 20 x 45 meter til mulig fremtidig utvidelse, og et areal på 16 x 18 meter til beredskapsplass. Omformerstasjonen vil bygges som et lukket gassisolert anlegg og ikke ha noen utvendige bryterfelt, noe som NVE mener bidrar til å gi stasjonen et mer kompakt og ryddig preg. Samtidig vil omformerstasjonen bli et stort bygg
beliggende i nærheten av et boligområde, og etter NVEs mening bli godt synlig i området. For å dempe de visuelle virkningene, er NVE enig med Steinkjer kommune i at Bane NOR må tilstrebe å gi omformerstasjonens fasader en best mulig utforming. Omformerstasjonen er så langt ikke
detaljprosjektert og stasjonens fasade er ikke endelig utformet. NVE mener stasjonens fasader vil være viktig for hvordan omformerstasjonen oppleves i området. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette krav om at Bane NOR skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som blant annet skal beskrive utforming og design av stasjonen. Her skal detaljutforming av anlegget beskrives. Dette
inkluderer utforming av stasjonsbygningens fasade og design, og planer for revegetering og beplantning slik at de visuelle virkningene ved anlegget begrenses. Utformingen av
omformerstasjonens fasader bør gjøres etter dialog med Steinkjer kommune.
Bane NOR har også søkt om å oppgradere eksisterende avkjørsel fra Heggesengvegen. NVE er kjent med at Bane NOR har hatt møte med Steinkjer kommune og utbygger av tomten sørvest for
omformerstasjonen. Blant annet har felles bruk av vegen vært diskutert. NVE mener at en
oppgradering av vegen er nødvendig for å bygge og drifte omformerstasjonen og at dette ikke vil ha noen negative konsekvenser for allmenheten.
Figur 3: Ortofoto av tiltaksområdet
Omformerstasjonen vil forsynes med en ca. 400 meter lang 66 kV jordkabel fra Steinkjer transformatorstasjon som legges i eller i tilknytning til eksisterende veger. Se kart figur 4. Etter anleggsarbeidets slutt vil kabeltraseen ikke være synlig.
Steinkjer kommune skriver at de vil motsette seg at NTE Netts 66 kV kabel legges langs kommunens vann- og avløpsledninger. Dette begrunnes med at de har negative erfaringer med tanke på egen mulighet til å vedlikeholde og fornye ledningsnett der strømførende kabel er tillatt lagt. De ønsker derfor ikke at ny kabel skal utløse slike utfordringer. Ny kabel må derfor legges på en slik måte at den krysser kommunale ledningsnett på så få punkt som overhode mulig, og ikke legges langs kommunalt ledningsnett.
NVE mener omsøkt trasé for 66 kV kabelen langs Heggesengvegen er en god trasé som i liten grad berører almene interesser etter at anleggsarbeidet er slutt. NVE er kjent med at Steinkjer kommune og NTE Nett i etterkant av høringsrunden har hatt møter angående kabeltraseen. NVE legger til grunn at det er mulig å finne en løsning som ikke medfører vesentlige virkninger for den andre parts
infrastruktur i og langs vegen. En kabel langs vegen vil for øvrig ikke ha visuelle eller andre virkninger for allmenne interesser utover de ulempene anleggsarbeid medfører.
Figur 4: Trasé for 66 kV kabel.
3.3 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Nord-Trønderlag fylkeskommune sier at de gjennom søk i sine arkiver og faglige vurdering av landskapet ikke kan se at tiltaket vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner.
Skulle Bane NOR eller NTE Nett i anleggsfasen likevel støte på ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet skal alt arbeid øyeblikkelig stanses, jf. Kulturminneloven § 8, annet ledd, og kulturminnemyndighetene varsles. NVE forutsetter at Bane NOR og NTE Nett oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at det er tiltakshaver som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades.
3.4 Vurdering av naturmangfold
Naturmangfoldloven legger føringer for myndighetenes behandling når det vurderes å gi tillatelse til anlegg som kan få betydning for naturmangfoldet. I NVEs vurdering av søknaden legger vi til grunn bestemmelsene i §§ 8-12. De omsøkte tiltakene skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til forsyningssikkerhet, muligheter for økt fornybarproduksjon og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies jf. Naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12.
Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at
naturmangfoldet blir skadet.
Omformerstasjonen er søkt bygget på et jordbruksareal som ligger opp mot jernbanen, veger og nærings- og boligbebyggelse. Det er ikke registrert noen kjente naturverdier eller prioriterte arter i umiddelbar nærhet til tomta. NVE mener derfor at omformerstasjonen vil ha liten konsekvens for naturmangfoldet i området.
NTE Netts kabel vil legges i eller langs eksisterende veier, og etter NVEs vurdering ha ubetydelige konsekvenser for naturmangfoldet.
3.5 Støy
Figur 5: Støysonekart. Lysegul farge viser et støynivå på 35-40 dB.
I sin høringsuttalelse til søknaden for omformerstasjonen viser Trønderbilene til støykartet og mener de vil få en økt støybelastning inn mot sin bygningsmasse som i dag benyttes til kontorfasiliteter. De mener dette kan legge føringer for videre utnyttelse av deres eiendom på lengre sikt. På bakgrunn av dette mener de at omformerstasjonen burde flyttes lengre nordøst for å redusere mulig støybelastning mot deres eiendom.
Miljødirektoratets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) omfatter ikke kraftledninger og transformatorstasjoner, men i veilederen til retningslinjene anbefales det at minimum anbefalte grenseverdier for industristøy benyttes. Dette innebærer en grenseverdi på Lden 50 dB, som videre vil si at gjennomsnittlig støynivået bør være under 43 dB.
I forbindelse med søknaden har Bane NOR fått gjennomført en støyutredning. Denne gjengis det fra i søknaden og det anbefales å sette strenge krav til støynivået fra omformerstasjonen i nærheten av boliger enn det kravene i T-1442 sier, med en maksgrense på 35 dB. Støyberegningene viser at
samtlige av dagens boliger vil få et støynivå under 35 dB. Det samme gjelder for det planlagte boligområdet sørvest for omformerstasjonen. NVE forutsetter at støyberegningen er korrekt.
Bane NOR skriver i sitt svar til høringsuttalelsene at de har høyt fokus på å forhindre støy og at de vil legge alt til rette for å minske støyen fra omformerstasjonen. I søknaden skriver de at dersom kravene ikke tilfredsstilles, vil det kunne være aktuelt å gjennomføre avbøtende tiltak. NVE mener
støybelastningen mot Trønderbilenes kontor og lagerbygning ikke er av en karakter som gjør det nødvendig med omfattende tiltak. NVE mener likevel det er bra at Bane NOR sier at de vil ha et høyt fokus på støy og jobbe for å redusere dette, selv om støynivået ut ifra de gjennomførte beregningene ligger under kravene som er fastsatt i T-1442. Bane NOR har gjort det klart at det er mulig å flytte stasjonsbygget noen meter lenger mot nordøst. For i størst mulig grad ta hensyn til
omformerstasjonens naboer, støtter NVE en slik løsning. Dette kan gjøres innenfor rammene av konsesjonssøknad av 26. juli 2016.
I forbindelse med anleggsarbeidet må det påregnes noe støy. For å redusere ulempene med støy, vil NVE sette krav om at Bane NOR i MTA-planen skal redegjøre for hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres for å holde støynivået på et akseptabelt nivå.
3.6 Elektromagnetisk felt
Statens strålevern er ansvarlig myndighet for problemstillinger knyttet til elektromagnetiske felt og helse. NVE forholder seg til anbefalinger fra Statens strålevern og forvaltningspraksis fastsatt av Stortinget.
Forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt som er beskrevet i St.prp. nr. 66 (2005-2006) anbefaler at det ved etablering av nye kraftledninger bør søkes å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv. ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye slike bygninger eller nye kraftledninger ved bygninger av denne typen stilles det følgende utredningskrav:
Omfanget av eksponeringer for bygninger som kan få over 0,4 μT (mikrotesla) i årsgjennomsnitt skal kartlegges
Mulige tiltak og konsekvenser ved tiltaket skal drøftes.
Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi.
Strategien legger opp til at 0,4 μT blir et utredningsnivå. Dersom nye bygg eller ledninger gir magnetfeltnivåer over 0,4 μT i berørte bygg (boliger, skoler og barnehager), skal mulige tiltak og konsekvensene av disse drøftes. Utredningsnivået på 0,4 μT betyr ikke at det ikke kan etableres kraftledninger som medfører at en bygning kan få en magnetfelteksponering over utredningsnivået.
Tiltak for å redusere magnetfelteksponeringen forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning.
I høringsuttalelsen til søknad om 66 kV kabel viser Trønderbilene til søknadens kapitler om arealbruk og elektromagnetisk felt og helse, og mener at opplysningene som fremgår der vil kunne påvirke deres planlagte utnyttelse av eiendommen.
Utredningsgrensen på 0,4 μT går ca. 2 meter ut til hver side for senter av kabelforlegningen.
Byggeforbudsbeltet til kabelen er 5 meter bredt. NVE mener at det elektromagnetiske feltet fra kabelen ikke vil ha noen innvirkning på utviklingen av boligområdet eller andre allmenne interesser.
Kabelen vil i tillegg tenkt å delvis legges i samme trasé som eksisterende 22 kV-kabel, og byggeforbudsbelte vil her være det samme som det er i dag.
For omformerstasjonen vil utredningsgrensen på 0,4 mikrotesla beregnet til å gå mindre enn 25 meter fra stasjonen. Nærmeste bolighus ligger ca. 100 meter fra omformerstasjonen. Avstanden gjør at og NVE ikke vil vurdere dette temaet nærmere eller tillegge det vekt i våre vurderinger.
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har vurdert Bane NORs søknad om å få bygge Steinkjer omformerstasjon i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag fylke. NVE har også vurdert NTE Netts søknad om å bygge en ca. 400 meter lang 66 kV jordkabel fra Steinkjer transformatorstasjon for å kunne forsyne omformerstasjonen.
Bakgrunnen for konsesjonssøknadene er behovet for å forsyne jernbanen med strøm. Bane NOR har startet arbeidet med å elektrifisere Trønderbanen og Meråkerbanen, og Steinkjer omformerstasjon er en nødvendig del av dette. Utbyggingen av omformerstasjoen vil dekkes av Bane NOR, og NVE har ikke vurdert den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av utbyggingen. NVE legger til grunn at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er vurdert og at en elektrifisering av jernbanen er ønsket fra politisk hold. NVE mener det er god tilgang på ledig nettkapasitet til å forsyne omformerstasjonen fra Steinkjer transformatorstasjon.
Omformerstasjonen vil bygges som et innvendig gassisolert anlegg og ikke ha noe utvendig
arrangement, og etter NVEs vurdering fremstå som ryddig. Omformerstasjonens størrelse og nærheten til et boligområde og trafikkert vei gjør samtidig at den vil være godt synlig i området.
Omformerstasjonen er ikke endelig prosjektert, og NVE mener utformingen av stasjonens fasader er viktig for hvordan bygget vil fremstå i omgivelsene. NVE har derfor satt krav om at Bane NOR skal utarbeide en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som blant annet skal beskrive utforming og design av stasjonen, og hvordan de visuelle virkningene ved anlegget kan begrenses.
NTE Netts 66 kV kabel vil etter NVEs vurdering ikke gi noen negative konsekvenser for allmenne interesser etter at anleggsarbeidet er slutt.
Omformerstasjonen er planlagt bygget i nærheten av et boligområde, men ingen boliger vil bli eksponert for et støynivå som overskrider 35 dB. NVE det er positivt at Bane NOR har et høyt fokus på støy fra stasjonen selv om de beregnede støynivåene ligger under kravet i gjeldende retningslinjer. I forbindelse med anleggsarbeidet må det påregnes noe støy. Bane NOR skal i MTA-planen redegjøre for hvordan støy fra dette skal holdes på et akseptabelt nivå.
NVE vurderer at fordelene for samfunnet ved etableringen av Steinkjer omformerstasjon og 66 kV forsyningskabel mellom omformerstasjonen og Steinkjer transformatorstasjon overgår ulempene ved tiltaket. NVE vil derfor gi Bane NOR og NTE Nett anleggskonsesjon til de omsøkte tiltakene.
4.1 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag fylke:
Bane NOR gis tillatelse til å bygge og drive følgende anlegg ref. NVE 201604948-16:
En 66 kV trefasetransformator med ytelse 20 MVA (50 Hz)
En statisk omformer med ytelse 20 MVA
+/- 15 kV spesialtransformatorer på sekundærside av anlegget.
Innendørs GIS-anlegg med nødvendige bryterfelt med nominell spenning 66 kV, inkludert samleskinne
Nødvendige bryterfelt med nominell spenning +/- 15 kV, inkludert samleskinne
Et stasjonsbygg på ca. 1200 m2 med pulttak og gesimshøyde på inntil 7 meter
En ca. 120 meter lang og 5 meter bred veg fra Heggesengvegen frem til omformerstasjonen.
Vegen er en oppgradering av eksisterende veg.
Nødvendig høyspenningsanlegg
Konsesjonen gis med følgende vilkår:
Det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan) som skal begrense ulemper for naturmiljø, nærmiljø og naboer under arbeidene og i driftsfasen av de konsesjonsgitte tiltakene. Denne skal godkjennes av NVE før anleggsstart. I MTA skal spesielt følgende omtales:
o Utforming av stasjonsbygningens fasade, samt planer for revegetering og beplantning, slik at de visuelle virkningene ved anlegget begrenses.
o Hvordan støybelastningen mot nærområdet skal begrenses under anleggsarbeidet.
NTE Nett gis tillatelse til bygge og drive følgende anlegg ref. NVE 201606996-12:
En ca. 400 meter lang jordkabel med nominell spenning 66 kV og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 3x1 Al 400mm2 fra Steinkjer transformatorstasjon til Steinkjer omformerstasjon.
5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
5.1 Hjemmel
NTE Nett AS har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere
«så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har ca. 12 grunneierne vært berørt av de alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. Omtrent 12 grunneiere blir berørt av tiltakene som NVE meddeler konsesjon til.
5.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
NTE Nett søker om bruksrett for følgende arealer:
Kabeltraseen
Her vil nødvendige rettigheter til fremføring av kabelanlegget bli klausulert. Klausuleringsbeltet vil være ca. 5 meter bredt og utgjør totalt et areal på ca. 2000 m2.
5.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
5.3.1 Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt plassering
NTE Netts 66 kV kabel vil legges langs eksisterende veg, og etter NVEs vurdering ikke medføre ulemper av betydning for grunneiere. Kabelen er i tillegg tenkt lagt delvis i samme trasé som eksisterende jordkabel, hvor arealet allerede er klausulert på grunn av denne.
5.3.2 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i tiltak for å styrke jernbanen og dens infrastrukturen avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.
Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene NTE Nett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201606996-11.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at NTE Nett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
5.5 Forhåndstiltredelse
NTE Nett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Oreigningslova
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål.
I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveger som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse vegene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veger som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Bane NOR og NTE Nett søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser
Konsesjonssøknadene og søknadene om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 6.
januar 2017. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. februar 2017. Steinkjer kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknadene ble kunngjort en gang i Trønder-Avisa.
Følgende instanser fikk søknaden på høring:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Midt, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Grunneiere/rettighetshavere, Nord-Trøndelag fylkeskommune, NTE Nett AS, Statens vegvesen - Region midt, Statnett SF, Steinkjer kommune, Telenor Kabelnett.
Bane NOR og NTE Nett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok totalt 5 høringsuttalelser til konsesjonssøknadene. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Bane NOR kommenterte uttalelsene i brev av 3. mars 2017 og NTE Nett i brev av 10. mars 2017. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.
Kommunale og regionale myndigheter
Steinkjer kommune (22.02.2017) skriver at arealet hvor omformerstasjonen planlegges, er avsatt som framtidig byggeområde i kommuneplanens arealdel. Sør-vest for dette området ligger også et område avsatt til framtidig byggeområde. Dette er kommunen i ferd med å regulere til boligområde.
Kommunen skriver at dette må omformerstasjon ta hensyn til, både med tanke på adkomst og utforming. Kommunen skriver videre at omformerbygget vil bli svært synlig i området. Dette medfører at bygget må utformes med omtanke med henhold til arkitektonisk utforming. Steinkjer kommune skriver at omformerstasjonen må gis en god arkitektonisk utforming i forhold til dens funksjon og plassering. Bygningen må ha en god form- og materialbehandling som tilfredsstiller visuelle kvaliteter, og store veggflater bør gis en oppbrutt form gjennom materialbehandling, fargevalg og lignende.
Angående 66 kV kabelen NTE Nett har omsøkt sier kommunen at de vil motsette seg at denne legges langs kommunens vann- og avløpsledninger. Dette begrunnes med at de har negative erfaringer med tanke på egen mulighet til å vedlikeholde og fornye ledningsnett der strømførende kabel er tillatt lagt.
De ønsker derfor ikke at ny kabel skal utløse slike utfordringer. Ny kabel må derfor legges på en slik måte at den kun krysser kommunale ledningsnett på så få punkt som overhode mulig, og ikke legges langs kommunalt ledningsnett.
Bane NORs kommentar: Bane NOR er i god dialog med Steinkjer kommune, og er kjent med deres ønske om utforming og adkomst til omformerbygget.
Bane NOR vil i sin kravspesifikasjon ta høyde for stasjonsspesifikke krav og tilrettelegge for at stasjonen vil få en god arkitektonisk utforming og et materialvalg som hensyntar omgivelsene i området. Bane NOR vil tilstrebe en god kommunikasjon med Steinkjer kommune om dette. Bane NOR tilstreber også å komme til enighet med Steinkjer kommune om adkomsten til omformerstasjonen.
NTE Netts kommentar: NTE Nett AS er og har vært i kontakt med Steinkjer kommune for å finne beste løsning for alle parter. Det går en hovedvannledning fra kommunen ned gang- og sykkelstien og NTE Nett AS må krysse denne hovedvannledningen minst en gang. I plantegningene ser det ut til at hovedvannledning går på østsiden av gang- og sykkelsti, mens kabeltraséen er tenkt på motsatt side, og det er opprettet kommunikasjon mot kommunen for å finne en løsning for dette. Frem til gang- og sykkelstien går kabeltraséen i samme trase som dagens 22kV-kabel, men den nye 66kV-kabelen er tenkt lagt i rør og vil kunne ta større plass enn dagens 22kV-kabel.
Nord-Trøndelag fylkeskommune (10.01.2017) skriver at de etter søk i arkiver og databaser, og vurdering av landskapet, ikke kan se at tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda kulturminner.
De har derfor ingen merknader til tiltaket.
Fylkeskommunen minner samtidig om at det kan ligge ukjente automatisk freda kulturminner i grunnen. Dersom man i løpet av arbeidet oppdager hittil ukjente kulturminner skal arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes. Fylkeskommunen skriver videre at dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet.
Bane NORs kommentar: Uttalelsen tatt til etterretning. Vår totalentreprenør vil bli pålagt å følge retningslinjer for miljø og kulturminner i kontrakt.
Sentrale myndigheter
Statens vegvesen (13.01.2017) uttaler seg som vegadministrasjon for riksveg på vegne av staten, som vegadministrasjon for fylkesveg på vegne av fylkeskommunen eller som sektoransvarlig på vegne av staten. Statens vegvesen har tidligere gitt uttalelse der de skrev at de ikke har noen innvendinger mot tiltaket, forutsatt at det tas utgangspunkt i byggegrense på 30 meter fra fv. 763 Byavegen. Statens vegvesen har ingen øvrige kommentarer til saken.
NTE Netts kommentar: Trase for 66kV-kabel vil ligge utenfor fv. 763 Byavegen og vil ikke komme i konflikt med byggegrensen på 30m.
Tekniske instanser
Statnett (15.03.2017) sier at de ikke har noen kommentar til søknaden.
Grunneiere og rettighetshavere
Trønderbilene AS (26.01.2017) er eier av eiendom gnr. 196/bnr. 86 som er nabotomta til den planlagte omformerstasjoen. De mener det planlagte tiltaket kan medføre en vesentlig ulempe for eksisterende og fremtidig utnyttelse av deres eiendom.
Trønderbilene viser til støykartet i søknaden som viser at Trønderbilene vil få en økt støybelastning inn mot sin bygningsmasse som i dag benyttes til kontorfasiliteter. De mener dette kan legge føringer for videre utnyttelse av deres eiendom på lengre sikt. De mener derfor at omformerstasjonen burde flyttes lengre nordøst for å redusere mulig støybelastning mot deres eiendom.
Trønderbilene informerer samtidig om at de har sendt varsel til Steinkjer kommune om igangsetting av omregulering av den nordvestre delen av eiendommen deres med sikte på å utvikle området til
boligformål.
Trønderbilene har også sendt inn en egen høringsuttalelse vedrørende 66 kV kabelen. De viser til at denne er planlagt i en trasé tett inntil eller på deres eiendom. Ut ifra søknadens kapittel om arealbruk og kapittel om elektromagnetiske felt, mener de at det fremstår som om at kabelen vil kunne påvirke
deres utnyttelse av eiendommen. De ber derfor om at den planlagte traseen for 66 kV kabelen revurderes for å unngå at det legges føringer for utnyttelsen av deres eiendom.
Bane NORs kommentar: Bane NOR har høyt fokus på støy, noe som er beskrevet i
konsesjonssøknaden. Omformeranlegget vil bli bygget inne i en betongbygning, og Bane NOR vil legge alt til rette for å minske støy fra omformeranlegget i området.
Bane NOR har vedlagt tegning hvor omformerstasjonen er flyttet ca. 15 meter nordøst fra tidspunktet støyberegningen ble foretatt. Bane NOR kan ikke se at omformerstasjonen vil bli til sjenanse for eventuell ny bebyggelse på Trønderbilenes areal mot nordvest.
NTE Netts kommentar: 66kV kabel er planlagt lagt i rør i en grøft der det allerede ligger 22kV kabel på den sør-øst-siden av Heggesengsveien, og NTE Nett AS mener det ikke vil være til ulempe å for Trønderbilene at kabel legges i samme grøft som tidligere kabler. I forhold til arealbehov er byggeforbudsbeltet 2m på hver side i grøft noe som også gjelder allerede i dag på grunn av at det ligger en 22kV-kabel der. Når det gjelder eletromagnetiske felt og helse er utrredningsgrensen på 0,4 microtesla og går omtrent 2m til hver side av senter av kabelforlegning, det samme som
byggeforbudssonen som allerede gjelder. Det vil i dette tilfelle ikke bli noen forandringer for byggesone i forhold til hvordan dagens løsning med 22kV-kabel er.
