2012 Hadelandsregionen Kommunebilde

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland

Bilde

Kommunebilde

Hadelandsregionen

2012

(2)

(3)

Innholdsfortegnelse

1 Innledning 6

2 Overordnet 7

2.1 Befolkningsdata ... 7

2.1.1 Befolkningssammensetning... 7

2.1.2 Fødselsoverskudd ... 7

2.1.3 Inn- og utflytting ... 8

2.1.4 Pendling ... 8

2.1.5 Befolkningsutvikling totalt ... 9

2.2 Økonomi ...10

2.2.1 Driftsinntekter ...10

2.2.2 Prioritering ...10

2.2.3 Enhetskostnader ...11

2.2.4 Netto driftsresultat ...12

2.2.5 Investeringer, gjeld og reserver ...12

2.2.6 Økonomisk status ...15

2.3 Plan ...16

2.3.1 Planstrategi ...16

2.3.2 Planstatus i regionen ...16

2.4 Samfunnssikkerhet ...25

2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen ...25

2.4.2 Kommunal beredskapsplan ...27

2.5 Klima ...28

2.5.1 Klima- og energiplaner ...28

2.5.2 Klimagassutslipp ...29

2.5.3 Klimatilpasning ...30

3 Tjenesteyting 31

3.1 Barnehage ...31

3.1.1 Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland ...32

3.1.2 Kvalitet gjennom god bemanning ...34

3.1.3 Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling ...36

3.1.4 Kompetanseutvikling i barnehagene ...37

3.1.5 Minoritetsspråklige barn i barnehagen ...38

3.1.6 Tidlig innsats ...38

3.1.7 Likestilling ...39

3.2 Grunnskole ...40

3.2.1 Elevenes psykososiale skolemiljø ...41

3.2.2 Spesialundervisning ...43

(4)

3.2.3 Lesing ...49

3.2.4 Bemanning ...50

3.2.5 Frafall i videregående skole...55

3.3 Folkehelse ...57

3.3.1 Status og utfordringer ...57

3.3.2 Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand ...58

3.3.3 Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver ...60

3.3.4 Folkehelse i planlegging ...61

3.3.5 Folkehelsearbeid og status i Oppland - Hadelandsregionen ...63

3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen ...64

3.4.1 Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand ...64

3.4.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste ...64

3.4.3 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem...67

3.4.4 Demenstilbudet i kommunene ...69

3.4.5 Omsorgsplan 2015 - Kompetanseløftet 2015 ...69

3.5 Sosiale tjenester ...74

3.5.1 Økonomisk stønad – Sosialhjelp ...74

3.5.2 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) ...75

3.6 Barnevern ...77

3.6.1 Statlig styrkning av det kommunale barnevernet ...77

3.6.2 Rapporteringer fra Hadelandsdalsregionen ...79

4 Kommunen som samfunnsaktør 82

4.1 Miljø ...82

4.1.1 Kommunen som miljømyndighet ...82

4.1.2 Biologisk mangfold ...87

4.1.3 Vassdragsforvaltning – forurensning ...91

4.1.4 Avfall og gjenvinning ...95

4.1.5 Arealbruk ... 100

4.1.6 Rovviltforvaltning ... 102

4.2 Landbruk ... 106

4.2.1 Jordbruk ... 106

4.2.2 Skogbruk ... 110

4.2.3 Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur ... 112

5 Tilsyn/kontroll og klagebehandling 116

5.1 Miljøvernavdelingen ... 116

5.2 Barnehage og skole ... 118

5.3 Helse-, sosial og barnevern ... 119

5.3.1 Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen ... 120

5.4 Samfunnssikkerhet og beredskap ... 122

(5)

(6)

1 Innledning

Velkommen til lesing av åttende generasjon kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dette dokumentet viser hvordan kommunene leverer de lovpålagte tjenestene – og da sett ut fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet.

Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er “kommunebildene” det viktigste overordnede dokument i dialogen mellom kommunen og regional stat i Oppland. Vi oppsummerte denne delen av dialogen slik i fjor: 6 rapporter på til sammen 786 sider og 1000 kilometer kjøring for hele fylkesmannens ledergruppe, 31 forskjellige lysark-

presentasjoner, 13 saker på vår nettside og 10 artikler i fylkets aviser.

Denne dialogen må også gi merverdi for opplandssamfunnet. Derfor ser vi på å gjennomføre en slik kommunikasjonsmaraton som en investeringer vi gjerne tar også i framtida.

Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og

produksjon av kommunebildene. De blir derfor evaluert hvert år. Evalueringen er basert på tilbakemeldinger fra kommunene via regionrådslederne og på interne vurderinger hos oss. Vi vet også at det siden vi begynte å lage “kommunebilder”, har skjedd mye benchmarking i kommunene. Det lages etter hvert mye statistikk og analyser også av andre. I fjor stilte vi derfor spørsmålet om “kommunebildene” fortsatt var nyttige, og fikk et utvetydig “ja” som svar. Vi tror kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er grunnen til at vår analyse etterspørres.

Den 28. april i år fylte fylkesmannsembetene 350 år. En institusjon som har overlevd siden 1662 og vokst i betydelig grad under vekslende regjeringer de siste tiårene, fortjener en analyse. Forsker Yngve Flo ved Rokkansenteret er den som i størst grad har omtalt og analysert jubilanten. I en kronikk i Kommunal Rapport skriver han at forskjellige

undersøkelser viser at lokalpolitikere og -administrasjon stort sett gir fylkesmennene god attest for det kommunerettede arbeidet som utføres. Det er tilfellet også i Oppland, viser flere undersøkelser.

Kommunebildene bidrar til kunnskap om den aktuelle situasjonen og utviklingstrekkr på mange tjenesteområder i kommunene. En sammenligning mellom kommuner, slik den legges fram her, kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes de også av fagfolk i kommunene. Det mener vi er både ønskelig og nyttig.

Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med kommunebilder nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Mye av statistikkgrunnlaget kommer fra KOSTRA, selv om også andre kilder benyttes. Fylkesmannen ønsker å understreke viktigheten av at kommunene holder høyt nivå på innrapportering i KOSTRA.

Fylkesmannen i Oppland støtter kommunene i fornyings-, kvalitets- og utviklingsarbeid.

Kommunebildene er et verktøy som kan brukes i slikt arbeid.

God lesing!

Kristin Hille Valla

(7)

2 Overordnet

2.1 Befolkningsdata

2.1.1 Befolkningssammensetning

Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene. Ulike aldersgrupper er kriterier i inntektssystemet, og vil i stor grad bestemme kommunenes inntekter. Befolkningen 0-15 år har en større vekt i kostnadsnøkkelen enn gruppen over 67 år.

De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge.

Befolkningssammensetningen på Hadeland skiller seg litt fra resten av fylket. Alle kommunene på Hadeland har en høyere andel yngre og en lavere andel eldre enn fylkesgjennomsnittet. Men også disse kommunene har lavere andel yngre enn

landsgjennomsnittet. To av kommunene har høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet.

Det er bare Lunner som har lavere andel eldre enn landsgjennomsnittet.

Diagram: Andel av befolkningen inntil 15 år og andel 67 år og eldre 1.1.2012 (Kilde: krd.dep.no)

2.1.2 Fødselsoverskudd

Jevnaker og Lunner hadde fødselsoverskudd i 2011, i motsetning til gjennomsnittet for Oppland som var negativt. Gran hadde fødselsunderskudd. Jevnaker hadde høyere

fødselsrate enn landsgjennomsnittet, men også høyere dødsrate slik at fødselsoverskuddet ble mye lavere enn landsgjennomsnittet.

Gjennomsnittlig hadde kommunene i Oppland lavere fødselsrate og høyere dødsrate enn landsgjennomsnittet.

0 5 10 15 20 25

0532 Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo

Andel 0-15 år Andel 67 år og over

(8)

Diagram: Fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

2.1.3 Inn- og utflytting

Alle de tre Hadelandskommunene hadde innflyttingsoverskudd i 2011. Både Jevnaker og Lunner hadde større innflyttingsoverskudd enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Gran hadde innflyttingsoverskudd på linje med fylkesgjennomsnittet, og litt lavere enn

landsgjennomsnittet.

Diagram: Flyttebalanse pr 1000 innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

2.1.4 Pendling

Arbeidsplasser vil være en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunene. I Lunner

pendler mer enn halvparten av befolkningen i alderen 20-66 år ut av kommunen for å komme på arbeid. I Jevnaker er også over 40 % av befolkningen pendlere. Dette avspeiler disse

-4 -2 0 2 4 6 8 10 12 14

Levendefødte per 1000 innbyggere Døde per 1000 innbyggere Fødselsoverskudd per 1000 innbyggere

0 10 20 30 40 50 60 70

Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Innflyttingsoverskudd per 1000 innbyggere

(9)

kommunenes nærhet til Oslo. I Gran er ca. ¼ av befolkningen pendlere, og ligger godt under både Fylkes- og landsgjennomsnittet.

Diagram: Andel av befolkningen (20-66 år) som pendlet ut av bostedskommunen i 2011 (Kilde:

ssb.no/kostra)

2.1.5 Befolkningsutvikling totalt

Alle kommunene på Hadeland har hatt positiv befolkningsvekst de siste fire årene, og godt over fylkesgjennomsnittet. I Hadelandsregionen er det Jevnaker som har hatt høyest befolkningsvekst. Dette gir et betydelig press på de kommunale tjenestene.

Diagram: Befolkningsendring i % i perioden 1.1.08-1.1.12 (Kilde: ssb.no)

Befolkningsveksten i Jevnaker og Lunner skyldes både fødselsoverskudd og innflyttingsoverskudd. I Gran er det innflyttingsoverskuddet som har gitt befolkningsvekst.

0 10 20 30 40 50 60

0 1 2 3 4 5 6

0532 Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran Oppland Landet

(10)

2.2 Økonomi

2.2.1 Driftsinntekter

I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og inntekter av

konsesjonskraft. Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet.

Data for 2011 for korrigerte frie inntekter viser at alle kommunene i regionen hadde inntekter godt under både fylkes- og lands-gjennomsnittet.

Jevnaker Lunner Gran Oppland Landet

93 94 93 98 100

Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (kilde: St.prp. nr. 110 2011-2012)

Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjons- og hjemfallsinntekter. I tabellen under er vist inntektsnivået når vi ser bort fra disse inntektspostene.

Alle kommunene i Hadelandsregionen har et inntektsnivå under både fylkes- og landsgjennomsnittet også når vi ser bort fra inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft. Det ser ut til å være de mest folkerike regionene som har lavest inntektsnivå.

96 96 96 98 100

Tabell: Korrigerte frie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (kilde: St.prp. nr. 110 2011-2012)

Kommunene har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist utbytteinntekter i % av de frie inntektene.

0,4 0,3 0,5 2,6 2,1

Tabell: Utbytteinntekter i % av totale frie inntekter 2011 (Kilde: St.prp. nr. 110 2011-2012)

Alle kommunene i Hadelandsregionen har en liten andel av inntekter i form av utbytte fra selskaper. Andelen er betydelig lavere enn både fylkes- og lands-gjennomsnittet. Slike inntekter betyr mer for Opplandskommunene enn gjennomsnittet for landet.

2.2.2 Prioritering

Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto

driftsutgifter. For å sammenligne tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr.

innbygger i målgruppen.

På de fleste tjenesteområder er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostra- tallene kan brukes til å analysere kommunens utgifter innen de ulike tjenesteområder. Det kan være gode grunner og en bevisst prioritering at tallene er som de er. Det kan imidlertid være en nyttig øvelse å sammenligne med andre kommuner. Der kommunen har store avvik

(11)

i forhold til andre, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være nyttig i forbindelse med budsjettprosessen, hvor det er spørsmål om å finne rom til nye prioriterte tiltak.

Tabell: Disponering av frie inntekter i kr pr innbygger i målgruppen(prioritering) i 2011 (Kilde:

ssb.no/kostra)

Hadelandskommunene har lavere netto driftsutgifter på de fleste tjenesteområder enn gjennomsnittet i Oppland. Innen områdene barnehage, sosialtjeneste og administrasjon ligger de også under landsgjennomsnittet på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen.

Innen barnevern ligger Lunner over fylkesgjennomsnittet men under landsgjennomsnittet.

Innen pleie- og omsorg ligger Gran over landsgjennomsnittet, men litt under fylkesgjennomsnittet.

2.2.3 Enhetskostnader

For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker (enhetskostnader).

Tabell: Brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr bruker (enhetskostnader). (Kilde: ssb.no/kostra) Prioritering 2011

Netto driftsutgifter, kr Jevnaker Lunner Gran

Gj.snitt Oppland

Gj.snitt landet u/Oslo til barnehage pr innbygger 1-5 år 94 878 101 230 94 585 101 464 106 865 til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222,

223) pr innbygger 6-15 år 88 796 94 175 93 297 98 848 91 679 til kommunehelse-tjeneste pr innbygger 2 128 1 672 2 049 2 183 1 962 til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 12 206 11 933 15 729 16 328 14 223 til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år 1 953 2 170 2 031 2 190 2 587 til barnevern totalt (244, 251, 252) pr

innbygger 0-17 år 65 716 85 241 69 024 84 885 90 194 til administrasjon og styring pr innbygger 3 438 3 637 3 431 4 158 3 856

Enhetskostnader 2011

Brutto driftsutgifter, kr Jevnaker Lunner Gran

Gj.snitt Oppland

Gj.snitt landet u/Oslo pr barn i kommunal barnehage 142 691 131 203 132 267 141 888 147 649 pr elev til grunnskole, skolelokaler

og skoleskyss (202, 222, 223) 88 478 98 669 99 577 100 240 91 852 pr kommunal plass i plo-institusjon 922 745 864 377 820 269 905 850 875 221 pr sosialhjelpsmottaker 36 783 10 567 25 262 27 931 34 643 pr barn til barnevern (funksj 244, 251

og 252) 270 666 396 786 405 040 361 825 360 068 pr. mottaker av kommunale pleie og

omsorgstjenester 317 517 361 597 398 702 Tall mangler 332 425 pr km kommunal vei og gate 81 072 88 612 71 756 95 245 114 786

(12)

Innen grunnskole ligger enhetskostnaden lavere enn landsgjennomsnittet i alle kommunene på Hadeland. Gran og Lunner ligger på det området også under landsgjennomsnittet. Lunner og Gran ligger under både fylkes- og landsgjennomsnittet innen barnehage, på institusjoner innen pleie og omsorg og på sosialhjelp. Alle tre kommunene har lavere enhetskostnader til kommunale veier og gater enn både fylkes- og landsgjennomsnittet.

2.2.4 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er “bunnlinja” i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale

regnskapsbestemmelser. Det viser resultatet av årets drift etter at alle inntekter og utgifter (inkl. renter og avdrag) er ført. For å gjøre tallene sammenlignbare mellom kommuner er vist netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Det er vist tall for de tre siste regnskapsår.

Diagram: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra)

Netto driftsresultat viser hva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år.

Gran og Jevnaker hadde resultatforbedring fra 2010 til 2011, mens Lunner hadde dårligere resultat i 2011 enn i 2010. Gran hadde netto driftsresultat på 4 % i 2011, og var eneste kommunene i regionen som hadde bedre resultat enn både fylkes- og landsgjennomsnittet.

Jevnaker hadde bedre resultat enn landsgjennomsnittet, og litt dårligere enn fylkesgjennomsnittet.

Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal vedtas med regnskapsmessig resultat i 0. Regnskapsresultatet viser derfor bare mer- eller mindre-forbruk i forhold til budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat

(merforbruk), må dekke dette inn igjen senest 2 år etter regnskapsåret. Ingen kommuner i Hadelandsregionen har p.t. regnskapsmessig merforbruk som skal dekkes inn.

2.2.5 Investeringer, gjeld og reserver

I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres.

Renter og avdrag på låneopptakene skal imidlertid dekkes av de løpende inntektene. Lån til investering i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering av investeringer vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grensene for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5

0532 Jevnaker

0533 Lunner 0534 Gran EKA05 Oppland

EAKUO Landet uten

Oslo

2009 2010 2011

(13)

finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Et høyt investeringsnivå gir seg som regel uttrykk i høy lånegjeld.

Diagram: Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra)

Investeringene varierer ofte ganske mye fra år til år. Derfor er det nyttig å se på utviklingen over noen år. For å kunne sammenligne mellom kommuner vises i figuren over

investeringsutgifter i % av driftsinntektene.

Investeringsnivået i Gran har ligget høyt alle årene, og over både fylkes- og

landsgjennomsnittet. De siste to årene har det vært reduksjon i investeringsaktiviteten. I Lunner har det vært økende aktivitet de siste to årene, og lå i 2011 litt over

fylkesgjennomsnittet, men under landsgjennomsnittet. Jevnaker har hatt lavest investeringsnivå alle årene.

For å vurdere den økonomiske statusen til kommunene er det av stor interesse å se på lånenivået. I diagrammet under er vist langsiktig gjeld i % av driftsinntekter.

Diagram: Langsiktig gjeld (ekskl pensjonsforpliktelser) i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra)

0 2 4 6 8 10 12 14 16

2009 2010 2011

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

0532 Jevnaker

EAKUO Landet uten

Oslo

2009 2010 2011

(14)

Den langsiktige gjelda sier ikke alt om hvor belastende gjelda er for kommunen, da en del av gjelda kan være lån til formål som i teorien skal være sjølfinansierende. Kommunene

investerer mye i VAR-området, hvor utgiftene til renter og avdrag kan veltes over på gebyrer fra abonnentene. Det er ikke alltid dette skjer samtidig, så det kan i alle fall bli en

likviditetsbelastning for kommunen. Noen investeringer er så store at kommunen kan velge å avstå fra å la alle kostnadene slå ut i gebyrene. En del av kommunenes langsiktige gjeld kan også være lån til videre utlån, for eksempel startlån fra Husbanken. Slike lån skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i utakt med kommunens nedbetalingsplan til Husbanken. Det er også for slike lån en viss risiko for at lånene misligholdes. Nøkkeltallene i Kostra er ikke så spesifisert at dette er mulig å skille ut.

Generelt er det slik at den økonomiske handlefriheten er lavere jo høyere lånegjelda er.

Dersom investeringer lånefinansieres vil renter og avdrag måtte dekkes av de løpende driftsinntektene. Når man skal se på konsekvensene av låneopptak, vil ofte

økonomiplanperioden på fire år være for kort tidshorisont.

Kommunenes gjeldsnivå varierer ganske mye. Alle kommunene i Hadelandsregionen har gjeldsnivå lavere enn landsgjennomsnittet. Gran og Lunner ligger også under

fylkesgjennomsnittet. Jevnaker ligger litt over fylkesgjennomsnittet, men har redusert lånenivået noe de siste årene. Opplandskommunene har i gjennomsnitt et noe lavere gjeldsnivå enn gjennomsnittet for landet.

For å opprettholde kommunens egenkapital er det viktig med en viss egenfinansiering av investeringer. I det kommunale regnskapssystemet skal det beregnes avskrivninger av investeringene for å synliggjøre verdiforringelsen på varige driftsmidler. Avskrivningene skal føres som driftsutgift, men det korrigeres for avskrivningene før netto driftsresultat beregnes.

Avdrag på langsiktig gjeld føres i regnskapet stedet for avskrivninger. Egenfinansieringen av investeringer bør være like stor som differansen mellom avskrivninger og avdrag på

lånegjelda. På den måten vil kommunen kunne ha tilstrekkelig med midler til å holde kapitalen vedlike.

For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunen tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men på et tidspunkt vil reservene være oppbrukt. Da vil

kommunen ikke lenger ha økonomisk handlefrihet.

Diagram: Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

0532 Jevnaker

EAKUO Landet uten

Oslo

2009 2010 2011

(15)

Som diagrammet viser er det stor forskjell på hvor store disposisjonsfond kommunene i regionen har. Opplandskommunene har noe høyere disposisjonsfond enn

landsgjennomsnittet. I 2011 både Jevnaker og Gran større disposisjonsfond enn fylkesgjennomsnittet, og har siste året klart å øke fondet. Lunner har lavest nivå på disposisjonsfondet. Kommunens handlefrihet begrenses av at et lavt nivå på disposisjonsfondet.

2.2.6 Økonomisk status

Jevnaker har en ganske bra finansiell stilling. De tre siste årene har netto driftsresultat ligget på 2,5-3 % av driftsinntektene. I 2011 var det på 2,5 %. Dette er på linje med

fylkesgjennomsnittet og litt høyere enn landsgjennomsnittet. For å komme opp på et anbefalt nivå på 3 %, må det vurderes om det er mulig å redusere driftsnivået noe. Kommunen har et bra nivå på disposisjonsfond, men den langsiktige økonomiske handlefriheten begrenses av at lånegjelda er forholdsvis høy. Kommunen bør forsøke å få til en reduksjon av gjeldsnivået.

Lunner har en bra finansiell stilling. Kommunen hadde i 2009 og 2010 tilfredsstillende nivå på netto driftsresultat. I 2011 ble resultatet kraftig redusert og var på bare 1,3 % av

driftsinntektene. I forhold til et mål om netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene bør kommunen løpende vurdere driftsnivået i forhold til tilgjengelige inntekter. Kommunens handlefrihet begrenses av at kommunen har lite midler i disposisjonsfond. Kommunen har et akseptabelt nivå på lånegjeld. Kommunen bør prioritere å avsette midler til disposisjonsfond og sørge for en viss egenfinansiering av investeringer slik at lånegjelda i ikke økes

ytterligere.

Gran har en bra finansiell stilling. Netto driftsresultat i % av driftsinntekter har økt de siste tre årene og var i 2011 oppe på 4 %. Det er et veldig bra nivå og godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Kommunens langsiktige handlefrihet styrkes også av at kommunen har et forholdsvis lavt gjeldsnivå og at bra nivå på disposisjonsfond. Disposisjonsfondet utgjorde i 2011 7 % av driftsinntektene, og var høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet.

Kommunen har de siste årene hatt et forholdsvis høyt investeringsnivå, og det er viktig å sørge for å opprettholde en god balanse mellom drift og investeringer slik at handlefriheten kan beholdes.

(16)

2.3 Plan

Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som preger planarbeidet i fylket.

Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging. Loven stiller strenge krav til

utredninger og tilrettelegging for medvirkning slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som virker tidsbesparende i det videre arbeidet med håndheving, detaljplanlegging og gjennomføring av planene.

Planaktiviteten i fylket økte fra 2010 og var i 2011 på høyde med toppåret i 2009. I 2011 uttalte Fylkesmannen seg til 391 plansaker (ofte flere ganger til samme plan). Uttalelsene var slik fordelt på plantyper: 55 kommune(del)plan, 331 reguleringsplan og 5 andre plantyper.

Behovet for veiledning er stort, antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt.

Opplæringsarbeidet som startet i 2009 blir videreført i 2012 og vil rette seg både mot politikere og administrasjon. En særlig utfordring for kommunene framover blir å følge opp vedtatte kommunale planstrategier. For generell veiledning og nyheter bl.a. om

plansamlinger viser vi til www.planoppland.no.

2.3.1 Planstrategi

Alle kommuner skal vedta kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden ut fra dette. Det skal tas stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne må

revideres, eller om planen kan videreføres uten endringer. De fleste kommunene i Oppland er nå i mål med sine planstrategier, og mange viktige planoppgaver er prioritert for neste fireårsperiode. Det blir sentralt å avsette nok ressurser til disse planarbeidene.

Hovedutfordring:

 Følge opp kommunal planstrategi

2.3.2 Planstatus i regionen

Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner.

Det er videre nødvendig for kommunene å øke kompetansen innen temaene

konsekvensutredning (særlig vurdering av konsekvensutredningskrav), planprogram, planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse. Kompetansebehovet er også stort innen nyere fag- og lovområder som klima-/energihensyn, naturmangfoldlov, folkehelse, universell utforming og nye prosesskrav om medvirkning fra barn og unge samt andre grupper som krever spesiell tilrettelegging.

(17)

(18)

(19)

Kommuneplaner

Kommunene på Hadeland har tradisjon for å oppdatere sine overordna planer jevnlig, noe som er svært positivt. Jevnaker vedtok en samlet kommuneplan med samfunnsdel og arealdel i 2009. Gran kommune har samfunnsdel fra 2007, og en nylig revidert arealdel fra 2011. Lunner kommune har samfunnsdel og arealdel fra 2005, og har meldt oppstart av revisjon. Kommuneplanene i regionen holder gjennomgående høy kvalitet og er preget av gode prosesser for medvirkning.

Status for temaet samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanene er gitt i kap. 2.4.

Reguleringsplaner

Planaktiviteten i regionen har økt kraftig fra 22 reguleringsplaner på høring i 2008 til 37 reguleringsplaner i 2011. Flest planer er fremmet i Gran, men også Lunner har stor aktivitet.

Planene i regionen gjelder i hovedsak bolig- og næringsområder og enkelte områder for fritidsbebyggelse.

Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard, og Fylkesmannen har ofte merknader til planforslagene for å forbedre kvaliteten på planmaterialet og for å sikre bedre ivaretakelse av nasjonale mål.

Fra tid til annen oppstår konflikt mellom lokale utbyggingsønsker og nasjonale mål og interesser, og Fylkesmannen fremmet innsigelse til fire planforslag i regionen i 2011.

Grunnlag for innsigelsene var manglende vurdering av landskapshensyn (Mylla-Snålen hyttefelt, Jevnaker), konflikt med nasjonale føringer for tettstedutvikling og varehandel (Morstadjordet, Gran), manglende vassdragshensyn og ROS-analyse (Lysaker, Gran) og manglende sammenheng i planleggingen (Lygna felt 2, Gran). Innsigelsene er løst gjennom tilleggsutredninger og justering av planforslag.

Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan.

Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer.

Antall reguleringsplaner som FMOP har uttalt seg til 2008 - 2011, Hadeland

0 5 10 15 20 25

Gran Lunner Jevnaker

2008 2009 2010 2011

(20)

Dispensasjoner

Antall dispensasjonssaker som Fylkesmannen har mottatt til høring er redusert de siste årene, men tendensen er ulike mellom kommunene. Mens antall saker er halvert i Lunner og Jevnaker fra 2010 til 2011, er antallet fordoblet i Gran i samme periode. Sakene gjelder i hovedsak fradelinger og omdisponeringer av areal i LNF-områder. Kommunene bør være særlig oppmerksom på dispensasjoner i strandsona og i jordbruksområder for å unngå uheldig bit-for-bit-utbygging.

Kommunen har ansvar for at fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg før dispensasjon gis. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig.

Fylkesmannen minner om nettstedet www.planoppland.no og oppfordrer kommunene til å bruke dette aktivt. Her finnes blant annet gjennomgang av saksgangen ved

dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem.

Digitalisering av planer

Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i 2009. Dette er et

samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet er at alle relevante arealplaner innen 2012 skal være på digital standard og tilgjengelig på internett.

Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av 2011. Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 er tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året er det gjort en stor jobb for å sluttføre dette.

Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det er et mål at alle kommuner i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller

planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system.

Antall dispensasjonssaker som Fylkesmannen har uttalt seg til 2008 - 2011, Hadeland

0 5 10 15 20 25

2008 2009 2010 2011

(21)

Statusoversikt pr. september 2012:

Digitalisering av reguleringsplaner

Digitalt planregister

Plandialog/Planinnsyn

Valdresregionen Ok Ok Ok

Hadeland Ok Ok (unntatt

Lunner)

Installert, ikke i bruk

Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik,

Søndre og Nordre Land)

Lillehammerregionen Ok Ok Ok (unntatt

Lillehammer) Midt-Gudbrandsdal Ok Installert, delvis

tatt i bruk

Nei Nord-Gudbrandsdal Ferdig høst 2012 Nei Nei

Kommunene i Hadelandsregionen har kommet langt i å installere plandialog, men må ta plandialog og planinnsyn fullt i bruk.

Hovedutfordringer:

 Oppdatere eldre planer i tråd med nasjonale og regionale føringer

 Øke kompetansen rundt nye lovkrav og fagområder

 Ta i bruk plandialog og planinnsyn

2.3.3 Nasjonale forventninger

Regjeringen fastsatte i 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven.

Klima og energi

Alle kommunene på Hadeland har vedtatt klima- og energiplan, og regionen har bl.a. satset aktivt på bruk av bioenergi. Det forventes at kommunene i sin planlegging følger opp vedtatte klima- og energiplaner, og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Viktige virkemidler er bl.a. å vektlegge samordnet areal- og transportplanlegging og sette krav til energiløsninger i nye

utbyggingsområder.

Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader.

(22)

Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima.

By- og tettstedutvikling

Hadelandskommunene har noe ulik bosettingsstruktur. Jevnaker kommune har et klart tyngdepunkt rundt Nesbakken, og legger opp til forsterking i gjeldende kommuneplan.

Lunner og Gran har en større andel av spredt bosetting, men satser også på utvikling av tettstedene. Særlig interessant er planene for utvikling av Harestua sentrum med tett

boligbygging koblet til nytt kollektivknutepunkt, og planer for miljøgate og sentrumsutvikling i Gran sentrum.

Areal- og transportanalysen som er utarbeidet i forbindelse med regional plan for Hadeland, gir et godt grunnlag for kommunenes videre planarbeid. Kommunene bør satse på

videreutvikling av eksisterende tettsteder, bl.a. styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre.

For å oppnå en bærekraftig tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Høy arealutnytting i byggesona vil både gi redusert utbyggingspress på dyrka mark og redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål.

Samferdsel og infrastruktur

Utbygging av rv 35 i Jevnaker og rv 4 i Gran og Lunner er viktige større samferdselstiltak i regionen, og det forventes at kommunene har en aktiv rolle i planleggingen.

Det forventes at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges.

Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, særlig når det gjelder vannhåndtering ved flom, oversvømmelser og erosjon/utglidninger. Det forventes at

kommunen som vanneier gjør tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre.

Verdiskaping og næringsutvikling

Kommunene på Hadeland er en del av Osloregionens bo- og arbeidsmarked, og regionen preges av høy andel pendlere. Kommunene kan vise til vekst i folketallet, og det er skapt mange nye arbeidsplasser i regionen de siste 10 årene. Mohagen industriområde i Gran er et eksempel på det. Økt arbeidsplassdekning i regionen er et mål. Dette gjenspeiles både i næringsplan for Gran kommune som var på høring i 2011, og i fellesprosjektet Bo- og etablererregion Hadeland, som skal stimulere bosettere og etablerere til å velge Hadeland.

Hadeland er ledende i Oppland når det gjelder bruk av bioenergi, og bør utnytte tilgangen på lokale energiressurser fra jord- og skogbruk til verdiskaping.

Det forventes at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og

kulturressurser vektlegges. Planleggingen bør bl.a. bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og opprettholde et bærekraftig skogbruk.

Natur, kulturmiljø og landskap

Hadelandskommunene har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Området Tingelstadhøgda – Røykenvik er registrert som nasjonalt verdifullt

(23)

kulturlandskap i Gran kommune. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper som kalksjøer, kalkskoger og slåtteenger.

Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

Det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle

jordressursene innen 2010, og å oppnå ytterligere reduksjon etter dette. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge-/anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til slike formål må sikres en høy utnyttelse.

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Det er en utfordring å måle i hvilken grad folkehelsearbeidet er integrert i kommunal planlegging. Folkehelsearbeid drives hver dag i mange ulike sektorer.

Hadelandskommunene har i varierende grad tatt folkehelse inn som tema i sine

planstrategier. Ny folkehelselov krever at folkehelsearbeidet skal forankres i kommunenes planverk, noe som nødvendiggjør samarbeid på tvers av ulike sektorer. Kommunene er forpliktet gjennom ny lov til å identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal igjen danne grunnlag for mål og strategier i folkehelsearbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet, mens arealdelen domineres av temaer knyttet til det fysiske miljøet. Det fysiske miljøet og kommunenes arealplanlegging har også stor betydning for folkehelsa.

I arealplanleggingen forventer Fylkesmannen at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder, gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Se også eget kapittel 3.3 om folkehelse.

Radongass i grunnen er et viktig helsetema i arealplanleggingen. Nærmere halvparten av den radioaktive strålingen vi utsettes for kommer fra radongass i grunnen.

Hadelandsregionen har høye forekomster av radon (jf. Alunskiferkartet fra Statens

strålevern). Det forventes at kommunene informerer innbyggerne om forebyggende tiltak på sine nettsider, og at forebyggende tiltak innarbeides i arealplanene der det henvises til TEK 10 § 13-5 Radon. Kommunene må i sin arealplanlegging også ha nødvendig

oppmerksomhet knyttet til elektromagnetisk stråling fra kraftledninger, transformatorer og lignende.

Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Gran kommune er pilotkommune i en nasjonal satsing på universell utforming, og har markert seg positivt i denne

sammenhengen.

Fylkesmannen minner til slutt om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og

tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer.

(24)

Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger:

 Følge opp klimautfordringene i regionen

 Vektlegge fortetting og tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov

 Unngå utbygging i fareområder

 Følge prinsippene om fortetting med kvalitet

 Følge prinsippene om universell utforming

 Legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges

 Legge naturmangfoldloven til grunn for planer som berører biologisk mangfold

 Sørge for høy utnytting av eksisterende og nye byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark

 Identifisere folkehelseutfordringer og løfte folkehelseperspektivet inn i regional og kommunal planlegging

 Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet.

(25)

2.4 Samfunnssikkerhet

2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen

Forklaring til plansjen:

Plansjen viser to forhold:

Helhetlig ROS-analyse

Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år.

Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen.

Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel).

I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for

samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner).

I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle

temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet.

Status for Hadelandsregionen:

Helhetlig ROS-analyse:

Endringer fra 2011: Det er gjennomført revisjon av helhetlig ROS-analyse i alle kommunene,

Rev. pågår

Samfunnsdel

2012 Jevnaker

Rev. pågår

2012 Lunner

2012 Gran

Arealdel Helhetlig

ROS-analyse

Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt

Revidert 1. generasjon

Godt ivaretatt

(26)

som et interkommunalt prosjekt (ROS-analyse for Hadeland).

Konklusjon: Kommunene har reviderte ROS-analyser, som tilfredsstiller gjeldende krav i forskrift og lov.

BIS:

Endringer fra 2011: Ingen.

Konklusjon: Regionen har samlet sett tilfredsstillende dokumentasjon på samfunnsdelen og arealdelen i overordet kommuneplanverk når det gjelder beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen.

Forventninger – kommende år:

ROS:

FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på

www.klimatilpasning.no og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som:

 Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging

 Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene.

 Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning.

 Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt

interkommunalt samarbeid.

BIS:

FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen.

 Overordnet ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging

 Det kommunale planstrategidokumentet bør inneholde strategiske valg av betydning for samfunnssikkerhet. Klimatilpasning er et aktuelt område.

 I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen.

 I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen.

 I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer.

 I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med

bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i

arealplanleggingen.

(27)

2.4.2 Kommunal beredskapsplan

Forklaring til plansjen

Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde:

 Plan for kommunens kriseledelse

 Evakueringsplan

 Plan for informasjon til befolkningen og media

 Varslingslister

 Ressursoversikt

Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

Varsl.

Evaku

Krise Info

2010 Jevnaker

2011 Lunner

2007 Gran

Ressur

Beredskaps- plan

Ikke ivaretatt Delvis ivaretatt

Godt ivaretatt

(28)

2.5 Klima

2.5.1 Klima- og energiplaner

(29)

2.5.2 Klimagassutslipp

Utslipp av klimagasser Hadeland (1000 tonn CO2-ekvivalenter). Kilde: SSB

0 20 40 60 80 100 120 140 160

1991 1995 2000 2005 2008 2009

(30)

2.5.3 Klimatilpasning



(31)

3 Tjenesteyting

3.1 Barnehage

Barnehagene skal være for barnets beste, et sted hvor barn skal oppleve glede og mestring i hverdagen. Trivsel i barnehagen er en sentral forutsetning for barns

utvikling og læring. Barnehagelovens § 1 slår fast at ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling”. Som pedagogisk virksomhet har

barnehagen sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av

barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den nye formålsparagrafen for barnehagene som kom i 2010 er klar på at barn skal ha innflytelse på egen

hverdag: ”de skal ha rett til medvirkning - til å bli hørt, forstått og tatt på alvor”.

Barnehagene skal gi barn muligheter for å få venner, og å lære å beholde dem.

I januar 2012 ble ansvaret for barnehageområdet overført til Utdanningsdirektoratet. Målet med overføringen er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagesektoren ytterligere, og å styrke sammenhengen mellom barnehage og grunnopplæring. Å styrke

kunnskapsgrunnlaget om barnehagen er derfor et av utviklingsområdene. I årets utgave av

«Utdanningsspeilet» fra Utdanningsdirektoratet er tall og analyse av barnehagesektoren for første gang presentert sammen med tall og analyser fra grunnopplæringen. Tallene og analysene vitner om en spennende sektor i rivende utvikling:

 i 2011 gikk nesten 283 000 barn i ordinær eller familiebarnehage i Norge

 i 1975 gikk 7 % av barn under skolepliktig alder i barnehagen, i dag går 90 % av alle 1-5 åringene i barnehagen

 barnehageundersøkelsen fra 2010 viser at det har blitt større sosial utjevning i bruken av barnehager

 barn under tre år er den gruppa som har økt mest de siste årene, og de utgjør nå 36

% av alle barn i barnehagen

 ett og femåringene har like lange dager

 det er forskjell på oppholdstid mellom by og land, i de mindre kommunene har færre barn lange dager

 tallet på store barnehager øker gradvis og stadig flere av barnehagebarna går i disse barnehagene

 i 2011 hadde 88,5 prosent av barna heltidsplass

 andelen tradisjonelle barnehager som blir bygd er redusert, fleksible

organiseringsformer og løsere grupper er et nytt trekk ved norske barnehager

 barnehagesektoren har vokst kraftig de siste årene og er nå det tredje største tjenesteområdet i kommunene

 kommunene og private utbyggere har etablert om lag 101 300 nye heltids barnehageplasser i perioden 2003 – 2011

 ved utgangen av 2011 var det 71 585 årsverk i barnehagene. Dette er en økning på 1373 årsverk fra 2010. Halvparten av de tilsatte har pedagogisk eller barnefaglig utdanning

 barnehagen skårer bedre enn skolen på brukertilfredshet blant foreldrene, og de private barnehagene gjør det særlig bra. Foreldrene til ettåringene er mindre fornøyde

Utdanningsdirektoratet peker på at sektoren står overfor en del utfordringene fordi den i løpet av kort tid har gjennomgått så omfattende forandringer som eksemplene i utdraget overfor viser, både når det gjelder struktur og omfang. For å møte disse utfordringene og sikre at regelverket er godt tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor, har

Barnehagelovutvalget utarbeidet et forslag til ny barnehagelov (NOU 2012 «Til barnas beste»), og en ny stortingsmelding om framtidens barnehage er også på trappene.

(32)

Utfordringene skal også møtes gjennom styrking av barnehagens personale, økt fokus på barnehagens innhold og barnehagen som læringsarena, gode samarbeidsrutiner med skole og hjem, bedre samhandling mellom ulike instanser, økt og systematisert

kunnskapsgrunnlag om barnehager, kvalitetssikring og styring. Dette skal til sammen danne grunnlaget for å realisere de nasjonale målene for barnehagesektoren framover.

De siste årene har skolesektoren hatt økt fokus på trivselens betydning for utvikling og læring. Elevenes individuelle rett til å ha et trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring er allerede lovfestet. Barnehagelovutvalget har i sin NOU-rapport foreslått at denne retten også skal gjelde for barnehagebarn. Barns trivsel i barnehagene er derfor et aktuelt tema i år, både nasjonalt og lokalt. Både forskning og sektoren er opptatt av å opparbeide seg viktig kunnskap trivsel i barnehagen, og om hvordan barn selv opplever sin

barnehagehverdag.

Fylkesmannen i Oppland har i 2012 etablert et nytt langsiktig samarbeid med kommunene for å styrke kunnskapen om barnehagenes arbeid med barns trivsel, og betydningen dette har for utvikling og læring. Kommunemyndighetene og fylkesmannen skal ha dette som hovedtema på samarbeidsarenaene, i første omgang ut 2013. Gjennom ulike

kompetanseutviklingstiltak, bidrag fra aktuell forskning på området, veiledning og

erfaringsutveksling har vi som mål å komme fram til ny kunnskap og gode eksempler på hvordan kommunene kan arbeide sikre trivsel i sine barnehager.

Årets kommunebilder for barnehagesektoren vil videreføre hovedfokuset fra i fjor om kvalitet i barnehagen. I år ser vi på kvalitet gjennom personalet i barnehagene og strategisk

kompetanseutvikling. Innledningsvis presenteres noen nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland.

3.1.1 Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland

Antall barnehager i Oppland.

(33)

Årsverk i alt

Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for barnehagesektoren - 2011

(34)

3.1.2 Kvalitet gjennom god bemanning

Det stilles store krav til personalet i barnehagen. Barnehagene må ha ansatte som er kvalifiserte og kompetente, med kunnskap, klokskap og evne til refleksjon over egen rolle.

Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse.

Styrer

En styrers hovedoppgaver kan sammenfattes i fire hovedoppgaver;

 lede pedagogisk virksomhet

 utøve personalansvar

 utføre administrative oppgaver

 samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten

Dette er funksjoner som skal ivaretas i alle barnehager, uansett størrelse, eierskap og organisering.

NOU 2012:1 «Til barnas beste» fastslår at hovedregelen er at det skal være en styrer i hver barnehage. «De fleste styreroppgavene krever nærhet til barn, foreldre og personale, og vil utføres best ved fast tilstedeværelse i barnehagen».

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene og ikke med barnehagene, det er en

myndighetsoppgave som er tillagt kommunene. Fylkesmannens tilsyn på § 17 tar stilling til hvordan kommunen håndterer regelverket om pedagogisk bemanning, herunder

organisering av styrerressursen og ikke hvordan kommunen organiserer sine virksomheter.

Det er kommunene som barnehagemyndighet som får avvik, og det er kommunene som barnehagemyndighet som har ansvar for å påse at loven blir fulgt.

Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med § 17 Styrer, i ni kommuner de siste fem årene.

Tilsynene har vist at alle kommuner har - på forskjellig grunnlag - fått avvik på styrerressursen.

Oppland fylke ligger likt med hele landet når de gjelder andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (84,7 % mot 85 %). I Dovre, Lesja, Skjåk, Sel, Gausdal

(35)

Utfordring: hvordan kan vi rekruttere flere førskolelærere til barnehagene våre, og hvordan skal vi tilrettelegge for at de førskolelærerne vi har ansatt blir værende?

Utfordring: hva skal til for at flere menn ønsker å jobbe i barnehage?

og Øystre Slidre var det i 2011 100 % med godkjent utdanning. Etnedal har lavest andel med godkjent førskolelærerutdanning med 25 %.

I femten av kommunene har andelen assistenter med utdanning gått ned fra forrige år. I ti av kommunene har andelen økt. I Dovre kommune har 100 % av assistentene slik kompetanse.

Seks av kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet ligger på 25,1

% og Oppland har 33,2 % assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning.

Departementet har som mål at minst 20 % av ansatte i barnehagen skal være menn. I Oppland er det Jevnaker som topper lista med 11,2 % menn i sine barnehager, mens Lesja, Vestre Slidre og Vang ikke har mannlige ansatte. Gjennomsnittet for hele landet er 8,3 % og for hele Oppland 6 %.

(36)

3.1.3 Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling

Kommunen som barnehagemyndighet

Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale behov. Kommunen som barnehagemyndighet må søke

fylkesmannen for tildeling av statlige kompetansemidler. I vurderingen blir det lagt til grunn at kommunene har utviklet egne planer for kompetanseutvikling. Planene skal bidra til å ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. Det forutsettes at alle kommunale og ikke-kommunale barnehager trekkes med og ivaretas i dette arbeidet, slik at hele barnehagesektoren settes i stand til å ivareta lovens og rammeplanens krav.

Kommunen må prioritere og vurdere søknader fra barnehageeier i tråd med nasjonale føringer og kommunens planer for kompetanseutvikling. Kommunen kan også initiere tiltak rettet mot alle barnehager. Det er mulig å inngå interkommunalt samarbeid hvor kommuner kan lage en felles kompetanseplan og felles søknad om kompetansemidler.

Barnehagens ansvar

Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer, og det stilles stadig større krav til kvaliteten på tilbudet. Dette krever en kontinuerlig utvikling av personalets

kompetanse. Styreren må forvalte ressurser, motivere og inspirere til kompetanseutvikling.

Sammen med pedagogisk leder har styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og at høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Alle ansatte i barnehagen skal gjennom involvering og medbestemmelse motiveres til å delta i

kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid.

Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse,

inneforståtthet og taus kunnskap som det er viktig å sette ord på og reflektere over, og som danner grunnlaget for utviklingen av barnehagen som lærende organisasjon.

Satsningsområder i kommunen

Kommunenes kompetanseutviklingstiltak 2012:

Hadeland: Læringsmiljø og danningsarena i barnehagen

Gran: Likestilling i barnehagen, Likestillingssenteret faglig ansvarlig (3 bh)

Oppsummering hele fylket

 Det er få kommuner som satser på enkeltkurs. Noen kommuner søker midler på kursholder til en felles planleggingsdag for hele personalet, som oftest som en start på en videre jobbing.

 De fleste kommuner satser på prosessjobbing, jobbing over tid, fra ett år til tre.

 Alle kommunene sier at tiltakene er knytta til kompetansearbeidet i egen plan for kompetanseutvikling for kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunen og at tiltakene er drøftet med barnehageeierne i kommunen.

 Det foregår mye interkommunalt samarbeid i fylket; 3K, 6K, Hadeland, SØVN og Valdres

 Samarbeid med Høgskolen i Hamar, SePU, Høgskolen i Oslo og Akershus, Likestillingssenteret

 Flere kommuner samarbeider om veiledning av nyutdanna førskolelærere.

 Likestilling er tema i flere kommuner/barnehager; både samarbeid med

ungdomsskoler (gutter som lekeressurs) og likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen (i samarbeid med Likestillingssenteret).

 Flerkulturell barnehage og språkstimulering for minoritetsspråklige er høgt prioritert i mange kommuner.

(37)

Til barnas beste

I 2012 kom Nou 2012:1 Til barnas beste, med forslag til ny lovgivning for barnehagene.

Hensynet til barnets beste er fremhevet, og inneholder forslag til nye paragrafer i

barnehageloven; «rett til godt fysisk og psykososialt barnehagemiljø», «rett til godt fysiske og psykososial barnehagemiljø» og «det fysiske miljøet». Dette er med på å forsterke barnas rettigheter til et godt barnehagemiljø, der hver barnehage er forpliktet til et aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø.

Barns trivsel er et av satsningsområdene våre. I høst starter et prosjekt i syv kommuner i samarbeid med Hihm, SePU, for i første omgang å kartlegge hvordan 4 og 5-åringene trives i barnehagen. Målet med dette utviklingsarbeidet er at forskere i samarbeid med praksisfeltet (barnehagene) skal fremme endringsprosesser, implementere arbeidsmetoder og

tilnærmingsmåter eller forbedre eksisterende praksis i nært samarbeid med praksisfeltet.

Kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet skal deles med resten av fylket, og prosjektet «Til barnas beste – trivsel for utvikling og læring» er hovedsatsningsområdet for oss i til 2014.

Barnehagekonferansen i høst «Kvalitet i barnehage-om å tenke stort om de små» og et planlagt veiledningsseminar i 2013 er milepæler i dette arbeidet.

3.1.4 Kompetanseutvikling i barnehagene

Styrerutdanning

Utdanningsdirektoratet startet høsten 2011 opp en nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager. Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse.

Første året var det 52 søker fra Oppland, der ni fikk tilbud. I år var det på landsbasis 725 søkere, 35 var fra Oppland, og av disse fikk 16 tilbud om plass. Det er oppstart 1.1.2013.

Fylkesmannen arrangerer et seminar for styrere i høst, der Jesper Juul og Berit Bae er foredragsholdere. Her er det 120 påmeldte, noe vi er godt fornøyd med. Dyktige styrere er en forutsetning for å skape gode barnehager.

Veiledning av nyutdannede førskolelærer

Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målrettet for at

nyutdannede førskolelærere skal få et tilbud om veiledning. Det utarbeidet brosjyrer og det skal arrangeres kurs om hvordan dette kan foregå i de enkelte kommuner. Det er

barnehageeier som er ansvarlig for veiledningen. Formålet med disse tiltakene er å bidra til å rekruttere og beholde dyktige førskolelærere, og sikre kvaliteten i barnehagene.

I Oppland samarbeider kommunene i SØVN-regionen og kommunene i Lillehammer-

regionen om veiledning av sine nyansatte førskolelærere med meget gode erfaringer. Og det er flere kommuner som har egne veiledningsgrupper.

Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning

Høgskolen i Hedmark startet i 2009 opp Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, ABf – deltid (4 år). I Oppland er det 20 assistenter som tar dette studiet og som blir ferdig

førskolelærere om ett år. Nytt ABf - studie startet opp februar 2012 med 9 assistenter fra Oppland.

Kompetanseheving/kurs for assistenter i barnehagene

Kunnskapsdepartementet har satt av midler til kompetanseheving/kurs for

barnehageassistenter. I Oppland har Høgskolen i Lillehammer, avdeling Sell, i samarbeid