2012 Midt-Gudbrandsdal Kommunebilde

Kommunebilde

Midt-Gudbrandsdal

2012

1 Innledning 5

2 Overordnet 7

2.1 Befolkningsdata ... 7

2.1.1 Befolkningssammensetning ... 7

2.1.2 Fødselsoverskudd ... 7

2.1.3 Inn- og utflytting ... 8

2.1.4 Pendling ... 9

2.1.5 Befolkningsutvikling totalt ... 9

2.2 Økonomi ...10

2.2.1 Driftsinntekter ...10

2.2.2 Prioritering ...10

2.2.3 Enhetskostnader ...11

2.2.4 Netto driftsresultat ...12

2.2.5 Investeringer, gjeld og reserver ...12

2.2.6 Økonomisk status ...14

2.3 Plan ...16

2.3.1 Planstrategi ...16

2.3.2 Planstatus i regionen ...16

2.3.3 Nasjonale forventninger ...21

2.4 Samfunnssikkerhet ...25

2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen ...25

2.4.2 Kommunal beredskapsplan ...27

2.5 Klima ...28

2.5.1 Klima- og energiplaner ...28

2.5.2 Klimagassutslipp ...29

2.5.3 Klimatilpasning ...30

3 Tjenesteyting 31

3.1.1 Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland ...32

3.1.2 Kvalitet gjennom god bemanning ...34

3.1.3 Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling ...37

3.1.4 Kompetanseutvikling i barnehagene ...38

3.1.5 Minoritetsspråklige barn i barnehagen ...39

3.1.6 Tidlig innsats ...39

3.2 Grunnskole ...41

3.2.1 Elevenes psykososiale skolemiljø ...42

3.2.2 Spesialundervisning ...44

3.2.3 Lesing ...50

3.2.4 Bemanning ...52

3.2.5 Frafall i videregående skole ...57

3.3 Folkehelse ...59

3.3.1 Status og utfordringer ...59

3.3.2 Befolkningssammensetning og helsetilstand ...60

3.3.3 Miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver ...62

3.3.4 Folkehelse i planlegging ...63

3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen ...66

3.4.1 Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand ...66

3.4.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste ...66

3.4.3 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem ...68

3.4.4 Demenstilbudet i kommunene ...70

3.4.5 Omsorgsplan 2015 - Kompetanseløftet 2015 ...71

3.4.6 Hjelpetiltak – omsorgslønn ...75

3.5 Sosiale tjenester ...76

3.5.1 Økonomisk stødnad – Sosial hjelp ...76

3.5.2 Kvalifiseringsprogrammet (KVP)...77

3.6 Barnevern ...80

3.6.1 Statlig styrkning av det kommunale barnevernet ...80

3.6.2 Rapporteringer fra Midt-Gudbrandsdalsregionen ...82

4 Kommunen som samfunnsaktør 85

4.1.1 Kommunen som miljømyndighet ...85

4.1.2 Biologisk mangfold ...90

4.1.3 Vassdragsforvaltning – forurensning ...94

4.1.4 Avfall og gjenvinning ...98

4.1.5 Arealbruk ... 102

4.1.6 Rovviltforvaltning ... 105

4.2 Landbruk ... 111

4.2.1 Jordbruk ... 111

4.2.2 Skogbruk ... 115

4.2.3 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBP) ... 117

4.2.4 Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur ... 117

5 Tilsyn/kontroll og klagebehandling 122

5.2 Barnehage og skole ... 124

5.3 Helse-, sosial og barnevern ... 125

5.3.1 Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen ... 126

5.4 Samfunnssikkerhet og beredskap ... 128

1 Innledning

Velkommen til lesing av åttende generasjon kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland.

Dette dokumentet viser hvordan kommunene leverer de lovpålagte tjenestene – og da sett ut fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet.

Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er “kommunebildene” det viktigste overordnede elementet i dialogen mellom kommunen og regional stat i Oppland. Vi oppsummerte denne delen av dialogen slik i fjor: 6 rapporter på til sammen 786 sider og 1000 kilometer kjøring for hele fylkesmannens ledergruppe, 31 forskjellige lysark-

presentasjoner, 13 saker på vår nettside og 10 artikler i fylkets aviser.

Denne dialogen må også gi merverdi for opplandssamfunnet. Derfor ser vi på å gjennomføre en slik kommunikasjonsmaraton som en investeringer vi gjerne tar også i framtida.

Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og

produksjon av kommunebildene. De blir derfor evaluert hvert år. Evalueringen er basert på tilbakemeldinger fra kommunene via regionrådslederne og på interne vurderinger hos oss. Vi vet også at det siden vi begynte å lage “kommunebilder”, har skjedd mye benchmarking i kommunene. Det lages etter hvert mye statistikk og analyser også av andre. I fjor stilte vi derfor spørsmålet om “kommunebildene” fortsatt var nyttige, og fikk et utvetydig “ja” som svar. Vi tror kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er grunnen til at vår analyse etterspørres.

Den 28. april i år fylte fylkesmannsembetene 350 år. En institusjon som har overlevd siden 1662 og vokst i betydelig grad under vekslende regjeringer de siste tiårene, fortjener en analyse. Forsker Yngve Flo ved Rokkansenteret er den som i størst grad har omtalt og analysert jubilanten. I en kronikk i Kommunal Rapport skriver han at forskjellige

undersøkelser viser at lokalpolitikere og -administrasjon stort sett gir fylkesmennene god attest for det kommunerettede arbeidet som utføres. Det er tilfellet også i Oppland, viser flere undersøkelser.

Kommunebildene bidrar til kunnskap om aktuell situasjon og utviklingstendenser på mange tjenesteområder i kommunene. En sammenligning mellom kommuner, slik det legges fram her, kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at

dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes de også av fagfolk i kommunene, noe vi mener er både ønskelig og nyttig.

Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med kommunebilder nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Mye av statistikkgrunnlaget kommer fra KOSTRA, selv om også andre kilder benyttes. Fylkesmannen ønsker å understreke viktigheten av at kommunene holder et høyt nivå på sin innrapportering i KOSTRA.

Fylkesmannen i Oppland støtter kommunene i deres fornyings-, kvalitets- og utviklingsarbeid. Kommunebildene er et verktøy som kan brukes i slikt arbeid.

God lesing!

Kristin Hille Valla

2 Overordnet

2.1 Befolkningsdata

2.1.1 Befolkningssammensetning

Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene. Ulike aldersgrupper er kriterier i inntektssystemet, og vil i stor grad bestemme kommunenes inntekter. Befolkning 0-15 år har en større vekt i kostnadsnøkkelen enn gruppen over 67 år.

De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også kommunene i Midt-Gudbrandsdal. Alle kommunene har en høyere andel eldre enn både fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Alle kommunene har også en lavere andel yngre enn landsgjennomsnittet. Sør-Fron har en andel yngre på linje med

fylkesgjennomsnittet, mens Nord-Fron og Ringebu har en lavere andel enn fylkesgjennomsnittet.

Diagram: Andel av befolkningen inntil 15 år og andel av befolkningen 67 år og eldre 1.1.2012 (Kilde:krd.dep.no)

2.1.2 Fødselsoverskudd

Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal hadde fødselsunderskudd i 2011. Fylkesgjennom- snittet var også negativt, mens landsgjennomsnittet var positivt. Sør-Fron hadde størst fødselsunderskudd, som skyldes høyere dødsrate enn de andre kommunene.

Gjennomsnittlig hadde kommunene i Oppland lavere fødselsrate og høyere dødsrate enn landsgjennomsnittet.

0 5 10 15 20 25

0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo

Andel 0-15 år Andel 67 år og over

Diagram: Fødselsoverskudd pr. 1000 innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

2.1.3 Inn- og utflytting

Alle de tre kommunene hadde innflyttingsoverskudd i 2011, men dette var lavere enn både fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Nord-Fron har hatt vesentlig mindre både innflytting og utflytting enn de andre kommunene. Alle har lavere innflytting enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Utflyttingen er høyere enn fylkesgjennomsnittet både i Sør-Fron og Ringebu.

Diagram: Flyttebalanse pr. 1000 innbyggere i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

-6 -4 -2 0 2 4 6 8 10 12 14 16

0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo

Levendefødte per 1000 innbyggere Døde per 1000 innbyggere Fødselsoverskudd per 1000 innbyggere

0 10 20 30 40 50 60 70

0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo

Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Innflyttingsoverskudd per 1000 innbyggere

2.1.4 Pendling

Arbeidsplasser vil være en viktig faktor for å øke innflyttingen til kommunene. I Sør-Fron er det mer enn 40 % av befolkningen i alderen 20-66 år som pendler ut av kommunen for å komme på arbeid. Dette er langt høyere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet, som begge ligger på i underkant av 30 %. Ringebu er den kommunen i regionene som har lavest andel pendlere.

Diagram: Andel av befolkningen(20-66 år) som pendlet ut av bostedskommunen i 2011 (Kilde:

ssb.no/kostra)

2.1.5 Befolkningsutvikling totalt

De siste fire årene har alle kommunene i regionen hatt positiv befolkningsutvikling, men noe lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Alle kommunene hadde netto innflytting som oppveide fødselsunderskuddet.

Diagram: Befolkningsendring i % i perioden 1.1.08-1.1.12 (Kilde: ssb.no)

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu EKA05 Oppland EAKUO Landet uten Oslo

0 1 2 3 4 5 6

0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu Oppland Landet

2.2 Økonomi

2.2.1 Driftsinntekter

I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet.

Data for 2011 for korrigerte frie inntekter viser at alle kommunene i regionen hadde inntekter over både fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet.

Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet

113 108 102 98 100

Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (kilde: St.prp. nr. 110 2011-2012) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjons- og hjemfallsinntekter. I tabellen under er vist inntektsnivået når vi ser bort fra disse inntektspostene.

Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal har et inntektsnivå over fylkesgjennomsnittet også når vi ser bort fra inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft, men da ligger Ringebu litt under landsgjennomsnittet og Sør-Fron ligger på landsgjennomsnittet.

Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet

103 100 99 98 100

Tabell: Korrigerte frie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2011 (kilde: St.prp. nr. 110 2011-2012)

Kommunene har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist utbytteinntekter i % av de frie inntektene.

Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oppland Landet

2,1 1,6 2,5 2,6 2,1

Utbytteinntekter i % av totale frie inntekter 2011 (kilde: St.prp. nr. 110 2011-2012) Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal har lavere andel utbytteinntekter enn fylkesgjennomsnittet. Nord-Fron og Sør-Fron ligger også under eller likt med

landsgjennomsnittet. Slike inntekter betyr mer for Opplandskommunene enn gjennomsnittet for landet.

2.2.2 Prioritering

Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområder brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen.

Disponering av frie inntekter i kroner pr innbygger i målgruppen (prioritering) i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

På de fleste tjenesteområder er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostra- tallene kan brukes til å analysere kommunens utgifter innen de ulike tjenesteområder. Det kan være gode grunner og en bevisst prioritering at tallene er som de er. Det kan imidlertid være en nyttig øvelse å sammenligne med andre kommuner. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være nyttig i forbindelse med budsjettprosessen, hvor det er spørsmål om å finne rom til nye prioriterte tiltak.

2.2.3 Enhetskostnader

For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgifter for den delen av

tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp.

Brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr bruker (enhetskostnader) i 2011 (Kilde: ssb.no/kostra)

Prioritering 2011

Netto driftsutgifter, kr

Nord-

Fron Sør-Fron Ringebu

Gj.snitt Oppland

Gj.snitt landet u/Oslo til barnehage pr innbygger 1-5 år 99 022 90 843 86 848 101 464 106 865 til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222,

223) pr innbygger 6-15 år 108 023 119 131 104 008 98 848 91 679 til kommunehelse-tjeneste pr innbygger 2 335 2 397 2 705 2 183 1 962 til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 16 579 17 897 17 274 16 328 14 223 til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år 1 843 1 609 2 012 2 190 2 587 til barnevern totalt (244, 251, 252) pr

innbygger 0-17 år 68 579 49 915 65 845 84 885 90 194

til administrasjon og styring pr innbygger 5 755 5 023 4 349 4 158 3 856

Enhetskostnader 2011

Brutto driftsutgifter, kr Nord-Fron Sør-Fron Ringebu

Gj.snitt Oppland

Gj.snitt landet u/Oslo pr barn i kommunal barnehage 143 653 122 640 124 347 141 888 147 649 pr elev til grunnskole, skolelokaler

og skoleskyss (202, 222, 223) 105 208 125 403 104 418 100 240 91 852 pr kommunal plass i plo-institusjon 748 988 678 717 695 245 905 850 875 221 pr sosialhjelpsmottaker 9 205 16 457 18 690 27 931 34 643 pr barn til barnevern (funksj 244, 251

og 252) 301 091 238 028 727 337 361 825 360 068 pr. mottaker av kommunale pleie og

omsorgstjenester 333 930 242 776 279 152 Tall mangler 332 425,0 pr km kommunal vei og gate 115 860 73 787 108 254 95 245 114 786

2.2.4 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er “bunnlinja” i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale regnskapsbestemmelser. Dette er resultatet av årets drift etter at alle inntekter og utgifter (inkl. renter og avdrag) er ført. For å gjøre tallene sammenlignbare mellom kommuner er vist netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Det er vist tall for de tre siste regnskapsår.

Diagram: Netto driftsresultat i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra)

Netto driftsresultat viser kva som er igjen til avsetninger og til egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år.

Alle kommunene i regionen hadde en resultatforbedring fra 2010 til 2011. Dette er en motsatt utvikling av gjennomsnittet både i Oppland og for landet totalt. Nord-Fron og Ringebu hadde resultater godt over anbefalt nivå og lå over gjennomsnittstallene vi sammenligner med. Sør- Fron lå under anbefalt nivå, men hadde også en klar resultatforbedring i forhold til 2010.

Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat i 0. Regnskapsmessig mer/mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat

(merforbruk), må dekke dette inn igjen senest 2 år etter regnskapsåret. Ingen kommuner i regionen har p.t. regnskapsmessig merforbruk som skal dekkes inn.

2.2.5 Investeringer, gjeld og reserver

I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger(fond) eller lånefinansieres.

Kapitalkostnadene (renter og avdrag) skal imidlertid dekkes av de løpende inntektene. Og dette vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Lån til bygninger har ofte 20 års løpetid. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hva kommunene kan investere. Hvordan investeringene finansieres har også stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. For å vurdere den økonomiske statusen til kommunen er det være av interesse å se på investeringsnivået. Dette varierer ofte ganske mye fra år til år.

Derfor er det nyttig å se utviklingen over noen år. For å kunne sammenligne mellom kommuner vises investeringsutgifter i % av driftsinntektene.

Diagram: Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra)

Nord-Fron og Ringebu har hatt økende investeringsnivå de siste årene, og lå i 2011 langt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Situasjonen i Sør-Fron er motsatt. Der er investeringsnivået redusert fra et veldig høyt nivå i 2009. Gjennomsnittsnivået for Oppland ligger litt lavere enn landsgjennomsnittet, men har hatt samme utvikling.

For å opprettholde egenkapitalen er det viktig med en viss egenfinansiering av investeringer.

I det kommunale regnskapssystemet skal det føres avskrivninger av investeringer for å synliggjøre verdiforringelsen av varige driftsmidler. Avskrivningene føres som en driftsutgift, men det korrigeres for avskrivningene før netto driftsresultat beregnes. Avdrag på langsiktig gjeld føres i stede for avskrivninger. Egenfinansieringen av investeringer bør være like stor som differansen mellom avskrivninger og avdrag på lånegjeld. På den måten vil kommunen ha tilstrekkelig med midler til å holde kapitalen vedlike.

Diagram: Langsiktig gjeld(ekskl. pensjonsforpliktelser) i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra)

I diagrammet over er vist langsiktig gjeld (eks.pensjonsforpliktelser) i % av driftsinntekter.

Dette sier ikke hvor belastende gjelda er for kommunen, da en del av gjelda kan være lån til formål som i teorien skal være sjølfinansierende. Kommunene investerer mye innen VAR- området, hvor utgiftene kan veltes over på gebyrer. Det er ikke alltid dette skjer samtidig, så det kan i alle fall bli en likviditetsbelastning for kommunen. En del av lånene er lån til videre utlån, for eksempel startlån fra Husbanken. Dette er ikke mulig å skille ut i Kostra-tallene som er brukt her. Generelt vil den økonomiske handlefriheten være lavere jo høyere lånenivået er.

For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (diposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er jo større bør disposisjonsfondet være. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, er dette et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men på et tidspunkt vil reservene være oppbrukt. Da vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlefrihet.

Diagram: Disposisjonsfond i % av driftsinntekter (Kilde: ssb.no/kostra)

Som diagrammet viser har Nord-Fron redusert disposisjonsfondet sitt en del de to siste årene, men ligger fortsatt på et akseptabelt nivå. Sør-Fron har klart å øke fondet noe de siste årene og er oppe på et bra nivå i 2011. Ringebu har de siste årene klart å bygge opp et brukbart disposisjonsfond fra et o-nivå i 2008. Alle kommunene i regionen hadde ved utgangen av 2011 disposisjonsfond litt under gjennomsnittet i Oppland, men over landsgjennomsnittet.

2.2.6 Økonomisk status

Nord-Fron hadde en god finansiell stilling ved utgangen av 2011. Dette underbygges av et godt netto driftsresultat. De tre siste årene har netto driftsresultat vært på rundt 4 % av driftsinntektene. Det bidrar også positivt til handlefriheten at kommunen fortsatt har et

brukbart nivå på frie reserver, selv om disposisjonsfondet har blitt redusert de to siste årene.

Kommunens langsiktige finansielle stilling styrkes av at kommunen har en forholdsvis lav lånegjeld. Gjelda har vært stigende de siste årene, men ligger fortsatt under både

fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Investeringsnivået har vært økende de siste årene, og lå både i 2010 og i 2011 godt over fylkes- og landsgjennomsnittet.

Det er viktig med en viss egenfinansiering av investeringene, slik at utgiftene tikl renter og avdrag ikke blir for tyngende. Dersom kommunen klarer å beholde et godt netto driftsresultat også i årene framover ser økonomien til å være i god balanse. Det bør ikke brukes mer av disposisjonsfondet. Det bør prioriteres å avsette midler for å styrke fondet.

Sør-Fron hadde et bra netto driftsresultat i 2009. Både i 2010 og 2011 var netto driftsresultat så vidt positivt. Dette tyder på at utgiftsnivået er litt for høyt i forhold til inntektene.

Kommunen bør redusere sitt utgiftsnivå slik at netto driftsresultat kan bevege seg oppover mot å utgjøre 3 % av driftsinntektene. Kommunen har redusert investeringsnivået de siste to årene og har klart å redusere lånegjelda, som er positivt for den langsiktige handlefriheten. I tillegg har kommunen styrket disposisjonsfondet de to siste årene. Dette trekker også i retning av at kommunen har en forholdsvis god finansiell stilling ved utgangen av 2011.

Ringebu har hatt et bra nivå på netto driftsresultat de siste tre årene etter et negativt resultat i 2008. Den finansielle situasjonen er betraktelig styrket de siste årene. I 2011 hadde

kommunen et netto driftsresultat på nesten 12 % av driftsinntektene, som lå langt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Dersom kommunen framover sørger for at driftsutgiftene ikke øker mer enn driftsinntektene er den økonomiske handlefriheten i stor grad gjenopprettet.

Kommunens investeringsnivå har vært på et lavt nivå noen år, men økte betydelig i . Den langsiktige handlefriheten begrenses noe av at kommunen har ganske høy lånegjeld, og den har vært økende de siste årene. Lånegjelda ligger over fylkesgjennomsnittet, men litt under landsgjennomsnittet. Disposisjonsfondet er betydelig styrket de siste årene og er nå på et brukbart nivå. Det er viktig å sørge for en viss egenfinansiering av investeringer slik at lånegjelda ikke øker ytterligere.

2.3 Plan

Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som preger planarbeidet i fylket.

Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging. Loven stiller strenge krav til

utredninger og tilrettelegging for medvirkning slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som virker tidsbesparende i det videre arbeidet med håndheving, detaljplanlegging og gjennomføring av planene.

Planaktiviteten i fylket økte fra 2010 og var i 2011 på høyde med toppåret i 2009. I 2011 uttalte Fylkesmannen seg til 391 plansaker (ofte flere ganger til samme plan). Uttalelsene var slik fordelt på plantyper: 55 kommune(del)plan, 331 reguleringsplan og 5 andre plantyper.

Behovet for veiledning er stort, antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt.

Opplæringsarbeidet som startet i 2009 blir videreført i 2012 og vil rette seg både mot politikere og administrasjon. En særlig utfordring for kommunene framover blir å følge opp vedtatte kommunale planstrategier. For generell veiledning og nyheter bl.a. om

plansamlinger viser vi til www.planoppland.no.

2.3.1 Planstrategi

Alle kommuner skal vedta kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyre. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden ut fra dette. Det skal tas stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne må

revideres, eller om planen kan videreføres uten endringer. De fleste kommuner i Oppland har god framdrift på dette arbeidet. Mange av kommunene har prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Det blir sentralt å avsette nok ressurser til disse arbeidene.

2.3.2 Planstatus i regionen

Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. er videre

nødvendig for kommunene å øke kompetansen innen temaene konsekvensutredning (særlig vurdering av konsekvensutredningskrav), planprogram, planbeskrivelse og risiko- og

sårbarhetsanalyse. Kompetansebehovet er også stort innen nyere fag- og lovområder som klima-/energihensyn, naturmangfoldlov, folkehelse, universell utforming og nye prosesskrav om medvirkning fra barn og unge samt andre grupper som krever spesiell tilrettelegging.

Hovedutfordring:

 Vedta og følge opp kommunal planstrategi

Kommuneplaner

Av kommunene i regionen har Nord-Fron den mest oppdaterte kommuneplanen

Kommuneplanens arealdel i Nord-Fron er revidert og vedtatt i 2011, mens kommuneplanens samfunnsdel er fra 2009. I Sør-Fron kommune er gjeldende arealdel og samfunnsdel vedtatt i . Kommunen startet revisjon av arealdelen i 2010, men arbeidet er av ulike grunner blitt stilt i bero. Det er meldt oppstart for revisjon av kommuneplanen. Ringebu kommune har en oppdatert samfunnsdel fra 2008. Arealdelen i Ringebu er av eldre dato, men det er meldt oppstart av revisjon. For kommunens viktigste satsingsområde i Kvitfjell er en egen kommunedelplan nylig vedtatt, mens en egen kommunedelplan for Venabygdsfjellet ble vedtatt i .

Fylkesmannen fremmet innsigelse til en kommuneplan i regionen i 2011, det var til kommuneplanens arealdel for Nord-Fron (miljø- og jordvernhensyn).

Status for temaet samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneplanene er gitt i kap. 2.4.

Reguleringsplaner

Utvikling i antall reguleringsplaner til høring i Midtdalen går fram av tabellen under.

Hyttebygging er hyppigste plantema. Fylkesmannen fremmet innsigelse til tre

reguleringsplaner i 2011, alle i Nord-Fron kommune. Dette gjelder reguleringsplan for E6 fra Vinstra/Lomoen til Kvam (jordvernhensyn og naturmiljø), Rondablikk R1A (villrein) og Furusjøen hytteområde (villrein, strandsone).

Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan.

Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2010 og planen er sendt på høring i 2011, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer.

Dispensasjoner

Samla antall dispensasjonssaker i regionen har gått noe ned, fra 44 i 2008 til 31 i 2011. Det er flest saker i Ringebu og Nord-Fron. Dette må ses i sammenheng med at antall hytter, boliger og reguleringsplaner er høyere her. Nybygg og utvidelser på eksisterende fritidseiendommer er vanligste dispensasjonstema.

Antall reguleringsplaner som FMOP har uttalt seg til 2008 - 2011, Midt-Gudbrandsdalen

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

Nord-Fron Sør-Fron Ringebu

2008 2009 2010 2011

Utbygging skal som hovedregel gjennomføres i tråd med vedtatte planer, og ikke som dispensasjon i enkeltsaker. For å unngå en uheldig bit-for-bit-utbygging, anbefales det at kommunene har oppdaterte overordna planer, og styrer utbygging gjennom bestemmelser og klare retningslinjer for dispensasjon.

Ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted og skal sende sin foreløpige vurdering av saken med på høring. Det hender dessverre at kommuner innvilger

dispensasjoner uten at saken har vært på høring. Vedtaket i saken kan da bli erklært ugyldig.

Fylkesmannen minner om nettstedet www.planoppland.no og oppfordrer til at kommunene bruker dette aktivt. Her finnes blant annet en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem.

Digitalisering av planer

Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i 2009. Dette er et

samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet er at alle relevante arealplaner innen 2012 skal være på digital standard og tilgjengelig på internett.

Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av 2011. Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september er tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året er det gjort en stor jobb for å sluttføre dette.

Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det er et mål at alle kommuner i Hedmark og Oppland har innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn i løpet av , med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system.

Antall dispensasjonssaker som Fylkesmannen har uttalt seg til 2008 - 2011, Midt-Gudbrandsdalen

0 5 10 15 20 25

Nord-Fron Sør-Fron Ringebu

2008 2009 2010 2011

Statusoversikt pr. september 2012:

Digitalisering av reguleringsplaner

Digitalt planregister

Plandialog/Planinnsyn

Valdresregionen Ok Ok Ok

Hadeland Ok Ok (unntatt

Lunner)

Installert, ikke i bruk

Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik,

Søndre og Nordre Land)

Lillehammerregionen Ok Ok Ok (unntatt

Lillehammer) Midt-Gudbrandsdal Ok Installert, delvis

tatt i bruk

Nei Nord-Gudbrandsdal Ferdig høst 2012 Nei Nei

Kommunene i Midt-Gudbrandsdalen må ta digitalt planregister fullt i bruk og installere og bruke plandialog/planinnsyn.

2.3.3 Nasjonale forventninger

Regjeringen fastsatte i 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven.

Klima og energi

Alle kommunene i Midt-Gudbrandsdal har vedtatt klima- og energiplan. Det forventes at kommunene i sin planlegging følger opp vedtatte klima- og energiplaner, og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av

fornybar energi. Viktige virkemidler er bl.a. å vektlegge samordnet areal- og transportplanlegging og sette krav til energiløsninger i nye utbyggingsområder.

Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader.

Se mer utfyllende informasjon i kap. 2.5 Klima.

Hovedutfordringer:

 Oppdatere eldre planer i tråd med nasjonale og regionale føringer

 Øke kompetansen rundt nye lovkrav og fagområder

 Installere og ta i bruk plandialog

By- og tettstedutvikling

Det er en utfordring å skape attraktive tettsteder, og det er gledelig at Ringebu med sin landsbystatus vant Statens bymiljøpris for 2011 for sitt arbeid med uterom og møteplasser.

Vinstra og Hundorp bør i årene som kommer ha særlig fokus på endra forutsetninger for tettstedsutvikling pga. ny trase for E6, der kommunesentrene ikke lenger har den tette tilknytningen til hovedfartsåren. Nord-Fron kommune har vedtatt å utvikle Vinstra som by med virkning fra 2013, med de muligheter og utfordringer som dette innebærer. Ny E6-trase forbi kommunesenteret i Ringebu er vedtatt med trase utenom sentrum. Dette gir de samme mulighetene og utfordringene for tettstedsutviklingen som for Hundorp og Vinstra.

Kommunene bør generelt satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder, bl.a. gjennom å legge til rette for konsentrert og sentrumsnær boligbygging, styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre.

For å oppnå en bærekraftig tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Høy arealutnytting i byggesona vil både gi redusert utbyggingspress på dyrka mark og redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål.

Samferdsel og infrastruktur

Det forventes ellers at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges.

Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst i forhold til flom og ras. Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet, ved å sikre vannledningsnettet og vannkilder mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre.

Verdiskaping og næringsutvikling

Gjennom etableringen av Langsua nasjonalpark har Nord- og Sør-Fron kommuner fått en andel i et nytt større vernekompleks. Verneområdet vil være en kilde til naturopplevelse og friluftsliv for kommende generasjoner, men skal også i rimelig grad sikre fortsatt tradisjonell drift innenfor bl.a. landbruksnæringen. Kommunene og næringslivet her, bør sammen

forsøke å legge til rette for bærekraftig næringsutvikling rundt verneområdet, basert på lokale natur- og kulturverdier.

Natur, kulturmiljø og landskap

Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å sette større fokus på planreserve, og særlig allerede regulerte hyttetomter. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk.

Midtdalskommunene har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Hundorp i Sør-Fron kommune er registrert som nasjonalt verdifullt

kulturlandskap. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper som særlig er knyttet til bekkekløfter, ofte sidedaler til hoveddalføret. Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

Det er en nasjonal målsetting å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle

jordressursene. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge-/anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må

begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til slike formål må sikres en høy utnyttelse.

Hyttebyggingen i regionen er fortsatt omfattende. Det største konflikttemaet er hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Fylkesmannen ber kommunene også se nærmere på konsekvenser av at størrelsen på fritidsboliger er økende. Dette kan i enkelte områder ha konsekvens i form av økt trafikk inn i villreinens leveområder. En utvikling mot større hytter med høyere standard vil også gjøre det vanskeligere å nå mål om reduserte klimautslipp og tilfredsstillende vann- og avløpsløsninger. Utstrakt bygging av separate avløpsløsninger fører til økt fare for forurensing av omgivelser, drikkevannskilder m.m.

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Det er en utfordring å måle i hvilken grad folkehelsearbeidet er integrert i kommunal

planlegging. Folkehelsearbeid drives hver dag i mange ulike sektorer. Midtdals-kommunene har i varierende grad tatt folkehelse inn som tema i sine planstrategier. Ny folkehelselov krever at folkehelsearbeidet skal forankres i kommunenes planverk, noe som nødvendiggjør samarbeid på tvers av ulike sektorer. Kommunene er forpliktet gjennom ny lov til å

identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal igjen danne grunnlag for mål og strategier i folkehelsearbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet, mens arealdelen domineres av temaer knyttet til det fysiske miljøet.

Det fysiske miljøet og kommunenes arealplanlegging har også stor betydning for folkehelsa.

I arealplanleggingen forventer Fylkesmannen at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sammen sentrum, boligområder, skoler, barnehager og

friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Se også eget kapittel 3.3 om folkehelse.

Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion m.v., jf. likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer.

Radongass i grunnen er et viktig helsetema i arealplanleggingen. Nærmere halvparten av den radioaktive strålingen vi utsettes for kommer fra radongass. Fylkesmannen forventer at det lages en oppfølgingsplan for radon, som omfatter kartlegging og målinger samt at det legges ut relevant informasjon til publikum på kommunenes nettsider. Forebyggende tiltak må innarbeides i arealplanene der det henvises til TEK 10 § 13-5 Radon. Kommunene må i sin arealplanlegging også ha nødvendig oppmerksomhet knyttet til elektromagnetisk stråling fra kraftledninger, transformatorer og lignende.

Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger:

 Følge opp klimautfordringene i regionen

 Vektlegge fortetting og tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov og ivareta natur, kulturmiljø og landskap. Gripe fatt i muligheter og utfordringer som omlegging av E6 utenom tettstedene Vinstra, Hundorp og Ringebu skaper.

 Unngå utbygging i fareområder

 Følge prinsippene om fortetting med kvalitet

 Utnytte regionens muligheter for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale natur- og kulturverdier, samt legge til rette for bærekraftig næringsutvikling rundt det nye verneområdet Langsua

 Unngå utbygging nær eller inn mot villreinens leveområder

 Legge naturmangfoldloven til grunn for planer som berører biologisk mangfold

 Vurdere arealbruken i strandsonen, spesielt langs Gudbrandsdalslågen, slik at en unngår tiltak og inngrep som skader eller forringer et unikt og verdifullt vannmiljø som også er en ressurs for friluftsliv, reiseliv og som har store naturverdier

 Sørge for høy utnytting av eksisterende og nye byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark

 Identifisere folkehelseutfordringer og løfte folkehelseperspektivet inn i regional og kommunal planlegging.

 Følge prinsippene om universell utforming

 Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike aktører i planarbeidet.

2.4 Samfunnssikkerhet

2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen

Forklaring til plansjen:

Plansjen viser to forhold:

Helhetlig ROS-analyse

Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år.

Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen.

Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel).

I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for

samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner).

I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle

temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det

Samfunnsdel

Rev. pågår 2011

Ringebu

2007 Nord-Fron

Rev. pågår 1998

Sør-Fron

Arealdel Helhetlig

ROS-analyse

Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt

Revidert 1. generasjon

Godt ivaretatt

Kommuneplan

planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet.

Status for Midt-Gudbrandsdal:

Helhetlig ROS-analyse:

Endringer fra 2011: Ringebu (vedtatt i kommunestyret. pr 25.10.2011). Interkommunal ROS- analyse for Midt-Gudbransdal er i prosess og vil danne grunnlaget for revisjon av helhetlig ROS-analyse for Sør-Fron og Nord-Fron.

Konklusjon: Det er behov for en revisjon av ROS-analysene for Sør-Fron og Nord-Fron.

BIS:

Endringer fra 2011: Ingen.

Konklusjon: Regionen har generelt en for dårlig dokumentasjon av beredskapsmessige hensyn i sitt overordnede kommuneplanverk. Dette forventes blir ivaretatt i pågående kommuneplanrevisjonsarbeid i Ringebu og Sør-Fron.

Forventninger – kommende år:

ROS:

 FM forventer at det igangsettes prosess for revisjon av ROS-analyser i alle kommunene.

Vi forutsetter en tydelig dokumentasjon av hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder: Klimatilpasning på

www.klimatilpasning.no og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging

 Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene.

 Pågående revisjonsarbeid av ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning.

 Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt

interkommunalt samarbeid.

BIS:

 FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen.

 Helhetlig ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging

 I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen.

 I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen.

 I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer.

 I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med

bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i

arealplanleggingen.

2.4.2 Kommunal beredskapsplan

Forklaring til plansjen

Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde:

 Plan for kommunens kriseledelse

 Evakueringsplan

 Plan for informasjon til befolkningen og media

 Varslingslister

 Ressursoversikt

Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

Varsl.

Evaku

Krise Info

2012 Ringebu

2011 Nord-Fron

1999 Sør-Fron

Ressur Beredskap

plan

Ikke ivaretatt ivareivaretatt iiiiiiinnnivaretatt ivaretatt ivaretatt ivaretatt ivaretatt iiivareativaretatt Delvis ivaretatt

Godt ivaretatt ivaretatt

2.5 Klima

2.5.1 Klima- og energiplaner

Alle kommuner ble oppfordret til å utarbeide klima- og energiplaner innen 1. juli 2010 jf.

statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Som kartet viser har de fleste Opplandskommuner nå vedtatte egne planer i tillegg til at to regioner har vedtatt regionale planer.

Både Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron utarbeidet kommunale klima- og energiplaner i 2009 og 2010. Det er noe uklart hvordan planene er fulgt opp både når det gjelder mål om

redusert energibruk og reduserte klimagassutslipp.

Fylkesmannen etterlyser et tydelig engasjement i klimaarbeidet fra alle kommunene i regionen. Det er viktig at kommunene følger opp vedtatte planer i forhold til å identifisere og gjennomføre tiltak i egen kommune jf. statlig planretningslinje for klima- og

energiplanlegging. Revisjon av klima- og energiplanene må vurderes i forbindelse med utarbeiding av kommunal planstrategi.

2.5.2 Klimagassutslipp

Totale utslipp av klimagasser i Midt-Gudbrandsdal ble noe redusert i 2009, men ligger fortsatt over utslippene i 1991 (se figur). Kommunefordelte utslippstall for 2010 og 2011 foreligger ikke fra SSB, men nasjonale tall viser en svak nedgang i 2011 etter en periode med høye utslipp. Lavere utslipp fra fyring samt olje- og gassutvinning har bidratt mest til nedgangen nasjonalt.

Kommunene har satt seg noe ulike mål i sine klimaplaner. Sør-Fron og Ringebu har mål om å redusere utslipp av klimagasser med 10 prosent fra 2010 til 2014, mens Nord-Fron har som langsiktig mål at egen virksomhet skal være klimanøytral innen 2030. Skal målene nås krever dette en offensiv og målrettet innsats. Det er viktig at kommunene iverksetter tiltakene som er angitt i de kommunale handlingsplanene, og jevnlig evaluerer resultatene av egen innsats.

Det finnes få bioenergianlegg i regionen og derfor store muligheter for økt utbygging av nye anlegg.

Kommunesektoren har muligheter for å påvirke om lag 20 prosent av Norges klimagassutslipp og kan bidra både som aktør (virksomhet) og som tilrettelegger (planmyndighet) for å redusere utslippene. Stikkord er energieffektivisering og energiomlegging, forbruk og innkjøp, arealbruk og transport, bygg, vann- og avfallshåndtering, jord- og skogbruk.

Prosessutslipp fra landbruket og mobil forbrenning fra vegtrafikk er de to store hovedkildene til utslipp av klimagasser i regionen. Kommunene bør rette særlig innsats mot disse utslippskildene.

Som stor hytteregion, bør kommunene vurdere tiltak som kan redusere energibruk og transport i hytteområder.

2.5.3 Klimatilpasning

Hendelser i den senere tid av flom, masseførende skred, overvannsproblematikk, utglidninger og skred forsterker behovet for en større satsning på forebyggende tiltak i arealplanlegging og sikringstiltak av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Vi må være forberedt på lignende hendelser i årene som kommer.

Kommunesektoren har ansvar for sikkerhet på lokalt nivå og må derfor ha en planmessig og organisatorisk beredskap.

Det forventes at kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. For mange by- og tettstedskommuner blir håndtering av regnvann og overvann (LOD lokal overvannsdisponering) en stadig større utfordring i forhold til underdimensjonering av kulverter, stikkrenner og gammelt vann- og avløpsnett. Det er i denne sammenheng viktig å videreutvikle grønnstrukturen og kvaliteten i uterom, blant annet gjennom økt bruk av vannspeil, dammer og andre vannmiljøer. Sidevassdrag med mindre og større elver/bekker har et stort farepotensialet i seg for masseførende skred/flom. Kommunene bør vektlegge kartlegging og vurderinger av forebyggende tiltak som gjelder sidevassdrag.

Hovedutfordringer:

 Gjennomføre ENØK-tiltak og energiomlegging i kommunal bygningsmasse

 Vurdere energibruk og transport i hytteområder

 Redusere transportbehov gjennom samordnet areal- og transportplanlegging.

 Gjennomføre kartlegging (faresonering) av områder med potensiell fare for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene

3 Tjenesteyting

3.1 Barnehage

Barnehagene skal være for barnets beste, et sted hvor barn skal oppleve glede og mestring i hverdagen. Trivsel i barnehagen er en sentral forutsetning for barns

utvikling og læring. Barnehagelovens § 1 slår fast at ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling”. Som pedagogisk virksomhet har

barnehagen sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av

barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den nye formålsparagrafen for barnehagene som kom i 2010 er klar på at barn skal ha innflytelse på egen

hverdag: ”de skal ha rett til medvirkning - til å bli hørt, forstått og tatt på alvor”.

Barnehagene skal gi barn muligheter for å få venner, og å lære å beholde dem.

I januar 2012 ble ansvaret for barnehageområdet overført til Utdanningsdirektoratet. Målet med overføringen er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagesektoren ytterligere, og å styrke sammenhengen mellom barnehage og grunnopplæring. Å styrke

kunnskapsgrunnlaget om barnehagen er derfor et av utviklingsområdene. I årets utgave av

«Utdanningsspeilet» fra Utdanningsdirektoratet er tall og analyse av barnehagesektoren for første gang presentert sammen med tall og analyser fra grunnopplæringen. Tallene og analysene vitner om en spennende sektor i rivende utvikling:

 i 2011 gikk nesten 283 000 barn i ordinær- eller familiebarnehage i Norge

 i 1975 gikk 7 % av barn under skolepliktig alder i barnehagen, i dag går 90% av alle 1-5 åringer i barnehagen

 barnehageundersøkelsen fra 2010 viser at det har blitt større sosial utjevning i bruken av barnehager

 barn under tre år er den gruppa som har økt mest de siste årene, og de utgjør nå 36% av alle barn i barnehagen

 ett og femåringene har like lange dager

 det er forskjell på oppholdstid mellom by og land, i de mindre kommunene har færre barn lange dager

 tallet på store barnehager øker gradvis og stadig flere av barnehagebarna går i disse barnehagene

 i 2011 hadde 88,5 prosent av barna heltidsplass

 andelen tradisjonelle barnehager som blir bygd er redusert, fleksible

organiseringsformer og løsere grupper er et nytt trekk ved norske barnehager

 barnehagesektoren har vokst kraftig de siste årene og er nå den tredje største tjenesteområdet i kommunene

 kommunene og private utbyggere har etablert om lag 101 300 nye heltids barnehageplasser i perioden – 2011

 ved utgangen av 2011 var det 71 585 årsverk i barnehagene. Dette er en økning på 1373 årsverk fra 2010. Halvparten av de tilsatte har pedagogisk eller barnefaglig utdanning

 barnehagen skårer bedre enn skolen på brukertilfredshet blant foreldrene, og de private barnehagene gjør det særlig bra. Foreldrene til ettåringene er mindre fornøyde

Utdanningsdirektoratet peker på at sektoren står overfor en del utfordringer fordi den i løpet av kort tid har gjennomgått så omfattende forandringer som eksemplene i utdraget overfor viser, både når det gjelder struktur og omfang. For å møte disse utfordringene og sikre at regelverket er godt tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor, har

Barnehagelovutvalget utarbeidet et forslag til ny barnehagelov (NOU 2012 «Til barnas beste»), og en ny stortingsmelding om framtidens barnehage er også på trappene.

Utfordringene skal også møtes gjennom styrking av barnehagens personale, økt fokus på barnehagens innhold og barnehagen som læringsarena, gode samarbeidsrutiner med skole og hjem, bedre samhandling mellom ulike instanser, økt og systematisert

kunnskapsgrunnlag om barnehager, kvalitetssikring og styring. Dette skal til sammen danne grunnlaget for å realisere de nasjonale målene for barnehagesektoren framover.

De siste årene har skolesektoren hatt økt fokus på trivselens betydning for utvikling og læring. Elevenes individuelle rett til å ha et trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring er allerede lovfestet. Barnehagelovutvalget har i sin NOU-rapport foreslått at denne retten også skal gjelde for barnehagebarn. Barns trivsel i barnehagene er derfor et aktuelt tema i år, både nasjonalt og lokalt. Både forskning og sektoren er opptatt av å opparbeide seg viktig kunnskap om trivsel i barnehagen, og om hvordan barn selv opplever sin barnehagehverdag.

Fylkesmannen i Oppland har i 2012 etablert et nytt langsiktig samarbeid med kommunene for å styrke kunnskapen om barnehagenes arbeid med barns trivsel, og betydningen dette har for utvikling og læring. Kommunemyndighetene og fylkesmannen skal ha dette som hovedtema på samarbeidsarenaene, i første omgang ut 2013. Gjennom ulike

kompetanseutviklingstiltak, bidrag fra aktuell forskning på området, veiledning og

erfaringsutveksling har vi som mål å komme fram til ny kunnskap og gode eksempler på hvordan kommunene kan arbeide for å sikre trivsel i sine barnehager.

Årets kommunebilder for barnehagesektoren vil videreføre hovedfokuset fra i fjor om kvalitet i barnehagen. I år ser vi på kvalitet gjennom personalet i barnehagene og strategisk

kompetanseutvikling. Innledningsvis presenteres noen nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland.

3.1.1 Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland

Antall barnehager i Oppland

Årsverk i alt

Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for barnehagesektoren - 2011

3.1.2 Kvalitet gjennom god bemanning

Det stilles store krav til personalet i barnehagen. Barnehagene må ha ansatte som er kvalifiserte og kompetente, med kunnskap, klokskap og evne til refleksjon over egen rolle.

Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse.

Styrer

En styrers hovedoppgaver kan sammenfattes i fire hovedoppgaver;

 lede pedagogisk virksomhet

 utøve personalansvar

 utføre administrative oppgaver

 samhandle med den kommunale barnehagemyndigheten

Utfordring

 hvordan kan vi rekruttere flere førskolelærere til barnehagene våre, og hvordan skal vi tilrettelegge for at de førskolelærerne vi har ansatt blir værende?

Dette er funksjoner som skal ivaretas i alle barnehager, uansett størrelse, eierskap og organisering.

NOU 2012:1 «Til barnas beste» fastslår at hovedregelen er at det skal være en styrer i hver barnehage. «De fleste styreroppgavene krever nærhet til barn, foreldre og personale, og vil utføres best ved fast tilstedeværelse i barnehagen».

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunene og ikke med barnehagene, det er en

myndighetsoppgave som er tillagt kommunene. Fylkesmannens tilsyn på § 17 tar stilling til hvordan kommunen håndterer regelverket om pedagogisk bemanning, herunder

organisering av styrerressursen og ikke hvordan kommunen organiserer sine virksomheter.

Det er kommunene som barnehagemyndighet som får avvik, og det er kommunene som barnehagemyndighet som har ansvar for å påse at loven blir fulgt.

Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med § 17 Styrer, i ni kommuner de siste fem årene.

Tilsynene har vist at alle kommuner har - på forskjellig grunnlag - fått avvik på styrerressursen.

Oppland fylke ligger likt med hele landet når de gjelder andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning (84,7 % mot 85 %). I Dovre, Lesja, Skjåk, Sel, Gausdal og Øystre Slidre var det i 2011 100 % med godkjent utdanning. Etnedal har lavest andel med godkjent førskolelærerutdanning med 25 %.

Utfordring:

 hva skal til for at flere menn ønsker å jobbe i barnehage?

I femten av kommunene har andelen assistenter med utdanning gått ned fra forrige år. I ti av kommunene har andelen økt. I Dovre kommune har 100 % av assistentene slik kompetanse.

Seks av kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet ligger på 25,1

% og Oppland har 33,2 % assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning.

Departementet har som mål at minst 20 % av ansatte i barnehagen skal være menn. I Oppland er det Jevnaker som topper lista med 11,2 % menn i sine barnehager, mens Lesja, Vestre Slidre og Vang ikke har mannlige ansatte. Gjennomsnittet for hele landet er 8,3 % og for hele Oppland 6 %.

3.1.3 Kvalitet gjennom strategisk kompetanseutvikling Kommunen som barnehagemyndighet

Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale behov. Kommunen som barnehagemyndighet må søke

fylkesmannen for tildeling av statlige kompetansemidler. I vurderingen blir det lagt til grunn at kommunene har utviklet egne planer for kompetanseutvikling. Planene skal bidra til å ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. Det forutsettes at alle kommunale og ikke-kommunale barnehager trekkes med og ivaretas i dette arbeidet, slik at hele barnehagesektoren settes i stand til å ivareta lovens og rammeplanens krav.

Kommunen må prioritere og vurdere søknader fra barnehageeier i tråd med nasjonale føringer og kommunens planer for kompetanseutvikling. Kommunen kan også initiere tiltak rettet mot alle barnehager. Det er mulig å inngå interkommunalt samarbeid hvor kommuner kan lage en felles kompetanseplan og felles søknad om kompetansemidler.

Barnehagens ansvar

Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer, og det stilles stadig større krav til kvaliteten på tilbudet. Dette krever en kontinuerlig utvikling av personalets

kompetanse. Styreren må forvalte ressurser, motivere og inspirere til kompetanseutvikling.

Sammen med pedagogisk leder har styrer et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og at høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Alle ansatte i barnehagen skal gjennom involvering og medbestemmelse motiveres til å delta i

kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid.

Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som det er viktig å sette ord på og reflektere over, og som danner

grunnlaget for utviklingen av barnehagen som lærende organisasjon.

Satsningsområder i kommunen

Kommunenes kompetanseutviklingstiltak 2012:

3 K Ulike tiltak på «Vennskap og tilhørighet, læring og danning, medvirkning og deltakelse»

Oppsummering hele fylket

 Det er få kommuner som satser på enkeltkurs. Noen kommuner søker midler på kursholder til en felles planleggingsdag for hele personalet, som oftest som en start på en videre jobbing.

 De fleste kommuner satser på prosessjobbing, jobbing over tid, fra ett år til tre.

 Alle kommunene sier at tiltakene er knytta til kompetansearbeidet i egen plan for kompetanseutvikling for kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunen og at tiltakene er drøftet med barnehageeierne i kommunen.

 Det foregår mye interkommunalt samarbeid i fylket; 3K, 6K, Hadeland, SØVN og Valdres

 Samarbeid med Høgskolen i Hamar, SePU, Høgskolen i Oslo og Akershus, Likestillingssenteret

 Flere kommuner samarbeider om veiledning av nyutdanna førskolelærere.

 Likestilling er tema i flere kommuner/barnehager; både samarbeid med

ungdomsskoler (gutter som lekeressurs) og likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen (i samarbeid med Likestillingssenteret).

 Flerkulturell barnehage og språkstimulering for minoritetsspråklige er høgt prioritert i mange kommuner.