Helserett for turnuskandidater Turnuskurs Tromsø 19. april 2016
Merete Jenssen rådgiver/jurist
Cathrine Ditlefsen Assisterende fylkeslege
Anders Aasheim
Seniorrådgiver/fysioterapeut
Fylkesmannen i Troms
Forsvarlighet
Hva er forsvarlighet?
Forsvarlige helse- og omsorgstjenester
Ansvar for forsvarlighet
Virksomheter i spesialisthelsetjenesten (Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2)
Virksomheter i kommunene
(Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1)
Helsepersonell
(Helsepersonelloven § 4)
Krav til organisering
(Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, helse- og
omsorgstjenesteloven § 4-1, helsepersonelloven § 16)
RETT - PLIKT
Helse- og omsorgs- tjenesteloven
Psykisk helsevern-
loven
Helsepersonell- loven
FORSVARLIGHET Pasientrettighets-
loven
Spesialist- helsetjeneste-
loven
Helsepersonelloven § 4
”Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.
Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet
kvalifisert personell.”
Krav om faglig forsvarlighet
Helsepersonelloven § 4 Forsvarlighet
§ 5 Bruk av medhjelpere § 6 Ressursbruk § 7 Øyeblikkelig hjelp
§ 9 Forbud mot gaver § 10 Informasjon
§ 8 Pliktmessig avhold
§ 11 Rekvirering § 12 Undersøkelse ved straffbare forhold
§ 13 Markedsføring § 14 Beordring/vaktordninger § 15 Krav til attester, legeerklæringer ol
Kvalitet - forsvarlighet
God praksis
Uforsvarlig
Forsvarlig
Påklaget!
- når helsepersonell påklages
KLAGE
Pasient- og bruker- Rettighetsloven
§ 7-4 jf.
Helsepersonelloven kap. 11
Pasient- og bruker- rettighets-
loven § 7-2
Anmodning om vurdering av mulig
pliktbrudd
Klage på
manglende
oppfyllelse av
rettigheter
INFORMASJON OM HENDELSER
Pasient og/eller pårørende
Helsepersonell eller arbeidsgiver
Andre henvendelser
Fylkesmannen
Eksempelsak 1
Klage på legebehandling av vår sønn
Vår sønn på 9 år våknet natt til lørdag 30/06 med veldige smerter i et kne. Som forhistorie hadde han tidligere i løpet av juni slått kneet et par ganger og hatt en vridning i det på skolen. Dette har vi resonert oss frem til. Han har sagt av og til at han hadde vondt i kneet, men spilte likevel fotball og var aktiv frem til denne natta.
Så vondt som han hadde det denne natta har han ikke hatt. Vi dro derfor til
legevakten på morgenen. Der konstaterte legen at det måtte være vridningen som var årsak og han ble sendt hjem med krykker og beskjed om å spise Ibux tre ganger om dagen.
Vi dro samme dag på ferie hvor han tok det med ro i 3-4 dager som beskjeden var.
Han prøvde etter det forsiktig å bruke foten. Han hadde likevel smerter på
ettermiddag/kveld og vi måtte starte med å ise ned flere ganger om dagen samt ta det med ro. På slutten av ferien lå han konstant med is om natten for å klare å sove.
Mandagsmorgen 16/07 var vi hjemme igjen og stilte hos lege på morgenen. Vi ble tatt i mot av turnuslege. Sa til henne hvordan ferien hadde vært og bemerket at han har slått kneet to-tre ganger i tillegg til vridingen. Vi sa også at kneskjellet var hovent om kvelden. Hun tok CRP og sa at det måtte være vridingen som var problemet.
CRP var normal. Hun ga han Voltarenkur med beskjed om å spise det tre ganger om dagen og ta en fjerde tablett hvis han hadde mer vondt.
Vi dro så på hytta hvor han fortsatt hadde verk og måtte ise ned. Mandagsmorgen 23/07 hadde han så vondt at han måtte til lege. Jeg ba om at nå måtte han få
røntgen samt MR. Faren var med han. Samme lege sa at det kunne i alle fall ikke være brudd og at vanlig røntgen ikke var nødvendig. Han fikk time til MR. Jeg tok umiddelbart kontakt med Curato og fikk reservert time til han dagen etterpå.
Tirsdag tok han MR og dro tilbake på hytta. Fredag 27/07 fikk jeg en stressa lege på telefonen med beskjed om at vår sønn måtte rett bort på akutten på sykehuset. Der ventet Ortopedisk lege på han. Det viste seg at han hadde brudd i kneskjellet. Det endte med at han ble gipsa fra hofta og ned til ankelen. Det at han hadde spist Voltaren var ikke heldig fordi det hindret bein i å gro.
Vi synes at han burde fått røntgen på første konsultasjon på legevakten. Er man usikker bør det utelukkes at det er brudd. Han har gått med unødvendige store smerter og spist medisin han ikke hadde trengt å spise. Synes at dette bør få etterspill for de involverte legene.
Pasient- og
brukerrettighetsloven § 7-2
Klage
på behandling
Klagen avvises
- formelle årsaker (for eksempel feil instans, pasient ikke enig i klage) - åpenbart grunnløs
Lokal løsning forsøkes
Oversendelse til påklaget personell/virksomhet for om mulig å oppnå løsning i ”minnelighet”
Tilsynssak åpnes
All relevant informasjon innhentes for å få belyst saken best mulig
- redegjørelse fra påklaget og andre relevante instanser
- journalnotater/epikriser
- annen informasjon
Konklusjon -
helsepersonell/virksomhet
Pliktbrudd foreligger ikke
Pliktbrudd foreligger
Pliktbrudd foreligger, og det er grunnlag for
reaksjon
Fylkesmannen i Troms
Statens
helsetilsyn
REAKSJON MOT HELSEPERSONELL
Reaksjoner ved brudd på lovens bestemmelser jf helsepersonelloven §§ 56-66
På bestemte og ulike vilkår kan helsepersonell:
• Gis advarsel
• Tilbakekall eller begrensning av autorisasjon og lisens
• Tilbakekall av spesialistgodkjenning
• Tilbakekall eller begrensning av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B
• Suspensjon av autorisasjon eller retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B
Vilkår for reaksjon:
1. Plikter etter helsepersonelloven er brutt
2. Helsepersonell må ha opptrådt ”forsettlig eller uaktsomt” i samband med pliktbrudd, dvs. på en subjektivt klanderverdig måte
3. Uaktsomme brudd må være ”egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten eller til å påføre pasienter betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten”.
REAKSJON MOT VIRKSOMHET
Tilsynsloven § 5 (f.eks. kommunens helse- og omsorgstjeneste);
• Pålegg om
- å rette på forholdene
Spesialisthelsetjenesteloven kapittel 7:
• Pålegg om
– å rette forholdene, med angitt frist – stengning av virksomheten
• Tvangsmulkt
– løpende eller engangs
Forsvarlig helsehjelp?
Eksempelsak 1 (lege 1) forts.
Legens redegjørelse:
Jeg husker naturlig nok ikke pasienten, men fremstillingen i klagen stemmer godt overens med mitt journalnotat fra kommunal legevakt der jeg har skrevet:
Konsultasjon kl 10:17
Vridning ve kne under fotball 1 uke tilbake. Ble bedre og spilte kamp 2 dager tilbake.
Ikke ny skade anamnestisk, men har fra i natt hatt smerter i kneet og halter
US: ingen hevelse eller hudmisfarging. Normale bevegelsesutslag. Angir smerte ved menisktesting, ellers stabilt kne med normale korsbånd + sideligamenttester
V: ikke mistanke om skjelettskade. Ro + ibux 200mgx3 en ukes tid. ktr vb
Jeg har undersøkt tusenvis av knær i min karriere. Har gått div kurs bl a i idrettsmedisin og har god kompetanse på knær.
Beklager selvfølgelig at pasientens brudd på patella ble oversett, men ut fra sykehistorie (uten ny skade etter gjennomført fotballkamp bla) og et kne som ved
undersøkelse ikke var hovent og hadde normal bevegelighet osv. mener jeg bestemt at frakturmistanken var liten (som jeg har konkludert med i notatet) . Dessverre var dette feil.
Fylkesmannens vurdering (lege 1)
• Vurderingstema i saken er hvorvidt pasienten har fått faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp
• Brudd i kneskjellet er relativt uvanlig. Det kan oppstå blant annet ved fall på kneet eller ved kraftig bøy i kneet.
• Vanlige symptomer er kraftige smerter i kneet. Ofte vil det være
hevelse omkring leddet og området kan bli rødt og smertefullt. Vanligvis vil det oppstå vansker med å bevege kneleddet, spesielt å strekke det ut.
• I dette tilfellet trodde man smertene i kneet skrev seg fra en vridning ved fotballspilling. Pasienten hadde etter denne hendelsen følt en viss bedring og hadde spilt kamp noen dager etterpå.
• Etter vår vurdering ville god praksis i det aktuelle tilfellet være at det ble foretatt en grundig undersøkelse av kneet hvor blant annet utseende (hevelse/misfarging av hud), temperatur, bevegelighet, smerter og stabilitet ble vurdert opp mot pasientens sykehistorie. Videre at det ble iverksatt tiltak/behandling og plan for oppfølging.
Fylkesmannens vurdering (lege 1) forts.
• I dette tilfellet har vakthavende lege innhentet informasjon om antatt skadeårsak/mekanisme og foretatt undersøkelser av pasienten. Det forelå ingen typisk sykehistorie eller kliniske funn som ga noen klar indikasjon på for brudd i kneskålen. Det ble iverksatt tiltak og gitt råd om oppfølging ved behov. Undersøkelser, funn, behandling og
oppfølging er dokumentert i journal. Dette er i tråd med forsvarlig praksis.
• Etter en gjennomgang av saken kan ikke Fylkesmannen i Troms se at det er grunnlag for å si at pasienten har fått uforsvarlig behandling av legen.
Eksempelsak 1 (lege 2) forts.
Turnuslege sin redegjørelse:
16/07 konsultasjon
Kommer med mor. Pas har fått vridning i ve kne ca 2-3 uker siden. Har slått samme kne flere ganger. Har brukt Ibux med litt effekt. Får hevelse om kvelden, blir litt rødere også, bruker krykker i perioder. Ikke feber. US Ingen misfarging eller hevelse. Normal bevegelsesutslag, angir smerte ved testing av sideligamenter. CRP<5 VT Muligens betennelse etter vridning. Råd om å bruke våtbandasje om kvelden. Prøver med Voltaren. Ktr om ca 2 uker pga familien skal på ferie.
Rp: VOLTAREN, Enterotab, 25mg, No: 30ENPAC, Reit: 1
23/07 konsultasjon
Kommer med far. Han har ikke blitt bedre, fortsatt smerte i ve kne.
Voltaren har effekt. Ikke feber, god AT.
US erytem over patella, varmeøkning, lett hevelse. VT Betennelse. Rekv MR pga manglende bedring/forverring. eSkjema, Radiologi KITH v1.4 Curato MR-senter Tromsø Kontraindikasjoner:
Ingen kjente kontraindikasjoner
Rekvirerte undersøkelser: MRGE 5 Magnettomografi - Kneregion - Venstre
27/07 telefon
Ringer til mor. Fikk svar på MR kne, den viste brudd i ve patella. Konf med ortoped og pas henvises til Rtg og ortopedisk tilsyn. Pas møter opp på Rtg avd i dag og etterpå på akuttmottaket til ortoped.
Som det fremgår av journalen, hadde jeg første møte med pasienten den 16.07. Den 23.07 kom pasienten tilbake på grunn av manglende bedring.
Han ble henvist til MR 23.07. Har fått MR svar 27.07. og samme dag ble pasienten henvist som ø-hjelp til UNN Ortopedisk avdeling, og ble samtidig bestilt RTG. Ringte til pasientens mor 30.07. for å høre hvordan det gikk med pasienten og informerte om RTG svar.
Det var slik jeg oppfattet det. Jeg beklager at det ble slik for pasienten at han har fått mer plager enn han skulle ha.
Fylkesmannens vurdering
• Vurderingstema i saken er hvorvidt pasienten har fått faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp.
• Brudd i kneskjellet er relativt uvanlig. Det kan oppstå blant annet ved fall på kneet eller ved kraftig bøy i kneet. Vanlige symptomer ved brudd i kneskjellet er kraftige smerter i kneet. Ofte vil det være hevelse
omkring leddet og området kan bli rødt og smertefullt. Vanligvis vil det oppstå vansker med å bevege kneleddet.
• I dette tilfellet hadde pasienten vært hos legevaktslege hvor man trodde smertene i kneet skrev seg fra en vridning ved fotballspilling. Det ble iverksatt tiltak i form av ro og medisinering med ibux. Det ble videre avtalt at pasienten ved behov skulle oppsøke lege. Når pasienten etter en periode på 16 dager ikke var blitt bedre, men tvert i mot hadde fått mer smerter og plager etter å ha fulgt legevaktlegens råd, oppsøkte de turnuslegen.
• Etter vår vurdering ville god praksis ved konsultasjon hos turnuslege være å gjøre en grundig undersøkelse av kneet. Ut fra observasjoner/
funn, sykehistorie og resultat av tidligere iverksatte tiltak burde det vært gjort videre undersøkelser enten med røntgen eller henvisning til
spesialist/ortoped.
• Slik vi oppfatter det hadde pasienten mye smerter i kneet, og det var forsøkt med ro og smertestillende/betennelsesdempende medisiner.
Når denne behandlingen ikke ga ønsket effekt, burde det vært gjort videre undersøkelser. At pasienten ikke ble henvist videre ved
konsultasjonen 16.7. er ikke forenlig med god praksis. Avviket fra god praksis er imidlertid ikke så klart at det anses som uforsvarlig.
• Etter en gjennomgang av saken kan ikke Fylkesmannen i Troms se at det er grunnlag for å si at pasienten har fått uforsvarlig behandling av turnuslege.
Eksempelsak 2
KLAGEN:
Jeg ønsker å klage på feil behandling/ utilstrekkelig behandling av fysioterapeut XXX.
Jeg har fått satt inn ny protese i høyre hofte, samt beintransplantasjon. I etterkant av denne operasjonen kontaktet jeg fysioterapeut XXX for behandling. Jeg startet opp behandlingen hos i oktober/ november 2012.
Etter behandlingen hos XXX hadde jeg smerter i rygg og hele høyre side/fot. Foten ble veldig svekket på grunn av at jeg manglet muskulatur i foten. Jeg har tidligere hatt ryggproblemer på grunn av polio. Jeg opplevde at disse smertene kom tilbake etter behandlingen hos XXX.
Konsekvensen av feil behandling/ utilstrekkelig behandling er at jeg er mer handikappet enn tidligere. Jeg sliter med balansen og styrke i høyre fot og setemuskulatur. Livskvaliteten er betydelig forringet, og familien lider under mitt handikap. Jeg er storforbruker av smertestillende, men har fått magesmerter på grunn av mengden medisin, og må redusere inntaket. Jeg har økt smerter i det daglige.
Jeg var til MR-undersøkelse for høyre kne vinter/vår 2014. Jeg ble deretter henvist til ortoped, som henviste til operasjon i kneet. Ortopeden opplyste om at årsaken til mine kneproblemer skyldes feil behandling hos
fysioterapeut i etterkant av hofteoperasjonen.
Fastlegen min sier at han har flere pasienter som opplyser om den samme manglende behandling hos XXX.
Hilsen pasienten
Eksempelsak 2 forts.
FYSIOTERAPEUTENS REDEGJØRELSE:
Pasienten har postpoliosyndrom, med avstivet ryggsøyle, og bilateral hofteprotese.
Jeg begynte med vanlig postoperativt behandlingsregime i form av massasje,
slyngebehandling/ avspenning, samt gradvis opptrening av svekket muskulatur. Pasienten kom til behandling 1 gang i uken over flere måneder (fremgår av journal). Under denne perioden uttrykte hun ofte subjektiv bedring med tanke på smerter og funksjon. Dette viste seg blant annet ved at hun sluttet å bruke krykker, klarte å kjøre bil selv, og hadde behov for mindre smertestillende.
Etter et opphold sommeren 2013 kom pasienten tilbake i august med smerter i høyre kne, samt tilbakefall av smerter i høyre hofte. Hun fortalte da at hun hadde stått mye og bakt/solgt lefser.
Jeg mistenkte at pasienten hadde fått begynnende artrose i kneet, pga. feilbelastning som skrev seg fra høyre hofte. Det ble tatt MR av kneet, som viste chondromalacia patellae, samt trolig bursitt på gastrocnemius-festet ved tibia posterior. Ved undersøkelsen fant man ingen tegn til artrose. Imidlertid hadde pasienten tidvis varmt og hovent kne, og hun ble spontant bedre etter kortison-injeksjon i kneet.
Utover høst 2013/vår 2014, hadde pasienten i varierende grad smerter og ekstensjonsproblem i høyre kne. Hun opplevde forverring etter mye gange på brolagte veier under et sydenopphold.
I juni 2014 var pasienten til artroskopisk renskning av kneet. Krepitasjonene fra kneleddet forsvant med dette, og pasienten ble markant bedre i kneet, både med tanke på smerter og funksjon. Pasienten tok en pause fra behandling i september 2014. Hun skulle ta kontakt ved behov. Etter dette har jeg ikke sett henne.
Eksempelsak 2 forts.
FYSIOTERAPEUTENS REDEGJØRELSE (forts.):
Hun fikk standard postoperativ fysioterapi slik det fremgår av journalen, og jeg vurderte hennes kneproblemer til å være slitasje i kneleddet pga. mange år med feilbelastning grunnet problemer med begge hofter.
Jeg har vært forsiktig med kraftige tøyninger av forkortet muskulatur i tilknytning til hofta, av den grunn at jeg var redd for at dette skulle øke pasientens smerter og påvirke senere gangfunksjon. Det skal også sies at hun ble stadig bedre på den behandlingen hun fikk, slik at jeg ikke fant noen grunn til å endre behandlingsregime. Hun ble til og med så bra at hun reiste til Syden.
Jeg har forøvrig aldri mottatt noen henvendelse fra hennes ortoped eller fastlege
angående dette. Pasienten har gått til jevnlig behandling hos meg siden 2011, for sine nakke-, rygg-, hofte- og kneplager. Hun har ikke på noe tidspunkt uttrykt misnøye med min vurdering eller behandling. Vi har tvert imot hatt en svært god tone, slik jeg ser det.
Denne klagen kom derfor som en stor overraskelse på meg.
Da håper jeg å ha bidratt til å opplyse om saken på en tilstrekkelig måte.
Hilsen XXX
Eksempelsak 2 forts.
FYLKESMANNENS VURDERING:
Sakens vurderingstema er om du har gitt forsvarlige helsetjenester i henhold til helsepersonelloven § 4.
HVA SIER DERE?
Forsvarlige tjenester?
Ikke forsvarlige tjenester?
Er det en enkel sak å bli påklaget når klagen gjelder disse forholdene?
Eller er det krevende?
Eksempelsak 2 forts.
FYLKESMANNENS VURDERING (forts.):
Av de innsendte journalene går det frem at du ved oppstart av
behandlingen gjorde en omfattende vurdering av pasienten. I vurderingen la du vekt på epikrise hvor det gikk frem at pasienten skulle unngå å
abdusere aktivt i hofteleddet første 6-8 uker. Du gjorde videre en vurdering av tilstanden pasienten var i når hun kom til deg for behandling. Det er
også redegjort for den behandlingen pasienten mottok. Underveis i
behandlingsforløpet har du gjort løpende vurderinger av behandlingens effekt, det er videre gitt ulik behandling på bakgrunn av den vurderingen du har gjort underveis av pasienten.
Fylkesmannen i Troms vurderer det slik at den behandlingen pasienten har mottatt ikke har vært uforsvarlig jf. helsepersonellovens § 4.
Konklusjon
Fylkesmannen i Troms finner at du ikke har brutt forsvarlighetskravet i Helsepersonellovens § 4.
Eksempelsak 3
• Pårørende klager på at det tok lang tid før pasienten ble innlagt på sykehus søndag kveld. Det viste seg at han hadde
betennelse i bukspyttkjertelen, CRP var ved innkomst 400.
• Pasienten ble syk fredag, trodde det var omgangssyke. Lege ble kontaktet lørdag. Legen fant ut at han hadde lungebetennelse og ga antibiotika.
• Pårørende besøkte pasienten søndag formiddag. Han hadde da kraftig diarre og var mye slappere enn kvelden før.
• Pårørende ringte legevaktsentralen søndag ca. kl. 13. Legen var
på tur i sykebesøk, han ringte tilbake og avtalte å ringe igjen om
ca. 3 timer.
Eksempelsak 3 forts.
• Pasienten hadde stadig diarre. Pårørende kontaktet
hjemmesykepleier som skaffet bleier/bleielaken. De ringte
legevaktsentralen igjen etter 2-2 ½ timer og ba om kontakt med legen. Han ringte tilbake etter ca. ½ time. Avtalte hjemmebesøk når legen kom kjørende tilbake fra annet sted i kommunen.
• Legen kom på hjemmebesøk ca. kl. 17. Pårørende formidler at
de forsøkte flere ganger å foreslå innleggelse. De følte at de
ikke ble trodd på at pasienten var så syk som de oppfattet det.
Eksempelsak 3 forts.
• Pårørende ringte 113, som ikke kunne gjøre noe uten
henvisning fra lege. De ringte hjemmesykepleier igjen og ba om vurdering av pasienten som også ga uttrykk for store
magesmerter. Hjemmesykepleier ringte legevaktsentralen og fikk etter hvert snakke med legen. Legen ringte tilbake til
pasienten etter 30-45 min og sa deretter at han skulle ringe
sykehuset. Det gikk ytterligere 30-45 min før han ringte tilbake
og sa at ambulansen ville komme etter hvert.
Eksempelsak 3 forts.
• Turnuslege begynte vakt kl. 08 søndag morgen.
• Kort etterpå utkalt til hasteoppdrag i utkanten av kommunen. Ble kontaktet av legevaktsentralen under fergetransport som
ledsager i ambulanse. Avtalte kontakt med pårørende når han var tilbake etter oppdraget. Ringte da pasienten.
• Kort tid etterpå utkalt til trafikkulykke i andre enden av
kommunen. Legevaktsentralen ringte igjen angående pasienten.
Avtalte hjemmebesøk når legen var på tur tilbake til kontoret.
• Sykebesøk ca. kl. 17. Puls 95. Resp 25. Temp 38,0.Stående hudfolder, orker så vidt å reise seg i sengen. Fremmedlyder over lungene, diffus øm i abdomen, ikke slippøm, tarmlyder til stede. Kviknet noe til, besluttet å se det an. Kliniske
holdepunkter for gastroenteritt og pneumoni.
Eksempelsak 3 forts.
• Ved sykebesøkets slutt ble legen oppringt fra legevaktsentralen om alvorlig, uavklart medisinsk tilstand, som krevde rask
avklaring. Avtalte med pårørende til aktuell pasient om tlf.
kontakt senere på kvelden.
• Fikk på kvelden telefon fra hjemmesykepleier. Turnuslegen satt da i møte med kommuneoverlegen, legevaktsentral, ambulanse og vakthavende lege i nabokommunen om organisering av
videre legevakt, da et steinras hadde stengt veien og delt kommunen i to. Fikk ikke ringt tilbake til pasienten før det var gått en halv time. Avtalte innleggelse. Bestilte ambulanse.
• I redegjørelsen skriver han at han syntes han hadde tatt alle
henvendelser på alvor, og beklaget at pårørende oppfattet det
på en annen måte.
Eksempelsak 3 forts.
• Fylkesmannens finner at det ikke foreligger brudd på
forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.
– Kommunen ga pasienten forsvarlig helsehjelp
– Men god praksis/optimal behandling kunne ha vært innleggelse i tilslutning til sykebesøket
– Kommuneoverlegen var bakvakt for nyansatt turnuslege. . Burde han ha hatt en mer aktiv rolle under denne travle vakten?
– Det er viktig at nyutdannede leger har mulighet for faglig
veiledning og hjelp i legevaktsarbeidet, der de ofte møter
pasienter med alvorlige og uavklarte sykdomstilstander, og
der svikt kan gi store konsekvenser.
Taushetsplikt, opplysningsrett og
opplysningsplikt
Taushetsplikt og opplysningsrett
• Hensyn som taler for taushetsplikt
• Hensyn som taler for kommunikasjon
Grunnleggende hensyn og spenningsforholdet mellom dem
• Hensynet til en best mulig helsetjeneste på individ og samfunnsnivå – med tanke på både kvalitet og
effektivitet
• Hensynet til tradisjonelle rettssikkerhetsgarantier,
herunder personvern
Helsepersonells taushetsplikt
• Grunnprinsipp i helseretten
• Mange unntak fra taushetsplikten
Taushetsplikt
Helsepersonelloven § 21:
” Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller
sykdomsforhold eller andre personlige forhold som
de får vite om i egenskap av å være helsepersonell”
Taushetspliktens innhold
• Plikt til å tie
• Plikt til aktivt å ”hindre” at andre får adgang eller kjennskap til
• Opplysninger ”om folks legems- eller
sykdomsforhold eller andre personlige forhold”
• Gjelder opplysninger om en pasient som man ”får
vite i egenskap av å være helsepersonell”
I forhold til hvem gjelder taushetsplikten?
• Helsepersonellet skal hindre at ”andre” får adgang
eller kjennskap til opplysninger
Brudd på taushetsplikten?
Eksempelsak
• Saken gjaldt en helsesekretær som på tidspunkt for hendelsen var ansatt på et sykehus.
• Klager henvendte seg til Fylkesmannen hvor hun klaget på at
helsesekretæren urettmessig hadde tilegnet seg informasjon ved å gjøre oppslag i klagers journal ved sykehuset og at helsesekretæren hadde videreformidlet taushetsbelagt informasjon i forbindelse med en barnefordelingssak for retten
• Helsesekretæren var tidligere gift med klagers sønn og
(helsesekretæren) hadde blitt fratatt omsorgen for sitt barn (klagers barnebarn). I retten ble klager oppmerksom på at taushetsbelagte opplysninger om hennes helse var vedlagt saksdokumentene fra barnevernet/kommuneadvokaten.
• Opplysningene gjaldt at klager var bruker av medikamentet Lamictal og at hun hadde en bipolar lidelse.
Brudd på taushetsplikten?
Eksempelsak
• Klager tok kontakt med sykehuset og ba om en oversikt over hvem som hadde gjort oppslag i hennes journal
• Det fremgikk at helsesekretæren hadde gjort oppslag i klagers journal ved tre anledninger.
• I møte med sykehuset opplyste helsesekretæren at oppslagene kunne ha skjedd ved en feil eller av nysgjerrighet. Hun benektet å ha brakt opplysningene videre.
• Det sentrale vurderingstema var om helsesekretæren hadde handlet i strid med reglene i helsepersonelloven § 21 om taushetsplikt og § 21a om urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger
Brudd på taushetsplikten?
Eksempelsak
• § 21 Hovedregel om taushetsplikt
• «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell».
• § 21a Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger
• «Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er
begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift».
Brudd på taushetsplikten?
Eksempelsak
• Fylkesmannen fant grunnlag for å oversende saken til Statens helsetilsyn for vurdering av administrative reaksjoner etter
helsepersonelloven kapittel 11
• Helsetilsynet kom til at helsesekretæren klart hadde brutt
taushetsplikten ette helsepersonelloven § 21 jf. § 21a. Herunder fant Helsetilsynet det sannsynliggjort at hun hadde videreformidlet
opplysningene til retten.
• Helsetilsynet fant videre grunnlag for å gi helsesekretæren en advarsel i medhold av helsepersonelloven § 56.
Unntak fra taushetsplikten
• Unntak som gir plikt til å videreformidle opplysninger
• Unntak som gir rett til å videreformidle opplysninger
Samtykke
Helsepersonelloven § 22;
”Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for den opplysningene direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker”.
Andre ledd: «For personer under 16 år…»
Tredje ledd: «For personer over 16 år og som ikke er i
stand til å vurdere spørsmålet om samtykke…»
Opplysningsplikt
Straffeloven § 139 første ledd
” Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at
handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten
gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en
plikt til å avverge...”
Opplysningsplikt
Helsepersonelloven § 31
”Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen
dersom dette er nødvendig for å avverge alvorlig
skade på person eller eiendom”
Opplysningsplikt
Etter helsepersonelloven § 32 andre ledd
• Til den kommunale helse- og omsorgstjenesten
(tidligere sosialtjenesten) «når det er grunn til å tro
at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik
måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil
bli født med skade...»
Opplysningsrett
Helsepersonelloven § 23
Taushetsplikten er ikke til hinder for :
• 1. «at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene»,...
• 4. «at opplysninger gis videre når tungtveiende
private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre»...
• 6. «at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig
fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal
gjelde».
helsepersonelloven § 25
– opplysninger til samarbeidende personell
• Med mindre pasienten motsetter seg det og
• Når det er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp
helsepersonelloven § 45/§ 45a
– utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger (§ 45)/
epikrise (§ 45a)
• Pasienten bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sendes til
•Med mindre pasienten motsetter seg det
• Når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten
•Til helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp, innleggende eller henvisende helsepersonell, det
helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi
pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens faste lege
Eksempel
Helsepersonell er innkalt til å avgi forklaring hos politiet i en sak vedrørende en pasient
Saken gjaldt mistanke om familievold, dette har vært tema i behandlingstimene
Helsepersonellet har også sett merker på pasientens kropp
Pasienten har ikke anmeldt saken Politiet har valgt å etterforske saken Taushetsplikt etter § 21
opplysningsplikt/opplysningsrett?
samtykke?
Eksempler
Alvorlig psykisk syk voksen, gift kvinne – innlagt flere ganger akutt med behov for psykisk helsehjelp
Suicidal – har gjort svært mange forsøk på å ta livet av seg Faren har misbrukt kvinnen seksuelt siden hun var et barn
Han misbruker henne fremdeles
Mens hun var innlagt i sykehus/psykisk helsevern siste gang ringte faren og ba henne pakke tingene sine fordi han skulle
hente henne
Moren blir angivelig mishandlet og var innlagt på UNN med alvorlige skader etter mishandling
Kvinnen har en yngre bror med psykisk utviklingshemming Kvinnen vil ta livet av seg om faren blir anmeldt
Taushetsplikt etter § 21
Opplysningsplikt/opplysningsrett?
Er pasienten i stand til å ivareta egne interesser?
Vil hun være villig til å vitne?
Eksempel
Psykolog hadde fått informasjon fra sin pasient om at hun planla å banke opp/mishandle en navngitt person i nabolaget
Personen som skulle mishandles var mistenkt/dømt for seksuelle overgrep mot barn
Pasienten hadde beskrevet i detalj hva hun og en venninne skulle gjøre med naboen
Taushetsplikt Samtykke?
Opplysningsplikt jf hlspl § 31 – Er det nødvendig å
kontakte politiet for å avverge alvorlig skade på
person?
Eksempel
Politiet ba om journalen til et barn i en straffesak Barnet var 15 år
Barneverntjenesten hadde overtatt omsorgen for barnet
Barneverntjenesten hadde samtykket til at opplysninger kunne gis til politiet
Hovedregel:
Taushetsplikt
Samtykke – hvem kan samtykke på vegne av barn?
Som utgangspunkt er det foreldre eller andre med foreldreansvaret som kan samtykke til helsehjelp/gi informasjon for pasienter under 16 år
Barneverntjenesten kan samtykke til å gi informasjon dersom de har overtatt omsorgen for barn under 16 år
Barnet skal høres etter hvert som det utvikles og modnes om samtykke til at informasjon gis
Når barnet er 12 år skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse Begrunnelsen for foreldrenes bestemmelsesrett er å ivareta barnets interesser når barnet selv ikke er i stand til det.
I den grad barnet er i stand til å ivareta egne interesser og det kan stilles spørsmål ved om foreldrene opptrer til barnets beste, faller begrunnelsen for foreldrenes rettigheter bort
Eksempel
• Fylkesmannen mottok en klage fra NAV Klageinstans angående mangelfulle/uriktige legeerklæringer til NAV gjeldende en pasient i perioden 2009-2014.
• Brukers rett til arbeidsavklaringspenger ble stanset i april 2010 og krav om yrkesrettet attføring ble avslått januar 2012, begge med begrunnelse at bruker ikke hadde nedsatt arbeidsevne, ikke var under behandling og ikke hadde behov for arbeidsrettede tiltak.
• I legens legeerklæringer til NAV i 2009,2010, 2011 og 2012 ble det vist at bruker hadde vedvarende smerter i venstre skulder og nakke, myalgier i skulder.
Nakkesmertene ble relatert til en yrkesskade i 2007.
Det ble også vist til «søvnforstyrrelser». Fra 2011 ble det oppført «cervikal skivedegeneresjon» som
hoveddiagnose
Eksempel forts.
• I anledning ankesak til Trygderetten ble det i legeerklæring av 14.11.2014 gitt nye opplysninger om brukers helse. Det ble nå vist til at det allerede i 2009 var konkludert med en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og mulig Aspbergers syndrom. Det skrives videre at det er denne
problematikken som i størst grad har påvirket brukers evne til å stå i
arbeid, men at bruker selv ikke har ønsket å gå videre med dette før nå.
• NAV Klageinstans oppfattet det som klart at de nye medisinske
opplysningene tilsa at vurderingen om stans i arbeidsavklaringspenger våren 2010, samt avslag på krav om yrkesrettet attføring ikke står seg.
• NAV Klageinstans mente legen gjentatte ganger hadde avgitt
feil/mangelfulle erklæringer når det var utelatt relevante opplysninger om psykisk tilstand og at dette hadde virket inn på stønadsforholdet
• Legen skrev i sin uttalelse til Fylkesmannen at han mente det var riktig å respektere pasientens ønske om ikke å gi opplysninger om hans psykiske helse med tanke på taushetsplikten. Videre skrev legen at han i ettertid så at han kunne ha skrevet i erklæringen at pasienten hadde flere
sykdommer/helseplager
Taushetsplikt eller opplysningsplikt - Handlet legen riktig?
• Helsepersonelloven § 15 stiller krav til helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l.
• Forskrift om krav til helsepersonells attester,
erklæringer o.l. § 10: attest, erklæring o.l. kan bare
utstedes etter pasientens samtykke eller med hjemmel i lov
• Folketrygdloven § 21-4 sjette ledd sier at den som av
Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det
organ Helsedirektoratet bestemmer, blir pålagt å gi
opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre
dette uten hinder av taushetsplikten.
Taushetsplikt eller opplysningsplikt - Handlet legen riktig? Forts.
• Fylkesmannen vurderer at legen hadde en lovpålagt plikt til å gi
opplysninger i legeerklæringen til NAV uavhengig av taushetsplikten overfor pasienten, jf. helsepersonelloven § 15 jf. forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. § 10 jf. folketrygdloven § 21-4.
• Legen hadde ikke, før i forbindelse med ankesak til Trygderetten, gitt
opplysninger om brukers gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og mulig Asbergers syndrom (opplysningen legen hadde fra 2009). Slik
Fylkesmannen vurderer, er dette opplysninger legen burde forstått var av betydning for mottageren og for formålet med legeerklæringen jf.
helsepersonelloven § 15 første ledd tredje punktum.
• Når det i denne saken var NAV som hadde bedt om legeerklæringer angående pasienten, fikk legen en lovpålagt plikt til å gi disse
opplysningene uavhengig av taushetsplikten overfor pasienten jf.
folketrygdloven § 21-4 sjette ledd.
Opplysningsplikt til barneverntjenesten Helsepersonelloven § 33 andre ledd
Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om
barneverntjenester § 4-10, 4-11 og 4-12. Det
samme gjelder når et barn har vist vedvarende
og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.
Eksempel brudd på meldeplikten til barneverntjenesten
• Legen var fastlege for en gutt (10-14 år i denne perioden) og hans mor.
• Journal viste at mor hadde flere diagnoser herunder: Annen kronisk smerte, Angstreaksjoner, Legemiddel Vanedannende Avhengighet, Smerte Kronisk Intraktabel, Alkoholisk hepatitt,
Alkoholavhengighetssyndrom, Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, Frontallappsdemens.
• Journalen viste at mor over lang tid hadde brukt store mengder vanedannende medisiner
• Høsten/vinteren 2011 begynte mor å drikke øl i tillegg til å ta store mengder medisiner. Første journalnotat på dette 5.9.2011.
• 10.4.2012 mottok legen en mail fra far med store bekymringer for mors medisinbruk, alkoholmisbruk og vansker i deres parforhold.
Eksempel brudd på meldeplikten til barneverntjenesten, forts.
• 17.4.2012 mottok legen en ny mail fra far med opplysninger om at mor vekker han på natten for å få mer Vival, hun drikker 6 pakninger med øl på natta og at hun roper og skriker.
• Legen svarer far på mail; «Ser at dere har det tøft. Om det fortsetter slik med øldrikking/ikke følge medisinske råd/nekte å ta imot anbefalt behandling vil jeg også bli nødt til å sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten».
• I april 2012 ble mor lagt inn spesialisthelsetjenesten til avrusning med tvang. Hun ble utskrevet i løpet av juni. Var på konsultasjon hos legen i juli, journalført at hun hadde blitt raskt dårlig etter hjemkomst, smerter og sov dårlig. Ny mail fra far om at mor hadde begynt å drikke igjen og bekymringer for sønnen.
• I august ble hun på nytt tvangsinnlagt. Den 14.8.2012 sendte
spesialisthelsetjenesten bekymringsmelding til barneverntjenesten
Eksempel brudd på meldeplikten til barneverntjenesten, forts.
Fylkesmannens vurdering og konklusjon:
• Vurdering av brudd på meldeplikten til barneverntjenesten jf.
helsepersonelloven § 33 jf. barnevernloven § 6-4.
• Startet med å gjøre rede for utgangspunktet – taushetsplikten
• Etter helsepersonelloven § 33 jf. barnevernloven § 6-4 har
helsepersonell en plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten «når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det
foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Når vilkårene i helsepersonelloven § 33 jf. barnevernloven § 6-4 er oppfylt, kan ikke helsepersonellet la være å melde fra til barneverntjenesten.
• Fylkesmannen vurderte det slik at de opplysningene som legen hadde fått om guttens omsorgssituasjon, falt inn under betegnelsen «alvorlig omsorgssvikt».
Eksempel brudd på meldeplikten til barneverntjenesten, forts.
Fylkesmannens vurdering og konklusjon:
• Fylkesmannen vurderte det videre slik at legen etter hvert fikk en
«grunn til å tro» at det forelå en alvorlig omsorgssvikt situasjon.
• Fylkesmannen konkluderte med at meldeplikten til barneverntjenesten inntrådte høsten/vinteren 2011 og senest våren 2012.
• Konklusjon: Fylkesmannen i Troms finner at du i denne saken ikke overholdt meldeplikten til barneverntjenesten du innehar etter
helsepersonelloven § 33 jf. barnevernloven § 6-4.
Eksempel brudd på meldeplikten til barneverntjenesten, forts.
Fylkesmannens vurdering og konklusjon:
• I sin redegjørelse til Fylkesmannen skriver legen at han var mottaker av en del korrespondanse mellom far og guttens skole, som fortalte han at skolen, som så gutten til daglig, var klar over situasjonen hjemme med en alvorlig syk mor.
• Det anses i dag å være avklart at meldeplikten til barneverntjenesten er en selvstendig plikt og et personlig ansvar som påhviler den enkelte.
Dersom vilkårene for meldeplikt er inntrådt etter helsepersonelloven § 33 jf. barnevernloven § 4-6, er det ikke anledning til å belage seg på at andre som kjenner guttens situasjon bedre, også har meldeplikt. Da legens selvstendige meldeplikt var inntrådt høsten/vinteren 2011 og senest våren 2012, mener Fylkesmannen at legen ikke hadde
anledning til å belage deg på at skolen ville melde til barneverntjenesten.
