Elvia
Miljø-, transport- og anleggsplan
Omlegging av 47 kV nettanlegg ved Hamang transformatorstasjon
Oppdragsnr.: 52108355 Dokumentnr.: Versjon: J05 Dato: 2022-03-28
Oppdragsgiver: Elvia
Oppdragsgivers kontaktperson: Ivar Bredesen
Rådgiver: Åse Hytteborn
Oppdragsleder: Åse Hytteborn
Fagansvarlig: Elise Førde
Andre nøkkelpersoner: Elisabet Aske
J05 2022-03-28 ashyt eibje ashyt
C04 2022-03-25 ashyt Elvia ashyt
C03 2022-01-24 ashyt Elvia ashyt
B02 2022-01-13 ashyt eibth ashyt
Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Innhold
1 Innledning 5
1.1 Anleggseier 5
1.2 Bakgrunn 5
1.3 MTA-planens mål og virkeområde 5
2 Anleggskonsesjon 8
Anleggskonsesjon NVE ref. 202001989-26, datert 30.04.2021 8
3 Kunnskapsgrunnlag og medvirkning 9
3.1 Oppdatert kunnskapsgrunnlag 10
Naturfare 10
Vassdrag, kantvegetasjon og inngrep i vassdrag 11
3.2 Status for andre planer 12
3.3 Avklaringer etter annet lovverk 12
Kulturminneloven 12
Forurensningsloven 13
Forskrift om fremmede arter 13
3.4 Privatrettslige forhold 15
3.5 Medvirkning og samråd 15
4 Tiltaksbeskrivelse og fremdrift 20
4.1 Kabler 20
Hamang-Blommenholm 1 og 2 og Hamang-Sandvika 20
Hamang-Bjørnegård 21
Hamang-Berger 4 21
Hamang-Rud-Bærums verk 1 og 2 21
4.2 Kabelendemast 22
4.3 Riving av eksisterende ledning 22
4.4 Fremdriftsplan 7
5 Krav til miljøstyring 23
5.1 Implementering 23
5.2 Miljøorganisering 23
5.3 Avviks- og endringsstyring 24
6 Prosjektspesifikke miljø- og arealkrav 25
6.1 Naturmiljø 25
Tiltak for å unngå spredning av fremmede arter 25
6.2 Kulturminner 26
6.3 Landskap 26
6.4 Vassdrag 26
6.5 Forurensning 26
6.6 Støy 27
6.7 Arealbruksgrenser og restriksjonsområder 27
6.8 Nærmiljø og trafikkavvikling 27
6.9 Grunnforhold 29
6.10 Transport og anlegg 29
Offentlige veier 29
Rigg- og anleggsområde 29
Masteplasser 29
Riving av eksisterende ledning 29
7 Referanser 31
Vedlegg 1 - MTA kart 32
Vedlegg 2 – Grøftesnitt 33
1 Innledning
1.1 Anleggseier
Elvia AS er resultatet av at Hafslund Nett og Eidsiva Nett fusjonerte i 2020.
Elvia er ansvarlig for drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet i Innlandet, Viken (tidligere Hedmark, Oppland, Østfold og Akershus) og Oslo. Elvias strømnett dekker totalt ca. 50 000 km2. Elvia sørger for at mer 2 millioner mennesker er koblet på strømnettet hver dag.
Org.nr.: 980489698
Postadresse: Postboks 4100, 2307 Hamar Kontaktperson: Ivar Bredesen
E-post: [email protected] Telefon: 911 30 551
1.2 Bakgrunn
Elvia søkte i 2020 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon for omlegging av 47 kV nettanlegg ved Hamang transformatorstasjon i Bærum kommune, Viken fylke. Statnett SF bygger ny Hamang transformatorstasjon med ny plassering sammenlignet med eksisterende stasjon. Den nye transformatorstasjonen gjør det nødvendig for Elvia å legge om eksisterende 47 kV nettanlegg og koble kablene til den nye stasjonen.
NVE gav 30.04.2021 tillatelse til omlegging av 47 kV nettanlegg ved Hamang.
NVE har stilt krav om at det skal utarbeides Miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA) for omlegging av 47 kV nettanlegg ved Hamang.
1.3 MTA-planens mål og virkeområde
Elvia har målsetning om at bygging av anlegg skal gjennomføres med minst mulig uønskede konsekvenser for miljø og samfunn ellers.
Miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA) angir de arealer byggherren stiller til rådighet for entreprenøren.
Videre gir planen konkrete krav som gjelder både for anleggsfasen og driftsfasen. MTA skal bidra til å sikre at entreprenøren gjennomfører prosjektet i tråd med:
• Gjeldende anleggskonsesjon, relevante lover og forskrifter
• Byggherres mål og krav for miljø og samfunn
• Byggherrens arealkrav
MTA er bygd opp med en tekstdel og en kartdel (1). Tekstdelen gir en innføring i prosjektet, definerer prosjektmål, angir miljøstyringen og beskriver føringer for gjennomføring av anleggsarbeidene. MTA-kartene gir en oversikt over anleggsområder, transportruter og restriksjoner knyttet til disse. MTA-kartene ligger som vedlegg 1 til dette dokumentet.
Denne MTA gjelder for omlegging av 47 kV nettanlegg ved Hamang, Bærum kommune, Viken fylke (se Figur 1-1 og MTA-kart).
1.4 Fremdriftsplan
Bygging og idriftsettelse av kraftledningen er basert på følgende fremdrift:
Tabell 1-1. Fremdriftsplan for bygging og idriftsettelse av kraftledningen. Tidligste oppstart for ledningsbygging er 2022.
Aktivitet 2021 2022 2023 2024 2025
MTA-plan (Elvia)
Behandling av MTA-plan (NVE)
Detaljering, anskaffelse og forberedelse utbygging (Elvia)
Byggeperiode og idriftsettelse (Elvia) Riving av ledning (Elvia)
2 Anleggskonsesjon
Anleggskonsesjon NVE ref. 202001989-26, datert 30.04.2021
Anleggskonsesjonen gir rett til å bygge og drive følgende elektriske anlegg:
1. Én ny kabelendemast på 47 kV-luftledningen Hamang-Sandvika-Blommenholm (trippelkurs)
2. Fire ca. 210 meter lange jordkabler fra ny kabelendemast ved Bjørnegårdssvingen/Hamang terrasse til nye Hamang transformatorstasjon, hver med nominell spenning 47 (132) kV og minimum
strømføringsevne 3x1x1600 mm2 Al. Jordkablene er en del av 47 kV-forbindelsene Hamang- Sandvika og Hamang–Blommenholm 1 og 2.
3. Én ca. 150 meter lang jordkabel fra skjøt på eksisterende jordkabel Hamang–Berger til Hamang transformatorstasjon med nominell spenning 132 kV og minimum strømføringsevne 3x1x1600AL mm2 Al. Jordkabelen er en del av 132 kV-forbindelsen Hamang–Berger 4.
4. To ca. 70 meter lange jordkabler fra Bjørnegård transformatorstasjon til nye Hamang
transformatorstasjon, hver med nominell spenning 47 (132) kV og minimum strømføringsevne 3x1x1600 mm2 Al.
5. Fire ca. 350 meter lange jordkabler fra eksisterende kabelendemast ved Ringeriksveien til nye Hamang transformatorstasjon, hver med nominell spenning 47 (132) kV og minimum
strømføringsevne 3x1x1600Al mm2 Al. Kabeltraseen skal bygges etter alternativ 2 (kabelgrøft).
Jordkablene er en del av 47 kV-forbindelsen Hamang–Rud–Bærums Verk 1 og 2.
Tabell 2-1 Oversikt over relevante krav i anleggskonsesjonen med vilkår med henvisning til beskrivelse av hvordan krav følges opp
Krav/vilkår: Relevant kap. i MTA
Anlegget skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen 4 år fra endelig konsesjon.
Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan, som utarbeides av konsesjonæren og godkjennes av NVE før anleggsstart. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for anlegg med konsesjon etter energiloven.
Elvia skal utarbeide planen i kontakt med berørt kommune, grunneiere og andre rettighetshavere.
Kap. 3.5 Planen skal gjøres kjent for entreprenører. Konsesjonæren har ansvaret for
at planen følges.
Kap. 5 Anlegget skal til enhver tid holdes i tilfredsstillende driftsmessig stand i
henhold til miljø-, transport- og anleggsplanen og eventuelt andre vilkår/planer.
Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene, som skal være ferdig senest to år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift.
Kap. 6
Konsesjonæren skal avklare undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 før miljø-, transport og anleggsplanen blir godkjent.
Kap. 3.3.1 og 6.2 Tiltak for å hindre spredning av fremmede arter i forbindelse med
anleggsarbeidene. Som en del av MTA-planen skal det gjennomføres kartlegging av områder som berøres av anleggsarbeider der det kan være høy risiko for spredning av fremmede arter.
Kap. 3.3.3 og 6.1
Tiltak for å bevare vegetasjonsskjerm ved Bjørnegård transformatorstasjon for å begrense innsyn til stasjonen
Kap. 6.3 Alternative design for ny kabelendemast ved Bjørnegårdssvingen som kan
bidra til dempe det visuelle inntrykket. NVE-rapporten «Visuell tilpasning av mastetyper i regionalnettet» (nr. 60/2019) skal benyttes. Mastedesign skal avveies mot tekniske og økonomiske hensyn.
Kap. 4.2
Riving av eksisterende anlegg
Følgende kraftledninger skal fjernes innen to år etter idriftsettelse av nye kabelanlegg tilknyttet 47 kV-forbindelsene Hamang-Sandvika og Hamang–
Blommenholm 1 og 2:
En ca. 190 lang luftledning (trippelkurs) fra ny kabelendemast til Hamang transformatorstasjon (eksisterende)
Kap. 6.10.4
2.2 Avvik mellom konsesjon og MTA-plan
Det er ikke foretatt endringer av de konsesjonsgitte tiltakene. Anleggene skal bygges slik konsesjonen angir.
3 Kunnskapsgrunnlag og medvirkning
Grunnlagsinformasjon er innhentet fra følgende kilder:
• NVEs tillatelser og bakgrunnsdokumenter i saken, samt mottatte høringsinnspill i konsesjonsprosessen
• Elvias sine saksdokumenter i forbindelse med konsesjonsprosessen og tekniske vurderinger i forbindelse med prosjektering
• Offentlige plandokumenter fra statlige, regionale og lokale myndigheter
• Lover, forskrifter og offentlige retningslinjer
3.1 Oppdatert kunnskapsgrunnlag
Gjennom arbeidet med MTA er tiltakshaver pålagt å oppdatere kunnskapsgrunnlaget i tråd med de alminnelige utredningskravene i forvaltningsloven § 17, naturmangfoldloven § 8 og forskrift om konsekvensutredning § 28.
Dette kapitlet beskriver ny relevant kunnskap om berørte verdier og interesser som er framkommet etter at konsekvensutredninger og konsesjonssøknad ble utarbeidet. Det er foretatt et søk i relevante databaser i 2021. Følgende datakilder er gjennomgått:
• Naturbase (Miljødirektoratet)
• Artskart (Artsdatabanken)
• Askeladden (Riksantikvaren)
• Grunnforurensningsdatabasen (Miljødirektoratet)
• Farekart flom respektive kvikkeleire (NVE)
• Aktsomhetsområder jord-, flom-, snø- og steinskred (NVE)
Der det er funnet ny og relevant informasjon, presenteres ny kunnskap i dette kapitlet.
Naturfare
Følgende deltema inngår i samlebegrepet naturfare:
• Snø og steinskred
• Jord- og flomskred
• Flomutsatte områder
• Kvikkleire
NVEs aktsomhetskart for flom viser at deler av kabelen nord for ny Hamang transformatorstasjon vil være flomutsatt ved 200 års flom.
Figur 3-1. Kartet viser at flomsone ved 200 års flom.
Tiltaket berører ikke kartfestede kvikkleiresoner, men Hamang ligger under marin grense og det er mulighet for sammenhengende forekomst av marin leire i området.
3.1.1.1 Geoteknisk undersøkelse
Det er gjennomført geoteknisk vurdering av fundamenteringsmetode for kabelendemast for høyspent ved Hamang (2). Det er i den forbindelse utført grunnundersøkelse med totalsondering, prøveserie, trykksonering og poretrykkmåling.
I Geoteknisk notat er det konkludert med å velge en løsning med pelefundament for endemasten. Dette baserer seg på topografien i området, lagdeling i jord og varierende avstand til berg. Basert på utførte grunnundersøkelser konkluderes det med at det ikke er fare for områdeskred som vil kunne utløses av etablering av kabelendemast.
Vassdrag, kantvegetasjon og inngrep i vassdrag
Kabeltraséene går innenfor grensen til den viktige naturtypen Sandvikselva. Kabeltraséen berører ikke kantvegetasjonen med unntak av et mindre område der eksisterende kabel graves frem og bøyes/flyttes for å kunne skjøtes med ny kabel Hamang – Berger (se Figur 3-2).
Vannressursloven har en egen bestemmelse om kantvegetasjon, § 11. Hovedinnholdet i bestemmelsen er at det skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag med årssikker vannføring.
Formålet med dette beltet er å sikre mot avrenning og gi levested for planter og dyr. Kommunen kan
gjennom rettslig bindende arealplan eller enkeltvedtak fastsette bredden på dette beltet. Statsforvalteren kan gi dispensasjon fra det generelle kravet dersom det foreligger særskilte hensyn.
Figur 3-2. Eksisterende kabel flyttes og skjøtes med ny kabelen Hamang – Berger. Skjøting vil gjennomføres i veibanen.
Blå linjer er nye kabeltraséer og rød linje viser hvor eksisterende kabel bøyes.
3.2 Status for andre planer
Statnett fikk 7. oktober 2014 konsesjon for ombygging av Hamang transformatorstasjon.
Transformatorstasjonen bygges som gassisolert anlegg for 420/132 og 45 kV. Eierskapet for stasjonen vil være delt mellom Elvia og Statnett. Nye Hamang transformatorstasjon er planlagt ferdig i 2024. Prosjektet er en del av Nettplan Stor-Oslo som skal sikre trygg strømforsyning i og rundt Oslo.
3.3 Avklaringer etter annet lovverk
Kulturminneloven
Viken fylkeskommune har uttalt at berørt eiendom er nedbygd og opparbeidet og potensialet for å gjøre funn av nye automatisk fredete kulturminner anses som lavt. En nærmere utredning av kulturminneinteressene er unødvendig.
Viken fylkeskommune ber likevel om at de som skal utføre arbeidet i marka gjøres særlig oppmerksomme på at det kan være ukjente kulturminner på eiendommen. Viken fylkeskommune minner om meldeplikten i henhold til kulturminneloven.
Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Viken fylkeskommune varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) § 8.
Forurensningsloven
I henhold til Forurensningsforskriften kapittel 2 stilles det krav til at tiltakshaver skal utføre en vurdering om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført. Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området skal tiltakshaver besørge nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Dersom det påtreffes forurensning i massene må det utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn som legges til grunn for søknad om igangsetting for gravearbeider.
Miljødirektoratets kart over grunnforurensning inneholder ikke informasjon om det er forurenset grunn i det aktuelle området.
Elvia vil få utarbeidet en tiltaksplan vedrørende forurenset masse, og denne vil sendes Bærum kommune for godkjennelse før oppstart.
Forskrift om fremmede arter
Ved undersøkelser i forbindelse med befaring 11. oktober 2021 ble det funnet forekomster av fremmede arter innen planområdet (se Figur 3-3).
Det er fremmede arter i hele området sør for Bjørnegård transformatorstasjon og i traséen til luftledningene, Hamang – Sandvika og Hamang – Blommenholm 1 og 2, som skal rives mellom eksisterende Hamang transformatorstasjon og ny kabelendemast (se Figur 3-4). Det er mye oppslag av kanadagullris (svært høy risiko, SE) og noe mongolspringfrø (SE) langs Bjørnegårdsvingen i søndre del av planområdet samt nordover mot eksisterende Hamang transformatorstasjon. I tillegg står det en del fremmede busker, blant annet sibirkornell (høy risiko) vest for Hamang terrasse 1 og 3. Disse har imidlertid liten risiko for spredning i forbindelse med massehåndtering og omtales ikke nærmere.
Figur 3-3. Bildet til venstre viser området der ny kabelendemast skal etableres og bildet til høyre viser traséen til luftledningen som skal rives. Det står store mengder kanadagullris i begge områdene.
Figur 3-4. Det er fremmede arter (lilla markering) langs ny kabeltrasé og i området der eksisterende luftledning skal rives.
3.4 Privatrettslige forhold
Elvia har søkt om og fått ekspropriasjonstillatelse iht. Oreigningslova § 2. Elvia har som utgangspunkt å inngå minnelig avtale/løsning med berørte grunneiere. Dersom Elvia mot formodning ikke lykkes i å oppnå minnelig løsning, vil nettselskapet benytte seg av ekspropriasjonstillatelsen for å sikre nødvendige
rettigheter.
Elvia har også bedt om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovas § 25 slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før eventuelt skjønn er avholdt.
3.5 Medvirkning og samråd
Et utkast til MTA er i januar 2022 oversendt alle berørte grunneiere, naboer, Statnett SF, Statens vegvesen, Bærum kommune, Fylkeskommunen og Statsforvalteren for å få innspill til anleggsgjennomføringen. Tabell 3-1 viser en oversikt over tilbakemeldingene.
Tabell 3-1 Oversikt over utført samråd i tilknytning til arbeidet med MTA
Myndighet/
organisasjon
Tilbakemelding
Bærum kommune 1. Utkast til MTA viser en eksisterende endemast der det mangler klatresikring.
Denne masten bør sikres, slik det skal gjøres med ny mast, uavhengig av om den eksisterende masten omfattes av dette prosjektet eller ikke.
2. Bærum kommune har flere forslag til nye punkter i kapittel 6.1.1 for å unngå spredning av fremmede arter.
3. Kapittel 6.4. Ved nødvendig inngrep i kantsonen langs Sandvikselva må vegetasjon sikres mot skader som følge av anleggsarbeidene, slik at man ikke belaster sonen mer enn høyst nødvendig.
4. Kapittel 6.4. Vann fra rengjøring av maskiner og utstyr må ikke føres rett til sluk/OV-ledning og ut i elva, men ledes til og infiltreres på terreng.
5. Kapittel 6.4. Det må presiseres at det skal gjennomføres sikringstiltak for å unngå at det lekker/vaskes ut løsmasser til elva f.eks. under flom eller kraftig regnvær.
Grusen som ørret og laks bruker under gyting må ikke dekkes av slam. Dette er avgjørende for å opprettholde Sandvikselva som en viktig gyte-elv for laks og sjøørret.
6. Kapittel 6.6. I Bærum kommune er det Folkehelsekontoret v/Miljørettet helsevern som behandler saker som gjelder støy. Tillatelser, varslinger m.v. er tilgjengelige via kommunens nettside om støy.
7. Kapittel 6.8. Tilførsel av masser, lokal og hensiktsmessig håndtering av overskuddsmasser ev. midlertidig deponering utenfor anleggsområdet, skal koordineres/avklares med Bærum, ressursbank.
8. Foreliggende versjon av MTA-plan beskriver ikke hvordan Elvia vil ivareta eksisterende kommunale ledninger som ligger nær viste kabeltraseer. Før detaljprosjektering av nettanleggene må det innhentes nytt kartgrunnlag med innmålte kummer m.v fra BK-Vann og avløp. Vann og avløp forutsetter at
merknader gitt i tidligere uttalelse følges opp og presiserer at planer for nærføring til kommunens VA-anlegg skal godkjennes av Vann og avløp.
9. Det forutsettes at ansvarlige entreprenør søker gravetillatelse/arbeidstillatelse i K- krav. Endelig plassering av jordkabler og anleggsmetode (grøft/OPI-kanal) må tilpasses veilysanlegget slik at det blir mulig med fremtidig vedlikehold uten ulemper for veieier. Kapittel 6.8. Det må besørges tilstrekkelig belysning på tilstøtende vei og G/S-veistrekninger og langs midlertidige gangveier i anleggsperioden. Videre forutsetter kommunen at Elvia besørger og dekker kostnader for tilpasninger, justeringer og eventuelle provisoriske alternativer i anleggsfasen i forbindelse med nye kabelgrøfter og legging av nye kabler som omsøkt.
10. Veianlegg i Bjørnegårdssvingen skal ombygges. Kommunens Natur, vei,- og miljøforvaltning ved Sykkelprosjektet har igangsatt et arbeid med å utbedre Bjørnegårdsvingen til fordel for myke trafikanter. Planen er å bygge separate løsninger for syklende og gående. Deler av strekningen der det skal etableres sykkelfelt og fortau sammenfaller med anleggsområdet for Elvia
Elvia kommentar 1. Det vil bygges klatresikring på eksisterende og ny endemast.
2. Kapittel 6.1.1 er oppdatert.
3. Ved inngrep i kantsonen til Sandvikselva vil området avgrenses slik at tiltaket berører et begrenset areal.
4. Vann fra rengjøring av maskiner og utstyr vil ikke føres rett til sluk/OV-ledning og ut i elva. Det vil ledes til og infiltreres på terreng.
5. Det vil presiseres i kapittel 6.5 at det skal gjennomføres sikringstiltak for å unngå at det lekker/vaskes ut løsmasser til elva.
6. Elvia vil overholde retningslinjer for bygge- og anleggsstøy i Bærum kommune.
MTA-planens kapittel 6.6 er oppdatert.
7. Ansvarlig entreprenør vil håndtere overskuddsmasser og eventuell midlertidig deponering.
8. I arbeidet med prosjektering av kabeltrasé er det tatt hensyn til avstand til kommunale ledninger. Kommunen vil holdes informert slik at nærføring til kommunens VA-anlegg kan godkjennes av Vann og avløp.
9. Ansvarlige entreprenør vil søke om gravetillatelse/arbeidstillatelse i K- krav.
Kabelen vil etableres slik at det blir mulig med fremtidig vedlikehold av veilysanlegget. Forslag til punkt om belysning er tatt inn i kapitel 6.8.
10. Elvia har gjennomført et møte med Bærum kommune vedrørende ny gang og sykkelvei. Elvia stiller seg positiv til å etablere kabelen samtidig som Bærum kommune etablerer ny gang og sykkelvei. Dette forutsetter at Bærum kommune planlegger anleggsgjennomføring samtidig som Elvia.
Styret i sameiet Hamang Gård
Ny endemast
Styret henviser til at NVE i konsesjonsvedtak skriver at Alternative design for ny kabelendemast ved Bjørnegårdssvingen som kan bidra til dempe det visuelle inntrykket. NVE-rapporten «Visuell tilpasning av mastetyper i regionalnettet» (nr.
60/2019) skal benyttes. Mastedesign skal avveies mot tekniske og økonomiske hensyn.
Kabelendemasten oppleves som topptung og visuelt fremtredende. Styret ber om at det legges innsats i å designe en ny endemast med langt bedre estetiske kvaliteter enn denne.
Trafikkavvikling i Franzefossveien
Styret insisterer på at arbeidene med denne traseen planlegges slik at innsnevring av Franzefossveien og lysregulering unngås og ønsker at kablene legges ved siden av veien, ikke i veien. Styret mener at anleggsarbeidet med kabel burde vært samordnet med prosjektet Hamang transformatorstasjon, slik at dette arbeidet ble gjort mens veien nå er lysregulert. Dette burde også vært gjort der kabelen krysser veien Hamang terrasse.
Trafikkavvikling i Bjørnegårdsvingen
Punktet om trafikkavvikling i Bjørnegårdsvingen virker ikke realitetsnært nå som all biltrafikk er borte, med unntak av trafikk til en enkelt enebolig.
Miljø- og klimaavtrykk
Styret er skuffet over at det ikke stilles krav til bruk av el-drevne anleggsmaskiner.
Elvias kommentar Ny endemast
Ved overgang mellom kabel og luftledning må det etableres en kabelendemast.
Kabelendemasten må være dimensjonert for å lede kablene opp langs masten.
Masten må også ha en viss høyde slik at luftledningene får nok avstand til bakken.
Masten vil få klatresikring som til dels kan dempe det visuelle inntrykket fra
Bjørnegårdssvingen. Det er vurdert at det ikke er andre tilpasninger som kan endre mastenes visuelle uttrykk utefra de tekniske krav som må overholdes.
Trafikkavvikling i Franzefossveien
Det har vært mange anleggsarbeider i området over lang tid og det er forståelig at beboere på Hamang terrasse utviklet tretthet knyttet til nye kjøremønster. Kabelgrøften som skal anlegges er bred og det er ikke mulig å grave ned kabelen ved siden av veien. Det vil etterstrebes å redusere tiden som det blir lysregulering i forbindelse med anleggsarbeidet.
Trafikkavvikling i Bjørnegårdsvingen
Tekst om trafikkavvikling i Bjørnegårdssvingen er oppdatert.
Miljø- og klimaavtrykk
Elvia tar styrets innspill til orientering.
Styret Hamang Terrasse 55
Har ikke kommentarer til MTA-planen
Statsforvalteren Statsforvalteren har vurdert planforslaget ut fra regionale og nasjonale hensyn innenfor deres ansvarsområder. Basert på oversendt informasjon har de ingen konkrete merknader til planforslaget.
Elvias kommentar Elvia tar Statsforvalteren innspill til orientering.
Viken
fylkeskommune
Viken fylkeskommune avdeling for kulturarv har 13.12.2021 uttalt at en nærmere utredning av kulturminneinteressene er unødvendig.
MTA-planen ble sendt til Fylkeskommunnen i januar 2021 og de skriver at saken er forelagt avdeling for kulturarv, arkeologi som spiller inn at tidligere uttalelse allerede er tatt inn i MTA-planen, og at de ikke har ytterligere innspill i saken.
Saken er forelagt avdeling for kulturarv, nyere tids kulturminner og landskap som spiller inn at tiltaket ikke har negative konsekvenser for nyere tids kulturminner.
Elvias kommentar Elvia tar Fylkeskommunens innspill til orientering.
Statens vegvesen Ut fra oversendelsen ser det ut til at kablene i hovedsak vil legges langs kommunale og fylkesveger på overflaten. Det forutsettes avklart med de aktuelle vegmyndigheter.
Dersom det likevel skulle bli aktuelt med sprengning/pigging eller andre terrenginngrep nærmere enn 50 m fra Bjørnegårdstunnelen på E16 må det søkes Statens vegvesen særskilt.
Elvias kommentar Elvia planlegger ikke sprenging/pigging eller andre terrenginngrep nærmere enn 50 meter fra Bjørnegårdtunnelen, men tar kommentaren til orientering.
Statnett Statnett skriver at riggområder bør tas med.
Arbeider og bruk av riggområder i 2023 og 2024 på og rundt stasjonen må samordnes med Hamang prosjektet slik at man totalt sett oppnår best mulig gjennomføring for alle parter.
Ved arbeider i grunnen må tilgang til områder for andre parter opprettholdes.
Elvias kommentar Elvia har oppdatert MTA-kart med riggområde ved eksisterende Hamang transformatorstasjon.
Elva vil samordne anleggsarbeidet med Statnett.
Ved arbeid i grunnen vil tilgang til områder opprettholdes i anleggsfasen.
4 Tiltaksbeskrivelse og fremdrift
Det vil etableres kabler i kabelgrøft nord og sør for ny Hamang transformatorstasjon. Kablene vil graves ned i eksisterende vei og grøntområder (se Figur 4-1 og Figur 4-2). Grøftesnitt fremgår av Vedlegg 2 – Grøftesnitt.
Sør for eksisterende Bjørnegård transformatorstasjon skal det etableres en ny kabelendemast. Nord for ny Hamang terrasse skal kablene kobles til eksisterende kabelendemast. Ved kabelendemastene vil kablene først legges i kveil og tampes for å kobles til kabelendemastene året etter.
På strekningen mellom eksisterende Hamang transformatorstasjon og ny kabelendemast skal dagens luftledning rives.
4.1 Kabler
Figur 4-1. Kabeltraséer sør for ny Hamang transformatorstasjon. En trippelkursledning mellom eksisterende Hamang transformatorstasjon og ny kabelendemast som vil rives.
Hamang-Blommenholm 1 og 2 og Hamang-Sandvika
Kabeltraséen til kablene Hamang-Blommenholm 1 og 2 og Hamang-Sandvika går fra ny Hamang transformatorstasjon til ny kabelendemast (se Figur 4-1). Kabeltraséene er ca. 210 meter.
Hamang-Bjørnegård
Kabeltraséen til kablene Hamang-Bjørnegård går mellom ny Hamang transformatorstasjon og eksisterende Bjørnegård transformatorstasjon (se Figur 4-1). Kabeltraséen er ca. 70 meter.
Hamang-Berger 4
Kabeltraséen til kabelen Hamang-Berger 4 går fra ny Hamang transformatorstasjon og skjøtes til
eksisterende kabel i området mellom Bjørnegårdssvingen og Sandvikselva (se Figur 4-1). Kabeltraséen er ca. 150 meter.
Figur 4-2. Kabeltraséer nord for ny Hamang transformatorstasjon.
Hamang-Rud-Bærums verk 1 og 2
Kabeltraséen til kabelen Hamang-Rud-Bærums verk 1 og 2 går fra ny Hamang transformatorstasjon til eksisterende kabelendemast nord for den nye transformatorstasjonen (se Figur 4-2). Kabeltraséen er ca.
350 meter.
Figur 4-3. Kablene Hamang-Rud-Bærums verk 1 og 2 vil gå opp i eksisterende kabelendemast nord for Hamang transformatorstasjon.
4.2 Kabelendemast
Ny kabelendemast har lik konfigurasjon som eksisterende mast nord for Hamang transformatorstasjon (se Figur 4-3).
Med bakgrunn i tekniske forhold og for å oppnå optimal geometri vil det benyttes mast i fagverk. Fagverk gjør masten mest mulig transparent. Mastetypen er godt egnet for mottak av linekurser og kabler som fordeles jevnt ut i masten.
Av sikkerhetsmessige grunner og estetikk skal mastens nedre del kles med klatresikring i treverk. Treverket bør gå et stykke opp på masten for å få bra proporsjoner (3).
4.3 Riving av eksisterende ledning
På strekningen mellom ny kabelendemast og eksisterende Hamang transformatorstasjon vil trippelkurs ledningen Hamang-Blommenholm 1 og 2 og Hamang-Sandvika rives (se Figur 4-1). Ledningen vil rives på en strekning av ca. 190 meter. Det er en kraftledningsmast som vil rives.
5 Krav til miljøstyring
Beskrivelsen i dette kapittelet svarer ut lovpålagte krav til internkontroll (energiforskriften § 3-7 og Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6.12.1996 nr. 1127) i byggefasen.
Elvia vil utarbeide rutiner for oppfølging av anlegget i driftsfasen. Kontrollsystemet vil ta utgangspunkt i dette dokumentet og vil bli innarbeidet i konsernets øvrige internkontrollsystem. En dokumentasjon av dette kan ettersendes når dette arbeidet er ferdig.
• Kapittel 5.1 gir føringer for miljøstyring og risikohåndtering i anleggsperioden
• Hele MTA gir referanser til relevante lover og forskrifter, men listen er ikke uttømmende
• Vedlegg 1, MTA-kart, gir kartfesting av anlegget samt relevante hensynssoner knyttet til ytre miljø
• Kapittel 5.2 beskriver ansvarsforholdet og rollefunksjoner knyttet til oppfølging av areal- og miljøkrav
• Kapittel 5.3 beskriver krav til håndtering av eventuelle avvik fra kraven i denne planen
• Kapittel 6 gir konkrete areal- og miljøkrav. Risikostyring og oppfølging av prosjektet skal basere seg på disse
5.1 Implementering
MTA er en del av kontraktsunderlaget med utførende entreprenør. Entreprenøren skal sikre at Elvia oppnår sine miljømål ved at areal- og miljøkrav i denne planen innarbeides i egen HMS-plan, og inngår som en del av prosjektets HMS-styring. Risikoforhold omtalt i denne MTA skal inngå i entreprenørens risikoregister (HMS) og være en del av prosjektets HMS-risikostyring.
Entreprenøren har ansvar for at alle som deltar i dette prosjektet er kjent med MTA, og setter seg inn i særlige forhold relevant for eget arbeid før jobben starter. Hovedbedrift har ansvaret ovenfor eventuelle underentreprenører. Opplæringen skal kunne dokumenteres.
Entreprenøren har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i relevante lover og forskrifter som berører arbeidets omfang. Lover og forskrifter henvist til i MTA er ikke uttømmende.
Ytre miljø/MTA skal være et fast punkt på alle byggemøter. Entreprenøren skal utføre relevante kontrollpunkt i denne planen som en del av faste vernerunder på anlegget. Det oppfordres også til å inkludere sjekkpunkt knyttet til ytre miljø i entreprenørens sikker-jobbanalyse (SJA).
5.2 Miljøorganisering
Viktige funksjoner og personell i byggherrens organisasjon vil være:
Byggherre som har det overordnede tekniske og økonomiske ansvaret for prosjektet innenfor besluttede rammer. Byggherre for dette prosjektet er Elvia. Byggherren er ansvarlig for at miljøstyringen i prosjektet følges opp av fagressurs med relevant og god miljøfaglig bakgrunn.
Byggeleder vil bistå byggherren i spørsmål relatert til MTA-planen. Byggeleder vil rapportere til Byggherrens representant. Byggeleder har ansvar for å oppdatere MTA og holde NVE informert om evt. endringene.
Byggeleder skal gjennom anleggsleder sikre at alle som jobber på anlegget kjenner til planenes krav og retningslinjer og initiere behov for revisjoner relatert til MTA. Byggeleder skal tilrettelegge for, delta på og følge opp revisjoner og kontroller/befaringer også for ytre miljø.
Entreprenør har ansvar for å oppfylle de angitte miljømål og innfri miljøkrav som er beskrevet i MTA-planen.
Entreprenør skal ha en byggorganisering hvor ansvaret for å følge opp areal- og miljøkrav tydelig fremgår,
både overordnet og på byggeplassen. Entreprenør er ansvarlig for å behandle og lukke egne avvik, samt å rapportere disse til Byggherren.
Den enkelte arbeidstaker på prosjektet skal:
• Være kjent med MTA og vite hva den regulerer
• Være kjent med krav i MTA som er relevant for det konkrete arbeidet skal utføres MTA skal alltid finnes for hånden hos byggeleder og entreprenør.
5.3 Avviks- og endringsstyring
MTA er et offentlig godkjent plandokument. Entreprenør plikter å utføre byggearbeidene innenfor de arealer og transportruter denne planen angir, med tilhørende restriksjoner. Ved behov for tillegg/justeringer ut over det som er beskrevet i denne planen skal dette behandles som en endring.
Dersom endringen utløses av entreprenør, skal dette varsles byggherren. Vesentlige justeringer/tillegg til denne planen kan utløse behov for ny saksbehandling. Entreprenør må derfor gi byggherre skriftlig varsel om endringer i god tid før disse skal tas i bruk, for at man skal kunne ta høyde for eventuell
saksbehandling hos NVE og eventuelle avklaringer mot grunneiere.
Brudd på krav beskrevet i MTA-planen skal betraktes som avvik, og skal rapporteres og behandles i henhold til de avtalte rutiner for rapportering og behandling av avvik som er avtalt for prosjektet. Ved alvorlige brudd på MTA-kravene kan Byggherren velge å holde tilbake deler av kontraktssummen inntil avviket er lukket.
Kapittel 5.1 beskriver krav til rutiner for å forebygge og avdekke avvik.
6 Prosjektspesifikke miljø- og arealkrav
Tiltakshaver er gjennom arbeidet med MTA pålagt å oppdatere kunnskapsgrunnlaget i tråd med de alminnelige utredningskravene i forvaltningsloven § 17, naturmangfoldloven § 8 og forskrift om konsekvensutredninger § 28.
6.1 Naturmiljø
Tiltak for å unngå spredning av fremmede arter
Det skal ikke innføres eller spres fremmede arter ved opparbeiding av anlegget. Dersom fremmede arter oppdages i anleggsperioden, skal tiltak for å hindre spredning ved masseforflytning iverksettes.
Med bakgrunn i konsesjonsvilkår om fremmede arter er det gjennomført en kartlegging av fremmede arter innenfor anleggsområdet. I forbindelse med kartlegging ble det registrert fremmede arter og det er vurdert tiltak for å unngå spredning av disse. Areal med fremmede arter fremkommer av MTA-kart.
Risikoen for at de fremmede, skadelige artene sprer seg til «rene områder» både innenfor og utenfor kabeltraseen er stor ved graving og masseforflytning. Det må derfor iverksettes tiltak for å forhindre dette.
Dette inngår i totalentreprenørens arbeider.
Artene kanadagullris og mongolspringfrø har stedvis stor utbredelse, og flytting av jord ut av infiserte områder til ikke-infiserte områder vil være i strid med naturmangfoldloven § 28. Begge er vurdert
høyrisikoarter ved massehåndtering og tiltak må iverksettes for å hindre spredning ifølge Miljødirektoratet, 2018 (Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter).
Kartlegging før anleggsperioden
➢ For å få et godt kunnskapsgrunnlag av utbredelsen til de fremmede artene må det gjennomføres kartlegging av anleggsområdet kort tid før arbeidene starter.
Flytting av masser
➢ Flytting av masser med fremmede arter skal unngås. De infiserte massene kan i utgangspunktet gjenbrukes som toppmasser på samme sted. Det er det øverste ca. 20 cm tykke toppjordlaget som regnes som infisert i dette tilfellet.
Mellomlagring av masser
➢ Infiserte masser må mellomlagres oppå duk, og dekkes til med tett, ugjennomtrengelig duk for å unngå spiring.
Anleggsmaskiner
➢ Maskiner og annet utstyr som benyttes til graving skal rengjøres på stedet der arbeidet er utført. All jord skal børstes av på gravestedet og utstyr vaskes etter bruk.
Revegetering
➢ Arealer med eksponert jord skal tilsåes med hurtigvoksende arter for å hindre fremmede arter i å etablere seg. Alternativt må jorden dekkes til med duk frem til det kan såes.
Deponering
➢ Dersom ikke toppmassene (øvre 20 cm) ikke kan gjenbrukes på stedet eller i plenarealer andre steder, må de tildekkes med 3 meter fyllmasser, alternativt ugjennomtrengelig duk og 0,5 meter fyllmasser.
Transport
➢ Ved transport dekkes lasset godt, både over, under og på sidene.
➢ Maskiner, dekk og annet utstyr som benyttes til transport skal rengjøres. All jord børstes av på deponistedet og transportmidler vaskes etter bruk.
6.2 Kulturminner
➢ Tiltaket kommer ikke i direkte berøring med kjente kulturminner. Dersom entreprenøren under anleggsarbeidet støter på ukjente kulturminner skal arbeidet stanses og varsle byggherren umiddelbart.
6.3 Landskap
➢ Vegetasjonsskjerm ved Bjørnegård transformatorstasjon skal bevares for å begrense innsyn til stasjonen. Området der vegetasjonen skal bevares fremkommer av MTA-kart.
6.4 Vassdrag
➢ Det skal ikke ryddes kantvegetasjon langs Sandvikselva.
➢ Der eksisterende kabel flyttes/bøyes for å skjøtes med ny kabel (Hamang – Berger) skal entreprenør kun rydde den vegetasjon som må ryddes for å gjennomføre anleggsarbeidet.
➢ Ved nødvendig inngrep i kantsonen for skjøting av ny og eksisterende kabel må vegetasjon sikres mot skader som følge av anleggsarbeidene, slik at man ikke belaster sonen mer enn høyst nødvendig.
6.5 Forurensning
➢ Entreprenøren plikter å påse at arbeidet ikke utføres i strid med bestemmelsene i forurensningsloven, med tilhørende forskrifter.
➢ Entreprenør skal gjøre egne vurderinger av risiko, løsninger og eventuelle tiltak for håndtering og kontroll av utslipp/spill, anleggsvann og avrenning til Sandvikselva. Disse vurderingene skal inngå som del av HMS- planen.
➢ Vann fra rengjøring av maskiner og utstyr må ikke føres rett til sluk/OV-ledning og ut i elva, men ledes til og infiltreres på terreng.
➢ Det skal gjennomføres sikringstiltak for å unngå at det lekker/vaskes ut løsmasser til elva f.eks.
under flom eller kraftig regnvær. Grusen som ørret og laks bruker under gyting må ikke dekkes av slam. Dette er avgjørende for å opprettholde Sandvikselva som en viktig gyte-elv for laks og sjøørret.
➢ Entreprenøren skal følge «krav og retningslinjer for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker» (4) med mindre annet er spesifisert under.
➢ Det skal benyttes dobbelvegget ADR tanker for lagring av bensin og diesel.
➢ Ved lagring av olje- og dieselprodukter skal det alltid finnes lager av utstyr for absorpsjon. Lagring og påfylling skal ikke skje nærmere enn 10 m fra vann og vassdrag.
➢ Anleggskjøretøy og maskiner skal være utstyrt med utstyr for absorpsjon av dieselprodukter.
➢ Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Utilsiktet søl p.g.a. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart.
➢ Rigg- og anleggsområder skal til enhver tid være ryddige og fri for søppel. Ute i ledningstraseen skal det etableres anordninger for forsvarlig lagring av søppel, som hindrer vindspredning ut i naturen.
➢ Brenning eller nedgraving av avfall er ikke tillatt.
6.6 Støy
➢ Ved særlig støyende anleggsaktivitet skal entreprenøren varsle byggherren minst 1 uke før bruk slik at omgivelser kan varsles.
➢ Elvia vil melde Bærum kommune om bygg og anleggsstøy.
6.7 Arealbruksgrenser og restriksjonsområder
➢ MTA-kart (vedlegg 1) regulerer hvilke arealer entreprenøren kan disponere. Entreprenøren skal kun benytte areal innenfor arealbruksgrensen.
➢ Eventuelle behov for justering eller behov for ytterlige arealer skal håndteres som en endring til MTA (se kap. 5.3)
➢ Områder som krever særskilt hensyn eller hvor det stilles krav om tiltak er vist på vedlagt MTA-kart.
6.8 Nærmiljø og trafikkavvikling
➢ All transport skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene, og ikke medføre vesentlig fare for ferdsel i området.
➢ Entreprenøren plikter å fremlegge en foreløpig transportplan. Planen gjelder for anleggstrafikk, midlertidig trafikkavvikling, og for arbeider i og langs offentlige veier. Entreprenør skal innhente aktuelle tillatelser fra veimyndighetene/kommunen.
➢ Entreprenør har ansvar for å planlegge og få godkjent tilgjengelighet for utrykningskjøretøyer under anleggsarbeidene. Til enhver tid skal det være tilgjengelig tilkomst for brann- og redningskjøretøyer til all bebyggelse som er berørt av anleggsaktivitet.
➢ Det skal være vaktmannskap og manuell trafikkdirigering på utsatte områder. Vaktmannskaper skal være dedikert personell, dvs. at det ikke er akseptabelt å bruke personell som har andre
arbeidsoppgaver som vaktmannskap. Vaktmannskap skal ha bekledning som gjør at mannskapets funksjon er tydelig for 3. person. Nærmere vurdering og avgjørelse på hvor dette skal benyttes tas opp i møte i forkant av utførelse på hvert enkelt arbeidssted.
➢ Der det er nødvendig, må det legges kjøreplater i vei, slik at passering av lokal trafikk opprettholdes under anleggsperioden. Ved bruk av plater skal platene settes sammen for å gi bedre bæring og unngå at de glir fra hverandre.
➢ Det må settes opp skilter som informerer om anleggsarbeidet og ev, ulemper det kan medføre, samt sikkerhetsmessige hensyn som må tas.
➢ Gang- og sykkeltrafikanter må ledes forbi anleggsområdene på en sikker måte. Alternativ gang- og sykkelrute skal være merket forbi anleggsstedet til enhver tid.
➢ Anleggsområder skal gjerdes inn. Hvis materiell må lagres midlertidig langs trasé skal området gjerdes inn med et 2 m høyt anleggsgjerde.
➢ Det må besørges tilstrekkelig belysning på tilstøtende vei og G/S-veistrekninger og langs midlertidige gangveier i anleggsperioden»
Her følger en oversikt over aktuelle tiltak for å sikre trygg trafikkavvikling langs kabeltraséen under anleggsarbeidene:
Vei til boligfeltet Hamang terrasse
Sør for ny Hamang transformatorstasjon krysser kablene adkomstveien til boligfeltet Hamang terrasse.
➢ Veien må holdes åpen for trafikk ved at det legges ut kjøreplater.
Bjørnegårdssvingen
Det vil graves kabelgrøft i og parallelt med veien Bjørnegårdssvingen. Veien er regulert til gang- og sykkelvei. Strekningen er forbehold myke trafikanter, med unntak av adkomst til Bjøregårdssvingen 76.
➢ Det må legges til rette for å holde veien åpen for myke trafikanter.
➢ Adkomst til Bjørnegårdsvingen 76 må holdes åpen i anleggsperioden.
Franzefossveien
Det vil graves kabelgrøft i og parallelt med Franzefossveien.
➢ Det vil være behov for lysregulering eller manuell dirigering da gravearbeidene krever plass ute i kjørebanen.
➢ Veien må holdes åpen for trafikk og det er kun et kjørefelt som kan være stengt av gangen.
6.9 Grunnforhold
➢ Det er gjennomført grunnundersøkelser ved området til ny kabelendemast. Totalentreprenør er ansvarlig for at eksisterende grunnforhold tas hensyn til ved planlegging og utførelse av anleggene.
6.10 Transport og anlegg
Offentlige veier
➢ Entreprenøren plikter å holde seg oppdatert på hvilke retningslinjer som gjelder for de offentlige veiene, slik som telerestriksjoner osv.
Rigg- og anleggsområde
➢ Eventuelle skader som følge av anleggsarbeidet skal utbedres uten vesentlig opphold.
➢ Anleggsområdet skal opparbeides slik at arealet kan tilbakeføres til den stand det var i før de ble tatt i bruk.
➢ Toppdekket (torv mv.) med vegetasjon skal mellomlagres for bruk til istandsetting.
➢ Ved ferdigstilling av anleggsarbeid skal området ryddes og settes i stand etter nærmere avtale med Byggherre.
➢ Riggområdene og anleggsområdene skal til enhver tid være ryddige og oversiktlige.
➢ Arealene skal revegeteres etter endt bruk med mellomlagret toppdekke og stedegne masser- og vegetasjon.
➢ Riggområder skal gjerdes inn. Hvis materiell må lagres midlertidig langs trasé, skal området gjerdes inn med et 2 meter høyt anleggsgjerde.
Masteplasser
➢ Ved opparbeidelse av mastepunkt skal toppdekket (øvre 20 cm med humusholdig jord og naturlig frøbank) sorteres ut og mellomlagres for seg. Toppdekket skal benyttes som avsluttende topplag ved istandsetting. I og med at det forekommer fremmedarter i området må toppmassene i dette tilfellet lagres på tett duk med overdekning.
Riving av eksisterende ledning
➢ Avfall fra riving av eksisterende ledning skal leveres til godkjent mottak for gjenvinning
➢ Isolatorkjeder plukkes ned uten at de knuses, før masten tas ned. Ved utilsiktet uhell skal alle glassrester fra isolatorskålene fjernes fra bakken
➢ Masten legges ned i ledningstraseen og mastestålet fraktes ut av området.
➢ Betongfundamenter fjernes ned til 40 cm under bakkenivå eller ned til fjell. Utgravde områder tilbakefylles og istandsettes med tilgjengelige toppmasser (torv/vekstlag) øverst.
➢ Armeringsjern skal fjernes fra betong, sorteres ut og leveres til godkjent mottak. Utsorteringen skal skje på egnet riggområde og skal ikke forekomme i terrenget/ledningstraseen.
➢ Mastejordingen kappes minst 20 cm under bakkenivå.
7 Referanser
1. NVE. Rettleiar for miljø-, transport- og anleggsplan for bygging av nettanlegg. 1/2020.
2. Norconsult. Hamang - fundament endemast. 09-11-2021.
3. NVE, Eva Widenoja. Visuell tilpasning av mastetyper i regionalnett. s.l. : Ekstern rapport, 2019. 60.
4. Veileder for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker. Revidert 01.07.2013.
Vedlegg 1 - MTA kart
Kabeltrasé
Hamang - Sandvika Kabeltrasé
Hamang - Bjørnegård
Kabeltrasé
Hamang - Blommenholm 1 og 2 Kabeltrasé
Hamang - Berger
Ny kabelendemast Bjørnegård
transformatorstasjon Et kjørefelt vil være
stengt i anleggsfasen.
Trafikken må dirigeres, når kjørefeltet er stengt.
Det må legges ut kjøreplater slik at veien holdes åpen.
Det skal ikke ryddes kantvegetasjon langs Sandvikselva.
Det må legges ut kjøreplater slik at veien holdes åpen.
Det skal unngås å fjerne
kantvegetasjon langs Sandvikselva der eksisterende kabel flyttes/bøyes.
Bjørnegårdsvingen n z e fo
s s v e ie n
H a e v
Dato: 2 1 . 0 3 . 2 0 2 2
0 0 2 0 4 Meters
±
O m l e g g i n g av 47 kV n e t t a n l e g g v e d H a m a n g t r a n s f o r m a t o r s t a s j o n
Kabeltraséer
Kabel i kveil ved kabelendemast
Skjøt mellom ny og eksisterende kabel Ledning rives
Rigg
Arealbruksgrense Eiendomsgrense Restriksjonsområde
Krav for å hindre spredning fremmede arter
Vegetasjonsskjerm bevares
Kabeltrasé
Hamang - Rud Bærums verk1 og 2 Eksisterende
kabelendemast
Eksisterende
Hamang transformatorstasjon
Ny Hamang
transformatorstasjon Kabene etableres ved siden
av veien. Veien vil være åpen i anleggsfasen.
Kjørefeltet vil være stengt i anleggsfasen
Et kjørefelt vil være stengt i anleggsfasen.
Trafikken må dirigeres, når kjørefeltet er stengt.
F r a n z e
f o s s
v e i e n
Mye trafikanter skal ledes trygt forbi anleggsområdet.
Dato: 1 2 . 0 1 . 2 0 2 1
0 0 2 0 4 Meters
±
Eiendomsgrense
Kartdata: K a r t v e r k e t
Vedlegg 2 – Grøftesnitt
2 KABELSETT I SAMME GRØFT, 0.5 M AVSTAND
4 KABELSETT, 2 GRØFTER, MIN 2 M AVSTAND 2 000
3 KABELSETT, 0.8 M OG 2 M AVSTAND
70 mm2 CU JORDTRÅD 70 mm2 CU JORDTRÅD
40 MM DL-RØR
2 000
HAMANG - BJØRNEGÅRD
2 KABELSETT, 2.0 M AVSTAND
HAMANG - BERGER HAMANG - BLOMMENHOLM
GENERELT GRØFTESNITT
120 mm2 CU JORDTRÅD
500 500
40 mm DL-RØR 120 mm2 CU JORDTRÅD
HAMANG - RUD - BÆRUMS VERK
100 100
70 40 mm DL-RØR
40 mm DL-RØR
40 mm DL-RØR
70 mm2 CU JORDTRÅD 70 mm2 CU JORDTRÅD
40 MM DL-RØR 2 000
40 mm DL-RØR 800
70 mm2 CU JORDTRÅD 40 mm DL-RØR
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
Målestokk
Grøftesnitt
1:20 Nye Hamang transformatorstasjon
Omlegging av Elvia 47 KV anlegg
(gjelder A1)
Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
J02 2021-11-05 For bruk HaSDa EiOWr/AO ElAsk
ANMERKNINGER 1. TILBAKEFYLLING:
Tilbakefylling med egnede stedlige masser eller iht. rammebetingelser fra veiholder eller eier av areal.
2. OVERDEKNING:
I spesielle tilfeller skal overdekning være større enn 800 mm. Endret overdekning skal avklares med Elvia i hvert enkelt tilfelle.
3. KABELSAND Harpet natursand -kvalitet 0-4
4. FIBERDUK Fiberduk iht. NS4320 del G
J01 2021-09-10 For bruk MalHan AO AO
J03 2021-11-08 For bruk HaSDa EiOWr/AO ElAsk
