Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Dag-Henrik Sandbakken KS

Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde

Norge til et annerledesland

Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeids-

innvandring, som igjen ga høy befolkningsvekst

Befolkningsvekst sammen med stort vedlikeholds- etterslep ga høye investeringer og sterk gjeldsvekst

• Kommunesektoren sårbar for renteøkning

Nto driftsresultat for lavt i forhold til det høye investeringsnivået

 Nto driftsresultat gjennomgående under anbefalt nivå på 3 pst

– men svakt positiv trend

 3 pst har vært for lavt for å hindre økt lånefinansiering

– unormalt høye investeringer – økende akkumulert premie-

avvik har beslaglagt likviditet

 Kraftig økt nto driftsresultat i fylkeskommunene senere år

– overtakelsen av riksveier tilsier at fylkeskommunene bør øke nto driftsresultatet

 Endret momsføring senker resultatene fom 2014

RNB 2014 – skattesvikt, budsjettene bør justeres

 Regjeringen varsler skattesvikt i RNB, for første gang siden 2005 – gir 1,2 mrd kroner i lavere nominelle inntekter

 Regjeringen nedjusterer lønnsanslaget fra 3,5 til 3,3 prosent – gir 0,4 mrd kroner i lavere kostnadsnivå

 Lavere folketilvekst tilsier at tjenestebehovet vokser mindre – Anslått reduksjon på 0,5 mrd i demografiberegninger

KPRP 2015 – hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene?

Mrd kr

Frie inntekter 4,2-4,5

Demografi 3,1 (2,7 - 3,4)

Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,5

Underliggende vekst i diverse kostnadstunge tjenester 0,4

Barnehage/kontantstøtte 0,5

Sum 4,5 (4,1 - 4,8)

Helsestasjoner, psykiatri og rus 0,4

NTP fylkesveier 0,15

Totalt 5,2 (4,8 - 5,5)

Pensjon – Regjeringen gir sine anslag i KPRP

Pensjonskostnader utover lønnsvekst antas å bare øke med 0,5 mrd i 2015 – innarbeiding av vedtatte tilpasninger til ny folketrygd

– innarbeiding av tilpasninger til ny uføretrygd

– redusert maksimal amortiseringstid for premieavvik fra 10 til 7 år

Lav avkastning i forhold til lønnsvekst har gitt høye

premier – vil måtte snu seg i framtida

100 110 120 130 140

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Barnevernet

Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innbyggere 0-17 år

90 110 130 150 170

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Brukerstyrt personlig assistent

Brukerstyrt personlig assistent

90 110 130 150 170 190

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Ressurskrevende tjenester

Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere 16-66 år

90 100 110 120 130

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Spesialundervisning

Antall med spesundervisning Antall innbyggere 6-15 år

Vekst i kostnadstunge tjenester

Barnehage og kontantstøtte 2012 og 2015

350

-825

-800 -600 -400 -200 0 200 400 600

Uttrekk fra rammetilskuddet:

Kuttet gir konsekvenser

Uttrekk 825 mill

Antall plasser søkt Antall plasser med Regjeringens

opplegg

Differanse i antall plasser

Halden -4,3 267 247

20

Bærum -22,4 ^{1 614 1 500 114}

Kristiansand -14,7

893 826 67

Bergen

-44,9

1714 1420 194

Kollektivtransporten er underfinansiert ifht NTP og klimaforliket

20 millioner flere reiser med buss i 2012

X

= 200 millioner

• Veksten i kollektivtransporten økte mer enn

befolkningsveksten. Dette fanges ikke opp i IS for fylkeskommunene

• Merutgiftene er minimum 100 millioner årlig frem til 2018 for

Oppsummering

• Kommuneopplegget er for trangt til å oppfylle Regjeringens forventninger

– Vil stille store krav til at kommunene skal klare å effektivisere

• KS er misfornøyd med

– Trekket i rammetilskuddet pga økt kontantstøtte

– For små bevilgninger til å dekke behovet for kollektivtrafikk og vedtatte ambisjoner i Nasjonal Transportplan om økt

vedlikehold av fylkesveger

• KS fornøyd med

• At veksten i hovedsak gis som frie midler

• At Regjeringen allerede nå avklarer grunnlaget for å budsjettere pensjonskostnader

KOMMUNESTRUKTUR

Premisser for KS og kommunal involvering i reformen

• Prosesser innenfor de rammer som er bestemt av Stortinget, utformet av kommunene lokalt

• Fylkesmenn og KS er veiledere – kommunene skal ha styrende

innvirkning på selve prosessen

Kun kommunereform? Hva med stats –og styringsreformen?

• Betydelig reduksjon i statlig detaljstyring og rapporteringskrav

• Klar reduksjon i landsomfattende tilsyn

• Færre innsigelser til arealplanene

• Flytte ressurser og oppgaver fra stat til kommune

Sikre folkevalgte regioner

• Flytte oppgaver nærmere innbyggerne også til et regionalt folkevalgt nivå

• Ikke overføre oppgaver fra fylkeskommunene før

ev. etter en helhetlig oppgavegjennomgang og

avklart framtidig kommune- og regionstruktur

Økonomi kommunesammenslåing

 KS er tilfreds med at Regjeringen har avklart viktige økonomiske virkemidler. Nivået på virkemidlene må vurderes løpende

 KS er positiv til at kommuner som slår seg sammen skal få inndelingstilskudd i 15 pluss 5 år

 De økonomiske virkemiddelene er ikke tilstrekkelig til å hindre at lokale prosesser settes i gang mellom kommuner med store

økonomiske forskjeller

Nytt IS for fylkeskommunene: Store omfordelingseffekter

• Nye kostnadsnøkler

– Også endret vekting av sektorene. Mye har forandret seg siden 1990

• Nåværende overgangsordning (INGAR) avvikles

– Innfører ny overgangsordning. Betyr av effekten fases inn løpet av 5 år (første år 20 pst, andre år 40 % osv)

– Legger i tillegg inn 95 mill. årlig til de som taper mest på endring

• KS etterlyser

– Bedre dokumentasjon av grunnlagstallene for beregningene for den enkelte fylkeskommune

– Det er også behov for bedre forklaring av flere kriterier