Akershus 2015
En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og
Oslo Kommune
Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune
UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD
Forord
Denne rapporten er utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune.
Alle data for sett og skutt elg i alle Norges fylker og kommuner er nå tilgjengelig i det nettbaserte nasjonale hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Her kan alle hente ut
informasjon om sett og skutt elg på jaktfelt-, vald-, kommune- eller fylkesnivå. For de som ønsker det kan man sette sammen sine egne oppsett på bakgrunn av jaktlag. Muligheten til å redigere dataene i registeret er begrenset, men kommunene har anledning til å redigere data for vald og jaktfelt i sin kommune. Ledere for vald og jaktfelt har ingen tilgang til å redigere data i basen, men dersom man finner feil håper vi dere tar kontakte med egen kommune eller Utmarksavdelingen.
For at dataene i hjorteviltregisteret skal ha best mulig kvalitet er det helt nødvendig at alle gjør en god jobb med kvalitetssikring av informasjonen. De kommunale viltansvarlige har her en nøkkelposisjon. Kommunens oppgave er å kritisk gjennomgå skjemaene som sendes inn fra valdene. For at innsamlingen av observasjoner og informasjonsflyten stadig skal forbedres er det viktig at det gis tilbakemeldinger om feil og mangler ved utfylling av skjemaene. Vi som legger inn data i hjorteviltregisteret gir tilbakemelding til kommunene, og kommunene gir tilbakemelding til valdene. Føringen av skjemaene i Oslo og Akershus er stort sett gode, men det er fortsatt et forbedringspotensial.
Data for den enkelte kommune er ikke tatt med i denne rapporten. Dersom man ønsker slike data kan man enkelt hente dette på http://www.hjorteviltregisteret.no
Som for tidligere år er hoveddelen av arbeidet lagt i å se på elgstatistikken i de 5 elgregionene som Oslo og Akershus er delt inn i. Innledningsvis har vi sett noe på fylket som helhet og på forskjellene i mellom de ulike regionene.
Våre vurderinger av bestandsutviklingen i de forskjellige regioner er basert på gjennomsnittstall for relativt store og heterogene områder. Det vil derfor være lokale
variasjoner som gjør at våre anbefalinger ikke stemmer like godt for alle. De siste årene har vi forsøkt å gi noe mer utfyllende informasjon om de ulike delområdene innenfor de ulike regionene, for slik å kunne gi et mer helhetlig bilde og bedre verktøy for kommunene.
Rapporten er likevel ingen fasit, men en analyse av utviklingen i elgstammen innen regionene. Sammenstilt med lokal informasjon håper vi rapporten kan bli et godt hjelpemiddel for elgforvaltningen i de to fylkene.
Til slutt vil vi rette en takk til alle som har bidratt – til jaktlagene som år etter år slutter opp om registreringsarbeidet og til de kommunale viltansvarlige som gjør en god jobb med innsamling og videresending av data på sett og skutt elg.
Ørje, april 2016
Lars Jørgen Hagen og Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold
Innholdsfortegnelse
Innledning ...4
Samlet data for Oslo og Akershus ...6
Avskyting i Akershus og Oslo ...6
Sett elg per dagsverk ...8
Kjønnsforhold...9
Kalveproduksjon og slaktevekt ... 10
Sammendrag og oppsummering ... 15
Elgen og beitegrunnlaget ... 15
Hjorten i Akershus og Oslo... 17
Felte hjort ... 17
Sett hjort under elgjakt ... 18
Kjønnsfordeling ... 20
Regionvis vurdering av elgbestanden ... 22
1. Øvre Romerike Elgregion ØRE ... 22
1.1 Områdebeskrivelse... 22
1.2 Avskytningen ... 22
1.3 Bestandsutvikling ... 26
1.4 Oppsummering og diskusjon ... 31
2. Romeriksletta Øst/Region Nordøst – mellom E6 og Glomma ... 32
2.1 Områdebeskrivelse... 32
2.2 Avskytingen... 32
2.3 Bestandsutviklingen ... 35
2.4 Oppsummering og diskusjon ... 41
3. Region Sørøst – øst for Glomma og Øyeren ... 43
3.1 Områdebeskrivelse... 43
3.2 Avskytingen... 43
3.3 Bestandsutviklingen ... 45
3.4 Oppsummering og diskusjon ... 51
4. Region Østmarka og Follo ... 53
4.1 Områdebeskrivelse... 53
4.2 Avskytingen... 53
4.3 Bestandstetthet og sammensetning ... 59
4.4 Oppsummering og diskusjon ... 66
Østmarka ... 66
Follo ... 66
5. Region Vest – Nordmarka, Asker og Bærum ... 67
5.1 Områdebeskrivelse... 67
5.2 Avskytingen... 67
5.3 Bestandsutviklingen ... 69
5.4 Oppsummering og diskusjon ... 76
6. Tabeller for regionene ... 78
Vedlegg ... 80
Figurer med regionssammenligninger. ... 80
Figurer for delregionene ... 83
ØRE ... 83
Romerikssletta – mellom E6 og Glomma ... 98
Sørøst ... 109
Østmarka og Follo ... 119
Region Vest ... 125
Innledning
Sett elg og slaktevekter.
Dataene som samles inn via sett elg benyttes som verktøy for å se utviklingen i elgbestanden, både i forhold til størrelse, sammensetting, produksjon og kondisjon. Som all statistikk er både sett elg og slaktevektdata avhengig av tilstrekkelig datagrunnlag for at de ikke skal påvirkes i for stor grad av tilfeldigheter. De innsamlede dataene er påvirket av jaktmetode, føring av skjema og andre tilfeldigheter, noe som naturligvis kan gi noe varierende resultater fra år til år. Det er derfor viktig ikke å henge seg opp i enkelthendelse, men se på trender over tid når vi analysere dataene fra sett elg skjemaene.
Ved hjelp av sett elg regner man ut en rekke parameter for å beskrive utviklingen i bestanden.
Sett elg per. jegerdagsverk: Gir uttrykk for den relative endringen i bestanden, men sier ikke noe om faktisk antall elg
Sett ku per okse: Beskriver forholdet mellom observerte kuer og observerte okser og beskriver slik kjønnsforholdet i bestanden
Produktiviteten beskrives av sett kalv per ku, tvillingraten og ev. sett kalv i forhold til total bestanden. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i
alderssammensetningen blant kuene i bestanden
o Kalv per ku viser hvordan produksjonen i bestanden utvikler seg o Kalv per kalvku, viser andelen tvillingkalv
Avskytningen og felt beskriver antall felte dyr totalt og fordelt på alder og kjønn.
Felt av sett elg: Beskriver jakttrykket i bestanden fordelt på kategoriene okse, ku, kalv
Slaktevektene: Er en indikator på kondisjonsutviklingen i bestanden. Viktig å se utviklingen over flere år. Det kan være vanskelig å sammenligne områder pga forskjellige naturgitte forhold.
Inndeling i regioner
For å undersøke hvordan elgstammen utvikler seg i forskjellige deler av fylkene er området delt inn i følgende 5 regioner:
1. Øvre Romerike elgregion:
Nittedal øst for Rv 4, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker øst for E6, Hurdal, Eidsvoll øst for E6, samt østre del av Gran og Lunner i Oppland.
2. Region Romerikssletta øst:
Eidsvoll øst for E6, Nes vest for Glomma, Ullensaker øst for E6, Sørum vest for Glomma, Fet vest for Glomma og Skedsmo.
3. Region Sørøst:
Nes øst for Glomma, Sørum øst for Glomma, Fet øst for Glomma og Aurskog- Høland.
4. Region Østmarka og Follo:
Søndre del av Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ski, Ås og Vestby.
5. Region Vest:
Nordre del av Oslo, Nittedal vest for Rv 4, Asker og Bærum.
Siden 2009 er det innarbeidet samlefigurer for Oslo og Akershus, mens figurene for
sammenligning av de ulike regionene er lagt ved som vedlegg. Forskjeller mellom de ulike regionene er likevel kommentert.
Samlet data for Oslo og Akershus
Avskyting i Akershus og Oslo
På midten av 1990-tallet opplevde man elgstammen i Oslo og Akershus som for høy, og avskytingen steg jevnt fra 1996 og frem til 2003 (Figur 1). I 2004 sank avskytningen med over 250 dyr eller 13 %. Dette var første gangen den totale avskytingen sank siden 1996.
Denne nedgangen fortsatte også i 2005. Siden økte avskytningen sakte, men sikkert frem til 2008. For perioden 2008 – 2010 var avskytningen stabil på ca 1740 elger, i 2011 og 2012 sank avskytningen til ca. 1600 dyr. De 3 siste årene har avskytningen igjen sunket og var i 2015 på 1265. Dette er det laveste antall registeret elg i perioden 1990 – 2015.
Figur 1. Uttak av elg samlet for hele Oslo og Akershus i perioden 1990-2015 fordelt på kalv, åring okse, åring ku, voksen okse og voksen ku.
Den prosentvise fordelingen i avskytningen (Fig. 2a og b) har endret seg gjennom perioden, noe som er naturlig ved de endrede avskytningsstrategiene. I starten av 1990 tallet ble det skutt en høy andel eldre okse. Denne andelen ble gradvis senket og har siden 1996 holdt seg relativt stabilt, rett i overkant av 20 %. De siste syv årene har okseandelen vært på 21-23 %.
Voksen ku holdt seg relativt stabilt mellom 15 og 20 % gjennom hele perioden, men det er noen årsvariasjoner og kortere perioder hvor man ser noen forskjeller. Dette skyldes i hovedsak endringer i enkeltregioner. Dette har gitt utslag de siste tre årene ved at man har hatt lav avskytning av eldre ku på under 18%.
Ungdyrandelen har i grove trekk vært mellom 25 og 30 % av uttaket, men det har som for eldre dyr vært noen mindre svingninger. For 2015 ligger ungdyruttaket på ganske nøyaktig 30%, noe som gjenspeiler perioden under ett.
0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000
Antall
Årstall
Skutte dyr antall
Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv
Andelen kalv i uttaket har hatt den samme nedgangen som andelen ungdyr har økt. Andelen kalv i uttaket økte fra ca 25 % på begynnelsen av 1990-tallet til ca 35 % i perioden 1998- 2005. Fra 2006 til 2010 sank uttaket av kalv til historisk lave 24 %, før det begynte å stige frem til 2015 igjen, til ca. 32%.
Frem til og med 1994 var avskytningen av kalv og ungdyr samlet på mellom 54 – 56 %, fra 1995-2006 utgjorde kalv/ungdyr 60 – 65 % av felte dyr. I 2007 var andelen kalv/ungdyr i avskytningen synkende og stabilisert seg på 57-58 % frem til 2012. Men for de siste 2 årene har andelen kalv/ungdyr i uttaket økt til over 60% av totalt uttak, noe som er i tråd med anbefalingene som er gitt.
Figur 2a. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden 1990 – 2015.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Skutte dyr prosent
Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv
Figur 2b. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden 1990-2015.
Sett elg per dagsverk
Forskjellen i antallet sett elg per jegerdagsverk (figur 3) mellom de to fylkene har vært store gjennom perioden, 1990 – 2013. De siste åtte årene er forskjellene dog mindre enn i starten av perioden.
Mens Oslo på det meste har sett over 1,6 elg pr jegerdagsverk, har Akershus vært stabile mellom 0,4 og 0,6. Av tallene for Oslo ser man helt klart at bestanden er redusert kraftig fram til 2003 og man har også hatt nedgang i bestanden frem til 2013 og 2014. Det er minimal endring for siste år. Fra 2003 til 2015 har sett elg per dagsverk variert fra 0,58 til i overkant av 0,8 sett elg pr jegerdagsverk. I perioden 2012 – 2015 ble det observert ca 0,6 elg per
jegerdagsverk, noe som er det laveste for hele perioden.
Tallene for Akershus har vært relativt stabile. Etter en svak økning fra 2007 – 2009 var det en nedgang til under 0,5 i 2010, som holdt seg stabilt i 2011 og 2012. I 2013 sank
observasjonene ytterligere til periodens laveste med 0,4 sett elg per jegerdagsverk. For siste år er det ubetydelig endring.
Forskjellen i antall observasjoner mellom fylkene skyldes trolig i all hovedsak store forskjeller i jaktform, ved at hovedtyngden av jakten i Oslo foregår med små
lag/enkeltpersoner og hund mens det i Akershus i hovedsak jaktes i større lag. Tallene gir likevel et riktig bilde av utviklingen som har vært i det enkelte fylke.
10 15 20 25 30 35 40
Fordeling i %
Skutt dyr prosent Kalv Ungdyr
Eldre okse Eldre ku
Antall sett elg per jegerdagsverk er for 2015 mellom 0,29 og 0,45 for alle regionene, med unntak av Romeriksletta øst og Østmarka /Follo, med henholdsvis 0,55 og 0,57 sett elg pr.
jegerdagsverk. Fram til 2009 hadde man en lengre periode, 5-6 år, med tilnærmet stabil bestandsutviklingen i alle regioner. I 2010 fikk man en klar nedgang i de fleste regionene, men med en stabil utvikling frem til 2012. I 2013 fikk man en klar nedgang i Østmarka/Follo, men her har observasjonene igjen økt i 2014 og 2015. Region vest og Øre har ingen endring siste år, men i Region sørøst har man fortsatt nedgang. I Vorma/Storsjøen er det en stabil nedgang siden 2011 frem til i dag.
Figur 3. Fylkesvis utvikling av antall sett elg pr dagsverk i Oslo og Akershus 1990-2015.
Kjønnsforhold
Kjønnsforholdet mellom ku og okse i bestanden har variert noe gjennom hele perioden for begge fylkene. Oslo har for hele perioden frem til 2015 hatt høyere andel okse enn Akershus, med unntak av 2014, da fylkene hadde lik andel ku per okse. Oslo hadde i 1990 nesten like mange okser som kuer. Fra 2011 har det vært en nedgang i okseandelen frem til 2014 med den laveste okseandelen gjennom perioden (Fig. 4).
Akershus hadde frem til 1997 ca. 2 kuer pr. okse. For 1998 – 2011 var forholdet relativt stabilt rundt 1,75 ku per okse. Siden 2011 har andel okse sunket til 1,95 ku per okse i 2015.
Begge fylkene har et godt kjønnsforhold, men med utviklingen fra 2011 er det viktig å holde fokus på utviklingen fremover. Det har vært noe forskjell på fylkene, men man kan i
hovedsak se de samme svingningene i kurvene for de ulike årene.
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8
Sett elg per jegerdagsverk
Årstall
Oslo Akershus
Det har vært noe ulik utvikling i ku;okse forholdet i de ulike regionene. I 2001 hadde alle regionene under 2 kuer per okse. Siden da har regionene hatt forskjellig utvikling. Samtlige regioner har en økning i okseandelen de siste året. Perioden sett under ett er det region vest som har hatt størst andel okser, men dette er endret siste året, der ØRE ser ut til å ha den største okseandelen. Frem til og med 2010 hadde Romerikssletta øst lavest okseandel, men de siste 3 årene er det Region sørøst som har lavest okseandel. Utviklingen i kjønnsforholdet viser et generelt bra nivå hvor regionene i store trekk har en god kjønnsfordeling gjennom størstedelen av perioden, men det vil for flere av regionene være viktig å ha fokus på forholdet fremover.
Figur 4. Fylkesvis utvikling av antall sett ku pr okse i Oslo og Akershus 1990-2015.
Kalveproduksjon og slaktevekt
Gjennomgående har Akershus hatt en høyere kalveproduksjon enn Oslo. Mens det i Akershus har vært en produksjon på mellom 0,6 og 0,8 kalv pr. ku, har produksjonen i Oslo i hovedsak vært mellom 0,4 og 0,6 kalv pr ku (figur 5). Begge fylkene hadde en klar nedgang i
produksjonen i 2006, noe som trolig skyltes den harde vinteren 05/06. Begge fylkene hadde også en nedgang i 2011, noe som kan skyldes mye av samme grunnen med en veldig hard og kald vinter. Begge fylkene har hatt en nedgang i produksjonen siste 2 år og det er av de laveste produksjonstallene man har hatt, men det er ingen dramatiske endringer i forhold til tidligere i perioden.
Siste år hadde Akershus 0,63 kalv per ku, mens Oslo hadde 0,45 kalv per ku. Selv om Akershus hele perioden har hatt klart bedre produksjon enn Oslo, ser man igjen mange av de samme svingningene i kurvene mellom år.
1 1,5 2 2,5 3
Sett ku per okse
Årstall
Oslo Akershus
Figur 5. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr ku i Oslo og Akershus 1990-2015.
Tvillingraten er klart mindre i Oslo enn i Akershus og har vært det gjennom hele perioden (figur 6). Begge fylker har hatt nedgang i tvillingraten perioden sett under ett og også for siste år. I starten av 1990 tallet hadde man en tvillingrate i Akershus på nesten 1,3, og med noen årlige variasjoner perioden igjennom er den i 2015 på 1,18, noe som er det laveste for hele perioden.
I Oslo har opptil 10 % av kuene hatt tvillingkalv med unntak av to-tre år hvor mer enn 10 % har hatt tvillingkalv. Utviklingen de siste årene, og egentlig siden 2005, har vært negativ. De siste 5 årene har tvillingraten vært 0-5 % i Oslo og i 2014 registrerte man tilnærmet ikke tvillingkalv, noe som ikke har skjedd tidligere i perioden. I 2015 er det en tendens til en liten økning, men den er minimal.
Ser vi på utviklingen av kurvene for fylkene, vises det at man har hatt en nedgang på ca. 10 - 15 % i andelen tvillingkalv siden starten av 90-tallet. Hva denne utviklingen skyldes er usikkert, men det kan skyldes at man har hatt en nedgang i vektene blant eldre hodyr, som følge av dårligere beite. Den økende avskytningen for å redusere bestanden sammen med vektgrenser for eldre dyr, har trolig ført til en lavere gjennomsnittsalder til de eldre kuene enn man hadde tidligere i flere områder. Dette kan ha gitt noe lavere kondisjon i bestanden.
For de enkelte regionene har utviklingen vært noe forskjellig og enkelte av regionene skiller seg klart fra fylkene totalt. Etter at alle regionene hadde en økning i kalveproduksjonen i 2005, sank produksjonen i 2006 trolig pga vinteren. Noe av det samme ble også observert i 2011 etter vinteren 2010/2011.
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1
Sett kalv pr. ku
Årstall
Oslo Akershus
Alle regionene med unntak av Østmarka/Follo hadde en nedgang i kalv per ku for 2014, dette etter at flere av regionene har hatt en positiv utvikling for 2012 og 2013. Nedgangen i kalv per ku er relativt stor for Romeriksletta øst, Sørøst og vest. Sørøst og Vest har den laveste
produksjonen som er registrert gjennom perioden.
Region vest har hatt og har lavest andel kalv per ku og tvillingrate, med 0,44 kalv per ku og 4 % i tvillingrate. Romeriksletta øst og Østmarka/Follo har høyest produksjon med ca 0,75 kalv per ku og 25-30 % i tvillingrate.
Et påfallende trekk med figurene som illustrerer kalveproduksjon er graden av synkronitet mellom regionene. Dette kan tyde på at rekrutteringen påvirkes endel av klima og at klimaforholdene spesielt på sommertid er relativt like innenfor et geografisk område som Oslo og Akershus. Samtidig vil eventuell tilstedeværelse av ulv påvirke kalveratene sterkt.
Figur 6. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr kalvku i Oslo og Akershus 1990-2015.
Slaktevekter har i store trekk den samme utvikling som rekrutteringsratene i de ulike regionene. Utviklingen av kalvevektene i fylkene har vært noe forskjellige (figur 7). Oslo hadde nesten 65 kg i slaktevekt for kalv i perioden 1998 – 2001, og med noen unntak har den gradvis sunket noe. Fra 2004 til 2015 har slaktevektene ligget rundt 55 kg med noen årlige variasjoner opp og ned.
Akershus har hatt noe mer stabile slaktevekter, mellom 70 og 65 kg, og det virker til å være relativt stabile svingninger i perioden. Etter periodens laveste vekt i 2013 i Akershus har man også der fått en økning i slaktevekten for siste år til 67 kg.
1 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5
Sett kalv per kalvku
Årstall
Oslo Akershus
Utviklingen i vektene hos åringene (figur 8) er i store trekk lik som for kalvevektene. Vektene for Akershus har ligget relativt stabilt på mellom 130 og 140 kg gjennom perioden, med lignende svingninger som for kalv. Det er nedgang for begge fylkene i 2013 og 2014, men åringvekten har igjen kommet opp på over 140 kg i 2015 for Akershus.
Åringvektene i Oslo har større variasjoner mellom år enn Akershus, noe som kan skyldes lite datagrunnlag. Trenden i materialet viser at vektene for ungdyr i Oslo sank fra 1998 til 2002, og var på et relativt stabilt nivå frem til og med 2012. For 2013 sank åringvekten kraftig til 109 kg noe som er uendret for 2014, noe som er periodens desidert laveste. Vekten økte noe i 2015, til 113 kg. Datagrunnlaget her er tynt, og gjennomsnittet kan være påvirket av
enkeltindivider, som trolig er grunnen til de store årssvingningene.
For 2015 har alle regionene med unntak av Region Nordøst, en uendret kalvvekt, med unntak av små variasjoner fra året før. Region Nordøst har en økning på over 5 kg i gjennomsnitt, og har den høyeste kalvevekten gjennom hele perioden på nesten 76 kg.
Selv om vektene har hatt mange av de samme svingningene og lik utvikling mellom enkelte regioner, er det relativt store forskjeller i vekt mellom de ulike regionene. Fra ca 55 kg i ØRE og Vest til i overkant av 70 kg i Sørøst, Romeriksletta øst og Region Nordøst.
ØRE hadde nedgang i vektene for perioden 2008 – 2013, men har en økning med nesten 3 kg siste år. Sammen med Vest har ØRE den klart laveste kalvevekten blant regionene.
Romeriksletta øst har de høyeste kalvevektene med i overkant av 70 kg siste fire år og har også den høyeste snittvekten som er registrert med 75 kg. I 2015 er det Region Nordøst som har den høyeste kalvevekten på ca. 76 kg. Utviklingen i Østmarka/Follo viste veldig stabile vekter for perioden 2006 – 2013, men med en kraftig nedgang de to siste år.
Det er relativt store forskjeller mellom flere av regionene og det er også flere av regionen hvor det er ganske store forskjeller mellom de ulike delregionene. Hovedforklaringen til dette er nok naturgrunnlaget og beitetilgangen.
Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv fordelt på Oslo og Akershus i perioden 1998- 2015.
Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr fordelt på Oslo og Akershus i perioden 1998- 2015.
40 45 50 55 60 65 70 75 80
Slaktevekt (kg)
Årstall
Slaktevekt kalv
OsloAkershus
100 110 120 130 140 150 160 170
Slaktevekt (kg)
Årstall
Slaktevekt åring
Oslo Akershus
Sammendrag og oppsummering
Avskytningen samlet for fylkene er redusert gjennom perioden samlet, og for de siste 2 årene.
Det er to klare topper i avskytningen, 1994 og 2003, hvor man i 2003 felte nesten 2000 elg.
Uttaket har vært relativt jevnt fordelt med ca 60% kalv/ungdyr og 40% eldre dyr, men det har vært en del forskjeller i de ulike regionene.
For Oslo er elgbestanden kraftig redusert gjennom perioden, mens den for Akershus er svakt synkende. Det er noe forskjellig utvikling i de ulike regionene, men det fleste har hatt
nedgang i bestanden i siste del av perioden.
Samlet for fylkene har kjønnsforholdet vært bra, med mellom 1,5 og 2 kuer per okse. Disse tallene har vært noe høy de siste årene, men er tilbake på henholdsvis 1,95 ku pr. okse for Akershus og 1,73 for Oslo. Det er også her noe forskjell i de ulike regionene både gjennom perioden og mellom år.
Akershus har høyere produksjon og vekter enn Oslo, men det er også store forskjeller på regionene. Sammenlignet med 1990 har begge fylkene en klar nedgang i produksjon, men for siste 10 år er det mindre endringer. Etter en reduksjon i produksjonstallene i 2013 og 2014 ser det ut til at de har stabilisert seg igjen. For slaktevektene er det noe variasjon, men i Akershus har snittvekten vært relativt stabil, mens den har sunket noe i Oslo. Ungdyrvektene i Akershus viser positiv utvikling og er nå på det nest høyeste perioden igjennom, Dette bildet gjelder også for utviklingen i ungdyrvektene. For Oslo ser det ut til at vektene har stabilisert seg noe etter nedgangen i 2011.
Med bestandsreduksjonen som er gjennomført i mange regioner på bakgrunn av beitetakseringene og utviklingen i kondisjonsparameterne, er det viktig å ha fokus på produksjonsdyrene i bestandene. Det er i mange områder behov for å holde bestanden på dagens nivå eller en ytterligere senkning. Det er derfor viktig å ha fokus på å opprettholde en god andel store og eldre produksjonsdyr av begge kjønn som kan gi optimal produksjon.
Elgen og beitegrunnlaget
Fokuset på elgbeite og beitenes produksjonsevne i forhold til elgbestanden er stor. Det er klart at den høye elgbestanden man hadde på ’90 tallet og starten av 2000 i mange områder har krevd mer beite enn det som er blitt produsert. Det er også i en del områder andre beitedyr som kan påvirke tilgangen på sommerbeite slik at bildet blir ytterligere komplisert. Fra forskjellige fagmiljøer både innenfor offentlig forvaltning og forskning konkluderes det med at næringsbegrensning som følge av for høy elgstamme er den viktigste årsaken til nedgangen i elgens kondisjon i mange områder i Sør-Norge den senere tid. Det blir ved flere rapporter beskrevet at klima og kjønnsforhold i elgbestanden er underordnet overbeiting når nedgangen i rekrutteringsrater (sett kalv per ku, sett kalv per kalvku) skal forklares.
Det er svært positivt at elgregionene og kommunale viltansvarlige i Oslo og Akershus har et stort fokus på overvåkning av elgens beiteuttak og beitebruk i skogen. Hele eller deler av alle elgregionene hadde i løpet av 2012 gjennomført elgbeitetaksering en eller flere ganger.
Øvre Romerike elgregion har gjennomført både en full elgbeitetaksering og tre
oppfølgingstakster, den siste i 2013. Denne taksten viste at beitepresset igjen hadde økt etter den positive utviklingen man så i 2008. Økningen i beitepresset skyldes i hovedsak en økning i beitet av furu. Beitetrykket er nå relativt likt i de ulike beiteområdene innenfor Regionen.
I Østmarka gikk elgvaldene og de berørte kommuner sammen om å gjennomføre en
beitetaksering i 2005, en oppfølgingstakst i 2009 og en ny oppfølgingstakst i 2013. Også her så man en klar forbedring på beitene fra 2005 til 2009, et resultat av den endrete
avskytingsstrategi som ble iverksatt i regionen. Taksten i 2013 viste derimot på nytt et kraftig overbeite i Østmarka. Det er lite tilgjengelig beite i Østmarka (lite hogstklasse 2), slik at beiteressursen blir raskt overbeitet.
I Aurskog-Høland gjennomført man et elgprosjekt i 2006 i regi av Universitetet for Miljø og Biovitenskap, hvor elgbeitetaksering inngikk.
I 2009 ble det også gjennomført beitetaksering i Vorma – Storsjøen Elgregion som dekker områdene nord for Glomma og øst for Vorma til Storsjøen i Odalen. Under beitetakseringen fant man et klart overbeite på ROS og furu og anbefalte en kraftig reduksjon i elgbestanden for å kunne opprettholde beitet over tid. Elgbeitetakseringen i 2014 viser at situasjonen er kraftig forbedret siden taksten i 2009. Det er kun enkelt bestand hvor furu og bjørk er overbeitet og få bestand hvor enten furu eller bjørk er overbeitet.
Romeriksletta øst og Nordmarka gjennomførte våren 2012 elgbeitetakseringer på sine områder og det viste relativt stor variasjon på beitetrykket. Dette er de to siste regionene i Akershus og Oslo hvor det ikke tidligere er taksert elgbeite. Spesielt i Nordmarka har man i flere år anbefalt gjennomføring av en elgbeitetaksering for å få et bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgstammen i området. Takseringen viste et kraftig overbeite på ROS i Nordmarka, men også beite på gran.
Flere av regionene er nå innen på en oppfølgningsrunde hvor man ønsker å gjenta takseringen med 5 – 8 års mellomrom for slik å følge utviklingen. Det vises for øvrig til sluttrapportene for de ulike beitetakseringene for mer detaljerte resultater.
Selv om det nå er gjennomført mange elgbeitetakseringer, tror vi likevel det er viktig med fokus på dette feltet i årene framover, slik at man får et enda bedre grunnlag for en
bærekraftig forvaltning av elgbestandene i Oslo og Akershus.
Hjorten i Akershus og Oslo
Hjortebestanden på Østlandet er relativt ung, og det har vært uoversiktlig hvor det observeres hjort regelmessig og hvor det kun er streifende dyr. I Akershus og Oslo er det åpnet for jakt flere steder, men det er ikke gjennomført noen samlet bestandsvurdering på fylkesnivå tidligere. UAØ har benyttet data fra Hjorteviltregisteret og Statistisk Sentralbyrå som grunnlag i denne delen av rapporten. For bestandsvurderingen er det benyttet observasjoner registrert på sett-elg-skjema, som føres under elgjakt. Dette er brukt for å vurdere også observasjoner av hjort i kommuner som ikke har åpnet for hjortejakt. Det er svært mangelfulle data på felte hjort og sett-hjort-skjema i Hjorteviltregisteret, slik at data fra SSB er benyttet for fellingsstatistikken.
UAØ har sendt ut en oppfordring til alle elgvald om å registrere sett hjort under elgjakt, på sett-elg-skjema. Det virker som om de aller fleste registrerer det de ser under elgjakt.
Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune har bidratt i denne oppfordringen ut i elglaga.
NB! Det er viktig å ikke se blindt på økningen i registrerte observasjoner av hjort som direkte økning av hjortebestanden. På grunn av økt fokus og stimulering til å registrere sett hjort under elgjakt kan det virke som om bestanden øker mer enn det som er reelt, da det har kommet inn flere observasjoner enn tidligere.
Felte hjort
Hjortebestanden i Akershus og Oslo er av ukjent størrelse og utbredelse, men det er åpnet for hjortejakt i 8 kommuner i Akershus. Bestanden er uten tvil økende sett fylket samlet, og det ble skutt 24 hjort i Akershus i 2013 (figur 9) (SSB.no.). I 2014 og 2015 ble det skutt 16 hjort. Det ble gitt fellingstillatelse på 108 hjort i Akershus i 2015, noe som viser en svært lav avskytningsandel. Det skytes et betydelig større antall hjort i nabofylkene Hedmark, Oppland og Buskerud (samlet om lag 1200 dyr årlig).
Figur 9: Antall skutte hjort i Akershus fylke i perioden 2007 – 2015. Data hentet fra SSB.no
0 5 10 15 20 25 30
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Antall felte hjort
Årstall
Felt hjort i de ulike kommunene viser at det felles desidert flest hjort i Eidsvoll (tabell 1). I de andre kommunene som har åpnet for hjortejakt er avskytningen relativt liten i antall.
Tabell 1: Antall felte hjort fordelt på kommuner i Akershus i perioden 2005 – 2015.
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt
Sørum 0 4 1 0 1 0 1 2 0 1 10
Nittedal 0 0 0 0 0 0 0 0 4 3 7
Ullensaker 0 0 4 0 0 0 3 0 0 1 8
Nes 1 0 0 0 0 1 2 0 1 1 6
Eidsvoll 2 1 1 0 4 5 10 13 18 12 12 78
Nannestad 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 6
Registrerte data på felt hjort i hjorteviltregisteret er dessverre svært mangelfulle, og mangler fra flere kommuner. Det er derfor ikke mulig for oss å fordele felte hjort på region-, vald- eller jaktfeltnivå, da tallene på SSB kun går på kommunenivå.
Sett hjort under elgjakt
Utmarksavdelingen har vurdert antall observerte hjort under elgjakt i begge fylkene samlet, i de ulike regionene, samt i hver enkelt kommune. Siden 2005 er det registrert 656
observasjoner av hjort på sett elg skjema i Akershus, og 8 hjort i Oslo (figur 10). Det ble sett 30 hjort i Akershus/Oslo samlet i 2005, mens det i 2014 ble registrert 72 observasjoner av hjort. I 2015 ble det registrert 76 observasjoner av hjort.
Figur 10: Sett hjort registrert på sett elg skjema i Akershus og Oslo samlet.
15 kommuner har registrert sett hjort under elgjakt i Akershus, samt Oslo kommune (tabell 2). Det er registrert desidert flest hjort i Eidsvoll og Ullensaker, men det blir sett hjort spredt utover fylket i varierende hyppighet. I nabofylkene observeres det også en del hjort, og Akershus og Oslo deler trolig hjortebestander med nabofylkene.
0 20 40 60 80 100 120
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Sett hjort per år
Tabell 2: Sett hjort på sett elg skjema, fordelt på kommune, i perioden 2005-2015.
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt
Eidsvoll 5 2 39 21 25 12 32 27 30 18 211
Ullensaker 18 28 19 40 3 5 5 1 22 15 9 165
Hurdal 2 1 17 7 1 2 16 6 10 62
Bærum 3 3 4 13 6 4 1 7 41
Nes 1 1 3 5 2 7 4 1 5 4 10 43
Nannestad 6 4 3 7 1 1 2 3 1 2 3 33
A-Høland 2 7 6 3 2 6 4 30
Sørum 2 11 4 1 3 2 8 7 38
Nittedal 1 1 6 5 3 16
Oslo 1 6 7
Gjerdrum 1 3 4
Ski 3 3
Enebakk 1 1 1 3
Skedsmo 1 1 2
Lørenskog 1 1
Vestby 2 2
Ås 1 1
30 51 43 103 49 46 47 59 86 72 76 662
Alle de fem forvaltningsregionene i Akershus/Oslo har registrert sett hjort, dog i varierende omfang (tabell 3). Det er sett mest hjort i ØRE og RØE, og desidert minst observasjoner har vi i Follo/Østmarka. I ØRE observeres det betydelig med hjort også utenfor Akershus, som i Stange, Nord – Odal og Sør – Odal kommuner.
Tabell 3: Sett hjort på sett elg skjema, fordelt på elgregion, i perioden 2005 – 2015. Tallene er kun for Akershus/Oslo delen av regionene.
Region 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Totalt
ØRE 7 13 12 42 34 34 12 43 70 38 35 340
Nord Øst 20 37 17 50 10 11 15 4 8 26 19 217
Sør Øst 3 1 10 7 1 1 3 3 7 10 46
Vest 3 4 4 14 12 4 1 7 49
Follo/Østmarka 1 3 1 5 10
Kjønnsfordeling
Om lag 44 % av de registrerte hjortene er karakterisert som hodyr (kolle/hind), mens 14,5 % var kalv, 23 % bukk og 18,5 % av dyra var registrert som ukjent alder og eller kjønn (figur 11).
I Østfold er registreringene om lag identiske (figur 12).
Figur 11: Kjønnsfordeling av de observerte hjortene på sett elgskjema i Akershus i perioden 2005 – 2015.
Figur 12: Kjønnsfordeling av de observerte hjortene på sett elgskjema i Østfold i perioden 2007 – 2015. Hjorteviltregisteret.no
Bukk 23 %
Hind 44 % Kalv 14,5 %
Ukjent 18,5 %
Bukk 25 %
Hind 39 % Kalv
18 %
Ukjent 18 %
I perioden 2005 til 2015 sett over ett, er det felt 36 % hind, 40 % bukk og 24 % kalv i
Akershus (figur 13). Det skal legges til at både hind og bukk er dyr som både er halvannet år og eldre.
Figur 13: Fordelingen av alders- og kjønnskategoriene i avskytningen i Akershus i perioden 2005 – 2013. SSB.no
Det er skutt 41 % kalv/ungdyr i Akershus, 34,5 % voksen bukk og 24,5 % voksen hind. I Hedmark, Oppland og Buskerud ble det i samme periode skutt 40 – 42 % ungdyr, 36 - 38 % voksen bukk og ca 20 % voksen hind. For hele landet er gjennomsnittlig avskytning av voksen bukk kun 20 %. Avskytningen er dermed svært lik mellom fylkene.
Kalv 24 %
Bukk 40 % Hind 36 %
Regionvis vurdering av elgbestanden
1. Øvre Romerike Elgregion ØRE
1.1 Områdebeskrivelse
Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion (ØRE). Akershus kommunene som inngår er hele Hurdal, Nannestad og Gjerdrum, samt deler av Eidsvoll, Ullensaker og Nittedal.
ØRE er et stort geografisk område. Det er langt fra Nittedal til nord i Hurdal. Vi har derfor sett på om det er forskjeller i utviklingen i de forskjellige deler av regionen og har plukket ut følgende tre delområder innen regionen:
1. Nordre del inkluderer Hurdal og vestre del av Eidsvoll samt østre del av Gran kommune i Oppland.
2. Midtre del inkluderer Nannestad kommune, vestre del av Ullensaker samt østre del av Lunner kommune i Oppland.
3. Søndre del inkluderer østre del av Nittedal, hele Gjerdrum, og Kløfta jaktfelt i Ullensaker grunneierlag.
1.2 Avskytningen
Avskytningen sank kraftig i 2004, med ca 150 elger, og man reduserte avskytningen med ytterligere 30 elger i 2005. Det var en sammenhengende reduksjon i avskytningen fra 2003 til 2008, da man felte under 300 elg. For perioden 2008 – 2012 var avskytningen relativt stabil rundt 300 elg årlig. For 2014 og 2015 har avskytningen sunket på nytt og siste år felte man 215 elg (figur 14).
Avskytningen i delregionene er noe forskjellig, spesielt i perioden 2003 – 2006. Med unntak av enkelt år er avskytningen i delregionene relativt stabil i perioden 2009 – 2012. Det er noe ulik utvikling siste 2 år både mellom delregionene og ulike vald.
Figur 14. Antall felt elg fordelt på alder og kjønn i Øvre Romerike Elgregion 2001 – 2015.
Frem til 2003 ble det felt en stadig større andel av sett elg i alle kategorier (figur 15).
Gjennom perioden er endringen for felt av sett kalv som er størst ved at det frem til 2006 ble felt ca 30% av observert kalv, mens det i siste del av perioden har vært rett over 20% av observert kalv. Endringene i jakttrykket på kalv skyldes trolig endringer i avskytningsstrategi i mange av valdene.
Jaktuttaket varierer noe mellom delregionene. Utviklingen i nord følger i all hovedsak utviklingen i hele ØRE. Sett i forhold til antall observasjoner, er nå uttaket av kalv størst i nord. I sør er det en del variasjon mellom år.
I midtre delregion har det vært en sterk reduksjon i uttaket av kalv fra 2004 til 2009, og siden har det ligget på mellom 10-15%.
0 100 200 300 400 500 600
Antall
Årstall
Skutte dyr antall i ØRE
Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv
Figur 15: Andel felt av sett elg, fordelt på okse, ku og kalv i Øvre Romerike Elgregion 2001 – 2015.
Samlet for ØRE har andelen voksne dyr i uttaket variert mellom 40 – 48% (figur 16), størst uttak av voksne dyr hadde man i perioden 2009 – 2012, samt i 2015. Det er skutt om lag 25
% voksen okse i 2015. Endringene i uttaket skyldes i stor grad endringene i
avskytningsstrategi som ble gjennomført i 2009. For 2014 og 2015 har andelen kalv og ungdyr i uttaket igjen økt og i 2015 ble det felt i overkant av 40% eldre ku og okse.
Mellom delregionene og enkelte vald er det store forskjeller i jaktuttaket. I nord feller man en høy andel kalv, med i overkant av 40%. I midtre delregion feller man ca 20% kalv. I sør har det vært felt under 20% kalv i perioden 2008 - 2012, mens man for 2013 og 2014 felte nesten 30% kalv. I 2015 er avskytningen av kalv tilbake på ca. 20%. Det er store lokale forskjeller i uttaket også innenfor delregionene og mellom ulike vald.
0 10 20 30 40 50
Andel felt av sett (%)
Årstall
Felt av sett
% okse felt av sette okser
% kalv felt sette kalv
% ku felt av sette kyr
Figur 16: Prosentvis uttak av felte dyr i ØRE, fordelt på alder og kjønn i perioden 2001 – 2015.
Andelen hanndyr i uttaket har vært stabilt rett overkant av 50 % frem til 2006, men har for perioden 2007 – 2015 vært noe høyere og med noe mer variasjon (figur 17). I 2015 ble det skutt 63 % hanndyr.
Innen delregionene varierer hanndyrandelen en del mellom årene. Sør og midtre delregion har hatt en økning av hanndyr i uttaket perioden sett under ett. Nord har hatt variasjon i uttaket gjennom perioden, med til dels store årlige variasjoner.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Antall
Årstall
Skutte dyr antall i ØRE
Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv
Figur 17: Hanndyrandelen i avskytningen i ØRE 2001 – 2015. Hanndyrandelen består av både voksne, åringer og kalv.
1.3 Bestandsutvikling
I perioden 2001-2004 ble sett elg pr dagsverk halvert fra nesten 0,8 til i underkant av 0,4 (figur 18). Utviklingen samlet for regionen har vært relativt stabil siden 2008, i overkant av 0,4 sette elg per dag.
For sett elg per jegerdag er utviklingen litt forskjellig innenfor regionen og det er enkelte variasjoner som kan skyldes tilfeldigheter. I nord var det en økning fra bunnen i 2004 til 2008, før en ny nedgang i perioden 2008 – 2015 hvor det blir observert ca. 0,44 elg per jegerdag.
I midtre delområde har man hatt en stabil utvikling med enkelte mindre svingninger, og siden 2004 i underkant av 0,4 sett elg per jegerdagsverk. For søndre delregion har det også vært en del svingninger, men for de siste 4 årene har antallet observasjoner ligget på 0,31 til 0,4 elg per jegerdøgn.
Det er noe forskjell mellom delregionene og det er også her ganske store forskjeller mellom enkeltvald eller områder innenfor delregionene.
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
Andel
Årstall
Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr)
Figur 18: Sett elg per jegerdagsverk i ØRE i perioden 2001 – 2015.
Kjønnsfordelingen i bestanden, som er beskrevet med antall ku pr. okse, har vært bra for ØRE (figur 19). Det har vært en del forskjeller og variasjon mellom delregionene, men har i all hovedsak vært mellom 1,5 og 2 ku pr. okse. Med unntak av midtre delregion i perioden 2008 – 2012, da man hadde under 1,5 ku pr. okse.
Figur 19: Sett ku per okse i ØRE og for delregionene i perioden 2001 – 2015.
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1
Sett elg pr. jegerdagsverk
Årstall
Sett elg per jegerdagsverk
1 1,5 2 2,5 3
Ku pr. okse
Årstall
Sett ku per okse
Reproduksjon
Sett kalv per ku (figur 20) har vært stabilt perioden sett under ett, for regionen samlet.
Kalveraten ligger rett over 0,6. Samlet kan man si at utviklingen har vært svak negativ siden 2008.
Figur 20: Sett kalv per ku i ØRE 2001 – 2015.
Tvillingratene i bestanden er veldig lav, med ca 15% (figur 21). Selv om utviklingen har vært svakt forbedret sett perioden under ett, er det ingen store endringer.
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1
Sett kalv pr ku
Årstall
Sett kalv per ku
Figur 21: Sett kalv per kalvku/tvillingraten i ØRE for perioden 2001 – 2015.
I nordre delregion har man hatt en svakt økende produksjon frem til 2010 og siden hatt en nedgang til ca 0,5 kalv per ku i 2015. I midtre delregion har man hatt en økning i antall kalv per ku gjennom perioden sett under ett og det observeres ca. 0,7 kalv per ku. Tvillingraten har vært lik de siste årene i midt og sør og man har hatt en økning det siste året. For sørområdet er det en del variasjoner mellom enkelt år, men totalt har man høyest produksjon her.
Man kan se igjen en del av de samme svingningene mellom delområdene, men produksjonen øker fra nord til sør.
Slaktevekt
For kalv har slaktevektene variert noe gjennom siste 10 år (figur 22). Fra en topp i 2008 sank vektene til 55 kg for perioden 2011 – 2013 før det kom en gledelig økning til 59 kg i 2015.
Kalvevektene er synkende for perioden og spesielt for perioden 2008 – 2013, derfor er det positiv med en økning fra 2013 til 2015.
Kalvevekten i sør har vært klart høyere enn i de to andre delregionene og det virker til at vekten synker jo lenger nord man kommer da midtre delregion har noe høyere vekter en nordre delregion. Begge disse delregionene har hatt lik utvikling som ØRE samlet. Både sør og midtre delregion har en nedgang i vekten for kalv siste år, mens nord har en liten økning.
1 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5
Sett kalv pr kalvku
Årstall
Sett kalv per kalvku
Figur 22: Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv i ØRE i perioden 2001 – 2015.
Ungdyrvektene har også variert noe gjennom perioden. Gjennomsnittsvekten på årsokse økte klart fra 2011 til 2012 og 2013, og ligger i dag på overkant av 130 kg. Vekten for kvige har vært stabil de siste 4 årene, og ligger i dag i underkant av 120 kg (figur 23).
Ungdyrene har en noe forskjellig utvikling i delregionene og det er en del variasjoner. Man har i store trekk det samme bildet som for kalv, at vektene synker jo lenger nord man kommer.
50 55 60 65 70 75 80
Slaktevekt (kg)
Årstall
Slaktevekt kalv
Figur 23: Gjennomsnittlige slaktevekter for åringer av hann- og hodyr i ØRE 2001 – 2015.
1.4 Oppsummering og diskusjon
Det er ingen av kondisjonsparameterne for elgbestanden som viser forbedring siden 2008, selv om det er en svak positiv utvikling perioden sett under ett. Beitetaksten i 2013 viste at situasjonene til beitene har hatt en negativ utvikling siden 2008.
Bakgrunnen for denne utviklingen både i bestanden, men også for beitene, er trolig
sammensatt av mange ulike påvirkninger. Det virker uansett som at man må senke bestanden ytterligere for at man skal kunne få en økt kondisjon i elgbestanden, og slik at beitene igjen kan ta seg opp.
For ØRE samlet har man sett en svak nedgang i bestanden siste del av perioden, men det er store lokale forskjeller, og enkelte vald har hatt en økning.
Den samlede utviklingen i sett elg per jegerdag tyder på at uttaket på ca 300 dyr pluss irregulær avgang er noe høyere enn produksjonen.
I sluttrapporten fra beitetakseringen i 2013 var anbefalingen at om man skal klare en bedring i bestandskondisjon, må man bedre beitetilstanden og tilgangen på beite. Skal man oppnå målsettingen om et bærekraftig beiteuttak på under 35% må beiteuttaket senkes betydelig.
Når rapporten for elgmerkeprosjektet på Romerike med tilhørende delprosjekter også ferdigstilles vil dette også kunne øke kunnskapsgrunnlaget for elgforvaltningen i Regionen.
Dagens produksjon og bestandskondisjon er lav. Det vil være viktig å opprettholde en god stamme med eldre produksjonsdyr av begge kjønn. Med dagens produksjon og kondisjon i
100 110 120 130 140 150 160 170
Slaktevekt (kg)
Årstall
Slaktevekt åring Hann 1½ år
Hunn 1½ år
stammen, mener vi det er riktig å ha fokus på høyt uttak av unge dyr for å opprettholde en god alderssammensetting.
Som nevnt er det store lokale forskjeller både mellom delregionene, kommunene og enkelte vald og det vil være naturlig at det blir noe variasjon i uttak i forhold til lokale variasjoner.
På bakgrunn av store lokale variasjoner og et jevnt for hardt beitepress anbefales det fortsatt at bestanden reduseres. Det anbefales at avskytningen økes der man ser flest elg per jegerdag i dag, mens områdene hvor man ser færrest elg per jegerdag kan avvente noe. Det vil være viktig å bevare en god stamme eldre produksjonsdyr for slik å kunne opprettholde og bedre alderssammensettingen slik at bestandskondisjonen bedres over tid.
2. Romeriksletta Øst/Region Nordøst – mellom E6 og Glomma
2.1 Områdebeskrivelse
Området er avgrenset av Hedmark i nordøst, E6 og Mjøsa i vest, og Glomma i sørøst. Det omfatter deler av Eidsvoll og Ullensaker øst for E6, og deler av Nes, Sørum og Fet nordvest for Glomma, samt hele Skedsmo.
For å se på forskjeller innen denne regionen har vi delt området i to:
1. Delregion øst: nord for Glomma og øst for Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll og Nes.
2. Delregion vest: Romeriksletta øst Elgregion, området mellom E6 og Glomma/Vorma.
Omfatter deler av Eidsvoll, Ullensaker, Sørum og Fet, samt hele Skedsmo.
2.2 Avskytingen
Avskytningen i regionen har vært mellom 300 og 350 elg for perioden (figur 24). For
perioden 2009 – 2011 felte man opp mot 350 elg årlig, mens man for siste 2 år i perioden har hatt en lavere avskytning, med 294 dyr i 2015. Dette er det laveste antallet som er felt
gjennom perioden.
Figur 24: Antall skutte dyr i Region Romeriksletta Øst 2001 – 2015, fordelt på kjønn og alder.
Økningen i avskytning frem til 2010 skyldes i hovedsak en økning i østre delregion hvor avskytningen økte frem til og med 2010, mens den for 2011 - 2014 har sunket. Avskytningen økte noe i 2015. I vestre delregion har avskytningen sunket fra 2009 – 2011, før avskytningen i 2012 var periodens høyeste med 189 felte elg. For 2013 og 2014 er avskytningen på ca. 175 dyr, men i 2015 ble det skutt 168 dyr.
Andelen felt av sett kalv og felt av sett ku har vært stabil gjennom perioden på ca 15 % for kalv (økte noe i 2015) og 10% for ku (figur 25). Andelen skutt av sett okse har variert i noen intervaller med flere topper, men har i hovedsak vært i overkant av 30%. Det er noen
endringer, men disse er små og det er ingen klar sammenheng mellom felt av sett og
utviklingen i bestanden samlet sett. Det er dog en økt bevissthet på bevaring av stor okse, som trolig vil føre til at andelen skutt av sett okse vil synke fremover.
I delregionen har man mye av den samme utviklingen, men man feller en høyere andel av det man ser i vest. I begge delregionene virker det til at det er god sammenheng mellom ønsket utvikling i valdene i delregionene og vist utvikling.
0 50 100 150 200 250 300 350 400
Slaktevekt (kg)
Årstall
Skutte dyr antall
Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv
Figur 25: Andelen felt av sett elg i region Romeriksletta Øst 2001 – 2015, fordelt på kalv, ku og okse.
Andelen hanndyr i avskytningen har i siste halvdel av perioden vært stabil på ca 55%, dette er noe høyere enn første del av perioden (figur 26). Det er noe forskjell på delregionene der øst har en lavere andel hanndyr i uttaket sammenlignet med vest.
Figur 26: Andelen hanndyr i avskytingen 2001 – 2015, beregnet fra alle felte dyr.
0 10 20 30 40 50 60 70
Andel (%)
Årstall
Felt av sett
Prosent okse felt av sette okser
Prosent ku felt av sette kyr
Prosent kalv felt av sette kalver
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
Andel
Årstall
Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr)
Totalt er andelen kalv og ungdyr i avskytningen ca 60 % gjennom perioden, med unntak av enkelt år (figur 27). Det er noe forskjell på delregionene hvor man tidligere i perioden felte noe større andel eldre dyr i øst, mens det for de siste 3 årene er felt ca 40% eldre dyr i begge delregionene. Uttaket av kalv er relativt stabilt perioden sett under ett, med en andel på rundt 30 %. Uttaket av ku har vært stabilt under 20 % for hele perioden, mens uttaket av eldre okse har variert noe. I delregionene har man gjennom hele perioden hatt et høyere uttak av kalv i øst (30 %) sammenlignet med vest (20 %). I 2015 hadde man et uttak på kalv på over 40% i øst, mens det fortsatt ble felt ca. 20% kalv i vest.
Figur 27: Andelen felte eldre ku, eldre okse, ku 1,5 år, okse 1,5 år og kalv i region Romeriksletta Øst 2001 – 2015.
Totalt sett er ungdyr/kalv avskytning i denne regionen lik de øvrige regionene i Oslo og Akershus, men andelen kalv som blir skutt er lav i forhold til resten av fylket totalt sett, og da spesielt for vestre delregion. Det er noe variasjon i kjønnsfordelingen i uttaket av ungdyr mellom år, med en viss overvekt av ung okse.
2.3 Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning
Sett elg per jegerdagsverk har hatt en stabil utvikling i perioden 2004 – 2009 etter en nedgang i observasjonene fra 2001 til 2004 (figur 28). Fra 2009 til 2015 har det vært en nedgang i antall observasjoner. I 2015 er det observert 0,41 elg per jegerdag i likhet med 2014, noe som var det klart laveste for perioden. Dette viser en tydelig bestandsreduksjon, noe som er i henhold til målsettingene for valdene. Begge delregionene har hatt relativt lik utvikling i siste
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Slaktevekt (kg)
Årstall
Skutte dyr antall
Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv
del av perioden og man ser fortsatt mer elg i vest enn i øst, noe man har gjort gjennom hele perioden.
Figur 28: Sett elg per jegerdagsverk i region Romeriksletta Øst 2001 – 2015.
Andelen okse i regionen, sett som ku per okse, har samlet vært ganske stabil, men med en del variasjon mellom enkelt år (figur 29). For siste del av perioden hadde man en klar økning i okseandelen i 2011 før den har sunket til ca 2 ku per okse for siste 3 år. Som beskrevet i tidligere i rapporten er det viktig med tilstrekkelig andel okser i bestanden og en god andel store okser.
Utviklingen i andelen okse har vært noe forskjellig i de to delregionene. I vest har man hatt ca. 2 ku per okse gjennom siste 10 år med unntak av enkelte år. Øst har samlet sett hatt en nedgang i andelen okse frem til og med 2007. For siste halvdel av perioden har man hatt omlag 2 ku per okse også i øst, men med noen årlige variasjoner.
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1
Sett elg pr. jegerdagsverk
Årstall
Sett elg per jegerdagsverk
Figur 29: Andelen okse i bestanden, sett som ku per, okse observert for region Romeriksletta Øst, for 2001 – 2015.
Årsaken til situasjonen i tidligere år kan skyldes at det tidligere har vært flere år med et litt for høyt uttak av hanndyr, sammenlignet med tilførselen i form av fødte oksekalver. Det ble i rapporten for 2010 påpekt at det ville være viktig å snu trenden med synkende okseandel i regionen, noe man har lyktes med. Nå er utfordringen å stabilisere forholdet på et jevnt nivå i underkant av 2 og at man har tilstrekkelig andel store okser.
Reproduksjon
Kalveproduksjonen har med unntak av enkelte år vært relativt stabil for regionen samlet, men det er en svak nedgang perioden sett under ett spesielt i andelen tvillingkalv. Siden 2006 har man sett ca 0,75 kalv per ku for regionen samlet. Etter en økning i antall kalv per ku i 2012 fikk man en jevn nedgang frem til 2015. Det er ingen klar grunn til denne nedgangen i materialet, men den kan komme som resultat av nedgangen i bestanden og en kraftig avskytning spesielt i øst.
Det er noe forskjell på delregionene hvor man gjennomgående har en noe høyere produksjon i vest enn i øst. Delregion vest har veldig lik utvikling som regionen samlet, mens øst har en liten økning fra 2014 til 2015.
1 1,5 2 2,5 3 3,5 4
Sett ku pr. okse
Årstall
Sett ku pr. okse
Figur 30: Sett kalv per ku i region Romeriksletta Øst 2001 – 2015.
Tvillingraten har større variasjon enn andelen kalv per ku, noe som skyldes mindre
datagrunnlag og naturlig større påvirkning pga klima osv. I starten av perioden hadde ca 32 % av kalveførende ku tvilling. Det var en tydelig nedgang frem til 2004 (til 15 %) før
tvillingraten holdt seg mellom 20-30% for perioden 2005-2012. For siste 2 år har man hatt en klar nedgang som for andelen kalv per ku til under 20% tvillingrate i 2014. I 2015 er
tvillingraten på omtrent samme nivå som året før, på 20%. Det vil trolig være et potensial for regionen å holde seg på et 2012 nivå over tid. Delregionene har en noe forskjellig utvikling, hvor man i vest har hatt en tvillingrate i overkant av 1,3, men har hatt en negativ trend de siste tre år og ligger i 2015 på 1,22. I øst har tvillingraten ligget på ca. 1,15, med unntak av noen
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1
Sett kalv pr. ku
Årstall Sett kalv pr. ku
årlige variasjoner.
Figur 31: Sett kalv per kalvku, tvillingraten, i Romeriksletta Øst 2001 - 2015.
Slaktevekt
Slaktevektene på kalv hadde en økning fra 2009 til 2012 for både åring og kalv, mens i 2013 fikk man en kraftig nedgang (figur 32). I 2015 er slaktevekten for kalv 76 kg, noe som er litt over snittet for perioden.
Begge delregionene hadde en kraftig nedgang i slaktevektene for kalv i 2013. Delregion øst har med unntak av noen årlige variasjoner ligget på ca. 70kg perioden igjennom. Delregion vest har hatt en positiv utvikling de siste 3 årene og ligger i 2015 med kalvevekter på ca.
73kg. Generelt er det for vektene som for produksjonene, at vestre delregion har noe høyere vekter en østre delregion, og det har skilt ca 5 kg. Begge delregionene har gjennom perioden hatt relativt stabile slaktevekter for kalv med enkelte variasjoner.
1 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5
Sett kalv pr. kalvku
Årstall
Sett kalv pr. kalvku
