• No results found

Kommuneproposisjonen 2019

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kommuneproposisjonen 2019"

Copied!
20
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

moderniseringsdepartementet

Statssekretær Aase Marthe Horrigmo Son, 25. mai 2018

Kommuneproposisjonen 2019

(2)

Bokmål mal:Tekst med kulepunkter

Bærekraftige velferdskommuner

En skole som gir muligheter for alle

Gode helse- og omsorgstjenester

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Skape vekst og

sysselsetting

(3)

God vekst i norsk økonomi

Solid vekst i norsk økonomi

Regjeringens økonomiske politikk har virket

Statsbudsjettet for 2018 legger til

rette for fortsatt vekst og omstilling

(4)

Bokmål mal: To innholdsdeler - Sammenlikning

God vekst i kommuneøkonomien

1,8

0,6 2,1

1,1

0 0,5 1 1,5 2 2,5

I alt Per innbygger

Gjennomsnittlig prosentvis årlig realvekst i frie inntekter.

2005-2013 og 2013-2017

(5)

Kommuner i ROBEK

0 20 40 60 80 100 120

1.1.2001 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Anslag

2018

(6)

Bokmål mal:Tekst med kulepunkter

Utfordringsbildet

Strammere økonomiske rammer

Forventninger til velferds- tjenestene

Endrede

rammebetingelser:

Mindre vekst i oljefondet

Vi blir flere eldre

Klima-

utfordringer

(7)

• Stort potensiale for bedre

ressursbruk som gir bedre tjenester

• Store variasjoner mellom kommunene

• Resultater ligger åpne på kommunedata.no

Mye å hente på mer effektive tjenester

61

89 63

100

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Grunnskole Omsorgstjenestene Beregnet effektivitet i Nærøy

kommune i 2015 og 2016

2015 2016

(8)

Bokmål mal: Tekst uten kulepunkter

Innovasjon

Trangere offentlig økonomi

Fortsatt økte forventninger

Kompetente innbyggere

Vanskelige utfordringer på tvers

Ha mer ut av pengene

Opprettholde tilliten

Fordi vi må: Fordi vi vil:

Ha en mer brukerrettet

forvaltning

(9)

RNB 2018

• Heldøgns omsorgsplasser

• Lærernorm

• Gradert foreldrebetaling

• Havbruksfond

(10)

Bokmål mal:Tekst med kulepunkter

Vekst i frie inntekter i 2019:

Mellom 2,6 og 3,2 milliarder kroner

KOMMUNER FYLKESKOMMUNER

• 2,6 – 3,2 milliarder kroner • -0,1 – 0,1 milliarder kroner

• Opptrappingsplan for rusfeltet:

200 millioner kroner

• Habilitering og rehabilitering:

100 millioner kroner

(11)

Distriktsindeks

• Kommunal- og

moderniseringsdepartementet har revidert distriktsindeksen.

• Dagens distriktsindeks videreføres ved fordeling av distriktstilskudd Sør- og Nord-Norge i 2019.

• Bruken av distriktsindeksen vurderer

fram mot kommuneproposisjonen for

2020.

(12)

KOMMUNEREFORMEN så langt

Nesten 1 av 3 innbyggere får ny kommune

…til 47 nye kommuner

119 kommuner slås sammen…

1. januar 2020:

356 kommuner

Fortsatt behov for at flere kommuner slår seg sammen. Store regionale forskjeller.

9 av 15 største

kommunene er

(13)

Målene

• Gode og likeverdige tjenester

• Helhetlig og bærekraftig

samfunns- og næringsutvikling

Lokaldemokrati under press

Uhensiktsmessige grenser

Kapasitet og kompetanse

• Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

• Styrket lokaldemokrati

(14)

Bokmål mal: Tekst uten kulepunkter

Kommunereform

Gode og langsiktige virkemidler for nye sammenslåinger

Fylkesmannen blir sentral også framover

Nytt engangstilskudd:

Engangskostnader og

reformstøtte slås sammen –

utbetales ved nasjonalt vedtak

Standardisert modell:

Minstesatsen for to

kommuner under 15 000 innbyggere er 25 millioner kroner

Inndelingstilskudd i 15 år etter

sammenslåingen, deretter nedtrapping over 5 år

Tilskudd til informasjon og folkehøring – 100 000

kroner til hver kommune

Økonomiske virkemidler

(15)

1. januar 2020:

Fra 19 til 11 fylker

11 FYLKER

Større og sterkere fylkeskommuner fra 2020

• Økt minstestørrelse på fylkeskommunene – fra 9 til 0 fylkeskommuner med under

200 000 innbyggere

• Justering av fylkesgrenser

(16)

Bokmål mal:Tekst med kulepunkter

Mål for regionreformen

• Regionreformen skal :

o styrke fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler

o gi større fylkeskommuner som bedre kan samhandle med regional stat

o gi økt kapasitet og kompetanse til å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og kunne påta seg nye oppgaver

o styrke fylkeskommunene som demokratisk arena

(17)

Nye oppgaver i reformen

• Samferdsel

• Kompetanse og utdanning

• Mer forpliktende regional planlegging

• Næringspolitikk

• Ekspertutvalgets forslag og

høringsinnspillene vurderes nå

(18)

Bokmål mal: Tekst uten kulepunkter

Oppfølging av ekspertutvalget

(19)

Ny og moderne kommunelov

Styrket

kommunalt selvstyre

Fortsatt vid

organisasjonsfrihet

God styring og kontroll

Enklere og mer

oversiktlig lov

(20)

Norsk mal: Sluttside Alternativ 2

Kommunal- og

moderniseringsdepartementet

Foto: Scanpix, Colourbox

Takk for oppmerksomheten

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi vil nok fortsatt se store nasjonale og internasjonale forskjeller, men flere sentrale fagpersoner som hadde innlegg tok opp utfordringen som kommer hvis vi skal utvide

Dersom det uansett blir bestemt at Våler kommune skal slå seg sammen med én eller flere kommuner: 40 % foretrekker at Våler kommune slår seg sammen med Åsnes

innenfor eller utenfor sone tre slås sammen, vil de fram til neste revisjon (fra 2021) bli behandlet som om de fortsatt er to eller flere «gamle» kommuner. Dette betyr at verken

Gevinstberegningen avspeiler de faktiske effektene for kommunal sektor (innbyggernes gevinster er ikke en del av kommunenes besparelser). Deler av gevinsten må beholdes

reformstøtte slås sammen og utbetales ved nasjonalt vedtak. Standardisert modell der minstesatsen

Regjeringen legger til rette for at kommuner som slår seg sammen skal få flere og større oppgaver. Regjeringen foreslår 30 nye oppgaver til kommunene i meldingen som ble lagt

• Inntektssystemet skal blant annet sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne: fortsatt vil om lag halvparten av kommunene ha færre enn 5

• Det er fortsatt behov for å videreutvikle forebyggende primærhelsetjenester slik som frisklivssentraler og å etablere slike tjenester i flere kommuner. • Det er fortsatt behov