• No results found

RNB 2016 – Kommuneproposisjonen 2017

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "RNB 2016 – Kommuneproposisjonen 2017"

Copied!
47
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RNB 2016 – Kommuneproposisjonen 2017

Kommentarer fra KS pr 20. mai

Lasse Hansen Adm dir KS

En selvstendig og nyskapende

kommunesektor

(2)

Norge, annerledeslandet, men på en ny måte

(3)

Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert til oljetilknyttede næringer og regioner

3

(4)

Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike

årsaker

(5)

Finansdepartementet, Norge Bank og SSB venter fortsatt moderat og kortvarig nedgang

5

(6)

Men nedgangen har nok blitt kraftigere enn man

forventet

(7)

Kommunesektoren følger frontfagmodellen

7

Årslønnsvekst, anslag 2016 2017

NHO: Industrien 2,4 ..

RNB 2016 2,4 2,8

KS: Kommunesektoren 2,4 2,2

 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens

lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover

– følger av det å være «følger»

 Over tid har kommunesektoren

hatt noe lavere årslønnsvekst enn

industrien, men lik vekst i time-

lønnskostnader

(8)

Hovedelementer i resultatet

- en samlet «pakke» som innfases over 2 år

De økonomiske midlene fordeles på hele tariffperioden HTA 2016-2018

• Lokale forhandlinger i 2017

Økonomisk ramme: 2,4% (som frontfaget) 2016

• Kun sentrale lønnstillegg i 2016

Økonomisk ramme: 2,2%

2017

• Justeres (opp/ned) ifht. frontfaget i 2017

• Sentrale lønnstillegg OG lokal pott

(9)

Lave renter og høy lønnsvekst har gjort pensjon dyrere – men nå er antakelig toppen passert

9

 Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert

– folketrygden dekker mer av uførepensjonene

 Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente

 Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for

lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper

(10)

Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år

 Større inntekter og lavere kostnader i 2015

– kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr – pensjonskostnader ble 2 mrd lavere enn forventet

 Skatteanslaget for 2016

oppjustert med 0,7 mrd

(11)

Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten

11

De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep

(12)

Rentebinding og renteeksponering – en viss sårbarhet for renteuro

Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren

Mrd kr Sep 2015

Gjeld, utenom rentekomp. 362 - Fordringer inkl utlån 133

= Netto rentebærende gjeld 229

- Selvkostanlegg 60

= Nto renteeksponert gjeld 169

1 pst økt rente = 1,7 mrd

(13)

Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene – økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken

13

(14)

Kredittforetakene taper terreng, markedslån vinner

– økt sårbarhet for finansiell uro

(15)

Revisjon av finansforskriften

 Presiserer kommunestyret/fylkestingets ansvar for å sette rammene også for fylkeskommunenes kortsiktige

lånefinansiering

 Adgangen til å ta opp slike lån må ligge i finansreglementet

 Klarere krav til å vise refinansierings- risikoen ved korte lån

 Lån som forfaller og skal refinansieres innen 12 måneder må vises i

rapporteringen til kommunestyret/

fylkestinget

 Presiseres at refinansieringsrisiko inngår i vurderingen av finansiell risiko og i

oppfølgingen/risikohåndteringen

VG

NrK

(16)

Merverdiavgiftskompensasjon

 «Regjeringen vil komme

tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2017»

EY sin vurdering:

o Skatteetatens tolkning og praktisering av regelverket for streng

o I tillegg er Skatteetatens krav om dokumentasjon om enkeltvedtak svært vanskelig

EY sin vurdering:

o Basert på

rettskildene er

skatteetatens

tolkning og

praktisering av

regelverket for

streng

(17)

Bosetting og integrering - finansiering

17

«Gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger for kommunene som en stykkprismodell, og legge dette frem for Stortinget»

«Regjeringen skal, i samarbeid med KS, lage en oversikt over

kommunesektorens økte kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og

barnevern mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2016, samt sørge for et forsvarlig økonomisk opplegg der kommunene får

kompensert for sine ekstrakostnader. Oversikten skal også omfatte en vurdering

av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet»

(18)

KOMMUNEØKONOMI

(19)

Kommuneprop. 2017 – hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene?

Mrd kr

Frie inntekter 3 ¾ - 4

Demografi 2,1

Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9

Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3

Fylkesveier ?

Habilitering og rehabilitering ?

Sum utgifter 3,3

Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4

Mulig handlingsrom 0,1 – 0,3

(20)

Vekst i kostnadstunge tjenester

90 110 130 150 170 190 210 230

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Utviklingen i ressurskrevende tjenester

Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere 16-66 år

(21)

INNTEKTSSYSTEMET

(22)

Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler

uten nytt strukturkriterium

Kr -4840 til -500 23

Kr -500 til -150 76

Kr -150 til 0 55

Kr 0 til 200 76

Kr 200 til 450 77

Kr 450 til 5420 121

Eendring kr per innb. Antall kommuner

Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene.

Når det gjelder sektornøkkelene er det ett

nytt kriterium og to faller bort

(23)

23

Oppland – utslag revidert kostnadsnøkkel, kr per innbygger

(utenom strukturkriteriet)

(24)

24

Oppland – utslag revidert kostnadsnøkkel, (utenom

strukturkriteriet)

Ny kostnads- Tillegg/fradrag

Knr. Kommune nøkkel 2016 utgiftsutj GH2016

(illustrasjon) kr per innb 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb Utslag ny kostnadsnøkkel Tillegg/fradrag ved

ny utgiftsutjevning

0501 LILLEHAMMER 0,9872 -617 -16 819 -21 861 5 042 185

0502 GJØVIK 0,9786 -1 029 -30 877 -43 291 12 414 414

0511 DOVRE 1,1506 7 245 19 734 17 279 2 455 901

0512 LESJA 1,2351 11 307 23 224 23 963 -739 -360

0513 SKJÅK 1,1231 5 923 13 214 11 859 1 354 607

0514 LOM 1,1146 5 510 12 927 11 582 1 345 574

0515 VÅGÅ 1,1462 7 034 25 920 23 059 2 861 776

0516 NORD-FRON 1,0735 3 535 20 332 16 844 3 489 607

0517 SEL 1,1084 5 215 31 087 30 006 1 081 181

0519 SØR-FRON 1,1018 4 896 15 673 13 795 1 878 587

0520 RINGEBU 1,1267 6 094 27 106 22 898 4 208 946

0521 ØYER 1,0066 320 1 622 -823 2 445 482

0522 GAUSDAL 1,0481 2 311 14 440 14 098 342 55

0528 ØSTRE TOTEN 1,0425 2 043 30 343 22 648 7 695 518

0529 VESTRE TOTEN 1,0020 95 1 256 -6 862 8 119 615

0532 JEVNAKER 1,0072 344 2 279 -399 2 677 405

0533 LUNNER 1,0150 722 6 519 4 849 1 670 185

0534 GRAN 1,0374 1 801 24 715 20 920 3 795 276

0536 SØNDRE LAND 1,0557 2 680 15 552 12 931 2 621 452 0538 NORDRE LAND 1,0792 3 811 25 605 24 133 1 472 219

0540 SØR-AURDAL 1,2182 10 494 32 268 31 435 833 271

0541 ETNEDAL 1,4133 19 880 26 242 24 480 1 762 1 335

0542 NORD-AURDAL 1,0475 2 287 14 791 9 984 4 807 743 0543 VESTRE SLIDRE 1,1465 7 047 15 257 13 759 1 498 692

(25)

25

Oppland – utslag høyere vekt på PU ved Komprp i forhold til høring

PU-vekt 0,0487 PU-vekt 0,0339

Høy vekt PU Lav vekt PU

Kommune nivå utgitsutj nivå utgitsutj

1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb

Endring avtale/Komprp

0501 Lillehammer -16 819 -22 322 5 503 202 0502 Gjøvik -30 877 -32 136 1 259 42 0511 Dovre 19 734 18 546 1 188 436 0512 Lesja 23 224 22 607 616 300 0513 Skjåk 13 214 13 273 -59 -27 0514 Lom 12 927 13 123 -196 -84 0515 Vågå 25 920 23 376 2 544 690 0516 Nord-Fron 20 332 17 994 2 338 407 0517 Sel 31 087 26 923 4 165 699 0519 Sør-Fron 15 673 16 427 -754 -236 0520 Ringebu 27 106 22 865 4 241 954 0521 Øyer 1 622 1 949 -328 -65 0522 Gausdal 14 440 14 857 -417 -67 0528 Østre Toten 30 343 20 335 10 008 674 0529 Vestre Toten 1 256 -1 231 2 487 188 0532 Jevnaker 2 279 2 874 -595 -90 0533 Lunner 6 519 3 415 3 104 344 0534 Gran 24 715 20 811 3 904 284 0536 Søndre Land 15 552 13 736 1 816 313 0538 Nordre Land 25 605 22 959 2 646 394 0540 Sør-Aurdal 32 268 29 315 2 953 960 0541 Etnedal 26 242 25 303 939 711 0542 Nord-Aurdal 14 791 13 440 1 351 209 0543 Vestre Slidre 15 257 15 727 -470 -217 0544 Øystre Slidre 15 277 14 266 1 011 316 0545 Vang 14 795 14 319 475 288

(26)

Pleie- og omsorgsnøkkelen – utslag av avtalen på Stortinget sammenlignet med høringsforslaget

Kommune Indeks PU

Indeks 0 - 66 år

Utslag økt vekt PU

Utslag redusert vekt 0 - 66 år

Netto utslag endret vekting PU Mill. kroner Mill. kroner Mill. kroner

LILLEHAMMER 1,25 0,97 4,9 0,6 5,5

GJØVIK 1,03 0,98 0,7 0,5 1,3

DOVRE 1,54 0,93 1,0 0,1 1,2

LESJA 1,36 0,94 0,5 0,1 0,6

SKJÅK 0,88 0,91 -0,2 0,1 -0,1

LOM 0,83 0,95 -0,3 0,1 -0,2

VÅGÅ 1,90 0,93 2,4 0,2 2,5

NORD-FRON 1,51 0,94 2,1 0,3 2,3

SEL 1,92 0,94 3,9 0,3 4,2

SØR-FRON 0,61 0,94 -0,9 0,1 -0,8

RINGEBU 2,26 0,92 4,0 0,2 4,2

ØYER 0,88 0,97 -0,4 0,1 -0,3

GAUSDAL 0,85 0,94 -0,7 0,3 -0,4

ØSTRE TOTEN 1,90 0,95 9,5 0,5 10,0

VESTRE TOTEN 1,23 0,96 2,1 0,3 2,5

JEVNAKER 0,84 0,97 -0,7 0,1 -0,6

LUNNER 1,49 1,00 3,1 0,0 3,1

GRAN 1,36 0,96 3,6 0,3 3,9

SØNDRE LAND 1,40 0,96 1,6 0,2 1,8

NORDRE LAND 1,50 0,94 2,4 0,3 2,6

SØR-AURDAL 2,27 0,92 2,8 0,2 3,0

ETNEDAL 1,91 0,91 0,9 0,1 0,9

NORD-AURDAL 1,25 0,96 1,2 0,2 1,4

VESTRE SLIDRE 0,65 0,95 -0,5 0,1 -0,5

ØYSTRE SLIDRE 1,40 0,95 0,9 0,1 1,0

(27)

52 til 60 pst (opptil 8,5 mill. kr) 104 60 til 75 pst (opptil10,7 mill. kr) 113 75 til 90 pst (opptil 12,8 mill. kr) 74 90 til 100 pst (opptil 14,2 mill. kr) 29 100 pst (14,2 mill. kr 108

Gradert basistilskudd ved bruk av strukturkriteriet

Kommuner etter andel av fullt nivå på basistilskudd , fra 100 pst til 52 pst

(14,28 mill. kr til 7,43 mill. kr)

(28)

Oppland – netto utslag strukturkriteriet, kr per innbygger

(29)

Samlet utslag ny nøkkel med struktur (utenfor nøkkel)

29 Kommune

1000 kr kr per innb 1000 kr kr per innb 1000 kr kr per innb

1 2 3 4 5 6

Utslag ny Utslag bruk av Samlet utslag

kostnadsnøkkel strukturkriteriet med struktur

1000 kr kr per innb

7 8

Mulig justering hvis struktur i nøkkel

0501 Lillehammer 5 042 185 968 36 6 011 221 0502 Gjøvik 12 414 414 1 988 66 14 402 480 0511 Dovre 2 455 901 -1 411 -518 1 044 383 0512 Lesja -739 -360 550 268 -189 -92 0513 Skjåk 1 354 607 -398 -178 956 429 0514 Lom 1 345 574 -1 307 -557 39 17 0515 Vågå 2 861 776 -2 365 -642 496 134 0516 Nord-Fron 3 489 607 -3 042 -529 447 78 0517 Sel 1 081 181 -2 239 -376 -1 158 -194 0519 Sør-Fron 1 878 587 -3 803 -1 188 -1 924 -601 0520 Ringebu 4 208 946 -2 925 -658 1 283 289 0521 Øyer 2 445 482 -3 389 -668 -944 -186 0522 Gausdal 342 55 -2 982 -477 -2 640 -422 0528 Østre Toten 7 695 518 -1 652 -111 6 043 407 0529 Vestre Toten 8 119 615 -2 505 -190 5 613 425 0532 Jevnaker 2 677 405 -4 131 -624 -1 453 -220 0533 Lunner 1 670 185 -2 747 -304 -1 077 -119 0534 Gran 3 795 276 -1 952 -142 1 843 134 0536 Søndre Land 2 621 452 -1 985 -342 636 110 0538 Nordre Land 1 472 219 -2 576 -383 -1 104 -164 0540 Sør-Aurdal 833 271 -206 -67 627 204 0541 Etnedal 1 762 1 335 -1 140 -863 622 471 0542 Nord-Aurdal 4 807 743 -3 073 -475 1 734 268 0543 Vestre Slidre 1 498 692 -2 731 -1 262 -1 233 -570 0544 Øystre Slidre 1 356 424 -1 917 -599 -561 -175 0545 Vang 884 535 442 268 1 326 803

6 043 222

14 393 480

1 139 418

-55 -27

1 050 471

129 55

614 167

575 100

-974 -163

-1 826 -570

1 395 314

-896 -177

-2 487 -398

6 182 416

5 684 431

-1 408 -213 -1 069 -118

2 008 146

770 133

-938 -140

795 258

735 557

1 853 287

-1 153 -532

-461 -144

1 404 850

(30)

Oppland – samlet utslag systemomlegging

30 Tapsskjønn

(bortfall)

Kommuner GH2016

1000 kr kr per innb kr per innb 1000 kr 1000 kr kr per innb 1000 kr Omlegging av Inntekts-

struktur og distrikt

Utslag INGAR (anslag)

Virkning første år systemet m kostnadsnøkkel, ved omleggingen

0501 Lillehammer 6 428 236 -52 -1 418 5 010 184 6 600

0502 Gjøvik 14 861 495 -52 -1 562 13 299 443 3 000

0511 Dovre 1 086 399 -52 -142 944 347 600

0512 Lesja -158 -77 -52 -107 -265 -129 0

0513 Skjåk 990 444 -52 -116 874 392 0

0514 Lom 75 32 -52 -122 -47 -20 0

0515 Vågå -349 -95 -52 -192 -541 -147 0

0516 Nord-Fron 426 74 -52 -299 126 22 0

0517 Sel -1 095 -184 -52 -310 -1 405 -236 1 000

0519 Sør-Fron -2 955 -923 571 1 828 -1 127 -352 0

0520 Ringebu 749 168 -52 -232 518 116 0

0521 Øyer -842 -166 -52 -264 -1 106 -218 0

0522 Gausdal -2 434 -390 37 234 -2 200 -352 300

0528 Østre Toten 6 271 422 -52 -773 5 498 370 3 300

0529 Vestre Toten 6 446 488 -52 -687 5 759 436 2 000

0532 Jevnaker -1 213 -183 -52 -344 -1 558 -235 0

0533 Lunner -939 -104 -52 -470 -1 408 -156 0

0534 Gran 2 053 150 -52 -714 1 339 98 3 000

0536 Søndre Land 623 107 -52 -302 321 55 0

0538 Nordre Land -734 -109 -52 -350 -1 084 -161 0

0540 Sør-Aurdal 674 219 -52 -160 514 167 0

0541 Etnedal 642 487 -52 -69 574 435 0

0542 Nord-Aurdal 1 996 309 -52 -337 1 659 257 0

0543 Vestre Slidre -1 200 -554 202 438 -762 -352 0

(31)

Tjenesteområdene

(32)

Enkeltsaker med særlig oppmerksomhet

• Aktivitetsplikt fra

1.1.2017 og skal gjelde for de under 30 år

• 300 mill til rus - i frie inntekter

• Ingen opptrappingsplan på rehabilitering

– Mulig føring til

hab/rehab av frie

inntekter

(33)

Behov for mer tverrfaglighet i skolehelsetjeneste og helsestasjon

• Men staten endrer ikke den øremerkete ordningen

• Ordningen må kunne inkludere årsverk i ulike profesjoner

o For eksempel miljøterapeuter,

sosialfagslærere eller psykologer

(34)

«Ny» tilskuddsordning for heldøgns omsorg

• Krav om netto vekst i antall plasser for å utløse ressurser fra 2019

• Overgangsordning i 2017 – 2018

• Vesentlig at staten ikke krever

tilbakebetaling ved kortere

disponerings tid enn 30 år

(35)

35

 Andøy kommune

 Asker kommune

 Bergen kommune

 Bærum kommune

 Eidsvoll kommune

 Fet kommune

 Fjell kommune

 Flesberg Kommune

 Flå kommune

 Fredrikstad kommune

 Gausdal kommune

 Gjerdrum kommune

 Gjesdal kommune

 Grimstad kommune

 Halden kommune

 Hareid kommune

 Herøy kommune (M&R)

 Hole kommune

 Hurdal kommune

 Hå kommune

 Jevnaker kommune

• Kristiansand kommune

• Lier kommune

• Lillehammer Kommune

• Lindås kommune

• Lørenskog kommune

• Mandal kommune

• Midtre Gauldal kommune

• Molde kommune

• Naustdal kommune

• Nedre Eiker kommune

• Nes kommune (Akershus)

• Nes kommune (Buskerud)

• Nore og Uvdal kommune

• Nøtterøy kommune

• Oppegård kommune

• Osen kommune

• Osterøy kommune

• Overhalla kommune

• Ringebu Kommune

• Ringerike kommune

• Rollag kommune

• Røyken kommune

• Rælingen kommune

• Sande kommune (M&R)

• Sande kommune (Vestfold)

• Sandefjord kommune

• Sarpsborg kommune

• Songdalen kommune

• Sortland kommune

• Stord kommune

•Søgne kommune

• Sørum kommune

• Time kommune

• Tynset Kommune

• Tønsberg kommune

• Ulstein kommune

• Vaksdal kommune • Vanylven kommune

• Vennesla kommune

• Volda kommune

• Ørsta kommune

• Øvre Eiker kommune

• Øyer kommune

• Ålesund kommune

Rett til heldøgns omsorg – unødvendig rettighetsfesting

Kommuner som sier nei

(36)

Fosterhjemsomsorgen trenger et betydelig nasjonalt løft

• Det er knapphet på fosterhjem tilpasset barns behov

• Heving av standardsatsen er nødvendig for å rekruttere og beholde fosterhjem

• Staten må bekoste heving av

standardsatsen

(37)

• KS mener betalingsplikt som virkemiddel ikke vil fremme samarbeid sykehus/kommuner

• Regjeringen utsetter betalingsplikten til 2018 – KS forutsetter at kommunene styrkes

kompetanse- og ressursmessig

• Stor usikkerhet knyttet til definisjonen av målgruppen og beregningsgrunnlaget for tilbudet

Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen

psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB )

(38)

• Uklart hvilke pasienter som vil være i målgruppen

• Akuttilbudet til DPS’ene bør være utbygd før kommunale ø-hjelpsplasser

• Planarbeidet startet i mange kommuner, men vanskeliggjøres av manglende avklaring av

– målgruppe(r) – finansiering

Plikt til øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus

(39)

Over 70 pst av kommunene har

dagaktivitetstilbud for personer med demens

• Men statens kriterium for måloppnåelse bør ikke bare være

antall plasser

(40)

9320

7620 7980

9130

6320

5650

4670

6983

6 400 6 400 6 400

5 150 5 150 5 150

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000

Gjenomsnittsleie og boutgiftstak

Snittleie 2 roms Boutgiftstak 1 person

Kilde SSB

(leiemarkedsundersø

Forbedring i bostøtteordningen

• Positivt med ny mulighet til å inkludere personer i bokollektiv

• Fortsatt for lavt boutgiftstak

• Bra at staten følger opp kommunenes ønsker om

samordning og sammenslåing av

tilskuddsposter

(41)

Integreringsmeldingen

• Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy

bosetting for 2017

• Men full-finansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler

• Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av

barnevernsutgifter. KS er uenig

(42)

Bra med tidlig innsats i kvalifiseringen

• Asylsøkere med dokumentert identitet skal få arbeidstillatelse før asylintervjuet

• Alle asylsøkere skal ha 50 t samfunnskunnskap før norskopplæring

• Staten vil etablere forsøk med integreringstiltak – må skje i regi av mottakene

• Dette er tiltak for raskere integrering, men hvem skal ha ansvaret?

• Vertskommunene må ikke pålegges mer arbeid enn de allerede har for

personer i mottak

(43)

Barnehage

• Gratis kjernetid i

barnehage for 2 og 3 åringer som er

innvilget opphold i Norge

• Bidrar til inkludering

Foto: NAFO/HiOA

(44)

Grunnskolen

Kompetanse for kvalitet:

300 flere studieplasser til videreutdanning av lærere - viktig stimulans

Økt lærertetthet – Effektforskning i

ungdomstrinnet nyttig

– Tidlig innsats gjennom økt lærerinnsats i 1.-4.trinn – er

styrking, men ikke satsing Foto: U.dir

(45)

-

Inntektsveksten gir ikke økt mulighet for å redusere etterslepet i vedlikehold

Vedlikeholdsetterslep på fylkesvei = 50-85 mrd

Nasjonalt program for innhenting av

vedlikeholdsetterslep etter

modell fra riksvegnettet?

(46)

Implementering av vanndirektivet

– et «ikke-tema» i kommuneproposisjonen

Budsjettkommentar 2016

Budsjettkommentar 2015

(47)

Fortsatt behov for styrking av oppryddings- og sikringstiltak for flom, skred og overvann

24.05.2016

0,00 500 000,00 1 000 000,00 1 500 000,00 2 000 000,00 2 500 000,00 3 000 000,00 3 500 000,00

2011 2012 2013 2014

Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging

- 6,9 milliarder kroner til reparasjon - 0,775 milliarder til sikring

- 40-100 milliarder i

fremtidige skadekostnader?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Etter dette kan realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett for 2017 anslås til 2,3 mrd.. tilsvarende

Det er usikkerhet knyttet til merutgiftene grunnet demografiske endringer i 2019, og den varslede veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med dette.. bundet opp i

• Behovet for styrket vedlikehold av kommunale/fylkes- kommunale bygg og veger, for å kunne oppnå et.. verdibevarende vedlikeholdsnivå – Nye krav

2020 – hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene for kommunene.

Fylkeskommunene har fulgt opp satsingen på drift og vedlikehold av fylkesveger, men likevel er ikke dette tilstrekkelig. Drift og vedlikehold fylkesvei 2013 2014 2015

Gevinstberegningen avspeiler de faktiske effektene for kommunal sektor (innbyggernes gevinster er ikke en del av kommunenes besparelser). Deler av gevinsten må beholdes

Lovproposisjon («blankofullmakt») med forslag om hjemmel til forskriftsfesting av forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere.. «Det bør ikkje innførast føresegner

kroner (KMD intervall 3,5 – 4,0 mrd kroner) – Skatteandelen av samlede inntekter utgjør 40 pst. Realveksten i frie inntekter er med dette utgangspunktet fordelt med 50 pst på skatt