RNB 2016 – Kommuneproposisjonen 2017

(1)

RNB 2016 – Kommuneproposisjonen 2017

Kommentarer fra KS pr 11. mai

(2)

Norge, annerledeslandet, men på en ny måte

2

(3)

Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert til oljetilknyttede næringer og regioner

3

(4)

Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike årsaker

4

(5)

RNB 2016: Ny tiltakspakke for Sør- og Vestlandet

5

 I alt 900 mill, herav 250 mill til kommunene

– fordeles på kommunene etter antall ledige utover 3,1 pst – går til 64 kommuner, med 3,9 mill kr i snitt pr kommune – samme ubyråkratiske ordning som i 2009

– ingen søknadsprosess, enkel rapporteringsplikt, må settes i gang i løpet av året, ubenyttede midler inndras

 Kommunene i Rogaland og Agder hadde gjennom KS gitt innspill

om mulige motkonjunkturtiltak på til sammen 4,6 mrd kroner

(6)

Svakere arbeidsmarked har gitt færre arbeids- innvandrere og lavere befolkningsvekst

6

 Befolkningsveksten har falt markert siste året

– nær 20.000 personer lavere enn i 2011-12 – som tilsvarer tallet på

flyktninger som kan få oppholdstillatelse i år

 En utfordring er at flyktninger – ikke integreres like lett i

arbeidsmarkedet og bidrar til økt produksjon

– krever mer offentlig innsats

(7)

Integreringsmeldingen



Regjeringen vil fortsatt

stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra

engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy bosetting for 2017



Men fullfinansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler



Regjeringen ønsker en

stykkprisordning istedenfor refusjon av barnevernsutgifter.

KS er uenig

(8)

Bra med tidlig innsats i kvalifiseringen

 Asylsøkere med dokumentert identitet skal få arbeidstillatelse før asylintervjuet

 Alle asylsøkere skal ha 50 t samfunnskunnskap før norskopplæring

 Staten vil etablere forsøk med integreringstiltak – må skje i regi av mottakene

 Dette er tiltak for raskere integrering, men hvem skal ha ansvaret?

 Vertskommunene må ikke pålegges mer arbeid enn de allerede har for personer i mottak

(9)

Finansdepartementet venter fortsatt moderat og kortvarig nedgang, på linje med Norges Bank og SSB

9

(10)

Konjunkturtilbakeslaget gir lavere lønnsvekst – kommunesektoren følger frontfagmodellen

10

Årslønnsvekst, anslag 2016 2017

NHO: Industrien 2,4 ..

RNB2016: Hele økonomien 2,4 2,8 KS: Kommunesektoren 2,4 2,2

 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens

lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover

– følger av det å være «følger»

 Over tid har kommunesektoren hatt noe lavere årslønnsvekst enn industrien, men lik vekst i time- lønnskostnader

(11)

Lave renter og høy lønnsvekst gjorde pensjon dyrere – men nå er antakelig toppen passert

11

 Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert

– folketrygden dekker mer av uførepensjonene

 Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente

 Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper

(12)

Kommuneprop. 2017: Hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene?

Mrd kr

Frie inntekter 3 ¾ - 4

Demografi 2,1

Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9

Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3

Fylkesveier ?

Habilitering og rehabilitering ?

Sum utgifter 3,3

Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4

Mulig handlingsrom 0,1 – 0,3

(13)

Vekst i kostnadstunge tjenester

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 90

110 130 150 170 190 210 230

Utviklingen i ressurskrevende tjenester

Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere 16-66 år

(14)

Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006

etter flere svake år

14

 Vi fikk større inntekter og lavere kostnader i 2015

– kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr – pensjonskostnader ble 2

mrd lavere enn forventet

 Skatteanslaget for 2016

oppjustert med 0,7 mrd,

kostnadene nedjustert med

0,4 mrd

(15)

Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten

15

De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep

(16)

Mange årsaker til høye investeringer – og økende gjeld

16

 Sterk befolkningsvekst/sentralisering, investeringene kommer i forkant, men kompenseres først over tid

 Statlige satsinger, rentekompen- sasjonsordninger

 For lavt nivå på løpende vedlikehold

 Premieavviket binder egenkapital

 Nto driftsresultat for lavt for selv et normalnivå på investeringene

 Økt avdragstid, gjelda hoper seg opp

 Økte inntekter og lave renter har gjort gjeld lettere å bære

– har stimulert til økt låne-

finansiering av investeringene

(17)

Rentebinding og renteeksponering – en viss sårbarhet for renteuro

Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren

Mrd kr Sep

2015

Lån (konsolidert) 440

- Lån med rentekompensasjon 78 - Fordringer inkl utlån 133

= Netto rentebærende gjeld 229

- Selvkostanlegg 60

= Nto renteeksponert gjeld 169

17

1 pst økt rente = 1,7 mrd

(18)

Norske renter falt i 2015, men økte for

kommunene – økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken

18

(19)

Kredittforetakene taper terreng, markedslån vinner

– økt sårbarhet for finansiell uro

19

KMD har lagt fram forslag til endring i finansforskriften – økt fokus på refinansieringsrisiko

(20)