RNB 2016 – Kommuneproposisjonen 2017 Fylkesmannen i Hedmark sitt møte med ordførere og rådmenn

RNB 2016 – Kommuneproposisjonen 2017

Fylkesmannen i Hedmark sitt møte med ordførere og rådmenn 26.05 2016

Kommentarer fra KS v/regiondirektør Trond Lesjø

Norge, annerledeslandet, men på en ny måte

2

Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert til oljetilknyttede næringer og regioner

3

Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike årsaker

4

Ny tiltakspakke for Sør- og Vestlandet

5

 I alt 900 mill, herav 250 mill til kommunene

– fordeles på kommunene etter antall ledige utover 3,1 pst – går til 64 kommuner, med 3,9 mill kr i snitt pr kommune – samme ubyråkratiske ordning som i 2009

– ingen søknadsprosess, enkel rapporteringsplikt, må settes i gang i løpet av året, ubenyttede midler inndras

 Kommunene i Rogaland og Agder hadde gjennom KS gitt innspill om mulige motkonjunkturtiltak på til sammen 4,6 mrd kroner

Finansdepartementet, Norges Bank og SSB venter fortsatt moderat og kortvarig nedgang

6

Men nedgangen har nok blitt kraftigere enn man forventet

7

Kommunesektoren følger frontfagmodellen

8

Årslønnsvekst, anslag 2016 2017

NHO: Industrien 2,4 ..

RNB 2016 2,4 2,8

KS: Kommunesektoren 2,4 2,2

 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens

lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover

– følger av det å være «følger»

 Over tid har kommunesektoren hatt noe lavere årslønnsvekst enn industrien, men lik vekst i time- lønnskostnader

Lave renter og høy lønnsvekst har gjort pensjon dyrere – men nå er antakelig toppen passert

9

 Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert

– folketrygden dekker mer av uførepensjonene

 Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente

 Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper

Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år

10

 Større inntekter og lavere kostnader i 2015

– kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr – pensjonskostnader ble 2 mrd lavere enn forventet

 Skatteanslaget for 2016 oppjustert med 0,7 mrd

Færre arbeidsinnvandrere har gitt lavere befolkningsvekst

11

 Befolkningsveksten har falt markert siste året

– nær 20.000 personer lavere enn i 2011-12 – som tilsvarer tallet på

flyktninger som kan få oppholdstillatelse i år

 En utfordring er at flyktninger – ikke integreres like lett i

arbeidsmarkedet og bidrar til økt produksjon

– krever mer offentlig innsats

Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten

12

De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep

Mange årsaker til høye investeringer – og økende gjeld

13

 Sterk befolkningsvekst/sentralisering, investeringene kommer i forkant, men kompenseres først over tid

 Statlige satsinger, rentekompen- sasjonsordninger

 For lavt nivå på løpende vedlikehold

 Premieavviket binder egenkapital

 Nto driftsresultat for lavt for selv et normalnivå på investeringene

 Økt avdragstid, gjelda hoper seg opp

 Økte inntekter og lave renter har gjort gjeld lettere å bære

– har stimulert til økt låne-

finansiering av investeringene

Rentebinding og renteeksponering – en viss sårbarhet for renteuro

Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren

Mrd kr Sep 2015

Gjeld, utenom rentekomp. 362 - Fordringer inkl utlån 133

= Netto rentebærende gjeld 229

- Selvkostanlegg 60

= Nto renteeksponert gjeld 169

14

1 pst økt rente = 1,7 mrd

Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene – økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken

15

KOMMUNEØKONOMI

Kommuneprop. 2017 – hva er det rom for innenfor veksten i de frie inntektene?

Mrd kr

Frie inntekter 3 ¾ - 4

Demografi 2,1

Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9

Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3

Fylkesveier ?

Habilitering og rehabilitering ?

Sum utgifter 3,3

Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4

Mulig handlingsrom 0,1 – 0,3

Vekst i kostnadstunge tjenester

90 110 130 150 170 190 210 230

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Utviklingen i ressurskrevende tjenester

Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere 16-66 år

Merverdiavgiftskompensasjon

 «Regjeringen vil komme

tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2017»

19 EY sin vurdering:

o Skatteetatens tolkning og praktisering av regelverket for streng

o I tillegg er Skatteetatens krav om dokumentasjon om enkeltvedtak svært vanskelig å praktisere for kommunene.

EY sin vurdering:

o Basert på rettskildene er skatteetatens tolkning og praktisering av regelverket for streng

INNTEKTSSYSTEMET

Basistilskuddet og strukturkriteriet

 Halvparten av basistilskuddet vil bestå (6,6 mill i dagens system)

 Kommuner med gjennomsnittlig reiseavstand på under 25,4 km vil få trekk i den andre halvparten av basistilskuddet (6,6 mill)

 Trekket i basistilskudd tilbakeføres kommunene gjennom en oppblåsing av vektene på de øvrige kriteriene i de berørte sektornøklene

– Netto omfordelingsvirkninger halveres i forhold til høringsutkastet

 Kommuner som slår seg sammen i reformperioden vil få en kompensasjon for trekk i basistilskudd i perioden fra sammenslåing er vedtatt og frem til de mottar inndelingstilskudd som ny kommune – KS’s krav i høringen

– I 2017 gjennom skjønnstilskuddet

– Endelig modell legges frem i statsbudsjettet for 2017

Strukturkriteriet bør legges utenfor kostnadsnøkkelen

 Fordeler ved å holde det utenfor kostnadsnøkkelen:

– Gjennomsiktig effekt

– Tydeliggjør at effekten er skjønnsmessig

– Berører ikke omfordelingen gjennom de objektive kriteriene i kostnadsnøkkelen

 Var KS’s krav i høringen

 Fortsatt taper alle kommuner under 20.000 innbyggere på grepet

23

Hedmark – netto utslag strukturkriteriet, kr per innbygger

Kostnadsnøklene

 Vektingen mellom delkostnadsnøkler skal oppdateres årlig – KS-krav

 Utdanningskriteriet fortsatt i barnehagenøkkelen

 Kun én endring sammenliknet med høringsutkastet

– Dagens vekt på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg opprettholdes i påvente av ytterligere utredninger

• Motsvares av tilsvarende nedvekting av innb under 67 år

• Gir mindre omfordeling enn høringsutkastet

 Det skal i en ny utredning også redegjøres for:

– Tilskudd til tidligere vertskommuner for institusjoner for psykisk utviklingshemmede, og deres pensjonsforpliktelser.

– Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester

25

Hedmark – utslag revidert kostnadsnøkkel, kr per innbygger

(utenom strukturkriteriet)

26

Hedmark – utslag høyere vekt på PU ved Komprp i forhold til høring

PU-vekt 0,0487 PU-vekt 0,0339 Høy vekt PU Lav vekt PU Kommune nivå utgitsutj nivå utgitsutj

1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb Endring

avtale/Komprp

0402 Kongsvinger 18 533 16 004 2 529 142 0403 Hamar -4 317 -3 688 -629 -21 0412 Ringsaker -12 154 -18 438 6 285 187 0415 Løten 9 254 8 105 1 149 152 0417 Stange 2 158 -2 007 4 165 207 0418 Nord-Odal 24 654 19 899 4 755 928 0419 Sør-Odal 3 685 2 913 771 98 0420 Eidskog 42 229 34 599 7 630 1 233

0423 Grue 30 790 27 696 3 093 642

0425 Åsnes 46 522 40 008 6 513 867

0426 Våler 18 630 16 912 1 718 457

0427 Elverum -4 652 -1 729 -2 923 -140 0428 Trysil 41 791 39 093 2 698 410

0429 Åmot 25 588 23 434 2 154 486

0430 Stor-Elvdal 17 388 16 116 1 272 483 0432 Rendalen 24 304 23 490 814 432 0434 Engerdal 25 197 25 432 -234 -177

0436 Tolga 20 258 19 614 644 386

0437 Tynset 42 380 37 085 5 295 950

0438 Alvdal 22 181 21 461 720 298

0439 Folldal 16 969 17 206 -236 -147

0441 Os 21 052 18 988 2 064 1 048

Regionalpolitiske tilskudd

 Eget småkommunetillegg i nye Nord-Norgetilskudd, og Sør-Norge tilskuddet – gradert etter distriktsindeksen (0,5 til fullt tilskudd)

 I Sør-Norge-tilskuddet er kommunesatsene redusert med cirka 60 pst, mens innbyggersatsene er økt med 55 pst

 Vekstkommunetilskudd – vekstgrense redusert til 1,4 pst

 Storbytilskudd videreføres, men utrede flere kriterier

 Ny tilskuddsordning – kommuner som slår seg sammen og dermed sterkere tyngdepunkt i sin region (fra 9-10 000 innb)

 Departementet skal vurdere hvordan de regionalpolitiske tilskuddene kan målrettes bedre mot kommuner med reelle distriktsutfordringer

28

Hedmark – utslag distriktspolitiske tilskudd, 1000 kr

(før INGAR)

29

Hedmark – omlegging rammetilskudd, systemutslag, kr per innbygger

Skjønnstilskudd – kompensasjon for tap v/forrige revisjon av inntektssystemet (400 mill. kroner) – tas nå ut

Kom i tillegg til INGAR. Siden dette var skjønnstilskudd dekker ikke INGAR tapet

1000 kroner Kroner per innb Innb. 1.7.2015

HAMAR -3 600 -120 29 978

RINGSAKER -2 000 -59 33 695

STANGE -4 700 -234 20 127

SØR-ODAL -1 300 -166 7 837

ÅSNES -3 000 -399 7 515

ELVERUM -2 800 -134 20 915

RENDALEN -300 -159 1 883

ENGERDAL -100 -75 1 327

HEDMARK -17 800 -91 195 423

Selskapsskatt

 Regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten.

– For kommuner med et konjunkturutsatt næringsliv vil tilbakeføring av selskapsskatten i en situasjon med stor omstilling i næringslivet kunne medføre økt usikkerhet på inntektssiden.

 Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.

Tjenesteområdene

• Uklart hvilke pasienter som vil være i målgruppen

• Akuttilbudet til DPS’ene bør være utbygd før kommunale ø-hjelpsplasser

• Planarbeidet startet i mange kommuner, men vanskeliggjøres av manglende avklaring av

– målgruppe(r) – finansiering

Plikt til øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus

• KS mener betalingsplikt som virkemiddel ikke vil fremme samarbeid sykehus/kommuner

• Regjeringen utsetter betalingsplikten til 2018 – KS forutsetter at kommunene styrkes

kompetanse- og ressursmessig

• Stor usikkerhet knyttet til definisjonen av målgruppen og beregningsgrunnlaget for tilbudet

Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen

psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB )

Integreringsmeldingen

• Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy

bosetting for 2017

• Men full-finansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler

• Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av barnevernsutgifter. KS er uenig

«Ny» tilskuddsordning for heldøgns omsorg

• Krav om netto vekst i antall plasser for å utløse ressurser fra 2019

• Overgangsordning i 2017 – 2018

• Vesentlig at staten ikke krever tilbakebetaling ved kortere disponerings tid enn 30 år

37

 Andøy kommune

 Asker kommune

 Bergen kommune

 Bærum kommune

 Eidsvoll kommune

 Fet kommune

 Fjell kommune

 Flesberg Kommune

 Flå kommune

 Fredrikstad kommune

 Gausdal kommune

 Gjerdrum kommune

 Gjesdal kommune

 Grimstad kommune

 Halden kommune

 Hareid kommune

 Herøy kommune (M&R)

 Hole kommune

 Hurdal kommune

 Hå kommune

 Jevnaker kommune

• Kristiansand kommune

• Lier kommune

• Lillehammer Kommune

• Lindås kommune

• Lørenskog kommune

• Mandal kommune

• Midtre Gauldal kommune

• Molde kommune

• Naustdal kommune

• Nedre Eiker kommune

• Nes kommune (Akershus)

• Nes kommune (Buskerud)

• Nore og Uvdal kommune

• Nøtterøy kommune

• Oppegård kommune

• Osen kommune

• Osterøy kommune

• Overhalla kommune

• Ringebu Kommune

• Ringerike kommune

• Rollag kommune

• Røyken kommune

• Rælingen kommune

• Sande kommune (M&R)

• Sande kommune (Vestfold)

• Sandefjord kommune

• Sarpsborg kommune

• Songdalen kommune

• Sortland kommune

• Stord kommune

•Søgne kommune

• Sørum kommune

• Time kommune

• Tynset Kommune

• Tønsberg kommune

• Ulstein kommune

• Vaksdal kommune • Vanylven kommune

• Vennesla kommune

• Volda kommune

• Ørsta kommune

• Øvre Eiker kommune

• Øyer kommune

• Ålesund kommune

Rett til heldøgns omsorg – unødvendig rettighetsfesting

Kommuner som sier nei

9320

7620 7980

9130

6320

5650

4670

6983

6 400 6 400 6 400

5 150 5 150 5 150

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000

Gjenomsnittsleie og boutgiftstak

Snittleie 2 roms Boutgiftstak 1 person

Kilde SSB

(leiemarkedsundersø

Forbedring i bostøtteordningen

• Positivt med ny mulighet til å inkludere personer i bokollektiv

• Fortsatt for lavt boutgiftstak

• Bra at staten følger opp kommunenes ønsker om

samordning og sammenslåing av

tilskuddsposter

Fortsatt behov for styrking av oppryddings- og sikringstiltak for flom, skred og overvann

27.05.2016

0,00 500 000,00 1 000 000,00 1 500 000,00 2 000 000,00 2 500 000,00 3 000 000,00 3 500 000,00

2011 2012 2013 2014

Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging

- 6,9 milliarder kroner til reparasjon - 0,775 milliarder til sikring

- 40-100 milliarder i

fremtidige skadekostnader?

27.05.2016

Implementering av vanndirektivet

– et «ikke-tema» i kommuneproposisjonen

Budsjettkommentar 2016 Budsjettkommentar 2015

Enkeltsaker med særlig oppmerksomhet

• Aktivitetsplikt fra

1.1.2017 og skal gjelde for de under 30 år

• 300 mill til rus - i frie inntekter

• Ingen opptrappingsplan på rehabilitering

– Mulig føring til hab/rehab av frie inntekter

41

Fosterhjemsomsorgen trenger et betydelig nasjonalt løft

• Det er knapphet på fosterhjem tilpasset barns behov

• Heving av standardsatsen er nødvendig for å rekruttere og beholde fosterhjem

• Staten må bekoste heving av

standardsatsen

-

Inntektsveksten gir ikke økt mulighet for å redusere etterslepet i vedlikehold

Vedlikeholdsetterslep på fylkesvei = 50-85 mrd

Nasjonalt program for innhenting av

vedlikeholdsetterslep etter modell fra riksvegnettet?

Hovedkonklusjoner

• Lite rom for nye tiltak – aktiviteter

• Egen effektivisering og omstilling kan gi dette

• Omlegging Inntektssystem utfordringer på sikt for enkelte

• Finansiering mindreårige asylsøkere ikke løst

• Usikkerhet knyttet til rus / psykiatri – hva innebærer det?

27.05.2016