RNB 2016 – Kommuneproposisjonen 2017

(1)

RNB 2016 – Kommuneproposisjonen 2017

Kommentarer fra KS pr 12. mai

Lasse Hansen Adm dir KS

En selvstendig og nyskapende

kommunesektor

(2)

Norge, annerledeslandet, men på en ny måte

(3)

Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert

til oljetilknyttede næringer og regioner

(4)

Ledigheten har økt i de fleste fylker, men av ulike

årsaker

(5)

Finansdepartementet, Norge Bank og SSB venter

fortsatt moderat og kortvarig nedgang

(6)

Kommunesektoren følger frontfagmodellen

Årslønnsvekst, anslag 2016 2017

NHO: Industrien 2,4 ..

RNB 2016 2,4 2,8

KS: Kommunesektoren 2,4 2,2

 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens

lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover

– følger av det å være «følger»

 Over tid har kommunesektoren

hatt noe lavere årslønnsvekst enn

industrien, men lik vekst i time-

lønnskostnader

(7)

Hovedelementer i resultatet

- en samlet «pakke» som innfases over 2 år

De økonomiske midlene fordeles på hele tariffperioden HTA 2016-2018

• Lokale forhandlinger i 2017

Økonomisk ramme: 2,4% (som frontfaget) 2016

• Kun sentrale lønnstillegg i 2016

Økonomisk ramme: 2,2%

2017

• Justeres (opp/ned) ifht. frontfaget i 2017

• Sentrale lønnstillegg OG lokal pott

(8)

Lave renter og høy lønnsvekst har gjort pensjon dyrere – men nå er antakelig toppen passert

 Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert

– folketrygden dekker mer av uførepensjonene

 Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente

 Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for

lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper

(9)

Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år

 Større inntekter og lavere kostnader i 2015

– kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr – pensjonskostnader ble 2 mrd lavere enn forventet

 Skatteanslaget for 2016

oppjustert med 0,7 mrd

(10)

Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten

De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep

(11)

Rentebinding og renteeksponering – en viss sårbarhet for renteuro

Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren

Mrd kr Sep 2015

Gjeld, utenom rentekomp. 362 - Fordringer inkl utlån 133

= Netto rentebærende gjeld 229

- Selvkostanlegg 60

= Nto renteeksponert gjeld 169

1 pst økt rente = 1,7 mrd

(12)

Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene

– økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken

(13)

Kredittforetakene taper terreng, markedslån vinner

– økt sårbarhet for finansiell uro

(14)

Merverdiavgiftskompensasjon

 «Regjeringen vil komme

tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2017»

EY sin vurdering:

o Skatteetatens tolkning og praktisering av regelverket for streng.

o I tillegg er Skatteetatens krav om dokumentasjon om enkeltvedtak svært vanskelig å praktisere for kommunene.

EY sin vurdering:

o Basert på

rettskildene er

skatteetatens

tolkning og

praktisering av

regelverket for

streng

(15)

Bosetting og integrering - finansiering

«Gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger for kommunene som en stykkprismodell, og legge dette frem for Stortinget»

«Regjeringen skal, i samarbeid med KS, lage en oversikt over

kommunesektorens økte kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og

barnevern mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2016, samt sørge for et forsvarlig økonomisk opplegg der kommunene får

kompensert for sine ekstrakostnader. Oversikten skal også omfatte en vurdering

av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet»

(16)

KOMMUNEØKONOMI

(17)

Kommuneprop. 2017 – hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene?

Mrd kr

Frie inntekter 3 ¾ - 4

Demografi 2,1

Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9

Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3

Fylkesveier ?

Habilitering og rehabilitering ?

Sum utgifter 3,3

Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4

Mulig handlingsrom

(18)

Vekst i kostnadstunge tjenester

90 110 130 150 170 190 210 230

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Utviklingen i ressurskrevende tjenester

Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere 16-66 år

(19)

INNTEKTSSYSTEMET

(20)

Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler

uten nytt strukturkriterium

Kr -4840 til -500 23

Kr -500 til -150 76

Kr -150 til 0 55

Kr 0 til 200 76

Kr 200 til 450 77

Kr 450 til 5420 121

Eendring kr per innb. Antall kommuner

Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene.

Når det gjelder sektornøkkelene er det ett

nytt kriterium og to faller bort

(21)

Østfold – utslag revidert kostnadsnøkkel, kr per innbygger

(utenom strukturkriteriet)

(22)

Pleie- og omsorgsnøkkelen – utslag av avtalen på Stortinget sammenlignet med høringsforslaget

Kommune Indeks Indeks Utslag Utslag Netto utslag

PU 0 -66 år økt vekt PU red vekt 0-66 år endret vekting PU Mill. kroner Mill. kroner Mill. kroner

HALDEN 1,09 0,97 1,9 0,6 2,4

MOSS 1,02 0,97 0,5 0,6 1,1

SARPSBORG 1,22 0,98 8,6 0,7 9,3

FREDRIKSTAD 0,90 0,98 -5,8 0,9 -4,9

HVALER 0,81 0,95 -0,6 0,2 -0,4

AREMARK 0,80 0,95 -0,2 0,1 -0,1

MARKER 1,08 0,92 0,2 0,2 0,4

RØMSKOG 1,24 0,93 0,1 0,0 0,1

TRØGSTAD 1,73 0,97 2,8 0,1 2,9

SPYDEBERG 0,98 0,99 -0,1 0,1 0,0

ASKIM 0,77 0,99 -2,5 0,1 -2,5

EIDSBERG 1,13 0,98 1,0 0,2 1,2

SKIPTVEDT 0,68 1,00 -0,9 0,0 -0,9

RAKKESTAD 2,47 0,98 8,4 0,1 8,5

RÅDE 1,00 0,97 0,0 0,2 0,1

RYGGE 1,13 0,98 1,4 0,2 1,6

VÅLER 0,54 1,03 -1,7 -0,1 -1,8

HOBØL 1,20 1,02 0,8 -0,1 0,7

(23)

52 til 60 pst (opptil 8,5 mill. kr) 104 60 til 75 pst (opptil10,7 mill. kr) 113 75 til 90 pst (opptil 12,8 mill. kr) 74 90 til 100 pst (opptil 14,2 mill. kr) 29 100 pst (14,2 mill. kr 108

Gradert basistilskudd ved bruk av strukturkriteriet

Kommuner etter andel av fullt nivå på basistilskudd , fra 100 pst til 52 pst

(14,28 mill. kr til 7,43 mill. kr)

(24)

Østfold - netto omfordeling ved bruk av strukturkriteriet

(beregnet utenfor kostnadsnøkkel)

Kommune Gjennoms nittlig

reis eavs tand for å nå 5000 innb.

Ny bas is - tils kudd

Andel av fullt nivå

bas is

Tilbakeført frigjort beløp,

kr 268 per innb

1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb

Netto omfordeling ved bruk av s truktur

1000 kr kr per innb Akterna ti v s truktur i nn

i nøkkel en, a ns l a g på ni vå

0101 Ha l den 2,93 7 936 0,558 8 128 1 835 60

0104 Mos s 1,44 7 518 0,528 8 565 1 853 58

0105 Sa rps borg 2,42 7 792 0,548 14 578 8 141 149

0106 Fredri ks tad 2,33 7 768 0,546 21 042 14 581 185

0111 Hva l er 11,23 10 262 0,721 1 200 -2 768 -617

0118 Arema rk 20,04 12 728 0,894 375 -1 126 -804

0119 Ma rker 12,99 10 753 0,756 966 -2 510 -695

0121 Røms kog 24,86 14 078 0,989 181 30 44

0122 Trøgs tad 7,38 9 182 0,645 1 427 -3 620 -679

0123 Spydeberg 3,69 8 150 0,573 1 531 -4 549 -795

0124 As ki m 1,87 7 638 0,537 4 175 -2 417 -155

0125 Ei ds berg 3,75 8 165 0,574 3 052 -3 013 -264

0127 Ski ptvet 7,54 9 226 0,648 997 -4 007 -1 076 0128 Ra kkes tad 5,28 8 594 0,604 2 147 -3 489 -435

0135 Rå de 4,33 8 328 0,585 1 953 -3 948 -541

0136 Rygge 2,87 7 919 0,557 4 101 -2 210 -144

0137 Vå l er 7,89 9 325 0,655 1 378 -3 526 -685

0138 Hobøl 5,93 8 775 0,617 1 432 -4 022 -752

1 959 65

1 688 53

8 182 150

14 333 182

-2 729 -609

-1 042 -744

-2 401 -665

87 129

-3 569 -670

-4 535 -793

-2 450 -157

-2 933 -257

-3 945 -1 060 -3 406 -425

-3 911 -536

-2 199 -144

-3 522 -684

-4 073 -761

(25)

Østfold – netto utslag strukturkriteriet, kr per innbygger

(26)

Tjenesteområdene

(27)

Enkeltsaker med særlig oppmerksomhet

• Aktivitetsplikt fra

1.1.2017 og skal gjelde for de under 30 år

• 300 mill til rus - i frie inntekter

• Ingen opptrappingsplan på rehabilitering

– Mulig føring til

hab/rehab av frie

inntekter

(28)

Behov for mer tverrfaglighet i skolehelsetjeneste og helsestasjon

• Men staten endrer ikke den øremerkete ordningen

• Ordningen må kunne inkludere årsverk i ulike profesjoner

o For eksempel miljøterapeuter,

sosialfagslærere eller psykologer

(29)

«Ny» tilskuddsordning for heldøgns omsorg

• Krav om netto vekst i antall plasser for å utløse ressurser fra 2019

• Overgangsordning i 2017 – 2018

• Vesentlig at staten ikke krever

tilbakebetaling ved kortere

disponerings tid enn 30 år

Lindås kommune

•

Lørenskog kommune

• Mandal kommune

• Midtre Gauldal kommune

• Molde kommune

• Naustdal kommune

•

Nedre Eiker kommune

•

Nes kommune (Akershus)

• Nes kommune (Buskerud)

• Nore og Uvdal kommune

• Nøtterøy kommune

• Oppegård kommune

• Osen kommune

• Osterøy kommune

Sandefjord kommune

• Sarpsborg kommune

• Songdalen kommune

• Sortland kommune

• Stord kommune

•Søgne kommune

• Sørum kommune

• Time kommune

• Tynset Kommune

• Tønsberg kommune

•

Ulstein kommune

• Vaksdal kommune • Vanylven kommune

• Vennesla kommune

•

Volda kommune

•

Ørsta kommune

•

Øvre Eiker kommune

•

Øyer kommune

• Ålesund kommune

Rett til heldøgns omsorg – unødvendig rettighetsfesting

Kommuner som sier nei

(31)

Fosterhjemsomsorgen trenger et betydelig nasjonalt løft

• Det er knapphet på fosterhjem tilpasset barns behov

• Heving av standardsatsen er nødvendig for å rekruttere og beholde fosterhjem

• Staten må bekoste heving av

standardsatsen

(32)

• KS mener betalingsplikt som virkemiddel ikke vil fremme samarbeid sykehus/kommuner

• Regjeringen utsetter betalingsplikten til 2018 – KS forutsetter at kommunene styrkes

kompetanse- og ressursmessig

• Stor usikkerhet knyttet til definisjonen av målgruppen og beregningsgrunnlaget for tilbudet

Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen

psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB )

(33)

• Uklart hvilke pasienter som vil være i målgruppen

• Akuttilbudet til DPS’ene bør være utbygd før kommunale ø-hjelpsplasser

• Planarbeidet startet i mange kommuner, men vanskeliggjøres av manglende avklaring av

– målgruppe(r) – finansiering

Plikt til øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus

(34)

Over 70 pst av kommunene har

dagaktivitetstilbud for personer med demens

• Men statens kriterium for måloppnåelse bør ikke bare være

antall plasser

(35)

9320

7620 7980

9130

6320

5650

4670

6983

6 400 6 400 6 400

5 150 5 150 5 150

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000

Gjenomsnittsleie og boutgiftstak

Snittleie 2 roms Boutgiftstak 1 person

Kilde SSB

(leiemarkedsundersø

Forbedring i bostøtteordningen

• Positivt med ny mulighet til å inkludere personer i bokollektiv

• Fortsatt for lavt boutgiftstak

• Bra at staten følger opp kommunenes ønsker om

samordning og sammenslåing av

tilskuddsposter

(36)

Integreringsmeldingen

• Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy

bosetting for 2017

• Men full-finansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler

• Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av

barnevernsutgifter. KS er uenig

(37)

Bra med tidlig innsats i kvalifiseringen

• Asylsøkere med dokumentert identitet skal få arbeidstillatelse før asylintervjuet

• Alle asylsøkere skal ha 50 t samfunnskunnskap før norskopplæring

• Staten vil etablere forsøk med integreringstiltak – må skje i regi av mottakene

• Dette er tiltak for raskere integrering, men hvem skal ha ansvaret?

• Vertskommunene må ikke pålegges mer arbeid enn de allerede har for

personer i mottak

(38)

Barnehage

• Gratis kjernetid i

barnehage for 2 og 3 åringer som er

innvilget opphold i Norge

• Bidrar til inkludering

Foto: NAFO/HiOA

(39)

Grunnskolen

• Kompetanse for kvalitet:

300 flere studieplasser til videreutdanning av lærere - viktig stimulans

• Økt lærertetthet – Effektforskning i

ungdomstrinnet nyttig

– Tidlig innsats gjennom økt lærerinnsats i 1.-4.trinn – er

styrking, men ikke satsing

Foto: U.dir

(40)

-

Inntektsveksten gir ikke økt mulighet for å redusere etterslepet i vedlikehold

Vedlikeholdsetterslep på fylkesvei = 50-85 mrd

Nasjonalt program for innhenting av

vedlikeholdsetterslep etter

modell fra riksvegnettet?

(41)

Implementering av vanndirektivet

– et «ikke-tema» i kommuneproposisjonen

Budsjettkommentar 2016

Budsjettkommentar 2015

(42)

Fortsatt behov for styrking av oppryddings- og sikringstiltak for flom, skred og overvann

0,00 500 000,00 1 000 000,00 1 500 000,00 2 000 000,00 2 500 000,00 3 000 000,00 3 500 000,00

2011 2012 2013 2014

Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging