20. APRIL 1972- 58. ÅRGANG

UTGin AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

20. APRIL 1972

16

fi~K(TS GANG

20. APRIL 1972- 58. ÅRGANG

16

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Side

Fiskerilovgivning... 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 327 Kveitemerking i Davisstredet 1959

og 1961 . . . 332

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 691 81, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

322

F. G. nr. 16, 20. april 1972

Fiskerioversikt for uken som endte 15. april . 1972.

Det var bra driftsforhold i uken som endte 15. april. l Finn- mark var ikke landingene fullt så store som foregående uke, men de var større enn uken til 17. april i fjor Skreifisket, som går mot slutten, ga også denne uke betydelig utbytte i Troms, Vesterålen og især i Lofoten. l Trøndelag og på Nord- møre er man i gang med litt små seisnurping, mens bankfis- ket fra Sunmøre og Sogn og fjordane foreløpig helst er på et innledende stadium. Fisket på Vestlandet ellers og lenger sør ga normalt utbytte for årstiden. Det foregår prøvefiske med drivgarn etter makrell og fangster på noen hundre kilo er blitt tatt av forsøksbåtene både for Utsira og Lista. På de pelagiske fiskeriers om råde er det stille.

Fisk m.v. utenom sild, øyepål og lodde.

Vårfisket i Finnmark: Det ble i ukens løp landet 3 417 tonn fisk og 41,4 tonn reke mot foregående uke 3

⁶²⁵

og 501,1 tonn. I uken til 17. april i fjor var utbyttet 2 561 tonn fisk og 32,4 tonn reke. I Finnmark deltok i uken 7 33 båter i fisket, herav 32 trålere, 641 motorfarkoster og 60 åpne båter. Bemanningen var på 2 270 mann. Delta- kelsen er noe større enn i fjor samme uke. Totalt har vår- fisket gitt 10 961,3 tonn fisk mot 16 883 tonn i fjor (l uke lenger driftstid). Av årets parti er 4 633,8 tonn tatt med trål, 4 310,2 tonn med garn og not, 491,5 tonn med line og

l

524,8 tonn med snøre.

Av torsk ble det i uken tatt 2

⁵⁴³

tonn og i alt er det tatt 8 571 tonn (i fjor 15 118), hvorav hengt

539,

saltet 3

045,

iset 373 og filetert for frysing 4 614 tonn.

De øvrige landinger i uken var disse: Hyse 169,8 tonn, sei

560,4

tonn, brosme 2,9 tonn, kveite l, 7 tonn, flyndre 0,2 tonn, steinbit 16,5 tonn, uer 61,7 tonn og blåkveite 70,8 tonn.

Skreifisket: I Tr01ns økte skreipartiet med l 189 tonn i siste uke, men deltakelsen gikk en del tilbake og fangstene var mindre. I alt har Troms

35

096 tonn skrei mot

25

97 4 tonn i fjor. Det er hengt

^655,

saltet 26 188, iset 874 og filetert for frysing 7 379 tonn.

Vesterålen-Yttersiden: En del skreifiske hadde man i samtlige distrikter innen området, men det avtar. Det ble i uken landet

653

tonn og i alt er det tatt 24 966 tonn mot 21

552

tonn i fjor. Det er hengt l

059,

saltet 17

357,

iset l 899 og filetert for frysing 4 651 tonn.

Lofoten: Skreiforekomstene er nå hurtig avtakende, og

garn- og juksafisket for det meste avsluttet. Line og snur-

revadfisket fortsetter med brukbare resultater. Ved ukens

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 15. april 1972.

l

Anvendt til

:Fiskesort Meng- Ising og

de frysing Sal- Hen-

Rund l Filet ting ging tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn}

Skrei ... 817726 2 018 7 94517 308 455 Loddetorsk . 3 8 571 373 4 614 3 045 539

Annen torsk.

- - - - -

Hyse ... 1557 170 1363

l

^{13 11}

Sei ... 3132 73 2 5821 208 269

Brosme ... 51

- ^-

⁵¹

Kveite ... 109 109

l - - -

Blåkveite ... 126 126 -

- -

Flyndre .... 19 19

-

^-

-

Uer ... 277 277

- - -

Steinbit .... 131 131

- - -

Reke ... 214 214 l

- - -

Annen fisk ..

- -l

^-

^-

^-

I alt 1131 91313 510 116 504,10 574! 1 325

l

«pr. 17/4-71 j38 599! 3 066 j22 262j11134l2137

l

«pr. 18/4-70 j40559j2885 j28163J 6063j3448

l

Her- me- tikk tonn

-

-

- - - - - - - - - - - - l l

-l -l

Opp- mal-

ing tonn

- - - -

- - - - - - - - -

l Lever 13392 hl. ² Rogn 633 hl, hvorav 260 hl saltet, 373 hl fersk.

3 Damptran 2215 hl.

avslutning var 805 båter med 2 577 fiskere til stede mot l 696 båter og 5 44 7 fiskere uken før. Det ble landet 8 263 tonn skrei i uken og Lofotpartiet nådde dermed 93 146 tonn mot 73

596

tonn i fjor. Det er hengt 15 084, saltet 57 760, iset 9 639 og filetert for frysing

l

O 663 tonn. Damptranpartiet er på 39 114 hl.

Helgeland: Her er fisket avsluttet med sesongut- bytte på l 221 tonn mot l 922 tonn i fjor. For Vikna er det nå fisket 405 tonn (i fjor l 213) og for Frøya- værene 213 tonn (i fjor 913).

T otalutbyttet av Finnmarkstorsk og skrei har nådd 186 745 tonn mot 166 593 tonn i fjor og 120 617 tonn i 1970. Det er hengt 18

056

(i fjor 32 074) tonn, saltet 114 445 (80 452) tonn, iset m.m. 18 463 (13 642) tonn og filetert for frysing 35 7 81 ( 40 425) tonn. Damp- tranproduksjonen utgjør 81 064 (79 336) hl.

Det øvrige fiske i Troms: Utenom skrei hadde Troms i henhold til oppgave fra Fiskeriinspektøren i uken fangst på l 4 73,8 tonn annen fisk og reke mot l

695

tonn uken før. I ukefangsten inngikk l 081,7 tonn annen torsk, 238,8 tonn sei, 2,1 tonn brosme, 22,8 tonn hyse, 54,9 tonn uer, 0,1 tonn kveite, 1,3 tonn steinbit og 72,1 tonn reke.

Andenes: Utenom tilgangen på lokalfanget skrei fikk Andenes i uken inn to trålere fra Finnmarks- kysten, som hadde 7 5 og 112 tonn, mest torsk.

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 15. april 1972.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

de frysing Sal- Hen-

Rund

l

^{Filet ting ging}

tonn

l

tonn tonn

l

^{tonn tonn}

Skrei ... 135 096 874 7 379126188 655 Annen torsk. 8 4171 551 4 437 2 701 728 Sei ... ₂ 331 1 2 024 235 71

Lange ... , .. 160

- -

^{160 -}

Brosme ... 678

- -

673 5

Hyse ... 916 46 870

- -

Kveite ... 35 35

- - -

Blåkveite ... 192', 149 43

- -

Flyndre ....

4001

-

^-

- -

Uer

...

_{31 369}

- ^-

Steinbit ....

241

^{4 20}

^{- -}

Annen ...

57~ ^-

¹

^{- -}

Reke ... 563

- - -

Her- me- tikk tonn

- - -

-

- - - - - - -

-

14 I alt j48 82712 254 l1s 143j29 9571 1 459

l

¹⁴

l

«pr. 17/4-71j42713;1391J15992i22906j2411 l 13J

«pr.18/4-70 I33201j2544I16480I11457j2715

l

sl Dyre-

for tonn

-

-

- - - - - - -

-

- - -

1 Tran 19508 hl. Rogn 10834 hl, hvorav saltet 2310 hl, fersk 3340 hl, dyrefor 5184 hl. Lever 121 hl.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I uken som endte 8. april hadde dette område 286 tonn fisk, hvorav 218 tonn torsk, 43 tonn sei, l tonn lyr, 6 tonn lange, 7 tonn brosme, 5 tonn hyse, 3 tonn kveite, 2 tonn uer og l tonn annen fisk. I uken til 15. april ble det bl.a. låssatt 140 tonn småsei.

Levendefisk: Hordafisk, Bergen, mottok i uken fra Levendefisklagets distrikt 11 tonn levende torsk.

I Hordaland hadde man levendefiskutbytte på l tonn torsk og 9 tonn småsei. I Rogaland ble det landet 5 tonn levende fisk.

Møre og Romsdal: På Nordmøre ble det i uken til 8. april landet 249 tonn fisk, hvorav 36 tonn torsk, 183 tonn sei, 5 tonn lange, 3 tonn blålange, 6 tonn brosme, 8 tonn hyse, l tonn kveite, 5 tonn uer og 2 tonn annen fisk. I uken til 15. april foregikk det en del snurpefiske etter småsei og det ble låssatt 22 fangster på 4-20, tilsammen 190 tonn. Fisken som er småfallen, taes inne ved skjærene. Småtrålerne fikk ganske betydelig av småsei på Eggakanten, i uken tilsammen bortimot 300 tonn.

Sunnmøre og Romsdal: Bankfisket har foreløpig ikke gitt noe av seg i form av fangster. I uken ble det landet 266,9 tonn fisk, hvorav 115 tonn torsk, 140 tonn sei, l tonn lange, l tonn brosme, 8,5 tonn hyse,

F. G. nr. 16. 20. april 1972

323

Fisk brakt i land i Vesterålen-Nord-Helgeland i tiden 1. januar-18. mars 1972.¹ Korrigert.

Anvendt til:

Mengde sal- heng-

fersk fryst ting ing tonn tonn tonn tonn tonn Uken

18/3 12 826 422 2 048 7 836 2.510 I alt

pr. 11/3 80 498 5 864 17 476 51 471 5 604 I alt

pr. 18/3 I alt pr. 20/3

l

1971 74663 4 202 17 742 39 677 12 978

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøl tilvirket fisk:

pr. 11;3- 3 tonn saltfisk, 44 tonn tørrfisk.

pr. 18/3- 56 tonn saltfisk, 44 tonn tørrfisk.

her- opp- me- n1a- tikk ling tonn tom

- 10

- 83

-l

⁹³

- 6 4

Fisk brakt i land i Vesterålen-Nord-Helgeland i tiden 1. januar-25. mars 1972.¹ Korrigert.

Anvendt til:

Mengde sal- heng-

fersk fryst ting ing tonn tonn tonn tonn tonn Uken

25j3 Il 226 260 2 315 6 357 2 280 I alt

pr. 18/3 93 324 6 286 19 524 59 3071 8 114

I alt l

pr. 27/3

17 4931

1971 84 701 4 679 19 755 42 677

l Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk:

pr. 18/3- 56 tonn saltfisk, 44 tonn tørrfisk.

pr. 25/3- 56 tonn saltfisk, 45 tonn tørrfisk.

her- opp- me- rna- tikk l ing tonn tonn

- 14

- 93

-l

¹⁰⁷

o

97

0,2 tonn kveite, 0,1 tonn hå, 0,1 tonn skate og l tonn diverse fisk.

Sogn og Fjordane: Man hadde landinger på 286,4 tonn i uken og derav 2,5 tonn torsk, 34,2 tonn sei (herav 30 tonn til filetfrysing),

0,5

tonn hyse, 2 tonn lyr, 4 tonn lange, 3,2 tonn brosme, 237 tonn pigghå og 3 tonn diverse fisk.

Hordaland: Det meldes om ukefangst på i alt 280 tonn, som innbefatter de omtalte l O tonn levende fisk, ennvidere 20 tonn sløyet vanlig konsumfisk og 250 tonn pigghå.

Rogaland: Av fisk ble det landet 5 tonn i levende og l 00 tonn i sløy et stand. Dessuten landet trålere

11 O tonn pigghå.

324

^{F. G.} nr. 16, 20. april 1972

Fisk brakt i land i Vesterålen-Nord-Helgeland i tiden 1. januar-1. april 1972.¹

Uken 1/4 I alt p r. 25/3 I alt pr. 1/4 I alt

l\1engde

tonn 7 072 104 550

fersk fryst tonn tonn

96 l 102 6 546 21 839

Anvendt til:

sal- heng- heme- ting ing me-

tikk tonn tonn tonn 3 386 2 480 ^- 65 664 10 394 -

l

21

088144

777 pr. 3/4

-l

1971 92 980 4 947 22 060

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk:

pr. 25/3- 56 tonn saltfisk, 45 tonn tørrfisk.

pr. 1/4- 56 tonn saltfisk, 45 tonn tørrfisk.

Fisk brakt l land i Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar- 8. april 1972.¹

Anvendt til

Mengde Ising Her-

Fiskesort Sal- Hen-

og fry-

ting me-

sing ging tikk

tonn j tonn tonn

l

tonn tonn Annen torsk ... 2 077 tt6t 58t 309 26 Sei ... 2 425 953 852 6t3 7

Lyr ... t4 t4

- - -

Lange ^{l • • l l l • •} 97 3 60 34 -

Blålange * • • • • • 7

-

^{7 - -}

Brosme ... t30 6 65 57 2

Hyse ... t66 t65

-

^t

-

Kveite ... 33 33 -

- -

Rødspette ... 2t 2t

- - -

Mareflyndre ...

- -

^{- -}

-

Uer ^{• • l l • •} t • • • 35 35

- - -

Steinbit ... 4 4

- -

^-

Skate og rokke .

- - -

^-

-

Håbrann ...

- -

^{- -}

-

Pigghå ...

- - - - -

Makrellstørje

.. - -

^-

- -

Annen fisk ... 24 2t t 2

-

I alt ... 1 ² 5 033 12 4t6 It 566 It Ot6 l 35 l

« t0/4 t971

l

5 671 12 356 !2 o6t It 096

l

^t58

l

« 11/4 t97o

l

4t67 !2 669

l

⁵⁶⁵

l

⁶⁴⁸

l

^t39

!

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 88 hl. Rogn 55 hl.

opp- rna- l ing tonn 8 107 115

108

Fiske- mel og

Dyre- for tonn

-

-

- -

- -

-

-

- -

- -

-

-

- -

-

Skagerakkysten: Det meldes om landinger i uken på 7

O

tonn fisk.

Oslofjorden: Her hadde Fjordfisk 13 tonn fisk.

lvlakrell: Det foregår prøvedriving og det er på

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 8. april 1972. l

Anvendt til

Mengde Ising Her- Fhke-

Fiskesort

og fry- Sal- Hen- mel og ting ging me- dyre-

sing tikk for

tonn tonn

l

^tonn

l

^tonn tonn tom1 Skrei • • • • • • l • •

5 5 398 2 320 21101

-

⁹⁶⁸

-

Annen torsk .... 3 979 3 333¹ 646

- - -

Sei ... 14 576 5 806¹ 7 12111 366 280 3

Lyr ... 30 _20:

-1 -

^lO

^-

Lange • • • • f • • • l 335 14: 1270 51

-

^-

SJ

l

Blålange

...

¹⁵⁴ 1541

- - -

Brosme ... 1199 l 079. 120

- -

Hyse ... 556

- -

lO

-

Blåkveite ...

- - - - - -

Kveite ... 40 40

- - - -

Rødspette ... 14 14 -

- -

^-

Mareflyndre ...

-

^-

- - - -

Ål ...

- -

^-

- - -

Uer

...

152 152 -

- -

^-

Steinbit ... 3 3

- - -

^--

Skate og rokke . 37 37 ^-

- -

^-

Håbrann ...

- -

^{- -}

- -

Pigghå ... 156 156

- - - -

Makrellstørje

.. - - - - - -

Annen fisk ... 101 101

- - -

^-

Hummer ...

- - - - - -

Reke • • • • • • • • l

-

^{- -}

- - -

Krabbe ...

- - - - - -

I alt ... ! ² 27 730 ⁶12 54zll2 380 l 537 11268 3

l

i

l

Herav:

Nordmøre ... 6720 2 062 ³3 560¹ 907 188 3 Sunnmøre og

•s szol

Romsdal .... 21 010 10 480 630 l 080

-

I alt 10/4 1971

l

22 691 ^l

s

419₁ 15 118' 587 11 566 ¹ l (( 11/4 1970

l

²³ 706 1 7 183 14

no;

995

l

^77o

l

³⁸

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesals]ag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 110

%·

² Lever 723 hl, rogn 691 hl. ³ Herav 3 tonn salt- fisk 3: 6 tonn råfisk. ⁴ Herav 300 tonn saltfisk, ::>: 630 tonn råfisk. ⁵ Tran 3913 hl, rogn 3138, herav 1353 hl til hermetikk.

6 Herav 2 290 tonn til filet.

Utsirafeltet tatt opptil ca. 400 kg og utfor Lista tatt opptil

250

kg.

Skalldyr:

Av reke hadde Fjordfisk 10 tonn kokte og 8 tonn rå, Skagerakfisk 8 og 12 tonn og Rogaland Fiskesalslag 6 og 2 tonn. Nordfra melder Troms om 72,1 tonn og Finnmark om 41,4 tonn Sogn og Fjor- dane hadde 300 kg htJmmer.

Sild, øyepål· og lodde.

Feitsild- og småsildfisket:

På Gullesfjord i Troms ble det tatt 53 hl sild i gruppe l.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane tiden 1. januar- 15. april 1972.1

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

de frysing Sal- Heng- Her- Fiske- Rund

l

^{Filet ting} ing metikk mel

l ^l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 377 100

-

277

- - -

Sei • • • • • • • l 3 984 37 2124 1443 380

- -

Lyr ... 32 32

- -

^-

- -

Lange ... 104

- -

¹⁰⁴

-

^-

-

Brosme ... 133 -

-

¹³³

- - -

Hyse ... 35 35 -

- -

^-

-

Uer

... - - - -

^-

- -

Ål ...

-

^-

- - -

^-

-

Kveite • • • • l

- -

^-

- - - -

Flyndre

.... - - - -

^{- -}

-

Blåkveite ...

-

- -

- - - -

Skate ^{• • • l • •}

- - - - - - -

Pigghå ... ₂ 904 2 904

- - - -

^-

Lysing

... _{- - - - - - -}

Kolmule ....

- - - - - - -

Steinbit

.... _{- - - - - -} -

Makrellstørje _-

- - - - - -

Hummer ...

- - - - - - -

Reke

... _{- - - - - - -}

Krabbe

.... _{- - -}

-

- - -

Annen fisk .. 44

- - - - -

⁴⁴

I alt ... 1 7 6131 3 1081 21241²1 9571 380j -

l

44

«pr. 17/4-71 / 7 477/ 5 599

l

^{18621 -}

l - l

¹⁶

«pr. 18/4-70

l

^{lo 0301 9 015}

l

^{958! -}

l - l

⁵⁷

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Herav 100 tonn saltfisk,::>: 210 tonn råfisk.

Buholmsråsa-Stad: Det ble tatt 381 hl feitsild og 42 hl småsild. Av feitsilden ble 79 hl solgt til agn, 99 hl til ferskbruk innenlands og 203 hl til filet, hvor- til også all småsilden ble benyttet.

Fjordsild:

Det ble fisket

25

tonn i Skagerakfisks og 57 tonn i Fjordfisks distrikt og derav eksportert henholdsvis 13 og 39 tonn. Det øvrige ble omsatt fersk innenlands.

Øyejxtl: Det ble i uken landet 2 796 og 19 356 hl, henholdsvis nord og sør for Stad. Alt ble levert til mel og olje.

Lodde:

Det meldes om fangster av lodde på 12 379 hl, som ble tatt i posisjonen 71.27 Nord og 35.40 Øst.

De nå reviderte tall for sesongens totale landinger viser 12 435 167 hl mot 13 041 325 hl i fjor. Til mel og olje er det levert 12 392 154 hl, til frysing for eksport 35

546

hl.

F. G. nr. 16. 20. april 1972

325

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 9/4- 15/4 og pr. 15/4 1972.

I ____________ ~ ___________ B_ru_k~t_ti_'l ^____ ~----~---~---

1

Fersk, ising

l

^Frysing

l

^{H iD gl' M l}

I uken I alt Salting erme-

1

yre- o e og Eksport

l

Innen!. Konsum

l

Agn ^l tikk fiskefor olje Feitsildfiskernes Salgslag

Harstadkontoret (Grense Jakobselv- Buholmsråsa)

Feitsild ... . Småsild ... . Lodde ... . Øyepål ... . Polartorsk ... . I alt ...

l

Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheims kontoret (Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild ... . Feitsild ... . Småsild ... . Øyepål ... . Tobis ... . Kolmule ... . I alt ... ·.

l

Norges Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ...

Feitsild ^{l l} • • • • l • • l l l

Småsild • • • • • • • l • •

Øyepål • • • • • • • • l • •

Lodde ...

To bis ^{• • l} • • • • • • • l .

Hl Hl

l 800 - 211414568

-1114163681

381 682

42 108

2 796 30 692

3 219J 31 4821

l

- 39 617

- -

- -

19 356 207 423 - 1020 599

- -

Hl

35 546

35 5461

-l ~l

l

10 274 - -

-

-

- I alt ...

l

19 356J 1267 6391 10 2741 Nordsjøsild ... -

39 6171

^{10 274}

Feitsild ^' • • l . l • • • l . 381 2 482 - Småsild • • • • • l • • l l 42 108 - Vintersild ...

1

- - -

Islandssild ... - - -

Fjordsild ... 8811 15 222 8 669 Sild i alt ... ; .. ·J

» »pr. 17/4-71

13~1

_{119 767} ^{57 4291 18 9431} _{22 897}

Lodde ... - 212435167 35 546 Øyepål ... 22 152 238 l 15 - To bis ^{• l} • • • • • • • l • • - - -

Polartorsk ...

l

^{- - -}

Kolmule ... ^{- - -}

~> ~;tp;:

i7i4:_·7·1·.::

l

22 152,12673 2821

-j13232 759, 35 5461 15 323 Jt.1akrell (tonn)

l

6

5661

Norges Makrellag S/L,

..

-

Feitsildfiskernes Salgslag

l ..

58_31 - Makrell 1 alt . . . l

» » »pr. 17/41971. =l

71~1

_=l

Brisling (skjepper) ...

·1

^l

8~1

Sør for Stad ...

=l

331 7241

Nord for Stad ... 4 525 Brisling i alt . . . l

» »pr. 17/4 1971

-1

^{1336 2491}

-1

11 373

8~1

1 Herav 322 368 skjepper havbrisling. 2 Reviderte tall.

Summary.

Hl

23

2111

12 -

-

-

-

- 121 12 234 -- - 6 165 6 411¹ 13 78ol -

-

-

- -

=l - -

=l

=l

=l H.

230

2301

332 108

4401

3 680 -

-

-

-

- 3 6801 3 680 562 108 - - - 4 3501 4 656 -

-

-

-

-

=l -

-

=l

=l

=l Hl

15

151

l

l

130

1301

- - -

- -

-

-l

- 145

- -

-

_,

1451 3 184 -

- - -

- 1 2401

l

3791

261 640.

-l

=l

=l

Hl H.

l 462

l 4621

-l

9

-l

- -

- -

- -

- -

- -

- -

-l -l

- -

l 471 -

- -

- -

-

^-

388 -

l 8591

3 o8zl 69 5751

-

-l

-

- -

=l -

-

=l =l

l l

~l ~l

~l ~l

7~1 ^{251 5451}

4 525 7691

785 256 0701 10 588

Hl Hl

70 5 667 11373 355

5 667111373 425

30 692

-1 30 692

- 25 651

-- -

- -

l

6931

^{205 730} l 800 1018 799

-,

^-

3 4931 1250 180 - 25 651

- 70

- -

- -

- -

- -

=l

25 721 2 593 7 467 12392 154 l 693 236 422

- -

- -

- -

9 160112628 576 4 424 13211 772

-

-

=l

18~1

I

8~~

6 134 322 6 456

76 670 76 670

The ojJerational conditions were mostly good 'ln the week ending AjJril 15th.

The cod fisheries off North Norway are still in

focus of interest. The young cod fishery in Finnmark

gave 2 543 tons, whilelO 203 tons spawning cod were

landed in Troms, Vesteraalen and Lofoten. In Lo-

326

F. G. nr. 16, 20. april 1972

Rapport nr. 13 om skreifisket pr. 15. april 1972.

Uke- Antall Total- Anvendelse

Leverl

^Rogn

fangst Kg fisk pr. Tran- fiske- Antall fangst Damp- til - - - -

Distrikt Heng- Sal- F k Filete- tran annen

1 ~al- Fersk hl lever prosent far kos- mann ing ting ers ring tran

l

^{tmg m.m.}

tonn [

ter

tonn tonn tonn . tonn tonn hl hl hl hl Finnmark, vinterf.

_,

- -l

⁷³³¹

^-

^{17 726} 455 7 3081 2 018 7 9451 2 030 - ₂₆₀₁ 373 Finnmark, vårfiske 2 5431 1000 50 2 270 8 571 539 3 045 373 4 614 2 215

Troms ...

11891 800-1100 40-501 2001 694 35 096 655 26188 874 7 379,19 508, 121 2 3101 3 340 Lofoten opps.d. . .. 8 263 900-1100 50 8051 2 577 93 146 15 084, 57 760 9 639 10 663 42 5081 5961 14 0591 lO 928 Lofoten for øvrig . }

l

Vesterålen ... 653 670-1050 45-50 1971 671 24 966 l 899

elgeland, Salten . 48!

-

^-

-l

^{- 12211 197 437 260 l 004 99 416}

H

N ord-Trøndelag ..

Sør-Trøndelag .... 291 - -

21

l 059117 357 4 6511141471

-~

2 025J 5107 3271 -

531 1031 408¹ 60, 1601 42 146 1191 - 171 143

213 71 80; 70 56 - 90 70

-l -1

^{5 3981 - i} 21101 3 288!

_l

^{3 9131 -1} 2611 2 877

Møre og Romsdal .

-1 ^-

^-

^{- -}

j12 746i

Sammenlikning med tidligere år

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

l

År Finnma~~ ^Lofoten Helge-l Nord_l Sør-

~~el

^.

l

^Filetc-

J Vin- Lofotens for øvrig land Trøn- Trøn- Henging Salting Fersk Vår- t !Troms opps.d. og Vester-Salten

1

delag

l

^delag Roms- Tils. rmg

J er-

fiske fiske ålen dal tonn tonn tonn l ^tonn

l

l ^l

l

5 398 :1867451 114 445118 463

i

1972 til 15

l

4: 8 571 17 726, 35 096/ 931461 24 966

1

1 221 408 213 18 056 35 781

1971-17/4115118 19284125974; 73 596 21 552

Il

^{922 1213} 913 7 021 1665931 32 074 80 452 13 642 40 425 1970 - 18/4121170 15 132 14 5241 51 465 14118 602 690 340 2 586 120617 25 760 38 274 12 781 43 802 1969 - ¹²/41 9101 114 799, 12 929, 39123

l

13 6131 572 467 235 2 675 93 514! 36 885

l

^{21 564}

l

6 532

l

^{28 533}

1968 - ¹³J4i 9 602 . 9 970 13 724! 39 406 8 994 566 660 294 2 254 85 470\ 29 481

l

29 093

l

6 474 l 20 422 1967 - 15/4:12 047 8 812/ 5 930: 28 718 7 570 878 470 224 2 910 67 559, 31205 181751 6054J 12125 1966 - 16/41 9 672 9 6001 8 088 780

1965 - .,

;,r

8 8s91 6 423, 41981 1964 - 1⁸/4~ 6 337

l

5 843: 2 9831 1963 - 13/41 3 598 7 443 6 214

22 927 19 53611 23 674 25 944

8 918 675 ^{- l} 2 410 63 070 6 922 1 0231 876 18511 715149 768!

10 197 450 6551 290 3 068 53 4971 9 371 531 755 272 2 549 56 6771

18 371 161331 21531 30 073 !

20 734 ^l 5 914 18 051 11 533 ! 7 730

l

^{14 372}

16 989 l' 5 881 i 9 096 9 381 6 760

l

10 463 1 Herav saltet som filet 1146 tonn, alt i Lofoten. ² Herav rundfrosset 2203 tonn, hvorav Finnmark 1216 tonn, Lofoten 391 tonn og Møre 596 tonn. Ennvidere til hermetikk 972 tonn, hvorav Sør-Trøndelag 4 tonn, Møre 968 tonn. 3 Herav sukkersaltet 12 065 hl, hvorav Lofoten 10 550 hl, Vesterålen-Yttersiden 1515 hl. ⁴Herav til hermetikk 6420 hl, hvorav Lofoten 2 768 hl, Vesterålen-Yttersiden 2 299 hl, Møre 1 353 hl. I Troms er dessuten 5184 hl rogn ^benytt~t til dyrefor i Vesterålen-Yttersiden 259 hl og i Vikna 27 hl.

foten the landings were 8 263 tons. The sfJawning cod is, however, leaving the fishing waters now. The total landings of Finnmark cod and sfJawning cod amount to 186 7 45 tons comfJared with 166 593 tons last year. The fish was disjJosed of in this way:

Dried 18056 (last year 32074) tons, salted 114445 {80 452) tons, sold for different fresh fntrfJoses 18 463 {13 642) tons and filleted for freezing 35 781 (40 425) tons.

In addition to cod also same landings of haddock, saithe and other spe eies to ok jJlace in North Norway.

A number of longliners based in Møre og Romsdal and Sogn og Fjordane are busy on the grounds, but few have returned to jJorts so far. H owever, same catches of dogfish were landed.

In the jJelagic section none nwre imjJortant catches were landed.

For bud mot snurpenotfiske etter skrei på utsiden av Lofoten og i Vesterålen.

I medhold av§ 4 i lov av 17. juni

1955

om salt- vannsfiskeriene og kgl. resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 11. april 1972 bestemt:

§ l.

Det er forbudt å drive fiske med snurpenot etter skrei også på yttersiden av Lofoten og i Vesterålen.

§ 2.

Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder inn- til videre.

Forskrifter om nye minsteeksjJortjJriser for fersk jJigghå til Kontinentet.

I medhold av lov av 30. juni

1955

nr. 10, om regu- lering av og kontroll med produksjon, omsetning og

F. G. nr. 16, 20. april 1972

327

utførsel av fisk og fiskevarer, § 2, siste ledd, - fast- satte Fiskeridepartementet den 16. februar 1972, nye minsteeksportpriser for fersk iset pigghå til Konti- nentet.

fersk pigghå blir ved sirkulære fra Eksportutvalget for fersk fisk, Ålesund, samme dag videregitt til samt- lige registrerte eksportører av fersk fisk.

De nye forskrifter om minsteeksportpriser for

Det ble landet 252 tonn krepsdyr, i fjor trålere i Akureyri. Den 23.3 undertegnet i februar 283. Fangsten av dypvannshum- imidlertid verftet kontrakt om bygging av mer steg fra 42 til 93 tonn. Av dypvanns- tre fiskeskip på 150 tonn.

Danmarks fiskerier

i

februar.

Den offisielle fiskeriberetning melder om gode værforhold i februar og samlete landinger i Danmark fra danske og utenlandske fiskere på 113 000 tonn eller 21 000 tonn mere enn i februar i fjor.

Det ble avsatt 39 000 tonn til konsum sammenliknet med 26 000 tonn samme måned i fjor.

Utbyttet av flatfisk utgjorde 2 900 tonn, hvorav bl.a. 2 100 tonn rødspette.

Det samlete utbytte lå 400 tonn høyere enn i fjor.

Torskefisket ga 21 000 tonn- en frem- gang på 50 prosent i forhold til februar 1971. Det ble fisket bedre i alle farvann.

I Østersjøen ble fangsten 7 000 tonn, Nordsjøen 6 200 tonn, Kattegat 3 800 tonn, Belthavet 3 300 tonn.

Samlet fangst av konsumsild ble 10 100 tonn mot 7 100 tonn i februar i fjor.

Herav ble det fra Nordsjøen landet 3 300 tonn fordelt med 2 900 tonn på færøyske, 300 tonn på danske og l 00 tonn på sven- ske fiskefartøyer.

Fangsten av forfisk utgjorde i alt 73 000 tonn mot 60 000 tonn samme må- ned i fjor. I Nordsjøen ble det tatt 61 000 tonn og i Kattegat 8 400 tonn.

Tilførslene fordelte seg på 33 000 tonn sild, 17 000 tonn øyepål og 23 000 tonn andre sorter

Laksefisket i Østersjøen ga utbytte på 50 tonn mot 44 tonn i fjor i februar.

reke ble det fisket 159 mot 240 tonn.

De i januar og februar landete forfisk- mengder beløper seg til 105 974 tonn mot 104 774 tonn samme tidsrom i fjor.

Gjennomsnittsprisene (danske øre pr.

kg) i februar i år og i fjor var disse:

Rødspette, levende, 273 (i fjor 293) øre, sløyete, 246 (283) øre, torsk, hel fisk, 145 (140) øre, hyse 181 (220) øre, sei og lyr 179 (209) øre, konsumsild, dansk, 80 (125) øre, utenlandsk, 132 (123) øre, forfisk, 2€' (34) øre, laks 2 828 (2 882) øre, dypvanns- reke, 658 (538) øre.

Utbyggingen av Islands trålerflåte.

Det er nå gjort avtale om kjøp av 9 hekktrålere fra Japan, med forbehold om den islandske regjerings godkjennelse av kontraktene. Det forhandles videre om kjøp av ytterligere en tråler.

Trålerne, som er på 490 tonn, er like av konstruksjon, men har noe forskjellig utstyr. Kjøpesummen for hver oppgis til 112 mill. isl.kr. (8,512 millioner n.kr.), men de kan variere noe i pris, avhengig av utstyret.

Ifølge en melding i «Morgunbladid» for 24.3 er skipsverftet i Akureyri blitt løst fra kontrakten om å bygge to 1000-tonns hekktrålere. Det har vist seg at hver av disse ville bli 40 millioner isl.kr. dyrere enn tilsvarende trålere kjøpt i Spania.

Det er ennå ikke truffet noen avgjørelse om bygging av en serie mindre hekk-

Rogaland Fiskesalgslag 8/L

HOVEDKONTOR STAVANGER Telefon sentralbord (045) 29 029 Telegramadresse Rogalandsfisk

Telex: 33 069 Fonn

Regjeringen har ikke til hensikt å redusere støtten til Vest-Tysk- lands fiskerinæring.

Forbundsregjeripgen akter uten vesent- lige endringer også fremtidig å opprett- holde den finansielle støtte samt å fort- sette med de avgiftsbegunstigelser som ytes den tyske fiskerinæring, heter det i en artikkel i «AFZ» (20. mars). Dette fremgår av den tredje subvensjonsberet- ning i hvilken Forbundsregjeringen gir et overblikk over de mange og på f01·skjel- lige av næringslivets områder ytete finan- sielle støtter og avgiftsbegunstigelser.

Dessuten tilkjennegir regjeringen sine hensikter om videreføring, omordning og reduksjoner av støttetiltakene. I den i beretningen innbefattede fortegnelse over støtter, som i fremtiden skal reduseres eller opphøre, forekommer ingen av ytel- sene til fiskerinæringen. Bare det siden 1970 degressivt bevilgete og på forhånd til 197 3 tids begrensete tilskudd til fremme av fiskeomsetningen, skal ifølge beret- ningen opphøre som forutsatt. I inne- værende år beløper det seg til 500 000 DM. Bevilgningen skjedde til fiskerinæ- ringen, fordi den ikke er medregnet i den til landbruket iflg. omsetningsfondsloven bevilgete hjel p. I beretningen henvises det til at fiskerinæringen ved siden av tilskuddet fra staten til fremme av fiske- omsetningen forføyer over innkomstene, som den selv skaffer tilveie i henhold til fiskeriloven.

Avd. Haugesund

» Åkrehamn

» Egersund

telf. (047) 23 971

» (047) 55 400

» (044) 91 496

Velg fra Fl N DUS store utvalg

328

F. G. nr. 16, 20. april 1972

A/~ FISKERNES AGN FORSYNING

Hovedkontor : TROMSØ - Sentralbord 81084 Telex 64110

Fryselager for agn

VADSØ· VARDØ- BÅTSFjORD· BERLEVÅG MEHAMN- KJØLLEFjORD- HONNINGSVÅG HAMMERFEST • HAVØYSUND - SKJERVØY TROMSØ • GRYLLEFJORD - NORDMJELE MYRE- STØ· SVOLVÆR· BALLSTAD- RØST VÆRØY ØRNES : ANDNESSjØEN

BRØNNØYSUND· ABELVÆR Kunstisanlegg:

VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG

Tillitsmenn i fiskeværene Spesialbygde båter for transport

av frosne varer.

Telegr.: samtlige steder: Agnforsyning.

For øvrig blir det i beretningen om Forbundsregjeringens finansielle tiltak til fremme av fiskerinæringen erklært at målet i det vesentlige er å modernisere fiskeflåtene overensstemmende med de tekniske fremskritt. Dette skjer i første rekke gjennom understøttelse av opphug- ningstiltak tillikemed gjennom hjelp til anskaffelse av moderne fangstfartøyer.

Om støtten blir det i beretningen er- klært særskilt om renteforbilligelsen, at denne skal tjene til forbilligelse av utlån til nybygginger og ombygginger av far-

tøyer med henblikk på rasjonalisering og modernisering. Opphj el psforholdsreglene, for hvilket det i år er blitt stillet 4,3 mill.

DM i beredskap, er ikke tidsbegrensete.

Inntil utløpet av forbilligelsesvarigheten - høst 10 år - opprettholdes for frem- tidige budsjettår fortsatt forpliktelse til betaling av renteforbilligelsestilskudd i en anslått høyde av ca. 10 mill. DM. Hav- fiskeriet har i de forløpne år kunnet mo- dernisere sin flåte og tilpasse den til de endrete omsetningsbetingelser. Den frem- deles vedvarende strukturforandring i havfisket krever ytterligere opphjelpsfor- holdsregler fra Forbundsregjedingen.

Om lån til «die kleine Hochsee- und Kiistenfischerei», som i inneværende år beløper seg til 3,2 mill. DM, sies det i beretningen at de lav-forrentede eller rentefrie lån har tjent til delfinansiering av fornyelsen av moderniseringen av fiskekutterflåten. Hjelpen er ikke tidsbe- grenset. Kutterfisket er på grunn av for små egen-midler og på grunn av de høye byggekostnader ved egen hjelp ikke i stand til en gjennomgripende fornyelse av sin overårige flåte. På grunn av kutter- fiskets stigende betydning for det hjem- lige ferskfiskmarked er det nødvendig å stille i beredskap midler videre fremover for dermed å kunne gi lån i påkrevet omfang til ny- og ombygginger.

Om nybyggingslån til «die Grosse Hochsee- und Grosse Heringsfischerei»

- i inneværende år 21 mill. DM- heter det i beretningen at lavrentelånene har tjent til delfinansiering av moderne ny- bygg (trålere og loggere) innenfor ram- men av strukturprogrammet for havfis-

keriet. Opphjelpsforholdsreglene skulle egentlig blitt avviklet i de tre årene 1962/

64, men er blitt forlenget på grunn av firmaenes anspendte finansielle stilling.

I mellomtiden har havfiskeflåtens pro- duktivitet, etter at den siden 1962 i øken- de grad ble omstillet fra ferskfiskfangst til frysing av fangstene, forbedret seg betraktelig. Forholdsreglene ble ved For- bundsdagens budsjettutvalgs beslutning videreført i 1971 og 1972 gjennom et straksprogram, som var beregnet på me- get nødvendige erstatningsnybygg. En fortsettelse av programmet forutsettes.

Struktur- og konsoliderings bistanden til havfisket på 2,3 mill. DM inneværende år er ifølge beretningen beregnet til opp- hugningsbidrag, tilskudd til nybygg til det lille hav- og kystfiske samt til ombyg- ging for det store hav- og sildefiske.

Disse forholdsregler, understrekes det, tjener til strukturforbedring og konsoli- dering i havfisket og er ikke tidsbegren- sete. Opphuggingstilskuddene har merk- bart bidratt til å bortskaffe flåtens over- årige og ulønnsomme fartøyer. Nybyg- gingsvirksomheten innenfor kutterflåten er med god virkning blitt oppmuntret ved hjelp av tilskuddene.

Som avgiftsbegunstigelser for fiskeriene vises det i beretningen til avgiftsopphevel- sen for salt som brukes til salting av sild og fisk. Den avgiftsbesparelse fiskerinæ- ringen oppnår herved, og den avgifts- mindreinntekt som oppstår på statens hånd, dreier seg om 4 mill. DM pr. år.

I beretningen erklæres det herom at den- ne avgiftsoppheving ble innført i 1968 til beskyttelse av det hjemlige fiskerier- verv mot utenlandske konkurrenter. Da det i de fleste vestlig-orienterte europeiske land ikke finnes noen saltavgift, skulle avgiftsbegunstigelsen bortskaffe ulike kon- kurransevilkår mellom innenlandsk salt- sild og importert saltsild. Ordningen bi- beholdes derfor.

Island klamrer seg til strå.

Etterfølgende er «Fishing News>>' (7.

april) redaksjonelle kommentarer til en brosjyre Island har utgitt til gunst for sin påtenkte fiskerigrenseutvidelse. Det skrives:

«I den tro at landet har meget å an- føre som rettferdiggjør den foreslåtte ut- videlse av fiskerigrensen fra 12 til 50 miles, har Island nå satt det hele på prent i en flott utstyrt brosjyre med tittel. «Island og Havets Folkerett». Bro- sjyren utpensler de nå kjente argumen- ter om landets avheng·ighet av fisk, dets

F. G. nr. 16. 20. april 1972

329

Afs EGERSUND FRYSERI

EGERSUND

Fryseri - lsfabrikk """' Agnforretning

Telefoner:

Kontor * 91 511 Etter kontortid: 90 203 - 92 795

lange fiskeritradisjon, bekymringer over bestandenes tilstand, og frykten for økt innsats i farvann omkring Island fra utenlandske stortråleres side.

Der er deler av saken som vil vinne sympati i utviklingsland og det er be- tegnende at hovedteksten slutter med en idealisert tegning av FN-bygningen i New Y ork. Billedteksten sier at De Fo- rente Nasjoner «er vårt håp om en bedre fremtid i fred og sikkerhet.»

Fiskere i de land som mest påvirkes av 50-mils utvidelsen vil undres over hvor- dan vel deres fred og sikkerhet vil bli fremmet av de krigerske uttalelser fra medlemmer av Islands regjering, som si- teres i brosjyren.

«<

slike saker», uttalte statsminister Olafur Johannesson i Alltinget i novem- ber i fjor, «har islenderne alltid måttet kjempe for sin rett. De har ikke oppnådd noe som helst på annen måte. Som før, må de nå tale et språk som får opponenter til å forstå at vi mener det alvorlig.

Nølende tale vil ikke hjelpe oss. Slikt språk hjalp aldri i islendernes uavhengig- hetskamp.»

En full avhandling om Havets Folke- retts irrganger er hinsides formålet med denne propagandautøvelsen, som kunne utrettet mere for Island, hvis den hadde blitt innskrenket til et par sider, og hvis dens forfatter hadde motstått fristelsen til å sitere slike notable autoriteter på doktrinen om havenes frihet, som senator Lee Metcalf fra innlandsstaten Montana i USA.

Kjernen i argumentasjonen er at kolo- nimaktene har holdt territorialfarvannet smalt av bekvemmelighetshensyn, og at Island med blinkende sverd i hånd fører an på veien mot en fremtids doktrine.

Dette kalles «utviklingen av en progressiv internasjonal havets lov», og korsfarerne som bistår og nevnes, innbefatter sør- amerikanske land, Canada og guvernørene i USA's Ny-Englandsstater.

Island er i henhold til brosjyren inter- essert i samarbeide med dem, kanskje om å opprettholde et 12 mils territorialhav, men mest i å opprette fiskerigrenser på

330

F. G. nr. 16. 20. april=1972

opptil 200 miles. Det gies inntrykk av at dette alltid har vært Islands trosbekjen- nelse og at avtalen med Storbritannia og Tyskland i 1961 ble pålagt landet med makt.

Selvsagt sies intet om mulige betenke- lige virkninger på verdens samlete fiskeri- innsats om 200 mils-ideen skulle bli res- pektert. Den ville begrense fisket etter de beste ressurser til å omfatte et lite antall land, og kan gjøre nåværende for- søk på å utvikle et adekvat internasjonalt bestyrelses regime til intet.

Den vil også frata langt flere fiskere, enn de som arbeider utfor Island i dag, deres levevei. Men skulle denne klynkende katalog over ankeposter åpenbare noe som helst nytt, da måtte det være hvor lite Island synes å forutse, eller bry seg om følgene av sin handling.

Fordi landet ønsker all fisken innenfor 50 mil fra kysten, argumenteres det inntil kjedsommelighet med at landets krav er rimelig, fordi det ikke foreligger noen formell konvensjon om den mest utbredte og godtatte oppfatning av fiskerigrenser.

Island står rede ikke bare til å sette et farlig eksempel, men oppmuntrer andre til å slå følge.

Et annet utiltalende trekk ved denne offentlige publikasjon er bruken den gjør av halv-sannheter, fakta og tall fjernet fra sin sammenheng, og beleilige utdrag av artikler i populær-pressen til støtte for sin påstand om at landets farvann blir overbeskattet og at britiske fiskere er de verste synderne.

Eksempelvis får vi høre den triste his- torien om sildefiskets sammenbrudd og om hvordan dette skadet Islands økonomi.

For et par år siden, sies det i teksten til en grafisk fremstilling, utgjorde sild halv- parten av fangsten, men bestanden er blitt uttømt på grunn av «overbeskatning fra mange nasjoners side». Disse «mange»

nasjoner var selvsagt Island og Norge, som mellom seg og arbeidende fra sine egne kyster, tok ca. fire femteparter av den engang så enorme Atlantoskandiske sildefangst.

Lloyd's Statistical Tables siteres for å

vise at Storbritannia eiet bare seks trålere mere enn 900 bruttotonn i 1963, men i 1969 hele 31. Intet blir sagt om det faktum at de større skip er fryseritrålere, som sjelden brukes i islandske farvann.

Denne fordreining av fakta fører til en del interessante motsigelser. På side 9 blir vi fortalt at stormaktene propaganderer for teorien om smale grenser slik at deres digre fabrikktrålere, elektroniske utstyr og effektive redskaper skal bli i stand til å komme så nær som mulig til kyststatens strender. Men på side 6 presenteres den islandske fisker, som en der har større investering bakom seg enn fiskere fra de fleste andre land. Han benytter seg bare av de best tilgjengelige fartøyer, frem- gangsmåter og utstyr. Og «han fanger mere fisk enn noen annen fisker i verden».

I 1969 beløp dette seg til 143,6 tonn pr.

mann sammenliknet med 30 til 90 tonn for fiskerne fra «stormaktenes høyt utvik- lete fiskeflåter».

Argentinas fiskerier.

Argentinsk presse opplyser at landets samlete fiskefangst i 1971 utgjorde 150 460 tonn. Dette er en økning 4,6 pro- sent i forhold til 1970. I årene 1966/68 lå årsfangstene mellom 250 825 tonn og 223 011 tonn, minst i 1968.

Filippinene-ekspansjon havfisket.

l. Filippinenes fiskeproduksjon er an- slagsvis 900 000 tonn pr. år (hvilket er litt mindre enn forbruket). Av produk- sjonen faller ca. 1/3 på fiskedammene, og resten på fisket i sjøen.

2. Kystfisket, «Municipal Fishing», er det viktigste. Det drives av ca. 600 000 mann med meget små investeringer og små omkostninger. Gjennomsnittlig fangst pr. fisker har vært anslått til fra 700 til l 000 kg pr. år.

3. Også havfisket drives med billige båter, de fleste gamle og kjøpt second hand i Japan, billig utstyr og meget lave lønninger. Med de lave omkostninger kan rederne tjene godt tross dårlig vedlike- hold og tapt arbeidstid.

4. Etter filippinsk lov er fisket innen- for en dybdegrense på 7 favner og en av- stand på 3 mil fra land forbeholdt kyst- fiskerne. Den første grense blir respektert, mens den annen først er begynt å bli håndhevet i disse dager, med mulkter og beslagleggelser. Kystfiskerne, som repre- senterer mange stemmer, har god grunn til å slåss. På grunn av overfiske nær

land, tildels med dynamitt, nå de dra stadig lengere ut på sjøen. På den annen side vil gjennomføringen av 3-milsgren- sen ifølge FAO - resultere i en nedgang i fangstene på ca. 250 000 tonn pr. år.

Her må innskytes at det er vanskelig å koordinere de tall som er innhentet fra de beste tilgjengelige kilder og her gjen- gis ubearbeidete.

5. Som det fremgår av det ovenstående gir det filippinske fiske praktisk talt in- gen åpninger for leveranse av norske bå- ter og utstyr. Dette illustreres også av de energiske og forgjeves forsøk som tidens løp har vært gjort.

6. En ny situasjon synes å oppstå i disse dager. En feasibility study som er under utarbeidelse for Verdensbanken, forutser et lån på vel US

$

34 mill. hvor- av 17,8 mill. skal gå til havfiske, resten til fiskedammer. Avgjørelsen skal falle i september i år. Pengene skal lånes til Development Bank of the Philippines, som låner dem videre til de enkelte fiskebåt- redere.

Det skal bygges 50 båter på 90

a

^{l 00}

fot, kombinert trål og snurp, med utstyr og innredning i noen grad etter den enkelte reders ønsker.

FAO i Manila håper at de fleste av båtene kan bli bygget i Filippinene.

7. Parallelt med Verdens bankens pla- ner er det også blitt vakt interesse hos private investorer, som undersøker mulig- heter for å begynne moderne fiske, even- tuelt i samarbeide med utenlandske inves- torer.

8. Såvidt situasjonen kan bedømmes, står Filippinene omsider foran en over- gang til mere effektivt, moderne og inves- teringskrevende fiske, som skulle gi visse muligheter for norske leveranser.

9. FAO mener at det i første omgang kan bli spørsmål om second hand fiske- båter på 90 til 100 fot, og dessuten dekks- maskineri og annet utstyr.

l O. Prisen på blandet trålfisk er i Ver- densbank-planene beregnet til kr. 1,25 pr.

kg, mens man i privat næringsliv regner med kr. 1,70.

Det franske trålerfiske fjerne farvann i 1971.

Sesongen 1971 for det franske tråler- fiske på Grand Banks ble ikke innledet uten bekymringer på grunn av liberali- seringen av saltfisk med kontingentenes og tollens opphevelse, opplyses det i en artikkel i «Dansk Fiskeritidende» (23.

mars). Dessuten kom usikkerheten ved-

rørende de godtgjørelser, som Fellesmar- kedet i prinsippet skulle yte til gjengjeld.

På basis av flåtens fangstmuligheter, som ble anslått til 30 000 tonn og en for- ventet import på 3 000 tonn pluss en be- holdning på l 000 tonn, gikk man ut fra et årsprogram på i alt 34 000 tonn for 1971. Av dette kvantum beregnet man å selge 28 000 tonn på hjemmemarkedet og til de oversjøiske departementer, mens man med en konstant beholdning på l 000 tonn måtte regne med å eksportere ca.

5 000 tonn.

Men de beregnete 34 000 tonn ble ikke nådd. De franske trålere hjemførte bare 24 000 tonn og ikke de beregnete 30 000 tonn. I 1970 ble det hjemført 31 400 tonn.

Eksporten til Fellesmarkedet og tredje land utgjorde 2 000 tonn mot 5 500 tonn i 1970. Til de oversjøiske departementer ble eksporten halvert til 3 500 tonn. Man- gelen på små størrelser av fisk, de høye priser og stor spansk konkurranse var til stor gene for salget.

De høye priser, som forlanges for salt- fisk, har forbrukshemmende virkning i disse områder, som ellers er sterkt tradi- sjonsbundne til dette næringsmiddel.

Den franske import av saltfisk beløp seg til 4 000 tonn.

Prisene for de vanlige 3 turer ved landing henholdsvis opp til 31. mai, 30.

september og 31. desember ble fastsatt slik: Fisk over 2 kg frs. 3,50, 3,50 og 3,80, fisk l ,2-2 kg frs. 3,25, 3,35 og 3,60, fisk 1-1,2 kg frs. 3,10, 3,25 og 3,50, fisk 0,8-1 kg frs. 2,85, 2,95 og 3,25, fisk 0,4-0,8 kg frs. 1,80, 1,85 og 2,25, fisk under 0,4 kg frs. 1,50, 1,50 og 1,60.

Utenom saltfisk produserte båtene 17 000 tonn dypfrossen fisk mot 12 500 tonn i 1970.

I kampanjen inneværende år deltar det 28 båter, hvorav 12 rene saltebåter og 16 frysebåter eller kombinerte fryseri/

saltfiskbåter.

Samtlige forlot sine hjemmehavner mel- lom 4. og 20. januar. Overfarten tok for- holdsvis lang tid grunnet dårlig vær.

De første fangstresultatene har vært beskjedne. Der vil ikke være lagre, når de første båtene kommer hjem i april.

Når de høye verdensmarkedspriser tas i betraktning, regner man i Frankrike med et prisnivå, som vil bli på høyde med gjennomsnittsprisene i 1971.

Italias innførsel av enkelte fiskevarer 1971.

Som utdrag av den offisielle utenriks- handelsstatistikk gis nedenfor en oppgave over Italias innførsel av tørrfisk, klipp-

fisk og saltfisk ber 1971.

tiden januar-desem-

Tørrfisk (Merluzzo) total . . . . . . herav Island

Irland Norge Annen tørket eller saltet fisk (Merluzzi) herunder klippfisk og saltfisk total . . . . . . . . herav: Norge ..

Danmark Spania ..

V. Tyskland Island ..

Fileter av tørket eller saltet fisk (Merluzzi) total . . . . . . . . . . herav: V. Tyskland Norge . . . .

100 kg 80 287 23 398 2 628 52 877

315 636 133 366 77 510 35 405 14 151 29 887

lO 572 3 180 5 451

1000 L 6 647 073 l 484 841 161 383 4 905 643

15 054 695 7 108 997 3 096 161 l 715 308 770 685 l 204 732

569 138 182 237 277 337

Britiske fangster ilandbrakt

i

England og Wales januar 1972.

Ilandbrakte fangster

1972 Tonn

1971 Tonn i alt1) • • • • • • 26 253 26 801 Av dette fra:

Barentshavet . . 3 287 3 915 Bjørnøya og Spitsbergen

Norskekysten . . l 683 4 522 Islandske farvann . . 13 159 8 325 Herav utgjør torsk

i alt . . . . . . . . 14 639 12188 Av dette fra:

Barentshavet . . 2 183 Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten. . . . . . . . l 195 Islandske farvann . . . . 11 261

2 717 2 886 6 585

1) Eksklusiv sild, makrell og skalldyr.

Det islandske loddefiske.

Det islandske loddefiske i 1972 har gitt en totalfangst på 27 8 000 tonn til en første hånds verdi av 360 millioner isl.kr. (ca.

n. kr. 27,36 millioner) og en beregnet eksportverdi av 800 millioner isl.kr. (ca.

n.kr. 60,8 millioner). De tilsvarende tall for 1971 var 182 000 tonn og henholdsvis 280 og 599 millioner isl.kr.

Det er produsert ca. 40 tusen tonn loddemel som for det meste er solgt.

Ifølge avisen «T:iminn» skal også det meste av oljeproduksjonen være solgt.

«Timinn» opplyser videre at størrelsen på eksporten av dypfryst lodde ikke er kjent, men at man antar den ligger på ca. 4 500 tonn.

F. G. nr. 16, 20. april1972

331

KVEITEMERKING I DAVISSTREDET I 1959 OG 1961

[Tagging experiments on halibut in the Davis Strait in 1959 and 1961]

Av

PER KvAVIG ABSTRACT

KvAVIG, P. 1972. Kveitemerking i Davisstredet i 1959 og 1961.

[Tagging experiments on halibut in the Davis Strait in 1959 and 1961]. Fiskets Gang, 58: 332-333.

The results show that most of the tagged halibut have mig- rated towards and along the West-Greenland coast. Two have been recaptured off Newfoundiand.

MERKEFORSØKENE i 1959

Det viktigste merkefeltet i 1959 lå vest av Banan- banken. Her ble det mellom den 7. mai og den 3.

juni merket 99 kveiter, fra 43 til 122 cm lange, med

Tabell l. Gjenfangster av kveite merket i Davisstredet i 1959.

Dato merket

8. mai 1959 ^{• • l l l l l l • • l l .} 11. mai ^{• • l} • • • • • • • • • •

18. mai ^l l . l . l . l • • • l .

19. mai ^{• • l} • • • • • • • • • •

19. mai • • • • • l • • l • • • •

21. mai ^{• l l} • • • • • l ' l . l

24. mai ^{• l l l l} • • • • • • l .

27. mai ^• l . l . l l l . l l l l

28. juli ^{• • l} • • • • • • • • l • •

28. juli ^l l . l . l • • • • l • • l

28. juli ^{• • l • • • l} • • • • • • •

28. juli ^{• l l} l . l . l l l . l • •

28. juli ^{l . l l l l l} • • • l . l .

28. juli ^{• l . l • • l l l . l l l l}

l

i Lengde

l

ved merking j

70 cm 73

-

72

-

80

-

81

-

79

-

80

-

76

-

76

-

61

-

74

-

64

-

61

-

60

-

Merkelokali tet

64°26'N, 55°18'V 64°26'N, 55°18'V 64°l4'N, 55°00'V 64°l2'N, 54°58'V 64°12'N, 54°58'V 64°18'N, 55°12'V 64°l2'N, 54°58'V 64°14'N, 55°00'V 62°09'N, 50°45'V 62°09'N, 50°45'V 62°09'N, 50°45'V 62°09'N, 50°45'V 62°09'N, 50°45'V 62°09'N, 50°45'V

gule plastikkmerker i gjellelokket. Av disse er 7 rap- portert gjenfanget nærmere kysten av Vest-Grønland

(Tabell l). En fra dette merkeforsøket ble gjenfanget den l. september, men Havforskningsinstituttet har ikke fått oppgitt identifiserbart gjenfangststed som imidlertid antas å være utenfor Newfoundland eller Labrador.

Det neste forsøk samme år ble gjort den 28. juli i posisjon 62°09' N og 50°45' V. Her ble det merket 14 kveiter fra 60 til 86 cm lange. Dette forsøket har gitt 6 gjenfangster (Tabell l). En kveite ble gjenfan- get den 14. oktober 1967 i posisjon 51 °06' N og 50°

[Recaptures of halibut tagged in the Davis Strait in 1959].

G jenfangstlokalitet

Newfoundland- Labrador?

Banan bank Cape Desolation 64°30'N, 54°22'V Lille Hellefiskbank 64°l8'N, 54°30'V 64°32'N, 52°30'V Banan bank 62°00'N, 50°34'V Fredrikshåpsbank 62°12'N, 50°35'V

Sydvestkant av Fredrikshåpsb.

51 °06'N, 50°55'V 62°35' NSI ⁰30'V

Gjenfangstdato

l. september 1960 26. juni 1959 20. januar 1961

14. april 1960 11. juli 1961 12. mai 1960 14. oktober 1960

7. november 1961 21. august 1961 28. juni 1961 13. oktober 1959 20. juni 1960 14. oktober 1967

2. juni 1960

Tabell 2. Gjenfangster av kveite merket i Davisstedet i 1961. [Recaptures of halibut tagged in the Davis Strait in 1961].

Dato merket

15. april 1961 ... . 15. april ... . 15. april ... . 15. april ... . 18. april ... . 24. april ... . 25. april ... . 25. april ... . 27. april ... . 27. april ... . 27. april ... .

1

1

L:~~de

merking 54 cm 65 - 66 62 83 67 79 64 63 56 - 58 -

332

F. G. nr. 16, 20. april 1972

Merkelokalitet

61 °45'N, 50°39'V 61 °45'N, 50°39'V 61 °45'N, 50°39'V 61 °45'N, 50°39'V 64°14'N, 53°00'V 64°27'N, 54°17'V 64°52'N, 54°34'V 64°52'N, 54°34'V 63°03'N, 52°25'V 63°03'N, 52°25'V 63°03'N, 52°25'V

Gjenfangstlokalitet

63°32'N, 52°28'V 62°26'N, 55°55'V Sukkertoppen Navnløse bank Fyllasbank 64°05'N, 52°55'V Sukkertoppen 64°50'N, 54°45' Fyllasbank 62°48'N, 51 °09'V 63°28'N, 52°15'V

Gjenfangstdato

25. januar 1967 l. september 1961

Desember 1961 21. april-1961 25. august 1961 18. august 1961 30. juni 1961 26. oktober 1961

8. oktober 1961 9. juli 1962 27. juli 1961

55' V, dvs. at den hadde avndret til bankområdene utenfor Newfoundland.

I likhet med forsøkene i 1958 (KvAVIG 1972) hadde fisken merket i 1959 også beveget seg mot land (Fig.

1). Gjenfangstene ble gjort mellom 1959 og 1967.

MERKEFORSØKENE I 1961

Dette året ble det merket tilsammen 55 kveiter på

6

forskjellige lokaliteter utenfor kysten av Vest-Grøn- land. Disse merkingene har gitt 11 gjenfangster (Tabell 2). Ved det siste forsøket, som ble gjort 6.

juni i posisjon 62°03' N og 50°44' V, ble det merket 5 kveiter uten at noen gjenfangster er rapportert.

Lengden av all merket fisk i 1961 lå mellom 54 og 102 cm.

Av de merkete kveitene hadde to beveget seg vest- over. Den ene svært lite, men den andre som var merket den 15. april i posisjon 61 °45' N og 50°39' V, ble fanget igjen den l. september samme år i posi- sjon 62°26' N og 55°55' V. De øvrige kveitene hadde beveget seg østover mot kysten av Vest-Grønland (Fig. 1).

LITTERATUR

KvAVIG, P. 1972. Kveitemerking i Davisstredet i 1958. Fiskets Gang, 58: 56-57.

67

66

65

64

63

Å

62

61

60

O STENSBORG

~·

Åt:,;

... ~f!tt)~,:~

VEST GRONLAND o ₀ ·"A . . . ^J wk~'l,

<6

° ~ ' .:~-~t"fH ;A 8

₀

1

55

• 2

ÅÅ

·~t

:· ^~ :: ^~

• f:~ i

.. ^·~ j

~~-./

^-=::-.··

·-··~~ ~~

• • ':.ti.'i

.

l>

50 45

Fig. l. Merke- og gjenfangstlokaliteter for kveite merket i Davisstredet i 1959 og 1961. l) Merkelokaliteter 1959, 2) gjen- fangstlokaliteter for kveite merket i 1959, 3) merkelokaliteter

1961, 4) gjenfangstlokaliteter for kveite merket i 1961. [Tagging and recapture localities for halibut tagged in the Davis Strait in 1959 and 1961. l) Tagging localities 1959, 2) recapture loca- lities from the 1959 tagging, 3) tagging localities 1961, 4) re- capture localities from the 1961 tagging].

F. G. nr. 16, 20. april 1972

333