24. FEBRUAR 1972- 58. ÅRGANG

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

24. FEBRUAR 1972

8

24. FEBRUAR 1972- 58. ÅRGANG

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Side

Fiskerilovgivning... 159 Nye fiskefartøyer... 159 Verdi av utførsel -des. 1971 161 Forsøksfiske med fløytliner etter

hyse 1971 . . . 165 Mengde- og verdiutbyttet av det

norske fisket jan.-nov. 1971.... 172 Utførselen av fisk og fiskeprod.

jan.- des. 1971 fordelt på land . . . 172

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETIERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

154

F. G. nr. 8, 24. februar 1972

Fiskerioversikt for 19. februar 1

som

l uken som endte 19. februar var de vanlige fiskerier og loddefisket i Finnmark hindret av været enkelte dager. Slik var det også med skreifisket i Troms og Vesterålen, mens for- holdene var gode og skreifisket godt i Lofoten. l Trøndelag og på Møre ble det fisket godt og blandt annet landet meget storsei. På Ve.stlandet var det bra med hå og annen fisk, for Rogaland og Agder godt med reke og for Skagerakkysten og Oslofjorden bra med fjordsild.

Fisk m. v. utenom sild,

brisling,:øyepål.~og

lodde.

Finmnark: Noen dagers uvær reduserte utbyttet av fisket fra 2 583 tonn foregående uke til

l

7 7 3, 7 tonn denne uke.

Rekepartiet denne uke ble 12,3 tonn, omtrent som fore- gående uke. Det er svært smått med fisket i hele Øst- finnmark. I ukens fiske deltok 263 båter, hvorav 20 trålere og 243 motorfarkoster med i alt l 311 mann. Av fiske- partiet ble 803,1 tonn tatt med trål, 903,1 tonn med garn og not, 54,1 tonn med line og 13,4 tonn med snøre.

I ukepartiet inngår av torsk

l

446 tonn (samme uke i fjor 2 578), hvorav samlet parti er på 10 939 tonn mot 10 600 tonn i fjor. Det er hengt 148, saltet 4 399, iset m.m.

l 161 og filetert

5

231 tonn.

For øvrig ble det i uken landet

53,5

tonn hyse, 230,3 tonn sei, 3 tonn brosme, 23,8 tonn kveite, 1,1 tonn flyndre, 2,9 tonn steinbit, 13 tonn uer og 0,1 tonn blåkveite. Man hadde leverutbytte på i alt 812 hl og rognutbytte på

45

hl.

Skreifisket: Det var i Troms ca. 4 sjøværsdager og mindre deltakelse av småfartøyer. Ukefangsten ble l 7 32 tonn mot 2

050

tonn foregående uke og l 948 tonn i uken til 20 februar i fjor. Totalfangsten av skrei i fylket har imidlertid nådd 16 663 tonn sammenlignet med 12 162 og 7

54

7 tonn i fjor og i 1970. Det er hengt 148, saltet 11 882, iset 504 og filetert 4 129 tonn.

Vesterålen-Yttersiden: Også her var det en del uvær og mindre fangstutbytte enn uken før, nemlig l 981 mot 3

056

tonn. Øksnes med 3 hele og 3 delvise sjøvær stod seg best med l 121 tonn i ukefangst. Distriktet har i alt 14 394 tonn mot 9 603 tonn i fjor. Det er hengt 69, saltet lO 127, iset l 349 og filetert 2 622 tonn.

Lofoten: Det var gode driftsforhold unntatt en dag med sydvestkuling. Det er gode registreringer for Værøy og Røst og V estlofoten, spredte registreringer i Østlofoten.

Fisket er godt i de førstnevnte områder, labert østpå.

Deltakelsen har nådd l 7 86 båter med 5 396 mann mot

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar - 19. februar 1972.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

de frysing Sal- Hen-

Rund l Filet ting ging

_,..__

tonn l tonn tonn tonn tonn Skrei ... 2109391 1161 5 231 4 399 148

Loddetorsk .

-

-

-

Annen torsk.

8841 ^{- -}

^-

^--

Hyse ... 134 732

131

⁵

Sei

...

_{5841 lO 458 109 7}

Brosme ...

381

- - -

³⁸

Kveite ... 69 69 l

- - -

Blåkveite ... 15 15 - - -

Flyndre .... 18 18 - -

-

Uer ... 65 65

-

^- -

Steinbit ....

271 27 - - -

Reke ... 36 ^l _-

- -

Annen fisk ..

~6, -1

^{- - -}

I alt 1112 675,1535 16 421 14 521

!

1981

«pr. 20/2-71/12 210¹ l 358 16 930 13 402

l

520 l

«pr. 21/2-70\ 8 862/ 971

/s

604 11 548

l

⁷³⁹

l

Her- me- tikk tonn

- -

-

-

- -

-

-

-

- -

-

- l

- i l -l -l

Opp- mal-

ing tonn

- - - -

- -

-

-

-

- -

-

-

1 Lever 4164 hl. ² Rogn 514 hl, hvorav 225 hl saltet, 289 hl fersk.

l 608 båter og 4 679 mann i fjor. Ukefangsten ble 6 184 tonn og dermed bare 69 tonn større enn fore- gående ukes. I samme uke i fjor ble det tatt 5 893 tonn. Lofotskreien veier nå 3, 7 til 4,3 kg, størst for garnfisk, mot

3,5

til 4,1 kg i fjor samme uke. Det er i alt landet 19 270 tonn mot 14 932 tonn i fjor og 11 757 tonn i 1970 samtidig. Av fangsten er 1329 tonn hengt, 14

456

tonn saltet (derav filet 4 7 6), l

25

7 tonn iset m.m. og 2 228 tonn filetert. Damptranpartiet er på 10 015 hl og rognpartiet på 10 512 hl.

Helgeland

har nå 610 tonn skrei (i fjor

456)

og Vikna 17 tonn (i fjor 40).

På

Møre

er det fisket 741 tonn, hvorav 381 tonn siste uke. Av partiet er det saltet 223 tonn og brukt 796 tonn fersk, derav 200 tonn til hermetikk og 128 tonn til rundfrysing.

Det smnlete jJarti av Finnmarkstorsk og skrei

økte

1

uken med 11 868 tonn sammenliknet med 13 922 tonn forrige uke og 13

540

tonn i uken til 2012 i fjor.

Partiet utgjorde i alt 62 912 tonn sammenliknet med 48 867 tonn i fjor og 34 290 tonn i 1970. Det er hengt l 992 (i fjor 3 100) tonn, saltet 41 270 (29 063) tonn, iset m.m.

5

383 (4 486) tonn samt filetert for frysing 14 267 (12 218) tonn. Damptranpartiet utgjør 29 617 (23 7 7 4) hl, det er saltet 3 668 (3 405), sukkersaltet 6 226 (6 536) og iset samt hermetisert 11 870 (9 980) hl rogn.

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar - 19. februar 1972.

l

Anvendt til

Meng-- - - - , - - - : - - - Fiskesort

de

Ising og frysing Rund

l

^Filet

tonn

l

^tonn

Skrei. ... 116 663 504 Annen torsk. 3 061 334

S • l

e1 • • • • • • • • 444j l Lange... 47 _ Brosme . . . 451 _ Hyse... 571 39 Kveite . . . 29 29 Blåkveite . . . 61/ 50

Flyndre....

l _

Uer . . . 146 13 Steinbit . . . . 10 4

Annen...

l _

Reke. . . 151 148 tonn 4129 1269 332

532 11 133 6

Sal- ting

Hen- ging

Her- me- tikk tonn tonn ^J tonn 11 882 1481 -

l 072 386 -

1061 5 -

47 - -

4501

^l

3 Ialt l21634lll22l6412ll3557/ 540j 31

«pr. 20/2-71118 063j 682

Is

253 lilO 95111176 l l l

«pr. 21/2-70/14 oo7ll 019

Is

379 l 6 730/ 879

l - l

Dyre- for tonn

1 Tran 9441 hl. Rogn 6993 hl, hvorav saltet 2184 hl, fersk 2753 hl, dyrefor 2056 hl. Lever 45 hl.

Fisket for øvrig i Troms:

Utenom skrei ble det landet 688,1 tonn annen fisk og reke ifylket mot 621 tonn uken før. Ifølge Fiskeriinspektørens oppgave var fordelingen denne: Annen torsk 212,8 tonn, sei 241,6 tonn, brosme 32,2 tonn, hyse 76,5 tonn, uer 41,4 tonn, steinbit 0,9 tonn, lange 42,6 tonn, kveite 0,9 tonn og reke 39,3 tonn.

Andenes:

Utenom skrei ble det her landet to trå- lerfangster på

65

og

85

tonn, mest torsk.

SørHelgeland-Sør-Trøndelag:

I uken som endte 12. februar ble det i distriktet landet

358

tonn fisk, hvorav 100 tonn torsk, 212 tonn sei,

l

tonn lyr, 10 tonn lange, 12 tonn brosme, 13 tonn hyse, 2 tonn kveite, 3 tonn rødspette, 3 tonn uer, 2 tonn annen fisk. Om fisket i uken til 19. februar opplyses at det bl.a. ble håvet 30 tonn småsei og låssatt 12 tonn.

Ennvidere ble det fra Haltenbanken landet 40 tonn storsei.

Levendefisk:

Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim

15

tonn levende torsk og til Hordafisk, Bergen

6,5

tonn. Innen Hordaland hadde man levendefiskutbytte på 6 tonn torsk og 198 tonn småsei, innen Rogaland 30 tonn diverse levende fisk.

A1øre og Rmnsdal:

På Nordmøre ble det i uken som endte 12. februar landet 561 tonn fisk, hvorav

55

tonn torsk, 314 tonn sei, l tonn lyr,

65

tonn lange,

F. G. nr. 8, 24. februar 1972

1 SS

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland 1. januar - S. februar 1972.¹

tiden fisk brakt i land i Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar -12. februar 1972.¹

Anvendt til

Mengde Sal- Heng- Her- Opp-

Fersk Fryst ting ing me- mal- tikk ing tonn

l

^{tonn tonn tonn} tonn tonn

l

^tonn

Uken

5/2 9 939 493 2123 6 905 405

-

¹³

I alt

l

pr. 29/1 15 052 l 802 3 853 91091 262

-

^{2 6}

'24 991! 2 2951 5 976! 16 0141

l

-l

I alt

6671

pr. 5/2 39

I alt

16 2371 14571 3 9101101941 6501

_j

pr. 6/2

1971 26

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøl tilvirket fisk:

pr. 29/1- 2 tonn saltfisk, 36 tonn tørrfisk.

pr. 5/2- 3 tonn saltfisk, 41 tonn tørrfisk.

20 tonn blålange, 7 4 tonn brosme, 21 tonn hyse, l tonn kveite, 6 tonn uer, 2 tonn skate og 2 tonn annen fisk. I uken til 19. ble det bl.a. låssatt

5

sei- notfangster på 6-15, i alt 60 tonn. Fra Halten og Færøyane kom det 7 garnbåter med 25-60, i alt 300 tonn storsei.

Sunnmøre og Romsdal: Ukens landinger eksklusiv skrei utgjorde

l

130,8 tonn. Herav var 977 tonn stor- sei tatt med garn på bankene. Ennvidere ble det landet 7 3 tonn lange, 15 tonn blålange, 61 tonn brosme, 3 tonn hyse, 0,6 tonn hå og l ,2 tonn skate.

Sogn

og

Fjordane:

Ukens landinger løp opp i

l

063 tonn, hvorav 316 tonn storsei, 160 tonn levende småsei, 5 tonn torsk, 3,5 tonn lyr, 4,2 tonn hyse, 12 tonn lange,

9

tonn brosme,

550

tonn pigghå og 3,8 tonn diverse.

Samlet utbytte av

storsei

på strekningen Trønde- lag-Sogn og Fjoordane i uken ble

l

633 tonn.

Hordaland:

Her hadde man av levende fisk de allerede omtalte 204 tonn, ennvidere 15 tonn sløyet fisk og av pigghå l O tonn.

Rogaland

melder om godt fiske med landinger uken på 30 tonn levende og 200 tonn sløyet fisk.

Skagerakkysten:

Også her gikk det bra og det ble landet

85

tonn fisk.

Oslofjorden:

Fjordfisk hadde denne uke tilgang på 34 tonn fisk for konsum og 325 kasser forfisk (a 20 kg).

156

F. G. nr. 8, 24. februar 1972

l

Anvendt til

Her- Fiske- Fiskesort M eng e d

llsing

og fry- Sal- Hen- me- mel og Dyre-

l

^{sing ting ging tikk} for tonn tonn tonn

l

tonn tonn tonn Annerr torsk ... 473 354 46

l

70 3 ^- Sei

...

996 494 312

l

¹⁹⁰

^{- -}

Lyr ... 6 6 -

- -

^-

Lange

...

^{32 2 27 3}

-

^-

Blålange

...

7

-

^{7 - - -}

Brosme ... 38 4 31 l 2 -

Hyse ... 79 79 - - - -

Kveite ... 20 20 -

-

^{- -}

Rødspette

...

8 8 - ^- - -

Mareflyndre ...

-

^{- - - - -}

Uer

...

^{14 14}

-

^-

-

^-

Steinbit ... -

-

^{- - - -}

Skate og rokke.

- -

^{- - - -}

Håbrann ...

- -

^{- - - -}

Pigghå ... -

-

^{- -}

-

^-

1\!Iakrellstørje

.. - -

^{- - - -}

Annen fisk ... 11 lO l

-

^-

-

I alt ... 1 2 l 684 l 991 l 424 l 264 l 5

l

« 13/2 1971

l

760

l

⁵³⁸

l

¹⁵¹

l

⁶³

l

⁸

l

« 14/2 1970

l

l 298

l

⁹⁰⁷

^l

¹⁶⁸

l

¹³⁹

^l

^{16 f 68}

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 7 hl. Rogn 6 hl.

Skalldyr:

Rekefisket sørpå er betydelig. I uken hadde Fjordfisk 8 tonn kokte og 4 tonn rå reke, Skagerakfisk 25 og 7 tonn og Rogaland Fiskesalslag

50

og 2 tonn. Ennvidere melder Troms om 39,3 tonn reke og Finnmark om 12,3 tonn. Sogn og Fjordane melder om 250 kg hummer.

Sild, bt·isling,

øyepål

og lodde.

Fjordsild:

Det ble tatt 104 tonn fjordsild i Fjord- fisks distrikt og

85

tonn i Skagerakfisks, tilsammen 189 tonn, hvorav det ble iset for eksport 135 tonn og solgt fersk innenlands 54 tonn.

Brisling:

Også denne uke falt brislingfisket i Nordsjøen, øst for Newcastle, godt ut. Det ble hjem- ført 34 960 skjepper, som alt ble benyttet til herme- tikk.

ØyejJål:

Man hadde i distriktene nord for Stad landinger på

l

606 hl, som ble levert til mel og olje.

Sør for Stad beløp landingene seg til

9

927 hl, hvorav til dyrefor 29 hl, mel og olje 9 898 hl.

Loddefisket:

Uvær bremset adskillig på loddefisket

denne uke og de innmeldte fangster på 699 260 hl

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 12. februar 1972. ^l

Anvendt til

·--

- -

Fiskesort Mengde Ising Her- Fi~'>ke-

og fry- Sal- Hen- mel og ting ging me-

dyre-

sing tikk for

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei • • • • • • l • •

5 638 411 108

-

¹¹⁹

-

Annen torsk .... 2 670 2 507 102

-

^{61 -}

Sei ... 8 014 3 790 3 449 592 180 3

Lyr ... 14 4

- -

¹⁰

-

Lange

...

⁵²⁹ 7 521 1

- -

Blålange

...

93

-

₉₃₁

- -

^-

Brosme ... 444

-

^{392 52}

- -

Hyse ... 261 261

- ^{- - -}

Blåkveite ...

- - - - - -

Kveite ... 27 27

- - - -

Rødspette ... 6 6 -

- - -

Mareflyndre ...

- - - - - -

Ål ...

- - - - - -

Uer

...

⁷⁰

~o l ^{- - - -}

Steinbit ...

- - - -

^-

Skate og rokke . 30 30

- - - -

Håbrann ...

- - - - - -

Pigghå ... 132 132

- - - -

Makrellstørje

.. - - - - -

^-

Annen fisk ... 58 58

- - - -

Hummer ...

'l ^{- - - - - -}

Reke , ...

- - - - - -

Krabbe ...

-

_'

- - - - -

I alt ... ²12 986 1⁶ 7 303 4 665' 645

l

³⁷⁰

l

3

'14J

l

l

Herav:

Nordmøre ... 2 575 803 365

-

³

Sunnmøre og

4326J

Romsdal .... 10 411 6 500 280 370

-

I alt 13/2 1971

l

6 643

l

2149, 3 9111 105

l

478

l

« 14/2 1970

l

9 393

l

2 6841 5 9321 455

l

325

l

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerrre farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 110

%·

² Lever 185 hl, rogn 188 hl. ³ Herav 2 tonn salt- fisk ;) : 4 tonn råfisk. ⁴ Herav 10 tonn saltfisk, ;) : 21 tonn råfisk. ⁵ Tran 202 hl, rogn 437, herav 243 hl til hermetikk ⁶Herav 2 290 tonn til filet.

representerer bare ca. halvparten av

foregå~nde

ukes innmeldinger. Fangstene ble tatt på strekningen Torsvåg-Fruholmen. Den 21.2 ble det meldt om enkelte mindre registreringer som kunne tyde på et nyinnsig til Varangerfjorden, og 22.2 om registrering av betydelige forekomster 11 mil nordøst for Makk- aur. De samlete landinger av lodde har nådd 6 617 698 hl (i fjor 3 7 53 657), hvorav 482 211 hl er landet sør for Stad. Av lodden er det nå frosset for eksport 2 951 hl, levert til dyrefor 827 hl, det øvrige til mel og olje.

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane tiden 1. januar- 19. februar 1972,1

Anvend:). til Fiskesort Meng- Ising og

de frysing Sal- Heng- Her- Fiske- Rund

l

Filet ting ing metikk mel tonn tonn

l

^tonn tonn

l

^{tonn tonn tonn}

Torsk ... 86 74

-

12

- - -

Sei

...

3198 151 1854 1 0391 290

- -

Lyr ... 20 20

- -

^l

- - -

Lange ... 57

- -

⁵⁷

- - -

Brosme ... 89

- -

⁸⁹

- - -

Hyse ... 24 24

- - - - -

Uer ^{• • l • • • l}

-

^-

-

^-

- - -

Ål ...

- - - - - - -

Kveite

. .... _{- - - - - - -}

Flyndre

.... _{- -}

-

- - -

^-

Blåkveite ...

- - - - - - -

Skate

. ... _{- - - - - - -}

Pigghå ... l 525 1 525

- - -

^{- -}

Lysing • • • • l

- - - - - - -

Kolmule ....

- - - - -

^{- -}

Steinbit

....

_-

_{- - - -}

_{- -}

Makrellstørje

- - - - - -

^-

Hummer ...

- - - -

^-

- -

Reke • • • • • l

- - - - - - -

Krabbe

....

_-

_{- - - - - -}

Annen fisk .. 28

- - - - -

²⁸

I alt ... 1 5 0271 l 6581 1 8541 11971 2901 -

l

28

«pr. 20/2-71 / 3 7391 2 775

l

9641 -

l - l

«pr. 21/2-70

l

5 4291 4 831

l

5771 -

l - l

21

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Summary.

In the week ending February 19th same days of adverse weather reduced the fishing activities off Finnmark, Troms and Vesteraalen, but the tendency is still good except off East-Finnmark, where fishing has been jJoor over a langer jJeriod. -

The landings of Finmnark cod and sjJawning cod increased with 11 868 tons this week comjJaret with 13 922 tons last week. The aggregate landings has reached 62 912 tons, about 14 000 tons more than last year and 28 500 tons more than in 1970 at the same tinte. It tends towards record. Of the fish

l

922 tons (last year 3

l

00) have be en sold for drying, 41 270 (29 063) tons for salting, 5 383 (4 486) tons for fresh jntrposes and 14 267 (12 218) tons for fille- ting and freezing.

Same

l

600 tons mature saithe was landed by net boats from deejJ grounds in jJorts of Trøndelag, Mø1·e and Sogn og Fjordane. These districts report also of good landings of other fish sjJecies.

Good catches of deejJ-water prawn are landed in Rogaland and Agder.

No herring was land ed except 189 tons of' fjord- sild taken on the Skagerack coast and in the Oslo- fjord.

F. G. nr. 8, 24. februar 1972

157

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 13/2-19/2 og pr. 19/2 1972.

'---~---B_ru_k_t:_ti_'l

____

~----~---~---

1

Fersk, ising

l

Frysing

l

Herme- ^il Dyre- og ^i' Mel og I uken I alt

Salting tikk fiskefor olJ' e Eksport

l

Innenl. 1 Konsum

l

Agn 1

Feitsildfiskemes Salgslag Harstadkontoret (Grense Jakobselv- Buholmsråsa)

Feitsild ; ... .

Hl Hl

480 Småsild ... ,

Lodde . . . 1042 192 6135 487 Øyepål .... ' ...

Polartorsk ... . 1

I alt ...

l

1042 1921 6135 9571 Feitsildfiskemes Salgslag,

Trondheims kontoret (Buholmsråsa -Stad)

Nordsjøsild ... - -

Feitsild ^{• • l • • l l • • • •} - 30 Småsild • • • • • • • l • • - - Øyepål ^{l . l l} • • • • • • l I 606 17 866 To bis ^{• l l} • • • • • • • l . - - Kolmule • • • • • • l . l l - - I alt ...

l

I 6061 17 8961 Norges Sildesalslag

(Sør for Stad)

Nordsjøsild ... - 16 469 Feitsild ^{• • l • • • l • • • •} - - Småsild • • • • • • l • • • - - Øyepål • • • • l • • • l l l 9 927 68 955 Lodde ... 142 390 482 211 To bis ^{l l} • • • • • l l • • l - - I alt ...

l

152 3171 567 6351 Nordsjøsild ... - 16 4691 Feitsild • • • • • • • l • • • - 5101 Småsild ^{l • • l l} • • • l . - - Vintersild ^{• • l • • • l l .} - - Islandssild • • • • l • • • - -

Hl Hl

2 951

_,

-l

2 9511

-

-

-

-

-

-

-l

2 966 -

- - - - 2 9661 2 966 - -

-

-

H. Hl Hl H. Hl Hl

480

827 6131 709

-l -l -l

⁴⁸⁰¹

-l

8271 6131 709

l

- - - - -

28 - - 2 - - -

- ^- - - - - -

- - - 17 866

- - - -

- - - -

-l -l -l

^{-1 17 866}

- - - - - - 13 503

- - - - - - -

- - - -

- - ^- - ^-

1~1

^{68 780}

- - - 482 211

- - - - ^- - l -

-l -l -l -l -l

^{1751 564 494}

- - - 13 503

28 - - 482 - - -

- - - -

- - - -

- - - -

Fjordsild ... 2 032: 8 208 4 397 3 423 ^- - 3881 - - -

Sild 1 alt ... ·1

» »pr.20/2-71 2 0321 25 1871

- 107 050 7 3631

20 005 3 4511

Il 238 4

r42l

¹

8i6l

^{67 618 8701}

=l

^{13 503 l 535}

Lodde ^{• • l} • • • • • • l . l 1184 582 6617 698 2 951 Øyepål ^{• l} • • • l . l • • • 11 533 86 821 - To bis ^{• l} • • • • • • • l • • - - - Polartorsk • • • • l • • • - - - Kolmule • • • l • • • l • • - - - I alt ... 11196 1151 6704 519j -

» »pr. 20/2-71 . . - 3807 783₁

2 9~1

Makrell (tonn)

l

Norges lvfakrellag S/L,

l

^{- - -}

Feitsildfiskemes Salgslag -

-

^-

Makrell 1 alt . . .

l

» » »pr. 20/2 1971.

=l =l =l

Brisling (skjepper) ...

·1

^{l l}

3~1

Sør for Stad ...

349~1

^{253 4051}

Nord for Stad ... 4 525

Brisling i alt ...

l

» »pr. 20/2 1971 34 9601 ¹257 9301

-1 5 003

3~1

1 Herav 244 049 skjepper havbrisling.

FTom wateTs east of Newcastle puTse seineTs lan- ded 34 960 skjeppeT spTat foT canning.

The ,,TepoTted catches of capelin amounted to 699 260 hectolitTes this week compaTed with 1,2 mill.

158

F. G. nr. 8, 24. februar 1972

- - - -

- - ^- -

- - - -

- - - -

- - - -

=l =l =l =l

l

=l

- - -

- - -

=l =l =l =l

=l =l =l 7~1

=l =l =l

^{7691 785}

-l ~l

=l

- -

=l

191 7711

4 525 196 2961 4218

827 6613 920 175 86 646

- -

- -

- -

l 0021 6700 566 l 000 3806 783

- -

- -

=l

=l

60 495

=l

60 495

hectolitTes last week. The landed quantity is 6 617 698 hectolitTes comjJaTed with 3

7

53 657 hectolitTes last y eaT.

Bruk av snurjJenot under torskefisket i Frøya, Sør- Trøndelag fylke.

I medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 om salt- vannsfiskeriene og kgl. resolusjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 15. februar 1972 be- stemt:

I.

I den tid fiskerioppsynet er satt i Frøya, Sør- Trøndelag fylke, gjelder følgende bestemmelser for fiske med snurpenot etter torsk i området innenfor disse grenselinjer: En linje trukket fra Kvaholmen på Frøya til Flatbremholmen og videre til Uggstein- øy lykt, herfra til Tromsa lykt og videre over Lille Bur øy og Trondskj ær lykt til Rotholmstaken, herfra over Sørkråka båke til Store Svingla, og herfra over Dolsøy lykt i rett linje til Rottingen:

l. I den del av dette område som ligger innenfor

§

l.

Det er forbudt å fange, ilandbringe eller omsette kjønnsmoden atlanto-skandisk sild (storsild, vårsild og islandssild).

en linje trukket fra Ilen over Sulsleikua lykt og U ggsteinøy lykt og videre over Troms a lykt til Singsholmen, herfra til Hestøyklompen og videre langs øyrekken til Jamnungskjær og Kjønnøy og herfra til Ilen, er det forbudt å bruke snurpenot til fangst av torsk.

2. I den øvre del av området kan fisket med snurpe- not først ta til kl. 10.00. Utsetting av snurpenot kan ikke finne sted etter kl. 17 .-.

Il.

Disse forskrifter trer i kraft straks og gjelder inn- til videre.

Forskrifter om forbud mot fangst og fangstbegrens- ning av atlanto-skandisk sild i 1972.

I medhold a § l, annet ledd, og § 3 7 i lov av 25. juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og kgL resolusjon av 17. januar 1964 og 8. januar 1971 har Fiskeridepartementet den 9. februar 1972 bestemt:

§ 2.

Det er forbudt å fange, ilandbringe eller omsette et større samlet kvantum feitsild og småsild av atlanto-skandisk sild enn 16.000 tonn (172.000 hl).

§ 3.

Fangst begrensningene under §§ l og 2 gjelder for fiske som utøves i områdene Barentshavet, Bjørnøya:

Spitsbergen og Norskehavet i nord begrenset av is-:- kanten, i øst av en linje trukket langs 68°30' o.l. til

forts. neste s.

AlS Eidsvik Skipsbyggeri, Uskedalen, overleverte 4. februar sitt byggenummer 28, linefiskefartøyet

«Stålsund», til eierne Johan Eltvik, Isak Stave og Bård Sjåstad, Stadlandet.

Fartøyet er bygget av stål, som full shelterdekker med følgende hoveddimensjoner (!flg. målebrevet):

Lengde o.a. 106,75 fot, bredde 24,1 fot, dybde 11,55 fot. Tonnasjen er 203,12 b.r.t.

«Stålsund» er i alle deler et moderne linefiskefar- tøy med gode arbeidsforhold for mannskapet. Linene settes og hales fra hoveddekk, hvor også fangsten bearbeides. Forut er det innredet fryserom på ca.

40 m

³,

hvor temperaturen holdes på -;- 30° Celsius.

Lasterommet er på 125 m

³

og er isolert for føring av fersk fisk. Isolasjonsmaterialet er styropor med plastbelagt tregarnering. I rommet er det innredet aluminiumsbinger. Et særskilt fryserom for oppbe- varing av agn er anordnet i dekkshuset akter.

Hovedmotoren er en BMW Alpha diesel maskin, som yter 500/550 HK. To stykker Ford Marine hjelpemotorer, hver på 7 5 HK driver 50 kV A gene- ratorer.

Dekksmaskineriet er hydraulisk drevet og er pro- dukter fra Hydraulik A/S, Brattvåg. Det er installert Tenfjord styremaskin.

For fiskesøking er fartøyet utstyrt med Simrad EH2E og Skipper ES ekkolodd. Ennvidere er radiote- lefonianlegget og vaktmottakeren Simradprodukter.

Av navigasjonsutstyret nevnes Kongsberg Decca Na- vigator, Decca Radar RM 916, Furuno Loran, Taiyo peiler og Robertson autopilot.

I dekkshus og under dekk akter er det innrettet mannskapsbekvemmeligheter for 13 mann i 1- og 2-mannslugarer m.m.

F. G. nr. 8, 24. februar 1972

159

Rapport nr. 5 om skreifisket pr. 19. februar 1972.

Uke-l

^{Antall Total-} Anvendelse

l Leverl

^Rogn

fangst Kg fisk pr. Tran- fiske- Antall fangst Damp- til - - - -

Distrikt Heng- ~al- Fersk Fi~ete- tran annen

1 Sal- Fersk

1 hl lever prosent far kos- mann ter ing tmg rmg

l

^tran

l

ting m.m.

tonn

l l

tonn tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark, vinterf. 14461

- -

2631 1311 lO 939 148

4

399111611 5 231 1218

='

2251 289

Finnmark, vårfiske ^l

- -

^-

-

17321

- - - -

Troms ... 800-1000 50-55 158 897 16 663 148 11 8821 504 4129 9441 45 21841 2 753 Lofoten opps.d . . . . 6184 800-1000 50 l 786 5 396 19 270 l 329 14456 1257 2 228 10 0151 72 6 287 4 225 Lofoten for øvrig . }

l

^{l 9811 2 622! 8}

58) ^l

Vesterålen ... 690-1000 50-55

2761 1247 14 394 296 10 1271 l 349

5361 11521 3 650 Helgeland, Salten .

l

1271

-

^{- 49 121 610 69 177 314 50}

-

^{46. 207}

Nord-Trøndelag .. 171 - - 54 119 17 2

22:1

2 7 4

41

l 9

Sør-Trøndelag ....

381,1000-1100

-

2901

- - - - - -

l -

Møre og Romsdal . 50-54 741 l 019

-

^{796 - l 355 737}

111 s6sl

l

2 8761 9 832j62 9121 19921141270: 2 5 383114 267J29 6171 6571³ 9 894J⁴11 870

Sammenlikning med tidligere år

l

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

---~~-~-~-~---

Lofoten H 1 N d

l

S Møre l J Fil.ete-

Finnmark

Lofotens for øvrig 1 ^e ~e-Tor -~Tør- og

l

^{Henging Salting Fersk}

l

^rmg

opps.d. og Vester-Sa~ d rin- d rin- Roms- Tils.

ålen a en e ag e ag dal tonn tonn tonn tonn

År

Y:~-~

Vår- Troms fiske fiske

1972 til1⁹

f

₂

llo

^{939J - 16 663j}

1971 - 20/2110 600! - 12 1621 1970 - 21/21 5 8591 - 7 5471 1969 - 2

2

/2110 1751 - 6 5561 1968- 1⁷;21 56661 - l 6452!

1967 - 18

/2

2 9671 - 3 4321;

1966 -

19/2

5 026 - 5 119

19 270

l

^{14 394 610 17 - l 019}

i

^{62 9121 l 992 41 270 5 38311}

14 932 9 603 456 40 71 l 003 148 867 3 100 29 063 4 486 11 757 7 790 453 53 - 831 34 290 2 892 17 012 3 889 9 7421 7 702 ¹¹ 392 26 54 758 35 4051 7 705

l

12 288 3 397 7 672 5 561 192 - - 545 26 088 3 739 14120 2 179 3 8451 4 656 323 35 - 548 15 806, 3 008 7 183 l 2 230 5 094 5 838 256 31 - 435 21 799' 3 508 9 641

l

2 531

14 267 12 218 10 497 12 015 6 050 3 385 6119 4 897 2 997 3143 1965 -

2°/2

4 5391 - 2 5841

1964 - ²²J2 3 259 - 14131 1963 - ln/2 3 302 - 2 118

4 0791 4 319 891 40 231 4921161651 2 758 5 1731 3 337 2 551 3 044 63 47 54 760 11 191 2 067 3 865 2 262, ^:1 2 008 2 258 35 25 29 490 10 265 2 472

l

2 325 2 325

----~--~----~----~---~----~---

1 Herav saltet som filet 476 tonn, alt i Lofoten. ² Herav rundfrosset 799 tonn, hvorav Finnmark 630 tonn, Lofoten 41 tonn og Møre 128 tonn. Ennvidere til hermetikk 200 tonn, alt på Møre. ³ Herav sukkersaltet 6 226 hl, hvorav Lofoten 5 377 hl og Vesterålen-Yttersiden 849 hl. ⁴ Herav til hermetikk 3174 hl, hvorav Lofoten 1395 hl, Vesterålen-Yttersiden l 374 hl og Møre 405 hl.

nordspissen av Novaja Semlja, langs kysten av Sov- jetunionen og kysten av Norge sørover til 62°00' n.br., i sør begrenset av en linje trukket langs 62°00' n.br. fra norskekysten rettvisende vest til 4 °00' v.l., derfra rettvisende sør til 60°30' n.br., derfra rett- visende vest til

5°00'

v.l., derfra rettvisende sør til 60°00' n.br., derfra rettvisende vest til 15°00' v.l., derfra rettvisende nord til 63°00' n.br., derfra rett- visende øst til

Il ⁰

00' v.l. og derfra rettvisende nord langs nevnte meridian til iskanten.

§ 4.

Det er forbudt å omsette eller anvende fangst som ilandføres i medhold av § 2 til annet enn menneske- føde og agn.

Fiskeridirektøren kan dispensere fra dette forbud når fangsten av kvalitetsmessige eller andre uforut- sette grunner ikke kan nyttes til menneskeføde og agn.

Fiskeridirektøren kan dispensere fra forbudet

~

§ l, når fisket utøves i forbindelse med vitenskape- lige undersøkelser av bestanden.

om gjennomføring av fangstbegrensningen, som opp- gaveplikt og om kontroll med at bestemmelsene i disse forskrifter overholdes.

§ 6.

Disse forskrifter trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 1972. Samtidig oppheves Fis- keridepartementets forskrifter av 3. januar 1972 om forbud mot fangst av storsild.

-§

5.

Velg fra Fl N DUS store utvalg

Fiskeridirektøren kan fastsette nærmere forskrifter

160

F. G. nr. 8, 24. februar 1972

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, sel- fangst- og hvalfangstprodukter jan.-des. 1971.

jan.-de~.

1000 kr.

Rogaland Fiskesalgslag ⁸ /t

Fisk og fiskeprodukter:

Fisk, krepsdyr og bløtdyr .••.•••••...

Fisk, kredsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert

l 271 496 276 882 67 840

HOVEDKONTOR STAVANGER Telefon sentralbord (045) 29 029.

Sildolje ..•...•...•...

Tran (herunder haitran og høyvitaminholdig tran

Telegramadresse Rogalandsfisk Telex: 33 069 Fonn og olje) ...••...

Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) ... . Sildemjøl ...•...

Annet mjøl av fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Tang- og taremjøl ... . Andre fiskeprodukter ... . I alt

49 489 154 185 376 307 55 443 5 100 15 916 2 272 658 Mot i alt jan.-des. 1970 2 026 900 Hvalfangstprodukter :

Hvalkjøtt . . . • . • . . . l 281 Hvalolje . . . l Sperm- og bottlenoseolje . . . 5 661

Avd. Haugesund

» Åkrehamn

» Egersund

telf. (047) 23 971

» (047) 55 400

» (044) 91 496

Hvalkjøttekstrakt . . . 4 381 Kjøttmjøl . . . 388 Andre hvalfangstprodukter . . . • . . . 6 269

BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY - - -

•

Ialt 17981 ALT l SKIPSREPARASJONER

Mot i alt jan.-des. 1970 - - - -14 401

•

Selfangstprodukter : VRIPROPELLERE FRA

300-35000

HK

Selolje ...•...•...•... 966

.·•lfh.• ~~~:.Li~~N' ~~~

Rå og beredte pelsskinn av sel, kobbe og klapp-

myss... 38 415 - - - -

I alt 39 381

.~

^{' : "} ' AALESUND · - Mot i alt jan.-des. 1970 49 767

$ ' " - ~ ' ' " # ~· M •

Ny rekord i Hull.

21 døgns tråltur ga !. 28676.

Hekktråleren «Forester» som er inn- rettet for ferskfiskfangst, returnerte i slut- ten av januar til Hull fra en 21 døgns tur til Norskekysten, og oppnådde ;€, 28 676 for fangsten på 2 876 kits. Den tidligere rekord, som ble satt i mars 1970 av

«Kingston Amber», lød på ;€, 26 188.

«Forester», som tilhører Newington Trawlers ble for anledningen ført av avløsningsskipperen Dennos Cawood, som fortalte at det var blitt tatt opp til 350 kurver i ett hal. Fangsten bestod utenom torsk av 208 kits hyse og 414 kits andre sorter. For hyse ble det oppnådd gjen- nomsnittlig ;€, 12,35 og for torsk ;€, 10,80 pr. kit

a

^{10 stones.}

Skipper Cawood skal som sin neste

- - - -

kommando overta det første av de 3 fabrikkskipene som bygges i Ålesund for det britiske selskap Seafridge Ltd. Disse skip skal disponeres av Newington's. De er søsterskip av det norske fabrikkskipet

«Havstrand», et skip av 60 meters lengde og på 850 b.r.t. («Fishing News 4.2.).

Det første virkelige plastikkskip.

Bruk av glassfiber-forsterket plastikk som skipsbyggingsmateriale har tatt et viktig skritt fremover i og med konstruk- sjonen i et verft i Sør-England av et krigsskip av dette materiale. Fartøyet er en minesveiper til Royal Navy og byg- ges i en spesiell avdeling av Woolston- verftet Vosper Thornycroft Ltd.

Minesveiperen ved navn HMS Wilton ble sjøsatt med baugen først den 18. ja- nuar og skal leveres på høstparten, opp- lyses det i «Fishing News International»

(februarutgaven).

Prosjektets betydning består i at HMS

\\Tilton er det første virkelige skip med skrog, dekk, spant og overbygning av glassfiberarmert plastikk. Hun er ver- dens største skip av dette materiale og konstruksjonen har krevet utvikling av fremgangsmåter, som kan anvendes også ved bygging av mange slags bruksbåter, inklusive havgående trålere og andre fiskefartøyer.

For øvrig er det ikke noe nytt i bruk av dette materiale til skrog og overbyg- ninger av bruks- og lystfartøyer på opp- til og noe over 80 fot. Til fiskeribruk bygget et verksted i Sør-Afrika snurpere av 86 fots lengde, det nye russiske fa- brikkskip «Vostok» er bHtt utstyrt med 56 fots plastikk fiskebåter med 300 HK maskiner, reketrålere på 70-80 fot med GRP-skrog (GRP

=

glass fibre reinfor- ced plastic) arbeider i Mexico-gulfen; et verft i Peru har bygget snurpere på 93 fot og i British Columbia er en del GRP- båter på 58 og 62 fot tatt i bruk i laks- og kveitefisket.

F. G. nr. 8. 24. februar 1972

161

GRP-båten er i økende grad blitt ak- septert av fiskerne, men eiere av fiske- fartøyer har stillet seg skeptisk til på- standene fra skipsbyggere om at trålere på godt 100 fot ligger innenfor materi- alets muligheter. De har ønsket bevis for påstanden og selv de mest entusiastiske talsmenn for GRP er blitt avskrekket av hva et prototypskip vil koste og av det tekniske problem som er forbundet med å anvende laminatet på meget store for- mer.

«Fishing News International» gir en nær- mere beskrivelse av det britiske prosjekt, som utføres til anslått kostnad av mel- lom ;€, 1,5 og f 2 millioner. Fartøyet har ikke noe med kommersielt fiske å gjøre, men kan berede veien for fremtidens store GRP-trålere.

«Wilton» er en 153 fots kystminesveiper av «-ton»-klassen og av et design, hvorav forskjellige verft har bygget nesten 100 skip av tre på aluminiumspant. Mine- sveiperne av denne klasse nærmer seg sitt endeligt, og Ministry of Defence står overfor å skulle finne en avløser, og har derfor undersøkt designs, byggemetoder og: materialer. Det gjelder om å finne et ikke magnetisk materiale og dette har fått ministeriet til å ta glassfiberarmert plastikk i betraktning.

I programmet har inngått bygging av strukturelle prøvedeler bestående av midtskipsseksjoner i full skala, som spen- ner over to strukturelle skott. Slike er blitt forarbeidet av Thornycroftverftet og er blitt gjennomgripende testet ved Naval Construction Research Establish- ment i Dunfermline i Skotland. Prøvene dekket disse egenskaper: Strukturell (eller sammenføynings)-styrke, styrke-bevaring og holdbarhet, vann-absorbering, kjemisk motstand, virkningene av temperatur- svingninger, reparasjonsmulighetene, ter- mal isolasjon, motstand mot ild samt tretthetsmotstand og motstanden overfor groe.

HMS Wilton's maks. lengde er, som nevnt, 153 fot (46 meter). Bredden er 28 fot og dybde til øvre dekk 15 fot.

Deplasementet er 450 tonn og fartøyet ut-

støres med to l 500 HK English Electric Deltic diesler, som vil gi maksimalfart på 16 knop.

Hvis det finnes bevis for GRP's for- deler, vil materialet kanskje bli benyttet til en fullstendig ny-konstruert minefeier, som Ministry of Defence har under over- veielse. Erfaringene fra bruk av materi- alet i et skip av « Wilton»s størrelse kan også føre til dets anvendelse til visse typer lasteskip og kanskje til hekktrålere og andre finskefartøyer på opptil 220 fot.

Strukturplanen for HMS Wilton be- står av en enkel hud av GRP-laminat i tykkelse 32 mm med tverskips spant, skott og dekk-paneler innføyet.

Spant, hvis mellomrom er omtrent to fot, ble konstruert ved å plassere former skåret av blokker av stiv polyurethan fomn og ved å legge opp laminat over dem, noe som ga en «top-hat» seksjon.

For å unngå bratte overganger i seksjo- nen, ble flens ene avskrådd ( tapered) der hvor de føyes til skroghuden.

Som ekstra beskyttelse mot shock-på- kjenninger fra undervanns-eksplosjoner er sammenføyningene i dette spesielle skip blitt forsterket ved hjelp av gjen- nomgående bolter av spesial-bronse, hvis hoder stikker frem gjennom det 32 mm tykke skrog. Under vannlinjen, hvor skroget er tykkere, er bolthodene forsen- ket for å gi en glatt finish. .

Skott, lavere dekkpaneler og innven- dige skillevegger er innføyet i struktu- ren omtrent på samme måte som span- tene med forsterkningsknær ved fore- ningspunktene. Hele strukturen (inkl.

brennolje og vanntanker, sonardom og mange mindre skillevegger og undermon- tasjer) er av GRP-laminat, som er inn- føyet.

For å bygge skipet måtte verftet bygge en egen hall 180 x 7 5 x 82 fot. En skin- negående løpekran i lengderetningen ble montert i høvelig høyde over skroget.

Under kranen ble det laget til stellinger i forskjellig høyde og med bredder pas- sende skroget.

Hovedskrogformen ble laget av stål- seksjoner, som ble boltet sammen med

Afs EGERSUND FRYSERI

EGERSUND

Fryseri - lsfabrikk - Agnforretning

Telefoner:

Kontor

*

^{91 511} Etter kontortid: 90 203 - 92 795

162

F. G. nr. 8. 24. februar 1972

spantene utvendig, som et reversert skips- skrog.

Et av hovedproblemene som følge av skrogstørrelsen bestod i å finne frem til et opplegg for en kontinuerlig prosess, som også ga trygghet for oppnåelse av den påkrevde høye standard. Ca. l 00 tonn glassforsterkning og et omtrent like stort kvantum plastikkmasse ble brukt og den kontinuerlige påføring løst ved bruk av masse- og glassbeholdere av verftets egen konstruksjon.

Disse blandet plastikkmassebestande- lene i deres rette forhold og impregnerte duken med dem i et 50/50 glass og masse vektforhold før materialet ble ledet inn i formen. Disse beholderne ble montert på løpekranen.

Det manuelle arbeide på dette stadium ble begrenset til å gi laminatet fasthet med ruller. Laminatørene arbeidet fra de forannevnte stellinger under løpekranen.

Til skroget var den pre-impregnerte duk lagt i fortløpende lengder tversldps. Be- holderne viste seg meget tilfredsstillende, og skal videreutvikles for å gjøre dem brukbare også under mere intrikate for- mingsoppgaver, som f.eks. til opplegging av spanter, bjelker etc.

Vest-Tyklands nye fabrikktrålere.

Som kjent har tyske redere følt et be- hov for fornyelse av fabrikktrålerflåten, og kreditmidler er blitt stillet til dispo- sisjon for bygging av 15 slike skip. Det forutsettes at de eldre og først byggete fabrikkskip trekkes ut av drift som slike og ominnredes for ferskfiskfangst.

«AFZ» (nr. 1/1972) gir en del data om de nye skip, som skal bygges av Norder- werft i Hamburg samt av Rickmers og Seebeckverftene i Bremerhaven. Samtlige skip utstyres også med fiskemelanlegg.

De tre Rickmers-nybygginger får 92 meter største lengde og Seebeckbåtene 94,70 meter. Nærmere data gis for det første skip som blir levert. Det bygges i Hamburg av Norderwerft Johann Rathje Koser for rederiet Pickenpack.

Dimensjoner og rommål blir disse:

Lengde o.a. 80,7 5 m, lengde mellom p p.

72 m, bredde på spant 13,60 m, sidehøyde til bakkdekk 11,22 m, til tråldekk 8,87 m, til mellom(hoved)dekk 6,25 m, dypgående i konstruksjonsvannlinje 5,90 m, fiske- romskubikk målt på innerkant av iso- lering 1180 m3 , fiskemelrom og reserve- fiskemelrom 396 m3, brennolje 784,4 m³,

fyringsolje 32,1 m³, smøreolje 15 m³,

ferskvann 61,2 m³, drikke(Speise)vann 11,4 m3 , tran og fiskeolje 89 m³.

Det innrettes bekvemmeligheter for 55

mann med reserveinnretning for 8

+

2 i hospital. Skipet bygges iflg. Germa- nischen Lloyd's nyeste bestemmelser for klasse

+

100 A 4 E «Fischereifahrzeug»

med forsterket ytterhud E l.

Fiskeromstemperaturen blir 28°

Celsius. Rommet isoleres slik: Mot dekk 330 mm mineralull med styropor, gulv 250 mm foamglass med Durasticbelegg, sider 350/370 mm mineralull med styro- por. Mot dekk og i sider kles isolasjo- nen med 2 mm Alu-Bleche.

Skipet utstyres med 51,5 tonns laste- bommer - en akter og fire forut.

tisk, normalt fra broen, men også fra manøverstand i maskinrommet.

En veksel- og en likestrømsakselgene- rator drives over elastiske Vulkan-kop-

ling~r fra gearet.

Til forhøyning av driftsytelsen kan vekselstrømsgeneratoren som elektrisk mo- tor med ytelse 680 HK tilleggsvis sjaltes på akslingen. Den samlete ytelse utgjør da 4 180 HK ved 170 propelleromdrei- ninger pr. minutt. I nødsfall med utkoplet hovedmotor kan skipet drives frem med den elektriske tilleggskraft alene.

Strømproduksjon besørges av to aggre- gater med sekssylindrete Mak 4-takts- dieselmaskiner av type 6 M 281 AK, som hver yter 800 HK ved 7 50 omdr./min.

Et Schlotterhose fiskemel- og oljeut- vinningsanlegg monteres under hoved- dekket ved siden av motorrommet. Det kan bearbeide 40 tonn råstoff pr. døgn og forsynes via råstoffbunker på arbeids- dekket.

Mellom- eller hoveddekket innrettes som tilvirkings- eller fabrikkdekk. Her finnes kappe-, skinnings- og filetmaskineri fra firma Baader, og er beregnet for ferskfisk, uer og sild. Og selvsagt ut- styres rommet med de nødvendige trans- portbånd, pakkbord m.m.

Hovedmaskineriet består av en ikke omkastbar, åttesylindret MaK 4-takts overladet dieselmaskin, som via et Wiil- fel-gear driver en Escher-Wyss vripropel- ler.

Ytelsen er 3 500 HK ved 350 om./min., propellerturtallet 170. Mellom motor og gear er det anordnet en elastisk Vulkan- kopling. Anlegget kontrolleres pneuma-

Til dampforsyning er skipet utstyrt med en kombinert olje/exhaustgasskjel med 6,5 atm. trykk. Den sørger for tankopp- varming, for fiskemelanlegget, forvarming av oljer og vann og for vanlig skips-·

oppvarming.

Et Linde fryse- og lastkjøleanlegg hol- der lasteromstemperaturen på --;-. 28° Cel- sius og sørger for blokkfrysing i seks horisontale platefrysere. Sistnevnte er plassert lengst forut i fabrikkrommet. Et elevatoranlegg sørger for transport av fiskeblokkene til lasterommet.

Bruselle-trålvinsjen har to hovedtrom- ler, tre hjelpetromler og to nokker og har trekk-kraft på 14 tonn. Hovedtrom-

Redningsskøytenes stasjonering mars/april/mai 1972.

Stasjon:

9950 Vardø 9991 Båtsfjord 9980 Berlevåg (fra 1.4)

9970 Mehamn/Kjøllefjord fra 1.4 97 50 Honningsvåg

9690 Havøysund 9593 Breivikbotn 9180 Skjervøy

9280 Gryllefjord/Senjehopen 9480 Andenes

8430 Myre/Stø

8300 Svolvær (fra 1.3-31.3) 8330 Henningsvær (til 31.3) 8382 Napp til 30/4 8020 Værøy til 30.4 8024 Røst til 30.4 8000 Bodø

8770 Træna/Husvær til 30.4 7985 Sørgjeslingan

Ørlandet flystasjon (7142 - Uthaug) 7284 Mausundvær 7280 Sula til 30.4

6585 Veidholmen/Stensøy (til 30.4) 6494 Vevang

6090 Fosnavåg til 15.8 6090 Fosnavåg fra 15.3' 6700 Måløy

5498 Bakkasund (til 80.4) 4870 Egersund til 15.3 4370 Egersund fra 15.3 4515 Skjernøysund 4800 Arendal 4636 Flekkerøy 3970 Langesund 1680 Skjærholmen

Fartøy:

RIK «Hjalmar Bjørge»

» «]ør gen Amundsen»

RIS «Tønnes Puntervold»

RIK «Therese Klaveness»

» «Haakon VIl»

» «Hj eim Waage»

» «Speideren»

» «J. M. Jo hans en»

» «Paul Jo hans en»

» «Gustav B. Bull»

» «America»

» «Therese Klaveness»

RIS «Tønnes Puntervold»

RIK «Olav Østensjø jr.»

RIS «Ole O. Lian»

RIK «Ragnhild Schanche»

» «Fredrikstad»

RIS «Willie Wilhelmsen»

RIK «Halten»

RIS' «Ole O. Hoshovde»

(utrykning)

» «Arne Fahlstrøm»

» «Oscar Nibe»

» «Karine Moe»

RIK «G. Unger Vetlesen»

» «Skomvær Il»

» «Olav Ringdal jr.»

» «Bergen Kreds»

» «Hagbart W a age»

» «Sjøfareren»

» «Skomvær Il»

» «Ambassadør Bay»

RIS «Torungen»

» «Sørlandsskøyta»

» «Ulabrand»

» «Ingeborg Platou»

Fører:

Gudm. Fredriksen Ingj. Elverhaug Magn. Nicolaisen Daniel Danielsen Walter Svendsen Sigm. Joh ansen Amund Winje Arne M. Jacobsen Hegge Winje Oddm. Berntsen Ingv. Viksøy Daniel Danielsen Magn. Nicolaisen Odd Steinan Harry Solsem Bjarne Nilsen Hans Godvik Hilmar Mostervik Egil Blomsøy Fl y stasjon ens personell Birger Hansen Jørgen Stordal Idar Daleng Einar Gjel berg Bjørn Stenberg Gunnar Dahl John Laks berg Einar Fjørtoft Morten Hansen Bjørn Stenberg Koldevin Ellingsen Gunnar Sundet Peder Pedersen Hans Kristiansen Kristian Joh ansen

F. G. nr. 8. 24. februar 1972

163

melen rommer l 500 favner 3¹/4 toms wire. Vinsjen drives av en 410 HK like- strømsmotor. Skipet utstyres videre med elektrisk ankerspill (Walcker & Co.) og fem 2 tonns hydrauliske lastevinsjer (Nor- winch) og med Atlas elektrisk styrema- skin.

Følgende elektriske nett forutsettes:

380 Volt, 50 hz. vekselstrøm til kraft, varme- og fabrikkmaskineri, 220 volt, 50 hz. vekselstrøm for belysning og små- forbruk, 440 volt likestrøm for trål vinsj- drift og for drift av nødfremdriftsanleg- get, endelig 24 Volts likestrøm for nød- belysning, alarmanlegg, ringeanlegg og maskintelegraf. Elektrisk energi produ- seres av to dieselaggregater med veksel- strømsgeneratorer, hver 400 V, 50 hz., 500 kW og en likestrømsgenerator 400 V, 325 kW. Dessuten produseres elektrisk energi av en veksel- og en likestrøms akselgenerator med samme data, som foran nevnt.

Det fører for langt å komme inn på ytterligere enkeltheter, men det kan nev- nes at skipet utstyres med Decca Radar RM 426 Y, Decca Navigator, Anschiitz gyrokompass og selvstyring, Superlodar- anlegg, to fiskeluper og nettsondeanlegg - de tre siste av fabrikat Elac.

Det nye skip skal leveres i juli i år.

Islands eksport av frosne fiskefileter januar- november.

Som etterfølgende oppgave viser, eks- porterte Island i perioden januar-no- vember 1971 til sammen 65 748,3 tonn frosne fiskefileter til en samlet salgsverdi av isl.kr. 4 791 504 000,-.

Opplysningene er hentet fra Hagtidindi nr. 12/71, som utgis av Islands Statistiske Sentralbyrå.

Tonn 1000 kr.

Frosne fiskefileter 65 748,3 4 791 504 Belgia

.. . . . .

^{104,1 6 986}

Storbritannia ..

.. . .

^{l 644,7 100 698}

Frankrike ..

..

^{4,1 327}

Holland 17

,o

l 076

Italia ..

.. . .

^{7,9 301}

Sovjet

..

^{12 382,6 685 546}

Sveits ..

. . . .

^{7,2 614}

Tsjekkoslovakia .. 377,7 11 264 Vest-Tyskland l 526,0 87 895 USA ..

..

^{49 445,5} 3 887 784

Israel .. 190,2 6 237

Australia .. 41,3. 2 776

Loddefisket ved Island.

Det islandske loddefiske blir på fiskeri- hold betegnet som det beste på mange år og det er brakt i land 77 000 tonn, vesent-

164

F. G. nr. 8, 24. februar 1972

lig på Vestmannaøyene og i Reykj anes- området hvor hovedtyngden av fisket på- går. Det er innført midlertidig leverings- stopp ved samtlige foredlingsbedrifter i området bortsett fra V estmannaøyene hvor det fortsatt kan mottas et begrenset kvantum.

Det blir opplyst at intet av årets olje- produksjon er forhåndssolgt og at man regner med avsetningsvansker også for.

mel.

Over 14000 fiskefartøyer på 100 tonn og mere i verden.

I treårsperioden 1969/1971 steg antallet av fiskefartøyer på over 100 bruttotonn fra 11 449 til 14 468 og den samlete bruttotonnasje økte fra 7 til 9 millioner.

En oppgave over denne flåte av trålere og andre fangstfartøyer, fiskeføringsskip og fabrikkskip offentliggjort i Lloyd's Register of Shipping Statistical Tables, viser at 93 land eiet fiskefartøyer på mere enn 100 tonn, men at de fem største fartøyseiende land alene besatt 8 364 skip på tilsammen 6,9 mill. brutto- tonn.

Øverst på listen finner man Sovjet- unionen, hvis flåte av fangstskip, trans- portskip og fabrikkskip i løpet av disse tre år økte fra 2 908 til 3 563. I 1971 bestod denne flåte av 3 108 trålere og andre fangstfartøyer samt av 455 skip av de to andre kategorier. Flåtens brutto-

A/l FISKERNES AGN FORSYNING

Hovedkontor :TROMSØ - Sentralbord 81084 Telex 64110

Fryselager for agn

VADSØ· VARDØ- BÅTSFjORD- BERLEVÅG MEHAMN- KJØLLEFJORD- HONNINGSVÅG HAMMERFEST- HAVØYSUND - SKJERVØY TROMSØ - GRYLLEFJORD - NORDMJELE MYRE- STØ-SVOLVÆR- BALLSTAD- RØST VÆRØY ØRNES 'ANDNESS)ØEN

BRØNNØYSUND- ABELVÆR Kunstisanlegg:

VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG

Tillitsmenn i fi~keværene

Spesialbygde båter for transport av frosne varer.

Telegr.: samtlige steder: Agn forsyn i n g.

tonnasje på 4,9 mill. tonn utgjorde mere enn halvparten av verdenstonnasjen.

Sovjetunionens flåte innbefatter nå in- tet mindre enn 534 fangstskip på over 2 000 bruttotonn og 96 fabrikkskip på over l O 000 tonn.

Japan med 2 508 fangstfartøyer og 70 fabrikkskip på i alt 1,08 mill. tonn har den nest største fiskeflåten.

Etter disse to land kommer Spania med l 400 fangstfartøyer og l fabrikkskip på i alt 435 771 tonn. På fjerdeplass kommer United Kingdom med 579 fangstfartøyer på i alt 238 155 tonn, og følges på femte- plass av Polen, hvis flåte har vokset fra 172 til 244 skip på i alt 236 248 tonn.

Lloyd's tabell åpenbarer noen interes- sante endringer i sammensetningen av enkelte fiskeflåter og dette er spesielt tydelig i land som har skaffet seg mo- derne trålere for utnyttelse av rekefore- komster. I løpet av disse tre år har an- tallet av australske fangstfartøyer over 100 tonn økt fra 15 til 28. I Iran har antallet økt fra l til 17, Kuwait fra 27 til 119, Mexico fra 13 til 80 og Panama fra 11 til 38.

Større reketrålere sammen med nye tonnasjeberegninger har hevet USA opp på en ledende plass blant fiskefartøys- operatører. Fra 187 skip på tilsammen 56 991 tonn i 1969 har flåten vokset til 683 skip på i alt 166 218 tonn.

Peru erstatter tidligere mindre snurpe- fartøyer av tre med fartøyer, som har større kapasitet, og fiskeflåten av større skip har økt fra 98 til 191. Likedan har Taiwans flåte økt fra 40 til 131.

Romania har økt størrelsen av sin fry- seri-stortråler-flåte fra 6 til 13 og Bul- garia fra 9 til 16. Alle disse skip er på over 2 000 bruttotonn.

To land i Vest-Europa viser økninger med tendens mot større skip, nemlig Ita- lia fra 158 til 200 og Danmark fra 151 til 194. Men moderniseringen av den vest- tyske flåte har resultert i en nedgang i antall skip på over l 00 bruttotonn fra 215 til 154. ( «Fishing News Internatio- nal», februarutg.).

Rekefisket ved Island.

Rekefisket i januar ga dårligere resultat enn i samme måned i 1971, med en total- fangst på 300 tonn mot 403 i fjor. I alt 7 5 båter deltok i fisket.

l Vestfjordene begynte fisket 17. ja- nuar, men resultatet har vært dårlig og rekene små. I Hunabukten på Nordlandet har fisket vært tilfredsstillende og kvali- teten god,

FORSØKSFISKE MED FLØYTLINER ETTER HYSE 1971 Av

Kaare Halmø

Disse forsøk strakte seg i år fra Varangerfjorden til Nordmøre, Til forsøkene var engasjert 7 fartøyer med følgende områder:

l. MjS «Trond Einar» F-75-V, skipper Einar Strige, Kiberg, for 3 uker på Østfinnmark og 3 uker på V estfinnmark.

2. MjS «Geir Børre» F-16-BD, skipper Roe Knutsen, Båtsfjord, for 3 uker på V estfinnmark og 3 uker Østfinnmar k.

3. MjS «Ny Gevinst» T-330-K, skipper Alf Mikkel- sen, Vannareid, for området Lopphavet-Sveins- grunnen.

4. MjS «Stein Johnny» N-102-A, skipper Håkon Eli-

l.

MjS «Trond Einar».

assen, Andenes, for området Andenesfeltet- Træ- nadjupet.

5. 11/S «Kongsholm» N-17-VV, skipper Birger Hå- konsen, Vestresand, for området Vestfjorden- Sklinna.

6. MjS «Sisu» NT-107-F, skipper Øyvind Maarvik, Hasvåg, for strekningen Sklinna-Halten, og 7. MjS «Måøybuen» ST-525-F, skipper Johan Mel-

kersen, Mausundvær, for strekningen Halten til Frøya banken.

Følgende fangstrapporter fra skipperne med kom- mentarer viser forsøkenes gang:

Dagbok for fløytlinefiske etter hyse for M/S «Trond Einar» F-75-V Øst-Finnmark.

Linene satt

l

Dybder

Dato Kl. Fra posisjon Retning favner

25.5. 0730 N 70°02' O 30°32' NO-N 105/95 27.5. 0100 N 70°09' O 30°56' NO 116/28 29.5. 1400 SO av Kibergneset S-SV-V 70/100

2.6. 0700 N 70°18' O 31°31' NO-S O 165/190 2.6. 2000 4 n.m. av Kibergneset ONO 100/110 4.6. 0400 N 70°14' O 31°12' ONO-OSO 110/125 7.6. 0700 N 70°20' O 31 °33' Ost 115/150 8.6. 0200 Syd av Storskjær

ssv

30/50 11.6. 0100

N

70°05'

o

31 °12' NO 70/110 17.6. 10 n.mil Nav Nord-

Nordkapp

18.6. 2 n. mil N av Gåsøy 28.6. 23 n. mil VNV

av Fruholmen 1.7. 3 n. mil SSV av

Fruholmen

Skipper Strige gir følgende kommentar:

Fiskerne var meget tilfreds med forsøkene, idet de til enhver tid kunne kalle opp forsøksfartøyene og bli orientert om disses registreringer og fangsresultater og foreta sine disposisjoner i henhold hertil.

Fangst antall kasser

Antall Anmerkninger

stamper Hyse Annen fisk 20 18 l torsk

28 15 9

25 l 15 Ingen reg. fløythyse. Satt bunnliner.

18 40

8 20

24 18

6 3

14 2 2

25 18

6 2,5

11 8 4

3 2

l

4 5

Grunnen til at hysen i år kom opp i de høyere vannlag et par måneder etter hva som er normalt må sannsynligvis tilskrives det kalde yæret på forsom- meren.

F. G. nr. 8, 24. februar 1972

165