4>
ARS BERETNIJNG k
1979-80 1980-81 ,r.
I- 18 18 =
92.
I> ..
"t• (D,
4
%
90-5V4'STATENS HANDVERKS- OG KUNST1NDUSTRISKOLE
ARSHERFTN ENG 19.79-8D 1980-81 Satsng trykk keeterno
Lay-uut Stein Davidsen Gr'aftsk avdeling snits
Innhold
årenes løp av Fredrik Wildhagen 6 Fagavdeling Maler 8
Fagavdeling Tekstil 9
Fagavdeling Møbei- og innredningsarkitektur -13 Fagavdeling Klær og kostyrner is
Arbeidet med klær for handikappede av Kirsten L. Osmundsen 18 Fagavdeling Metall 20
Oppdatering av industridesigngrunnlaget 22
Fagavdeling Kerarnikk 23 Grafisk avdeling 25 institutt for tegning 28
inntrykk fra Londonbesøket av ørnuIf Ranheimsæter 31 Rader og litografi 34
Skrift 35 Foto 36 Bibliotek 37
Lærerforsamlingen 39 Stafo 39
Samarbeidsutvalget 40 Studentutvalget
Elevsamfunnet Acanthus 44 I logskolestyret 47, 50 Høgskolerådet 47, 50
Undervisning og ferier 48, 51 Administrasjon 48, 52 Stipendier 49, 52
Utdeling av vitnemål, Diplom 53 StudentantaIl 54, 55, 56
Regnskap 58 Lærere 6o
w
Fra ni ' mssudinep Norsk FolkemusPi7 Bygdøy.
Ved begynnelsen av denne z-årige rede- gjørelse for hva som er hendt i løpet av perioden, presser en rekke saker seg fram som den viktige. For en gangs skyld kunne det derfor være fristende å skyve sakene i bakgrunnen et øveblikk til f-Ordel for noen allmenne inntrykk, slik jeg har opplevet tiden.
Innenfor det miljø hvor våre fagområder plasserer seg, er kvaliteter ikke målbare i vanlig forstand. Det er vanskelig å peke på hvori det fremragende kommer til uttrykk. Et slikt forhoid gir rom for det personlige i de løsninger man er stilt overfor eller skal ta fatt på. Det er derfor heller ikke urimelig at en slik tingenes tilstand gir seg utslag i at alt ikke er like fast forankret som man kunne ønske seg det. Jeg har merket et sIikt ønske om fastere grunn under føttene. Det kan komme til uttrykk som et ønske om fastere rutiner, fastere planer eller ønske om å kunne måle og veie.
Vår kunnskap om de skapende kunst- arter sier klart at kvaliteten, den gode løsning, skyldes dimensjoner som unndrar seg konkret påvisning. Den ska- pende dimensjon er vanskeligere å fange inn. Da Alf Rolfsen skrev sitt innlednings-
I årenes løp
AV FREDRIK WILDHAGEN
kapitel om etruskerne tiI den store ut- stillingen om deres kunst i Kunstnernes Hus i 50-årene, konkluderte han med at vi vet at vi vet at vi ingenting vet - og intet utgangspunkt er bedre egnet for studiet av kunst.
Det er i spenningsfeltet mellom det mål- bare og det skapende at våre aktiviteter spilles ut i håpet om at studie-tilbudene skal bli bedre og at forholdene stadig vil bli lagt bedre til rette for det samfunn kandidatene siden skal virkei.
Kulturrådets komité avga sin innstilling vårsemestret 1979. Etter at Departe- mentet hadde sendt innstillingen til horing, ble saken endelig fastlagt i Depar- tementet vårsemestret 1981. sH KSer en fri, uavhengig høgskoIe. Våren 1981 kom svaret. Våren 1974 ble denne fase inn- Iedet med et brev fra styret med påvis- ning av hvorfor skolen måtte plasseres som iri hogskole. Et avgjørende kapittel i skolens moderne historie er avsluttet.
Byggesaken har vi på samme måte levet med gjennom alle de senere år. Saken har hittil vært delt i to ved at vi 1980 gjorde om sokkeletasjen innenfor biblioteket og gjorde istand forberedelsen til det kommende auditorium. På denne måte er bibliotekets personale for første gang plassert i dagslys, og husets medarbei- dere har fått et eget areale for samvær, møter o.l. I vårsemestret 1981 ble alt gjort
klart for hovedbyggesaken, påbygging av de to etasjer.
Sammen med plasseringen som fri, uav- hengig høgskoIe er byggesaken de to for- utsetninger som må ligge i bunnen for den endelige gjennomgripende revision cvstudieplanene ved skolen. I perioden 1979-81 har dette arbeidet gjort fram- gang. Den foreløpige sammenstilling av fagkomponenter i hvert enkelt studie- forløp er foretatt. Koordinering og justering mellom delene og helheten er foretatt i et eget utvalg på tampen av vårsemestret -1981. Planene for studie- forløpet er derfor parallelt med de to andre forhold så godt som samkjørt.
Vi har et stort arbeidsområde tilbake som ikke synes like lett å få til sIik at det kan bli samhorig med skolens øvrige studie- retninger. Det gjelderIndustridesigner- utdadrungen. I perioden 1979/81 har det vært gjennomført en 2-årig ro-utdanning med tilknytning til SUKS. Forståelsen av dette fagområdet har vært gjenstand for drøftelser og behandlinger, ikke minst
styret. Høyland-utvalgets innstilling, et forslag til hvorledes en to-utdanning kunne forankres innenfor skolen og med verdi for and re studieretninger når det gjelder de grunnleggende fagkomponen- ter, har styret sluttet seg til som grunnlag for sin forståelse av In-faget som utdan- ning, tilknyttet I løpet av høsten -1980 ble det nedsatt et eget utvalg med underdirektør Christofer Owe som for-
mann. Utvalget skulle gi forslag til integrering av den pågående in-utdan- ningen som en full 4-årig utdanning mnenfor sincs-systemet. Owe-komiteen avga sin innstilling i jum 1981 og er sånn sett samordnet i tid med de øvrige til- dragelser, men her står fortsatt endel uløste spørsmål tilbake, som gjør utfaIlet usikkert.
I løpet av det siste studieår ble prinsippet for hvorledes skolens øverste ledelse skulle finnes og hvorledes administrasjo- nen skulle bemannes, løst. Skolens admi- nistrasjon ledes av en høgskolesekretær, en fast opprettet stilling, og skolen som helhet ledes av en rektor valgt blant skolens faste stab av lærere. Da dette for- hold var avklaret med myndighetene, ble valg av rektor foretatt. Rektorskiftet ved skolen skjer i. august 1981.
sliKs befinner seg i en overgangsposisjon.
Vi har ennå ikke funnet vår plass innen- for den høgre utdanning. Eagenes til- knytning til forskningsmiljøene er fore- løpig uavklaret. Vi vet ikke med sikkerhet hvorledes lærernes arbeidsvilkår vil bli.
De nye studieplaner er ennå ikke innført.
Studentenes status er uklar. Kunsthånd- verkets plass i kulturbildet krever omstil- linger. Vi kjenner usikkerhet, men vi har fått startsignalet og store deler av for- arbeidet er gjort. Vi er på vei over i en ny situasjon.
7
Fagutvalg
Maleren THORE IIERAMB
Vararepr. maleren JARDAR LUNDE Scenograf GuNNAR ALME Vararepr. scenograf Guy KROHG Arkitekt MNAL KNUT ASTRUP
Vararepr. arkitekt MNAL HELGE KRAFFT Avdelingen har i store trekk fulgt samme studieopplegg som tidligere. Program og oppgaver justeres hvert år i samarbeid med studentene.
1, ÅR
års studenter har i semesters fagøkt særlig arbeidet med kopiering av eldre flatemaleri og folkekunst fra forskjellige kulturer. På bakgrunn av dette har de også utviklet selvstendige komposisjoner tildels av overraskende høy kvalitet.
I 2. semester har oppgavene vekslet mellom visuell estetikk og studier av 3-dimensjonale objekter, utført i grå skala,
81 også tildels i farger. Studentene har også hatt perioder med frioppgaver i sam- arbeid med Tegneinstituttet i vår-
semesteret 81.
2. ÅR
I fagøktene har hovedvekten blitt lagt på studier av fargeforandring på formen 8 og visuell estetikk. Som avslutning av
vårsemesteret får studentene en års- oppgave. Den er obligatorisk, og tema for oppgaven har vært samspillet meIlom form og materiale. I 81 hadde klassen en meget vellykket oppgaveperiode hvor man arbeidet med rytmebegrepet.
Studentene tok skisser på Statens Ballett- skole, og bearbeidet disse. Resultatene ble utstilt på Ballettskolen.
ÅR
Etter perioden på Folkemuseet arbeider studentene med en komposisjonsoppgave som tar utgangspunkt i disse studiene.
Det har videre vært arbeidet med kom- posisjonsoppgaver med figurer i samspilI og med aktmaling. Vi har i en viss ut- strekning benyttet Helen Simonsen som gjestelærer i perioden. Hun har utvildet et omfattende studiemateriale om kom- posisjonsprinsipper, og dette har vært til stor nytte for
avdelingen. Enkelte
av studentene har utført tre-dimensjonale fargesettingsoppgaver og arbeidet med utsmykningsprosjekter. 1 denne forbin- deIse har det vært foretatt studieturer til Trondheim, samt rundtur i Oslo med buss.ÅR
Fordypningsstudier. Studentene har vært stilt fritt og har arbeidet med de temaer
Valørsludie skyggek(mslruksjcm,
ge.)P??. legning
Hedeuig Blakstad, Maft>ri.
og materialer de har hatt behov for.
Aktiviteten i glassklassen har vært noe mindre enn i tidIigere år, men med enkelte utmerkete resultater.
Leningrad-turen 198o ble på oppfordring av studentene avlyst i protest mot Sovjet- troppenes innmarsj i Afghanistan.
Av forelesninger kan nevnes:
Helen Simonsen «Om komposisjon»,
5
forelesninger. jan Brockmann »Bauhaus, ide og historie». Jan Brockmann «Tysk kunst». Erik Wessel «Om orden». Harald Flor »Amerikansk kunst».Alle 3. års studenter har holdt Ivsbilde- foredrag om et kunsthistorisk emne.
Dette er samordnet med undervisningen i kunsthistorie.
Avdelingen har i studieåret 1979/80 tatt initiativ til et utvidet samarbeid med Tegneinstituttet; særlig er det arbeidet med koordineringen av i. års oppgave- Overlærer. Victor Sparre hoIdt i november -1979 en stor retrospektiv mønstring av sine bilder i Kunstnernes Hus. 1 februar 1980 holdt han videre separatutstilling med nye bilder.
Fagavdeling Maler 1979-81
AVDELINGSLEDER
ERIK WESSEL kunstmaler, f. -194o. Overlærer, lektor. Fagtegning. Tilsatt-1.8.1979.
VICTOR SPARRE kunstmater, t. 1919. Overlærer. Uagtegning. Glass. Tilsatt 1.8.1979, Ecn„ WEIGLIN kunstmaIer, f. 1917. Overlærer. Fagtegning.
Fagavdeling Tekstil
"1.1979-80
Stofftrykk
JYTTE LINDHARD ANNA SOPHIE ROMN K ERSTI ØSTBØ ELIN BOTHNER-BY
Vev
ODDNY HØISVEEN ASE FROGNER
ADRIENNE ØWRE
GURI MARIE STEINSV1K
198o-81
AVDELINGSLEDER
JYTTE LINDHARD ODDNY HØISVEEN
Stofftrykk
ANNA SOPHIE RODIN KJERSTI ØSTBØ
Vev
G URI MARIE STEINSVIK ASE FROGNER
ADRIENNE ØWRE
tekstilkunstner, f. 1911. Overlærer. Verksted.
stofftrykker, f. 1935. Timelærer. Fagtegning.
kunsthåndverker, f. 1934. Timelærer. Verksted.
stofftrykker, f. 1942. Assistent, timelærer. Verksted.
vevlærer, f.1921. Overlærer. Verksted.
tekstilkunstner, f. 1934. Timelærer. Garnfarging. Permisjon med Iønn Vikar: Aud Jorunn (Tertitt) Preste- gaard, tekstilkunstner, f. 1945.
kunsthåndverker. Vevlærer, f. 1931. Timelærer.
Innføring i veving.
tekstilkunstner, f. 1939. Overlærer, Fagtegning. Vev.
Permisjon uten lønn. Sluttet 31.7.80.
Vikar, kunsthåndverker, f, 1941.
Sluttet 31.1.1981.
Avdelingsleder fra og med 1.2.1981.
kunsthåndverker, f. 1941. OverIærer. Fagtegning.
Tilsatt 1.8.1980.
Overlærer. 1/2 stilling. Tilsatt 1.8.1980. Timelærer. 114 stilling.
AVDELINGSLEDER
B1HT HALLDIS FUGLEVAAG WARSINSKI
Fagutvalg
Stofftnikk
Kunsihåndverker BENTE SÆTRANG Vararepr. kunsthåndverker
TRINE MOHN HANSEN
Kunsthåndverker RAGNIIILD ARNEBERG Vararepr. kunsthåndverker SISSEL WEUM Kunsthåndverker Tuiun HOLTER
Vararepr. kunsthåndverker IRENE MYRAN Industridesigner INGmn STRO MSMO Vev
Tekstilkunstner BIRGIT WESSEL Vararepr. kunsthåndverker INGER
JOHANNE RAMSTAD
Designer LIV NORENG RJUKAN Vararepr. kunsthandverker ELLEN MONRAD VISTVEN
Fagla2Ter KARIBRATSBERG
Vararepr. tekstilkunstner ADRIENNE ØWRE
Tekstilavdelingen har to studieretnInger:
Stofftrykk, vev, og har de to siste årene lagt hovedvekt på å utdanne tekstile kunst- håndverkere.
I eget verksted skal de kunne arbeide med alt fra mindre enkeltarbeider til større utsmykningsprosjekter. Studenten øves opp til prosesstenkning, der de har hånd om hele arbeids- og skaperprosessen fra ide.en til det ferdige resuItat. Det som driver dem er den stadige spenning mel- lom det uttrykk de ønsker og den tekniske kunnskap de tilegner seg for å kunne
gjennomføre sine ideer. For å komme 9
fram til et resultat kan studenten arbeide vekselvis på tegnebord og i verksted.
Det vil si fra tegnebord og ide til redskap og materialer eller omvendt, til uttrykket står der som en balanse mellom vilje, kunnskap og muligheter.
VEV
i. år. Innføringen som i. års studenter får i vey består i å opparbeide følelsen for materialer og kvaliteter. De gjøres kjent med såvel overflatekvalitet (tekstur) som konsistens og struktur. Teksturen; altså det uttrykk som kommer til syne er en estetisk kvalitet og et viktig medium for ev vever. Samtidig er kvaliteten et spørs- mM om funksjon. Dette gjennomarbeides i vevteori„ materiallære og prøveveving.
2. år. Etter denne generelle innføring arbeider studentene i 2, år med materia- lenes oppbygging og farge. De gjennom- går kurs i garnfarging og materiallære.
Prøveveving og teori blir utvidet til å behandle de ulike bindinger og til å ut- forske håndveystolens muligheter.
Stutentene har samtidig begynt med fagtegning der de arbeider med temaene striper, ruter og flater. Valg av farger og den enkeltes følsomhet for farger videre- utvikles gjennom proporsjonerings- analyser som behandler fargens størrelse, tone og valører, deres plassering, påvirk- ning og forandring. Vi mener det er viktig at den generelle farge- og ornament- undervisning behandler temaer parallelt
teks?lavdeligx 4. år 5tofffrykk,
med dette, slik at studenten oppnår den beste fordypning.
Ut fra den erfaringssamling som fore- ligger bestemmer studenten selv over- foringen til tekstil. Resultatet kan bli en utproving av binding, kvalitet og farge som en undersøkelsesprosess, eller det kan bli en ferdig tekstil til et bestemt miljø.
3. år. For å prove ut tekstilenes brukbar- het og samtidig for å strukturere u nder- visningen sorterer vi de vevde tekstilene i tre hovedgrupper:
Tekstiler for klær.
Tekstiler for rom,
Bindingers mulighet som billeduttrykk.
I første semester arbeider studentene med tekstiler for klær. I annet semester med tekstiler i rom.
Det arbeides altså med de mer individuelt
tilpassede tekstiler både når det gjelder form, farge og brukbarhet. Studentene undersøker materialer og bindinger som kan nyttes til klær. Fra de letteste til de groveste kvaliteter. Dette gir dem erfaring i å komme frem til de forskjellige kvali- teters uttrykk.
De gjennomgår et risse- og modellerkurs hvor de får kjennskap til størrelser og mål og kunstruksjon av klær. På disse kurs blir også stoffenes karakter og uttrykk nøye studert.
Gjennom tegnestudier av farge og over- flatevirkning, proporsjonering av ruter og striper tilpasset en kropp, kommer studenten frem til sin spesielle problem- stilling innenfor området. Dette resul- terer i et prosjekt der de selv har ansvaret for hele prosessen fra ide, materievalg og farging til den ferdige kupong. Under hele prosessen skal de redegjøre for de standpunkt de tar.
For tekstiler i rom arbeides det med lett flyttbare tekstiler som kan monteres eller tilpasses bestemte miljø. For å få en god forståeIse av interiør/rom arbeider stu- denten med å tegne inne/uterom
påstedet og studere romløsninger bl.a. gjennom tilgjengelig litteratur. Et roms mål og for- hold blir studert og arkitekter hjelper til med modellbygging. Studenten arbeider her med fargens virkning, størrelse og kvaliteter, tilpasset rommet.
Ut fra disse erfaringer utarbeider studen- ten sitt forslag til en tekstil i rom.
4. år. Det siste året har studentene et obligatorisk kurs i verksteddrift og et seminar om utsmykninger. Dessuten gis det .forelesninger i komposisjon.
De får gjennomprøvet og utdypet sitt forhold til de tekstile uttrykk som spesielt interesserer dem. Det kan for eksempel være diagonaler. Da skal studenten prøve ut de mulige materialer som kan nyttes til dette uttrykk. Etter et semester skulle de kunne sirkle inn en problemstilling som det ville være naturlig å forfølge.
I den perioden som følger vil det bli viktig for studenten å arbeide spesielt med uttrykket og formidlingen av dette.
Mellom endelig teknikk og materialvalg og videreføring i tegneuttrykket skal det være en nær sammenheng. Det er ønske- lig at prøvesannlingen også konkretiseres som stor eller liten tekstil. De skal under hele prosessen både skriftlig og muntlig vise hvordan de kommer frem til resul- tater.
Diplomoppgaven er studenten selv med på å utforme. Det blir gitt anledning til å gå videre med en tidligere problem- stilling. De skal sette opp en hypotese hvor de søker en metode for å nå frem til konklusjoner eller resultater.
Studenten har de siste årene hatt en hyppig reisevirksomhet. Vi har vært på Maihaugen på Lillehammer og sett på tekstiler. Vi har vært i Alborg på Tekstilbiennalen. Vi så på afrikanske tekstiler i London, og studerte innerom såvel som uterom og deres utsmykning
både i Roma og Firenze. Vi studerte middelalderlig gulvornamentikk i San Giminiano og Venezia. Vi avsluttet studie- turen med vår egen tid, med en gjennom- gåelse av biennalen i Venezia.
I Paris gjennomgikk vi bl.a. en bred mønstring av moderne kunsthåndverk i Louvre og besøkte fremstående tekstil- kunstnere i deres atelierer.
Fra tekstilattdelingert 2. år stofftrykk.
uvmw, 1
11
STOFFTRYKK
års studenter har gjennomgått et inn- føringskurs i enkle stofftrykkteknikker.
Arbeidet i de tre årsklassene bygger på den tanke at hvis man fordyper seg i et problem og fører det frem gjennom en bevisst prosess ved vurderinger og valg, da har man et godt grunnlag for videre selvstendig arbeid med andre problemer innenfor stofftrykk.
års studenter har arbeidet med øvelser og erfaringssamling omkring flate- dannende fenomener dels ved hjelp av 12 enkle trykkblokker, dels ved tegning.
Disse øveIsene er utprøvet og videreført i tekstilmateriale på verkstedet.
En3. års student valgte å arbeide med tekstiler for klær og har hatt den mål- setting å danne et helhetlig uttrykk av for- skjellige typer klesplagg med flere trykk- mønstre og materialkvaIiteter. Arbeidet har bestått i ide/skisse, prøvetrykking, drapering på byste og utprøving i mate- riale. Arbeidet videreføres i 4. år.
To 3. års studenter har gått inn i et sam- arbeide hvor mulighetene til å forandre et tekstils struktur og tekstur ble under-
søkt. Disse forandringene blir videre- utvikIet som selvstendig uttrykk.
Prosjektet fortsetter i 4. år.
To studenter gikk videre i 4. år hvor de har arbeidet selvstendig med utprøving av et personlig tegnet uttrykk, oppfulgt av verkstedarbeid.
En student kom fra BKHS og fortsatte et selvstendig arbeide med tidligere ideer.
Dette studieopplegg er i houedsak resultat azi et arbeid i avdelingen og er ledet av Guri Steiusvik og Anua Sophie Rodin.
Fagavdeling Mobel- og innredningsarkitektur
198o-81
AVDELINGSLEDER
OTTO JøRGENSEN
TORMOD rEPHANALNÆS
INGER IMIANNE FOSIIEIM SVEIN GUSRUD
ULE HARALD LYNGAR
ROALD SVENDSEN OLA ULSET
Boliginnredning.
Innredningsarkitektur og møbler.
Grunnkurs.
Overlærer. 112 stilling (engasjert 1.8.-30.9.80), Tilsatt 1.10.1980. Møbel- og innredningskomponenten
1/2 stilling (engasjert 1.8.-30.9.80). Tilsatt 1.10.1980.
Byggeteknikk.
Engasjert 12.80.
Fagutvalg
Int.ark. NIL ANNE LISE AAS
Vararepr. int.ark. NIL BITTEN BERGERSEN
Int.ark. NIL GUNNAR N.7Ess
Vararepr. int.ark. NIL SVEIN ASBJØRNSEN
A rkitektMNAL WENCI1E TERJESEN
Vararepr, arkitekt M NAL S1RI NANSEN IEMTLAND
To dyktige og rnarkante personligheter, avdelingsleder Bernt Fleiberg og over- lærer Markvard Antun tok avskjed fra sitt virke henholdsvis 31.8.1979 og 31.1.1980.
Perioden er preget av omstilling til høy- skole og den «demonkratiseringen» som forsøkes gjennomført mnen hele skoIen.
Studieopplegget er under utvikling for å kunne gi større differensiering i valg av diplomarbeider. Diplomkandidaten kan velge mellom spesialfelter mnen inn- redning, innen møbelområdet eller mer teoretiske utredninger.
Den største forandringen er i2. år med mer konsentrert undervisning i arbeids- tegning, et friere opplegg i møbel- komposIsjon og arbeid med møbler og rom, og 3. år med nytt fag, Arkitektur- teori. I 3. og 4. år har vi også ført møbel- design frem som et alternativ til den tidll- gere undervisninge, slik at hovedstruk- turen nå er veksling mellom møbel- forming og romutvikling mennom hele studietiden.
1. år hadde eksempelvis et opplegg for feltmøbler som egnet seg for studiet av
1979-80
AVDELINGSLEDER
OTTO JØRGENSEN interiørarkitekt NIL, f. -1918. Overlærer. Fagtegning.
Byggeteknikk.
TORMOD STEPIIAN ALNÆS interiørarkitekt NIL, f, 1921. Overlærer. Fagtegning.
MARKVARD ANTUN maskinsnekker, f. 1912_ Overlærer. Møbelkonstruksjon og arbeidstegning. Sluttet 31.1.1980.
INGER JOIIANNE FOSIIELM interiørarkitekt NIL, f. 1942. Overlærer. Innføring i fag.
Fagtegning.
ROALD SVENDS N snekkermester, f, 1931. Timelærer. Overlærer 1.9.1979.
Verksted.
SVEIN GUSRUD interiørarkitekt NIL, f. 1944. Timelærer. Fagtegning.
1/2 stilling.
ULE HARALD LYNGAR arkitekt Nt NAL, f. 1938. Lektor. Timelærer. Fagtegning.
1/2 stilling.
OLA ULSET interiørarkitekt N1L, I. 1947. TimeIærer. Mobelkonstruk-
sion og arbeidstegning. 1/2 stilling i tiden
prinsippene for trykk og strekk i møbel- former og en fellesoppgave mellomfarge ogfagmed innredning og fargesetting av skolens kantine med en rekke modellforslag.
Avdelingen har i perioden satset på kontakt utad, Ved byggutstilling i Trond- heim, «Bygg-81.» hadde vi en seriefrem- visning av vår utdannelse, og den samme serien blir vist på mobelmesser.
Avdelingen presenterte seg også Byggekunst nr. 4/81.
Vi har gått inn i et omfattende samarbeid med Møbelprodusentene, som består av seminarer, praksis for studentene, og for neste år utstilling av mobelprototyper på messer. Siste år hadde en gruppe stu- denter fra 3. år et oppdrag for Møre og Romsdal Mebelprodusenter. planla og utarbeidet en stand på Sunnmøre- messen. Oppmålingene 3. år utførte vi på Maihaugen, «Lensmannsgården", og på Hedmarksmuseet, Domkirkeodden,
«Deglum gård». Tegningene ble utstilt på museene og blir arkivert der.
En studentgruppe fra 4. år var konsulen- ter for et dagsenter på Grønlandsleret for tidligere pasienter ved Dikemark sykehus.
I forbindelse med studentersamfunnets eventuelle kjøp av Chateau Neuf har 4. års studenter hatt et internt samarbeid med representanter vedr. omarbeiding av byggets i. etasje med vestibyle og kon- torer. Byggets arkitekt og interiørarkitekt
har vært trukket inn i bedømmelsen av forslagene.
Et omfattende samarbeid med Norske Interiørarkitekters Landsforening og Helsedirektoratet vedrørende fysisk og psykisk funksjonshemmede skal ende
et seminar som av økonomiske årsaker er blitt forsinket.
Avdelingen deltok i utdannelsesseminar Paris v/Inger Johanne Fosheim.
Avdelingen har hatt 2 utenlandske stats- stipendiater gjennom Utenriks-
departementet.
Reiser som i perioden er arrangert av avdelingen: «Blikjentmedhverandre»
tor 1, års studentene i hele skolen til Fredrikstad.
Møbelturer til Møre, Røros og København.
Til Gøteborg for lysmesse og Konst- industriskolan.
Fagstudieturer til Paris og London.
Kulturreise til Italia.
KuRs
Møbler, Bøyetre og Plast ved Statens teknologiske institutt.
Ergonomi: Birger Tvedt.
Arbeidstegning, Perspektiv: Ola Ulset.
Design Teori: Rune Mone.
Rom, Farge, Tekstii og Lys: Inger Johanne Fosheim.
Arkitekturteori, byggeteknikk: Ulf Lyngar Akustikk: Gunnar Nesheim.
Stot i larninert bøk utført av student i 4. år, Per Olav Haugen. Eksperimentet gir muligheler for tre- dimensjonat h3yefom eg lamineringen foregår
trinn.
13yggets konstruksjoner og fysikk:
Asbjørn Aass.
Semesteroppgaver: Prosjektleder Iacob Heiberg, Reidar Eckhoff.
Rom og Møbler: Bitten Hopstock og Liv Feder.
Fagavdeling Klær og kostymer
UTDANNELSEN
Undervisningen er 4-årig. I første år er undervisningen av rent grunnleggende art. I annet ar er halvparten av grunn- leggende art og resten fagstudier. Disse fagstudier er generelle og skal gi alle tre studieretningene et allsidig grunnlag.
Studentene velger studieretning etter 2 år. Deres ønsker og anlegg danner grunnlag for hvilke undervisnings- områder det er aktuelt å prioritere fra år til år. Studieretningene dannes tildels på tvers av årstrinn 3 og 4. På grunn av avdelingens varierte fagområder benyttes det, ved siden av den faste stab som tar seg av den daglige undervisning og administrasjon, ekspertise utenfra som spesiallærere, konsulenter og forelesere.
1979-80 og 1980-81
AVDELINGSLEDER
JORUNN STRØMME motedesigner, f. 1915. Overlærer, Fagtegning.
Sykepermisjon 5.11.1979-7.1.1980. 112 sykepermisjon 8.1.-31.1.1980.
RAGNHILD SMITH MAGNUSSEN motedesigner, f. 1931. Overlærer. Fagtegning.
KIRSTEN LEDAAL OSMUNDSEN motedesigner, f. 1932. Overlærer. Fagtegning.
Forskerpermisjon uten lønn forlenget tii 31.12.80, deretter til 31.7.81. Vikar: Mabi Lillia n Helweg, kostymetegner, f. 1939.
BERTHE-MARIE (LILLEMOR)
CHRISTIANSEN faglærer, f. 1915. Timelærer. 112 stilling. Verksted.
KLARA GAARDER faglærer, f. 1925. Timelærer. 113 stilling. Verksted.
ELLEN SKJØRLAND cand.mag., f. 1929. Timelærer. 114 stilling.
Drakthistorie.
Fagutvalg
Konsulent FRANCIS ASKERØI
Vararepr. konsulent ELLEN FINNEMANN Konsulent ODDVEIG BENUM BOTNEN Vararepr. forsker Vivi KØPKE Rektor JANKEN VARDEN
Vararepr. instruktør ALEXANDRA MYSKOVA Direktør ANTON ZEINER
Vararepr. direktør SVEN STRØM Kunsthåndverker GITTE MAGNUS Kostymetegner ADA SKOLMEN
Vararepr. kostymetegner MABI HELWEG
MÅL
Avdelingen har som mål å utdanne industridesignere innen beklednings- industrien, kostymedesignere og kunst- håndverkdesignere med klær og enkelt- gjenstander som spesiale.
Avdelingen har i første rekke et kreativt siktemål. Det legges vekt på en analytisk holdning til problemer. Undervisningen skal lære studentene å tilegne seg viten øg erfaring og anvende denne, dessuten å kunne vurdere eget arbeid.
For at undervisningen skal bli realistisk legges den opp for ID-gruppen så langt det er mulig som prosjekter i direkte sam- arbeid med industrien. Kostymegruppen har i flere år samarbeidet med Statens Teaterskole. Det er også samarbeid med Statens Operaskole og andre institu- sjoner.
Det samarbeides med andre avdelinger på skolen om felles kurs og deltakelse i deler av undervisningen der dette kan passe inn i de respektive avdelingers planer. Så langt det kan la seg gjøre prøver avdelingen å plassere undervis- ningen i ukeblokker slik at de forskjellige emner blir så konsentrerte som mulig. 15
r.1
Dette system øker muligheten for at studentene kan være med på å forme sitt eget studieopplegg.
Fullført studium som designer = 4 år + 4 mndr. arbeid med diplomoppgave.
Studentene må regne med videre spesia- lisering når de kommer ut i arbeidslivet.
ÅR
Studentene gjennomgår følgende fag:
Frihånd t, fargelære i, form 1, geometrisk tegning i og mønsterkonstruksjon, materialkunnskap og sørn.
ÅR
Studentene gjennomgår følgende fag:
Frihånd n, fargelære, drakthistorie og fagstudier.
Fagstudiene starter på Norsk Folke- museum hvor det også blir holdt en fore- Iesningsrekke. Undervisningen omfatter bl.a. oppgaver i generell fagtegning, croquistegning, tegnestudier av forskjel- lige aktuelle materialer utført i forskjellige teknikker. arbeidstegning og presenta- sjonstegning. Studentene har studie- oppgave om pels og har besøkt pels- atelier. I forbindelse med ideoppgaver foretas formanalyser tilknyttet faget.
Det undervises i mønsterforming med sjabIoner. Tegneren Stein Davidsen har undervist i typografi og motedesigner Nils-Christian Ihlen-Hansen holder grunnleggende kurs i modellering på byste. Studentene følger ukentlige fore- lesninger i kunsthistorie og formgivnin-
gens historie, som avsluttes med en semesteroppgave.
3. ÅR
Studentene gjennomgår følgende fag:
Frihånd ni, fagstudier.
Selvom studentene nå har vaIgt studie- retning, er det i fagstudiene en del emner som alle skal gjennomgå. Som eksempel kan nevnes: Videregående modellering på byste og grunnleggende prinsipper ved bruk av håndstrikkemaskin med øvelser. Det er nødvendig for alle studen- tene å tenke rasjonelt ved produksjon av klær, så det blir undervist i søm av detaljer, det såkalte «Blo» kurs. Også studier på Norsk Folkemuseum kan nevnes. Ved siden av disse fellesaktivi-
L tstilling av samarbeidet tu?t] konfeksilmsskoiem, Molde og Trondheim våren 7.981. Tema: Ytterphigg, hvert plagg svdd i tre sarrelser.
teter har hver stucheretning hatt sine spesialopplegg.
4. ÅR
Studentene har fagstudier og arbeid med en hovedoppgave.
Også i 4. år er det noe som er felles for alle studenter. Nytt i 1981 var et sam- arbeid med avdelingene Metall og Tekstil om et etableringsseminar over en uke, og rnuseumsstudiene fortsetter også i 4. år ved siden av spesialstudiene.
lo-GRUPPEN
Designeren skal skape klær og produkter
til alle grupper mennesker i alle Iivs- situasjoner, og produksjonen kan foregå ved f.eks. småindustri, eller ved hoyt teknologisk utvikIet industri. Avdelingen samarbeider med avdeling Metall. Det er holdt felles forelesninger av industri- designeren s]i) Rune Monø, etterfulgt av prosjektoppgaver hvor emnet f.eks. en gang var unitortner for flyvertinner. Her legges vekt på at alle løsninger er begrun- net ut fra et på forhånd definert krav.
denne oppgaven deltok representant fra SAS som konsulent. Det er opprettet samarbeid med Norsk Konfeksjons Teknisk Institutt sorn bidrar med faglige forelesninger, om Leks. teknisk tegning, økonomistyrt produktutvikling og for- hold i norsk konfeksjonsindustri. Det arrangeres fa brikkhesøk. I to år har det vært samarbeidsforsøk rned konfeksjons- skolene i Molde og Trondheim. På et tidlig tidspunkt i utdannelsen er det en fordel å møte fremtidige medarbeidere omkring prosjektløsninger. I -1981 ble dette gjort mulig ved støtte fra Industri- fondets konfeksjonsutvalg til reisene.
I disse prosjektene ble det brukt konsu- lenter fra arbeidslivet og organisasjoner.
For å styrke den friere kreative delen gis oppgaver i f.eks. å tegne trends-
kolleksjoner. Det arbeides ined menster- forming, og det gis oppgaver i å utvikle produkter tilpasset produksjon på hand- strikkemaskin.
KOSTYMEDESIGNORUPPEN Samarbeidet med Statens teaterskole dreier seg om forelesninger i teater- historie og dramaturgi, lvskurs og kurs med andre akfuelle emner. For å knytte tegne-ideer tiI virkeligheten har studen- tene ansvar for kostymene til enkelte av forestillingene som Teaterskolen setter opp. I de siste år har det vært f.eks.
«Prosessen» av Kafka, «Mordet på Marat»
av Peter Weiss. Til slike arbeider blir det engasjert konsulenter som underviser og veileder studentene. De to siste år har det også bl.a. vært samarbeid med Riks- konsertene og med Statens OperaskoIe, hvor studentene hadde ansvar for kosty- mer til «West Side Story» og «Cosi fan tutte».
KUNSTHÅNDVERRGRUPPEN Sentralt for denne gruppen står orna- mentikkundervisningen. Det legges vekt på å utvikle kreativ evne, kunstnerisk sans og godt håndverk gjennom praktisk arbeid med forskjellige materialer. Det gis oppgaver i å behandle ornamentet i for- bindelse med klær. Som støtte for dette medvirker tekstilkunstner Jon Sandsrnark som konsulent i broderi og applikasjoner.
Det arbeides med monsterforming med sjabloner knyttet til standardstørrelser.
Studentene arbeider meget med å utvikle modeller egnet for håndstrikkemaskin, samt kostnadsbergene de ferdige plagg f ler medvirker kunsthåndverker Vibeke Lange NieIsen.
REISER, MESSEBESØR, KONFERANSER OG GENERELLE FORELESNINGER
For å hente impulser tar studenter og lærere avsted på studiereiser. I perioden som er gått har vi reist til Bergen, Køben- havn og London,
Avdelingen har hvert år deltatt på mote- rnessene på Sjølyst, og er representert på moteserninar. Avdelingen er medlem av Norsk Konfeksjons Teknisk Forbund.
Konsulent Anne Marie Bøhme holder orientering om de kolleksjonsvisninger som foregår i Paris.
PERMISJON
Ved avdelingen ha r det i 1980 og i 1981 vært arbeidet med to prosjekter om kIær for handikappede. Bevilgning til prosjek- tene er gitt av FAD og ornfatter 1112 års- verk + prosjektutgifter.
OverIærer Kirsten Osmundsen har hatt undervisningsfri fra 15.1.1980 til 31.7.1981 for å arbeide med prosjektene.
Det er skrevet prosjektrapporter sorn foreligger i Statens Håndverks- og Kunstindustriskote.
«Klær for handikappede 1980» sxxs.
«Klær for handikappede med avvikende kroppsform 1981» SHKS.
Arbeidet med klær for handikappede
AV K1RSTEN L. OSMUNDSEN
Gjennom nordiske fagkontakter og tidligere erfaringer med oppgaver ved avdelingen Klær og kostymer har sHKs hatt kjennskap til problemene med å skaffe de handikappede et bedre kles- tilbud i Norge og de andre nordiske land.
I 1977 utførte tre studenter, under ledelse av avdelingsleder Jorunn Strømme, en oppgave hvor målsettingen var å ut- forme plagg til kvinnelige rullestolbrukere med førlighet i armene. Resultatet ble offentliggjort i dags- og ukepresse, og ble også presentert på en nordisk utstil- ling for kunsthåndverksskoler.
Arbeidet med å finne løsninger på handi- kappedes klesproblemer har i de nordiske land stort sett startet ved kunsthånd- verksskolene. Å få videreført arbeidet har vært vanskelig både for skoler og enkeltpersoner. Til tross for at det fore- ligger omfattende grunnmateriale og litteratur, mangler det meget på den praktiske siden for å minske problemene på dette området. Arbeidet har vært dårlig koordinert og problemene med organisering, finansiering og distribusjon av klærne har ikke vært løst.
Ønskene om at problemene med å skaffe handikappede klær som passer, har i løpet av de siste årene vært fremmet i Norge av handikapporganisasjonene, Forbrukerrådet og helseinstitusjonene.
I oktober 1979 søkte avd. Klær og kosty- mer ved overlærer Kirsten Osmundsen Forbruker og administrasjonsdeparte- mentet om bevilgning til et prosjekt
«Klær for handikappede». Departementet ga tilsagn om bevilgning for et års arbeid som startet i januar 1980.
Arbeidsoppgavene i prosjektet har vært å:
kartlegge klesbehovene for forskjellige typer av handikapp og aldersgrupper i Norge,
kartlegge pågående og hvilende pro- sjekter eller ideer på området i Norge og de andre nordiske land,
samle litteratur og publikasjoner om emnet,
undersøke om det finnes noen kvanti- tativ statistikk av forskjellige typer handi- kapp som også omfatter alder, kjønn og grad av handikapp,
avklare alternative muligheter for design, produktutvikling og distribusjon av ideer og produkter.
Resultatet av prosjektet foreligger i en prosjektrapport som kan bestilles ved henvendelse til skolen. Rapporten kon- kluderer med forslag til en del tiltak som vil gjøre klesproblemet mindre for de handikappede.
Problemene kan deles i tre områder:
vanlig konfeksjon, spesialkonfeksjon og målsøm.
Det vanlige konfeksjonsmarkedet er det viktigste av flere årsaker.
For det første ønsker handikappede å integreres, det vil si å kunne få utvalget av klær og handle på de samme steder som andre. Samtidig blir kostnadene minst for den enkelte og samfunnet.
Behovet er størst for tilgang på klær fra vanlig konfeksjonsmarked. Flere handi- kappede kunne få dekket sitt klesbehov gjennom det vanlige markedet hvis tilbudene hadde vært lettere tilgjengelige og bedre samlet, utvalget i mer varierte størrelser og mulighetene for retting av ferdigkjøpte klær bedre.
Tilgjengeligheten er hindret av et dårlig tilpasset fysisk miljø. Det finnes blant annet ikke prøverom for rullestolsbrukere.
En del handikappede har behov for klær med spesielle bruksegenskaper som er tilpasset arten av handikapp. Et godt utformet plagg kan gjøre det mulig for den funksjonshemmede å kle seg selv eller gjøre av- og påkledning lettere for pårørende og personale.
Svært få slike produkter er satt i produk- sjon og av denne grunn ikke tilgjengelige for forbrukeren. For denne gruppen bør det utvikles bedre produkter og det bør opprettes økonomiske støtteordninger til ide- og produktutvikling.
Mennesker med avvikende kroppsform eller mål får ikke dekket sitt klesbehov gjennom det vanlige konfeksjonstilbud.
Spesialsydde klær blir i dag meget kost-
bare, og få har derfor anledning til
å anskaffe slike. Av den grunn finnes det
nesten ingen systuer eller skreddere som
tilbyr slike tjenester. Søknaden til utdan-
ning innen disse fagområdene har gjen-
nom flere år vært synkende, og viser
tydelig tendenser til at tilbudene stadig
blir færre, og for dem som må ha spesial-
sydde klær, vil problemene øke. Det finnes nesten ikke opplæring i måltag- ning, konstruksjon, som for handi- kappede eller i rådgivning om snitt og design som eliminerer handikappet.
Problemene omfatter mange områder og må løses ved hjelp av flere
TiItakene må administreres og koordine- res, det må søkes om finansiering fra forskjellige offentlige organer.
SHKS
sokte om midIer til forlengelse og videreforing av prosjektet. Forbruker- og administrasjonsdepartementet ga til- sagn om bevilgning til et halvt års arbeid.
Arbeidet startet i. januar 1981.
Arbeidsoppgavene i dette prosjektet vil være:
i.
Sette igang tiltak for å forbedre mulig- hetene til å få tak i klær som passer og har gode bruksegenskaper på det vanlige marked.
2, Arbeide for å få opprettet økonomiske støtteordninger i Norge til ide- og pro- duktutvikling av klær tilpasset bruks- behovene for forskjellige arter av handikapp.
Sette igang tiltak for å skaffe dem som har asymmetriske eIler avvikende kropps- form eller mål, klær som passer, og tiltak for å løse de økonomiske vanskelighetene med anskaffelse av målsydde og spesielt utformede klær som vil bli svært dyre sammenlignet med vanlig konfeksjon.
Tiltak for å etablere tilbud av opp- læring av fagfolk innen området.
Videreføre det nordiske samarbeid i forbindelse med utvikling av nye pro- dukter, fremtidig distribuering av disse og andre tiltak. Avklare samarbelds- oppgaver og otarbeide søknad om midler fra nordiske organisasjoner.
Igangsette tiltak for å fremskaffe infor- masjon om klær som fungerer bedre til brukergrupper, pårørende, personale ved institusjoner, vernepleierskoler, syke- pleierskoIer, produsenter og detaljister.
Utarbeide forslag til en permanent organisasjonsform som kan overta videre- foring av arbeidet med problemene når prosjektarbeidet i 1981 er avsluttet.
Seertebillede fra More p Marat» av Peter Weiss, 0ppfrirt pä Staely;teaterskvie våren198O.
En prosjektrapport vil foreligge i juli/
august 1981.
Arbeidet
medprosjektet har vært meget interessant og ført til større kommunika- sjon mellom lærere ved nordiske skoler og mellom fagfolk innen området i Norge.
Samarbeidet med forbrukeravdelingen i Forbruker- og administrasjonsdeparte- mentet har vært svært nyttig og kontak- ten med departementet er viktig for vår skole som bør delta i prosessen med å skape gode produkter for alle
forbrukere. 19
Fagavdeling Metall
1979-80 og 1980-81
AVDELINGSLEDER
GIMMUND Jorq ELVESTAD EINAR EMIL MEHLUM ROAR HØYLAND ARNE-ATLE NYSTRØM ARNE MAGNUS JOHNSRØD
Fagu tvalg
Ass, dir. ARNULF 1NGEBRIGTSEN Brukskunstner GRETE PRYTZ KITTELSEN Vararepr. gullsmed TONE VIGELAND ASS. dir. ARNE GETZ
Vararepr. direktør R lovno LT Sølvsmed JOHS. BLOCH HELLUM
1.års studenter har arbeidet sammen med studenter fra Keramikk i de grunn- leggende fag: Frihåndstegning i, Form, Modeller i, Farge i, Geometrisk tegning og Ornamentikk.
I2. år har kunsthåndverkerne og designerne arbeidet sammen om opp- gaver av forskjellig art, hvor funksjon og estetikk er vesentlige begrep. De har i tillegg drevet videregående studier
Frihåndstegning n og Form ir. Studen- tene har hatt følgende kurs og foreles- ninger: Emaljekurs, Innføring i teori og praksis ved avdelingsleder Gudmund Elvestad, Sveisekurs ved lærer Arne-Atle 20 Nystrem. Designmetodikk: Semmar
(i uke) med forelesninger i industridesign ved industridesigner s.i, D. Rune Monø.
Overflatebehandlingskurs ved lakkerings- konsulent Tore Axgil.
Samfunnstudier, ukentlige forelesninger ved mag.art. Don Mac Donald. Støpe- teknikk holdt i samarbeid med Statens teknoIogiske institutt. Studentene har vært på ekskursjon til norske bedrifter over uke. Reiseleder var Arne M. Johnsrød,
3. OG 4. ÅR KUNSTHÅNDVERK Studentene har i fagtegning og verksted arbeidet med brukskunstgjenstander i forskjellige materialer, alt vesentlig for kunsthåndverksproduksjon og små- industri. I tilknytning til en eksperimentell virksomhet på verkstedet har tegnede ideer blitt utfort i modell sitt egentlige materiale.
2., 3. og 4. års studenter har som tidhgere år startet med 14-dagers tegne- og funk- sjonsstudier på Norsk Folkemuseum,
Bygdøy. Faglig juss for 4. års shidenter ved adv. Alf KvaaI. Forelesninger om salg og spesielle ordninger for kunsthånd- verkere ved Tone Vigeland.
I vårsemestret 1981 ble det, etter avtale mellom administrasjonen og avdeIingen, satt i gang et spesielt undervisnings- opplegg for å gi en grunnleggende inn- foring i designmetodikk og ergonomi, som kunne gjøre det mulig for studenter i 2. år å søke opptak ved den nye 2-årige forsøksdrift for industridesign. AvdeIing Metall tar ikke opp nye studenter til studieretning industrielI design for endelig beslutning om opprettelse av en permanent industridesigner- utdannelse foreligger.
Det har vært arrangert et praktisk teore- tisk kurs i bearbeidelse av tinn av fransk- mannen, kunsthåndverkeren og filosofen Hein A. Molenaar. ForeIesninger om Folkekunst i Transilvania og Ungarn ved Endre Molnar. Orientering om Norske Kunsthåndverkeres formidlingssentral ved I3jorg Weltzien
Som spesiaItilhud arrangerte avdelingen et verksted-kurs for å styrke det fag- tekniske nivå hos studentene. Dette kurset ble meget vellykket, og vil gi fra- drag i læretiden for de studenter som siden ønsker å ta svennebrev i gullsmed- faget. Lærere for kurset var Arne Magnus Johnsrod og Einar Mehlum, førstnevnte som leder for kurset.
Avdelingen har arbeidet meget med tegner, f. 1932. Overlærer. Fagtegning.
gullsmed, f. 1913. Overlærer. Verksted.
industridesigner, f. 193o. Timelærer. Fagtegning. i.o.
industridesigner, f. 1943. Timelærer. Fagtegning. I.D.
gullsmed, designer, f. 1951. Timelærer. Engasjert lærer for verkstedkurs 1979-80. 3/4 stilhng (engasjert 1.9.-19.12.80 og fra 15.1.81-28.2.83). Verksted.
Ri i søfy nrislener. Laget av Awirew Mark WeiNstock.
studieplaner i denne perioden, og invi- terte i den anledning Norske Kunsthånd- verkeres «metallgruppe» for å diskutere avdelingens studieplaner. Blant annet ble undervisningsenheten med dekorative og ornamentale elementer til utsmykning fremhevet som meget interessant.
Avdelingen har ikke i dag de nødvendige ressurser til å dekke denne enhet, men det arbeides for å få dette til.
Avdelingen arrangerte også et etabIerings- seminar for studentene i fagavdelingene Keramikk, Tekstil, Klær og kostymer og Metall. Seminaret ga studentene en inn- føring i en rekke emner som de ville
komme til å trenge når de skal starte sitt eget verksted, kontor eller arbeide for verksted og industri.
Seminaret varte en uke og inneholdt emner som: skatteregler, tollbestemmel- ser, kontrakter, samarbeidsavtaler, betalingsmåter, salgsmåter, organi- sasjoner etc.
Det har vært brukt undervisningsenheter med fasedelt undervisning, hvilket gir studentene en mere selystendig arbeidsform.
I den fasedeIte undervisningen har inn- samling ay halvfabrikata av forskjellige slag gitt studentene nye og andre innfalls- vinkler på kunsthåndverkets mange- sidige virkefelt.
Det har vært lagt stor vekt på at studen- tene øker sin kunnskap om teknikker av forskjellig slag.
Som eksempel kan nevnes smijern med gull innlegg, tinn kombinert med kobber efler rnessing, etsing, tusjering, gra- vering osv. På den måten har studentene fått større muligheter til selystendige eksperimenter for formuttrykk og ideer.
Det har vært eksperimentert med en hel rekke ulike uedle materialer for å finne nye anvendelsesområder. AVdelingens verksted er blitt mere benyttet enn tidli- gere. Studentene klarer seg med mindre hjelp og kan samtidig utføre flere av sine ideer på egenhånd etter verkstedkurset.
For at avdelingen skal kunne holde et faglig nivå, forutsettes det at studentene
har minst ett års praksis før de flyttes opp annet studieår.
Etter at Høgskolestyret besluttet at avde- lingen skulle avslutte oppdaterings- tilbudet i industriell design, har avdelin- gen fatt flere ressurser å sette inn i kunst- håndverker-undervisningen. Eksperi- mentering og forskning innenfor kunst- handverk vil bli prioritert etter at denne forandring er foretatt.
Avdelingens lærere har deltatt aktivt i planlegging og diskusjoner rundt høg- skole-saken og skolens utvidelse.
Gudmund Elvestad var medlem av HøgskoIestyret, Høgskolerådet og Lærerforsamlingens styre.
HWssnrykke i sølv. Laget au lugrid Alisflid Rise,
4. 3.1‹. STUDJERETNING INDUSTRIELL DESIGN
I studietiden har studentene arbeidet med designoppgaver hvor kravene til løsninger tilnærmes de krav som stilles i praksis.
En omfattende oppgave i denne forbin- delse var a utvikle et produkt for opp- varming av feriehus, hytter o.l. med bruk av fast brensel som energikilde. I forbin- delse med dette arbeidet hadde vi et kurs:
«Industriell design, teori og praksis» som ble ledet av mdustridesigner Rune Monø, Stockholm.
Studentene arbeidet videre med vur- dering av form-funksjon av produkter
forhold til et bestemt miljø, og ergono- miske studier i forbindelse med visuell kommuntkasjon. Oppgavene var å utvikle nye ur eller andre tidsangivere ved en jernbanestasjon og vår egen skole, med krav om en utforming som var tilpasset det miljøet og den arkitektur bygningene representerer.
I samarbeide med Statens teknologiske institutt (sn) ble det gjennomført et kurs
bøyetre- og lamineringsteknikk.
Studentene har arbeidet med problemer som knytter seg spesieIt til ergonomi og visuell kommunikasjon. En oppgave var å utvikle en bærbar kassettbåndspiller for bIinde. Her arbeidet vi spesielt med taktile og ergonomiske problemer i for- bindelse med betjening av utstyret.
En interessant del var en analyse av 22 tastatur, hvor utformingen av hver enhet
skulle gi klar informasjon om bruks- området, selv om synsopplevelse var utelukket.
Studentene deltok i et delprosjekt av designarbeidet ved en industribedrift, Jac. Jacobsen, OsIcL Oppgaven var å ut- forme et lesestativ for syke og funksjons- hemmede. Stativet måtte utføres i pIast I samarbeidet med STI bIe det i denne forbindelse laget et plastkurs.
For Industrikonsulent A/S var studentene med pa forslag til utvikling av katastrofe- utstyr ved oljeutslipp.
Andre kurs i dette semesteret var: «Mar- kedsføring» og «Saksbehandling» ledet av rektor ved Markedsføringsskolen i Oslo, Kurt Homme, og kurs i arbeids- tegning, foto og visuell kommunikasjon.
I april reiste studentene på en ukes studietur til London, med besøk i museer, institusjoner og bedrifter.
OPPDATERING AV INDUSTRIDESIGN- GRUNNLAGET
Siden -1975 er det etter pålegg fra styret drevet en generell oppdatering av indu- stridesignerutdannelse ved skolen. 1tiden 1979-81 er det holdt en rekke foreles- ninger og kurs til utvidelse av under- visning som omfatter industriell design ved skolens fagavdelinger. Kursvirksom- heten har vært rettet mot bl.a. utvidet kjennskap til materialer, verktøy og bearbeidingsmetoder. Her har sarnarbei-
det med STI vært av stor betydning.
Markedsføringsskolen i Oslo har holdt kurs i markedsføring og saksbehandling.
Industridesigrter Rune Monø, Stock- holm, har ledet fiere kurs om: «Industriell design, teori og praksis» — «Ergonomi og Designmetodikk».
For Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) har skolen i sam- arbeid med Landsforbundet Norsk Bruks- kunst (I,Nu) utarbeidet en rapport. Hen- sikten med rapporten var å kartlegge muligheter for informasjon til bruks- kunstfagene om forskning og utvikling.
denne forbindelse ble det besluttet å lage en prøvedatabase ved SHKSisamarbeide med Norsk senter for informatikk (Ns1).
Resultatet av dette arbeidet vil bli pre- sentert i forbindelse med demonstrasjon av provebasen. Deter av denne aktivitet er finansiert med oppdateringsmidler.
Det er gitt støtte til aktiviteter utenfor skolen for å gt studenter og lærere mulig- heter til å følge kurs og seminarer, foreta reiser til konferanser og internasjonale utstillinger, og besøke industribedrifter.
Styret har bragt undervisningen til opp- hør fra og med avsIutningen av var- semestret 1981. Når endelig vedtak om lokalisering av en permanent industri- designerutdanning foreligger, vil det være aktuelt for styret å vurdere vedtaket for å se hva det betyr for vår del.
Fagavdeling Keramikk
1979-80
AVDELINGSLEDER
ARNE ÅSE
OLE LISLERUD
INGEBORG VON HANNO CHRISTA BRODERSEN
KARIN HELGEBY JØRN BAKKEN
1980-81
AVDELINGSLEDER
ARNE ASE
INGEBORG VON HANNO CHRISTA BRODERSEN OLE LISLERUD KRISTIN ENGER
keramiker, f.194.0. Overlærer, lektor. Fagteori, keramisk form. 3/4 permisjon uten lønn Vikar: Anne- Johanne Sørheim, keramiker, f. 1943, i tiden
keramiker, f. 1950. Timelærer. 1/2 stilling. Fungert som avdelingsieder
keramiker, f. 1919. Overlærer. Keramisk form og ornament, keramiker, f. 1924. Overlærer. 1/2 stilling. Keramisk ornamen't. Se institutt for tegning.
keramiker, f. 1951. Verkstedassistent. Timeiærer. 112 stilling.
keramiker, f. 1949. Timelærer. 1/2 stilling, 22. 4 .— 22.5.81.
Sluttet 16.4.1981.
keramiker, f. 1955. Verkstedassistent. Timelærer. 1/2 stilling.
Sidsd Harnon, rakubeholdere.
Fagutvalg
Designer TIAS ECKHOFF
Vara repr. brukskunstner ARNE LINDAAS Keramiker IVAR TANDBERG
Vararepr. keramiker GRETE NASH Keramiker Rol.F HANSEN
Vararepr. karamiker BIRTE KITTILSEN Keramiker ANNEJOHANNE SORHEIM
Vararepr. keramiker KARI CHRISTENSEN Keramikkavdelingen utdanner hoved- sakelig kunsthåndverkere med tanke på
atelierproduksjon/småverksteder. De fleste som blir utdannet starter med egne verksteder. Noen går over i undervis- ningssektoren etter å ha gjennomført pedagogisk tilleggsutdanning. Tradisjo- nelt har avdelingen dekket industriens behov for designere innenfor området keramikk og glass. Behovet her er imid- lertid lite, 1 lovedvekten er derfor lagt på rent kunsthåndverk. Dette er en situasjon som kan endre seg.
Avdelingen arbeider for at studiet i frem-
tiden skal differensieres på en slik måte at vi får følgende studieretninger;
kunsthåndverk keramikk kerarnikk i arkitektur
industriell formgivning glass/keramikk kunsthåndverk glass.
Det er foreløpig bare «kunsthåndverk keramikk» som kan studeres ved avdelin- gen. Her foreligger det studieplaner som har vært i forsøksdrift de tre siste årene.
Hovedinntrykket av endringene er posi-
tivt, men det må til en del justeringer 23
Bitledet zriser en tekanne i steugods, brent i 1.3ou' reduserende atmosfære, den er glassert med en halumatt, halvtransparent feltspatgiasur.
Avdelingen arbeider med de fteste alminnelige materialer og teknikker, fra alminnelig norsk blåleire til haybrent porseten. Det er stort sett opp til studen- tene selv å velge hvilket materiale de skat fordype seg
Ved siden av de mer fanksjonelle arbeidene, .silke som denne kannen, arbeides det med mer eksperi- mentelle uttrykk i form o materiale.
før studieplanene får en endelig form.
I de nye studieplanene siktes det mot utvide studietiden samt å innarbeide praksis i opplegget. De fieste av studen- tene har i dag praksis av varierende lengde og kvalitet før de starter på studiet.
Dette er foreløpig ikke et absolutt krav fra avdelingen. Avdelingen arbeider også med planer om hovedfag i keramikk.
Dette arbeidet pågår i nært samarbeide med avdelingens fagutvalg.
Søkermengden til avdelingen er større enn opptaket og studiet må karakteriseres som lukket. Studenten tas ut på basis av tegneprøver. Dette er en ordning som vi antageligvis vil beholde selv om studie- pla nene blir forandret.
Grafisk avdeling
1979-80
AVDELINGSLEDER
OSCAR REYNERT OLSEN tegner og maler, f. 1925. Overlærer. Fagtegning.
Illustrasjons- og bokkunstlinjen.
Illustrasjons - og bokkunstlinjen
OMAR ANDREEN tegner og grafiker, f. 1922. Overlærer. Fagtegning.
Permisjon uten lønn 15.1.-15.4.1980. Sluttet 31.7.1980.
Vikar: Bjørg Omholt, grafisk formgiver, f. 1941, i tiden 15.1.-16.2.1980.
Linjen for grafisk forrngivning
HERMANN BONGARD tegner, f. 1921. Overlærer. Fagtegning. Halv permisjon uten lønn i tiden 15.11.1979-31.7.1980.
KAI HAVIG-GJELSETH grafisk formgiver, f. 1940. Overlærer. Fagtegning.
STEIN DAVIDSEN tegner, f. 1931. TimeIærer. 1/2 stilling. Typografi og grafisk formgivning. Underviser ved begge linjer.
HARALD STEN HAUGLIN grafisk formgiver, f. 1944 (15.11.1979 til 31.7.1980).
DAGFINN TRONDSEN setter og trykker, f. 1939. Overlærer. Boktrykkeri (sats og trykk). Underviser ved begge linjer.
198o-81
AVDELINGSLEDER
FIERMANN BONCARD Grafisk formgivning. Permisjon uten lønn 1.2.-1.6.1981.
HARALD STEN HAUGLIN Vikar i tiden 1.2.-1.6.1981.
OSCAR REYNERT OLSEN Studiepermisjon med lønn 1.11.-31.12.1980. Vikarer:
Rune Johan Andersson, tegner, f. 1945, 3. 11.-28.11.1980.
Berit østeng, tegner, f. 1930, 1.-19.12.1980.
Avdelingsleder 1.2.-31.7.1981.
BERNARD BLATCH illustratør, f. 1930. Overlærer. 1/2 stilling. Tilsatt 1.2.1981.
Fagtegning.
Utkast til emblem «Aksjon for bedre helse».
Sigrun Grastad,2.år1980-91.
Fagutvalg
Salgsdisponent JAN-ERIK ANDERSEN Vararepr. disponent ARVE MATHISEN Tegneren KNUT LØNØ
Vararepr. tegneren INCRID OUSLAND Grafikeren HANS GERHARD SØRENSEN Vararepr. tegneren OMAR ANDREEN Tegneren ULF AAS
Vararepr. tegneren RANDI MONSEN Grafisk formgiver JOHN ENGEN Vararepr. designer LEIF
FRIMANN ANISDAHL 25
KAI HAVIG-GJELSETH DAGFINN TRONDSEN STEIN DAVIDSEN
BJØRN-WILLY MORTENSENgrafiker, f. 1941. Engasjert i 1/2 stilling i tiden 4.2.-30.4.1981.
Typografi.
"
NOGiT OM KONTAKT
At ..herbfr,
du upne. konud,
rnvd modsurtte .0/1.
Irede chd fekvonde rVILleh
Ilves moder
er etheharn under ti,
ST det beLeher
theusdnitskrlde hun hun If
St-Sr dl uytten
nenes st,pnenee, vi•
nende Gloutrup
som vertel en 131. I Parthl
Er hun tyve
fee erfar'n, hee kendt Orew Garbo
•
See da tredve somre
ajnenee hor d,, hyde de tredive
t121 socnre dens,
Er hun tyrr.,
Idudiv; used ryrev, herurn heudes khngt. henkino, krep,
fne hun nuuder sfh drond
hun trev firs
e,:er hvers. v
er det beliher
eg InendenuUrlduer Ideut
Folder i 2 farger. Liv østerherg,2. år 1980-82.
Arbeidet ved avdelingen i tiden 1980-81 har i stor grad bestått i å analysere og oppdatere vårt studietilbud. Kontakten med det faglige miljø er oppretthold og utvidet. Dette har gitt verdifulle impulser og korrektiv i utarbeidelsen av nye studie- planer og justering av avdelingens under- visning.
Studiet består av to hovedretninger, en for illustrasjon og en for grafisk form- givning. Søkere til avdelingen vil bli informert om de forskjellige sider av fagene illustrasjon og grafisk formgivning, om studentenes muligheter og om fagenes rolle i dagens samfunn.
Vi gjennomfører derfor nå større grad av obligatorisk fellesundervisning i 3. år, for så å stille studentene friere i valg av
fagområde i 4. år. Dette er en naturlig følge av at de grafiske fag består av meget forskjellige arbeidsområder. Basis- kunnskap innen illustrativ tegning, foto, form, typografi, billedforståelse og teknikk er nødvendig, mens all-round utdannelse for å fylle de stadig mer spesialiserte fagnisjene, i stigende grad blir vanskeliggjort. Dette harmonerer også med høyskoletanken. Studentene settes bedre enn før i stand til å velge/
komponere sitt studium, i takt med økt kjennskap til fagområdene. Studie- tilbudet innen faget illustrasjon er blitt mer nyansert.
Det legges også vekt på å orientere om fotografiets muligheter som medium.
Det faller lettere for fotointeresserte bruksgrafikere å bruke skolens foto- avdeling etter som denne nå bygges ut.
Fotoundervisningen har de siste år kun- net innkorporeres i flere bruksgrafiske oppgaveløsninger.
Avdelingen har hatt undervisning i visuell kommunikasjon og billedanalyse, og ser også dette som en hjelp til å forstå de grafiske fagområders rolle i vår tid.
Våren 1980 reiste studenter fra Grafisk til Amsterdam. Reiseledere Kai Gjelseth og Harald Hauglin. Reisen førte til en 3-delt oppgaveløsning om denne byens rolle i Europa, fra barokken og koloni- tiden til dagens harde mediasamfunn.
Resultatet ble vist av studentene som et et audiovisuelt program (slides/kåseri/
musikk) på sincs og på Den grafiske Højskole, København.
I samarbeid med Norske Grafiske
Designere ble det høsten 1980 arrangert
et seminar over to dager med hoved- innlegg ved Sven Lidmann fra Stockholm.
Emne: Det tredje språket. Fra Diderot's EncycIopedia til dagens telefonkatalog.
Avdelingen har i perioden hatt flere interessante foreIesninger av etablerte utøvere i faget, og har bl.a. fått sam- arbeide med Folkemuseet, Norsk Sjøfarts- museum, NRK, NSB og Musikkhøyskolen.
det har vært ekskursjoner bl.a. til Hade- lands Glassverk, Norske Typografen og Bruno Oldani Design Studio. Avdelingen fikk en meget grundig gjennomgang av alle sider ved et moderne reklamebvrå ved et godt forberedt besøk i A. B. Bates.
lede hovedmålsetning for oppgavene var at studentene som grafiske formgivere skuIle arbeide for økt forståelse blant nordmenn for indiske og andre gjeste- arbeideres historie og kulturelle bak- grunn. Diplomoppgaveutstillingen vakte stor interesse, og ble flittig og sakkyndig kommentert, både innen de grafiske fag og innen samfunnsfag med spesiell interesse for grafisk kommunikasjon på det aktuelle område.
Avdelingen har også samarbeidet med flere av våre forlag, særlig med Den norske Bokklubben.
Våren 1981 reiste 3. års studenter på 4 ukers studiereise til Italia. Reiseleder Hans Normann Dahl. Turen førte tfi viderestudium, og flere av studentene arbeidet senere med stoffet derfra, med både tegning, fotografi og stilhistorie som innfallsvinkel.
Våren 1981 reiste 4. år på 6 ukers studie- reise til India. Reiseleder Kai Gjelseth.
Hensikten med studentenes valg av reise- mål var å samle fotografisk stoff og andre erfaringer som et forprosjekt til sine diplornoppgavebesvarelser. Disse ble løst som 5 individuelle oppgaver. Den sam-
Lino5niti tii novenen «Piken ved viuduet» at> Firm Caritug. Ruth-Evy Vigre, 4. tir t979-80.
Institutt for tegning
HARALD M. ANTHONSEN
ERNST MAGNE JOHANSEN JON FRIIS MALTERUD EILIF MIKKELSEN ØRNULF RANHEIMSÆTER ODDMUND RAUDBERGET ERLING RUDJORD
kunstmaler, f. 1939. Timelærer, Overlærer 1.1.1980. Farge.
kunstmaler, f. 1918. Overlærer, Farge. Død 26.8.1979.
Harald Magne Anthonsen, interiorarkitekt NIL, f. 1937.
Engasjert i den ledige stilling 1.9.1979-31.1.1980.
Yngvil Teigen tilsatt som overlærer 1.1.1980.
interiørarkitekt NIL, f. 1937. Timelærer itiden 1.2,-31.7.1980 i 112 stilling etter Yngvil Teigen.
Se forøvrig Anders Ragnvald Andersen.
Se Erling Rudjord.
kunstmaler, f. 1944. Overlærer. Geometrisk tegning.
keramiker, f. 1924. Overlærer. Ornamentikk. 1/2 stilling.
Se fagavd. Keramikk.
kunstmaler, f. 1920. Overlærer. Frihåndstegning.
Død 28.7.1980.
kunstmaler, f. 1918. Overlærer. Farge.
interiørarkitekt NIL, f. 1916. Overlærer. Form.
kunstmaler, f. 1946. Overlærer. Frihåndstegning.
Tilsatt 1.1.1980.
keramiker, ogmodellbygger, f. 1939. Overlærer. Gipsstøping•
Se Kare-Liv Brundin Torjussen.
interiørarkitekt NIL, f. 1925. Overlærer. Form. Syke- permisjon 6.12.79-26.1.80. Vikar i 112 overlærerstilling OIa Ulset, interiørarkitekt NIL, f. 1947, i tiden 3.-31.1.1980.
kunstmaler, f. 1926. Overlærer. Fribandstegning.
kunstmaler, f. 1930. Overlærer. Frihåndstegning.
billedhugger, f. 1926. Overlærer. ModelIer.
tegner, f. 1919. Overlærer. Frihåndstegning.
billedhugger, f. 1932. Overlærer. Modeller.
interiørarkitekt NIL, f. 1932. Overlærer. Geometrisk tegning•
Permisjon uten lønn. Vikar: Jon Aspeggen, interiørarkitekt NIL, f. 1930.
kunstmaler, f. 1938. Engasjert iledig overlærerstilling
ihøstsemestret 1979. Frihåndstegning.
kunstmaler, f. 1945. Timelærer. 1/2 stilling. Frihåndstegning•
Engasjert for studieåret 1979/80.
1
979-80
INSTITLITTLEDER
YNGVIL TEIGEN ANDERS R. ANDERSEN
JON ASPEGGEN GUNNAR AUNE CHRISTA BRODERSEN
ARNE BRULAND
BJARNE BRUNSVIK BIRGER DAHL ALF ERTSLAND
FREDRIK VON HANNO HAKON EVEN HENRIKSEN LARS SAMUND HJELLE
HELGE RØED
OVE GRANT SVELE 28
Studier forari n monter, Norsk milkeinuseum Bysdøy.
Fagutvalg
Cand.real. TORGER HOLTSMARK Professor RAMON ISERN
Vararepr. professor HALVDAN LJØSNE Tegneren OLAV MOSEBEKK
Vararepr. malerinnen ELSE CHRISTIE KIELLAND
