årsmelding 1981-1982.pdf (30.54Mb)

á

c>

..k-

cc. G, "is 1981-1982 18 , 18 1

C) Z.2.

e,

Innhold

Foran innflytting 4 Fagavdeling Maler

7

Fagavdeling Tekstil 9

Fagavdeling Møbel- og innredningsarkitektur /1 Fagavdeling Klær og kostymer

12

Fagavdeling Metall 14 Fagavdeling Keramikk 16 Grafisk avdeling 17 [nstitutt for tegning 19 Rader og litografi

21

Skrift zz Foto 23

Formgivningens teori og historie 23 Biblioteket 24

Lærerforsamlingen NTL

25

STA FO

26

HøgskoIestvret, Høgskolerklet 26 Administrasjon 27

Undervisning og ferier, Stipendier 28 Studiepermisjoner

29

Vitnemål og Diplom 29 Studentantall 30 Regnskap 1981 32 Lærere ved

SFIKS.

33

ÅRSBERETNING

Foran innflytting

AV KARI TORIUSSEN

Da skolen i 1903 skulle begynne sitt høst- semester, kunne undervisningen for første gang foregå i skolens egne, nye lokaler

Ullevålsveien 5, oppført av Staten og Christiania kommune. De flyttet fra leide lokaler i Apothekergt.

5,

som for lengst var blitt for trange, til tross for at skolen i 1882 fikk bruke hele øverste etasje etter at Nasjonalgalleriet var flyttet inn i ny bygning. Utbygging av ny etasje i1887 var heller ikke tilstrekkelig da den nye klassen for rad& og lito ble opprettet i 1899 og lokaler måtte leies. Etter initiativ fra skolens forstanderskap og Kunst- industrimuseets styre hadde kommunen alt i 1893 kjøpt tomten av

Diakonisseanstalten for kr. i6o.000.

I i86 ble det utlyst arkitektkonkurranse.

Det kom inn 14 utkast. Etter enstemmig beslutning av bedømmelseskomiteen a n- befaltes arkitekt Bredo Greves utkast.

Greve var dengang 25 år, ung og ukjent, og han ble anbefalt å samarbeide med en eldre, erfaren arkitekt for utarbeidelse av nødvendige tegninger og prisoverslag.

Samarbeidspartneren ble arkitekt 1. 0. Hjorth. Den opprinnelige kalkyle på kr. 1.250.000 ble overskredet og bygge- summen kom på kr. 1.757.000. 1 skolens årsmelding står det: «Forøgelsen skyldtes de dengang stærkt opgaaende Priser på Materialier og den stigende Arbeidsløn».

Det er Iett å forstå at dette var et stort løft

omkring 1900, men nasjonale selystendig-

hetstanker i Norge var sterke og de

nødvendige midIer ble bevilget av stat og

-

11 ^tibb

LIL

Det har derfor vært et studieår preget av byggevirksomhet — støv, støy, Iekkasje, forflytning av studenter og mange pro- visoriske løsninger. Lærere og studenter har tatt det med godt humør — håp om bedret situasjon i fremtiden har vel gjort sitt.

Styret opprettet en byggekomité med Otto Jørgensen som formann. Det har vært meget å avklare og å ta standpunkt til fra uke til uke, og administrasjonen har hatt mange møter med arkitektene, Statens bygge- og eiendomsdirektorat, hovedverneombud og byggeansvarlige.

7. mai kunne kranselaget feires.

kommune, og høsten 1903 kunne skolen ta den nye bygning i bruk. Muscet flyttet inn i løpet av vinteren.

Bygningen var vakker og stort tenkt. Den har vært tjenlig i bortimot So år, sely om det flere ganger i denne tiden har vært planer om påbygg. Skolens verksteder har stort sett ligget i kjelleren. Disse til- fredsstiller ikke lenger arbeidsmiljølovens krav, og er lite egnet til å gi en fullverdig utdanning. Det ble søkt om påbygg av to nye etasjer på midtfløyen høsten 1974.

En gruppe av skolens lærere anmodet Riksantikvaren om å vurdere påbygget, da de syntes det var betenkelig med forandringer og inngrep i et så bevaringsverdig bygg.

Forprosjektet ble utført av arkitektene Per Johan Eriksen og Bengt Espen Knutsen ved arkitekt Dag Hovland. Etter en intens

lærerkonferanse på Sermarka 9. og ro.

desember 1978, diskusjoner i skolen og mange styrebehandlinger, fattet styret 22.5.79 den beslutning at Aiternativ 4 skulle legges til grunn for arkitektenes videre arbeid. I dette alternativ var fagavdeling Maler plassert i 5. etasje og Keramikk i 4. etasje. Denne beslutning ble fattet selv om lærerflertallet hadde anbefalt Alternativ

i.

Byggekostnadene ble beregnet til kr. 14.000.000. De er kommet opp

kr. 16.o0o.000. Dertil kommer en bevilg- ning på kr. 2.200.000 til rokering. Disse penger er bevilget over en

seksårs-periode.

Hovedentreprenøren for bygget har vært Ragnar Evensen A/S. Arbeidet tok til i begynnelsen av august 1981 og over- leveringen skjedde 7. september 1982.

Tidligere vedtatte rokeringsplaner er tatt

opp til ny vurdering.

SBED

stilte velvilligst

hjelp til dette arbeid ved at int.ark. Gun-

nar M. Næss ble engasjert. På grunn av

uldarheter i forbindelse med gjennom-

føringen av nye studieplaner, eventuelle

sammenslåinger til større fellesaktiviteter,

plassering av en permanent ID-utdan-

ning, rombehov for forskning og lærernes

mulighet for arbeidsplasser, vedtok styret

på sitt siste møte i vår å utføre bare høyst

påkrevet rokering på det nåværende tids-

punkt — man fant det mer hensiktsmessig

å vente med resten av rokeringen til

neste år. Romproblemer som fremdeles

er uløste, er felles forsamlings- og utstil-

lingssal og auditorium. Det nåværende

har 116 sitteplasser for ca. 350 studenter

og 6o lærere. FeIlesforelesninger er det

derfor vanskelig å arrangere. 5

STUDIE PLA NENE

er videre bearbeidet og ble overlevert departementet i februar. Skolens arbeids- felt: fri kunst, romkunst, kunsthåndverk og design, har funnet sin foreløpige struktur.

INDUSTR IDES IGNE RUTDAN N INGEN har vært debattert. Skolen ga i høst svar på Owe-komiteens innstilling. Konklu- sjonen var at det er ønskelig at den permanente utdanning som tenkes igangsatt, blir lagt til SHKS som en egen avdeling på lik linje med skolens øvrige avdelinger og i samarbeid med disse. Da det så vanskelig ut å få til en integrering av forsøksdriften, opprettet styret en 6 komite. Komiteen skulle bistå administra-

sjonen med å Iage et forslag til integrering av produktdesign/industridesign ved

SHKS. Forslaget ble oversendt Departementet i mai.

STILLINGSSTRUKTU R PÅ HØGSKOLENIVÅ har vært under arbeid. Det har vært avhoIdt to forhandlingsmøter i departe- mentet om lønns- og arbeidsvilkår for lærerne. Disse er ikke avsluttet.

BUDSIETTNE DSKJÆRING

Henstilling fra departementet om inn- sparing av kr. 528.460 på årets budsjett har vært en stor belastning. For skolen har det virket selvmotsigende når depar- tementet ber skolen videreutvikIe den faglige standard og samtidig fratar skolen midIer og dermed muligheten til videre- utvikling.

SAMARBEID MED ANDRE SKO.ER Den skoIen sxxs har hatt nærmest sam- arbeid med i mange år, er Statens Teater- skole: Scenografi/avdeling Maler og KIær og kostymer. Dette samarbeidet må i studieåret sies å ha vært vellykket, og våre studenter har gjort et meget godt arbeid.

smcs tok i april initiativet til et fellesmøte med andre kunstskoler — Arkitekthøgsko- len, Bergens KunsthåndverksskoIe, Kunstakademiet i Trondheim, Norges Musikkhøgskole, NTH (Arkitektavdelin- gen), Ballettskolen, Kunstakademiet, Operaskolen og Teaterskolen og Vest-

Fagavdeling Maler

AVDELINGSLEDER

ERIR WESSEL kunstrnaler, f. 1940. Overlærer/lektor. Fagtegning.

VICTOR SPARRE kunstmaler, f. 1919. Overlærer/lektor. Fagtegning. Glass.

EGIL WEIGLIN kunstmaler, f. 1917. Overlærer, Fagtegning.

Iandets Kunstakademi — for å avklare felles interesser innen forskning ved institusjonene. Det var meget god opp- slutning, og vi fant våre interesser og vanskeligheter sammenfallende. Det ble enighet om å henvende seg til departe- mentet for å få oppnevnt et offentlig utvalg, og det ble utarbeidet mandat for utvalget. Henvendelsen ble sendt 30. juni.

DieLomUTSTILLING

Arets utstilling fant sted i Galleri I Iomansbyen 13.-27. oktober. Da skolen mangler utstillingslokaler, tok diplom- kandidatene seIv initiativet til denne utstillingen. Tross små lokaler var publikumsinteressen upåklagelig.

ADMINISTRASJON

Etter departementets godkjenning kan skolen velge rektor blant lærerne for en to års periode men med mulighet for gjen- valg for en ny to års periode. Betingelsen for dette valget var at det ble tilsatt en høgskolesekretær som kunne sikre kon- tinuitet i administrasjonen. 16. september fikk skolen brev fra departementet om at kontorlederstillingen var omgjort til høg- skolesekretærstilling. Den ble utlyst, og besatt i. januar.

Hermann Bongard ble tildelt Jacob-prisen for 1982.

Årets nordiske rektormøte fant sted i Cøteborg. Temaet var Forskning og utviklingsarbeid.

Fagutvalg

Maleren THORE HERAMB Vararepr. maleren JARDAR LUNDE

Scenograf GUNNAR ALME Vararepr. scenograf Gur KROIIG Arkitekt MNAL KNUT ASTRUP

Vararepr. arkitekt M NAL HELGE KRAFFT Avdelingen har i store trekk fulgt samme studieopplegg som tidligere, men vi har i større grad forsøkt å nærme oss inten- sjonene i de nve studieplanene. Lærerne, ogisærlig grad avdelingsleder, har brukt mye tid til organisering av nye planer, og til forberedelse av innflytting i nye lokaler.

ÅR

Studentene har som tidligere arbeidet med kopiering av fokekunst i i. semester, men med større vekt på selvstendige flatekomposisjoner. Også i2, semester har det vært arbeidet med selvstendige komposisjoner, selv om de generelle studiene har tatt det meste av tiden.

I år har klassen tildels vært plaget av nokså dårlige arbeidsforhold.

ÅR

i. semester har studiene fulgt samme mønster som tidligere, men det er grunn

til å understreke den vellykkede planleg- gingen og gjennomføringen av julesalget.

Det ble avholdt konkurranse om inn- holdet i en kalender. Jury var Ø. Ranheimsæther, N. Gulbrandsen og E. Weiglin.

Dette førte nok til en vesentlig høyning av kvaliteten i forhold til tidligere år, og sammen med en effektiv markeds- føring bidro dette til kassarekord.

semester gikk mye av tiden med til en utsmykningsoppgave. Vi tok for oss kan- tina, og studentene fikk sine første erfaringer med omfanget av et slikt arbeid.

Oppgaven ble etterfulgt av et unisont krav om materialkurs etc. Dette blir fulgt opp i høstsemestret 1982.

Ellers arbeidet klassen også dette året med rytmebegrepet. De laget skisser på Statens Ballettskole. Arbeidene, som ble av god kvalitet, ble stillt ut på Ballett- skolen. Klassen dro iår på studietur til Leningrad.

Reiseleder var Ø. Ranheimsæther.

ÅR

Høstsemesteret startet opp med en meget vellykket Italiatur sammen med 4, år.

Reiseledere var Heien Simonsen og Erik Wessel.

Studentene hadde vanskeligheter med 7

8

Fra scenografien til «Yertna», Aili Strontsted, 3. år.

Materialprove Marit Arnekteiv, 4. år.

å komme igang med arbeidet etterpå.

Imidlertid har det vært arbeidet godt med flere fellesoppgaver. Noen av studentene jobbet i vårsemesteret med utsmykning av kantina hos Rich. Andvord, under vei- ledning av kunstneren Sissel Karlsen.

Sammen med

^2.

år reiste de i denne anledning på rundtur i Oslo for å studere utsmykninger i offentlige bygg. Victor Sparre var cicerone.

Aktmalingen led noe under ujevn tilgang på modeller i dette året. Dette er noe som kan bli vanskelig fremover, med fortsatt nedskjæring i bevilgningene.

En av studentene i klassen som tar sikte

Fagavdeling Tekstil

på scenografyrket, har vært engasjert i et samarbeid med Statens Teaterskole.

Samarbeidet resulterte i scenografien til alt fire oppsetninger og kvaliteten var god. Veileder for disse studentene var scenograf Sturla Rognstad. Klassen har også i år holdt forelesninger

i kunsthistoriske emner.

AVDELINGSLEDER

ODDNY HØISVEEN

Stofftrykk

ANNA SOPHIE RODIN

KJERSTI ØSTBØ

vevlærer, f. 1921. Overlærer. Verksted.

stofftrykker, f. 1935. Overlærer (uhjemlet). 2/3 stilling.

Fagtegning,

kunsthåndverker, f. 1934. Overlærer (uhjemlet). 112 stilling.

Verksted.

4- ÅR

Studentene har som vanlig vært stilt fritt, men noen av studentene har arbeidet bevisst med forberedelse til diplomen.

En av studentene har gjort interessante undersøkelser av ornamental utsmykking av eldre leiegårder i Oslo, med tanke på å ta opp igjen denne tradisjonen i ny blokkbebyggelse. En annen har foretatt undersøkelser av sement og gipsblandin- ger i utsmykningsøyemed, også med tanke på diplom.

For studieretningen som helhet er det grunn til å merke seg økende engasje- ment, realistiske utsmykningsprosjekter,

tråd med intensjonene i de nye studie- planene. Imidlertid har det p.g.a. stort arbeidspress for lærerne og dårlig øko- nomi ikke helt vært mulig å følge dette opp med forelesninger, kurs etc., men vi regner med at dette vil endre seg til det bedre med innflytting i nye lokaler og avslutning av planleggingsfasen.

Ellers synes vi det er grunn til å fremheve den store innsatsen Helen Simonsen har gjort med å samle alle tråder i program og planer. Takk for det.

Vev

GURI MARIE STEINSVIK ASE FROGN ER

ADRIENNE ØWRE

Fagutvalg Stofftrykk

Tekstilkunstner 1NGER GULBRANDSEN Vararepr. stofftrykker RUNA BOGER Kunsthåndverker BENTE SÆTRANG Vararepr. kunsthandverker IRENE MYRAN Kunsthåndverker ANNE AANERUD Vara repr. kunsthåndverker

MANNI BRÅTHEN Vev

Lektor KARI 13RATSBERG

Vararepr. lektor INGEBORG TORKILDSEN Kunsthåndverker ELLEN GRIEG

Vararepr. kunsthåndverker INGRID MARSTRANDER

Tekstilkunstner BIRGIT WESSEL Vararepr. kunsthåndverker CARIN WESSEL

STOFFTRYKK

i. års studenter. Innføringskurs i stoff- trykk. 6 uker med 3 okter hver dag.

Lærer Kjersti Østbø.

2. og 3. års studenter. Analytisk tegning med 2. år. Trykk med tilfeldig valgte trykkblokker/fagtegning med 3. år.

Lærer Anna Sophie Rodin. Overførings- metoder og produksjon til julesalget.

May Andersen, vikar for Kjersti Østbø.

2. og 3. års studenter. Eksperimenter/

direkte trykk/ets/reserve/verkstedpraksis med Anne Aanerud. Videreføring av analytisk tegning, verkstedpraksis med Bente Sætrang.

4. års studenter arbeidet selvstendig med prosjekter. Studietur til Svolvær i tiden 15. april 22. april 1982.

Aret har vært preget av arbeidet med nye studieplaner og av glede og forventning 9 kunsthåndverker, f. 1941. Overlærer. Fagtegning.

tekstilkunstner, f. 1934. Overlærer. 112 stilling + 1/4 stilling (uhjemlet). Garnfarging.

kunsthandverker. Vevlærer, f. 1931. Overlærer (uhjemlet).

1/2 stilling. Innføring i veving.

ved å skulle flytte stofftrykkverkstedet opp fra kjelleren til 2. etasje.

Fordi tekstilavdelingen ikke har hatt fast lærer på stofftrykkverkstedet har vi enga- sjert kunsthåndverkere for kortere tid.

I tillegg har Runa l3oger vært engasjert som verkstedansvarlig.

I I I .1IU 1 ! !I «III i

11 1 111 1 ! 1 111I 1!I III

2. og 3. års studenter. Vevteoriundervis- ningen tar utgangspunkt i Ulla Cyrus- Zetterstroms I låndbok i vævning. Mål- setting er å kjenne til og bruke avanserte bindinger som videreutvikles i tråd med moderne tekstilkunst.

4.ars studenter. Etterbehandling og mon- tering av tekstiler. Etablering av verksted og verksteddrift.

Lærer: Adrienne Øwre.

GARNFARGING

2. års studenter. Seks ukers kurs med økter hver dag. Innføring i farging med

111 iii

!! p I

animalske og vegetabilske fibre. Fiber- lære og garnstruktur.

2. og 3. års studenter stofftrykk.

To ukers kurs med 3 økter daglig. Stykk- farging av stoffer. Fiberlære og stoff- konstruksjon. Det har ellers vært stor aktivitet på fargeriet med alle tekstil- studenter og med studenter fra Klær og kostymer når det har vært plass.

Lærer: Ase Frogner.

4. års studenter foretok i tiden 15. april — 22. april en studiereise til Svolvær.

Ase Bay Sjøvold har hatt ro forelesninger i tekstilhistorie med 4. års studenter.

VEV

Fagundervisning. Verksteditegning.

Studentene har i 2. år undersøkt tekstile virkemidler som farge, materialer, teknik- ker og proporsjonering. Resultat: Prøver og en ferdig veggtekstil.

Studentene i 3, år arbeidet med teksturer, farger og materialer til ulik bruk (f.eks.

henges, stilles, legges, formes) hvor for- mat, kvaliteter og strukturer er diskutert i forhold til uttrykk. Resultat: Prøver

stoffkupong eller i romtekstil.

Studentene i 4. år har arbeidet med ulike prosjekter, hvor den enkelte fordyper seg i et tema/område innenfor tekstil som spesielt interesserer, f.eks. skillbragd.

Resultat: Prøver, undersøkelser og diplomoppgave.

Lærere: Guri Steinsvik og Oddny Høisveen.

2. og 3. års studenter var med på pro- duksjonen og julesalget. Inntekten går i sin helhet til Italiaturen til neste år.

i. års studenter. Innføring i vev. 6 uker med 3 økter hver dag. Oppgaven er å definere «tekstur» og «struktur» i prøve- ro veven. Resultat: Arbeidsbøker.

Fagavdeling Møbel- og innredningsarkitektur

interiørarkitekt f. 1918. Overlærer. Bofiginnredning.

interiørarkitekt N1I, f. 1921. Overlærer. Innrednings- arkitektur og møbler,

interiørarkitekt NIL, f. 1942. Overlærer. Grunnkurs.

Fagtegning.

snekkermester, f. 1931. Overlærer. Verksted.

interiørarkitekt NIL,f. 1944. Overlærer. 1/2 stilling.

Møbel- og innredningskomponenter.

arkitekt MNAL, f. 1938. Overlærer/lektor. 112 stilling.

Byggeteknikk.

interiørarkitekt NIL, f. 1947. Møbelkonstruksjon

og arbeidstegning. 112 stilling. Engasjert 21.9.-18.12.81.

bruk av det nye lærerrommet og rom Kunstindustrimuseet som velvillig ble stillet til vår rådighet. Resultatet av semi- naret er i første omgang blitt et sam- arbeid mellom Helsedirektoratet og dets institusjoner og 4. klasse som har lagt seminaret til grunn for sitt diplom- arbeide.

Reiser: Italiareisen er blitt en stor økono- misk belastning både for avd. og studen- ter. Samtidig er det vanskelig for lærerne å avse tid til lange fravær. En form for rasjonalisering begynte vi med dette året.

AVDELINGSLEDER OTTOJØRGENSEN

TORMOD STEPHAN ALNÆS INGER JOHANNE FOSHEIM ROALD SVENDSEN

SvEIN GUSRUD ULF I IARALD LYNGAR OLA ULSET

Fagutvalg

Int.ark.

NIL ANNE LISE AAS

Vararepr. int.ark. NIL BITTLN BERGERSEN Intark. NIL GUNNAR NÆss

Vararepr. int.ark. NILSVL1N ASHJØRNSEN Arkitekt MNAL WENCHE TERJESEN Vararepr. arkitekt Nt NAL SIRI NANSEN

JEMTLAND

Avdelingen har i inneværende år hatt 46 studenter. For å utnytte undervisnings- kapasiteten og gi flere utøvere av faget ble det tatt opp14 studenter i i, klasse.

Studieåret har vært preget av arbeidet med omlegging og videreutvikling av undervisningsopplegget.

Vårt samarbeid med institusjoner og organisasjoner utenfor skolen er ført videre. Arbeidet med å intensivere eksperimenter og torsøk med rom og møbler synes å gi resultater. Det er merk-

bart at studiet mobeldesign er utvidet til alle årstrinn.

Avdelingen har iår gjennomført følgende kurs: Bøyetre- og lamineringskurs ved s-rt,

Plastkurs ved sTr. Metall-kurs ved avd.

Metall. Lyskurs ved avd. Påbegynt tekstilkurs. Utstillingsteknikk ved avd.- leder Sten Henriksson, Gøteborg. Bygge- teknisk kurs ved dr.ing. Asbjørn Aass jr.

Oppmålingskurs ved avd.

Seminarer: Mobelseminar ble gjennom- ført i regi av Møre og Romsdal Møbel- produsenter. Kursstedet var i Stranda, Møre. Arbeidsseminaret for psykisk og fysisk funksjonshemmede ble et omfat- tende arrangement i samarbeid med Helsedirektoratet og Norske interiør- arkitekters landsforening. Seminaret kunne gjennomføres ved å kombinere

Lannnerl sto1 med innsydde pikr_,frarsllingen Vognrepnissen, 'fi?rje Hope, 3.ar„

Slafflrykk Mamn 13råthen.

11

Fagavdeling Klær og kostymer

AVDELINGSLEDER

JORUNN STRØMME

RAGNHILD SMITH MAGNUSSEN KIRSTEN LEDAAL OSMUNDSEN BERTHE-MARIE (LILLEMOR) CHRISTIANSEN

KLARA GAARDER ELLEN SKJØRLAND Avdelingen reiser med to klasser annet

hvert år. Iår reiste Birger Dahl og Inger Johanne Fosheim. Alnæs og Jørgensen vikarierte

i

fraværet. På denne måten kan reisegruppen få med to lærere. - Alnæs og Jørgensen reiste sammen med en gruppe fra sn til møbelmesser i Paris og Køln, og fikk demonstrert internasjo- naIe tendenser i møbelutviklingen, og gjorde seg opp en mening om hvilke spesialiteter norsk mobeIproduksjon bør satse på. - 3. år har hatt en reise til London og Syd-England. - 4. år har hatt sin lliplomstudiereise til Paris. -

i. og2. år studerte møbelmessen i Koben- ha vn. klasse har dessuten deltatt i fellesreise med andre 1.- klasser.

motedesigner, f. 1915. Overlærer. Fagtegning.

Syk fra^30.12.81. Vikar: Mabi LillianHelweg, kostyme- tegner, f. 1939,1.2.-25.5.82. Ragnhild Magnussen vikarierte som avdelingsleder.

motedesigner, f. 193-I. Overlærer. Fagtegning.

motedesigner, f. 1932. Overlærer. Fagtegning.

faglærer, f. -1915. Overlærer (uhjemlet). 1/2 stilling.

Verksted.

faglærer, f. 1925. Overlærer (uhjemlet). 1/3 stilling.

Verksted.

cand.mag.,

f.

1929. Overlærer (uhjemlet). 112stilling

i 2. semester. Drakthistorie.

Studieperrnisjon uten lønn 2. semester 1981/82.

Vikar: Karin Sinding, cand.mag., f. 1950.

Av spesielle arbeider i avdelingen kan nevnes: i. klasses Ildstedoppgave og eksperimenter med feltmøbler. 2. klasses Møbler og romoppgaver, oppga vetilknyt- tede forelesninger ved fysioterapeut.

3. års generasjonsoppgave og utstilling av deres årsarbeider med Boligen.

Det var et noe vågelig eksperiment, men vi ønsket reaksjoner på denne del av undervisningen. Utstillingen arrangertes av Landsforbundet Norsk Brukskunst ved int.ark, Aud Dalseg. 4. år gjennom- førte en større bibliotekoppgave under ledelse av gjestelærer ark. MNAL Thomas Willoch. Avdelingen arbeider nå med et utstillingsprosjekt av møbelprototyper for utstilIing på Møbelmessen, SjØlyst,

12 høsten 1982.

Fagutvalg

Kostymesjef TULL ENGØ KLOUMANN Vararepr. kost.design. GRETIIE WANG Scenograf KARI GRAVKLEV

Vararepr. kost.design. PER LEKANG Kunsthandverker 1RENE HORNAAS Vararepr. kunsthåndverker ANNE CHRISTENSEN

Kunsthandverker BENTE WINTHER- LARSEN

Vararepr. Vi BEKE LANGE-NIELSEN Designer JEN s HARALD ELIASSEN Vararepr. designer HANNE SKORGE Konsulent NANNE STØHLMACHER avløses etter nærmere avtale av konsulent SELMA STRAND.

Vararepr. konsulent SVERRE SIVERTSEN

Avdelingen utdanner kostymedesignere, kunsthandverkere med klær og enkelt- gjenstander som spesiale samt industri- designere innen bekledningsindustrien.

Studentene veIger studieretning etter annet år. Der det er hensiktsmessig kan studieretningene dannes på tvers av årstrinn 3 og 4. Ved siden av avdelingens faste stab er det engasiert ekspertise utenfra som spesiallærere, konsulenter og forelesere. Det har vært samarbeide med Statens Teaterskole, Romsdals Yrkes- skole i Molde og det er holdt kontakt med bransjeorganisasjoner.

Det har vært samarbeide med andre avdelinger på skolen om felles kurs, fore- lesninger og deltagelse i deler av under- visning der dette har passet. Avdelingen

har tatt inn hospitanter til kurs.

Det er i løpet av studieåret arbeidet en god del med å analysere, definere og justere studieplanene og i forbindelse med rokeringen. Høsten 8 er det gjort analyser omkring avdelingens og studentenes plassbehov.

Det har vært holdt fiere møter med Statens Teaterskole om samarbeidet skolene imellom. Det har vist seg en frykt for overrekruttering til scenografiyrket.

Skolene har derfor nedsatt en komit som skal belyse kostyme- og scenografi- utdanningen.

Undervisningen har så langt det har latt seg gjøre vært plassert i ukeblokker.

ÅR

Studentene gjennomgikk følgende

fag:

Frihånd i^, Farge i^, Form i^, Geometrisk tegning samt fagundervisning som består av mønsterkonstruksjon, ma terial- kunnskap og som.

ÅR

Studentene har gjennomgått følgende fag: Frihånd 2, Farge 2, Drakthistorle og fagundervisning.

P.g.a. få studenter som allerede har be- stemt seg for studieretning K.H. ble fag- undervisningen lagt noe om. Studieåret startet en dag før de andre klassene med et grunnleggende kurs i modellering på byste ved motedesigner Nils-Christian Ihlen-Hansen.

Studentene har fuIgt forelesninger om

Scenetnide fra «Yerma» av Garcia Lorca.

designmetodikk og analysearbeide ved industridesigner sm Rune Monø i sam- arbeide med avd. Metall. Det er undervist i arbeidstegning på grunnlag av opp- måling av menneskekroppen, og det er arbeidet med friere kreative oppgaver.

Kunsthåndverker Vibeke Lange-Nielsen har undervist i strikking på håndmaskin med eksperimentering omkring maskinens muligheter.

ÅR

Fellesu ndervisningen

Studentene har hatt ett semester Frihånd 3.

Det var bare to studieretninger represen- tert i tredje år, kostymedesignere og kunsthåndverkere.

Kostymedesignerstudentenehar hatt ansvar for kostymer til 9 forestillinger ved Teaterskolen.

Konsulenter har vært kostymetegner Ellen Andreassen, scenografene Sturla Rongstad og Einar Dahl, samt vikar- lærer, kostymetegner Mabi Helweg.

Kostymene er delvis laget, delvis lånt.

Tekstilkunstner Ase Frogner ved avd.

Tekstil har holdt et ukes-kurs i farging for teaterbruk. Ellen Andreassen har undervist i patinering,

studentene har hatt kurs i bruk av håndstrikkemaskin med eksperimenter og utprøving av modeller ved Vibeke Lange-Nielsen, Det er holdt kurs over en uke i farging for kunsthåndverkere ved Ase Frogner og tekstilkunstner Jon Sandsmark har forelest om broderi og dekor på klær. Kunsthandverkerne Anne Christensen, Bente Winther-Larsen og Irene Hornaas har medvirket. Aret avsluttet med en periode mønster-

konstruksjon. ₁₃

Fagavdeling Metall

4. ÅR

Kostyrnestudentene hadde ansvaret for kostymene til Teaterskolens oppsetting av «Candide» av Molliere, en stor opp- gave med ca. 65 skift. Konsulent var Ellen Andreassen. Studentene laget kostymer til «Gutten og gullfuglen» av Hålogaland Teater ved Wiggo Lebsanft, oppført på Club Semesteroppgaven gikk ut på å tegne kostymer til «Kristin Lavrans- datter».

Kunsthånduerkstudentene utarbeidet strikkemodeller for håndstrikkemaskin, fra tegning tiI ferdig modell. Semester- oppgaven gikk ut på å tegne og utføre en rekke plagg tenkt produsert i eget verksted, fulgt av arbeidstegninger, presentasjonstegninger og kaIkyler.

I D studeu hmisom arbeidet med Romsdals Yrkesskole, Molde, og fikk utført 5 fri- tidsjakker for herrer, var spesielt opptatt av analyser og plaggenes funksjon.

Semesteroppgaven gikk ut på å studere og kartlegge, for så a utforme arbeidstøy for butikkpersonell i matvarehandelen.

Designer Erik Joneid deltok i vurdering av oppgaveløsningen.

Reiser, messebesøk, konferanser, o.I.

Reisene i år har gått til Stockholm med besøk hos flere kjente svenske designere, til Paris, til Molde i forbindelse med sam- arbeidsoppgaven, fabrikkbesøk og to teaterstudenter dro h.h.v. til Berlin og New York. Konsulent Anne Marie Bøhme, Sverige, har hatt to orienteringer om kolleksjonsvisningene i

AVDELINGSLEDER

GUDMUND JON EUVESTAD EINAR EMIL MEHLUM ROAR HØYLAND

ARNE-ATLE NYSTRØM

ARNE MÅGNUS JOHNSRØD

Fagutvalg

Kunsthåndverker TONE VIGE1,AND Vararepr. kunsthåndverker ELSE HUGHES Adm. direktør THOR LØVHO1.T

Vararepr. designer GRETE PRYTZ KITTELSEN

Kunsthåndverker KON RAD MEHUS.

Vararepr. billedhugger130GE BERG Avdeling Metall har et bredt utdannings- tilbud som deles opp i tre retninger;

Kunsthåndverk, kunstindustri og dekorative arbeider. Her utdannes kunsthåndverkere som arbeider i eget verksted med bruksgjenstander, smykker og korpus i metall, og somi til1eg kan dekke metallvareindustriens behov for formgivere. SpesieIt gull- og solvvare- produsentene har tradisjonelt brukt profesjonelle formgivere tiI å forme sine produkter. Studentene skal kunne ta hånd om hele prosessen, fra idé til ferdig gjenstand. Studentene når dette mål ved å arbeide med ideer vekseIsvis ved tegne- bord og i verksted — med redskap og materiale eller omvendt, inntil det

ønskede uttrykk eller resultat er oppnådd.

års studenter har arbeidet med grunn- Ieggende disipliner som Frihåndsteg- ning Form i^, Modeller i, Farge

Geometrisk tegning i og Ornamentikk ^i.

års studenter har som vanlig startet opp med museumsstudier på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. I løpet av et ukes-kurs hadde de forelesninger og oppgaver i kreativ metodikk med Rune Monø.

Etter denne inntøring arbeidet studentene med formoppgaver som en forløper til en støpeteknisk oppgave i samarbeide med Kristiania Kunst Sz Metallstøperi A/S.

Her ble det arbeidet parallelt med fagtegning og modeIlarbeid i forskjellige materialer som gips, tre, plast, voks og leire. Dette for å kunne velge det materialet som er best egnet til den tenkte gjenstand.

Studentene orienteres bl.a. om problemer i tilknytning til nødvendige slipp, kryp og formingsbegrensninger i de forskjellige støpeteknikker.

tegner, f. 1932. Overlærer. Fagtegning.

gullsmed, f. 1913. Overlærer. Verksted.

industridesigner, f. -}93o. Overlærer (uhjemlet).

Fagtegning. I.D.

industridesigner, f. 1943. Overlærer (uhjemlet).

Fagtegning. I.D,

gullsmed, designer, f. 1951. Engasjert i 3/4 stilling til 28.2.83. Verksted.

Ved oppgavens start blir studentene orientert om de forskjellige støpeteknik- ker, diverse sandstop, slyngestøp, kon- kilIe- og silikatstøp. Ved å gjennomgå flere støpeteknikker kan studentene observere vilken teknikk som egner seg tiI de forskjellige i&er. Større gjenstander i jern, bronse og messing er blitt utført utenfor siixs på grunn av manglende utstyr og kapasitet.

Det er avgjørende at studentene blir tre- net i overflatebehandling for å oppeve følelse for form. Overflatebehandling som sandblåsing, sliping, polering, etsing og farging gir forskjeliig struktur og over- flate. Dette påvirker formens uttrykk og er derfor meget viktige eksperimenter.

Bearbeidelse av formen direkte i det tenkte materiale blir gjennomgått.

Emaljering består av en rekke teknikker som studentene får en innføring i.

Presentasjonsteknikk i får studentene innføring i utstillingsmateriale og gjenstandspresentasjon. Gallerier, salgs- utstillinger og utstyr som montere, belys- ning, byggeelementer, lokaliteter og formstudier. Avdelingen har en obliga- torisk tur til London. Denne ble også gjennomført i år, med et omfattende ukesprogram hvor de besøkte British Museum, British Craft Centre — Covent Garden. Victoria & Albert Museum, Geological Museum, Royal College of Art, Museum of Mankind, Royal Academy —

National Gallerv. Tate Gallery — South Bank Art Centre',

For 3, års studenter starter studieåret opp med studietur til Italia, som avdelingen legger opp som en kombinert kunst- historie- og faghistorietur. Det er lagt inn forelesninger hver dag i tillegg til stu- diene som foregår i kirker, museer og gallerier.

Studentene har utført studier i smi- teknikk hvor gjenstandene har vært

Bli elokserte aurniui ~nykker, lugierd Hanevoki, Laila I. Olse7f.

utført i stål, messing, sølv eller gull — fra det minste smykke til store dekorasjoner.

Avdelingen har anskaffet galvansk utstyr slik at innføring og eksperimenter i gal- vanske teknikker har vært mulige. Dette har gitt studentene et nytt, inspirerende arbeidsområde. Undervisningen har vært kombinert med faget Form. I siste del av året har studentene arbeidet med form- kombinasjoner i ulike materialer og med valgfri teknikk. Dette har gitt studentene større frihet til å fordype seg i form- problemene.

I løpet av året har det vært avholdt kurs om etablering av verksted etter endt studium. Keramiker Karin Helgeby fore-

este om lånemuligheter, Distriktenes Utbyggingsfonds kulturmidler, o.l.

H.r.advokat Evald Rygh fra Norsk Skatte- betaierforening foreleste, og Astri

Haraldsen fra Norske Kunsthåndverkeres Formidlingssentral orienterte om

sentralens rolle i kunsthåndverks- formidling.

Kurs i markedsføring over en uke ble holdt av Markedsføringsskolens direktør Kurt Fr. Homme og siviløkonom Erling Thomas von Diiring.

I siste semester 4. år har studentene sely

ansvaret for sin studieplan, og kan på

den måten fordype seg i spesielle emner

av interesse. Studieplanene må godkjen-

nes av avdelingens lærerkollegium.

15

Fagavdeling Keramikk

AVDELINGSLEDER

ARNE ÅSE keramiker, f. 1940. Overlærer/lektor. Fagteori, kerarnisk form. Studiepermisjon med lønn i 12 uker i 2. semester 1981182 (15.1.-15.4.) Vikar: Poul Jensen, kerarniker, f. 195o.

INGEBORG VON HANNO keramiker, f. 1919. Overlærer. Keramisk form og ornament.

Syk 4.1.-15.3.82. Vikarer: Poul Jensen 6.1.-5.2.82, Bente von Krogh, keramiker, f. 1942, 8.2.-15.3.82.

CHRISTA BRODERSEN keramiker, f. 1924. Overlærer. 1/2 stilling. Keramisk ornament.

KARIN HELGEBY keramiker, f. 1951. Verkstedassistent. 112 stilling.

Engasjert i tiden 1.9.81-14.1.82.

BJØRN KÅRE NILSSEN keramiker, f. 1952. Verkstedassistent. 112 stilling.

Engasjert i tiden 1.9.81-14.1.82.

Fagutvalg

Mattglasur ouer penselornamentikk, Sidsel Hanwn.

Designer TIAS ECKHOFF DTIomarbeid.

Vararepr. brukskunstner ARNE LINDAAS Keramiker IVAR TANDBERG

Vararepr. keramiker GRETE NASH Keramiker ROLF HANSEN

Vararepr. keramiker BIRTE KITrILsEN Keramiker ANNE-JOHANNE SØRHEIM Vararepr. keramiker KARI CHRISTENSEN Keramikkavdelingen utdanner hoved- sakelig kunsthåndverkere med tanke på atelierproduksjon/småverksteder.

De fieste som blir utdannet starter egne verksteder. Den geografiske spredningen på disse er god og det ser ut som om kunsthåndverkermiljøene rundt omkring

landet er i ferd med å bli en reell kulturell faktor.

Tidligere var det aIminnelig at en del av studentene tok pedagogisk tilleggs- i6 utdanning for å kvalifisere seg for å

Krusi jernholdig stengodsieire med halutransparent kraketerende glasur. Marian Heyerdahl, 4. år.

arbeide i skoleverket. Det ser ut som om det er færre som bruker denne mulig- heten nå. Noen få studenter skifter yrke etter endt utdanneIse, og søker f.eks.

opptak ved Statens Kunstakademi.

Tradisjonelt har avdelingen dekket indu- striens behov for designere innenfor områdene keramikk og glass. Behovet her er imidlertid lite, og hovedvekten er derfor lagt på rent kunsthåndverk. Det er også størst etterspørsel etter slik utdannelse.

Grafisk avdeling

AVDELINGSLEDER

KAI HAVIG-GJELSETH grafisk formgiver, f. 1940. Overlærer. Fagtegning.

Linjen for grafisk formgivning.

Illustrasjons

^-

og bokkunstlinjen

OSCAR REYNERT OLSEN tegner og maler, f. 1925. Overlærer. Fagtegning.

BERNARD BLATCH illustratør, f. 1930. Overlærer. 1/2 stilling. Fagtegning.

Linjen for grafisk fonngivning

HERMANN 13ONGARD tegner, f. 1921, Overlærer. Fagtegning. 1/2 stilling, DAGEINN TRONDSEN setter og trykker, f. 1939. Overlærer. Boktrykkeri (sats og

trykk). Underviser ved begge

STEIN DAVIDSEN tegner NGD, f. 1931. Overlærer (uhjernlet). Fagtegning.

1/2 stilling. Underviser ved begge linjer.

HARALD STEN HAUGLIN grafisk formgiver, f. 1944. 1/2 stilling. Engasjert 15.10.-18.12.81 og 1.1.-30.6.82.

Fagutvalg

Grafisk designer TRULS HELWEG Vararepr. grafisk designer KRISTIAN YSTEHEDE

Maler/grafiker GUrrORM GUTTORMSGAARD

Vararepr. grafiker INGAR ØISTAD Tegner RUNE J. ANDERSSON Vararepr. tegner BERIT ØSTENG Designer RUEDI À PORTA

Vararepr. grafisk designer WANDA GRIMSGAARD

Grafisk designer CARL TØRRIS CRISTENSEN. FOT/Ilartn.

Vararepr. designer LEIF FRIMANN ANISDAHL

Designer PETER HAARS Vararepr. grafisk designer JUNN PAASCHE -AASEN

Arbeidet med å redefinere de bruks- grafiske arbeidsområder og ajourføre studiets innhold har fortsatt i høst- og vårsemestret i nær kontakt mellom lærere, det nye fagutvaIget og student- representanter ved avdelingen.

HøgskoIestyret vedtok i møte 15. juni 1982 å dele avdelingen i to linjer - en for grafisk formgivning og en for fri, fabu- lerende illustrasjon, som en prøveordning fra og med studieåret 1982/83.

7 studenter avsluttet 4, års studium 1981.

Samtlige valgte å ta diplomoppgave, og besto denne.

20 studenter påbegynte sitt studium ved grafisk avdeling i 1981.

Den utvidede kontakt med fotoavdelin- gen har fortsatt i år, og har vært en viktig 17 Avdelingen arbeider for at studiet i frem-

tiden skal differensieres på en slik måte at vi får følgende studieretninger:

kunsthåndverk keramikk kunsthåndverk glass keramikk i arkitektur

industriell formgivning glass/keramikk Foreløpig er det bare «kunsthåndverk keramikk» som kan studeres ved avde- lingen. Det er planlagt glasshytte ved avdelingen. Skolens styre har bedt avde- lingen komme med forslag til studie- planer for «kunsthåndverk glass».

Avdelingen har laget nye studieplaner hvor verkstedspraksis inngår som en del av utdanningen. Utgifter til dette er bud- sjettert for 1983.

Studieåret 1981182 var det siste i kondem- nerte lokaler. Fra høsten flytter avdelin- gen inn i nye lokaler med nytt utstyr, og det ventes å bli vesentlig bedre arbeids- forhold både for studenter og lærere.

En ulempe er imidlertid at de bevilgende myndigheter ikke har fulgt opp med bevilgninger til det utstyr skolen har forestått for avdelingen. Med de bevilg- ninger en har fått, har det vært mulig å kjøpe inn ca. halvparten av det utstyret det er søkt om. Avdelingen må derfor regne med begrenset drift inntil videre.

Søkermengden på avdelingen er vesent- lig større enn opptaket og studiet må karakteriseres som Iukket. Studentene tas opp på basis av tegneprøver.

PMkat for diplor,ttstilling„grNppearbeide.

Eske for raikiffisetter, Waker G rnI Diplowarbeid.

Nederst: Illwstrasjon fra Dang Van Tys bok.

PA EdIV HÅN D

impuls for studenter ved avdelingen.

Det har også dette år vært undervist i faget visuell kommunikasjon og billed- analyse. Kurset vil sannsynligvis også kunne utarbeides som et tilbud til flere av skolens avdelinger.

års studenter var i januar på en kort studietur til Stockholm for å se utstillinger av spesiell interesse. Det ble også tid til en omvisning på «Grafisk», på Konst- fackskolan. Av spesiell interesse var en utstilling på Kungl. biblioteket over bokomslag, illustrasjoner og bind, vi fikk også velvilligst se endel av bibliotekets meget fine illuminerte håndskrifter.

Reiseledere var Harald Hauglin og Stein Davidsen.

års studenter har i år hatt stor grad av fellesundervisning. Blant de integrerte prosjektene har vært utarbeidelsen avet illustrert kunnskapsverk. Prosjektet ble introdusert med en ukes forelesninger.

På nytt deltok spesialisten på visuelle leksika, Sven Lidmann, Illustratørene Allen McKenzie Robertson, Judith Allen og Finn Graff var gjestelærere

i vårsemestret.

3. års studenter varimars på en ukes studiereise til London. Etter reisen pre-

senterte gruppen Londonbesøket gjen- nom en audiovisuell forestilling vist for hele skolen. Man fikk formidlet inntrykk fra møter med skoler, illustratører, grafiske designere og et meget utvidet kulturbegrep. Reiseleder Bernard Blatch.

4. års studenter har arbeidet meget indi- viduelt med årsoppgaver og studieopp- legg. Gra fisk designer Knut Harlem var gjestelærer i hostsemestret. En gruppe deltok i Colgate/Palmolives lukkede konkurranse om karnpanjeplakat.

Som avslutning på et seminar for barne- bok-ilIustrasjoner der bl.a. Einar Økland, Philip og Mette Newth deltok, reiste tre lærere, Hans Normann Dahl, Oscar Reynert Olsen og Dagfinn Trondsen sam- men med 7 studenter til Barnebokmessen

i Bologna.

Dang Van Tys årsoppgave: Min barndom i Vietnam, utkommer på Dreyers Forlag.

Illustrasjonene ble stilt ut i Galleri 27.

I samarbeid med Rikshospitalet har Oscar Reynert Olsen sammen med tre studenter fargesatt hospitalets underjordiske transportveier.

Også iår har avdelingen nydt godt av samarbeidet med enkeltpersoner og bedrifter innen de forskjellige bruks- grafiske fagområder. Ikke minst har kon- takten med Norske Grafiske Designere vært viktig,

9 av 4. års 14 studenter har valgt å ta diplomoppgaven sommeren 1982.

ii nye studenter er tatt opp ved grafisk avdeling høsten 1982.

Institutt for tegning

billedhugger, f. 1932. Overlærer, Modeller. Fritatt for 112 stilling i Modeller 7.12.81-31.7.82. Underviste da i Frihåndstegning, 112 stilling. Vikar: Svein-Tore Kleppan, billedhugger, f. 1953. 112 stilling. Modeller.

billedkunstner, f. 1936. Frihåndstegning. ¹¹²stilling.

Engasjert 1.9.-4.12.81.

Se Ernst Magne Johansen og Kristian Torjussen.

Se Gunnar Aune.

kunstmaler, f. 1944. Overlærer. Geometrisk tegning.

Vikar for rektor Kari Torjussen. Frihandstegning.

Vikar: Jon Aspeggen, interiørarkitekt NIL, f. 1930.

maler, grafiker, f. 1921. Farge. 112 stilling. 1.9.-31.12.81.

keramiker, f. 1924. Overlærer. Ornamentikk. 112 stilling.

Se fagavdeling Kerarnikk.

kunstmaler, f. 1918. Overlærer. Farge.

Forlenget permisjon uten lønn fra 1.1.82-14.1.83.

Vikar: Ernst Magne Johansen. Se også Kristian Torjussen.

interiørarkitekt NLL, f. 1916. Overlærer. Form.

tegner, f. 1937. Overlærer/lektor. Frihåndstegning. 112 st.

kunstmaler, f. 1946. Overlærer. Frihåndstegning.

Permisjon uten lønn 1.8.81-14.1.84.

Vikarer: Ole Nesvik, kunstmaler, f. 1941.¹¹²stilling.

Jan Radlgruber, maler og tegner, f. 1940. 112 stilling.

grafiker, f. 1930. Overlærer/lektor. Frihåndstegning.

Tilsatt 13.1.81, men begynte 1.9.81, da stillingen delt på vår- og høstsemester. 112stilling.

keramiker og modellbygger, f. 1939. Overlærer. Støping.

interiørarkitekt NR, f. 1925. Overlærer. Form,

Se Ernst Magne Johansen og Ottar Helge Johannessen.

kunstmaler, f. 1926. Overlærer. Frihåndstegning.

Se Bjarne Brunsvik.

Vikar: Dag Harald Hofseth, maler, grafiker, f.1943, Vikar: Eigil Madsen, billedkunstner, f. 19394.1.-31.7.82.

Permisjon med lønn i 21/2 måned i vårsemesteret.

Vikar: Harald M. Anthonsen, interiørarkitekt NIL, f. 1937.

INSTITUTTLEDER

ODDMUND RAUDBERGET

SOLVEIG HIORTH ANDERSEN

HARALD M. ANTHONSEN

JON ASPEGGEN GUNNAR AUNE

BERNHARD BERBOM CHRISTA BRODERSEN BJARNE BRUNSVIK

BIRGER DAHL

HANS NORMANN DAHL ALF ERTSLAND

NICLAS GULBRANDSEN

FREDRIK VON HANNO LARS SAMUND HJF.LLE DAG HARALD HOFSETH ERNST MAGNE JOHANSEN

wirm~

,1*/

Stoping i gips, Modelle"7

Fagutvalg

Cand.real. TORGER HOLTSMARK Professor RAMON ISERN

Vararepr. professor HALVDAN LJØSNE Tegneren OLAV MOSEBEKK

Vararepr. malerinnen

ELSE CHRISTIE KIELLAND 19

stått for følgende forelesninger åpne for hele skolen:

I lalvdan Ljøsne: «Romkunst/komposi- sjon».

Anne Grete Ljøsne: «Tegnekunstens historie, teknikk og materiale».

Leif Østby: «I Fearnleys skissebøker fra Italia»,

Carl Nesjar: «Picasso og fontenens liv og historie fra tidligere tider til i dag».

ØrnuIf Ranheimsæther: 3 forelesninger om «Anatomiens kunsthistorie».

Fritz Vogt: «Farver».

Grethe Hiort Larsen: «Ekspresjonisme i musikk og maleri».

Videre er det i 'regneinstituttets regi av- holdt et14 dagers fargeseminar. Seminaret ble planIagt og administrert av farge- Instituttets oppgave er å være et forum

hvor man kontinuerlig behandler temaer av faglig og pedagogisk art. Dessverre blir Instituttet pålagt så mange admini- strative og andre oppgaver at det i dette studieåret har blitt liten eller ingen tid til faglig-pedagogisk studium.

Tegneinstituttets møter ble benyttet tiI å diskutere studiepIanlegging.

Fra Tekstilavdelingen ble Tegneinstituttet bedt om å utarbeide et komposisjons- seminar. Det ble valgt en komité til å ta seg av dette, bestående av Birger Dahl, Niclas Gulbrandsen, Jon Malterud, Eilif Mikkelsen og Yngvil Teigen.

Arbeidet er oversendt administrasjonen for godkjenning.

20 _Iløpet av studieåret har Tegneinstituttet

lærerne Harald Anthonsen, Ernst Magne Johansen og Yngvil Teigen.

I begynnelsen av november reiste 12 av Instituttets lærere på en 3 dagers studie- tur til København. Foranledningen til reisen var at det i København ble holdt en stor Vilhelm Hammershøi utstilling.

Turen må betraktes som svært vellykket.

FARGESEMINAR

ble avholdt i Institutt for Tegnings regi i tidsrommet 10. til 21. mai. Forelesnin- gene var åpne og ble lagt opp med påfølgende arbeidsoppgaver.

Følgende forelesninger ble holdt:

Torger Holtsmark: «Fargene mellom øyet og naturen».

Torstein Seim: «Hvordan lyset påvirker fargen. Forskyvning av farge på fargepigment».

Harald Anthonsen: «Om Chrevreul.

Øyet og mønstret».

Torger Holtsmark: «Fargeforståelsen i kulturhistorisk perspektiv».

Ernst Magne Johansen: «Farge, klang og intervaller».

Erik Wessel og Yngvil Teigen: «Farge i rom. Fargens romdannende evne».

1 tillegg til høgskolens studenter og stu- denter fra Arkitekthøgskolen, deltok det kunsthistorikere, medisinere og fysikere fra Universitetet i Oslo.

SVEIN-TORE KLEPPAN Se Oddmund Raudberget.

EIGIL MADSEN Se Ernst Magne Johansen.

JON FRIIS MALTERUD kunstmaler, f. 1930. Overlærer. Frihåndstegning.

EILIF MIKKELSEN billedhugger, f. 1926. Overlærer, ModeUr.

OLE NESVIK Se Alf Ertsland,

TORE GUNNAR OLSEN maler, f. 1934. Overlærer. Farge. 112 stilling. Engasjert 4.1.-30.6.82. Se også Kristian Torjussen.

JAN RADLGRUBER Se Alf Ertsland.

ØRNULF RANHEIMSÆTER tegner, f. 1919. Overlærer. Frihåndstegning.

ERLING RUDJORD interiørarkitekt NIL,f. 1932. Overlærer.

Geometrisk tegning.

YNGVIL TEIGEN kunstmaler, f. 1939. Overlærer. Farge.

KRISTIAN TORJUSSEN kunstmaler, f. 19-19. Overlærer. Farge.

Syk19.n.81-31.5.82. Vikarer: Tore Gunnar Olsen 23.11.-18.12.81, Bjarne Brunsvik 4.1.-29.1.82, FIarald M. Anthonsen 1.2.-25.5.82.

Radr og litografi

AVDELINGSLEDER

OTTAR HELGE J0HANNTESSEN grafiker, f. 1929. Overlærer/lektor. Permisjon uten lønn 1.1.-31.12.82.

Vikar: Dag ifofseth, maler, grafiker, f. 1943.

EYSTEIN HANCHE-OLSEN litograf, grafiker, f. 1933. Overlærer, Litografisk verksted.

Avdelingen for Rader oglitografi er en ren kunstklasse hvor det undervises i alle arter av radering, blokktrykk og litografi.

For å bli student ved avdelingen kreves en viss kunstnerisk modenhet, og i tillegg må søkeren ha fuIlført i. og2. frihånds- klasse ved SHKS, eller ha tiIsvarende tegneutdannelse fra annen skole eller akademi. Avdelingen er i teorien åpen for alle skolens studenter som tilfredsstiller kravene, men i praksis rekrutteres stu- dentene nesten utelukkende fra Grafisk avdeling og fra Fagavdeling Maler,

tillegg tas det opp hospitanter.

Undervisningen ved avdelingen, verk- stedsarbeidet og supplerende forelesnin- ger tar sikte på å utvikIe sansen for form i tegning og å fjerne følelsen av at den håndverksmessige delen av arbeidet er et hinder for kunstnerisk uttrykk.

Det blir Iagt vekt på å gjøre studentene kjent med et bredt register av de tradisjo- nelle grafiske teknikkene, og det er utført arbeider i koldnål, streketsing, aquatint, mezzotint, mykgrunn, sukkeraquatint og i de forskjellige litografiske teknikker.

Ved avdelingen har det i studieåret 1981—

1982 vært 43 studenter, hvorav 4 hospi-

tanter har vært studenter både i rader- og litografiklassen. Avdelingens studen- ter har fordelt seg slik: 16 hospitanter i en eller flere økter, 15 studenter fra Grafisk avdeling og 12 studenter fra Fag- avdeling Maler. Litografiklassen har gitt undervisning til 12 av skolens studenter og til 8 hospitanter hvorav en utenlandsk.

25 etablerte kunstnere har fått hjelp tif

Lifografi, Use Farmen.

å trykke sine litografier. Den faglige og miljømessige betydningen av at studen- tene ved avdelingen får arbeide ved siden av kjente kunstnere kan neppe vurderes høyt nok.

Tilveksten til skolens arkn, av grafiske arbeider er betydelig, og katalogiseringen av arkivet er nå ført fram til siste års

arbeider. 21

Skrift

JAN PAHLE

tegner, f. 1948. Overlærer.

jeg har da greie på boksiaver, jeg kan jo både lese og skrive! —

Alfabetet kjenner alle.

Tror de. Påfallende at dette antatte alle- mannseie er så lite kjent. Alfabetet bruker de fleste av oss mange ganger daglig gjennom nesten hele livet. Uten å ane hvorfra det stammer, hvilken utvikling det har gjennomgått, hva det egentlig er.

Overalt, fra morgen til kveld, er vi omgitt av bokstaver: Frokostbordets pakninger, nyheter og annonser i morgenavisen, brev, beskjeder, bestillinger og betalings- midler på jobben. Bybildet vrimler av dem. Vel hjemme igjen tar vi fatt med romaner, lære- og oppskriftsbøker, uke- bladets kryssord, TV-filmens under- tekster eller brevet til slekt og venner.

I privatliv, næringsliv, styring og rettsliv, forskning og opplæring — vestens moderne samfun n bygger på bokstaver og tall, som gir oss evnen til å meddele oss uten å stå ansikt til ansikt, til å oppheve tid og rom.

Dog tales med rette om en ny analfabet- isme i vest:

²³

millioner amerikanere er ikke istand til å skjønne en bussrute eller en matoppskrift. 8 prosent av de unge mellom 14 og

21

tør ikke ta undergrunns- banen i New York pga manglende lese- ferdighet.

Maleriet døde ikke ut da fotografiet frem- kom, men fikk ny form og andre opp- gaver. Bokstavenes særlige mulighet må

22

bli forstått og brukt midt mellom telefon,

film, radio og TV. Millioner av mennesker ser og hører samtidig den samme tekst fremsagt. Blir vi ensrettet og manipuler- bare gjennom disse midlers virkninger?

Marx hadde idag trolig ikke skrevet

Das Kapital,

men

Die Information.

Det talte ord, gjengitt i radio og TV, har en flyktighet og enveis-karakter uten særlig rom for ettertanke og motsigelse.

Det skrevne, som bringer et budskap over

^tid,

har fortrinn: Tilbakeblikk på uenigheter, stans ved synspunkter, tilflyt av andre mulige tanker. Den enkeltes frihet avhenger også av motet og mulig- heten til motsigelse.

Maskinen fritar

^05S

fra stadig mere av det tidkrevende, tunge og utslitende arbeid.

Heldigvis.

Den

skal stadig og støtt virke og frembringe. Samtidig økes den

viden- skapelige

innsats: Med resultater fra for- søksrekker og beregninger fremkommer

riktigere

produkter, men økes også

^faren

for

kolde, døde, ensformige resultater:

form på maskinproduksjons og ikke brukerens vilkår. Om

^virkningen

av pro- duktets form og farge kan alene det

^indre

menneske dømme. Til det må det opp- øves. For å virke fornyende — for å tilføre våre fysiske omgivelser en orden, men også fine nyanser, variasjoner og over- raskelser. Meget av form og farve- fenomener fornemmes

^ubevisst,

årsaken til vår lyst- eller ubehagsfølelse kan vi

derfor ikke angi. Viktig blir å peile disse virkninger og bringe dem til

begreps- messig påtagelighet.

Arbeid med form og farge beskjeftiger og danner det indre menneske:

Når jeg skaper, skapes jeg.

Med skrivemaskinens fremkomst, forsvinner

håndskriften

ut av synskretsen, og dermed et av de felter hvor

^ethvert

menneske kan finne

^{et ufor-}

falsket spor av seg selv.

Og allikevel: en skotsk leges håndskrift var så utydelig at

little

ble tatt for

rniddle,

og pasienten fikk feil finger amputert. En så personlig form er det ikke mulig å bruke i indu- strialismens, i fellesskapets tidsalder:

da vi alle arbeider for

^hverandre.

Selv om

vi enda ikke til fulle har innsett det

og innrettet oss deretter.

Foto Formgivningens teori og historie

FREDRIK WILDEIAGEN,

f. 1939. Overlærer (uhjernIet).

ANDREAS KNISPEL

fotograf, f. 1941.

Overlærer.

Fotoavdelingen har i undervisningsåret 1981/82 vært preget av stor aktivitet.

Interessen for foto som fag er stigende.

Tre hospitanter har sluttet trofast opp om foto i dette året. Det har vært en særdeles god erfaring å få føle hva det vil si å ha faste studenter. Vi har bl.a. vært på en studiereise til Danmark og har hatt et fire dagers seminar om portrettfotografering med Morten Krogvold som gjesteforeleser.

I løpet av den tid Wildhagen var rektor 1973-1981 holdt han sine faste, obliga- toriske forelesningsrekker over form- givningshistoriske emner under titelen

«Formspråk og samfunnsformer» etter den plan som var blitt utarbeidet

1970-71.

I tillegg ble det holdt forelesningsrekker over billedkunst av gjestelærere. Under- visningen har vært lagt opp for studenter i

^2.

år.

I høstsemestret hoIdt mag.art. Erik Mør- stad en forelesningsrekke over europeisk kunst fram til

^20.

århundre. Redaktør Per Hovdenakk gikk deretter i en serie forelesninger gjennom billedkunsten i vårt eget århundre.

Wildhagen hadde fri i høstsemesteret 1981 etter perioden som rektor. Han arbeidet i denne perioden med design- studier og begrepsanalyser i norsk kunst- håndverkshistorie og de endelige planer for organisering og integrering av teori- og historiefaget i studieretningenes opplegg.

I løpet av vårsemestret er disse planer ferdigbehandlet i skolens organer.

I vårsemestret har undervisningen i det alt vesentlige dreiet seg om temaet

«Formgivningen under industrikulturen 1780-1980». I tilknytning til kateterfore- lesninger har studentene arbeidet med en selvvalgt semesteroppgave — et gruppe- arbeid med hovedvekt på faglige tema.

Hovedproblemet med kunsthåndverks- og designhistorie er fraværet av systema- tiske studier på området. Vi forsøker derfor bl.a. gjennom semesteroppgavene å ta opp tema og emner som kan bidra til å kaste lys over sentrale deler av vår nærmeste historie.

Ved å forskyve tyngdepunktet i under- visningen innenfor teori og historie fra billedkunst til formgivning, har vi ønsket

23

Foto Lars

Biblioteket

å profesjonalisere stu diet og å betone design og kunsthåndverkets legitime egenart, markere verdien av å studere egne fags problemer og metoder i et tids- perspektiv og i en større sammenheng.

Formgivnings-profesjonenes egenart avviker fra billedkunstens. Vi vil studere nettopp det egenartede og utvikle de teorier man kan anvende for å forstå disse. Vi vil ikke se kunsthåndverkere og designere som ufullkomne billed- kunstnere, slik de er blitt det til langt etter siste krig.

Fagområdet er avhengig av bred kontakt med tilsvarende fagmiljø i utlandet. En slik kontakt er over år bygget opp og under utvikIing. Ved Design History Society's årlige kongress i London i august, la Wildhagen fram sitt arbeid

«From social commitment to eIegant form studies in norwegian design history 1945-1955». Han ble engasjert som konsulent for Boilerhouse-prosjektet i Victoria & Albert for den norske del- tagelsen i utstillingen «Art in Industry», han har deltatt i en engelsk prosjekt- gruppe for samordning av teknologi og design ledet av Dunlop Archive Project.

Han har gjennom en studiereise til universiteter og høgskoler i Sverige drof- tet felles tiltak for å profilere formgivnin- gens teori og historie. Siden 1980 har han vært knyttet til den nasjonale gruppe som ble etablert av NIF for å få etablert et 24 teknologihistorisk foru m.

PERSONALE Bibliotekleder ASTRID SKJERVEN KIRSTEN ELLEWSEN [NGER HAGEN

SØLvI LØCHEN EDITH CARLMAR METTE JACKSON

bibliotekar, f. 1953.

bibliotekar, f. 1952.

bibliotekar, f. 1956 (vikar 1.2.-20.5 .82, forlenget fra 15.6.-11.7.82).

bibliotekar, f.1953 (permisjon forlenget15.6.-11.7.82).

kontorassistent, f. 1911 (sluttet 31.12.1981).

kontorassistent, f. 1951 (engasjert fra 1.3.1982).

STATISTIKK

Bevilgninger, bøker, tidsskr. og innb.

Tilvekst herav gaver Løpende tidsskrifter Omklassifiserte bøker Utlån

1979 55. 000 + 16.00o 770

211

130

596

6.911

1980 6o.000 + 50.000

1.000

237

130

148

7.601

1981 130.000

1.064

182

141 316

7.126

1982 141.120

Vi gjør oppmerksom på at statistikken i forrige årsmelding inneholdt feil.

Bibliotekets budsjettildeling til bøker, En del av den østeuropeiske bokmassen tidsskrifter og innbinding er nå kom met er nå katalogisert takket være sommer- opp på et tilnærmet rimeIig nivå sett i for- vikar Marta Prerovska Grønli. Det er sendt hold til andre vitenskapelige høgskoler. melding til Norsk samkatalog om biblio- Bruken avbiblioteket viser stadig en tekets bestand av norske periodika.

økende tendens. Ny utlånsrekord ble satt I løpet av 1981 er de fleste arbeidsrutinene i mars 1982 med 1.049 utlån i løpet aV forbedret og rasjonalisert. Dette har gitt denne ene måneden. P.g.a. sterk pågang bedre oversiktlighet og mindre etterslep har vi f.o.m. i. februar måttet begrense i arbeidet.

utlånet til publikum utenfra. I anledning av Hermann Bongards utstil-

APNINGSTIDER

september — 25, mai:

25. mai—I. september:

mandag, onsdag, fredag tirsdag, torsdag lørdag

mandag — fredag

kL kL kl.

kl.

8.30-16.30 8.30-19.30 11,00-15.00 9.00-15.00

Lærerforsamlingen

ling Skrift som kunsthåndverk i Galleri Vognremissen høsten 1981, hadde biblio- teket enutstilling av bøker omskrift.

Astrid Skjerven var deltager ved Art Libraries Seetion Meeting under IFLA- kongressen i Leipzig i august 1981.

Undervisning i 3. friHnd,

Kveldsvakt i biblioteket etter Marta Prerovska Grønli (sluttet ved årsskiftet 81/82) har vært Marit Sollesnes, student ved Statens bibliotekhøgskole.

Ingeborg Buaas, 2. års student ved Statens bibliotekhøgskole, hadde sin praksis- periode hosOss 24,mai —19. juni 1982.

I lærerforsamlingen har det i år avspeilet seg en viss møtetretthet. Lærerne har hatt mye arbeid med studieplanlegging. Dette har vært prioritert, og en forutsetning for å kunne komme i forhandlingsposisjon.

Møter i lærerforsamlingen har vist utål- modighet med skolens endelige status og konsekvensene av dette både for undervisningen og stillingene.

Organisasjonene har ved studieårets slutt kommet igang med forhandlinger. Repre- sentanter fra fagorganisasjonene STAFO og NTL vil sammen med administrasjonen på vegne av alle føre forhandlingene med KD.

Saker i forsamlingen er blitt behandlet av ad-hoc-utvalg nedsatt på initiativ fra administrasjonen. Dette gjelder studie- pla nlegging, rokering og integrering av industridesign.

NTL

organiserer tiere grupper ansatte ved sm(s, undervisningspersonale, biblioteks- personale og modeller.

En del av de ansatte ved Musikk- høgskolen og Statens Kunstakademi er organisert i samme forening.

Leder er ARN E ASE,

Foreningen har i hovedsak arbeidet med lønnskrav/forhandlinger for medlem- mene, samt spørsmål som angår status både for gruppene og for enkelt-

medlemmer. 25

STAFO

Stafo-gruppen har i studieåret 1981/82 hatt 38 medlemmer, 34 lærere og 4 funk- sjonærer.

STYRET:

INGER JOHANNE POSHEIM, YNGVIL TEIGEN,

ROALD SVENDSEN, PREDRIK VON HANNO, DAGEINN TRONDSEN.

Sigrunn Fjellvik har tatt på seg vervet som kasserer for gruppen.

Den viktigste oppgaven for styret har vært forberedelsene til forhandlinger med Departementet om lærernes stil- linger i den nye høgskolen.

januar innbød Departementet organisa- sjonene til forhandlinger om 5 dagers uke og forlenget studieår uten at saken ble sluttført.

Hogskolestyret

REPRESI2NTANTER Rektor, styrets ordfører

KARI-LIV BRUNDIN TORJUSSEN Vararepresentant

GURI STEINSVIK

Lærerforsamlingens ordfører GURI STEINSVIK

Vararepresentant

26 ODDMUND RAUDBERGE1

Studentutvalgets ordfører

INGRID AUSTLID RISE sluttet 14.1.82 PETTER BIERKE-LINDSTRØMFra 15.1.82 Vararepresentant

PETTER BIERKE-LINDSTRØMsluttet 14.1.82 Personalforsamlingens ordfører

DON MAC DONALDsIuttet 31.12.81 Vararepresentant

ERLAND LINDHOLM Lærere fra Høgskolerådet HERMANN BONGARD Vararepresentant GUNNAR AUNE ADRIENNE ØWRE Vararepresentant VICTOR SPARRE

Studenter fra Høgskolerådet DOR DI RENATE OLSVOLD Vararepresentant

JORUND SØRENSEN AH I STRØMSTED Vararepresentant BEATE BRAANEN

1-agutvalgenes representanter GuNNAR M. NÆss

Vararepresentant RUEm å PORTA IVAR TANDBERG Vararepresentant BEN rE SÆTRANG

Departementets representant ELSE BUGGE FOUGNERsluttet io.n.81 EVA BUGGE Fra 4.5.82

Vararepresentant BjøRG BERGII Kunstindustrimuseet LAURITZ OPSTAD

Selvskreven representant som Kunstindustri- museets direktør

Hogskolerådet

REPRESENTANTER Rådets ordfører

KARI-LIv BRUNDIN TORJUSSEN Vara representant

GuR1 STEINSVIK Maler

VICTOR SPARRE Vararepresentant EGIL WEIGLIN

AILI STRØMSTED (3.år) Vara representant

DAG TJERNSHAUGEN (2. år) Tekstil

ADRIENNE ØWRE Vararepresentant KJERSTI ØSTBØ SOLVEIG AALBERG ^år) Vararepresentant

TORIIILD BRU (2. år)

Møbel- og innredningsarkitektur ROALD SVENDSEN

Vararepresentant TORMOD ALNÆS

HANS ARNE KJØLBERG (3. år) Vararepresentant

MARTHA LANGSET (2. år) Klær og kostymer

JORUNN STRØMME

Vararepresentant

RAG N 1-1 LD MAGNUSSEN MARIANNE TJØNN (2. år) Vararepresentant

L1V ANNE LUNDBERG (3. år)

Tegneinstituttet GUNNAR AUNE Vararepresentant

ODDMUND RAUDBERGET

DORDI RENATE LSVOLD (2. år Metalp Vararepresentant

ELLA HEIDI SAND (2. år Metall) Biblioteket

ASTR1D SKJERVEN Vararepresentant KIRSTEN ELLEWSEN

A dmini strasj on

Metall

ARNE-AT1,E NYSTRØM Vararepresentant

GUDMUND ELVESTAD ARNE AALBERG (2. år) Vararepresentant INGRID LARSSEN (t. år) Keramikk

ARNE ASE Vararepresentant

INGEBORG VON FIANNO BEATE BRAANEN (3. år) Vararepresentant TORIL LØNAAS (2. år)

i

Modellering på åy^&. tte — Klær og kostymer, i. år.

Grafisk

HERMANN BONGARD Vararepreserttant DAGFIN N TRONDSEN

JØRUN D SØRENSEN (3. år) Vararepresentant

ANNE KATHRINE STANGELAND (3. år)

Rektor

KARl-LIV BRUNDIN TORJUSSEN, overlærer, f. 1922, valgt sorn rektor for2år fra 1.8.81.

KontorIeder

DON MAC DONALD, mag.art., f. 1938.

Høgskolesekretær 16.9.81.

f-løgskolesekretær

DON MAC DONALD, tilsatt 16.9.81.

Sluttet 31.12.81.

LASSE IVERSEN, fungert som hogskolesekretær 1.1.-31.5.82.

OSMUND LARSEN, cand. mag., f. 1936, tilsatt

1.5.82, tiltrådt 1.6.82.

Konsulent

LASSE IVERSEN cand.mag., f.1947, fortsatt

engasjert til fast tilsatt 1.1.82. 27