årsmelding 1982-1983.pdf (30.91Mb)

<"

„

Årsberetning 1982/83

AV KARI BR. TORILISSEN

4

Grunnet styrkelse i administrasjonen, høgskolesekretær Osmund Larsen, som tiltrådte i. august, og et interessert styre, har det vært et år med stor aktivitet.

En rekke utvalg ble opprettet: arbeids- utvalg for høgskolestyret, budsjettutvalg, reglementsutvalg, studieplanutvalg, forskningsutvalg, rokeringskomite og samarbeidskomite med Statens teater- skole. Forslag til nye vedtekter er styre- behandlet og oversendt departementet.

Høgskolestyret har videre som prøve- ordning for studieåret 1983/84 revidert og vedtatt reglement for høgskolestyret og dets arbeidsutvalg, valg av rektor og prorektor, høgskoleråd, avdelingene, hospitanter og instruks for studenter.

Forhandlingene om lønns- og arbeids- vilkår for lærerne er sluttført, lærernes søknader om overgang til høgskole- lektorater er vurdert av forskjellige bedømmelseskomiteer og lærerne har fatt

nye tilsettingsbrev, med virkning fra

i.

august 1982.

Ifølge arbeidsavtalen er studieårets varig- het 37 uker. Høgskolelektorenes arbeids- plikt er 40 timer pr. uke — fordelt på 20 t. til undervisning og møter og

til eget arbeid.

Som følge av dette og mulighet for stu- dentene til mer selystendig arbeid, ble det enighet om ny oppdeling av dagen:

i.

økt kl. 8.30-11.15,

økt medgår til forelesninger, møter og selvstendige studier og 3. økt fra kl. 13.15-16.00.

Studieplanene er videre bearbeidet, og det ble holdt lærerseminar i uke18.

I en fremtidig struktur vil det legges vekt på samarbeid på tvers av de nåværende fag og avdelingsgrenser.

For å markere høgskolestatus ble skolens navn debattert i de forskjellige organer i skolen, og forslag til nytt navn «Kunst- faghøgskolen i Oslo» med undertittel Høgskole for kunsthåndverk og design, ble sendt departementet 15. april.

De to nye etasjene ble tatt i bruk i høst-

semestret, avdeling Keramikk i 4. og

avdeling Maler i 5. etasje. I kjølvannet

av byggeperioden har vi i år hatt

rokeringsarbeid. Det forelå tre forslag

til rokering. Grunnet de nye studieplaner

fant styret det riktig bare å foreta små

endringer som ikke griper inn i de faglige

forhold. Auditoriet som ikke har vært

pusset opp siden 1945, ble ominnredet

og ny apparatur innkjøpt ved juletider.

Stortinget har vedtatt at Industri- designerutdanningen skaI legges tilSHKS.

Etter en 4-års integreringsperiode skal den være en avdeling på lik linje med andre avdelinger. Departementet har foreslått en rådgivningsgruppe. Denne gruppen er i arbeid med universitets- direktør Olav M. Trovik som forman n.

Skolen har plass til to-utdanningens første kull, men ikke det neste som skal opptas om to år. Da det ble ledige lokaler

i Nordahl Bruns gate, kontaktet admini- strasjonen departementet og anmodet om at disse ble sikret skolen. Departementet kunne dessverre ikke finne bevilgninger til dette, men svarte atde var smertelig klar over dette problem.

Når vi dertil har for Iite auditorium og mangler forsamlingssal, sendte administrasjonen ny byggesøknad til departementet.

Rektorvalg bie avholdt i mai måned.

Valget falt på avdelingsleder Gudmund Elvestad. Som prorektor ble avdelings- leder Ragnhild Magnussen valgt. Begge er valgt for en 3-årsperiode.

løpet av studieåret fikk skoIen etablert en bedriftslegeordning for de ansatte.

FagutvaIgenes årsmøte ble avhoIdt 29. april. Arets diplomutstilling fant sted

Vigelandsmuseet, hvor man veIvilligst hadde stilt lokaler til disposisjon.

Arets rektormøte bIe holdt i Helsingfors. 5

Romlaboratorium - rom nr. 30

AV BIRGER DAHL

I en moderne by er det gamle kjærlighets- forhold mellom menneskene og deres hus ødelagt. Byene øker i omfang og får større og høyere bygg, blankere og mer effektive, men samtidig isoleres mennes- kene som lever i dem. Ensomheten blir større jo tettere menneskene bor.

Vi må bekjempe denne utviklingen og beskytte oss ved å skape miljøer med menneskelige dimensjoner. Den gamle regel om at mennesket er alle tings mål må igjen bli det styrende prinsipp for utformingen av våre omgivelser fordi vi påvirkes og omformes uten opphør 6 av alt som omgir oss.

Vi må søke etter løsninger hvor de irrasjonelle verdier prioriteres.

Med et målebånd kan vi finne ut om et menneske kan rekke ett eller annet, men vi må bruke et ganske annet middel hvis vi skal vurdere gyldigheten av et menneskes følelse av ikke å ha plass til å røre seg på. Det å ta rommet i besit- telse med vår kropp, ta det fysisk i besittelse ved å bevege oss i det, skiller vår måte å oppleve arkitektur på fra måten vi opplever billedkunst.

Ved statisk kontemplativ betraktning av arkitektur går helhetsvirkningen tapt, fordi vi mister opplevelsen av arkitek-

turens romlige egenart og praktiske del.

Ethvert rom har et bestemt punkt hvor dets egenart manifesterer seg sterkest.

Dette bør nødvendigvis ikke være rommets geometriske midtpunkt, men er i sterkere grad betinget av åpninger i grenseflatene som dører og vinduer.

En beskjeden lysåpning forrykker enhver symmetri. Videre påvirker rommets form de auditive kvaliteter i langt større grad enn vi normalt oppfatter, de er ikke desto mindre avgjørende for vår trivsel.

Dette viser at vi og rommet som omgir oss er kjedet sammen på så mange slags

vis i et meget komplisert system som er like variert og vekslende som fargen og kan nyanseres med den samme subtilitet.

Av alle de tusen sanseinntrykk våre rom- opplevelser består av, når bare et nød- vendig minimum vår bevissthet, men i yrkesmessig sammenheng må en arkitekt ha maksimal bevissthet om dem.

Kan alle disse inntrykk måles og normeres og følgeiig være gjenstand for

ISSin

systematisk læring? Uten tvil, selv om en stor del vii tilhøre metafysikkens uransa- kelighet. Vi må bare ikke 1a det umåleliges eksistens hindre oss i å måle det målbare.

Vi må lete etter brukbare analytiske metoder til beregning og måling av den menneskelige verdiskala i alle dens dimensjoner.

Instrumentet er utviklet av den eksperi- mentalpsykologiske forskning. Pre- feranse-undersøkelsesmetodikken åpner store muligheter til å klarlegge mange

fenomener som har med rommet å gjøre og som ennå står som ubesvarte spørs- mål. Det er studiet av gjenstandenes romlige relasjoner og deres spesifikke aYstandskriterier, som muligheten for berøring, videre muligheten for visuell opplevelse av detaljer, størreIseskonstans, forvanskning ved for Iiten avstand og den ffitakende flathet som merkes ved store avstander.

Et utbygget romlaboratorium ville gi studentene muligheter til undersøkelser omkring forbindelsen mellom farge og rom og mer spesielle problemer som grenseflatenes taktiie egenskaper.

Men den virkelige store verdi ville ligge i undersøkelser av den uløselige sam- menheng mellom kinestetisk og visuell opplevelse av rom.

Vi er vitne til at bilkdvev, sont tradisjonett horer veggen tit, frigjores og utfolder seg i del arkitektoniske rom som tredimensjonale strukturer. Vi oppleoer dent ved at vi beveger oss rundt dem slik at det oppshir en rikdom pi farge og dimensjonsveksiing sont ikke fantes i tradisjonelt hilledveo med dens punktformige iakttakelsessittasjom-

Vi kan bare drømme ont utviklingen p dene området rur det tekstite uttrykkstniddel Itarlagt sin statiske periode bak seg og blir en del av den kunstneriske fornyelse sont tolker tids rom- oppfatning, hoor den fjerde dimensjon er en like stor realitet som den tredje.

Designhøgskoler i Milano

AV FRLDRIK WILDHAGEN

På samme måte som Scandinavian Design stod som et sagnomsust begrep

den vestlige verden i tiden mellom 1950 og 1970, står Italian Design som et tilsvarende varemerke for 20-årsperioden etter 1960.

Men hva vet vi om hvorledes deres skoler er, hvilken utdanning får deres stud- enter, hvilken støtte får de fra staten til ytterligere å stotte opp under dette begrep.

Fire dager i slutten av mai var jeg i Milano for å danne meg et mer presist bilde av mitt eget fag, for å knytte kontakter og drøfte enkeIte fellesproblemer.

I sakens anledning var jeg på to av Milanos ledende skoler, jeg besøkte lstituto Europeo di Design og Istituto Superiore di Architettura e di Design.

Istituto Europeo har 80o studenter fordelt på tre fagavdelinger: interiørarkitektur - som på italiensk ikke omfatter møbel- design industriell design - som omfatter mobeldesign - og grafisk design som er delt opp i grafisk formgivning,

illustrasjon og film.

Skolen har en strøm av utenlandske studenter - omkring ^{20 % -} og kun 30 % av studentene kommer fra Milano.

50 % kommer fra det øvrige Italia. Skolen er med andre ord ikke regional, men nasjonal: studenter ønsker seg dit.

Studietiden er fire år.

Skolen ligger i 5. etasje midt i sentrum.

8 Den har et totalt bruksareal på -1600 m'

- vi har 7000 m2. Undervisningen for de to første år er slik at to kuIl deler ett rom;

ett kull frem^{til 12} og ett kull etter ^12.

Først i tredje år får de et rom de kan være i hele dagen. I rom på omkring 20 m' har de bygget inn hems, og der holder

10- 12 studenter til. Noen påtrengende arbeidsmiljølov hadde de ikke men hyggelig hadde de gjort det for seg selv.

Studenter i de to første år har om lag 50 % beIastning med selvstudium utenfor skolen. De regner med 50 % lærerdekking av studietiden, 1 snitt er det lagt

opp til 40 timers arbeidsuke for studentene.

Lærere kan stille krav og studentene yter

- de betaler nemlig for å gå der. Studie- avgiften er om lag kr 10 000 pr. år - og det finansierer undervisningen.

Tilsvarende kostnader hos oss er omkring kr 50 00o og nesten det dobbelte for industriell design. Vi har ganger så god plass og fern ganger så høyt budsjett.

Mens verkstedet for film og foto var meget imponerende, var verkstedet for

in forbausende - en høvelbenk, litt Black

& Decker, noe håndverktøy og 15 m'.

Hvordan kan så staten finne på å behandle en utdanning på den måten.

Saken er at staten ikke er engasjert i det hele tatt. Staten har sagt at den ikke er med på denne type utdanning. Alle skoler er derfor private. De drives på grunnlag av studieavgifter. Null støtte fra staten kun en forsøksdrift i Venezia har departementet vært med på, som nå er avsluttet og hvor man ikke hadde eksamensrett. Staten har ikke akseptert designer som et eget yrke (enten er man kunstner eller arkitekt) - følgelig kan myndighetene ikke engasjere seg i utdanningen.

Istituto Europeo har knyttet ledende italienske designere tiI sin stab ^ID- avdelingen har en fulidags-stilling for en koordinator som er designer; den faglige ledelse ligger hos to designere som i snitt har en halv dag i uka på skolen hver.

Ellers møter vi lærere som Vico Magistretti, Marco Zanuso, Rodolfo Bonetto navn som glitrer for dem som kjenner dem.

Fagavdeling Maler

AVDELINGSLF:DER

ERIK WESSEL kunstmaler, høgskoleIektor. Fagtegning. videre oppfølgning senere i semesteret ikke ble belt som ventet.

Fagutvalg

Maleren THORE I IFRAMB

Vararepr. maleren IARDAR LUNDE Scenograf GUNNAR ALME

Vararepr. scenograf Gur KROHE Arkitekt MNAL KNUT ASTRUP

Vararepr. arkitekt MNAL HELGE KRAFFT Avdelingens arbeid har vært sterkt preget av innflyttingen i nye lokaler.

Forsinkelser i levering av innredning gjorde at arbeidsforholdene i høst- semesteret ble noe vanskelige, og mye tid gikk med til å løse praktiske problemer. Ved slutten av studieåret er vi imidlertid godt fornøyd med våre nye lokaliteter, selv om malersalen for 3. og 4. års studenter er i minste laget. Av de fordeler flyttingen har medført, vil vi især fremheve sterkt forbedrede lysforhold, hvilket også har kommet glassklassen til gode. i. års studenter har fått egne studieplasser på hemsen. De er dermed ikke isolert fra avdelingens øvrige studenter.

På grunn av Victor Sparres permisjon har avdelingen måttet nytte vikarer

i vårsemesteret. Helen Simonsen har fylt en halv stilling, mens den øvrige halve stilling har vært fylt av følgende gjestelærere:

Arvid Pettersen i perioden Kjell Torriset i perioden 14,2.-4.3., Henny Lie i perioden Gro Folkan i perioden

og Arne Malmedal perioden 9.-25.5. Dette har gitt avdelingen verdifulle impulser, men for å utnytte de enkelte læreres spesielle kompetanse har det vært nødvendig å fravike det planlagte studieopplegget.

AvdefingsIederen og Helen Simonsen har vært engasjert i skolens studiepIanutvaIg, som i år har hatt et særlig omfattende og tidkrevende arbeld.

I høstsemesteret avholdt avdelingen et 14 dagers material-seminar med følgende emner: «Om maleriet - teknikk og his- torie», «Middelalderens pigmenter og bindemidler», «Glass-maleriets teknikk og historie», «Plast», «Ulike materialer i utsmykningssammenheng» og «Praktisk bruk av ulike malemateriaIer». Det var full oppslutning om seminaret, mens den

I. ÅR

Høstsemesteret har gått som tidligere, mens vårsemesteret har vært preget av vikarer. Dette har vært frukthart, men de elementære probIemstillinger avdelingens lærerkollegium holder for svært viktige, må utdypes sterkere i neste års studier.

ÅR

Høstsemesteret har stort sett gått som vanlig. Studentene fulgte material- seminaret. Julesalgsoppgaven konsen- trerte seg i år om en mappe med linosnitt

stedet for kalender. Når det gjelder vårsemesteret, så har det også for denne klassens vedkommende vært preget av vikarer, slik at bl.a. problemstillinger i visuell estetikk ikke har kunnet bli belyst like grundig som tidligere.

Dette har ført til at engasjementet i den avsluttende dekorasjonsoppgave i Lege- foreningens nybygg på Voksenkollen har vært mer sparsomt enn ved fjorårets tiIsvarende oppgave.

I februar reiste studentene på studietur til Leningrad med Helen Simonsen som leder.

ÅR

Mens materiaI-seminaret for denne klas- sens vedkommende var meget velIykket, og også oppfølgningen fra studentenes 9

VICTOR SPARRE kunstmaler, høgskolelektor. Fagtegning. Glass.

EGIL WEIGLIN kunstmaler, høgskolelektor. Fagtegning.

Vikar

HELEN SIMONSEN kunstmaler, høgskolelektor. Fagtegning. Glass.

side i høstsemesteret var god, førte det ikke til det engasjement in nen området utsmykning/rom som var ventet.

Imidlertid bidrog de skiftende vikarer i vårsemesteret til en rik oppblomstring av de personlige uttrykk. Dette ble til fulle demonstrert i studentenes utstilling i Galleri 7, 19.4.-10.5. 1983.

Arbeidet med denne utstillingen bidrog til at vårt romseminar, som i hovedsak var pIanlagt for denne klassen, hadde svak oppsIutning.

Aret ble avsluttet med en studietur til Spania.

4. ÅR

En meget fåtallig gruppe dette året.

En student har vært opptatt med forberedelsene til diplom i scenografi, og i denne forbindelse satte hun opp

«KoIleksjonen» av Harold Pinter på Statens Teaterskole. De øvrige studenter har i vårsemesteret vesentlig benyttet seg av de problemstillinger de ble presentert for av de gjestende vikarer.

De deltok på utstillingen i Galleri 7.

10

Avddingens arbekt har vært sterkt preget av innflyttingen i nye lokaler. Bildene viser hemsen eg 2. stndieårs matersal.

Fagavdeling Tekstil

AVDEUNCSLEDER

ODPN'Y I1ØiSVEEN Stofftrykk

ANNA SOPME RODIN KJERSTI ØsTsø VeV

ASI FROGNEK

GURI MARIE STEINSVIK ADRIENNE OWRE Timelærere

SOLFRID OLETTE MORTENSIN VIBEKE RIISBERG

vevlærer, høgskolelektor. Verksted.

stofftrykker, høgskolelektor. 2/3 stilling. Fagtegning.

kunsthåndverker, høgskolelektor. 1/2 stilIing.

Verksted.

tekstilkunstner, høgskolelektor. 314 stilling.

Garnfarging.

kunsthåndverker, høgskolelektor. Fagtegning.

kunsthåndverker, høgskolelektor, vevlærer.

1../z stilling. Innføring i veving.

stofftrykker, designer.

tekstilkunstner.

ipt 11(ek,“

hoult.g.

K3if 41{

irtm lo

•

utigigla

mi

,

111 WX:11111,

BLI¥:

INLIC

111 IgSJIL

›tørit"

8i.$1.141 kkicm pCK)Løø

$10411Clirli(*$

.14 -41 14 :41 s

Fagutvalg Stofftrykk

Tekstilkunstner INGER GULBRANDSEN.

Varerepr. stofftrykker RUNA 130GER Kunsthandverker BENTE SÆTKANG Vararepr. kunsthåndverker IRENE MYRAN Kunsthandverker ANNE AANERUD Vararepr. kunsthåndverker MANNI KLEIV Vev

Lektor KARI BRATSBERG

Vararepr. lektor INGEBORG TORKILDSEN Kunsthåndverker ELLEN GRIEG

Vararepr. kunsthåndverker INGRID MARSTRANDER

Tekstilkunstner 13IRGIT WESSEL

Vararepr. kunsthåndverker CARIN WESSEL VEV

Teori . -r, års studenter. Innføring i vev.

6 uker med 3 økter hver dag. Oppgaven er å definere «tekstur» og «struktur»

prøveveven. Resultat: Arbeidsbøker.

2. og 3. års studenter. Vevteoriundervis- ningen tar utgangspunkt i Ulla Cyrus- Zetterstrøms Håndbok i vævning.

Målsetting er å kjenne til og bruke avanserte bindinger som videreutvildes i tråd med moderne tekstiIkunst.

4. års studenter. Etterbehandling og montering av tekstiler. Etablering av verksted og verksteddrift.

Lærer: Adrienne Øwre.

GARNEARGING

2, års studenter. Seks ukers kurs med 3 økter hver dag. Innføring i farging med animalske og vegetabilske fibre.

Fiberlære og garnstruktur.

z. og 3. års studenter stofftrykk. To ukers kurs med 3 økter daglig. Stykkfarging av stoffer. Fiberlære og stoffkonstruksjon.

Det har ellers vært stor aktivitet på fargeriet med alle tekstilstudenter og med studenter fra Klær og kostymer.

Lærer: Ase Frogner.

Fagundervisning: Verksted/tegning.

Studentene har i 2. år undersøkt tekstile virkemidler som farge, materialer, teknik- ker og proporsjonering. Resultat: Prøver og en ferdig veggtekstil.

Studentene i3. år arbeidet med teksturer, farger og materialer til ulik bruk (f.eks.

henges, stilles, legges, formes) hvor for- mat, kvaliteter og strukturer er diskutert

forhold til uttrykk. Resultat: Prøver

stoffkupong eller i romtekstil. Il

Studentene i 4. år har arbeidet med ulike prosjekter, hvor den enkelte fordyper seg i et tema/område innenfor tekstil som spesielt interesserer. Resultat: prøver, undersøkelser og diplomoppgave.

Lærere: Guri Steinsvik og Oddny Høisveen.

STOFFTRYKK

Studieåret 82/83 har vært et arbeidsrikt år.

Rokeringsplanens neglisjering av stoff- trykks behov for nye lokaler, skapte skuffelse og uro på linja. Usikkerheten omkring faste lærerstillinger har gjort undervisningssituasjonen vanskelig.

Men aktiviteten på trykkverkstedet har likevel vært stor blant studentene.

De første 6 ukene opptok i. år verkstedet med sitt innføringskurs i stofftrykk.

z. år hadde tegneperiode på Bygdøy og senere analytisk tegneperiode, julesalg- produksjoner og reserve-etsekurs.

Etter jul startet ^2, år med innfargings- kurs, med påfølgende farge-etsekurs.

Som vikarer for Anna Sophie Rodin har vi hatt Solfrid Mortensen og Vibeke Riisberg fra Danmark. De har undervist i fagtegning/verksted. Studentene har hatt en rekke kurser — spesiaIeffekter og rapportsystem knyttet til forskjellige emneoppgaver. Det har også vært kon- takt med Klær og kostymer.

Studieturer. 3. og 4. års studenter reiste til Italia høsten 1982. De hadde forberedt 2 studieturen ved å skrive sine obliga-

toriske semesteroppgaver i kunsthistorie om emner fra Roma, Firenze og Venezia.

2. års studenter reiste til London i februar 1983.

Studentene besøkte BKHS og Nordisk Tekstiltriennale, Bergen, i apri11983.

Serninarer/foredrag. Helge Braanen har snakket Klær, og undervist 3. års studenter om klærs proporsjoner.

4. års studenter har fulgt Åse Bay

Sjøvolds tekstilhistorieforedrag med stor interesse.

Romseminaret som ble arrangert av avd. Maler, januar 1983, ble meget godt mottatt av Tekstil.

Det samme gjelder Etableringsseminaret og Markedsføringskurset i mars 1983.

Interessant for 3. års studenter var Wildhagens Kunsthåndverkseminar høsten 1982.

Fagavdeling Mobel- og imuedningsarkitektur

AVDELINGSLEDER

OTTO JØRGENSEN interiørarkitekt NIL, høgskolelektor. Boliginnredning og møbler.

interiørarkitekt NIL, høgskolelektor. Innrednings- arkitektur og møbler.

interiørarkitekt NIL, høgskolelektor. Grunnkurs.

Fagtegning.

interiørarkitekt Na., høgskolelektor. 112 stilling. Møbel- og innredningskomponenter.

arkitekt MNAL, høgskolelektor. 112 stilling. Byggeteknikk og arkitekturteori,

snekkermester, høgskolelektor. Verksted.

interiørarkitekt NIL, hØgskolelektor. 11 2stilling, MøbeI- konstruksjon og arbeidstegning.

timelærer har avdelingen benyttet seg av konsulentene: Asbjørn Aass, Bitten Hopstock, Liv Feder, Jacob Heiberg.

Kurs — seminar. Laminering og bøying av tre ved STI. Plastkurs ved STI. Farge- kurs ved Grete Smedal/Inger Johanne Fosheim. Skriftkurs ved Jan PahIe.

Møbelseminar, Stranda i Møre og Romsdal ved Kåre Skutvik. Aluminiumsseminar ved Tormod Alnæs. Byggtekniske kurs som ventilasjon, varme og sanitær, elektrisk kurs og byggdetaljer ved Ulf Lyngar.

MOddl restairrantiunredniug.

Trine Raseffiwrg, 4. år.

TORMOD STEPHAN ALNÆS

INGER JOHANNE FOSHEIM

SvEINGUSRUD ULF HARALD LYNGAR

ROALD SVENDSEN

Tirnelærer

OLA ULSET

Fagutvalg

Int.ark. N1L ANNE LISE AAS

Vararepr, int.ark. NIL BITTEN HOPSTOCK Int.ark. Mil. GUNNAR NÆss

Vararepr, int.ark. NIL SVEIN ASBJØRNSEN Arkitekt MNAL WENCHE TERJESEN Vararepr. arkitekt MNAL SIRI NANSEN

JEMTLAND

Avdelingen har i studieåret hatt 48 studenter og en statsstipendiat, Jan Twardowski fra PoIen.

Studentene har hatt et intensivt arbeidsår.

Lærerne har vært sterkt engasjert i fiere gjøremål innen skolen med orga- nisasjonsarbeid, råds- og styrepresenta- sjon, skoIens rokering og byggprogram og skolens studieplaner.

Utadrettet virksomhet. Avdelingen pIanla og gjennomførte utstilling av elevarbeider på Møbelmessen på Sjølyst.

2., 3. og delvis 4. år deltok i møbel- seminar på Stranda i regi av Møre og Romsdal møbelprodusenter. Avdelingen åpnet verkstedet for møbeleksperimenter for møbelarkitekter.

Reiser. Snedkerlaugets høstutstilling og årlig rmabelmesse, København.

Studieturer til Frankrike, England og Spania (Barcelona). Tre ukers Italiatur er utsatt.

Ekskursjoner til boligstrøk, industri og utstillinger.

I tillegg til avdelingens faste lærere og 13

Fagavdeling Klær og kostymer

AVDELINGSLEDER

JORUNN SiRØMME

RAGNHILD SMITH MAGNUSSEN BERTHE-MARIE (LILLEMOR) CHRISTIANSEN

KIRSTEN LF.DAAL OSMUNDSEN

motedesigner, høgskolelektor. Fagtegning.

Sluttet 31.1.1983.

motedesigner, høgskoleiektor. Fagtegning.

faglærer, høgskolelektor. 112 stilling. Rissing, modellering og som.

motedesigner, hegskoielektor. Fagtegning.

kunsthåndverksavdelingene; og et rom- seminar arrangert av Maleravdelingen.

Avdelingen har hatt en statsstipendiat fra irland. Det har fortsatt vært arbeidet med å justere studieplanene. Kamiteen som utreder seenografiutdanningen er fortsatt i arbeide.

Timelærere KLARA GAARDER ELLEN SKJØRLAND Vikar

MABI LILLIAN HELWEG Fagutvalg

Kostymesjef TULL ENGØ KLOUMANN Vararepr. kost.design. GRETHE WANG Seenograf KARI GRAVKLEV

Vararepr. kost.design. PER LEKANG Kunsthåndverker IRENE HORNAAS Vararepr. kunsthåndverker ANNE CHRISTENSEN

Kunsthåndverker BENTE WINTHER- LARSEN

VararepT. VIBEKE LANGE-NIELSEN Designer JENS HARALD ELIASSEN Vararepr. designer IANNE SKORGE Konsulent NANNE STØHLMAGHER avløses etter nærmere avtale av konsulent SELMA rRAND.

Vararepr. konsulent SVERRE SIVERTSEN Studenter som går ut fra avdelingen kan

14 virke som kostymedesignere, kunsthånd-

verkere (med handlagede klær og unika- modeller som spesiale) eller industri- designere innen bekledningsindustrien.

Studentene velger en av de tre studieretninger etter annet år.

Ved siden av avdelingens faste stab er det engasjert ekspertise utenfra til prosjekter som konsuIenter og forelesere. Det har vært samarbeidet med Statens Teater- skole, og det er holdt kontakt med bransjeorganisasjoner.

Det har vært samarbeidet med andre avdelinger på skolen om felies kurs og forelesninger som Leks. tre forelesninger ved Jytte Høy om kimono som kunst og bekledning; et todagers brain-storm møte med tekstilavdelingen om ideer til klær

trykte stoffer; et 14dagers kurs etablering og markedsføring for 4. års studenter i samarbeid med de andre

I. ÅR

Studentene gjennomgikk folgende fag:

frihånd i^, farge 1, form 1, geometrisk tegning, kunsthistorie samt fagundervis- ning i mønsterforming. Som et

eksperiment ble det lagt inn et spesielt kurs i mønsterforming i tillegg ved KjeIl Torheim mot innsparing i geometrisk tegning.

2. ÅR

Studentene har gjennomgått følgende fag: frihånd ii, farge ii^, formgivnings- historie, drakthistorie og fagunder- visning.

Studieåret startet to dager for det ordi- nære høstsemesteret med et grunnleg- gende kurs i modellering på byste ved Nils-Christian Ihlen-Hansen. I fagunder- visningen er det videre undervist i arbeidstegning på grunnlag av opp- måling av menneskekroppen. Det er gitt oppgaver med særlig vekt på kreativitet.

Vibeke Lange-Nielsen har undervist strikking på håndmaskin med eksperimentering amkring maskinens muligheter, og studentene har hatt en periode med mønsterforming.

faglærer, hogskolelektor. Modellering på byste og som,

eand.mag., høgskolelektor. Drakthistorie.

kostymetegner, høgskolelektor. Fagtegning.

Drakthistorieundervisningen er blitt supplert med utforming av stildrakter fra forskjellige epoker, laget i Ierret.

3. ÅR

Studentene har hatt frihånd nn; farge- undervisningen ble i år utvidet med ett semester med Yngvil Teigen som an- svarlig. Denne undervisning ble forsøkt integrert i fagoppgaver. Samtlige studen- ter fulgte studieretning kunsthåndverk.

Fagundervisningen har ved siden av oppgaver med eksperimentering i teknik- ker som ble videreført til ferdige plagg, også omfattet ornamentikkundervisning ved Christa Brodersen, videregående

kurs i modeIlering på byste ved Nils- Christian Ihlen-Hanser;, et ti dagers kurs i farging av tekstiler og garn ved Ase Frogner, videregående kurs med eksperi- menter og utprøving av modelIer på strikkemaskin ved Vibeke Lange-Nielsen, samt en periode mønsterforming.

Et fotokurs ved Andreas Knispel, sam- men med 4. årsK.H. studenter førte frem til et lysbildeprogram med musikk som bIe vist ved innvielsen av skoIens

nvinnredete auditorium og et emnekritisk seminar i kunsthåndverk.

4.ÅR

Studentene hadde ett semester frihand 1H.

Klassen var delt i to studieretninger, kostyme og kunsthåndverk. Alle studen- tene startet med en periode med

museumsstudier.

Kostymestudentene hadde en rekke opp- gaver i tilknytning til forestillinger på Statens Teaterskole, slik hovedvekten

undervisningen i år ble lagt på tegning/

teori. Jan Føyner hadde forelesninger med oppgave i litterær og dramatisk tekstanalyse.

Kari Gravkiev var konsulent ved «Fn midtsommernattsdrøm», hvor det var innlagt et maskekurs ved Hanne Revold.

Samarbeidet med Statens Teaterskole omfattet tre forestillinger: kostymer til

«Frøken Julie» av Strindberg og deler av

«Antigone» av Sofokles samt seenografi og kostymer til «Mordernes natt»

av Triana.

Som hovedoppgave ble gitt «Flagger- musen», her medvirket Grethe Wang som konsulent, og ved gjennomgåelsen deltok Barthold Halle.

Kunsthåndverkstudentene arbeidet bl.a.

med ornamentikk anvendt på klesform ledet av Bente Winther-Larsen og ut- arbeidet strikkemodeller for håndstrikke- maskin, fra tegning til ferdig modell ved Vibeke Lange-Nielsen. Studentene deItok i fotokurset sammen med 3. års

studenter. Hovedoppgaven gikk ut på å eksperimentere med materialer, teknik- ker og dekor frem til ferdige modeIler.

Som konsulenter medvirket Bente Winther-Larsen, Kjell Torheim og Lars HjelIe.

Konferanser, reiser, messebesøk.

Lærere ved avdelingen har deltatt ved K.H.-seminar på Håsselby, Sverige, ved N.K.T.I.'s vinterkmferanse i Herning, Danmark, og designseminar på Lille- hammer. Det har vært studiebesøk tiI Statens Scenografiskole og SkoIen for Brugskunst i København og til Stockholm, Lærere har deltatt på Moteseminar i mars og oktober, arrangert av

Lærere og studenter har vært på studietur til Tekstilbiennalen i Bergen, til Konst- industriskolan i GMeborg og til London.

De har besøkt Moteuken på Sjølyst i sep- tember og mars og fulgt moteorienterings- foredrag fra Paris høst og vår ved Anne Marie Bøhme. Studenter har vært på

teater-ekskursjon til Trondheim. ¹⁵

•

Dipromappgam. Beth Altomate. A?TlikeH arbdd med inspirasjou fra ipidiawykultr,

Fagavdeling Metall

Fagutvaig

Kunsthåndverker TONE VIGELAND Vararepr. kunsthåndverker ELSE HUGHES Adm. direktør THOR LØVHOLT

Vararepr. designer GRETE PRYTZ KITTELSEN

Kunsthåndverker KONRAD MEHUS Vararepr. billedhugger BOGE BERG Avdeling Metall har et bredt utdannings- tilbud som deles opp i tre retninger:

kunsthåndverk, kunstindustri og dekora- tive arbeider. Her utdannes kunsthånd- verkere som arbeider i eget verksted med bruksgjenstander, smykker og korpus i metall, og som i tillegg kan dekke metallvareindustriens behov for formgivere. Spesielt gull- og sølvvare- produsentene har tradisjonelt brukt profesjonelle formgivere til å forme sine produkter. Studentene skal kunne ta hånd om hele prosessen, fra ide til ferdig gjenstand. Studentene når dette mål ved å arbeide med ideer vekselsvis ved tegnebord og i verksted med redskap og materiale eller omvendt, inntil det ønskede uttrykk eller resultat er oppnådd.

16 i. års studenter har arbeidet med grunn-

leggende disipliner som frihåndsteg- ning i^, form i,modeller i, farge geometrisk tegning i og ornamentikk ^i.

Annet års studenter har som vanlig startet opp med museumsstudier på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. I løpet av et ukeskurs hadde de forelesninger og oppgaver i kreativ metodikk med Roar Høyland.

Etter dette har studentene i 2. år arbeidet med en fri oppgave. For at studentene

Nål: seiv, tihm og nylonfiber.

Minie Behrens, 4. år

skal få et bredest mulig grunnlag, blir det lagt inn en rekke tekniske kurs, som eksempel kan nevnes, støpeteknikk, overflatebehandling, smiteknikk, sissel- ering, emaljering. Bearbeidelse av form direkte i det tenkte materiale blir nå anvendt i stor utstrekning.

1 Presentasjonsteknikk i får studentene innføring i utstillingsmateriale og gjenstandspresentasjon. Galkrier, salgsutstillinger og utstyr som montere, belysning, byggeelementer, Iokaliteter og formstudier. Avdelingen har en obliga- torisk tur til London. Denne ble også gjennomført i år, med et omfattende ukesprogram hvor de besøkte British Museum, British Craft Centre, Covent Garden, Victoria & Albert Museum, Geological Museum, Royal College of Art, Museum of Mankind, Royal Academy, National Gallery, Tate GaIlery,

South Bank Art Centre.

For 3. års studenter starter studieåret opp med studietur til Italia, som avdelingen legger opp som en kombinert kunst- historie- og faghistorietur. Det er lagt inn forelesninger hver dag i tillegg til studiene som foregår i kirker, museer og gallerier.

Studentene har utført studier i smi- teknikk hvor gjenstandene har vært utført i stål, messing, sølv eller gull — fra det minste smykke til store dekorasjoner.

Avdelingen har anskaffet galvansk utstyr slik at innføring og eksperimenter i gal- vanske teknikker har vært mulige. Dette AVDELINGSLEDER

GUDMUNP JON ELVESTAD

ROAR HØYLAND

ARNE MAGNUS JOHNSRØD

EINAR EMIL MEHLUM ARNE-ATLE NYSTRØM

tegner, høgskolelektor. Fagtegning.

designer, høgskolelektor. Fagtegning.

gullsmed, designer, høgskolelektor. 3/4 stilling.

Verksted.

gullsmed, høgskolelektor. Verksted. Sluttet 31.7.1983.

kunsthåndverker, høgskolelektor. Fagtegning.

Fagavdeling Kerarnikk

har gitt studentene et nytt, inspirerende arbeidsområde. Undervisningen har vært kombinert med faget form. I siste del av året har studentene arbeidet med form- kombinasjoner i ulike materialer og med valgfri teknikk. Dette har gitt studentene større frihet til å fordype seg

i formproblemene.

I løpet av året har det vært avholdt kurs om etabIering av verksted etter endt studium, Keramiker Karin Helgeby fore- leste om lånemuligheter, Distriktenes Utbyggingsfonds kulturmidler, o.l.

H.r.advokat E.vald Rygh fra Norsk Skatte- betalerforening foreIeste, Astri Haraldsen og Nina MaIterud fra Norske Kunst- håndverkeres Formidlingssentral orienterte om sentralens rolle

ikunsthåndverksformidling.

Kurs i markedsføring over en uke ble holdt av Markedsføringsskolens direktør Kurt Fr. Homme og siviløkonom Erling Thomas von DUring.

I siste semester 4. år har studentene seIv ansvaret for sin studieplan, og kan på den måten fordype seg i spesielle emner av interesse. Studieplanene må godkjen- nes av avdelingens lærerkolIegium.

Engasjerte timelærere. I ornamentikk:

Christa Brodersen, 4 uker, 3. og 4. år.

Kunsthåndverker Christian Gaudernack, høstsemesteret, kunsthåndverker Konrad Mehus, i dag i uken hele året,

kunsthåndverker Toril Bjorg, vårsemesteret.

AVDELINGSLEDER

INGEBORG VON HANNO CHRISTA BRO DERSEN ARNE ASE

Timelærere POULJENSEN BENTE VON KROGH BJØRN KÅRE NIISSEN TAKESII1 YASUDA

Fagutvalg

Designer TIAS ECKHOFF

Vararepr. brukskunstner ARNE LINDAAS Keramiker IVAR TANDBERG

Vararepr, keramiker GRETE NASH Keramiker ROLF HANSEN

Vara repr. keramiker BIRTE KITTILSEN Kera miker ANNE-JOHANNE SORHEIM Vararepr. keramiker KARI CHRISTENSEN Keramikkavdelingen utdanner hoved- sakelig kunsthåndverkere med tanke på atelierproduksjon. De fleste som blir utdannet, starter egne verksteder. Den geografiske spredningen på disse er god, og det ser ut som om kunsthåndverks- rniljøene rundt omkring i landet er i ferd med å bli en reell kulturell faktor.

Tradisjonelt har avdelingen dekket industriens behov for designere innenfor områdene keramikk og gIass. Disse områdene har vært relativt lavt prioritert i år. Med den nye keramikkavdelingen er det meningen å prioritere disse områdene igjen.

Avdelingen har laget nye studieplaner hvor verkstedspraksis inngår som en del av utdanningen. Grunnet trangt budsjett er dette ikke kommet igang i år.

Avdelingen arbeider na i lyse, moderne lokaler som er spesialinnredet til for- målet. En ulempe er imidlertid at de bevilgende myndigheter lkke har fulgt opp med bevilgninger til det utstyret som bør inn på avdelingen.

De midler vi har fått har vært tilstrekke- Iige til å kjøpe inn ca. hal vparten av det utstvret som er budsjettert.

Det vises i denne forbindelse til budsjett- in nstilling nr. 12, 1981182. På grunn av reduserte bevilgninger har avdelingen arbeidet med begrenset drift.

Gjestelærere har vært Erik Pløen, Hanne Heuch, Yngvil I-7agerheim og Rolf Hansen.

keramiker, høgskolelektor. Keramisk form og ornament.

keramiker, hogskolelektor. 112 stilling. Keramisk ornament.

keramiker, hogskolelektor. Fagteori, keramisk form, kera miker, hogs kolelektor.

keramiker, høgskolelektor.

keramiker, keramiker,

Grafisk avdeling

ADELINGSLEDER

KAI HAVw-GJELSETH grafisk formgiver, høgskolelektor. Fagtegning. Grafisk formgiving,

Linjen for Grafisk formgiving

BERNARD 13LA1CH illustratør, høgskolelektor. ^1/2 stilling. Fagtegning.

HERMAN N BONGARD tegner, høgskolelektor, ^1/2 stilling. Fagtegning.

STEIN DAvIDSEN tegner NGD, høgskolelektor. 112stilling, Fagtegning.

Underviser ved begge linjer.

DAGEINN TRONDSEN setter og trykker, høgskolelektor. Boktrykkeri (sats og trykk).

Underviser ved begge linjer.

Linjen for tegning og fri fabulerende illustrasjon

OSCAR REYNERT OLSEN tegner og maler, høgskolelektor. Fagtegning.

Timelærer

IARALD KROKSTAD biliedkunstner, hogskolelektor. Fagtegning,

Vikar

TRYGVE Lø.WE gra fiker/typograf, høgskolelektor. Boktrykkeri (sats og trykk). Underviser ved begge linjer,

Fagutvalg

Grafisk designer ^{TRULS HELWEG} Vararepr. grafisk designer ^KRISTIAN

YSTEHEDE

Tegner RUN E J. ANDERSSON

VaTarepT. tegner BERIT ØSTENG

Designer RUED! À PORTA

Vararepr. grafisk designer ^WANDA

GRIMSGAARD

Grafisk designer CARL TØRRIS CRISTENSEN Formann,

Vararepr. designer LEIF FRIMANN ANISDAHL

Designer PFTER HAARS

Vararepr, grafisk designer ^JUNN

18 PAASCHE-AASEN

Grafisk formgiving

Opprettelsen av forsøksordningen med en tegnelinje fant sted i 1982. Målsetnin- gen er å utvikle et studietilbud for for- dypning i tegning integrert i Tegne- instituttet ved ^SHKS. (Se beskrivelse av tegnelinjen nedenfor.) Denne utskilling av undervisningen i tegning og fri, fabu- lerende illustrasjon i en egen linje viste seg å være en god løsning, bl.a. fordi man nå fikk definert klarere hva som naturlig hører inn under en avdeling for grafisk formgivning. Som alle andre avdelinger ved skolen tar denne sikte på å utdanne til yrkesaktiv virksomhet.

-n studenter påbegynte sitt studium ved Grafisk avdeling 1982. De har, tradisjonen tro, hatt undervisning av lærere fra Tegneinstituttet i frihåndstegning, farge- lære, geometrisk tegning. Og dertil skriftundervisning ved lan Pahie.

Studentene i2. år har nå fått noe mer fagundervisning ut over «institutt- fagene», idet introduksjon i bokens arkitektur, billedkommunikasjon og fotografi nå er lagt til^2. års vårsemester.

Undervisningen for linjens 3. og 4. års studenter har fordelt seg omtrent likt på grafisk design og på illustrasjon. Det har vært en økning i antaIl studenter sombåde ønsker å arbeide med illustrasjon, grafisk design og typografi. Dette har ført til flere konkrete arbeidsprosjekter, som bomerke for Norske Tekstilkunstnere og bomerke for Statens Balletthøgskole, ny typografi og omslagsdesign for Nordmanns- forbundets tidsskrift og utførte

bokomslag og illustrasjoner for Gyldendal Norsk Forlag, Aschehoug og Den norske Bokkiubben.

To studenter ble premiert for sine oppgaveløsninger i Kreativt Forums konkurranse Form82.

Det har gjennom året vært lagt stor vekt på å opprette kontakter mellom studen- tene og aktive yrkesutovere utenfor skolen, bl.a. med fagutvalgets medlem- mer. Disse har også i år stilt opp i meget stor grad vis-å-vis studentene i møter, ved rådgivning, oppgavebedommelser etc.

Linjen for Grafisk formgiving arrangerte høstens forelesningsserie på avdelingen.

Blant foreleserne var Reidar Holtskog, Alan Mackenzie-Robinson, Bruno OIdani og Kristian Ystehede. Deres synspunkter og meget forskjellige profesjonelle erfaringer ga stoff for diskusjon og ettertanke.

I vårsemestret hadde vi besøk av 4. års- studenter og lærere på «Grafisk design och illustration» ved Konstfackskolan i Stockholm. Etter fagIig diskusjon på sHics deltok vij deres seminar om bo- merker og bokstavdesign på Voksenåsen.

Videre samarbeid med Konstfackskolan planlegges.

Alle 4. års-studenter har valgt å ta diplomoppgaven sommeren 1983.

Tegne-/Illustrasjonslinjen

eller som den nå skal hete: Tegnerlinjen.

Prøveordningen med en tegne-/illustra- sjonslinje, som høgskolestyret gav sank- sjon til i fjor, har fungert effektivt. I løpet av året er det lost mer enn ²⁰ fagopp- gaver som omfatter tegnestudier, tolking av litterære tekster, tema og begreps- analyser og audiovisuelle program.

Tegning er linjens hovedfag og griper dermed inn i alt det vi driver med.

Hovedfag alene fører imidlertid ikke frem til løsning av diplomoppgave. I følge studieplanen er forutsetningen for å ta diplomeksamen at tegningen forbindes med et anvendt valgfag, som f.eks.

fl

OMSiRS.Egl Haraldsen, Grafisk forrngiving.

litterær rekst/tvpografi, tema/historie, audiovisuelle h.jelpemidler.

I februar ble det arrangert et barnebok- semi nar med Haakon Bjørklid, Hans Normann Dahl, Tove Janson, Harald Norberg og Jo Tenfjord som gjeste- forelesere. Seminaret omfattet også det tekniske opplegg for tegnefilm for barn.

Norsk Illustrasjonsfond vil bidra til opp- rettelse av en stipendiatstilling for en bokkunstner. Meningen er å stimulere interessen for bokkunst hos profesjonelle tegnere og studenter,

Tegne-/Illustrasjonslinjen legger mindre vekt på boken som et estetisk-funksjonelt produkt. Desto mer vil den dyrke boken som et kunstnerisk/formmessig problem.

De temaoppgaver som inntil nå har fanget størst interesse, er studier i indu- strien — ikke minst på Fellesslakteriet.

Et ytterst inspirerende miljø! Linjen har lagt vekt på å oppøve studentenes opplevelsesevne for bedre å kunne tolke litterære tekster så vel som musikktema.

Den audiovisuelle fellesoppgave med Håndels «Watermusic», illustrert som billedspill er presentert internt iNRK.

«Maskerade i Venedig», også et billed- spill, ble i samme forbindelse vist så stor interesse at^NRK har bedt om å få gjøre et videoopptak av det. Arbeidet med audiovisuelIe program er bare i starten — vi tror det ligger store muligheter for tegnere til å søke mer målrettet kunnskap innen dette medium. Det er gitt tilsagn om faglig støtte i tekniske spørsmål.

Vårt område omfatter «etyder» eller billedspill, pauseprogram eller små program for video/fjernsyn.

Et reprokurs som omfatter moderne reproduksjon, er obligatorisk for 4. års studenter. Det holdes regeImessige ukemøter meIlom studenter og lærere.

Oppgavelosningene blir utstilt i korri- doren umiddelbart etter innlevering og blir vurdert av lærere og gjestelærere.

Nasjonalgalleriet har forelest over spe- sielle emner innen kunsthistorien. Det er blitt holdt en innføring i billedanalyse av Harald M. Anthonsen.

Representanter fra høgskolene Stockholm og København har vært Oslo, blant annet for å drøfte var erfaring med delingen av den grafiske

avdeling i to linjer. 19

Institutt for tegning

INSTITUTTLEDER

GUNNAR ALINE

CHRISTA BRODERSEN BJARNE BRUNSVIK BIRGER DAHL

HANS NORMANN DAHL ALF ERTSI.AND

NICLAS GULBRAN DSEN FREDRIK VON HAN NO LARS SAMUND I I JELLE ERNST MAGNE JOHANSEN

jON FRUS MALTERUD EILIF MIKKELSEN

ØRNULF RANHEIMSÆTER ODUMUND RAUDBERGET ERLING RUDJORD

YNGVIL TEIGEN KRISTIAN TORJUSSEN

Vikarer

JON ASPEGGEN BJØRN CARLSEN FINN GRAFT

LOUISE DAHM HEDEMARK SVEIN-TORE KLEPPAN HARALD KROKSTAD EIGIL MADSEN OLE NESVIK 20 JAN RADLGRUBER

kunstmaler, hogskolelektor. Geometrisk tegning.

keramiker, hogskoIelektor. Ornament. 1/2 stilling.

kunstmaler, hagskolelektor. Farge.

interiørarkitekt NIL, høgskolelektor. Form.

tegner, høgskolelektor. 1/2 stilling. Frihåndstegning.

kunstmaler, høgskolelektor. Frihandstegning.

grafiker, høgskolelektor. 1/2 stilling. Frihåndstegning.

keramiker og modellbygger, hogskolelektor. Støping.

interiørarkitekt NII, høgskolelektor. Form.

kunstmaler, høgskolelektor. Farge. Frihåndstegning.

kunstmaler, høgskolelektor. Frihåndstegning.

hilledhugger, høgskolelektor. ModelIer.

tegner, høgskolelektor. Frihåndstegning.

billedhugger, høgskolelektor. Modeller.

interiøra rkitekt NIL, høgskolelektor. Geometrisk tegning.

kunstmaler, høgskoleIektor. Farge.

kunstmaler, høgskoleIektor. Farge.

interiørarkitekt NIL, høgskolelektor. Geometrisk tegning.

kunstmaler. Frihåndstegning.

tegner. Frihåndstegning.

maler, grafiker. Frihåndstegning.

hilledhugger. ModelIer,

billedkunstner, høgskolelektor. Frihandstegning.

billedkunstner, hogskolelektor. Frihandstegning.

kunstmaler, høgskolelektor. Frihåndstegning.

maler og tegner, høgskolelektor. Frihåndstegning.

Fagutvalg

Cand.real. TORGER HOLTSMARK Professor RAMON ISERN

Vararepr. professor HALVDAN LJØSNE Tegneren OLAV MOSEBEKK

VararCpr.malerinnen ELSE CHRISTIE KIELLAND

Instituttet omfatter alle skolens grunn- leggende fag, dvs. kjernefagene farge, form, frihåndstegning, geometrisk tegning, modellering og ornamentikk.

Instituttets oppgave er å være et forum der man kontinuerlig behandler temaer av faglig og pedagogisk art. Dette formål har instituttleder funnet det vanskeIig å oppfylle da møtefrekvensen på de praktisk-administrative spørsmål dette studieåret har vært så hyppig at man har fu n net det uforsvarlig overfor under- visningen å gjennomføre ytterligere møter.

Tegneinstituttet sliter stadig med liten bemanning og har påpekt dette overfor administrasjonen.

Foruten instituttlærernes egne foreles- ninger i skolen har det vært holdt 6 forelesninger i Tegneinstituttets regi (åpne for hele skolen):

John David Nielsen og Torgeir Formli:

«Om tegneserier». Torger I Ioltsmark:

«Goethes fargelære og dens kulturhisto- riske bakgrunn» og «Fargelærens opphygging». Urban Willumsen:

«josef Alhers». Torger Holtsmark:

«Goethes fargelære idag».

Tirnetærere

SoLvEIG HIORTH ANDERSEN billedkunstner, høgskoleIektor. Frihåndstegning.

HARALD M. ANTHONSEN interiørarkitekt Nu, høgskolelektor. Farge.

TORE GUNNAR OLSEN maler, høgskolelektor. Farge.

Radr og litografi

AVDELINGSLEDER

OTTAR HELGE JOHANNESSEN EYSTEIN HANCHE-OLSEN

Vikar

DAG HARALD HOFSETH

grafiker, høgskolelektor.

litograf, grafiker, høgskolelektor. Litografisk verksted.

Død 28.7.1983.

maler/grafiker, høgskolelektor.

Praktisk anvendelse av perspektiz;lovene under studieHden på Folkemuseet.

Tegneinstituttet er pålagt å arrangere komposisjonsseminar for skolens 4. års studenter. En gruppe bestående av Cbrista Brodersen, Dag Hofseth, Astrid Skjerven og Gunnar Aune har arbeidet med opplegget, og seminaret vil gå i tiden 3.-7. oktover 1983.

Det har i studieåret 82/83 blitt holdt Tegneinstituttmøter, som hovedsakelig har behandlet saker av praktisk- administrativ art.

Ethvert tilbakeblikk på stud ieåret blir overskygget av I lanche-Olsens død i juli måned, savidt etter at han fylte 50 år.

I Ianche-Olsen var en utrolig allsidig person. Vi kjente ham som linedanser, flammesluker og sjonglør, som sirkus- artist, artist og fremfor noe som mester- litograf. Han har selv latt etter seg en kort levnedsbeskrivelse, som i sin tid var beregnet på kjøpere av hans litografier.

«Eystein Hanche-Olsen er født i Horten i1933. Han har svennebrev og mester- brev i litograffaget, og har i en årrekke drevet eget trykkeri. Imidlertid bIe tran- gen til å arbeide med billedkunst så sterk at han i 1968 solgte sitt trykkeri og tok ansettelse som overlærer i grafikk-klassen ved Statens håndverks- og kunst- industriskole, hvor han tiI nå har hatt sitt virke».

Litografiverkstedet må på ny finne sin plass i skolen, og det blir nok en noe annen enn i Hanche-Olsens tid. Det er liksom innlysende at ingen vil kunne ta på seg hans enorme arbeidsbyrde, men det er også innlysende at skolens bruk og disponering av verkstedet bor bli en annen. Driften av Litografiverkstedet under Hanche-Olsen var preget av hans

Eystein lanche^-Olsm.

allsidighet, hans vitalitet og varme, hjelpsomme innstilling, men han var også en sky og ofte tilbakeholden person som til tider skjermet sin virksomhet ved

verkstedet godt, slik at verkstedet forbIe 21

Ingunn Cecilie Lyng hospiterte ped avdelingen far Rade'r og Litografi ett dr, etter å ha gått 4 år ved Grafisk avdeling,

Streketsning på kobber, etset i tre stadier i jernklorid,

fullstendig ukjent for store deler av skolen. Hanche-Olsen var en fagmann av høy internasjonal klasse, han var en merkverdig sammensatt person, en drømmer med evnen til å realisere drømmene sine, men fremfor alt var han

22

en lojal og god venn som vi savner.

Ved avdelingen har for øvrig virksom- heten vært som i tidligere år. Ottar Helge Johannessen har hatt permisjon fra avdelingslederstillingen liksom året før, og studenttallet har ligget mellom førti og femti, der det har stabilisert seg over noen år.

De fleste studentene har hatt anledning til å arbeide både i Raderklassen og ved Litografiverkstedet, samtidig som begge verksteder har hatt sine egne hospitanter.

Under Hanche-Olsens ledelse var Litografiverkstedet åpent for studenter i alle skolens økter, og verkstedet har utvilsomt hatt en høy utnyttelsesgrad.

Undervisningen og arbeidet ved a vde- lingen har som tidligere vært tradisjonelt orientert med hovedvekten på teknikker som har vært innarbeidet gjennom årrekker og for metallgrafikkens vedkom- mende, gjennom århundrer. Disse teknikkene er fortsatt grunnlaget for uttrykksformer som er tatt i bruk verden over i senere år. Med den tid studentene har til disposisjon, er det unødvendig å reflektere over om man skal søke å utvide det tekniske arbeidsområdet.

Det vil nok bli for tid- og plasskrevende og vil føre til at avdelingen mister preget av et sted der studenter fra forskjellige linjer kan eksperimentere med form og komposisjonsproblemer.

I november var avdelingens lærere i Paris og kjøpte en antikk fransk litografipresse i hel eik fra samlingen til Peter Bramsen, slik at Litografiverkstedet nå disponerer to håndpresser og en maskinpresse.

Maskinpressa ble som tidligere benyttet

av kunstnere uten fra, slik at studentene

har kunnet observere disse i arbeid, noe

som hele tiden har vært et fantastisk

fint supplement til undervisningen.

Skrift

jAN ^{PA Fi LE} tegner, høgskolelektor På bytur, på reise med trikk, tog, buss eller i nødvendig ærend på et offentlig toalett, overalt ser vi skriblerier og rabbel på veggen. Spor etter menneskehender:

Se, jeg finnes! Industri-/mediasamfunnet med tilbud på alle livets felter, gjør oss tilbrukereav andres ytelser, men ikke derfor skapende.

Enhver kunne ha en kilde til glede skrivekunsten, i skriftformingen, et felt hvor vi med enkle midler kan forme, kan se et uforfalsket spor av oss selv. Og det stoff som skrifthistorien byr på,^kunne bli et allemannsgode. Hvor feil vi tar:

vi tror vi kjenner til bokstaver fordi vi både kan lese og skrive!

Bokstavene slik vi ser dem idag, har ikke falt ned fra himmelen, men har en opp- rinnelse, en utvikling og forvandling.

Redskaper, materialer, teknikk, tanker og ideer, tidens grunnleggende behov og rådende stilfølelse medvirker til utformingen av skriften.

Den høyst hverdagslige kjennsgjerning at vi bruker to slagav bokstaver:

storbokstaver og srmibokstaver, ofrer vi sjelden en tanke. At noen bokstavsnitt er jevntykke, at andre består av tykke og tynne linjer vekselsvis, at vi oppfatter noen som gammeldagse, andre som moderne, at noen er lettere å lese enn andre, at noen virker strenge og kjølige, andre igjen varme og vennlige, alt har sin årsak og kan forklares og forstås.

-6)

Vi skriver fra venstre mot høyre". Hvor- for? Er det nødvendig? Det har ikke alltid vært slik, en gang i fortiden ble skriften utført fra høyre til venstre. Så fulgte en tid da retningen vekslet fra linje til linje.

Slik oksen pløyer på jordet. Og hvorfor begynner kineserne bøkene «bakfra», og hvorfor går skriftlinjene loddrett — ikke vannrett som våre?

Til og med fagfolk reproduserer daglig bokstaver vanemessig og uvitende. Ville vi ha særlig tillit til en skredder som ikke oppfatter forskjell på nylon og ull, en baker som ikke praktiserer forskjell på hvetemel og rugmel, en snekker som ikke skjelner mellom eik, teak og gran?

I industrisamfunnet er tid penger, maskiner gjør mye av arbeidet, men vi kan ikke derfor la være å utdype våre ferdigheter, kunnskaper og viten. Tvert- imot. Den nye teknologi gir oss en større teknisk frihet enn tidligere. Mens

tidligere teknikk, for eksempel boktrykk, hadde innebygget visse tekniske begrens- ninger som ikke kunne omgås uten vanskeligheter og derfor var medvirkende til en vannrett, Ioddrett, i egentlig mening «firkanta» estetikk, har offset- trykket med dens montasjeteknikk mulig- gjort en fri, retningsløs estetikk. Men nettopp derfor må utøverne kunne og vite mere, ha visse begrensninger

i bevisstheten slik at form fortsatt følger funksjon. Blant annet lesefunksjon.

Skrift kommer av å skrive. Mens kinesiske tegns former følger av enspisspensels vesen, dens begrensninger og muligheter, samt at de skal passe inn i et kvadrat, så er de spor en bredpenn etterlater seg, i forholdet mellom tykke og tynne streker, en hovedkilde til inn- flydelse på det latinske alfabets former.

Særlig i alle tidlige former av storboksta- ver og småbokstaver. Men også i geo- metrisk konstruerte skrifter fins slik inn- flydelse. Det skjønner vi best gjennom skriveøvelser: hvordan redskapet naturlig former bokstavene følgeriktig fra form til form. Praksis gir innsikt og forståelse.

Teorier alene så godt som ingenting.

Man lærer ikke å spille klarinett uten å sette klarinetten til munnen, Mange drømmer om å kunne skrive vakkert, tydelig og godt, men tror det krever allverden og vil derfor ikke yte det jevne, daglige som skal til. Vask pelsen min, men gjør den ikke våt! Håndskriv

et brev neste gang. Cod arbeidslyst! ²³

Foto Teori og historie

ANDREAS KNISPEL fotograf, høgskolelektor.

Fotoavdelingen har hatt en jevn økning av studenter som har ønsket å benytte seg av foto som et medium for å visualisere sine ideer. BIant annet har 3. års studenter fra Klær og kostymer laget et lysbilde- program med lydeffekter over temaet

«Hud - tekstiler» og Tekstil-studenter fikk vist hva de hadde oppfattet med struktur.

Mange av skolens studenter har hatt behov for å lære om fotografering - frem- kalling og kopiering på sort/hvitt mate- riell, men i og med at morkerommet kun har kapasitet til² personer, er mange blitt avvist, og har måttet nøye seg med det de kunne få med seg på de

elementære kursene.

Fotoavdelingen fikk våren 1983 «tilbud»

om å overta deler av de kondemnerte lokalene etter Keramikkavdelingen.

På grunn av det store behovet for litt mere plass, er det under sterk tvil ikke formelt protestert på flyttingen.

Fra Kangsberg kirke, øvelse til julekonserten 1872.

Det er ikke brukt kunsfiglite. Krisiin DeWe, hospitant.

FREDRIK CHR. WILDHAGEN

kunsthåndverks- og designhistoriker, høgskolelektor.

1 løpet av studieåret har de nye

studieplanene for teori og historie vært gjennomført for første gang.

Hensikten med opplegget har vært å legge hovedvekten på en designorien- tert og kunsthåndverks-basert forståelse av det historiske og teoretiske stoff, samtidig som det har vært målet styrke seivstudiets andel av opplegget.

års studenter går gjennom generell kunsthistorie i vårsemesteret - en serie på 20 dobbeltforelesninger - og deretter er en sammenhengende uke avsatt til en semesteroppgave. 2. års studenter har et kurs i forrngivningens historie under industrikulturen med en tilsvarende semesteroppgave i høstsemesteret.

Samtidig har 3. års studenter i kunst- håndverkeravdeIingene et emnekritisk seminar over sentrale problemstiIlinger innen kunsthåndverk. Progresjonen går fra første år til tredje fra det generelle til det spesielle. Innenfor studieområdet arbeides det først og fremst med å bygge opp en metodikk og en teori samhørig med det egenartede ved kunsthåndverk og design. I.)et er et omfattende arbeid - det er ikke utviklet metoder eller teorier for et slikt fag i Europa. Det er under utvikling på forskjellige steder slik at en begynnende samordning og utvikling kan ta til. En internasjonal orientering er derfor nødvendig. Arbeidet har i det alt vesentlige vært orientert omkring fagområdets grunnbegreper - å definere og avgrense dem i forhold til hverandre.

Wildhagen er forman n i høgskolens budsjettutvalg og i forskningsutvalget.

Han har arbeidet med planleggingen av det nye auditorium som ble tatt ibruk

februar. I januar foretok han en reise til London for å drøfte formgivnings- historiske problemer, og i mai reiste han til Milano for å drøfte de samme

problemer fra en annen kant.

Biblioteket

2. september - 24. rnai mandag, onsdag, fredag kl, 8 .30-16.30 tirsdag, torsdag kl, 8.30-19.30 25, mai - 31. august mandag - fredag kI, 9.00-15.00

BIBLIOTEKLEDER

ASTRID SKJERVEN

bibliotekar.

KIRSTEN ELLEWSEN

bibliotekar.

SØLVI LØCHEN

bibliotekar.

METTE JACKSON

kontorassistent.

130 1981

000 141

1982

120

1983

153 000

1 064 747

182

30

141

186

316 83

7

773

Pned1-regitnirgsdekor.

STATISTIKK

1980

Bevilgninger, bøker, tidsskr. og innb. 6o

+ 50 000

Tilvekst (brutto)

herav gaver

Løpende tidsskrifter

Ontklassifiserte bøker 148

Utlån 7

Bruken av biblioteket er stadig økende (se statistikk). Tyveri av tidsskrifter er et voksende problem, og tidsskrift- avdelingen må muligens flyttes.

21.

september ble nærmere

bind av boksamlingen vannskadet. Arsaken til dette var lekkasjer fra taket i forbindelse med byggearbeidet ved skolen. Erstat- ningskrav er reist overfor byggefirmaets assurandør. De skadede bøkene er til dels meget verdifulle, bl.a. en del eldre plansje- verk. Nasjonalgalleriets papirkonservator Nanina Løchen og Riksarkivets

bokbinder Henry Pedersen, har vært meget hjelpsomme med å gi gode råd

for behandling av de skadede bøkene.

Arbeidet med tørking etc. av bøkene har tatt mye tid.

Bibliotekets styre har sendt søknad om midler til utarbeidelse av et register til tidsskriftet «Bonytt»

og Riks- bibliotektjenesten har stilt seg positiv.

Vi håper at arbeidet kan påbegynnes i august 1983.

Ingeborg Buaas, tidligere praktikant biblioteket, har sagt seg villig til å utføre arbeidet.

Sølvi Lørhen har utarbeidet en sam- katalog over løpende tidsskrifter i nor- diske kunsthåndverkskolers bibliotek,

som et ledd i samarbeidet mellom disse bibliotekene.

Biblioteket har mottatt bokgaver fra bl.a. Bernt Heiberg og Fredrik Wildhagen.

Bøkene fra Norsk Designcentrum er nå kataIogisert,

Marit Soliesnes har vært engasiert som kveldsvakt også dette skoleåret.

Gjert Kristiansen, 2, års student ved Statens bibliotekhøgskole, har vært prak- tikant i periøden 16. mai 18. juni 1983.

Astrid Skjerven deltok 26.- 29. mai i Norsk Fagbibliotekforenings årsmøte

i Bergen.

Lærerforsamlingen Acanthus

Lærerforsamlingens avgående styre kom samråd med reglementskomitn frem tilen annen utforming av ramme og målsetning for lærernes forum innenfor høgskolestrukturen. Dette skjedde på grunnlag av de erfaringer som man hadde høstet i løpet av de siste år, bLa.

møtetretthet og mangel på oppslutning, som gjorde beslutningsprosessen usikker og vanskelig. Lærernes anliggender og synspunkter ble i alle fall hørt og behandlet i høgskolens øvrige organer, og de rent organisasjonsmessige proble- mer ble tatt hånd om av de respektive organisasjoner. Man fant derfor frem til følgende løsning: lærerne/lektorene dan- ner et frittstående organ, et råd, som først og fremst bør være et forum for drøfting av faglige og pedagogiske saker, men også ellers spørsmål av felles interesse og viktighet for rådets medlemmer.

Lærerrådets frie stilling i styringsstruk- turen markeres ved at formannen ikke innehar prorektorfunksjonen. Initiativ- tagerne tiI møter i lærerråd sørger selv for saksforberedelser.

Den januar 1983 takket lærerforsam- lingens avgående styre for seg, og det ble valgt styre for lærerråd:

Christa Brodersen, Jon Malterud og Dag Hofseth,

Det ble hoIdt to møter i vårsemestret 1983. Det første møtet, i. mars, gjaldt skolens nye navn. siiks skal ha et nytt 26 navn som er dekkende og representativt

for skolens mangfoldighet og faglige egenart, og dens nye status som høgskole.

Th. Rygh, Erik Wessel og Fr. Wildhagen presenterte hver sin definisjon av designbegrepet. Etter diskusjonen fulgte en rådgivende avstemning, med flertall for navnet ‹<KunstfaghøgskoIen» (i Oslo).

Avstemningsresuitatet ble oversendt skolens styre.

Det andre møtet ble holdt 21. april.

Inger Johanne Fosheim orienterte om arbeidsavtalen for lærerne. Begge organi- sasjoner (Stafo og^NTL) var på linje i alle hovedsakene. Resultatet ville få konsekvenser for undervisningsplikt og arbeidsordninger.

Rektor presenterte sa tre forskjelIige modeller til ny inndeling av studie- dagen, og blokkundervisning, ^som ville kunne tilpasses ny undervisningsplikt og ny studiestruktur.

Studieplanutvalget ved Guri Steinsvik og Gudmund Elvestad, gikk gjennom det arbeidet som var gjort, og presenterte sitt programutkast for et felesseminar om studieplanene i uke 8.

Det er vårt håp at Lærerrådet vii bli et møtested, hvor vi kan arbeide med tverr- faglige problemstillinger, og trekke nytte av kollegers spesialkunnskaper og faglige ressurser, til gjensidig impulsering av vår virksomhet, og var undervisning.

Christa Brodersen

Acanthus fortsatte sin virksomhet med en del av de samme medarbeiderne som året før, samt en del nye.

Dåpsfesten vil vi få karakterisere som den beste på mange år, med topp innsats fra alle linjer, og nok dramatikk og spenning, Iskarnevalet, den andre store obliga- toriske festen, gikk ogsa bra — vi fikkjo til og med is men vi la så smått planer om å inkludere de andre kunst(høg)- skolene i Oslo i årets Iskarneval, Dette vil vi prøve å få gjennomført.

Ellers ble det en Temakveld i forbindelse med Skidagen, med mat og slides fra karnevalet, den gikk også greit! Noe stort mer enn dette var det dessverre ikke tid tiI, grunnet en haItende økonomi, og tross alt krever jo fagene sitt (og vel så det).

Arets utgave av Acanthus blir en slags fusjon med Studentutvalget, for større innflytelse og forbedret økonomi. Det virker imidlertid som oppslutningen fra de nye klassene blir bra. Et positivt tegn siden linjene ved skolen burde få et mer

«felles-sosialt» preg.

nagfinn Skogiund