Plan- og bygningsetaten

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

Format / Målstokk

Kontrollsignatur Prosjektnummer Fasenummer

A4 / 1:50 000

Prosjekt

DAMMANNS VEI 12 - OMRÅDET SOM SKAL MUDRES

Dammans Vei, 12 Oslo, Norway

Tegningsnummer Revisjon

Fase Tittel

GEOGRAFISK OVERSIKT

01/02 R00

KART KILDE: OSLO COMMUNE PLANINNSYN NETTSIDE https://od2.pbe.oslo.kommune.no/kart Bekkebukta

Langviksbukta

LYSAKEREJORDEN Paradisbukta

Bygdøy

Frognerkilen

NATIONALTHEATRET SLOTTSPARKEN

OSLO SENTRALSTASJON

EKEBERGÅSEN TØYEN SKØYEN

Nakkholmen Lindøya

Hovedøya

Bleikøya

Sjursøya Sjølyst

Bestum

Vækerø Bestumkilen

Killingen

Gressholmen Ullern

Abbediengen Silkestrå

Briskeby Gimle

Pipervika

Bjørvika Bispevika Frøyas

HaveSkarpsnoparken Frogner

Skillebekk Filipstad

Ruseløkka Kontraskjæret Børshagen

Sørenga Lohanvn

Loenga Gamlebyen Lodalsparken Lodalen

Galgeberg Minnerparken

Grønland _Kampen Tøyen

Valle Hovin Hovin Hasle Keyserløkka Sofienberg

Grünerløkka Hammersborg Fredensborg Hegdehaugen Bislett

Vålerenga _Etterstad Freiaparken

Homansbyen Uranienborgparken

Uranienborg

Dronningparken

Grønlia

Ryen Ekeberg

Bekkebukta Langviksbukta

LYSAKEREJORDEN Paradisbukta

Bygdøy

Frognerkilen

NATIONALTHEATRET SLOTTSPARKEN

OSLO SENTRALSTASJON

EKEBERGÅSEN TØYEN SKØYEN

Nakkholmen Lindøya

Hovedøya

Bleikøya

Sjursøya Sjølyst

Bestum

Vækerø Bestumkilen

Killingen

Gressholmen Ullern

Abbediengen Silkestrå

Briskeby Gimle

Pipervika

Bjørvika Bispevika Frøyas

HaveSkarpsnoparken Frogner

Skillebekk Filipstad

Ruseløkka Kontraskjæret Børshagen

Sørenga Lohanvn

Loenga Gamlebyen

Lodalsparken Lodalen

Galgeberg Minnerparken

Grønland _Kampen Tøyen

Valle Hovin Hovin Hasle Keyserløkka Sofienberg

Grünerløkka Hammersborg Fredensborg Hegdehaugen Bislett

Vålerenga _Etterstad Freiaparken

Homansbyen Uranienborgparken

Uranienborg

Dronningparken

Grønlia

Ryen Ekeberg

(7)

OMRÅDE SOM SKAL MUDRES

SVAERT DÅRLIG DÅRLIG

Format / Målstokk

Kontrollsignatur Prosjektnummer Fasenummer

A3 / 1:1000

Prosjekt

DAMMANNS VEI 12 - OMRÅDET SOM SKAL MUDRES

Dammans Vei, 12 Oslo, Norway

Tegningsnummer Revisjon

Fase Tittel

PLAN FRA OMRÅDET SOM SKAL MUDRES

PRØVETAKINGSLOKALITET

02/02 R00

Geodetisk grunnlag: EUREF89 - NTM - sone 10 Høydegrunnlag: Oslo lokal

(8)

Oslo kommune

Plan- og bygningsetaten

www.oslo.kommune.no/pbe Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord, tlf: 02 180 [email protected] Boks 364 Sentrum Vahls gate 1 Kundesenteret, tlf: 23 49 10 00

0102 Oslo 0187 Oslo Bankgiro: 1315.01.01357

www.byplanoslo.no Org.nr.: NO 971 040 823 MVA

Lars Andreas Hellebust

Dato: 09.12.2016

Deres ref.: Vår ref.: 201618284-2

Oppgis alltid ved henvendelse Saksbeh.: Ragnhild Ertshus Arkivkode: 531.8

Om behandling av søknad om mudring – Bekkebukta

Plan- og bygningsetaten viser til e-posten du sendte oss 2. desember 2016, med spørsmål om en forhåndsuttalelse fra oss i forbindelse med søknad om mudring. Vi er litt usikre på hvilken uttalelse Fylkesmannen ber oss om gi, men vanlig saksgang er slik som beskrevet under.

Mudring er søknadspliktig etter forurensningsloven

Mudring omfattes også av «Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)».

Dette er et lovverk som forvaltes av Fylkesmannen. Når Fylkesmannen mottar søknaden, sender de søknaden til høring, og da vil Plan- og bygningsetaten sammen med andre relevante

myndigheter gi sin uttalelse til prosjektet.

Mudring er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven

Mudring regnes som et tiltak etter plan- og bygningsloven (jf. pbl. § 1-6), og er dermed søknadspliktig med ansvarlig søker etter pbl. § 20-3.

Kort oppsummert er søknadsprosessen slik:

Det må søkes om tillatelse fra Fylkesmannen (i Oslo og Akershus) som eventuelt gir tillatelse etter forurensningsloven.

Det søkes om tillatelse til mudring etter plan- og bygningsloven. Tillatelsen fra

Fylkesmannen legges ved søknaden. Søknaden behandles av Plan- og bygningsetaten.

Har du flere spørsmål?

Ta gjerne kontakt med oss hvis du har flere spørsmål. Du kan besøke kundesenteret vårt i Vahls gate 1, kontakte oss på telefon 23 49 10 00 eller sende e-post til

[email protected].

Plan- og bygningsetaten

Kundesenteret

Kontorservice

(9)

Saksnr: 201618284-2 Side 2 av 2

Dette dokumentet er elektronisk godkjent 09.12.2016 av:

Ragnhild Ertshus - saksbehandler Odd Iver Rånes - gruppeleder

(10)

Vedlegg til kap 1, pkt h: Beskrivelse av forholdene på lokaliteten

Bekkebukta har fungert som en naturlig småbåthavn for lokalområdet i flere hundre år. I dag finnes det tre brygger i bukta som brukes av 10 husstander i området. Bryggene brukes primært av småbåter, men også for bading og lek i vannet.

Grunnundersøkelsene som er foretatt viser at grunnen består av kategorien dårlige eller svært dårlige sedimenter med høy forurensningsgrad (se vedlagt rapport). Innerst i bukta er det to rør som slipper ut overvann. Dette gjør at vannkvaliteten i bukta varierer en del og tidvis har

vannkvaliteten i bukta vært svært dårlige. Vi er ikke kjent med om kommunen har planer om å utbedre dette forholdet.

Bekkebukta er sydvendt med fri sikt hele veien inn til Bunnefjorden. Dette gjør at sjøen ofte kan være brå og bølgene store. Området på utsiden av bukta består av et sterkt trafikkert fergeleie med mye trafikk av bla Nesoddfergen, danskebåter og cruiseskip. Grunne forhold i fjorden gjør at det blir voldsomme strømninger i bukta hver gang de store fergene og skipene passerer.

Denne aktiviteten virvler opp sand og mudder, noe som gjør at det bygger seg opp banker med sedimenter. Om bukta ikke skal blir helt tilstoppet vil det kreves at det mudres jevnlig.

Om sommeren ligger det småbåter ved bryggene og både naboer og fastboende bruker bukta som rekreasjonsområde til bading, padling, osv. Under normale forhold er vannet stort sett rent.

Dybdeforholdene varierer derimot og maksimal dybde er ved normal vannstand ca. 80 cm. Ved ekstremt lavvann er det i dag ikke mulig å ta seg hverken inn eller ut av bukta med båt. De sumpaktige bunnforholdene gjør at det ikke er spesielt atraktivt å bade i området hverken når det er flo eller fjære.

Vi er ikke kjent med at det er noen kommunale planer for området.

(11)

(12)

(13)

R3 Entreprenør AS Org.nr: 971 170 824

Postboks 125, NO-0905 OSLO www.R3.no

Østre Aker vei 219, NO-00979 OSLO

Tiltaksplan for mudring

Dammanns vei 12, 0286 Oslo

(14)

Tiltaksplan for mudring , Dammanns vei 12

Rapportnavn: Tiltaksplanfor mudring Adresse,postnr./poststed: Dammannsvei 12, 0286Oslo

Kommune: Oslo

Gnr./ bnr.: 2/25

Oppdragsgiver: LarsHellebust Byggherre/tiltakshaver:

Oppdragsnummer: 158171

Dokument nr.: 1

Prosjektmedarbeidere: BeateLølandog SveinJohansen

Revisjon nr.

Dato Antall sider rapport

Antall sider vedlegg

Utarbeidet av Kontrollert Godkjent

0 17.12.2015 11 12

Rev. nr. Revidert

R3 EntreprenørAS er sertifisertinnenISO 9001:2008,ISO 14001:2004,og OHSAS18001:2007for blant annetområdenemiljøkartleggingog utførelseav miljøsanering.Ansvarligprosjektlederinnen

miljøkartleggingharhøyerebyggtekniskog/eller miljøteknisk kompetansepåhøyskoleeller universitets- nivå samtkursi miljøkartleggingog flere årspraktiskerfaringinnenmiljøkartlegging.

Opphavsretter regulerti henholdtil punkt6.1 i NS8401,tilsvarendeNS8402punkt5.

(15)

Tiltaksplan for mudring, Dammanns vei 12

VM 30.0015 Utg.: 08

3

INNHOLD

1 SAMMENDRAG: ... 4

2 INNLEDNING ... 4

2.1 BAKGRUNN/HISTORIKK ... 4

2.2 INNLEDENDE VURDERINGER ... 4

2.3 TILTAKSMÅL ... 5

3 GRUNNUNDERSØKELSER ... 5

3.1 PRØVETAKING ... 5

3.2 OBSERVASJONER OG PRØVEUTVELGELSE ... 5

3.3 PARAMETERVALG ... 6

4 KJEMISK ANALYSE ... 6

4.1 FORURENSNINGSGRAD ... 6

4.2 ANALYSERESULTATER ... 7

5 VURDERING ... 8

6 TILTAKSPLAN ... 8

6.1 GJENNOMFØRING AV TILTAK ... 8

6.2 MASSEHÅNDTERING OG DISPONERING ... 9

7 KVALITETSKONTROLL VED LEVERING MOTTAK ... 9

8 RISIKOVURDERINGER ... 10

8.1 RISIKO FOR SPREDNING AV FORURENSNING UNDER TILTAKET ... 10

8.2 RISIKO VED LENSEVANN FRA BYGGEGROP ... 10

9 KONTROLL OG OPPFØLGING... 10

10 SLUTTRAPPORT ... 11

11 REFERANSER ... 11 VEDLEGG:

1. OVERSIKTSKART MED PRØVETAKINGSPUNKT

2. ANALYSERAPPORT N1517786 FRA ALS, 9. DESEMBER 2015

3. KORNSTØRRELSESFORDELING PR1580628 FRA ALS, 9. DESEMBER 2015

(16)

VM 30.0015 Utg.: 08

4

1 Sammendrag:

R3 Entreprenør AS har på vegne av Lars Hellebust utført en miljøteknisk grunnundersøkelse i forbindelse med et mudringsprosjekt i en liten båthavn ved Dammanns vei 12, i Oslo kommune.

Arealet på den planlagte mudringen er 750 m².

Den 25. november 2015 ble det foretatt seks prøvetakinger av bunnsedimentene på 0-0,3 m.

Prøvene ble plassert spredt i tiltaksområdet for best å kunne avdekke eventuelle forurensninger.

I henhold til analyseresultatet, tilsvarer fem prøver (P1, P3-P6) tilstandsklasse 4 for

sedimentprøver, men P2 tilsvarer tilstandsklasse 5. Alle masser må graves opp og fjernes fra tiltaksområdet for å overholde tiltaksmålet. Massene må leveres til godkjent mottak.

Mottaket må kunne ta imot masser med de forurensningskomponenter og det vanninnholdet som er konstatert i prøvene. Skal massene avvannes før levering på deponi må dette utføres på godkjent anlegg.

Massene ved P2 har høyest konsentrasjon av forurensningselementene, og må deponeres som forurenset avfall (tilstandsklasse 5) eller som farlig avfall. Massene ved P1 og P3 kan deponeres som inert avfall (lett forurensede masser), men massene ved P4-P6 kan deponeres som ordinært avfall. Massene må leveres til landdeponi.

For å unngå spredning av forurensning via suspendert materiale på det settes opp en siltgardin omkring tiltaksområdet før gravearbeidet starter. Det må også etableres to turbiditetsmålene, fordelt på hver side av gardinen for å kontrollere at partikler ikke slipper gjennom.

Informasjon som er særskilt for dette tiltaket er markert med grønt/kursiv.

2 Innledning

2.1 Bakgrunn/historikk

Det planlegges å mudre et areal på ca. 750 m² i en havn ved Dammanns vei 12 i forbindelse med senkning av sjøbunnen slik at båter kan legge til ved tre privatbrygger. Det er opplyst at den øverste meteren av sjøbunnen skal graves opp og fjernes. Oppdragsgiver er Lars Hellebust.

R3 Entreprenør AS (R3) har på vegne av oppdragsgiver utarbeidet en tiltaksplan for mudring og håndtering av oppgravde sedimenter.

Tiltaksplanen laget i henhold til aktuelle krav i Forurensningsforskriftens § 2-6. Den ferdigstilte tiltaksplanen skal sendes til godkjenning hos gjeldene myndighet for massehåndtering, i dette tilfelle til Fylkesmannen ⁽¹⁾.

2.2 Innledende vurderinger

For å konstatere areal og estimert utgravningsdybde, hvilke løsmasser tiltaksområdet består av og om det er registrert alunskifer eller forurenset grunn er det foretatt noen innledende vurderinger basert på:

- Befaring på tiltaksområdet av Beate Løland og Svein Johansen, R3.

- NGU sine geologiske kartdatabaser.

- Miljødirektoratets naturdatabase, samt oversikt over forurenset grunn.

- Informasjon fra kunde.

(17)

VM 30.0015 Utg.: 08

5 Det er registrert kulturminner nær tiltaksområdet, men disse vil ikke bli påvirket av tiltaket ⁽²⁾. Tiltaksområdet er ikke registrert som vernet på Miljødirektoratets hjemmeside, men området er registrert som en viktig naturtype ⁽²⁾. Det kan derfor være aktuelt å sjekke verneforholdet med kommunen eller Fylkesmannen.

Ut fra NGU sin geologiske kart-tjeneste består grunnen, omkring havnen hvor det skal mudres, av forvitringsmaterialet og tykk marin avsetning. Det er registrert moderat til lav

radonaktsomhetsgrad i grunnen omkring havnen ⁽³⁾.

Det er ikke registrert forurenset grunn nærliggende tiltaksområdet i Miljødirektoratets grunndatabase ⁽⁴⁾.

Arealet på tiltaksområdet er på ca. 750 m². Området ble hovedsakelig karakterisert som en lokalitet med diffus eller homogen forurensning grunnet innledende vurdering og informasjon fra kunde. Iht. Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 vil det etter dette være behov for prøveuttak på seks steder ⁽⁵⁾. Prøvepunktene ble fastsatt etter befaring og ut fra kart fra kunde som viser oversikt over det planlagte mudringsprosjektet.

2.3 Tiltaksmål

• Havbunnssedimenter: Tiltaksmålet anbefalt av forurensningsmyndighetene for bunnsedimenter er tilstandsklasse 2 eller lavere ⁽⁶⁾.

Det er informert av Entreprenør at alle oppgravde masser antas å skulle leveres til godkjent mottak. Dermed vil forurensede masser fjernes fra tiltaksområdet.

3 Grunnundersøkelser

3.1 Prøvetaking

Den 25. november 2015 ble det foretatt prøvetakinger fra seks punkter i sjøbunnssedimentene som berøres av mudringstiltaket (P1-P6), som bestemt under innledende vurderinger. Prøvepunktene er plassert jevnt utover tiltaksområdet for å best mulig kunne avdekke eventuell forurensning.

Sedimentprøvene på sjøbunnen ble samlet opp ved å bruke et rør. Røret ble presset ned i sedimentene, den motsatte ende tildektes og ved hjelp av vakuum ble sedimentene trukket med opp.

Grunnen i tiltaksområdet gjenspeiles av omkringliggende grunn og består delvis av tykk marin avsetning og delvis forvitringsmaterialet. Under prøvetakingen ble det støtt på fast

bunn/forvitringsmaterialet noen steder som resulterte i at noen punkter ble flyttet. For kart med prøvepunkter, vises det til vedlegg 1.

3.2 Observasjoner og prøveutvelgelse

Tiltaksområdet er lokalisert i en havn og berører sjøbunnssedimenter. Vannstanden over

bunnsedimentene varierer mellom ca. 0,5 m og 2 m, ettersom det er lavvann og høyvann. Det ble sendt inn en prøve per punkt til analyse, totalt seks sedimentprøver.

Prøvene ble tatt 0-0,3 meter ned i sedimentene i alle seks punkter. Prøvene består hovedsakelig av leirpartikler, småsteiner og knuste skjellfragmenter. Mengder småstein og skjellfragmenter varierer ved de forskjellige prøvepunktene, se figur 1. P2 inneholder en større andel

(18)

VM 30.0015 Utg.: 08

6 skjellfragmenter, mens P5 inneholder en del småstein og P6 inneholder en større mengde av både småstein og skjell sammenlignet med P1, P3 og P4.

Figur 1:Sedimentene fra prøvepunktene P1-P6 (fra venstre) er bestående av leirpartikler, småstein og skjellfragmenter.

Prøvene P1-P6 ble levert til ALS for analyse 25. november 2015.

3.3 Parametervalg

For å få et bredt vurderingsgrunnlag for sjøbunnssedimenter, ble det rekvirert analyser av tungmetaller (As, Pb, Cd, Hg, Cu, Zn, Cr og Ni), PCB-7, PAH-16, TOC, kornstørrelse og organotinn for prøvene. Dette er en standard analysepakke utarbeidet av ALS iht.

Miljødirektoratets krav til sedimentundersøkelser ⁽⁷⁾.

ALS Laboratory Group Norway AS er benyttet til de kjemisk analysene, og informasjon om laboratoriet er gitt i vedlegg 2.

4 Kjemisk analyse

4.1 Forurensningsgrad

Analyseresultatene er basert på definisjonen av miljøgifter i vann og sediment [mg/kg] er gitt av Miljødirektoratets veileder, TA-2229/2007:

Tilstandsklasser 1 2 3 4 5

Beskrivelse av tilstand

Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig

Øvre grense

styres av Bakgrunns-

nivå

Ingen toksiske effekter

Kroniske effekter ved

langtids- eksponering

Akutt toksiske effekter ved

kort- tidseksponering

Omfattende akutt- toksiske effekter Tabell 1 Klassegrenser gitt av Miljødirektoratets veileder, TA-2229/2007.

(19)

VM 30.0015 Utg.: 08

7 4.2 Analyseresultater

Analyseresultater av sedimentprøver er satt opp i tabell 2 under.

Element Enhet P1 P2 P3 P4 P5 P6

Tørrstoff (E) % 54,4 74,5 65,1 76,9 78,5 77,2

Vanninnhold % 45,6 25,5 34,9 23,1 21,5 22,8

Kornstørrelse >63 µm % 62,9 91,3 65,2 61,3 89,1 67

Kornstørrelse <2 µm % 1,9 0,8 2,8 4,5 0,9 2,7

TOC % TS 2,3 1,13 1,66 1,06 0,899 1,22

Naftalen µg/kg TS 12 1490 15 <10 <10 <10

Acenaftylen µg/kg TS 14 39 26 <10 <10 <10

Acenaften µg/kg TS <10 3920 14 <10 <10 <10

Fluoren µg/kg TS 24 2500 72 12 15 <10

Fenantren µg/kg TS 243 6530 532 118 150 52

Antracen µg/kg TS 111 1150 214 34 39 20

Fluoranten µg/kg TS 872 9070 1150 231 250 172

Pyren µg/kg TS 667 7030 938 199 214 162

Benso(a)antracen^ µg/kg TS 363 3760 418 85 86 81

Krysen^ µg/kg TS 384 5020 496 93 109 95

Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 320 5190 409 82 116 97

Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 261 2900 290 63 83 63

Benso(a)pyren^ µg/kg TS 364 5540 473 87 118 115

Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS 40 627 49 14 10 12

Benso(ghi)perylen µg/kg TS 180 2110 219 50 73 67

Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 201 2530 238 42 56 54

Sum PAH-16 µg/kg TS 4100 59000 5600 1100 1300 990

Sum PAH carcinogene^ µg/kg TS 1900 26000 2400 470 580 520

PCB 28 µg/kg TS <0.70 <0.70 <0.70 <0.70 <0.70 <0.70 PCB 52 µg/kg TS <0.70 <0.70 1,93 <0.70 <0.70 <0.70 PCB 101 µg/kg TS <0.70 <0.70 1,5 <0.70 <0.70 <0.70

PCB 118 µg/kg TS 1,28 <0.70 1,54 <0.70 <0.70 <0.70

PCB 138 µg/kg TS 0,8 <0.70 1,05 <0.70 <0.70 <0.70

PCB 153 µg/kg TS <0.70 <0.70 0,81 <0.70 <0.70 <0.70 PCB 180 µg/kg TS <0.70 <0.70 <0.70 <0.70 <0.70 <0.70

Sum PCB-7 µg/kg TS 2,1 n.d. 6,8 n.d. n.d. n.d.

As (Arsen) mg/kg TS 4,67 3,65 5,47 4,07 4,36 4,43

Pb (Bly) mg/kg TS 28,2 30,8 30,3 17,6 22,1 37,5

Cu (Kopper) mg/kg TS 53,8 35,1 68,9 27 38,8 33,1

Cr (Krom) mg/kg TS 33,9 26,8 28,9 29,8 31,4 36,4

Cd (Kadmium) mg/kg TS <0.10 <0.10 0,28 <0.10 <0.10 <0.10 Hg (Kvikksølv) mg/kg TS <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 0,42

Ni (Nikkel) mg/kg TS 31,4 27,8 25,3 27,7 28 33,1

Zn (Sink) mg/kg TS 153 162 150 93,3 95 96,5

Tørrstoff (L) % 55,2 73,1 58,7 76,7 82 72

Monobutyltinnkation µg/kg TS 6,58 3,14 24,3 7,07 5,1 5,53

Dibutyltinnkation µg/kg TS 25,9 5,36 53,4 14,8 6,58 6,28

Tributyltinnkation µg/kg TS 23,9 5,83 46,9 4,94 2,01 1,7

Tabell 2: Kjemisk analyseresultat for prøvene P1-P6 (n.d. = konsentrasjon er under deteksjonsgrensen/not detected).

(20)

VM 30.0015 Utg.: 08

8

5 Vurdering

Det vises til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 og tabell 1.

I henhold til analyseresultatene er sedimentene ved P1 og P3-P6 klassifisert til tilstandsklasse 4, dårlig, som gir akutt toksiske effekter ved kort eksponering. Massene ved P2 er konstatert tilstandsklasse 5, svært dårlig, og gir omfattende akutt toksiske effekter ved eksponering. Alle masser må derfor graves opp og fjernes fra tiltaksområdet for å overholde tiltaksmålet.

Ved å se på hver enkelt konsentrasjon er det tydelig at sedimentene lengst inn ved bryggene er kraftigere forurenset enn sedimentene utenfor bryggene (fra P4). PAH’er er den dominerende forurensningsgruppen for disse massene. Det er også høye konsentrasjoner av TBT og noen tungmetaller. Forurensningen i tiltaksområdet kan stamme fra eventuelt kreosot- eller trykkimpregnert treverk i bryggene.

TOC-innholdet i prøvene varierer mellom 0,9 og 2,3 %. Det vil si at de møter kravet på både inert og ordinært avfall (se kapittel 7).

Omkring 60% av sedimentene for fire prøver (P1, P3, P4 og P6) og 90% for to prøve (P2 og P5) har kornstørrelse over 63 µm. Dette betyr at den største andelen av prøvene er sandpartikler.

Spredning av sandpartikler i vann er betydelig mindre enn av leirpartikler (<2 µm). Leirpartikler utgjør om lag 0,8-4,5 % av prøvene. For kornfordelingsgraf se vedlegg 3.

6 Tiltaksplan

6.1 Gjennomføring av tiltak

I forbindelse med senkning av sjøbunn i en havn med tre privatbrygger skal det utføres mudring ved Dammanns vei 12 i Oslo kommune.

Før gravearbeidet kan igangsettes må det etableres en siltgardin omkring tiltaksområdet som sikrer at forurensede partikler ikke spres. Det må også settes opp to turbiditetsmålere, fordelt hver side av siltgardinen for å kontrollere at partikler ikke slipper gjennom.

Figur 2: Eksempel på bruk av siltgardin. Bildet er hentet fra «Siltgardiner» av Statens Vegvesen (2013).

(21)

VM 30.0015 Utg.: 08

9 Etter at gravearbeidet er avsluttet må siltgardinen trekkes mot land og opp slik at eventuelt suspendert materialet samles inn og ikke spres videre i vannet.

Tiltakshaver skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at det utførende arbeid skjer i samsvar med tiltaksplanen, og er pliktet til å la myndighetene gjennomføre tilsyn ved arbeidsplassen når som helst ^(8,9).

Tiltakshaver har ansvar for å forebygge eller motvirke forurensningsfare som eventuelt oppstår i forbindelse med arbeidet. Oppdages uforutsett forurensning eller mistanke om forurensning som kan skape spredningsrisiko skal arbeidet stanses og miljørådgiver kontakter for tilsyn og eventuelt utvidet undersøkelse ⁽⁸⁾.

6.2 Massehåndtering og disponering

Etter forurensningsloven §27 anses generelt overskuddsmasser fra mudring som avfall ⁽⁶⁾. I henhold til Miljødirektoratets veileder benyttes følgende disponeringsløsninger ⁽⁶⁾:

• Dumpe masser i sjø eller vassdrag fra skip.

• Bruke masser til utfyllingsformål i sjø eller på land, og dermed erstatte materialer som ville blitt benyttet ellers.

• Transportere masser til godkjent mottak.

Hvis tiltakshaver ønsker å dumpe masser i sjø eller gjenbruke masser må dette søkes om hos Fylkesmannen eller kommunen. Masser med tilstandsklasse 4 eller mer tillates ikke til gjenbruk

(6).

I det konkrete tilfelle vil ikke gjenbruk av sedimenter bli aktuelt ettersom alle sedimentene er klassifisert som tilstandsklasse 4 eller mer.

Massene ved P2 har høyest konsentrasjon av forurensningselementene, og må deponeres som forurenset avfall (tilstandsklasse 5) eller som farlig avfall. Massene ved P1 og P3 kan deponeres som inert avfall (lett forurensede masser), men massene ved P4-P6 kan deponeres som ordinært avfall, se vedlegg 1. Massene må leveres til landdeponi.

Oppgravde masser må oppbevares i tett konteiner og leveres til godkjent mottak. Eventuell avrenning av vann skal kun utføres på områder/anlegg godkjente til dette formål.

Steinfraksjoner med diameter større enn 50 mm uten belegg betraktes som rene masser og kan sorteres ut ⁽¹⁰⁾.

Entreprenør videresendes kjøresedler som dokumenterer hvordan alle forurensede masser er blitt deponert til R3.

7 Kvalitetskontroll ved levering mottak

Gravemasser som fjernes fra området, skal leveres til godkjent mottak. Dette gjelder selv om de tilhører helsebasert tilstandsklasse 1 ⁽¹¹⁾.

Det er viktig at mottaket er godkjent til å ta imot sjøbunnssedimenter med det vanninnhold og de elementer (bl.a. TBT) som er konstatert i de aktuelle prøvene. Vanninnholdet skal normalt være lite ved deponering ⁽¹²⁾.

De allerede utførte analysene av absoluttinnholdet av tungmetaller i gravemassene vil normalt ikke være tilstrekkelig som kvalitetskontroll for levering til deponi eller lignende. I henhold til

(22)

VM 30.0015 Utg.: 08

10 Avfallsforskriftens krav (kap. IX, vedlegg II) skal massenes innhold av tungmetaller også

kontrolleres gjennom såkalt utlekkingstest ⁽¹³⁾. Dette forholdet bør derfor drøftes med mottaker av massene før levering.

Det er en grense på totalt organisk karbon (TOC) på 6% for farlig avfallsmasser, 3 % på masser som er inert avfall og 5% for ordinært avfall, som ikke skal overskride ved levering til godkjent mottak (12,14, 15). Utført analyse av absoluttinnholdet av organiske forbindelser på massene vil imidlertid normalt være tilstrekkelig som kvalitetskontroll for disse parametertypene.

8 Risikovurderinger

8.1 Risiko for spredning av forurensning under tiltaket

I forbindelse med tiltaket er det viktig å påse at det ikke oppstår risiko for spredning av forurensede sedimenter.

Ettersom gravearbeider skal utføres under vann vil mindre partikler kunne spres over svært lange distanser. For å redusere spredningsfaren må det etableres siltgarding omkring det planlagte tiltaksområdet. Det må også settes opp to turbiditetsmålere, en på innsiden og en på utsiden av siltgardinen, for å kontrollere at suspendert materiale ikke slipper gjennom siltgardinen.

Ettersom massene har et forholdsvis høyt vanninnhold må det påses at vann ikke lekker ut og at forurensningen spres under transport av massene.

Skal vann i oppgravde masser få sige ut før levering på mottak, må dette foregå på anlegg som er godkjente til formålet slik at det ikke oppstår risiko for spredning via sigevann. Massene må oppbevares i tett konteiner og leveres til godkjent mottak.

Etter at gravearbeidet er avsluttet må siltgardinen trekkes mot land og opp slik at eventuelt suspendert materialet samles inn og ikke spres videre i vannet.

Det antas at en del av forurensningskomponentene vil lekke ut og spres til vannet under

gravearbeidet, men langtidseffekten av å fjerne forurensede masser fra havnen formodes å være mer positiv enn uten fjerning av sedimentene.

8.2 Risiko ved lensevann fra byggegrop

Ettersom tiltaksområdet befinner seg i en havn vil sedimentene alltid være mettet med vann.

Lensevann i byggegrop er dermed ikke aktuelt for dette tiltaket.

9 Kontroll og oppfølging

R3 må innkalles til oppstartsmøte for prosjektet for gjennomgang av tiltaksplanen.

Det understrekes at vurderingene over er basert på prøvetaking ned til ca. 0,3 meter under sjøbunn og den øverste meteren, som blir berørt av arbeidet, er karakterisert etter prøvene. For ordens skyld understrekes det at man ikke kjenner til om det lenger nede i tiltaksdypet kan være

alunskifer. Tilrådingen i denne tiltaksplanen er derfor knyttet til sjøbunn ned til ca. 1 m. Dersom gravearbeider støter på svartfarget skifrig fjell, skal arbeidet straks avbrytes og ekspertise tilkalles, eksempelvis fra Norges Geotekniske Institutt (NGI).

(23)

VM 30.0015 Utg.: 08

11 Det er viktig at R3 tilkalles for tilsyn under gravearbeidet for å dokumentere og kontrollere at siltgardinen er etablert og at tiltaksplanen følges. Denne dokumentasjonen vil inkluderes i sluttrapporten.

Entreprenør tar vare på lasslister til dokumentasjon av massehåndtering og overvåkingsresultat fra turbiditetsmålerne, som vil inkluderes i sluttrapporten.

10 Sluttrapport

Når arbeidene er avsluttet, skal det utarbeides en sluttrapport som sendes

forurensningsmyndighetene. Sluttrapporten skal orientere om hvordan tiltaksplanen er fulgt opp, med redegjørelse for eventuelle avvik. Den skal også orientere om eventuell registrering i Grunnforurensningsdatabasen.

For å utarbeide en sluttrapport kreves dokumentasjon på massedisponering og

overvåkingsresultat. Det er derfor viktig at entreprenør tar vare på lasslister og videresender disse til R3. Har noen av massene blitt gjenbrukt må entreprenør utarbeide et kart som viser nøyaktig hvor de aktuelle masser er gjenbrukt. Resultater fra turbiditetsmålerne må også videresendes til R3.

11 Referanser

1. Lovdata. Forurensningsforskriften, kap. 2 (sist oppdatert: 2013).

www.lovdata.no

2. Miljødirektoratets natur database (sist oppdatert: ).

www.miljodirektoratet.no

3. Norges geologiske undersøkelse. Arealinformasjon (sist oppdatert: ).

www.ngu.no

4. Miljødirektoratet. Grunnforurensning (siste oppdatering av «Hjelp»: 2010).

www.miljodirektoratet.no

5. Miljødirektoratet (2009). Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn TA- 2553/2009.

6. Miljødirektoratet (2015). Håndtering av sedimenter M-350/2015.

7. ALS Laboratory Group (2013). Sedimentundersøkelser.

8. Miljødirektoratet (2012). Tiltakshavaren sitt ansvar TA-2973/2012.

9. Lovdata. Forurensningsforskriften, kap. 22 (sist oppdatert: 2013).

www.lovdata.no

10. Miljødirektoratet (2015). Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Herøya Industripark AS (HIP).

11. Lovdata. Avfallsforskriften (sist oppdatert: 2013).

www.lovdata.no

12. Miljødirektoratet (2005). Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier TA- 2077/2005.

13. Miljødirektoratet (2007). Deponikategori 1 – Kriterier for mottak av avfall på deponi for farlig avfall TA-2226/2007.

14. Miljødirektoratet (2007). Deponikategori 3 – Kriterium for mottak av avfall på deponi for inert avfall, jamfør avfallsforskrifta kapittel 9, vedlegg II TA-2337/2007.

15. Miljødirektoratet (2007). Deponikategori 2 - Kriterium for mottak av avfall på deponi for ordinært avfall, jamfør avfallsforskrifta kapittel 9, vedlegg II TA-2336/2007.

(24)

Vedlegg 1

(25)

P6

P2 P1

P3

P4 P5

Prøvepunkt for sediment Tiltaksområdet

Tegnforklaring:

Ordinært avfall Inert avfall/ lett forurenset

Farlig avfall/ sterk forurenset Levering til deponi/mottak:

Tilstandsklasser for forurenset sediment:

Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig

P6

P2 P1

P3

P4 P5

Prøvepunkt for sediment Tiltaksområdet

Tegnforklaring:

Ordinært avfall Inert avfall/ lett forurenset

Farlig avfall/ sterk forurenset Levering til deponi/mottak:

Tilstandsklasser for forurenset sediment:

Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig

(26)

Vedlegg 2

(27)

Rapport

Side 1 (9)

N1517786

1CW2QMCKNQR

__________________________________________________________________

ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen

N-0214 Oslo Norway

Web: www.alsglobal.no E-post: [email protected] Tel: + 47 22 13 18 00

Fax: + 47 22 52 51 77

Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

Registrert 2015-11-25 12:07 R3 Entreprenør AS

Utstedt 2015-12-09 Beate Løland

Østre Aker vei 219, 0976 OSLO

Norge Prosjekt Dammanns vei 12

Bestnr 158171

Analyse av sediment

Deres prøvenavn P1

Sjøbunnsediment

Labnummer N00400724

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign

Tørrstoff (E) 54.4 3.29 % 1 1 JIBJ

Vanninnhold 45.6 2.77 % 1 1 JIBJ

Kornstørrelse >63 µm 62.9 6.3 % 1 1 JIBJ

Kornstørrelse <2 µm 1.9 0.2 % 1 1 JIBJ

Kornfordeling --- se vedl. 1 1 JIBJ

TOC 2.30 % TS 1 1 JIBJ

Naftalen 12 3.48 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Acenaftylen 14 4.10 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fluoren 24 7.35 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fenantren 243 72.8 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Antracen 111 33.4 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fluoranten 872 262 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Pyren 667 200 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(a)antracen^ 363 109 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Krysen^ 384 115 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(b)fluoranten^ 320 96.0 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(k)fluoranten^ 261 78.4 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(a)pyren^ 364 109 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Dibenso(ah)antracen^ 40 12.0 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(ghi)perylen 180 53.9 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Indeno(123cd)pyren^ 201 60.4 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Sum PAH-16* 4100 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Sum PAH carcinogene^* 1900 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 118 1.28 0.384 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 138 0.80 0.240 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Sum PCB-7* 2.1 µg/kg TS 1 1 JIBJ

As (Arsen) 4.67 0.93 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Pb (Bly) 28.2 5.6 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Cu (Kopper) 53.8 10.8 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Cr (Krom) 33.9 6.78 mg/kg TS 1 1 JIBJ

(28)

Rapport

Side 2 (9)

N1517786

1CW2QMCKNQR

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Fax: + 47 22 52 51 77

Deres prøvenavn P1

Labnummer N00400724

Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Ni (Nikkel) 31.4 6.3 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Zn (Sink) 153 30.6 mg/kg TS 1 1 JIBJ

Tørrstoff (L) 55.2 2 % 2 V JIBJ

Monobutyltinnkation 6.58 2.89 µg/kg TS 2 C JIBJ

Dibutyltinnkation 25.9 10.3 µg/kg TS 2 C JIBJ

Tributyltinnkation 23.9 7.62 µg/kg TS 2 C JIBJ

(29)

Rapport

Side 3 (9)

N1517786

1CW2QMCKNQR

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Fax: + 47 22 52 51 77

Deres prøvenavn P2

Labnummer N00400725

Tørrstoff (E) 74.5 4.50 % 1 1 JIBJ

TOC 1.13 % TS 1 1 JIBJ

Naftalen 1490 447 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Acenaften 3920 1180 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fluoren 2500 749 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fenantren 6530 1960 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Antracen 1150 345 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(b)fluoranten^ 5190 1560 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(k)fluoranten^ 2900 870 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Dibenso(ah)antracen^ 627 188 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(ghi)perylen 2110 634 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Indeno(123cd)pyren^ 2530 759 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 JIBJ

Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 JIBJ

(30)

Rapport

Side 4 (9)

N1517786

1CW2QMCKNQR

__________________________________________________________________

N-0214 Oslo Norway

Fax: + 47 22 52 51 77

Deres prøvenavn P3

Labnummer N00400726

Tørrstoff (E) 65.1 3.93 % 1 1 JIBJ

TOC 1.66 % TS 1 1 JIBJ

Naftalen 15 4.47 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Acenaften 14 4.11 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fluoren 72 21.5 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Fenantren 532 160 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Antracen 214 64.3 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(b)fluoranten^ 409 123 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(k)fluoranten^ 290 87.0 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Dibenso(ah)antracen^ 49 14.7 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Benso(ghi)perylen 219 65.6 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Indeno(123cd)pyren^ 238 71.5 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 52 1.93 0.578 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 101 1.50 0.452 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 118 1.54 0.464 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 138 1.05 0.316 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 153 0.81 0.242 µg/kg TS 1 1 JIBJ

PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Sum PCB-7* 6.8 µg/kg TS 1 1 JIBJ

Cd (Kadmium) 0.28 0.06 mg/kg TS 1 1 JIBJ