Søknad om tillatelse for behandling av
forurensede masser - Nes Miljøpark AS
Innhold
1 Sammendrag: ... 4
2 Tiltakets formål ... 5
3 Informasjon om søker ... 6
4 Beskrivelse av virksomheten ... 7
4.1 Historikk ... 7
4.2 Tilgrensende virksomhet ... 7
4.2.1 Esval Miljøpark ... 7
4.2.2 Romerike Biogassanlegg ... 8
4.2.3 Norsk gjenvinning metall ... 8
4.3 Ny virksomhet, Nes Miljøpark AS: ... 9
4.3.1 Behandlingsanlegget for forurensede masser ... 9
4.3.2 Eiere: ... 9
5 Lokale forhold og planstatus ... 10
5.1 Nærmiljø, natur, bebyggelse ... 10
5.2 Gjeldende regulering ... 10
5.3 Kommuneplanen og varslet omregulering ... 11
5.4 Byggesøknad nytt anlegg for behandling av forurensede masser ... 13
5.5 Stabilitet og geoteknikk ... 13
6 Beskrivelse anlegg for behandling av forurensede masser ... 14
6.1 Innledning ... 14
6.2 Prosessbeskrivelse av behandlingsanlegget ... 14
6.3 Vannbehandling ... 15
6.4 Energikilde og energiforbruk ... 19
6.5 Type avfall og årlig mengde ... 19
6.6 Dokumentasjon av masser før og etter rensing. ... 19
6.6.1 Mottakskontroll ... 19
6.6.2 Dokumentasjon av vaskede masser ... 20
6.6.3 Kjemiske og fysikalske analyser ... 20
6.6.4 Masser til deponi ... 20
6.7 Mellomlagring av masser ... 20
7 Utslipp og nærmiljøulemper ... 22
7.1 Utslipp til vann ... 22
7.1.1 Resipient, vannområde, vannforskriften ... 22
7.1.2 Eksisterende deponi og renseanlegg for sigevann ... 22
7.1.3 Utslipp fra behandlingsanlegg for masser ... 22
7.1.4 Oppsamling av sigevann fra området for mellomlagring av masser ... 23
7.1.5 Prøvetaking ... 23
7.2 Utslipp luft ... 24
7.2.1 Trafikk ... 24
7.2.2 Støv ... 24
7.2.3 Lukt ... 24
7.3 Støy ... 24
7.4 Grunnforurensning, grunnvann ... 25
7.4.1 Eksisterende avfallsanlegg... 25
7.4.2 Forventet situasjon med behandlingsanlegg for forurensede masser ... 25
7.5 Andre forhold ved bygg av nytt anlegg for forurenset masse... 25
7.5.1 Nærmiljøulemper ... 25
7.5.2 Naturmangfold ... 26
7.6 Tildekking av eksisterende deponi ... 26
8 Internkontroll og beredskap ... 27
8.1 ROS-analyse ... 27
8.2 Samordning av beredskap i området ... 27
9 Vedlegg ... 28
1 Sammendrag:
Nes Miljøpark AS søker iht. avfallsforskriften kap. 9, herunder §9.3 om å etablere et
jordvaskeanlegg for behandling av forurensede masser klassifisert som inert eller ordinært avfall. Formålet med å etablere anlegget er å øke gjenbruken av masser i Oslo og Akershus, samtidig som det styrker intensjonen i avfallsforskriften kap. 9 om gjenbruk av masser.
Resultatet av tiltaket er å redusere mengder masser til deponi samtidig som returtransport fra anlegget utnyttes til å kjøre ferdig rensede produkter til markeder i Oslo og Akershus.
Anlegget bygges innendørs i et stålbygg der massene mates inn fra utsiden og går gjennom et våtseparasjonsanlegg. Massene vaskes og separeres i ulike rene fraksjoner som selges ut til blant annet anleggsbransjen.
Det legges opp til et mellomlager av masser på utsiden av bygget for å kunne ha en jevn produksjon. Dette sikrer jevne pukk og grusleveranser tilbake til markedet i Oslo og Akershus.
Da anlegget bygges inne i et stålbygg reduseres støyen fra maskineriet. Det legges opp til å mate massene inn i bygget med en gravemaskin mens filterkake, rene pukk og
grusfraksjoner og opplasting på biler utføres av hjullaster utendørs.
De innkommende forurensede massene sorteres etter kornfordeling og forurensningsgrad for å optimalisere driften av anlegget og uttaket av forurensninger fra massen.
Da massene behandles innendørs i en våtseparasjonsprosess vil faren for spredning av støv være minimal.
Vannet i anlegget renses gjennom et kjemisk renseanlegg og går til gjenbruk i prosessen. Det er et netto forbruk av vann slik at det under normal drift ikke er noe utslipp av forurensende prosessvann. Det er lagt opp til flere buffertanker for vann og slam i anlegget for å
kompensere for variasjoner i produksjonshastighet og vannbehov. Ved eventuelt havari på anlegget vil overskuddsvann prøvetas og samles opp i buffertanker og lokal lagune, slik at det forblir innenfor behandlingsområdet. Overvann fra rene områder som byggets tak og plate for mellomlagring av rene behandlede masser samles opp og ledes inn i produksjonen eller overføres til overvannsledning før utslipp til Vorma. Det opprettes prøvepunkt i
sandfangskummer for dokumentasjon på vannets innhold av forurensing.
Filterkaken karakteriseres iht. avfallsforskriften mens vannfasen behandles i renseanlegget.
Områdene for mellomlagring av rene og forurensede masser asfalteres for å ha kontroll på
alt vann som genereres, samt redusere dannelse av sigevann. Alt vann fra mellomlager av
forurensede masser ledes til lagune før rensing.
Vaskeanlegget for masser plasseres på toppen av Esval Miljøparks deponi for ordinært avfall (Esval 2) for å utnytte arealene og ha nærhet til deponiene Esval 2 og 3 for filterkaken.
Filterkaken vil klassifiseres i henhold til avfallsforskriften før deponering. Store deler av området vil være bygningsmasse eller tette flater (asfalt). Det medfører en reduksjon i tilrenning til deponiet og dermed reduserte mengder sigevann fra Esval Miljøpark.
2 Tiltakets formål
Nes miljøpark søker om tillatelse til mottak, mellomlagring, bearbeiding og gjenvinning av masser karakterisert som inert og ordinært avfall. Massene vaskes for å kunne gjenbruke de ressurser som finnes i de forurensede massene, samt redusere andelen av avfall til deponi. Prosessen legger til rette for gjenvinning av opptil 80% av innkommende masser, mens en filterkake fra vaskeprosessen må deponeres. Dette medfører dermed at massene blir forbehandlet før deponering, og mengdene som deponeres reduseres. Dette er i tråd med kravet i avfallsforskriften kap. 9, §9.6
Jordbehandlingsanlegget etableres i tilknytning til Esval Miljøpark KF som har drevet deponi i dette området siden 1973. På denne måten kan etablert infrastruktur for mottak av masser utnyttes, samtidig som transportavstand for den andel av massene som skal deponeres (filterkaken) blir minimal. Esval Miljøpark KF har i dag tillatelse til mottak og deponering av lettere forurensede masser til inert deponi og forurensede masser til ordinært deponi. Alle massene som tidligere har gått til deponi vil nå gå gjennom behandlingsanlegget. Filterkaken som inneholder forurensing fra massene blir basiskarakterisert og deponert på Esval 2 (ordinært deponi) eller Esval 3 (inert deponi), avhengig av dens egenskaper.
3 Informasjon om søker
Selskapets navn Nes Miljøpark AS
Kontaktperson Thomas Jølstad Henriksen
Postadresse Nes Miljøpark AS Pb 6272 Etterstad, 0603 Oslo Besøksadresse hovedkontor Innspurten 15, 0663 Oslo
Besøksadresse Nes Miljøpark AS Miljøparkveien 112 2160 Vormsund
Org nummer 919 210 605
Kommune og fylke: Nes på Romerike, Akershus fylke
Gårds og bruks nummer
93/1NACE-kode og bransje 38.21 Behandling og disponering av ikke farlig avfall 38.22 Behandling og disponering av farlig avfall 38.32 Sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning
NOSE kode 109.07.00 Fysisk, kjemisk og biologisk avfallsbehandling (annen avfallsbehandling)
Kategori for virksomheten 5.3. b) Gjenvinning, eller en blanding av gjenvinning og sluttbehandling, av ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 75 tonn per dag
Normal driftstid Dagtid og kveldstid i ukedagene, dvs 0630-2000 samt enkelte lørdager dagtid. Stengt natt og offentlige fri- og helligdager.
Antall ansatte Innleid fra AF gruppen og Esval Miljøpark KF
Lokalaviser Raumnes, Silovegen 12C, 2150 Årnes
Romerikes Blad, Postboks 235, 2001 Lillestrøm
Energikilde Elektrisitet benyttelses til elektromotorer og oppvarming i bygget. Det settes opp en trafo på 1250 KWA.
4 Beskrivelse av virksomheten
4.1 Historikk
Esval i Nes kommune ble etablert som avfallsdeponi i 1972, og det har vært i kontinuerlig drift av avfallsdeponi etter dette. Den 1. januar 2012 endret organisasjonsformen fra en kommunal avdeling til et kommunalt foretak, Esval Miljøpark KF. Esval Miljøpark KF har inngått avtale med Gunnar Holth Grusforretning AS og AF Gruppen om mottak og behandling av forurensede masser. Det nye
driftsselskapet heter Nes Miljøpark AS og skal ta imot og behandle de forurensede massene som tidligere gikk direkte på deponi.
4.2 Tilgrensende virksomhet
På miljøparkområdet vil det i tillegg til Nes Miljøpark AS være 3 andre virksomheter
4.2.1 Esval Miljøpark
Foretakets formål er å drifte og vedlikeholde eksisterende avfallsanlegg med tilhørende deponi, biogass- og sorteringsanlegg for avfall, innenfor fastlagt kvalitet. Tjenestene kan tilbys andre næringsaktører i tillegg til eksisterende selskap inne på næringsområdet. Selskapet tilbyr i tillegg løsninger for Nes kommune innenfor tjenesteområder som er lovregulert innenfor kommunale renovasjonstjenester.
Esval Miljøpark KF driver deponi for ordinært avfall (Esval 2) og Inert avfall (Esval 3). I tillegg drives det også avfallsrettet næringsvirksomhet.
Deponidelen av anlegget håndterer i dag avfall som oppfyller kravene i avfallsforskriften og tillatelsen fra fylkesmannen. Utslippstillatelsen er begrenset til å gjelde deponering av følgende typer avfall:
• Lett forurensede masser og inert avfall:
Mottak og deponering av masser til inert deponi, i henhold til kravene i avfallsforskriften kap 9.
• Ordinært avfall:
o Avfall fra husholdninger o Avfall fra næring
• Farlig avfall i egne celler:
o Kasserte utstyr som inneholder fri asbest (EAL 160212) og o Asbestholdige isolasjonsmaterialer (EAL 170601)
I tillegg til avfallsdeponering omfatter aktiviteten bl.a. følgende:
• Avfallsmottak med vekt
• Gjenbruksstasjon for (privat)husholdninger (levering av (kilde)sortert avfall)
• Mottak av hageavfall
• Mottak av EE-avfall
• Anlegg for oppsamling av deponigass med overføring til Romerike biogassanlegg (RBA), fakling eller evt. annen utnyttelse av deponigassen
• Sigevannsbehandlingsanlegg med membranfiltrering og kjemisk felling/magnetitt
• Mellomlagring/modning av bunnaske i ranker
• Annen virksomhet og avfallshåndtering som er en del av anleggets tilbud til husholdninger og næringskunder
• Kompostering av hageavfall Utvikling de siste årene
Siden oppstart av avfallsvirksomheten på Esval har det skjedd flere store endringer. Anlegget har utviklet seg fra kun å være et deponi, til å bli et avfallsanlegg med et bredt spekter av ulike former for avfallshåndtering i tillegg til deponering. Deponivirksomheten startet med kun å deponere restavfall.
Frem til i dag er det hovedsakelig deponert forurensede masser og bunnaske. Virksomheten har også gått fra å være et kommunalt anlegg til å bli et kommunalt foretak (KF).
Forventet utvikling
Det eksisterende deponiet har de senere årene mottatt betydelige mengder lett forurensede masser samt en del bunnaske til deponering. Dette har medført at eksisterende deponiområde snart er fullt.
Det antas at det også i de nærmeste årene fortsatt vil være behov for mottak og behandling av forurenset masser da kravet til håndtering av masser er strengt og utviklingen i regionen er høy.
Etablering av anlegget til Nes Miljøpark må ses i lys av dette, samt et generelt ønske om å redusere mengde avfall som går til deponi. For å redusere belastningen på deponiet er det investert i et anlegg for vasking av masser der målet er å gjenbruke over 80 % av massene, samtidig som det sikres at miljøgifter i filterkaken blir håndtert på en forsvarlig måte.
4.2.2 Romerike Biogassanlegg
I slutten av 2012 sto biogassanlegget klart til å ta imot matavfallet fra Oslo kommune. Som
sluttprodukt fra denne prosessen produseres biogass, som kan benyttes til drift av busser i Oslo og Akershus. Det produseres også betydelige mengder biorest (flytende og fast biogjødsel) som kan nyttiggjøres i landbruket.
4.2.3 Norsk gjenvinning metall
Siden 2009 har et samarbeid mellom Esval Miljøpark og Norsk Gjenvinning gjennomført askebehandling og metallgjenvinning. Esval Miljøpark har i flere år mottatt bunnaske fra
forbrenningsanlegg på Østlandet, hovedsakelig fra Oslo kommune. Fra denne asken utsorteres det meste av metallet. Av det utsorterte metallet kan omtrent 97 prosent benyttes. Anlegget har pr i dag mistet kontrakten med Oslo kommune, og mengde aske innkjørt til anlegget er derfor betraktelig redusert.
4.3 Ny virksomhet, Nes Miljøpark AS:
4.3.1 Behandlingsanlegget for forurensede masser
Selskapet skal ta imot og behandle forurensede masser ved hjelp en teknologi utviklet av AF gruppen.
Rensemetoden løser flere miljøutfordringer i samme prosess.
• Den reduserer avfallets volum og bidrar til samfunnsmessige gevinster ved å redusere mengden masser som deponeres. Dette vil gi bedre utnyttelse av eksisterende deponikapasitet.
• Vaskeprosessen utnytter ressursene som finnes i de forurensede massene ved å hente ut sand, singel, grus og kult til gjenbruk.
• Produktene som genereres vil kunne utnytte mulighetene for returtransport, samt tilføre regionen byggeråstoffer.
• Utsortert materiale erstatter delvis uttak av stein og grusforekomstene i regionen.
Ved å etablere anlegget i tilknytning til et eksisterende deponi vil man oppnå flere fordeler:
• Eksisterende infrastruktur som vei, vann og vekt kan utnyttes.
• Kort (ingen) transportavstand til deponi for filterkaken som inneholder forurensing fra massene.
4.3.2 Eiere:
- Esval Miljøpark KF ligger i Nes kommune. Esval Miljøpark sitt virksomhetsformål er å drive avfallsrelatert virksomhet, deponering og gjenvinning på en slik måte at det gir
samfunnsmessige og miljøriktige løsninger.
- Gunnar Holth Grusforretning AS er en nasjonal leverandør av alle typer fraksjoner av sand, pukk og grus. Gjennom mange år har Gunnar Holth Grusforretning vært en stor leverandør til noen av de største produsentene av asfalt og betong i Norge, samt til en rekke store
utbyggingsprosjekter.
- AF Gruppen AS er et av Norges ledende entreprenør- og industrikonsern med virksomhet innen anlegg, bygg, eiendom, offshore, energi- og miljø. AFs bærekraftige entreprenørskap handler om å utvikle eksisterende og nye områder for å finne bedre og mer fremtidsrettede måter å skape verdier på. AF har gjennom sin miljøkompetanse mål om å tilby løsninger som møter morgendagens miljøutfordringer.
5 Lokale forhold og planstatus
5.1 Nærmiljø, natur, bebyggelse
Esval Miljøpark KF er i hovedsak omkranset av skog og landbruk med en liten del av elven Vorma vest for området. Av bebyggelse er det noen gårder knyttet til de dyrkede markene rundt området.
5.2 Gjeldende regulering
Gjeldene reguleringsplan for Esval Miljøpark AS er fra 1995 og sist revidert 8.7.1996 etter plan og bygningslov av 1985.
Planen regulerer området til følgende arealformål (figur 1):
- Delområde A (lysebrun): Spesialområde for kontrollert fylling - Byggeområde (rødbrunt)
- Delområde B (lysebrunt): Spesialområde for kontrollert fylling
- Holsravina (grønt): Opprinnelig spesialområde klimavern. Omregulert i 2016 til vegetasjonsskjerm og renovasjonsanlegg.
Jordrenseanlegget er tenkt plassert i Delområde A. I følge reguleringsbestemmelsene skal bruken av dette området styres av konsesjonsbestemmelsene/utslippstillatelse.
Figur 1: Gjeldene reguleringsplan for Esval Miljøpark. - Delområde A
Byggeområde
Delområde B
5.3 Kommuneplanen og varslet omregulering
Kommuneplanens arealdel vedtatt 30.06.2015 sier om forholdet til å endre planer (§1.1)
Ved motstrid mellom kommuneplanens arealdel og tidligere godkjente reguleringsplaner skal kommuneplanens arealdel gjelde. Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer utfyller eldre regulerings- og bebyggelsesplaner der regulerings- og bebyggelsesplan er taus.
Ved motstrid mellom kommuneplanens arealdel og Kommunedelplanen for Årnes 2009-2012 skal arealdelen gjelde
I kommuneplanens arealdel er området avsatt til andre typer bebyggelse og anlegg.
Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt 15.10.2013 viser hvilke satsingsområder kommunen skal fokusere på i planperioden 2013-2030. Den viser videre hvilke overordnede mål kommunen skal strekke seg etter og hvilke strategier som skal brukes for å nå målene. I satsningen på å være et regionalt og nasjonalt knutepunkt i utviklingen av næring innenfor kretsløpsbaserte avfallssystemer og fornybar energi står følgende om Esval Miljøpark:
• Nes kommune er en pådriver for arbeidet med planer og strategier for innovasjon og næringsutvikling blant annet gjennom Esval Miljøpark KF
• Utvikle virkemidler som gjør Nes kommune og Esval Miljøpark KF attraktiv for etablering av miljørelaterte virksomheter
• Bidra til at Esval Miljøpark KF og nærliggende arealer utvikles slik at området blir ett regionalt og nasjonalt kompetansesenter innenfor kretsløpsbaserte avfallssystemer og fornybar energi.
Esval Miljøpark har varslet omregulering av området i 2016. Formålet med planarbeidet er å følge opp kommuneplanens arealdel ved å tilrettelegge for ny avfallsrelatert
næringsvirksomhet. Planarbeidet hadde i utgangspunktet fokus på området A2, men
planområdets avgrensning revurderes nå. Dette påvirker imidlertid ikke planlagt anvendelse
av arealet der jordrenseanlegget skal etableres. Dette området skal legges til rette for
næringsutvikling i tråd med føringene fra kommuneplanen.
Figur 2: Kommuneplanens arealdel for området med tegnforklaring
Etablering av et jordrenseanlegg er dermed i tråd med planlagt utvikling for området og bestemmelsene i kommuneplanen.
Driften av jordrenseanlegget er ikke direkte knyttet opp mot drift av deponiet, og det vil være mulig å demobilisere anlegget når deponidriften avsluttes. Etableringen er dermed i tråd med gjeldende regulering og tilrettelegger for realisering av målene i kommuneplanen. Dette forutsetter imidlertid at anlegget etableres på en slik måte at det ikke er til hinder for at området kan tilbakeføres til LNF ved en eventuell avvikling.
5.4 Byggesøknad nytt anlegg for behandling av forurensede masser
Byggesøknad for nytt anlegg til behandling av forurensede masser ble sendt Nes kommune 25.8.17 av Romerike arkitekter som en et trinns søknad. IG ble gitt 30.10.17.
Byggets plassering er vist i figur 3. En situasjonsplan er vedlagt (vedlegg 2)
Figur 3: Plassering av bygg inne på området til Esval Miljøpark KF
5.5 Stabilitet og geoteknikk
Norges Geotekniske Institutt (NGI) er engasjert for å utføre geotekniske vurderinger i forbindelse med oppføring av jordrenseanlegget inne på området til Esval Miljøpark. De geotekniske
vurderingene omfatter beregning av skråningsstabilitet, bæreevne og stivhet av bunnplate mot jord inne på området til Esval miljøpark.
Utfyllingsområdet ligger i en naturlig ravinedal med bratte naturlige skråninger som avgrensning.
Ravinen går i retning vest ned mot elven Vorma.
Rapporten konkluderer med at bygget er fundamentert på en slik måte bæreevnen er tilstrekkelig.
Det er også beregnet at bygget ligger så langt fra skråningen at det ikke påvirker stabiliteten. Bygget har en tilfredsstillende plassering og fundamenteringsløsning med tanke på skråningsstabilitet og bæreevne. Rapporten er vedlagt (Vedlegg 4).
6 Beskrivelse anlegg for behandling av forurensede masser
6.1 Innledning
Det vil bli satt opp et stasjonært anlegg for våtseparasjon av forurensede masser. Målet er å sortere ut masser til gjenbruk på en miljømessig god måte. I prosessen vaskes massene, slik at rene masser kan sorteres ut. Forurensningen i massene knytter seg til de små partiklene. Disse samles i
filterkaken, som klassifiseres og deponeres på et deponi. Det er gjort avtale mellom Esval Miljøpark KF og Nes Miljøpark AS om avhending og sluttdeponering av filterkaken. Vannet som benyttes vil etter kjemisk felling og etterpolering igjen benyttes i prosessen. På denne måten gjenbrukes alt prosessvannet og det vil ikke under drift være behov for påslipp til resipient eller sigevannsanlegg. Prosessen på anlegget er illustrert i figur 3.
6.2 Prosessbeskrivelse av behandlingsanlegget
1)
Forurensede masser mates inn med gravemaskin eller hjullaster. Fraksjonen splittes på 90 mm sikteduk. En fraksjon fra 0 til 90 mm mates videre inn i prosessen, mens alt over 90 mm sorteres ut som overstørrelse. Overstørrelsen som er større enn 90 mm knuses ned til 0/90 mm for deretter å mates inn i vaskeanlegget igjen. På denne måten føres alle masser inn anlegget for behandling og uttak av forurenseninger.2)
Massen mates inn under en magnet som tar ut jern.3)
Massen går inn i M2500E4X og forvaskes før den sorters i tre fraksjoner.a) Fraksjon 1, 50 mm og større sendes ut av anlegget for nedknusing (redusering avkornstørrelse)
b) Fraksjon 2, 50 mm til 2 mm går videre over til Aggmax 83 R for neste vaskeprosess.
c) Fraksjon 3, 2 til 0 mm går videre i M2500E4X til sorterings/vaskeprosess 3
4)
Masser som har vært gjennom vaskeprosess 1 føres på nytt under en magnet for å ta ut det siste metallet.5) Massene som kommer inn i AGGmax 83R for vasking og sortering i 5 fraksjoner.
a) Fraksjon 1: Organisk materiale (avfall, tre, alt som er lettere enn vann) sorteres, vaskes og avvannes
b) Fraksjon 2: 32 – 50 mm sorteres, vaskes og avvannes c) Fraksjon 3: 16 – 32 mm sorteres, vaskes og avvannes d) Fraksjon 4: 8 – 16 mm sorteres, vaskes og avvannes
e) Fraksjon 5: 0 – 8 mm sorteres, vaskes og sendes videre tilbake til M2500E4X for viderebehandling.
f) 0 – 2 mm fraksjon kommer som et resultat av at fine partikler, som i utgangspunktet satt fast på de større fraksjonene, har blitt vasket av.
6)
Fraksjonene går igjennom en ny vaskeprosess (nr 4) før fraksjon 0 – 0,063 mm skilles ut og sendes videre i anlegget. Denne sorteringsprosessen skjer vha en hydrosyklon. De resterende massene sorteres og avvannes i to fraksjoner. En fraksjon med 2 til 8 mm og en med 0,063 til 2 mm.7)
Fraksjonen 0 – 0,063 mm går da videre fra hydrosyklonen og over til Aquacycle A400. Her blir fraksjonen tilsatt kjemikalier for å fremskynde sedimentering (utfelling). Dette gjøres for å øke andelen av finstoff pr liter vann. Vannet som blir igjen kjøres tilbake i vaskeprosessen.8)
GHT Filterpresse. Som en sluttbehandling føres 0 – 0,063 mm fraksjonen som inneholder ca 70 % vann inn i en GHT filterpresse. Her presses vannet ut slik at vanninnholdet reduseres til ca 20 %.Overskuddsvannet kjøres tilbake i vaskeprosessen etter rensing.
Sortering- og vaskeprosessen er illustrert på figur 5. Det forurensede vannet fra prosessen kjøres videre til vannrenseanlegget for behandling.
6.3 Vannbehandling
Alt vann som tilføres behandlingsanlegget for forurensede masser vil renses og gjenbrukes. Det vil være et netto forbruk av vann i prosessen da massene som kommer inn normalt har tørrstoff som ligger opp mot 90-95 %. Filterkaken vil ha tørrstoff på 75-85 %. Anlegget vil utstyres med et eget renseanlegg for prosessvann og forurenset overvann som samles i lagune. Anlegget vil bestå av et trinn for kjemisk felling, flotasjon og etterpolering med sandfiltre og aktivt kull. Vannforsyning til prosessen vil i all hovedsak komme fra Vorma da det etableres et eget pumestasjon og
tilførselsledning til behandlingsanlegget.
Ved havari på anlegget for behandling av masser stopper prosessen opp og feil utbedres. Vann som befinner seg i sirkulasjon stopper også opp og forblir i rørsystemer og tanker. Det er designet egne kummer i gulvet med pumpesystemer som pumper vann fra kum tilbake til renseanlegg ved søl.
Urenset vann mellomlagres i egne buffertanker før rensing.
Anlegget har flere buffertanker, både for renset og urenset vann. I tillegg vil det bli etablert en lagune utendørs som samler opp vann fra asfaltert mellomlagerplate for forurensede masser. Ved
nedtapping av tankene innendørs vil det utarbeides en egen prosedyre for prøvetaking av vann og utnyttelse av de ulike bufferbassengene slik at alt vann forblir innenfor behandlingsområdet. Det nye stålbygget har et fotavtrykk på ca. 2500 m2 og en høyde på ca. 14 meter. Nedbør som faller på taket anses som rent da støvproblematikk i dette området ikke er et problem. Vannet tas imidlertid inn i anlegget som en del av vaskeprosessen når behovet for dette er tilstede. Det etableres eget prøvepunkt for takvann for å dokumentere dette i startfasen.
Prinsippbeskrivelse av vannbehandling
1. Vannet går inn i første sedimenteringstank. Her sedimenteres vannet for så å gå via overløp til neste tank. Sedimentasjonsslammet blir pumpet over i buffertankene for avvanning i filterpressen.
2. I sedimentasjonstank 2 justeres pH. I tillegg tilsettes fellingskjemikalie. Vannet går via overløp videre til sedimentasjonstank 3. Sedimentasjonsslammet blir pumpet over i buffertankene for avvanning i filterpressen.
3. Her sedimenteres vannet en siste gang før det kjøres videre inn i filtersystemet.
Sedimentasjonsslammet blir pumpet over i buffertankene for avvanning i filterpressen.
4. Vannet presse igjennom sandfilter som fjerner alle partikler større en 0,025 mm.
5. Vannet som nå har gått igjennom sandfiltrene går så igjennom kullfilter.
6. Det rensede vannet gjenbrukes i prosessen. Det etableres buffertanker og laguner inne på behandlingsområdet for å håndtere vann fra massebehandlingsanlegget.
Figur 4: Illustrasjon av anlegget
Fig 5: Sortering og vaskeprosess
Figur 6: Oppbygging av renseanlegget tilknyttet anlegget
6.4 Energikilde og energiforbruk
Det etableres en egen transformatorstasjon i tilknytning til behandlingsanlegget. Trafoen har en kapasitet på 1250 KWA og skal forsyne elektromotorene i anlegget med strøm. Bygget vil vinterstid holdes frostfritt, dvs en temperatur på ca 5 grader. Det vil benyttes strøm til ventilasjon og
oppvarming i bygget.
6.5 Type avfall og årlig mengde
Det søkes i henhold til avfallsforskriften om å kunne ta imot og behandle ulike masser i henhold til avfallsforskriften. I tabell 1 er det listet avfallskoder til de aktuelle massene som ønskes behandlet i anlegget.
EAL kode Avfallstype Avfallsstoffnummer
01 04 09 sand- og leireavfall 1603 eller 1604
01 04 08
annet avfall av grus og knust stein enn det nevnt i 01 04 07
1603 eller 1604 01 05 04 ferskvannsholdig borevæske og boreavfall 1681
12 01 17 annet avfall fra sandblåsing enn det nevnt i 12 01 16 1672
17 01 01 Betong 1614
17 01 02 Murstein 1613
17 05 04 annen jord og stein enn den nevnt i 17 05 03 1603 eller 1604 17 05 06 annet mudringsslam enn det nevnt i 17 05 05 1606
17 05 08 annen jernbaneballast enn den nevnt i 17 05 07 1603 eller 1604 19 01 12 annen bunnaske og slagg enn dem nevnt i 19 01 11 1671
19 08 02 sandfangavfall 1603 eller 1604
19 12 09 mineraler (f.eks. sand, stein) 1603 eller 1604
20 03 03 avfall fra gaterengjøring 1603 eller 1604
20 02 02 jord og stein 1603 eller 1604
Tabell 1: Avfallskoder det søkes behandling for
Behandlingsanlegget har en kapasitet til å kunne behandle mellom 450- 500 000 årstonn med masser, avhengig av sammensetning og forurensningsgrad.
6.6 Dokumentasjon av masser før og etter rensing.
6.6.1 Mottakskontroll
Gravemasser som ankommer anlegget skal basiskarakteriseres for å oppfylle kravene i tillatelsen. Før mottak vurderes massene basert på analyser fra avfallsbesitter. Dette danner grunnlag for
basiskarakteriseringen og videre behandling av massene. Masser som ikke er prøvetatt, men der det har foregått en akutt forurensning, eller man vet hva slags forurensning massen inneholder, legges på mellomlager i påvente av analyser. Mellomlageret har egen oppsamling av sigevann. Etter klassifisering kjøres forurensede masser gjennom behandlingsanlegget.
6.6.2 Dokumentasjon av vaskede masser
Erfaring tilsier at forurensningen er knyttet til de finere fraksjonene i massene som kommer inn til anlegget. Det legges opp til et prøveprogram som en del av driften, der ferdig vaskede masser analyseres blant annet ved sikting for å finne en siktekurve og anslå mengde finstoff som eventuelt er igjen i de vaskede massene. Finstoffet analyseres. Dette for å påse at forurensning ikke spres.
Erfaringer for drift av tilsvarende anlegg i Trondheim vil bli benyttet i Nes.
6.6.3 Kjemiske og fysikalske analyser
Alle masser skal være analysert før mottak. Erfaringsmessig analyseres det for tungmetallene As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn, samt organiske miljøgifter som PAH, PCB og olje. Udokumenterte masser legges på mellomlagring i påvente av resultater. Det etterspørres informasjon om hvor massene kommer fra, og flere stoffer analyseres dersom det er mistanke om andre forurensningsparametere. Hvert prosjekt vurderes særskilt, og mistanke om andre miljøgifter fra aktuell tomt tas med i
prøveprogrammet.
6.6.4 Masser til deponi
Masser som legges på deponi skal være basiskarakterisert før deponering. Massene kan gå til Esval 2 eller Esval 3 avhengig av egenskapene til filterkaken. Det er avtale mellom Nes Miljøpark AS og Esval Miljøpark KF om mottak av avfall til deponi for inert eller ordinært avfall.
6.7 Mellomlagring av masser
Anleggsvirksomheten på Østlandet, og da spesielt i Osloområdet er stor, og mengde masser som graves opp varierer mye fra dag til dag. Behandlingsanlegget for masser har en jevn kapasitet som ønskes utnyttet maksimalt. I de kaldeste periodene på vinteren vil massene kunne være av en slik karakter at de ikke kan behandles i anlegget grunnet tele. Det er derfor behov for å kunne
mellomlagre masser som skal behandles i anlegget.
Det vil bestrebes å ha så lite på lager som mulig. Basert på forventet behov søkes det derfor om mellomlagring av maksimalt 40 000 tonn med masser hvorav maksimalt 20 000 tonn vil være karakterisert som ordinært avfall.
Masse til behandling karakterisert som
Tid mellomlager Maksimalt på mellomlager
Krav Lett forurensede
masser
4 mnd 20 000 Tilsvarer forurensning
2-3 veileder for forurenset grunn*
Ordinært avfall 4 mnd 20 000 Tilsvarer forurensning
4-5 veileder for forurenset grunn*
Tabell 2: *Ved karakterisering av avfall vil avfallsforskriften kap 9 og 11 bli benyttet. Mye av massene som mottas vil imidlertid være gravemasser vurdert ut ifra helserisiko på grunnforurensningssaker TA 2553 og rapporter tilhørende hvert prosjekt. Data fra disse prosjektene vil danne grunnlag for vurdering av massene før rensing.
Det vil bli lagt opp et system der masser legges i egne hauger basert på forurensningsgrad. På denne måten vil behandling av masser skje i kampanjer slik at prosessen optimaliseres og fortynning forhindres.
Området der massene skal lagres vil bli asfaltert.
Vann fra området dreneres til egen kum og føres til en lokal lagune der vannet samles opp og ledes til vannrenseanlegget i bygget.
Det søkes om å kunne mellomlagre maksimalt 40 000 tonn med masser klassifisert som lett
forurenset masse og forurenset masse ved anlegget.
Massene vil lagres på fast dekke (asfalt) og avrenning fra deponiet vil samles i en lagune og renses
sammen med prosessvannet. Det rensede vannet vil gjenbrukes til vask av innkommende masse.
Figur 7: Kart for mellomlagrede masser
7 Utslipp og nærmiljøulemper
7.1 Utslipp til vann
7.1.1 Resipient, vannområde, vannforskriften
Vannforekomsten Vorma ligger nær opp til tiltaksområdet. Vannområdet Hurdalsvassdraget/ Vorma (HUVO) er en del av vannregion Glomma. Det er ennå ikke fremskaffet tilstrekkelig informasjon til at økologisk – eller kjemisk tilstand er avklart. Vorma er likevel klassifisert av HUVO med økologisk tilstand «antatt god». Kjemisk tilstand er klassifisert som «udefinert». Det er få registreringer for elva. Det er registrert «liten grad» utslipp fra punktkilder, og «middels grad» avrenning fra diffuse kilder. Blant diffuse kilder er Esval deponi og søppelfylling nevnt som en konkret kilde, med påvirkningsgrad 2. Risikovurdering av Vorma er derfor «mulig risiko», og det er besluttet å gjennomføre basisovervåkning og tiltaksorientert overvåkning av vannforekomsten.
7.1.2 Eksisterende deponi og renseanlegg for sigevann
Alt sigevann fra deponiet samt forurenset overflatevann fra annen avfallshåndtering blir samlet opp og behandlet i sigevannsrenseanlegget. Det er etablert et overvåkningsprogram for sigevann som følges opp av Esval miljøpark. I 2016 var den totale mengden sigevann/forurenset overvann som ble pumpet til renseanlegget ca. 89 000 m3. Den eldre delen av sigevannsrenseanlegget er et omvendt osmoseanlegg som produserer renset vann (ca. 60-70 %) og et forurenset konsentrat (ca. 30-40 %).
Rensegraden er bra, og for hovedstoffer som KOF, nitrogen og jern har rensegraden vært
rensegraden over 96%. Renseanlegget har imidlertid hatt kapasitetsproblemer, og medio 2017 ble et nytt renseanlegg med 5 ganger større kapasitet satt i drift. Det nye renseanlegget baserer seg på rensing ved kombinasjon av kjemisk felling, flokkulering og avvanning med magnetisk
partikkelseparasjon. Per i dag driftes de to anleggene parallelt. Etter rensing føres renset sigevann ut i resipient (Vorma), mens forurenset konsentrat fra det omvendte osmoseanlegget reinfiltreres i deponiet. Det arbeides fortløpende med å redusere sigevannsmengden, blant annet ved økt tildekking av deponert avfall.
7.1.3 Utslipp fra behandlingsanlegg for masser
Drift av selve behandlingsanlegget for masser vil ikke påvirke sigevannet fra deponiet, da tilført vann gjenbrukes og anlegget har egen rensing. For å hindre at avrenning fra mellomlagrede masser infiltreres i deponi, og går videre til renseanlegget for sigevann, vil området der massene lagres, asfalteres. Vannet fra dette området vil så samles opp og gjenbrukes i prosessen etter at det har blitt renset.
Asfaltering av området for mellomlagring av masser, vil også ha funksjon som midlertidig tildekking av deponiet. Det samme gjelder for prosessbygget. Også arealet der rene masser skal mellomlagres vil bli asfaltert. Avrenning fra dette området vil dermed bli rent overvann som kan føres til resipient.
Totalt tilsvarer arealene som tildekkes ca 25 mål. Asfaltering vil skje på en måte som ikke hindrer muligheten for å drifte deponiet eller omdanningsprosessen for det deponerte avfallet. For at asfalteringen skal skje i tråd med gjeldende regulering, vil den skje på en måte som ikke er til hinder for eventuell endret anvendelse av området i fremtiden. Asfalten skal vedlikeholdes og ny asfalt legges dersom den sprekker opp.
7.1.4 Oppsamling av sigevann fra området for mellomlagring av masser
Det blir etablert en lagune for oppsamling av sigevann fra området for mellomlagring av forurensede masser. Lagunen fungerer som et bufferbasseng og står i kontakt med renseanlegget som er etablert inne i bygget. Vannet blir renset og benyttes inn i produksjonen for vasking av forurensede masser.
Kapasiteten på renseanlegget og bufferkapasiteten på lagunen er dimensjonert til å motta vann fra hele området (dvs 25 mål) med maksimalnedbør (45 mm pr døgn, funnet i nedbørsdata for de siste 10 år) i 2,5 døgn. Det legges opp til at vann fra område for rene masser (5-6 daa) og tak, (2,5 daa) slippes til utslippsledning og Vorma via en prøvetakingskum og sandfang. Området der forurenset masse lagres og som drenerer til lagunen er derfor mindre enn 25 mål og kapasiteten øker tilsvarende. I tillegg reduseres belastningen og sigevannsdannelse fra deponiområdet.
7.1.5 Prøvetaking
Prøvetakingskummer er vist i vedlagte situasjonsplan med vannbehandling (Vedlegg 2)
Det legges opp til prøvetaking av vann inne i behandlingsanlegget som en del av internkontroll- og kvalitetskontrollsystemet. Det vil være prøvepunkt ved:
a) Sandfang ved lagune for avrenning fra forurensede masser.
b) Nedløp takvann.
c) Sandfang for avrenning fra området som lagrer rene masser.
d) Vann til resipient etter rensing. Kan benyttes ved ekstreme nedbørsmengder. Punktet plasseres innendørs ved vannrenseanlegg.
Overvåkningsprogrammet for beandlingsområdet vil ta utgangspunkt i veileder om overvåkning av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005), men tilpasses forurensningene som er aktuelle i massene. Programmet legger opp til å prøveta:
- pH, konduktivitet, SS, Ammonium N, Tot N, Tot P, TOC, Standard 8 tungmetaller, Sb, Fe, KOF, BOF, Fenoltall
- Aromatiske hydrokarboner: Bensen, Toluen, Etylbenzen og xylener - Totale hydrokarboner
- PAH forbindelser (EPA 16) - PCB forbindelser (sum 7)
- Andre parametere vurderes (årlig) basert på massenes innhold av forurensing.
Sandfang: Det legges opp til prøvetaking av sanden/tørrstoffet fra sandfangene 1 gang pr år i forbindelse med tømming av sandfangene. Det gjøres en løpende vurdering av tømmefrekvens og prøvetakingsfrekvens, som en del av driftsrutinene til anlegget.
7.2 Utslipp luft
7.2.1 Trafikk
Det vil ikke bli vesentlige endringer med hensyn til trafikkmengde inn til anlegget sammenlignet med dagens situasjon. Behandlingsanlegget til Nes Miljøpark vil ta imot massene til behandling i stedet for at det kjøres direkte til deponi.
7.2.2
Støv
Utslipp av støv fra eksisterende virksomhet blir nøye observert for perioder på 30 dager av Molab AS.
I 2012 ble det gjennomført kontinuerlig mengdemåling på en måned for å estimere totalt utslipp av støv fra Esval Miljøpark KF. Målingene viste at gjennomsnittlig verdi lå på under 1/5 av
utslippsmengdene i forhold til anbefalte grenseverdier satt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Molab AS fortsetter å analysere støvutslippet fra anlegget og utslippsrapportene er tilgjengelig på EMP sine hjemmesider.
http://esval.no/stovredusering/
Det vil være en reduksjon i forhold til dagens situasjon hva angår støv, da masser behandles innendørs og mindre mengder masse går til deponi. Filterkaken er i tillegg fuktig. Noe lokalt støv vil kunne påregnes ved lossing av masser på tørre dager. Erfaringsmessig skjer dette svært sjelden da masser selv på tørre dager graves fra dype lag som er fuktige. Det vil kunne generere noe støv ved knusing av stein. Mellomlagringsplassen for masser før behandling ligger i nærheten av anlegget og det benyttes vann inn i anlegget. Filterkaken vil ha en jordfuktig konsistens ved bortkjøring til deponi, noe som betyr minimal støvrisiko. Produkter som grus, singel pukk og kult vil ikke medføre
støvutfordring da disse er vasket i prosessen og finstoff fjernet. Som en del av driften vil støvreduserende tiltak igangsettes. Eksempler på dette er feiing, vanning og bruk av dustex.
7.2.3 Lukt
Lukt har tidvis vært et problem på området og har medført sjenanse både for arbeidsmiljøet og enkelte naboer. Årsakene til luktproblemene er i hovedsak deponigassens innehold av
hydrogensulfid (H2S). Det er gjort flere tiltak for å få bukt med luktproblemene. Det nye
behandlingsanlegget vil i all hovedsak ta imot uorganiske masser. Avfallet vil være stabilt og ikke ha luktpotensiale hverken før eller etter behandling.
7.3 Støy
Støynivået ved Esval Miljøpark er kartlagt i mars 2015 og desember 2016. Arbeidet omfattet også beregninger av fremtidig forventet støynivå mot nærliggende boliger.
Beregnet støynivå, både døgnmidlet, kvelds- og nattestid ligger under gjeldende grenseverdi ved alle nærliggende boliger, for både dagens og fremtidig situasjon.
Trafikken inn til anlegget vil kanaliseres til det nye anlegget for forurensede masser, bort fra nåværende deponier. Behovet for bulldoser vil bli betraktelig redusert på deponiet, da volumet til deponi går ned.
I tillegg bygges hele anlegget innendørs i et isolert bygg, noe som reduserer støybelastningen
betraktelig. Massene vil lastes utendørs med gravemaskin og hjullaster i en matekasse for deretter å transporteres inn i bygget.
Stor stein som ikke går gjennom anlegget vil gå over matebåndet og havne i en haug for
overstørrelse, dvs mer enn 90mm. Steinen vil mellomlagres i påvente av mobilt knuseverk som leies inn etter behov. Når dette blir aktuelt vil det bli sendt melding til Fylkesmannen i henhold til
gjeldende retningslinjer.
I forbindelse med pågående arbeid med omregulering, ble det utarbeidet en revidert rapport som vurderte hvordan støy fra steinknusing plassert i samme område som jordrenseanlegget skal etableres, vil påvirke omgivelsene. Konklusjonen er at støynivået var innenfor grenseverdiene.
Rapporten er vedlagt (Vedlegg 5).
7.4 Grunnforurensning, grunnvann
7.4.1 Eksisterende avfallsanlegg
Esval Miljøparks årsrapport for 2016, utarbeidet av Bioforsk, viser at innholdet av forurensing i grunnvannet er lavt både oppstrøms og nedstrøms. Innholdet av tungmetaller i grunnvannet ligger på normverdiene. For organiske miljøgifter ble det i 2016 analysert for BTEX, PAH og oljeforbindelser der PAH verdien viser en svak overskridelse. Analyseresultatene for grunnvannet viser lave
konsentrasjoner av organiske miljøgifter.
Det er endret prøvetakingsmetodikk på grunnvannet fra tidligere år, og det benyttes nå Bailer (bøtte med bunnventil). Dette kan være noe av årsaken til endringer i vanndataene.
7.4.2 Forventet situasjon med behandlingsanlegg for forurensede masser
Behandlingsanlegg for forurensede masser bygges innendørs og massene behandles i et lukket system der vann gjenbruke etter behandling i et kjemisk renseanlegg. Anlegget har som sagt et netto forbruk av vann. Anlegget vil ikke påvirke grunnvannet.
7.5 Andre forhold ved bygg av nytt anlegg for forurenset masse
7.5.1 Nærmiljøulemper
SkadedyrDa det ikke skal behandles masser med større mengder organisk avfall vil det ikke bli problemer med skadedyr. Det kan forekomme masser fra gamle deponier der det har vært deponert organisk materiale. Dette materialet vil kunne bestå av noe organisk materiale som trevirke, plastrør, røtter etc. Lett nedbrytbart organisk materiale i masser som f.eks. matavfall vil ikke bli tatt imot. Det er likevel viktig at det holdes ryddig på og rundt anlegget for mottak av masser
Flyge-avfall
Det forventes ikke flyge-avfall fra anlegget. Massene som er planlagt behandlet er i hovedsak ulike uorganiske masser. Ved de tilfeller der det tas imot masser inneholdende plast, trevirke etc. vil disse prioriteres behandlet i anlegget slik at mellomlager over tid ikke blir et problem. Normalt vil ikke dette føre til det som karakteriseres som forsøpling.
Anleggsvirksomhet
Ved oppstart og drift av nytt anlegg vil det ikke bli noen vesentlige endringer iden totale aktiviteten i området forhold til hva som er på eksisterende anlegg i dag. Driftstidene vil være de samme som for
Esval Miljøpark KF. For omgivelsene vil det kun kunne registreres intern forflytning av arbeid fra et område til et annet.
7.5.2 Naturmangfold
Etableringen av bygget vil være på toppen av Esval 2 deponi og det vil ikke være konsekvenser for naturmangfold i området med dette inngrepet.
7.6 Tildekking av eksisterende deponi
I området der anlegget skal etableres er det bunnaske på toppen av deponiet. Denne har gode egenskaper som underlag for asfalt. Dersom askelaget ikke er minimum 70 cm, skal det legges inntil 50 cm pukk over deponiet før asfaltering. Under asfalten skal det også være minimum 10 cm subbus.
Dette skal sikre stabilt underlag med tanke på tunge kjøretøy. Det forventes at det må legges ny asfalt hvert tredje til femte år.
Det ble gjort gassemisjonsålinger i området sommeren 2017. Det ble ikke registrert noe emisjon av deponigass i området der prosessbygget står. Dette samsvarer med den store avstanden ned til organisk avfall og at Esval Miljøpark har et fungerende gassoppsamlingssystem. For å sikre at gass ikke oppkonsentreres under bygg eller asfalt, skal disse likevel etableres slik at gass som siger opp mot den tette flaten vil ventileres ut i luft. Ved de høyeste punktene i dette drenerende laget vil det etableres metanoksidasjonsfiltre. Kontroll av gassemisjon fra kantene på de tette flatene vil
gjennomføres etter at de er etablert eller ved mistanke om lekkasje i disse områdene.
Grunnarbeidene for prosessbygget har også tatt hensyn til mulige setninger i deponiet. Skisser som viser dette er vedlagt (vedlegg 6).
Tildekking skal hindre rent vann i å trenge ned i deponiet. Samtidig er det behov for en liten
vannmengde for å opprettholde deponigassproduksjonen. Vannstanden i deponiet er i dag høy. Det forventes at det vil ta lang tid (flere år) før denne er sunket til et nivå der det er behov for å tilføre vann. Vannstanden i deponiet overvåkes av Esval Miljøpark. Dersom det observeres at den har sunket til et lavere nivå enn ønsket, må det etableres system for infiltrasjon av rent vann til deponiet.
8 Internkontroll og beredskap
Det vil bli etablert rutiner for mottakskontroll, internkontroll, prøvetakingsrutiner, overvåking av vannkvalitet og avfallsklassifisering for å sikre at virksomheten overholder de krav som finnes i regelverket samt de krav som stilles i tillatelsen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det er
utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for ytre miljø, som er vedlagt søknaden (Vedlegg 7). Det vil utarbeides en egen beredskapsplan for Nes Miljøpark basert på stedsspesifikke risikovurderinger.
Risikovurderinger og beredskapsplan vil være en del av internkontrollsystemet som revideres jevnlig.
8.1 ROS-analyse
Det er gjennomført en risikovurdering med hensyn på utslipp til ytre miljø for etablering av Behandlingsanlegget for forurensede masser. Se vedlegg 7
Når planlagte avbøtende tiltak er iverksatt viser denne at det ikke er noen forhold som er av en slik karakter at anlegget vil medføre en uakseptabel risiko for ytre miljø.
Det vil ikke være noen risiko for utslipp av forurenset vann til Vorma. Det er heller ikke identifisert risiko for økt støvbelastning i området.
Steinknusing vil medføre noe støy. Denne aktiviteten gjøres i begrensede perioder da den foregår utendørs. Prosessen for øvrig er plassert innendørs og vil ikke bidra til økt støybelastning i området.
Den største risiko for anlegget er forbundet med etableringen på et deponi. Dette medfører mulighet for lekkasje av deponigass som inneholder metan og H2S inn i bygget. Med de avbøtende tiltak som er planlagt vil dette ikke medføre noen uakseptabel risiko.
Aktivitet på deponiområdet gir en potensiell risiko for utglidning av masser og ras. Geotekniker har beskrevet nødvendige avbøtende tiltak som innebærer at bygningen er plassert med god avstand til deponifronten, samt at masser skal lagres langt inne på oppfylt område. Det er også viktig at Esval Miljøpark fortsetter å fylle opp Esval 2 i tråd med beskrivelsen fra geotekniker. Dvs med en motfylling ved sigevannsdammen. Når disse avbøtende tiltak fra geotekniker er gjennomført, vil både
sannsynlighet og konsekvensen av et ras reduseres til akseptabelt nivå.
8.2 Samordning av beredskap i området
Det er etablert en samordningsavtale for beredskap mellom Esval Miljøpark og AF Decom i byggefasen. Denne erstattes med en avtale mellom Esval Miljøpark KF og Nes Miljøpark AS i driftsfasen. Vedlegg 8.
9 Vedlegg
Vedlegg 1: Naboliste og nabobedrifter på Miljøparkområdet Vedlegg 2: Situasjonsplan
Vedlegg 3: Situasjonsplan med overvannshåndtering Vedlegg 4: NGI-Teknisk notat 20170620.01-TN
Vedlegg 5: Rapport fra Brekke og Strand – Esval Miljøpark – Beregning av støynivå ved nærliggende boliger (desember 2016)
Vedlegg 6: Fyllplan opp til radonsperre (for prosessbygg) Vedlegg 7: ROS analyse
Vedlegg 8: Samordningsavtale og overordnet beredskapsplan
