Revidert søknad om fornyet utslippstillatelse og behandling av farlig avfall

Side 1

Revidert søknad om fornyet utslippstillatelse og behandling av farlig avfall

1.1 Søkers identitet

Eier av anlegg Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS)

Adresse Ørasvegen 85

2054 Mogreina

Gårds- og bruksnummer Gårdsnr: 199

Bruksnr: 221

Anleggsnavn Miljøstasjon Dal Skog

Kommune, Fylke Ullensaker, Akershus

Organisasjonsnummer 971040610

Risikoklasse Kategori 2

Deponikategori Kategori 2 – Deponi for ordinært avfall

Daglig leder Trym Denvik

Eierkommuner Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Ullensaker.

Etablert 1979

Ant. innbyggere i regionen (pr. 01.01.2016)

73104

Søknad sendt Desember 2015

Revidert søknad sendt Juni 2016, Oktober 2016

Innholdsfortegnelse

Innhold Side

1.2 Innledning/Bakgrunn for søknaden 2

1.3 Om ØRAS 2

2. Søknad om endring i eksisterende tillatelse 3

2.1 Søknad om endringer og inkludering av Tillatelse 2 3 2.2 Søknad om inkludering av tillatelse til behandling av forurenset jord 4 3. Søknad om nye tillatelser – behandling av farlig avfall 4 3.1a Søknad om tillatelse til kverning av impregnert trevirke 4 3.2 Søknad om fjerning av glass fra vinduer med miljøgifter 5

3.3 Kompetanse 7

3.4 Beredskap 7

4. Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av smittefarlig

helseavfall 7

5. Liste over vedlegg 7

6. Kilder 7

Side 2 1.2 Innledning/Bakgrunn for søknaden

Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS), Miljøstasjon Dal Skog fikk i 1996 tillatelse til etablering av jordrenseanlegg for behandling av oljeforurensede masser (Tillatelse 1), og i 2008 fornyet utslippstillatelse (Tillatelse 2). Disse tillatelsene er fortsatt gjeldende. I dialog med Fylkesmannen er det besluttet at det er et behov for at disse tillatelsene revideres og samles for å imøtekomme dagens aktiviteter. I tillegg søker ØRAS også om behandling av farlig avfall i henhold til Avfallsforskriften § 11 samt mottak og mellomlagring av smittefarlig avfall i henhold til Forskrift om smittefarlig helseavfall § 2. Totalt søkes det om behandling av 1000 tonn impregnert trevirke og 150 tonn vinduer med miljøgifter. Det søkes derfor om en samlet fornyet utslippstillatelse (Tillatelse 3) i henhold til Forurensningsloven § 11 og §18.

1.3 Om ØRAS

ØRAS ble etablert i 1979 og eies av fire kommuner. ØRAS har to deponier (ett aktivt) med sigevannsrensing, komposteringsanlegg, optisk sorteringsanlegg for husholdningsavfall, jordrenseanlegg, samt gjenvinningsstasjonen. Per i dag har vi kun ett permanent

avfallsmottak. Her må alle kunder kjøre igjennom «bua» hvor avfallet blir kontrollert og henvist videre til kundeveiledere som ytterligere hjelper kunden. ØRAS har 27 faste ansatte.

Oversiktsbilde over ØRAS sitt anlegg (juli 2016)

Side 3 Organisasjonsplan for ØRAS

2. Søknad om endring i eksisterende tillatelser

ØRAS har i dag en Fornyet utslippstillatelse fra 12.9.2008 (tillatelse 2). ØRAS søker om at en modernisert versjon av Tillatelse 2 inkluderes i Fornyet utslippstillatelse (Tillatelse 3) med følgende endringer, se tabell 1.

Tabell 1:

Gjeldende tillatelse Søkes endret til 3.5 Oppfylling og drift

3.5.1 Oppfylling

Deponert avfall skal komprimeres minimum samme dag og deponiceller i bruk skal dekkes til etter behov, men minimum ukentlig. Både komprimeringsgrad og frekvens på tildekkingen av avfallet må tilpasses avfallstype i forhold til risiko for miljøulemper, betydning for deponiets gassproduksjon og klimatiske forhold og konkretiseres i virksomhetens driftsrutiner.

Siden forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall trådte i kraft 1.7.2009, er det ikke lenger behov for daglig

komprimering og ukentlig overdekning. Det som legges på deponi, har lavt

utlekkingspotensiale, minimal lukt og ingen fare for flyveavfall. Unntaket er ristgods som blir overdekket umiddelbart pga. risiko for lukt. ØRAS anser det derfor tilfredsstillende å vurdere hvor ofte overdekning skal skje, uten konkrete tidsintervaller.

4.2 Særskilte vilkår for kverning

Det tillates kverning av følgene fraksjoner:

Utsortert trevirke Utsortert hageavfall Møbler/tepper

Det er ikke tillatt å kverne farlig avfall.

ØRAS ønsker tillatelse til å kverne

«restavfall etter sortering», i stedet for en slik spesifikk liste som foreligger i dag.

Vi mottar en rekke uhåndterlig avfallstyper som ikke står på nåværende liste, f.eks.

hardplast og presenninger. Dette må kvernes for å kunne sendes til forbrenning.

Side 4 2.2 Søknad om inkludering av tillatelse til behandling av forurenset jord

ØRAS har i dag en tillatelse fra 12.11.1996 som gjelder etablering av jordrenseanlegg for behandling av oljeforurensede masser (Tillatelse 1). ØRAS søker om at Tillatelse 1 inkluderes i Fornyet utslippstillatelse (Tillatelse 3) samt at det gis tillatelse til at vi i tillegg kan ta imot lettere forurensede masser med annen biologisk nedbrytbar forurensning (f.eks. glykol).

Vi ønsker å inkludere denne tillatelsen fordi det er jevn pågang bl.a. fra utbyggere og entreprenører som har behov for avsetning på lettere forurensete masser. I tillegg er det et behov for mottak av mindre mengder masser som er akutt forurenset, i forbindelse med uhell/ulykke. ØRAS ønsker å tilby mottak og rensing av disse massene da vårt anlegg håndterer dette på en forsvarlig måte. Behandlingen av massene foregår via. såkalt

«landfarming» og skjer på toppen av et avsluttet deponi med bunntetting. Alt sigevann blir samlet opp og renset. Etter at det er dokumentert at massene har blitt renset tilfredsstillende, kan de bli brukt som dekkmasse på aktivt deponi som erstatning for rene masser, eller benyttet til andre formål. Videreføring av Tillatelse 1 vil ikke endre dagens aktiviteter.

3. Søknad om nye tillatelser – behandling av farlig avfall

3.1a Søknad om tillatelse til kverning av impregnert trevirke

ØRAS søker om tillatelse til kverning av impregnert og kreosotbehandlet trevirke (avfallstoffnr:7098 og 7154, EAL:*170303 og *170204) for å bedre utnyttelse av lastekapasitet under transport. I dag blir det transportert ca. 12 tonn trevirke per bil (gjennomsnitt fra 2014), mens etter kverning forventes det en last på ca. 22 tonn per bil.

Kverning av trevirket før transport vil altså medføre reduksjon i trafikk fra anlegget, i tillegg til redusert utslipp av klimagasser fra transport. I 2015 ville det ført til 31 lastebil lass, i stedet for 56 lastebillass.

I trykkimpregnert trevirke vil ca. 30 % av stoffene lekke ut i løpet av en brukstid på 20-30 år.

Det betyr at hoveddelen av impregneringsstoffene fremdeles befinner seg i trevirket når det ender opp som avfall ¹. Kverning av trykkimpregnert og kreosotbehandlet trevirket kan medføre økt risiko for frigjøring av henholdsvis tungmetaller (kobber, krom og arsen) og PAH-forbindelser. Sigevannet analyseres kvartalsvis for disse stoffene, og skulle det mot formodning oppstå økt innhold av disse stoffene i sigevannet vil det bli oppdaget raskt.

Metode

På sorteringsplaten oppå deponi 2 (se oversiktsbilde) er det i senere tid satt opp ett stort telt.

Her foretas kverning av restavfall, samt at det er lagringsplass for ulike fraksjoner av avfall.

Det er her kverning av impregnert treverk skal gjennomføres.

For å forhindre forurensning av det ytre miljø vil kverning av farlig avfall foregå som følger:

- Kverning vil foregå inne i telt på fast dekke (asfalt).

- Kverning vil foregå med saktegående kvern for å minimere dannelse av støv.

Side 5 - Kvernet materiale vil lagres under tak eller i lukkede containere, slik at vann ikke

kommer i kontakt med det kvernede materialet.

- Alt vann ifra området samles opp og ledes gjennom sigevannsystemet.

- Det vil foretas oppfeiing etter kverning, og alt oppsop samles opp og leveres som farlig avfall.

Når disse kriteriene er oppfylt anses risikoen for spredning av miljøgifter til ytre miljø som minimal.

Tabell 2 : Mengde impregnert trevirke pr år:

År 2012 2013 2014 2015

Mengde

(tonn) 497 578 614 672

Mengden impregnert trevirke øker hvert år, og ØRAS ønsker derfor tillatelse til å kverne opp til 1000 tonn impregnert trevirke hvert år. Per. september 2016 har vi tatt imot 650 tonn, så trenden er fortsatt økende.

Mottak: Det kvernede trevirket vil bli sendt til godkjent mottak, pr. dags dato leverer vi impregnert trevirke (ikke kvernet) til Solør Bioenergi Holding AS – Kirkenær, Pb 46 N-2261 Kirkenær.

3.1b Søknad om tillatelse til kverning av fast byggavfall definert som farlig avfall Revidert søknad: Pga. små mengder av dette farlige avfallet trekker ØRAS dette punktet i revidert søknad

3.2 Søknad om fjerning av glass fra vinduer med miljøgifter

ØRAS søker om tillatelse til behandling av isolerglassvinduer, bortsett fra vinduer som inneholder PCB. Dette inkluderer da vinduer med klorparafiner, ftalater og isocyanater, se tabell 3. Det søkes om å behandle isolerglassvinduer for å materialgjenvinne glasset. Per i dag blir hele vinduer stablet i container og sendt til forbrenning til Sarpsborg avfallsenergi (Sarpsborg Avfallsenergi AS, c/o Hafslund ASA, Postboks 990 Skøyen, 0247 Oslo

Post- og besøksadresse: Hjalmar Wessels vei 10, 1721 Sarpsborg).

Tabell 3: Vinduer med miljøskadelige stoffer som det søkes om behandling av

Avfallsstoff nr. Type avfall EAL-kode

7058 Klorparafinholdige

isolerglassruter

170903

7156 Isolerglassruter med ftalater 170903

Isolerglassruter med andre miljøskadelige stoffer (f.eks.

isocyanater)

170903

Side 6 Bakgrunn

EUs handlingsplan for Sirkulær økonomi angir ambisiøse mål for materialgjenvinning:

60% materialgjenvinning av alt kommunalt avfall innen 2025 og 65% innen 2030. 70 % av bygg- og riveavfall skal gjenvinnes innen 2025. For å oppnå dette målet er vi avhengig av å se på tunge fraksjoner som kan materialgjenvinnes, og i denne sammenhengen er glass godt egnet.

Mottak

Per i dag har ØRAS kun ett permanent avfallsmottak. Her må alle kunder først kjøre igjennom

«bua» hvor avfallet blir kontrollert og gått igjennom. I tillegg har vi tett bemanning på gjenvinningsstasjonen for å sikre god kundeservice og best mulig sortering. Alle kunder med vinduer blir henvist til et bestemt telt (se oversiktsbilde), hvor vinduene lagres under tak, før de sorteres. PCB-vinduer blir satt på stativ og levert inn via. Ruteretur. Vinduer

m/klorparafiner og nyere isolerglassvinduer blir stablet i container og sendt hele til forbrenning. Vi har god kompetanse på sortering av vinduer, og alle faste ansatte på gjenvinningsstasjonen har gjennomført vinduskurs hos Ruteretur.

Behandlingsmetode

Glasset vil bli fjernet manuelt med glassskjærerkniv inntil 2 cm fra vindusrammen før vinduene knuses med øksehammer. Behandlingen vil skje på fast dekke under tak.

Vindusrammene vil bli sendt til forbrenningsanlegg med tillatelse til forbrenning av denne typen farlig avfall.

Det miljøfarlige fugelimet finnes i kanten på glasset, der glasset er limt til rammen. Siden rammen og fugen til vinduet holdes intakt, anses risikoen for spredning av miljøgifter som minimal for denne behandlingen. Vi henviser til den svært grundige søknaden til Norsk Gjenvinning om behandling av isolerglassvinduer, hvor det er dokumentert at

behandlingsmåten som er skissert fører til minimalt utslipp av miljøgifter ². Vinduer som leveres uten ramme vil bli sendt til forbrenning, da knusing av disse kan føre til høyere innhold av miljøgifter i glasset ². Får vi tillatelse vil vi gjennomføre et prøvetagningsprogram av glasset for å sikre at det ikke inneholder miljøgifter (dette er også nødvendig

dokumentasjon for å levere glasset videre til gjenvinning).

Mengde: Som dere kan se utfra tabellen er mengden vinduer m/miljøgifter levert til ØRAS sterkt økende. ØRAS søker derfor om å behandle 150 tonn vinduer med miljøgifter (bortsett fra PCB).

Tabell 4: Mengde vinduer med miljøskadelige stoffer (bortsett fra PCB).

År 2012 2013 2014 2015

Vinduer med miljøgifter (bortsett fra PCB) (tonn)

28 39 40 85

Side 7 3.3 Kompetanse

ØRAS har god kompetanse på farlig avfall:

- Miljø- og kvalitetsleder med overordnet ansvar for farlig avfallsmottaket og miljøovervåkningen fra anlegget har master i biologi, retning toksikologi.

- Fagansvarlig farlig avfall som har ansvaret for daglig drift av mottaket er godkjent sikkerhetsrådgiver.

-Alle ansatte og faste vikarer som jobber på farlig avfallsmottaket og/eller er i befatning med farlig avfall (se vedlegg 3, prosedyre) skal gjennomføre farlig avfallskurs.

- ØRAS har jevnlige fagmøter for farlig avfall, her deltar alle ansatte og faste innleide vikarer som er i befatning med farlig avfall. Miljø- og kvalitetsleder er ansvarlig for disse møtene. (Se vedlegg 4, kompetanseplan farlig avfall).

- ØRAS er sertifisert i henhold til den nye miljøstyringsstandarden ISO14001:2015 av Teknologisk Institutt.

3.4 Beredskap

ØRAS har gode rutiner for beredskap, med egne planer for akutt forurensning og jevnlige øvelser. Se Beredskapsplan - vedlegg 5.

4. Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av smittefarlig helseavfall

ØRAS opplever jevnlig at avfall definert som smittefarlig forsøkes levert til oss. Vi ønsker å tilby våre kunder denne tjenesten, da det ikke finnes noen andre gode ordninger i vårt område for innsamling av dette. Vi søker derfor om tillatelse om mottak og mellomlagring av

smittefarlig helseavfall. Avfallet vil lagres i fryser og leveres jevnlig til mottak med tillatelse til forbrenning av smittefarlig avfall.

5. Liste over vedlegg

Miljørisikovurdering inkludert risikomatrise og rammer for bruk av risikomatrise (risikoakseptkriterier) - oppdatert 23.11.2015

Handlingsplan miljørisikovurdering oppdatert 01.12.2015 Beredskapsplan

Kompetanseplan farlig avfall for 2016

6. Kilder:

1: http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/kjemikalier/1944/ta1944.html 2: Norsk Gjenvinning – Søknad om etablering av behandlingsanlegg for vinduer med farlig avfall – 20.03.2014 – Side 7