Søknad om utslippstillatelse

(1)

Fra: Ola Dybvik[ola.dybvik@vedde.no]

Dato: 15. des 2017 09.22.52 Til: Schei, Reidun Sofie

Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tittel: Vedde AS

Ola Kåre Dybvik

Telefon: +47 70 19 99 50 Mobil: +47 90 50 42 69 E‐post: ola.dybvik@vedde.no

Adresse: Vedde AS, Rasmussbakken 26, 6030 Langevåg Org. Nr: 961 138 973 Web: www.tripleninegroup.com

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(9)

(10)

(11)

(12)

13.12.2017 Utskrift

https://kartserver.esunnmore.no/webinnsyn/Content/printDynaLeg.asp?Left=357236.13887666905&Bottom=6925362.387693388&Right=358056.… 1/1

SITUASJONSKART

Eiendom: Gnr: 88 Bnr: 4 Fnr: 0 Snr: 0

Adresse: Rasmusbakken 26, 6030 LANGEVÅG Hj.haver/Fester:

SULA

KOMMUNE Dato: 13/12-2017 Sign: Målestokk 1:5000

oooooo

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

(13)

13.12.2017 Utskrift

https://kartserver.esunnmore.no/webinnsyn/Content/printDynaLeg.asp?Left=356358.02566911385&Bottom=6925022.482033&Right=358818.025… 1/1

SITUASJONSKART

Eiendom: Gnr: 87 Bnr: 189 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse:

Hj.haver/Fester:

SULA

KOMMUNE Dato: 13/12-2017 Sign: Målestokk 1:15000

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

(14)

Søknad om utslippstillatelse

Vedlegg 2.8 Redegjørelse for transport

Redegjørelse for transport inn og ut av anlegget

Råstoffmottak rund fisk:

All rund pelagisk fisk leveres via en moderne fiskeflåte, omsatt gjennom Norges Sildesalgslag enten via auksjon eller på kontrakt.

Vi losser ca. 175 tonn pr. time.

God dybde ved kai: 12 meter

Råstoffkjøp:

70199950 eller mobil 90 50 42 69.

Før og etter lossing

Veddevika er følsom for utslipp. Liten vannsirkulasjon kombinert med nærliggende industri og naust med fritidsbåter gjør at vi stiller strenge krav til utslipp.

Båter som ankommer Vedde skal ha lenset ut alt kjølevann i god tid før ankomst.

Spyling og vask av tanker etter lossing skal foregå på en måte som ikke gir utslipp til sjø.

Øvre grense for flyktig nitrogen i råstoff er 100.

Godt synlig skilt henger på kai. Overtredelse vil kunne bli politianmeldt.

Avskjær fra konsumindustrien

(15)

Vedde AS er en viktig renovatør for konsumindustrien i nærområdet vårt.

Årlig tar vi imot 20.000 – 25.000 tonn avskjær, hovedsakelig sildeavskjær levert med brønnbåter.

Vi har 2 hovedleverandører av avskjær fra pelagisk konsumindustri, Fosnavåg Pelagic og Vikomar.

5.000 tonn hentes inn med lukka containerbiler fra konsumanlegg, hovedsakelig hode, innmat og rygger fra hvitfisk.

Dette er fra anlegg rundt på Sunnmøre og søre Sunnmøre. På vårt landbaserte mottak formaler vi avskjæret før vi kjører det inn på råstofftankene sammen med det øvrige råstoffet.

Ferdigprodukt

Det aller meste av våre

produkter går i bulk leveranser, fortrinnsvis med båt.

Melet leveres vanligvis i batcher på fra 800 til 2200 tonn.

Fiskeoljen leveres på samme måte i bulk.

Vedde AS har spesialisert seg på leveranser av fiskemel i 25kg papirsekker samt i 1000 kg big bags. Det meste av dette stuffet i containere for eksport til Taiwan og Korea.

Innlandet foretrekker

fortrinnsvis bulkleveranser på bil..

(16)

Søknad om utslippstillatelse.

Vedlegg 3.1 Teoretisk produksjonskapasitet .

Vedde AS produserer fiskemel og fiskeolje fra fersk fisk av bærekraftige fiskearter som blir levert av fiskeflåten i Norge og EU. I tillegg produseres fiskemel og fiskeolje av avskjær fra andre fiskeforedlingsbedrifter. Fisket på de fleste arter er sesongbetont og mottaksvolumet og derved produksjon av ferdigprodukter vil være begrenset av tilgangen på råstoff.

I tillegg er mengden ferdigprodukter avhenging av tørrstoff og fettinnhold i råstoffet. Typisk melmengde er 210 - 225 kg fiskemel per tonn råstoff, mens oljemengde kan variere fra 40 til 200 kg fiskeolje per tonn råstoff. Typisk årsgjennomsnitt er i området 50 - 85 kg olje per tonn råstoff.

De tall som er lagt inn i skjema 3.1 som produsert mengde pr år i dag, gjelder 2016 da vi mottok kun 93.861 tonn råstoff. Fabrikken hadde 129 driftsdøgn i 2016.

Normal døgnkapasitet (24 timer) for Vedde AS er 1.100 tonn råstoff. Dersom vi hadde jevn råstofftilgang ville vi kunne ha vært i døgnkontinuerlig drift i minst 40 uker tilsvarende 280 driftsdøgn. Vi har da regnet inn 12 uker for ferier, høytider og nedetid for programmert vedlikehold.

Dette tilsvarer et råstoffmottak på 308.000 tonn fisk og en produksjon av 69.300 tonn fiskemel og 16.640 tonn fiskeolje.

Produsert mengde fiskemel og fiskeolje som er søkt om (henholdsvis 45.000 og 16.000tonn)

tilsvarer ca 180 døgns drift som vi anser som en realistisk mulighet.

(17)

Søknad om utslippstillatelse.

Vedlegg 3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjema.

Første trinn i produksjonsprosessen er koking. Hensikten med kokingen er å frigjøre fettet i fisken og forhindre bakteriologiske problemer videre i prosessen. Kokingen er også viktig for å oppnå optimal kvalitet og kapasitet videre i produksjonen.

Andre trinn i prosessen er å sile av meste mulig av den frie væsken (vann og fett) før resten av fisken ledes inn i en presse for å presse ut mest mulig av restvæsken. Fiskeråstoffet er derved skilt i to separate fraksjoner. En væskedel og en tørrstoffdel. Væskedelen kalles

pressvæske, og tørrstoffdelen kalles presskake. Målet er å oppnå en presskake med lavest mulig innhold av væske, og en pressvæske med lavest mulig innhold av tørrstoff. Presskaken transporteres videre til tørking..

Tredje trinn i prosessen er separering med dekanter. Pressvæsken pumpes til en dekanter (sentrifuge) som har til oppgave å skille ut mest mulig av tørrstoffet som fortsatt finnes i pressvæsken.

Tørrstoffet som skilles ut kalles grakse og blandes med presskaken.

Den gjenværende væsken fra dekanteren kalles dekantervæske. Den inneholder fortsatt fett og fint tørrstoff (slam).

Fjerde trinn i prosessen er separering med separator.

Dekantervæsken pumpes til en separator (sentrifuge) som har som oppgave å skille ut fettet fra væsken.

Fettet går videre til rensing i egne oljeseparatorer og deretter til oljelager og lagres som ferdig fiskolje.

Restvæsken etter separering inneholder fortsatt ca.

8% oppløst tørrstoff. Denne væsken kaller vi limvann.

Femte trinn i prosessen er inndamping. Limvannet blir pumpet til en inndamper. Her blir mest mulig av vannet fjernet.

Etter inndampingen sitter vi igjen med en væske med mellom 20 og 35% tørrstoff. Denne væsken kaller vi konsentrat. Konsentratet pumpes videre til tørking.

Sjette trinn i prosessen er tørking. Tørkens oppgave er å fjerne vann fra fast stoff. Tørkegodset består av presskake fra pressen, grakse fra dekanterne og limvannskonsentrat fra inndamperne. På Vedde har vi en to tinns tørkeprosess. To damptørker sørger for å få

vannprosenten ned i 35-40% før melet går videre til LT (lavtemperaturtørken) der skånsom tørking, for bevare den biologiske fordøyeligheten i melet, sørger for å få vanninnholdet i tørrstoffblandingen ned til ca. 8 %.

Syvende og siste trinn i prosessen er kjøling og mølling. Tørrstoffet er nå blitt til fiskemel.

Melet transporteres til en kjøler hvor luft med utetemperatur benyttes for å kjøle det ned til

(18)

ca. 25°C. Deretter mølles melet til ønsket finhet og transporteres til ferdigvarelageret hvor det lagres i bulk, 25/40 kg papirsekk eller 1000 kg big bags.

Flytskjema

(19)

Vedlegg 3.3 Rengjøringsstoffer og potensiell forurensning

Reingjøringsprodukter som kan gi mulige utslipp

2016 Potensiell forurensing til miljø

Mengde pr. år kg Bruksområde

Salpetersyre 53-62% 4000 Rengjøring av luktvakstårn

Natriumhydroksid 50% oppløsning 60000 Generell rengjøring av prosessustyr

Virkon S 25 Desinfisering av gulv og tankbiler/båter. H412: skadelig, med langtidsvirkning for liv i vann.

Sulfaminsyreløsning 15% 30000 Rengjøring av inndampere H412: skadelig, med langtidsvirkning for liv i vann.

Aco hygiene skum sterk 400 Gulvvask og avfetting av utsyr

Aarrow Citrol 100 Gulvvask og avfetting av utsyr

Mer om:

Sulfaminsyreløsning 15%

Produktet er klassifisert delvis etter pH. På grunn av den lave pH’en vil det være fare for, ved akutt utslipp av ren vare, pH forandring ved utslippsstedet som KAN medføre fare for akutt fiskedød.

Vi gjennbruker denne mange ganger i rengjøringen av inndampere, før vi fortynner den ytterligere og slipper den til sjø på 80 meter, når den ikke lenger har virkningsgrad for oss. Se eget skriv fra Permakem AS.

OBS: I dag går utslippet på 15 meter inne i Veddevika. Alle disse stoffene her vil i løået av våren 2017 ledes ut på 80 meter, utenfor Veddevika.

Vi kan erstatte Sulfaminsyre med Salpetersyre. Årsaken til at vi ikke har gjort dette, er av HMS grunner.

Virkon S

Produktet inneholder et stoff klassifiser som skadelig for vannlevende organismer. Pga av bruksmåte og pakninger er det imidlertid usansynlig med alvorlige utslipp.

Pulver i 2,5 kg kartonger, for utblanding i vann. Virkon S brukes i dag i alle lakselver til desinfisering av fiskeutstyr og vadere etc.

(20)

Søknad om utslippstillatelse.

Vedlegg 3.4 Teknisk miljøanalyse

MILJØRAPPORT FOR 2016

Vedde AS

(21)

MILJØRAPPORT 2016

HELSE - MILJØ – SIKKERHET

1. Navn: Vedde AS

Produksjon: Fiskemel og fiskeolje

Produksjonssteder: Vedde, Sula kommune

Omsetning: 364.056.000 kr.

Antall ansatte (årsverk): 24 Miljøansvarlig: Ola Kåre Dybvik Driftsdøgn: 129

2. Miljøpolitikk

Vår målsetting er at bedriftens virksomhet ikke skal forårsake ulykker eller skader på mennesker/utstyr og miljø, samt at miljøbelastningen skal være i henhold myndighetenes konsesjonskrav.

Vårt miljømål er å forbruke årlig rundt 500kwh pr. tonn råstoff, samt vri oss over til å benytte så stor andel strøm og LNG som det er teknisk og økonomisk forsvarlig.

Gjennom investeringer i teknologi, oppgradering av utstyr, har vi en måsetting innen 2025 å komme ned i 450kwh. .

For å nå våre målsettinger setter vi inn ressurser på:

 Menneskers liv og helse.

 Det indre og ytre miljø mot forurensing.

 Bygninger og anlegg mot skade.

 Langsiktig investeringsplanlegging

Vi har en nullvisjon vedrørende skade på ansattes liv og helse.

Utslipp til vann og luft skal ligge under konsesjonskrav. Vi har nullvisjon på uhell som går på utslipp til vann. Skulle uhell likevel skje skal vi ha utstyr tilgjengelig, og være beredt til å begrense skadene til et minimum.

Alle ansatte har dog ansvar for egne handlinger og skal gjøre det som er nødvendig for å hindre skade på seg selv, andre, utstyr, produkter og miljø. Det er bedriftens ansvar å sørge for at verneutstyr til enhver tid er tilgjengelig for alle ansatte.

Jfr. HMS håndbok, del 2, IK 2.01.

3. Helse og arbeidsmiljø

Årstall 2012 2013 2014 2015 2016

Skade med fravær 0 tilfeller 0 tilfeller 1 tilfeller 2 tilfeller 2 tilfeller

Sykefravær (%) 6,3% 9,5% 12,4% 9,8% 7,3%

(22)

Type skader: Se HMS perm med registreringer.

** Derav langtidssfravær: i 2016 på 6,1%, og korttidsfravær på 1,1%.

Arbeidsmiljøet gås igjennom på vernerundene i regi av bedriftshelsetjenesten Medi 3.

Det gjennomføres regelmessig risikobasert helsekontroll av alle ansatte, samt arbeides

systematisk med identifisering og fjerning av risikofaktorer for ansatte i utøvelsen av arbeidet.

4. Energiforbruk

Årstall 2013 2014 2015 2016

KWh -EL 4.741.398 5.175.842 6.012.853 5.448.000

Olje i kg olje(kWh)

1.053.369 2.070.874 24.436.314

3.197.786 37.733.868

2.941.051 34.704.404 Naturgass i kwh 12.429.754 13.866.174 12.455.822 8.553.013 total kWh 17.974.512 43.478.330 56.202.544 48.708.152 Kommentarer:

Omregningsfaktor for oljeforbruk: 1 kg olje tilsvarer 11,8 kwh Forbruk: 2015: 521 kwh pr. tonn råstoff

2016: 519 kwh pr. tonn råstoff

5. Vannforbruk

Årstall 2012 2013 2014 2015 2016

Ferskvann off. m

³

12000 12000 12000 12000 12000

Vann eget mag. m

³

100000 100000 100000 100000 100000

Saltvann m

³

1258500 1258500 1488000 1612500 1785600

Kommentarer:

Vannmåler viser forbruk ferskvann, pumpekarakteristikk viser forbruket av sjøvann.

Vann fra eget magasin: estimat.

Sjøvann: Målt ca 600m3 pr. time. Forventes å øke med nye/forbedra vasketårn og kondensator.

6. Utslipp til sjø (tonn)

Årstall 2012 2013 2014 2015 2016

Sus.org.stoff (S-TS)

19,35 12,557 32,1 20,5 15,7

Fett 17,4 19,2 20,1

Lut (NaOH) 30 30 30 30 30

(23)

Kommentarer:

Utslippet består av suspendert organisk materiale og fett som går til sjø via dypvannsledning.

Prøvetaking 5-10 ganger pr. år. Jfr. pros 010 i prosesshåndboken.

Lut går til sjø via dypvannsledning etter nøytralisering og fortynning.

Andre utslipp til sjø:

 Lensevann fra båt (ulovlig)

 Sjøvann fra vasketårn

 Sjøvann fra kondensator

 Urent kondensat fra spillvarmeinndampere

 Urent kondensat, vakumtrinn inndamper

 Urent kondensat, MVR inndamper

 Urent kondensat benyttet til rengjøring

 Innvendig sluk

 Avrenning fra kai (brønn)

 Vann fra renseanlegg

7. Utslipp til luft i tonn.

Årstall 2012 2013 2014 2015 2016

CO 0,403 0,333 0,718 0,822 0,5432

NOX 11,579 8,71 10,51 13,19 9,3215

STØV 0,327 0,2524 0,291 0,4788 0,281

SO2 15,856 5,265 11,999 31,98 2,941

CO2 8407 7315 9357 12639 11187

VOC 0,786 0,4807 0,8344 1,2877 1,194

Kommentarer:

For en nærmere beskrivelse av de ulike typer utslipp, og hvordan disse blir behandlet, se vedlegg 4-10 i teknisk miljøanalyse for 2000.

Registrering av utslipp: Tabellverdier. Etter de nye konsesjonsvilkårene så skal disse verdiene måles fra og med 2003.

Fra 2009: Årlige målinger av luftutslipp foretatt av Det Norske Veritas.

Norsk Energi foretar utregningene.

(24)

8. Resursforbruk og utnyttelsesgrad.

Type Mengder

(tonn) 2016

Kommentarer

Mottatt råstoff 93861 Lut (kaustik soda) 30 Salpetersyre (HNO3) 2

Sulfaminsyre 24 Innkjøpt, skal brukes på inndampingsanlegg til erstatning for salpetersyre.

Olje på kjeler:

Destillat

2941

Naturgass 679

Strøm 5448000 kwh

Eddiksyre 5 Brukes til konservering av råstoff.

Antioxidanter 10 Etoxiquin + BHT + Vitalox

Emballasje i tonn:

Papirsekker 25 kg.

(200g)

4,8 tonn Big bags

(4 kg)

4tonn

Sum: 8,2 tonn

Kommentarer:

Sulfaminsyre brukes til rengjøring (kalkfjerning) av inndampingsanlegg. Lut brukes til rengjøring/desinfisering av produksjonsutstyret. Salpetersyre brukes til å vaske luktrensetårn.

Både lut,sulfaminsyre og salpetersyre fortynnes og går til sjø via dypvannsledning.

(25)

9. Avfall

Avfallstyper Mengder 2016 (tonn)

Kommentarer

TIL GJENVINNING Metall (stål)

Restavfall

27,66 tonn jern

21,25 tonn rent trevirke 1,12 tonn poly prop sekker

Vartdal Gjenvinning Sunn Trans

Sunn Trans Sunn Trans Sum gjenvinning 50,03 tonn

TIL FORBRENNING Restavfall

(sekker,paller etc)

3,5 tonn kommunalt boss

52,98 tonn blandet avfall

ÅRIM Sunn Trans Sum forbrenning 56,48 tonn

TIL DEPONI Organisk (fettholdig slam)

0 tonn Sunn Trans

Sum deponi 0 tonn SPESIALAVFALL (Farlig avfall)

Ingen leveranser 0 tonn Sunn Trans

Sum farlig avfall 0 tonn Sum totalt 2016

106,51tonn

(26)

Til gjenvinning:

Vi har avtale med SunnTrans som håndterer alt avfall til Vedde, bortsett ifra stål/jern.

Stålet gjenvinnes av Vartdal Gjenvinning AS.

For 2016 kildesorterer vi alt avfall i trevirke, brennbart og ikke brennbart avfall.

Til forbrenning:

Kommunal bossinnsamling (ÅRIM) forbrennes på forbrenningsanlegget i Ålesund.

Til deponi:

Sunn Trans Spesialavfall:

Vedde benytter Sunn Trans til å håndtere motor og girolje. Ellers ingen avtaler.

10. Transport

Årstall 2016 Lastebil antall km

7000 km Varebil 1

Varebil 2 Firmabil

8000Km 20000 km 30000km Drivstoff

trucker (farget diesel)

7000 liter Kommentarer:

Bedriften har en lastebil. Vi henter biprodukter ifra fiskebedriftene på Fiskerstranda, 2-3 km.

Inntil 5 ganger i uken. I tillegg har vi 2 stykk VW Transporter til varetransport/innkjøp samt en VW Sharan firmabil som vi bruker.

I tillegg har vi 3 diesel trucker samt 2 kompaktlastere som brukes i produksjonen.

(27)

12. Handlingsplan 2017

Generelt:

 Fortsette fokus på utslippsreduserende tiltak.

 Det skal lages miljørapport samt miljøregnskap.

 Fabrikkanlegget skal fortsette å pusses opp.

Helse og arbeidsmiljø:

 Fortsette oppussing av bygg og anlegg innad.

 Gjennomføre og følge opp HMS risikoanalyse sammen med Medi 3

 Foreta støymålinger i nærmiljøet med Medi 3. Gjennomføre tiltak.

 Lukt: planlegge tiltak sammen med Purenviro, planlegge tiltak.

Energiforbruk:

 Vi også i 2017 fortsette å optimalisere det nye prosessutstyret.

 Vurdere hele problemstillingen rundt væskebehandlingen vår.

 Vurdere isolering av prosessutstyr.

Utslippsreduserende tiltak:

Utslipp til luft:

Prioritere kjøring med LNG, så sant prisen er konkurransedyktig.

Sette i gang prosjekt på fornying av sluttørke i mer miljøvennlig alternativ.

Utslipp til vann:

- Optimalisere drift av nytt vannreseanlegg.

- Ta ibruk ny dypvannsledning som går til 70 meters dyp.

Avfall:

Vi skal fortsette oppryddingen/oppgraderingen av anlegget.

Skal lage og få godkjent avfallsplan for mottak av avfall fra båter.

(28)

Gjennomførte tiltak for 2016

(29)

Materialstrømsanalyser (samlet ”miljø”regnskap) 2016

Figur 1 nedenfor gir en samlet fremstilling av bedriftens inn- og utstrømmer. Miljøregnskapet er et resultat av anvendelsen av prosedyre:

IK 3.02.01 i HSM mappe, word dokument: Del 4 Kartlegging av HMS forhold.

Produksjon av fiskeolje

&

fiskemel 2016

Råstoff: 93.861.220kg

Produsert mel 20.696.888kg

Produsert olje 4.983.431 kg El. energi 5448 MWh

Til luft

Støv 281 kg tonn

CO 2 11187 tonn CO 0,54 tonn

2

NO X 9,32 tonn

kg

SO 2 2,941 tonn tonn

VOC 1,194tonn

Avfall Til vann

Ferskvann 100 000 m3 Saltvann 1,786 mill.

m3 Caustisk soda 30 tonn Eddiksyre 5 tonn Antioxid. 10 tonn Emballasje 8,2 tonn

S-TS 15,7 tonn 7 tonn

Deponi:

Gjenvinning/forbrenning:

Spesialavfall:

Stål 27,66 tonn tonn

Til gjennving 22,37 tonn Til forbrenning 56,48tonn Spesialavfall 0 tonn

0 tonn Ressursbruk:

Caust soda 30 t tonn

0 tonn Toulen 10 liter

Hypokloritt 50 kg Hydraulikk/smøremidler 2000 liter

Kommunalt 3,5 tonn Fyringsolje 2941 tonn

tonn

Naturgass 679 tonn

Fett 20,1 tonn

(30)

Søknad om utslippstillatelse

Vedlegg 3.5 Teoretisk energiforbruk

Energiforbruket hos Vedde AS avhenger av produsert råstoff. Ved å installere utstyr for energigjenvinning og ved å optimalisere prosessen gjennom de siste årene har vi lykkes med å redusere energiforbruket med ca 20%.

Totalt energiforbruk (Diesel, Naturgass LNG og elektrisk kraft) var i 2016 nede i 533 kWh per tonn råstoff.Dette tilsvarer ca 1900MJ per tonn råstoff og ca 9000MJ per tonn mel

produsert.

Elektrisk kraft brukes hovedsakelig til drift av elektromotorer og varierer med antall

driftstimer som også er relatert til produksjonsvolum. Energikildene Diesel og naturgass LNG er komplementære energikilder som forbrennes både i dampkjeler og varmlufttørke og derfor brukes til samme formål. Vi søker alltid å benytte mest mulig rentbrennende energikilde dersom dette er mulig og økonomisk forsvarlig. Disse to energikildene har tilnærmet lik brennverdi, den relative prisen mellom de to og tilgjengelighet av Naturgass LNG er derfor avgjørende for hva som er lønnsomt å forbrenne. I inneværende år er forholdet mellom de to energikilden vesentlig forskjøvet til fordel for naturgass LNG sammenlignet med 2016.

I søknaden er angitt separate verdier for Diesel og Naturgass LNG i kolonnen for

energiforbruk i dag. Dette er de aktuelle verdiene for produksjonen i 2016 som var 19795 tonn fiskemel og 4983 tonn fiskeolje, jfr punkt 3.1.

Avhengig av de forhold som er nevt ovenfor som relativ pris og tilgjengelighet av de to aktuelle energikildene Diesel og Narurgass LNG, ser vi for oss flere fremtidige scenarier. Det kan forbrennes utelukkende Diesel eller utelukkende Naturgass LNG eller hvilken som helst forhold mellom de to. Samtlige av de aktuelle og eventuelle framtidige forbrukssteder av energikilder er og vil bli utstyrt med brennere for begge energikilder.

I søknaden er er energiforbruket det søkes om oppjustert for produksjonsvolumet som er

søkt om i punkt 3.1. Det er tatt høyde for at det totale energiforbruket kan komme fra

utelukkende det ene eller det andre av de to. Derfor er det søkt om totalt energiforbruk

366.000.000 MJ/år for hver av komponentene. Imidlertid vil vi gjøre oppmerksom på at at

denne energimengden vil være summen av forbruket av disse ved produksjonsvolumet som

er søkt om i punkt 3.1.

(31)

Søknad om utslippstillatelse.

Vedlegg 3.6 Vurdering av energisparetiltak med betydning for utslipp eller avfall

De siste ti årene er det gjennomført en rekke energisparetiltak ved Vedde AS, noe som har resultert i en energireduksjon på over 20%. Totalt enegiforbruk siste år var 530 kWh per tonn råstoff, mens det i 2008 var 670kWh per tonn råstoff.

Dette har blitt gjennomført dels ved et aktivt program for å optimalisere driften, og dels ved investeringer i maskineri for utnyttelse av spillvarme.

Her kan nevnes investering i nye og mere energieffektive fortørker. Videre investering i tretrinns spillvarmeinndamper for å utnytte energien i tørkeavgassene fra samme tørker, og forvarmere for råstoff som utnytter resten av den samme energien. Dessuten er spillvarme utnyttet til forvarming av brennerluft og spevann til dampkjelene. Varrmlufttørken har blitt isolert og annet prosessutstyr generelt optimalisert.

Vi er kontinuerlig på leting etter forbedringer. Ut fra dagens tilgjengelige teknologi, vil

ytterligere reduksjon i energiforbruket kun være mulig ved tildels tunge investeringer for å

utnytte best tilgjengelig teknologi (BAT).

(32)

Søknad om utslippstillatelse.

Vedlegg 3.7 Miljømessige vurderinger av produksjonen

Søknaden gjelder fornyelse av utslippstillatelse for eksisterende fabrikk. Teknologien for produksjonen er godt kjent og utviklet over flere tiår, for å hele tiden være i forkant av markedets og samfunnets krav til miljø- og energieffektivitet. Dette har også vært sentralt under kontraheringen av maskin/prosessleverandør ved fornyelse av utstyr, der vi alltid benytter internasjonalt anerkjente leverandører.

Produksjonsanlegget er bygget i henhold til beste tilgjengelige teknologier, jf.

forurensningsforskriftens kapittel 36, vedlegg II;

 Ikke forårsake forurensningsskade

 Ikke utslipp av helse- eller miljøskadelige kjemikalier

 Minimere avfallsproduksjon, best mulig utnyttelse av råvare

 God energieffektivitet

 Ha styringssystemer og prosedyrer for å forhindre skader og uhell

 System for å dokumentere at utslipp er innenfor godkjente grenseverdier for utslipp til luft og til sjø

Energieffektivitet er alltid et sentralt tema jfr vedlegg 3.6. Bl.a. så er en av de største

energiforbrukerne i anlegget tørkeprosessen. Tørkeenergien (avdamp fra tørke) blir

gjenvunnet i inndampersystemet, slik at mer enn 80% av tørkeenergien blir gjenbrukt. Alle

varme overflater er isolert og mantlet i henhold til gjeldende industristandard.

(33)

Søknad om utslippstillatelse.

Vedlegg 4.1 Renseanlegg for prosessavløpsvann

Etter muntlig anmodning fra Fylkesmannen i Møre og som anmerkning 1 i revisjonsrapport 2015.005.R.FMMR, er det iverksatt legging av ny utslippsledning for prosessavløpsvann.

Denne føres ut til ca. 70 meters dyp på utsiden av terskelen i Veddevika som vist på figur 3.

Utslippspunktet har både dybde og strømforhold som er ventet å sikre god fortynning og innlagring av utslippsvannet og hindre overflatebrudd. Leggingen av denne utslippsledningen er i ferd med å ferdigstilles og vil være i full drift i vintersesongen 2018. Når den er i drift vil utslipp av prosessavløpsvann gå på egen linje.

Vi har således ennå ikke fått tatt målinger av mengde avløpsvann og konsentrasjon av utslippskomponenter i det nye avløpet for Prosessavløpsvann.

Prosessavløpsvannet betår av urent kondensat fra inndampere og forkokere, vann fra spyling av fabrikkgulv og overskudd av lossevann. Det siste kommer hovedsakelig fra båter med selvlossing, generelt bestreber man å inkorporere mest mulig av lossevannet i

produksjonen.

For å skille ut fett og suspendert stoff i fra prosessavløpsvann er det istallert en fettfelle (Nr.1). Denne består av en roterende sil for å fjerne partikulært materiale, deretter ledes væsken til en tank på 30 m³ som har et overløp ca 0,5 m fra utløpet. Suspendert tørrstoff sedimenteres og returneres til prosessen med en skruetransportør i bunn. Fett som flyter på overflaten skummes av med en kontinuerlig skimmer. Væsken som dreneres til

dypvannsledningen inneholder derfor minimalt med fett og suspendert stoff.

Spylevann i frabrikk renses i fettfelle nr. 2, denne har tilsvarende teknologi som den første.

Imidlertid skal det sedimenterte tørrstoffet ikke inn i produksjonen, og sendes til deponi.

Væskefasene fra de to fettfellene samles i en buffertank og ledes til dypvannsledning.

Flytskjema for vannrenseanlegget er vist i figur 1 og 2.

For å holde utslippsledningen fri for eventuelle sedimenter og groing, er det installert en vanntank på 50 m³ for spyling av dypvannsledningen med frekvens på ca 24 timer under produksjon.

Overskudd av lossevann renses først i en roterende sil plassert på kai, deretter pumpes det til to sedimentasjonstanker som er plassert i samme område som fettfellen. Bunnfallet pumpes til råstofftank, mens væskefasen pumpes til fettfellen.

Urent konsentrat inneholder ikke fett og suspendert tørrstoff, og ledes inn på utslippsledningen etter fettfellen

Prøvetaking av prosessavløpsvannet har hittil vært gjort i det kombinerte utslippet sammen med kjølevann i Veddevika. Mengden per døgn er forventet å være uendret, men

konsentrasjonen er flere ganger så høy da volumet er vesentlig mindre. Søknaden for

suspendert organisk stoff tilsvarer 300 mg pr tonn råstoff.

(34)

Figur 1. Flytskjema for renseanlegg for prosessavløpsvann

Figur 2. Flytskjema for renseanlegg 2, vann fra sluker/gulv fabrikk

(35)

Figur 3. Ny utslippsledning for prosessvann til 70 meters dyp

(36)

Søknad om utslippstillatelse.

Vedlegg 4.4 Vurdering av av utslippets størrelse og virkning.

Vedde AS bruker sjøvann som kjølevann. Dette hentes fra Veddevika, og ledes ut igjen på 15 meters dyp i Veddevika. I samme utslippsledning som kjølevannet, har også hittil

prosessavløpsvann blitt ledet ut på 15 m dyp. Etter muntlig anmodning fra Fylkesmannen i Møre og som anmerkning 1 i revisjonsrapport 2015.005.R.FMMR, er det iverksatt legging av ny utslippsledning for prosessavløpsvann. Denne føres ut til ca. 70 meters dyp på utsiden av terskelen i Veddevika som beskrevet og vist som figur 2 i vedlegg til punkt 4.1. Dette vil føre utslipp av prosessvann ut til en større resipient med vesentlig forbedrete forhold for

vannutskiftning enn før.

Mengden kondensat er prosessavhengig og vil variere med råstoffmengden. Ferskvannet som brukes ved lossing inneholder verdifullt protein og blir i størst mulig grad inkorporert i produksjon av mel. Det ilandføres unntaksvis lossevann fra båter med selvlossing av større volum enn vi kan nyttiggjøre oss, og som må slippes ut via dypvannsledning etter å ha blitt renset.

Vi vurderer kontinuerlig metoder for å redusere utslippets størrelse.

(37)

Vannforekomst: 03010213003C Dato: 29.11.2017

Borgundfjordenøst

Risikovurdering

Risiko for miljømålet ikke nås innen 2021 Risiko

Tilstand Pålitelighetsgrad Klassifisering

Økologisk tilstand Høy Moderat

Kjemisk tilstand Ingen informasjon Udefinert

Miljømål ^Økologisk ^Kjemisk

God Oppnår

god Unntak for miljømål: §9:Utsatt frist av tekniske årsaker

Forventet økologisk og kjemisk

tilstand(naturlig)

20222027 20282033

Økologisk tilstand Udefinert Udefinert

Kjemisk tilstand Udefinert Udefinert

Hydrologisk og administrativ informasjon

Vannforekomstnavn Borgundfjordenøst Vannregionmyndighet Møre og Romsdal

VannforekomstID 03010213003C Vannregion Møre og Romsdal

Vannkategori Kyst Vannområde Nordre Sunnmøre

Vanntype Moderat eksponert kyst Fylker Møre og Romsdal,

Areal (km²) 0,00 Kommuner Ålesund, Sula

Nedbørsfelt 1101 Vassdragsområde 101

Breddegrad 62,44

Lengdegrad 6,25

ľ

^<

ľ

^Ρ

Kartverket, Geovekst og Kommune…

(38)

Kvalitetselementer

Tilstand Gyldig parameter Kommentar Økologisk tilstand

Biologiske Bunnfauna

Diversitet marin bløtbunnsfauna (Hurlberts indeks) God Data hentet fra VannMiljø

Indikatorartsindeks marin bløtbunnsfauna (NQI1) God Data hentet fra VannMiljø

Indikatorartsindeks marin bløtbunnsfauna (NQI2) God Data hentet fra VannMiljø

Fysiskkjemiske Næringsforhold

Fosfat (ufiltrert) Udefinert Data hentet fra VannMiljø

Nitrat + nitritt Udefinert Data hentet fra VannMiljø

TOC Udefinert Data hentet fra VannMiljø

Totalfosfor Udefinert Data hentet fra VannMiljø

Totalnitrogen Svært

god

Data hentet fra VannMiljø

Oksygenforhold

Oksygenkonsentrasjon Udefinert Data hentet fra VannMiljø

Tarmbakterier

Termotolerante koliforme bakterier God Data hentet fra VannMiljø

Turbiditet/siktedyp

Siktedyp Udefinert Data hentet fra VannMiljø

Kjemisk tilstand

Påvirkninger

Påvirkningsgrad Miljøeffekt av påvirkninger Kommentar

Andre påvirkninger

Biologisk påvirkning

Fiskeoppdrett

Lakselus Ukjent grad Biologisk

Forurensning

Utslipp fra punktkilder

Utslipp fra industri (ikkeIPPC) Liten grad Annen effekt av påvirkning Utslipp fra industri (IPPC) Middels grad Økning i mengde næringsstoffer

Økning i mengde organiske stoffer Utslipp fra renseanlegg

Renseanlegg 150000 PE Middels grad Økning i mengde næringsstoffer Ett kommunalt utslipp med sil/...

Renseanlegg 2000 PE Middels grad Økning i mengde næringsstoffer Økning i mengde organiske stoffer

To urensede utslipp fra Ålesun...

Avrenning fra diffuse kilder

Avrenning fra byer/tettsteder Middels grad Forurensede sedimenter Annen effekt av påvirkning

Fysiske inngrep

Tiltak

Tiltak på vannforekomsten

Tiltak ID Tiltaksnavn Utføres Tiltakstype Påvirkning Unntak

1101232M Borgundfjorden Øst Kunnskapsinnhening. Problemkartlegging Utslipp fra industri (IPPC) (1)

(39)

Vanntype

Vanntypeinndeling Verdi

Vanntype kystvann Moderat eksponert kyst

VanntypeID CH2512231

Nasjonal vanntype

Vannkategori Kyst

Økoregion

Kysttype Moderat eksponert kyst

Salinitet (PSU) Euhalin (> 30)

Tidevann

Bølgeeksponering Moderat eksponert

Miksing i vannsøylen Delvis lagdelt

Oppholdstid for bunnvann Lang (måneder/år)

Strømhastighet Svak (< 1 knop)

(40)

Søknad om utslippstillatelse.

Punkt 4.8: Effekt av bedriftens utslipp i resipienten VEDLEGG 7 – EFFEKT AV BEDRIFTENS UTSLIPP I RESIPIENTEN

Resipient er vannforekomsten Borgundfjorden-øst

Økologisk tilstand for vannforekomsten: Antatt moderat. Se også vedlegg fra vann-nett.no og Norconsult 2012.

Kjemisk tilstand for vannforekomsten: Ikke definert.

Vedde AS sine utslipp til Borgundfjorden vil være todelt:

• Prosessavløpsvann vil gå til ny utslippsledning med utslippspunkt på 70 meters dyp i Borgundfjorden på utsiden av terskelen til Veddebukta.

• Kjølevann går til eksisterende ledning med utslippspunkt på 15 meters dyp i Veddevika.

• Sanitæravløpsvann går etter slamavskiller til eksisterende utslippsledning i Veddevika.

Vedde AS benytter bare naturlige råstoff i produksjonen. Utslippene av

prosessavløpsvann til sjø inneholder kun små konsentrasjoner av organisk materiale, og ingen tungmetaller eller organiske miljøgifter. Natriumlut og sulfaminsyre brukt til vask av prosessutstyr blir før utslipp nøytralisert og svært fortynnet. Utslipp av prosessavløpsvann vil skje på 70 m dyp i Borgundfjorden i ny utslippsledning etter pålegg fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Utslippspunktet har både dybde og strømforhold som er ventet å sikre god fortynning og innlagring av utslippsvannet og hindre overflatebrudd. Det kan imidlertid ikke utelukkes at utslippene kan medføre en viss oppkonsentrasjon av næring i umiddelbar nærhet av utslippspunktet, og at dette til en viss grad kan påvirke bunndyrfaunaen lokalt. Effekten av utslipp av prosessavløpsvann, for vannforekomsten som helhet, vurderes imidlertid å bli svært begrenset, både når det gjelder kjemisk tilstand og økologisk tilstand.

Utslipp av kjølevann skjer på 15 m dyp, og det vurderes at vanndypet er tilstrekkelig til å

gi tilfredsstillende innblanding av kjølevannet, og å unngå overflatebrudd. Miljømessige

effekter av utslipp av kjølevann, for vannforekomsten som helhet, vurderes å være svært

begrenset.

(41)

Vedlegg 4.8 Resipientundersøkelse Norconsult 2012

Lenke:

https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMMR/Milj%C3%B8%20og%20klima/Foru reining/Kunngj%C3%B8ringsdokument/Resipientunders%C3%B8kelse%20i%20%C3%85lesund%20og

%20Sula.pdf

(42)

Søknad om utslippstillatelse.

Vedlegg 5.1 renseanlegg for prosessavgasser

Prosessavgassser defineres som avdamp fra prosessmaskineri. Disse renses forskjellig alt etter opprinnelse.

Den største avdampmengde kommer fra tørkene. Vedde har to typer tørker installert, indirekte damptørker som fortørke og indirekte vamlufttørke som ettertørke. Damptørkene utmerker seg ved at det ikke er fysisk kontakt mellom energikilde og tørkegods. Tørkingen skjer ved lite lufttilskudd, og energien i avdampen kan utnyttes f.eks. i en inndamper eller til oppvarming av råstoff. Dette er i tillegg til være første trinn av luktfjerning en vesentlig del av energisparetiltakene i Vedde. Avdampen fra fortørkene kondenseres først i en tretrinns spillvarmeinndamper der energien i avdampen utnyttes tre ganger. Restenergien

kondenseres så i en forvarmer for råstoff. Restavdampen slippes ikke ut til atmosfæren, men renses i direkte sjøvannskondensator også kalt prosessvasketårn. Dette er to tårn som fungerer i serie for å oppnå høy effektivitet, den gassen som er renset i disse forvarmes til slutt i en luftforvarmer og brukes som brennerluft i dampkjelene.

Ettertørken er en indirekte varmlufttørke. Dette er en tørketype hvor varm tørkeluft er i direkte kontakt med tørkegodset. Tørkeluften oppvarmes av fyringsgassen via en

varmeveksler, og fyringsgassen kommer derfor ikke i kontakt med tørkegodset, derav betegnelsen indirekte. Tørkegassen går i en lukket sløyfe via et kjøletårn, og overskuddsluft med luktstoffer forbrennes i brennkammeret. Den eneste emisjon fra denne tørken er således fra brennerens skorstein.

Avdamp fra kokere, separatorer og skruetransportører samles i et punktavsug, kondenseres i prosessvasketårnene og forbrennes i dampkjel.

Luften fra mølle, som ikke inneholder noe fuktighet, renses effektivt i kullfilter.

Luktstoffer fra lossing renses i kullfilter som erfaringsmessig er det mest effektive for denne typen luktstoffer. Installasjonen er imidlertidid ikke helt optimal, og man vurderer en forbedring av avtrekksløsningene på kaien.

Luft fra luftestuss på råstofftankene renses gjennomm et kullfilter.

Kjøleluft fra melkjøler kondenseres i vasketårn for romluft. Diffuse utslipp fra

prosessmaskineri samles i avsug i produksjonslokalet og renses i vasketårn for romluft. Dette

har en luftstrøm i dag på ca 70.000 Nm

³

per time. Dette har rom for forbedringer, og vi

evaluerer tilbud for å modifisere dette vasketårnet, noe som vil medføre økt luftmengde opp

til ca 100.000 Nm

³

og økt total kjølevannsmengde opp til ca 860 m

³

/time.

(43)

Figur 1. Flytskjema Renseanlegg for prosessavgasser

(44)

Søknad om utslippstillatelse.

Vedlegg 5.4 reduksjon av utslippets størrelse og virkning

Produksjonsanlegget er bygget i henhold til beste tilgjengelige teknologier, jfr.

forurensningsforskriftens kapittel 36, vedlegg II;

 Ikke forårsake forurensningsskade

 Ikke forårsake vesentlig forurensningsskade

 Ikke utslipp av helse- eller miljøskadelige kjemikalier

 Minimere avfallsproduksjon, best mulig utnyttelse av råvare

 God energieffektivitet

 Ha styringssystemer og prosedyrer for å forhindre skader og uhell

 System for å dokumentere at utslipp er innenfor godkjente grenseverdier for utslipp til luft og til sjø

Vi gjør kontinuerlig vurdering av mulige forbedringer av våre teknologiske løsninger. Ut fra

dagens tilgjengelige teknologi, vurderer vi det slik at ytterligere reduksjon i utslippet

størrelse kun være mulig ved tildels ulønnsomme investeringer.

(45)

Søknad om utslippstillatelse.

Vedlegg 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon Dampkjel nr.1

I dag Søkes om

Utslippshøyde over bakken ..

24 24

Utslippshøyde over tak ...

14 14

____________________________________________________________

Dampkjel Nr.2

I dag Søkes om

24 24

5 5

_________________________________________________________________

Varmlufttørke

I dag Søkes om

24 24

4 4

(46)

SIKKERHETSDATABLAD LNG, Liquefied natural gas Utgivelsesdato:

Sist oppdatert:

17.02.2017 22.08.2017

Utgave: 1.1 HMS-databladnr.: 000010038409

1/21

SDS_NO - 000010038409

Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og av selskapet/foretaket 1.1 Produktidentifikator

Produktnavn: LNG, Liquefied natural gas

Handelsnavn: LNG, Flytende naturgass

1.2 Relevante, identifiserte bruksområder for stoffet eller blandingen, og bruksmåter det advares mot

Identifisert bruk: For industriell og profesjonell bruk i henhold til gjennomført risikoanalyse.

Bruk som blir frarådd For forbruker.

1.3 Opplysninger om leverandøren av sikkerhetsdatabladet Leverandør

AGA AS

Postboks 13 Nydalen N-0409 Oslo Norway

telefon: +4723177200

E-post: kundeservice@no.aga.com

1.4 Nødtelefonnr.: +47 22 59 13 00 (24h - Giftinformasjonssentralen) Avsnitt 2: Fareidentifikasjon

2.1 Klassifisering av stoffet/blandingen

Klassifisering ifølge EU-forskrift nr. 1272/2008, med endringer.

Fysiske Farer

Brennbar gass Kategori 1 H220: Ekstremt brannfarlig gass.

Gasser under trykk Flytende gass H280: Inneholder gass under trykk; kan eksplodere ved oppvarming.

Helsefarer

Toksisk for forplantningssystemet Kategori 1A H360D: Kan gi fosterskader.

Toksisitet for Bestemte Målorganer - Gjentatt Eksponering

Kategori 2 H373: Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering.

2.2 Etikettelementer Inneholder:

Signalord: Fare

(47)

Sist oppdatert:

17.02.2017 22.08.2017

2/21

SDS_NO - 000010038409

Fareerklæring(er): H220: Ekstremt brannfarlig gass.

H280: Inneholder gass under trykk; kan eksplodere ved oppvarming.

H360D: Kan gi fosterskader.

H373: Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering.

Anbefalt Forholdsregel

Forebygging: P202: Skal ikke håndteres før alle advarsler er lest og oppfattet.

P210: Holdes vekk fra varme, varme overflater, gnister, åpen ild og andre antenningskilder. Røyking forbudt.

P260: Ikke innånd gass/damp.

Svar: P308+P313: Ved eksponering eller mistanke om eksponering: Søk legehjelp.

P377: Brann ved gasslekkasje: Ikke slukk med mindre lekkasjen kan stanses på en sikker måte.

Lagring: P403: Oppbevares på et godt ventilert sted.

Avhending: Ingen.

Tilleggsinformasjon om etiketter

Bare for yrkesbrukere.

2.3 Andre farer: Ingen.

Avsnitt 3: Sammensetning/opplysninger om bestanddeler 3.2 Blanding

Kjemisk navn Kjemisk formel Konsentrasjon CAS-nr. EU-nummer REACH-registreringsnr. Merkna der

Butan-N C4H10 1,0100% 106-97-8 203-448-7 01-2119474691-32 #

Pentan C5H12 4.200PPM 109-66-0 203-692-4 01-2119459286-30 #

Karbonmonoksid CO 1,5700% 630-08-0 211-128-3 01-2119480165-39 #

Metan CH4 88,37% 74-82-8 200-812-7 01-2119474442-39

Etan C2H6 5,7100% 74-84-0 200-814-8 01-2119486765-21

Propan C3H8 2,0600% 74-98-6 200-827-9 01-2119486944-21 #

Nitrogen N2 3.100PPM 7727-37-9 231-783-9 Oppført i tillegg IV/V

til Forskrift (EU) nr.

1907/2006 (REACH), unntatt fra

registrering.

Hydrogensulfid H2S 5.500PPM 7783-06-4 231-977-3 01-2119445737-29 #

Alle konsentrasjoner er prosent etter vekt, hvis ikke bestanddelen er en gass. Gasskonsentrasjoner er i molprosent. Alle konsentrasjoner er nominelle.

# # Dette stoffet har yrkesmessig eksponeringsgrenser.

PBT: Persistent, bioakkumulerende og toksisk stoff.

vPvB: meget persistent og meget bioakkumulerende.

(48)

Sist oppdatert:

17.02.2017 22.08.2017

3/21

SDS_NO - 000010038409 Klassifisering

Kjemisk navn Klassifisering Merknader

Butan-N CLP: Flam. Gas 1;H220, Press. Gas Liquef. Gas;H280

Pentan CLP: Asp. Tox. 1;H304, STOT SE 3;H336, Aquatic Chronic 2;H411, Flam. Liq. 1;H224

Note C

Karbonmonoksid CLP: Repr. 1A;H360D, Acute Tox. 3;H331, Flam. Gas 1;H220, Press.

Gas Compr. Gas;H280, STOT RE 1;H372

Metan CLP: Flam. Gas 1;H220, Press. Gas Compr. Gas;H280 Note U

Etan CLP: Flam. Gas 1;H220, Press. Gas Liquef. Gas;H280

Propan CLP: Flam. Gas 1;H220, Press. Gas Liquef. Gas;H280

Nitrogen CLP: Press. Gas Compr. Gas;H280

Hydrogensulfid CLP: Aquatic Acute 1;H400, Press. Gas Liquef. Gas;H280, Acute Tox. 2;H330, Flam. Gas 1;H220, STOT SE 3;H335

Note 4, Note 6: Stoffblandinger som inneholder disse stoffene skal klassifiseres som helseskadelig med R65 hvis de oppfyller kriterier gitt i forskrift om kriterier for klassifisering avsnitt 19 pkt. 3.2., Preparations containing these substances have to be assigned R67 if they meet the criteria in section 3.2.8 in Annex VI. [This note will no longer apply from the date on which the criteria for the use of R67 provided for in Directive 1999/45/EC enter into force.]

CLP: Forskrift nr. 1272/2008.

Note C: Enkelte organiske stoffer kan markedsføres enten i spesifikk isomerform eller som blanding av flere isomerer. I så fall må leverandøren oppgi på etiketten hvorvidt stoffet er en spesifikk isomer eller en blanding av isomerer.

Note U: Når gassene lanseres på markedet, må de klassifiseres som "Gass under trykk", i en av gruppene komprimert gass, flytende gass, nedkjølt, flytende gass eller oppløst gass. Gruppen avhenger av den fysiske tilstanden som gassen pakkes i og må derfor tildeles i situasjonen.

Den fullstendige teksten i alle H-setningene er vist I avsnitt 16.

Avsnitt 4: Førstehjelpstiltak

Generelt: Høye konsentrasjoner kan forårsake kvelning. Symptomene kan omfatte

lammelse/bevisstløshet. Kvelning kan oppstå uten forvarsel. Flytt den skadede ut i frisk luft. Benytt pusteutstyr med egen luftbeholder. Hold pasienten varm og i ro.

Tilkall lege. Benytt kunstig åndedrett hvis pusten opphører.

4.1 Beskrivelse av førstehjelpstiltak

Innånding: Høye konsentrasjoner kan forårsake kvelning. Symptomene kan omfatte

lammelse/bevisstløshet. Kvelning kan oppstå uten forvarsel. Flytt den skadede ut i frisk luft. Benytt pusteutstyr med egen luftbeholder. Hold pasienten varm og i ro.

Tilkall lege. Benytt kunstig åndedrett hvis pusten opphører.

Øyekontakt: Ingen kjente bivirkninger.

Hudkontakt: Ingen kjente bivirkninger.

Inntak/svelging: Inntak gjennom munnen er ikke ansett for å være en potensiell eksponeringsvei.

4.2 Viktigste symptomer og virkninger, både akutte og forsinkede:

Åndedrettsstans Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning. Forårsaker organskader.

(49)

Sist oppdatert:

17.02.2017 22.08.2017

4/21

SDS_NO - 000010038409

4.3 Indikasjon på om øyeblikkelig legehjelp eller spesiell behandling er nødvendig

Farer: Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning. Forårsaker organskader.

Behandling: Søk legehjelp umiddelbart.

Avsnitt 5: Brannslokkingstiltak

Generelle Brannfarer: Beholderne kan eksplodere ved oppvarming.

5.1 Brannslokkingsmidler

Egnete brannslokkingsmedier: Vann. Tørrpulver. Skum. Bruk vannspray til å redusere fordampning eller avlede drivende dampskyer.

Uegnete

brannslokkingsmedier:

Karbondioksid.

5.2 Spesielle farer forbundet med stoffet eller blandingen:

Ufullstendig forbrenning kan danne karbonmonoksid

5.3 Råd til brannmenn

Særlige brannslokkingstiltak: Ved brann: Stopp lekkasje dersom dette kan gjøres på en sikker måte. Ikke slukk ilden ved lekkasje, da det er mulighet for at det kan ta fyr igjen ukontrollert og eksplosivt. Fortsett å spraye vann fra den beskyttede posisjonen inntil gassflaska forblir kald. Bruk slukningsmidler til å begrense brannen. Isoler kilden til brannen eller la den brenne ut. Bruk av vann kan forårsake dannelse av meget giftige vandige løsninger. Hold avrenningsvann borte fra kloakk og vannkilder. Grøft (lag demninger) for å kontrollere vannavrenningen.

Spesielt verneutstyr for brannmenn:

Gasstette, kjemikaliebestandige klær (type 1) i kombinasjon med selvstendig pusteapparat.

Retningslinje: EN 943-2 Vernetøy mot flytende og gassformige kjemikalier, innbefattet flytende aerosoler og faste partikler. Funksjonskrav for gasstett (type 1) vernetøy for redningsstyrker

Avsnitt 6: Tiltak ved utilsiktet utslipp 6.1 Personlige forholdsregler,

verneutstyr og nødprosedyrer:

Evakuér området. Sikre tilstrekkelig luftventilasjon. Vurder risikoen for potensielt eksplosive atmosfærer. Fjern alle tennkilder dersom dette kan gjøres på en sikker måte. Overvåk konsentrasjonen for det produktet som er sluppet ut. Unngå at det kommer ned i kloakksystemet, kjeller og groper, eller andre steder hvor en oppkonsentrering kan være farlig. Bær pusteutstyr med egen luftflaske ved entring av området hvis det ikke er bevist at det er trygt. EN 137 Åndedrettsvern

— Selvforsynt pusteutstyr med åpent kretsløp og luft under trykk — Krav, prøving, merking.

6.2 Miljøverntiltak: Forhindre ytterligere lekkasje eller søl dersom det er forsvarlig. Reduser dampen med vanntåke eller fin vannspray. Hold avrenningsvann borte fra kloakk og vannkilder. Grøft (lag demninger) for å kontrollere vannavrenningen.

(50)

Sist oppdatert:

17.02.2017 22.08.2017

5/21

SDS_NO - 000010038409 6.3 Metoder og materiell for

avgrensning og opprenskning av utslipp:

Sikre tilstrekkelig luftventilasjon. Eliminer antenningskilder.

6.4 Referanse til andre avsnitt: Se avsnitt 8 og 13.

Avsnitt 7: Håndtering og lagring:

7.1 Forholdsregler for sikker håndtering::

Kun erfarne personer som har mottatt korrekt opplæring skal håndtere gass under trykk. Unngå direkte kontakt - innhent spesielle opplysninger før bruk. Bruk kun korrekt, spesifisert utstyr, som er egnet til dette produktet, tilførselstrykket og temperaturen. Installasjon av en krysspylingsenhet mellom beholderen og regulatoren anbefales. For høyt trykk må ventileres med et egnet skrubbersystem.

Blås ren systemet med inertgass (for eksempel helium eller nitrogen) før det settes i drift og når det tas ut av drift. Spyl ut luft fra systemet før gassen ledes inn.

Beholdere som inneholder eller har inneholdt brennbare eller eksplosive stoffer, må ikke inerteres med flytende karbondioksid. Vurder risikoen ved en potensielt eksplosiv atmosfære og behovet for egnet utstyr, dvs. eksplosjonssikkert. Ta forholdsregler mot utladning av statisk elektrisitet. Oppbevares adskilt fra tennkilder (inkludert statiske utladninger). Utstyr og elektrisk utstyr som kan brukes i eksplosive miljøer, skal være jordet. Bruk bare verktøy som ikke avgir gnister. Se leverandørens håndteringsanvisninger. Stoffet må håndteres i forhold til gjennomarbeidede hygiene- og sikkerhetsprosedyrer. Sørg for at hele systemet har blitt (eller blir jevnlig) kontrollert for lekkasjer før bruk. Beskytt beholderne mot fysisk skade, og ikke dra, rull, skyv eller slipp dem. Ikke fjern eller gjør uleselig etiketter som er gitt av leverandøren, til identifisering av beholderens innhold.

Når beholderne skal flyttes, må det brukes korrekt utstyr, f.eks. tralle, håndtruck, gaffeltruck, osv., selv for korte avstander. Sylindrene skal til enhver tid være sikret i vertikal stilling. Steng alle ventiler når de ikke er i bruk. Sikre tilstrekkelig luftventilasjon. Tilbakeslag av vann inn i beholderen må forhindres. Tillat ikke tilbakeslag inn i beholderen. Unngå tilbakeslag av vann, syrer og alkalier.

Oppbevar beholderen i et godt ventilert rom og med en temperatur på under 50°C. Vurder relevante lover, forskrifter og lokale regelverk i forbindelse med lagring av beholdere. Det må ikke spises, drikkes eller røykes under bruk.

Oppbevares i samsvar med lokale/regionale/nasjonale/internasjonale

forskrifter. Bruk aldri åpen flamme eller elektrisk oppvarming for å øke trykket i en gassbeholder. Behold ventilhetten på plass inntil gassflasken er forsvarlig sikret mot å velte. Deretter tas flasken i bruk. Skadede ventiler må rapporteres til leverandøren øyeblikkelig Steng beholderens ventil etter bruk og når den er tom ,selv om beholderen fortsatt er tilknyttet forbruksutstyr. Forsøk aldri å modifisere eller reparere beholderens ventiler eller sikkerhetsavblåsingsutstyr. Når

blindmutter følger med beholderen skal denne monteres på ventilen umiddelbart etter frakobling fra forbruksutstyr. Oppbevar beholderens ventilåpninger rene og frie for forurensninger, spesielt olje og vann. Hvis det er vanskelig å bruke beholderens ventil, skal bruken avbrytes og leverandøren kontaktes. Prøv aldri å overføre gasser fra én beholder til en annen. Flaskeventilbeskyttere eller hetter skal være på plass. Fett skal alltid fjernes hurtig med såpe og vann eller hudrensemiddel. Ikke bruk løsemidler.

(51)

Sist oppdatert:

17.02.2017 22.08.2017

6/21

SDS_NO - 000010038409

7.2 Betingelser for sikker lagring, inklusive eventuelle

uforenligheter:

Krav til elektrisk utstyr i lagerområder må vurderes i forhold til fare for eksplosiv atmosfære. Skilles fra oksiderende gasser og andre oksiderende materialer som oppbevares. Beholdere bør ikke lagres under forhold som kan medføre korrosjon.

Oppbevarte beholdere må kontrolleres jevnlig for generell tilstand og lekkasje.

Flaskeventilbeskyttere eller hetter skal være på plass. Beholdere skal lagres på områder der det ikke er brannfare. Varmekilder og tennkilder må unngås.

Oppbevares unna brennbart materiale. Må ikke oppbevares sammen med næringsmidler, drikkevarer eller dyrefôr.

7.3 Spesifikk sluttbruk: Ingen.

Eksponeringskontroll/personbeskyttelse 8.1 Kontrollparametre

Yrkesmessige Eksponeringsgrenser

Kjemisk navn type Eksponeringsgrenser Kilde

Propan NORMEN 500 ppm 900

mg/m3

Norge. Administrative normer for forurensninger på arbeidsstedet (12 2011)

Karbonmonoksid CEIL 100 ppm Norge. Administrative normer for

forurensninger på arbeidsstedet (12 2011)

NORMEN 25 ppm 29 mg/m3 Norge. Administrative normer for forurensninger på arbeidsstedet (12 2011)

Butan-N NORMEN 250 ppm 600

mg/m3

Hydrogensulfid CEIL 10 ppm 14 mg/m3 Norge. Administrative normer for forurensninger på arbeidsstedet (12 2014)

NORMEN 5 ppm 7 mg/m3 Norge. Administrative normer for forurensninger på arbeidsstedet (12 2014)

TWA 5 ppm 7 mg/m3 EU. Indikative

eksponeringsgrenseverdier i direktivene 91/322/EØF, 2000/39/EU,

2006/15/EU, 2009/161/EU (12 2009)

STEL 10 ppm 14 mg/m3 EU. Indikative

2006/15/EU, 2009/161/EU (12 2009)

Pentan NORMEN 250 ppm 750

mg/m3

TWA 1.000 ppm 3.000

mg/m3

EU. Indikative

2006/15/EU, 2009/161/EU (12 2009)

(52)

Sist oppdatert:

17.02.2017 22.08.2017

7/21

SDS_NO - 000010038409 DNEL-verdier

Kritiske komponenter type Verdi Merknader

Pentan Arbeidstakeren - som kan

innåndes, over lang tid - systemisk

3000 mg/m3

-

Arbeidstakeren - dermal, over lang tid - systemisk

432 mg/kg kv/dag

- Karbonmonoksid Arbeidstakeren - som kan

innåndes, over lang tid - systemisk

23 mg/m3 -

Arbeidstakeren - som kan innåndes, i kort tid - systemisk

117 mg/m3 -

Arbeidstakeren - som kan innåndes, over lang tid - lokal

23 mg/m3 - Arbeidstakeren - som kan

innåndes, i kort tid - lokal

117 mg/m3 - Hydrogensulfid Arbeidere - Innånding, Lokal,

langvarig

7 mg/m3 irritasjon i luftrøret Arbeidere - Innånding,

Systemisk, kortvarig

14 mg/m3 - Arbeidere - Innånding,

Systemisk, langvarig

7 mg/m3 Toksisitet ved gjentatt dose Arbeidere - Innånding, Lokal,

kortvarig

14 mg/m3 -

PNEC-verdier

Kritiske komponenter type Verdi Merknader

Pentan Vannmiljø (ferskvann) 230 µg/l -

Grunn 0,55 mg/kg -

Sediment (marine water) 1,2 mg/kg - Kloakkrenseanlegg 3600 µg/l - Sediment (freshwater) 1,2 mg/kg - Vannmiljø (havvann) 230 µg/l - Vannmiljø (intermitterende

utslipp)

880 µg/l -

Karbonmonoksid PNEC-er er ikke tilgjengelige.

Hydrogensulfid Vannmiljø (ferskvann) 0,05 µg/l - Vannmiljø (intermitterende

utslipp)

0,5 µg/l - Vannmiljø (havvann) 14,9 µg/l - Kloakkrenseanlegg 1,33 mg/l -