[År]
27.09.2017
Isak D. Westgaard AS - Søknad om etablering av behandlingsanlegg
for vinduer med farlig avfall
Innhold
1.0 Sammendrag/innledning ...1
2.0 Informasjon om virksomheten ...2
3.0 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold ...2
3.1 Isolerglassvinduer ...2
3.2 Behandlingsprosessen ...3
3.3 Behandling av vinduer (BAT) ...4
3.3.1 Separering av glass fra rammer ...4
3.3.2 Behandling av glassfraksjonen ...5
3.3.3 Behandling av rammer og karmer ...5
4.0 Utslipp til vann ...5
5.0 Utslipp til luft ...6
6.0 Grunnforurensning og forurensede sedimenter ...6
7.0 Kjemikalier og substitusjon ...6
8.0 Støy ...6
9.0 Energi ...7
10.0 Avfall ...7
10.1 Oversikt over avfallstyper ...7
10.2 Håndtering av avfall ...8
10.3 Bedriftsinternt deponi ...8
10.4 Forbrenning av avfall ...8
11.0 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning ...8 Vedlegg 1: Kart over området/ plassering av behandlingsanlegg
Vedlegg 2: Aktuelle høringsparter og naboer Vedlegg 3: Måleprogram
Vedlegg 4: Flytskjema
Vedlegg 5: Miljørisikovurdering Vedlegg 6: Beredskapsplan
Vedlegg 7: Tillatelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
1.0 Sammendrag/innledning
Isak D. Westgaard AS (organisasjonsnr: 917 319 693) søker Miljødirektoratet om tillatelse til å etablere et behandlingsanlegg for isolerglassruter med farlig avfall på vårt anlegg med lokalitet på Sutterøy Industriområde, Stjørdal.
Isak D. Westgaard AS innehar tillatelse etter forurensningsloven for mottak, sortering og lagring av avfall (inkl. farlig avfall) på Sutterø, gnr/bnr 89/79, gitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (sist endret 10.01.2017), men søker å få utvidet denne til også å gjelde behandling av isolerglassruter m/farlig avfall (klorparafin, ftalater, PCB og evt. andre miljøskadelige stoffer).
Bakgrunnen for denne søknaden er todelt, få glassfraksjonen ut av avfall som skal forbrennes, og få materialgjenvunnet glassfraksjonen lokalt her på Stjørdal (ca 45% av vekten), samt å få høyere tonnasje på transportene av avfall (rammer,karmer og spacere) som skal til sluttbehandling med lang transportavstand til forbrenningsanlegg.
Utført miljørisikoanalyse viser at ingen forhold ved etablering/drift av denne type behandling av isolerglassruter vil medføre uakseptabel miljørisiko, forutsatt at allerede etablerte sikringstiltak og driftsrutiner, sammen med eventuelle anbefalte tiltak følges. Det finnes heller ikke noen akutt fare for forurensning av vann, grunn og luft ved denne behandlingen.
Det finnes ikke noe lokalt anlegg i Trøndelag for behandling av denne type avfall, og Isak D.
Westgaard AS anser det som viktig at denne behandlingen kan skje lokalt, slik at avfall som lett kan sendes til materialgjenvinning lokalt (glass til Glava AS) kan bli brukt som ressurs, samt å få ned det totale utslipp til luft i forbindelse med transport av den delen av avfall som skal til sluttbehandling med å øke tonnasje pr transport.
Markedet og behovet for å kunne ta imot og behandle denne typen ruter antas å øke tiden framover, og Isak D. Westgaard AS ønsker å kunne tilby dette med gode lokale løsninger. Virksomheten har også søkt om en lav øvre grense for lagring av ubehandlete vinduer, slik at det blir sikret en god flyt i behandlingen.
Det søkes dermed om følgende grenser:
Avfallskode EAL-kode Avfallstype
Maks mengde isolerglassruter som kan mottas og behandles pr.
år
Maks mengde ubehandlede isolerglassruter som kan lagres 7211 170902 PCB-holdige isolerglassruter
7158 170903 Klorparafinholdige isolerglassruter
7156 170204 Isolerglassruter med ftalater 170204 Isolerglassruter med andre
miljøskadelige stoffer (derunder isocyanater)
2 000 100
2.0 Informasjon om virksomheten
Søker: Isak D. Westgaard AS
Kontaktperson: Frode Sandvik, Utviklings- og kvalitetsleder
Tlf: 932 69 029, e-post: frode.sandvik@westgaard.no Gateadresse: Industriveien 13,7502 Stjørdal
Postadresse: Industriveien 13,7502 Stjørdal Kommune/fylke: Stjørdal/ Nord-Trøndelag Gårds- og bruksnummer: 89/79 og 82/64
NACE-kode og bransje: 38.32 Sortering og bearbeiding av avfall til materialgjenvinning NOSE-kode: 115.14.00 Resirkuleringsindustri
Kategori for virksomheten: 5.1 Anlegg for disponering og bearbeiding av farlig avfall
Virksomheten er lokalisert på et eksisterende industriområde (Sutterøya industriområde) på Stjørdal.
Eiendommen er regulert til industriformål (plan-id: 1-248 i BRAPLAN). (Kartutsnitt vedlegg 1)
3.0 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold
Isak D. Westgaard AS ønsker å modifisere deler av en eksisterende lagerhall for lagring og behandling av isolerglassruter med farlig avfall. Behandlingen vil skje innendørs p fast dekke.
Transport til og fra anlegget skjer med bil.
Isak D. Westgaard har i sin tillatelse lov til å ta imot og videresende Isolerglassruter med farlig avfall, virksomheten ønsker med denne søknaden også tillatelse til å motta og behandle inntil 2000 tonn med isolerglassruter med farlig avfall pr. år.
3.1 Isolerglassvinduer
PCB, klorparafiner, ftalater og andre miljøskadelige stoffer i lim/fugemasse kan være benyttet i forseglingen mellom glasset og rammen. Stoffene kan også i noen tilfeller smitte over til trevirket i karmen.
Alle isolerglassvinduer produsert i Norge fra 1965 – 1975 og importerte isolerglass fra 1965 – 1980 inneholder PCB i isolerglasslimet. Disse vinduene skal håndteres som farlig av med PCB.
Isolerglassvinduer produsert i tidsrommet 1975 – 1990 kan inneholde klorparafiner i lim/fugemasse, og skal håndteres som farlig avfall med klorparafiner. Isolerglassvinduer produsert mellom 1990 – 2003 kan inneholde ftalater i isolerglasslimet, og skal håndteres som farlig avfall med ftalater.
Vinduer produsert etter 2003 kan inneholde isocyanater. Om vinduet ikke er merket med hverken
produsent, produksjonsår eller type, skal en anta at det inneholder PCB – dersom der er rimelig å tro at det er produsert i den aktuelle tidsperioden.
Vindusrutene skal ikke knuses eller blandes med annet avfall direkte i container. Vinduene skal leveres hele i ramme til mottak eller behandlingsanlegg. Rutene skal leveres hele for å redusere faren for utilsiktede utslipp av miljøskadelige stoffer miljøet.
3.2 Behandlingsprosessen
Isolerglassrutene kommer inn til vårt mottaksanlegg fra forskjellige kunder (entreprenører, gjenbruksstasjoner, andre avfallsmottak), de vil da bli henvist til behandlingsanlegget for lossing.
Virksomheten har pr. i dag en velfungerende mottakskontroll etablert inne på vårt anlegg, denne mottakskontrollen vil, om søknad om behandling blir innvilget, også omfatte mottakskontroll på mottatte isolerglassruter med farlig avfall.
Alle mottatte vinduer vil bli kontrollert av kvalifisert personell, som har blitt gitt den rette opplæring og kompetanse til å kunne utføre en slik kontroll, slik at virksomheten sikrer at behandling og mottak av isolerglassruter ikke vil avvike fra gitt tillatelse. Kvikksølvtermometre følger ofte med rutene, disse vil også bli fjernet i mottakskontrollen og levert til godkjent mottak.
- Isolerglassrutene losses av lastebilene manuelt, før de transporteres til mottakshall/behandlingsanlegg.
- Isolerglassrutene lagres under tak og på fast dekke i påvente av videre behandling.
- Eventuelle kvikksølvtermometre fjernes
- Vinduene transporteres til knusebord, hvor glass blir separert fra ramme og spacer.
- Glassfraksjonen samles i beholder under knusebordet. Glassfraksjon med synlige rester av lim tas ut og behandles som farlig avfall. Glassfraksjonen blir oppbevart i
beholdere/containere fram til det transporteres til materialgjenvinning (Glava AS).
- Rammer og spacer kastes i egnet og merket container etter at glasset er fjernet. Denne fraksjonen vil bli transportert når man har nok til et lass (bil + henger). Dette vil da bli kjørt til sluttbehandling (forbrenning/energigjenvinning) hos anlegget som har tillatelse til dette.
Forbehandlingen av isolerglassrutene vil ikke kreve råvarer og/eller innsatsstoffer.
Det vil ikke være målbare utslipp til vann eller grunn under behandlingen av isolerglassrutene. Det vil kunne forekomme noe støv i forbindelse med knusing av glassene (glasspartikler og støv på selve ruten), og virksomheten vil installere luftavsug med filter for å forsikre at påvirkningen på miljø blir så minimal som mulig, samt at all behandling skjer innendørs på fast dekke.
Om isolerglassruter knuses under forflytting eller under lagring, fjernes/ryddes rutene umiddelbart for å unngå eksponering. Lossing og lasting vil foregå på fast dekke for å hindre eksponering.
Det vil bli iverksatt interne rutiner for renhold, slik at eventuelt spill ved internlogistikk eller uhell umiddelbart bli samlet opp og behandlet som farlig avfall, da sannsynligheten for at dette inneholder farlig avfall er stor.
3.3 Behandling av vinduer (BAT)
3.3.1 Separering av glass fra rammer
Glass kan fjernes fra rammer maskinelt med en automatisk skjæreprosess, manuell skjæring eller ved å manuelt knuse glasset direkte. Glassfraksjonen vil leveres som råstoff til Glava´s produksjon
(lokalisert ca 200 meter fra vår virksomhet), og brukes til isolasjonsmateriale.
Rammer med spacere og isolerglassruter uten ramme leveres til godkjent forbrenningsanlegg for farlig avfall.
Automatisk skjæreprosess
Ved å fjerne glassene maskinelt med en automatisk skjæreprosess, må karmen rundt glasset fjernes før glasset kan føres inn i maskinen. Det sitter to trinsehjul med skjæremekanisme som lager ripe over og under ruten. Ruten blir så ført videre der det knekkes av ved skjærepunktet. Dette er en metode som gir ren skjære flate uten rester av PCB, klorparafiner, ftalater eller andre miljøskadelige stoffer på glasset.
Norsk Gjenvinning AS på Kongsvinger har prøvd denne metoden på skjæring av isolerglassruter, og fant det ikke hensiktsmessig å fortsette å bruke denne metoden, da den var veldig følsom ovenfor ødelagt/sprukket glass og glass med ulik tykkelse og flere enn 2-lag. Denne metoden medførte mye ekstra manuelt arbeide, samt mye opprydding av produksjonsspill ( økt HMS-fare, kuttskader) Manuell metode med skjæring av glassmesterkniv før glass knuses
Em manuell metode kan brukes på vinduer, hvor det blir skjært et omriss i glasset med
glassmesterkniv før glasset knuses med hammer og separeres fra vindusrammen manuelt over et knusebord.
Norsk Gjenvinning AS og Golder Associates har gjort undersøkelser i 2013/2014 på denne metoden i forbindelse med deres søknad om tilsvarende tillatelse. De kom fram til et resultat på denne
metoden på en PCB₇ - konsentrasjon 0,2 mg/kg i fraksjonen i vinduer levert uten ramme, og en konsentrasjon av PCB₇ på 0,004 mg/kg i glassfraksjonen levert med ramme.
Resultatene vil være sammenlignbare på bruk av andre miljøskadelige stoffer i isolerglasslimet, slik som klorparafiner, ftalater, etc.
Manuell metode hvor glasset knuses direkte uten skjæring med glassmesterkniv
Det er gjort undersøkelser av Norsk Gjenvinning AS og Golder Associates i 2013/2014 på bruk av metoden der glasset knuses uten at det er skjært omriss med glassmesterkniv på forhånd. Denne undersøkelsen viste at maksimum PCB₇ - konsentrasjon i glass u/ramme ble på 2mg/kg og 0,1mg/kg på glass med ramme.
Resultatene vil være sammenlignbare på bruk av andre miljøskadelige stoffer i isolerglasslimet, slik som klorparafiner, ftalater, etc.
Konklusjon Best Available Technology
Resultatene fra tidligere utførte undersøkelser fra Norsk Gjenvinning AS og Golder Associates viser at det er metoden med manuell skjæring med glassmesterkniv før knusing som er den mest
hensiktsmessige metoden å bruke for å forhindre innblanding av miljøskadelige stoffer i glass til gjenvinning. Isak D. Westgaard AS søker derfor om å bruke denne metoden på behandling av isolerglassruter med farlig avfall.
For å redusere mengden ytterligere vil isolerglassruter om leveres uten ramme bli sortert ut, og leveres hele som farlig avfall til godkjent mottak.
Det er ikke oppdaget metoder, teknikker eller løsninger som blir ansett som bedre enn metoden som blir søkt om i denne søknaden.
Det vil også bli etablert et måleprogram (vedlegg 3) av glassfraksjonen det første driftsåret for å forsikre at mengden miljøskadelige stoffer som eventuelt blir med i glassfraksjonen ikke vil føre til miljømessige konsekvenser. Prøvetakingsprogrammet vil bli tatt opp til evaluering etter det første driftsåret for å få avsjekket om det er nødvendig å videreføre.
3.3.2 Behandling av glassfraksjonen
Glass er en ressurs som lett kan material gjenvinnes, i stedet for å bli sendt til forbrenning. Isak D.
Westgaard As ønsker å bidra til dette med å sende det glasset som blir tatt ut fra isolerglassruter til materialgjenvinning hos Glava AS på Stjørdal, der det vil bli brukt i deres produksjon av isolasjon.
Glava AS på Stjørdal er lokalisert på samme geografiske område som Isak D. Westgaard AS, så transport av glass fraksjon vil reduseres fra ca 600 km til ca 500 meter på en betydelig andel av tonnasjen av leverte isolerglassruter inn til vår virksomhet. Behandling og uttak av glassfraksjon fra isolerglassruter vil også ha en miljøgevinst ved at forbrenningsanlegg vil et mindre energiforbruk når glass er tatt ut av rammene som sendes til forbrenning.
Det vil ikke være noen ytterligere behov for prosessering av glassfraksjon på vårt anlegg utenom å knuse glasset på knusebordet, før det sendes til materialgjenvinning hos Glava AS.
3.3.3 Behandling av rammer og karmer
Rammer/karmer med spacer kastes i en egen container etter at glasset er fjernet. Containeren vil være merket med hva den inneholder, og det vil ikke være behov for ytterligere håndtering av denne fraksjonen før den kjøres til forbrenning. Rammer/karmer med spacere vil bli levert til
sluttbehandling hos et godkjent forbrenningsanlegg.
4.0 Utslipp til vann
Det vil ikke være fare for utslipp til vann under behandling av isolerglassruter med farlig avfall. All behandling skjer innendørs på fast dekke, og bygningen der behandlingsanlegget blir opprettet er ikke tilknyttet kommunalt ledningsnett for vann/avløp.
All rengjøring av behandlingsanleggets maskiner/utstyr vil skje med tørre metoder, og det vil dermed ikke oppstå utslipp til vann.
Evt. annen vannhåndtering (overflatevann, avløpsvann, sanitærvann, etc) på eiendommen vil ikke være tilknyttet behandlingsanlegget for isolerglassruter.
5.0 Utslipp til luft
Eventuelle rester av miljøskadelige stoffer vil være innkapslet i limet som sitter fast på glassfraksjonen, og vil dermed ikke slippes ut til luft.
Det vil dannes noe glasspartikler under knusing av glasset, samt at det støv som har samlet seg på glasset før knusing. Dette vil frigjøres kunder knusing, Isak D. Westgaard AS vil derfor installere luftavsug med filter for å hindre støvspredning under arbeidene.
Isak D. Westgaard AS vil kontinuerlig vurdere andre tiltak for å hindre utslipp, eller redusere risiko ytterligere. Diffuse utslipp fr produksjonsprosesser, lagerområder og områder for lasting/lossing vil begrenses mest mulig, og vil være tilnærmet lik null
Driften vil ikke medføre luktulemper for omgivelsene/nærmiljøet
6.0 Grunnforurensning og forurensede sedimenter
Isak D. Westgaard AS vil innrette driften av behandlingsanlegget slik at det ikke vil være utslipp til grunn, som kan medføre skader eller ulemper av miljømessig betydning. All behandling av isolerglassruter vil skje innendørs, og vil ikke medføre planlagt, eller risiko for utslipp til grunn.
Arealet som virksomheten er etablert på består av opp mudret sjøbunn (utført tidlig 70-tall), og arealet har tidligere blitt benyttet til produksjon og lagring av Leca-stein, fram til ca 2005.
Eiendommen er ikke registrert i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase med noen form for anmerkninger.
7.0 Kjemikalier og substitusjon
Det benyttes ingen kjemikalier, foruten eventuelle vedlikeholds kjemikalier til maskinelt utsyr som benyttes i forbindelse med behandlingen av isolerglassrutene.
Isak D. Westgaard AS benytter seg av systemet/tjenesten EcoOnline (stoffkartotek), og der foretas en løpende vurdering av alle kjemikalier virksomheten benytter seg av, og om alternativer finnes.
8.0 Støy
Isak D. Westgaard AS planlagte behandlingsanlegg for isolerglassruter vil foregå innendørs, og anleggets bidrag til utendørsstøy på området vurderes til å være svært begrenset. Virksomheten innehar pr. i dag en tillatelse fra Fylkesmannen der hvor støy reguleres.
Virksomheten er etablert på et eksisterende industri- og næringsområde der det allerede er etablert industri med relativt stor trafikk inn og ut av området (trafikkstøy) og noe produksjonsstøy.
Nærmeste bebyggelse er et gårdsbruk liggende 205 meter fra planlagt behandlingsanlegg for isolerglassruter.
Støybidraget fra behandlingsanlegget vil være svært lite sammenlignet med støy fra eksisterende virksomheter, og vil sannsynligvis ikke føre til målbar økning i den samlede støybelastningen fra området.
Det søkes om tilsvarende støybegrensinger som i eksisterende tillatelse fra Fylkesmannen, ref pkt:
8.1 vedlegg 7
Det vil gjennomføres støymålinger når/om behandlingsanlegget er oppstartet, og på et tidspunkt som tilsvarer normal til høy drift på anlegget.
9.0 Energi
Behandling av isolerglassrutene vil kreve veldig lite energi, kun til belysning, ventilasjon og løftemekanisme opp til knusebord.
Estimert energiforbruk pr time totalt for behandlingsanlegget er 2,5 kW ( ca 20 kW pr. arbeidsdag ).
Estimert samlet energiforbruk pr. år (20 kW pr arbeidsdag og 270 arbeidsdager pr. år) vil være 5 400 kW for denne behandlingen.
10.0 Avfall
10.1 Oversikt over avfallstyper
Isolerglassruter som mottas ved anlegget kan ha opprinnelse både i fra nærings og husholdning. Det søkes om å få motta og behandle følgende avfallstyper:
Avfallskode EAL-kode Avfallstype
Maks mengde isolerglassruter som kan mottas og behandles pr.
år
Maks mengde ubehandlede isolerglassruter som kan lagres 7211 170902 PCB-holdige isolerglassruter
7158 170903 Klorparafinholdige isolerglassruter
7156 170204 Isolerglassruter med ftalater 170204 Isolerglassruter med andre
miljøskadelige stoffer (derunder isocyanater)
2 000 100
Etter demontering og fraksjonering av glassfraksjonen vil spacer/rammer/karm sendes til godkjente sluttbehandlingsanlegg for denne fraksjonen.
I tillegg vil behandlingen generere følgende avfallstype
Avfallstype NS-avfallskode Mottaker av avfallet Mengde
Glass 1331 Glava AS avd: Stjørdal Ukjent
Kvikksølvtermometre følger ofte med rutene. Disse fjernes ved mottakskontrollen og leveres til godkjent mottak.
Det vil produseres svært begrensede mengder egen generert avfall som følge av denne virksomheten. Dette avfallet vil bli håndtert av Isak D. Westgaard´s eksisterende system.
Mengder og mottakere av alt avfall ved Isak D. Westgaard´s anlegg vil fremgå av årsrapport som sendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
10.2 Håndtering av avfall
Lagring og behandling av avfall skjer under tak og på fast dekke. Behandlingen vil dermed ikke medføre fare for utslipp til luft, vann eller grunn.
Isolerglassruter med ulike miljøskadelige stoffer merkes og lagres adskilt ved lager/mottak. Glasset som blir tatt ut av disse ulike isolerglassrutene vil bli behandlet samlet, mens
karmene/rammen/spacer med de ulike typene miljøskadelige stoffer lagres i separate beholdere, og vil bli godt merket med innhold.
Anlegget er sikret mot adgang for uvedkommende med gjerde, videoovervåkning og låste porter etter arbeidstid.
Risikovurdering for lagring og behandling av isolerglassruter med farlig avfall er inkludert i miljørisikovurderingen i kap:11.
10.3 Bedriftsinternt deponi
Virksomheten har ikke, og planlegger heller ikke å anlegge bedriftsinternt deponi.
10.4 Forbrenning av avfall
Virksomheten har ikke, og planlegger heller ikke oppstart av eget forbrenningsanlegg for avfall.
11.0 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning
Det er utført en miljørisikoanalyse, der potensielt uønskede hendelser ble gjennomgått og vurdert.
Analysen viser at ingen hendelser/forhold vurdere å medføre en uakseptabel miljørisiko forutsatt at allerede etablerte sikringstiltak og driftsrutiner, og eventuelt anbefalte tiltak følges. Generelt
vurderes risikoen for akutte utslipp og påvirkning til ytre miljø som lav i forbindelse med behandling av isolerglassruter på det planlagte behandlingsanlegget.
Bedriften har innført, og vil innføre tilfredsstillende forebyggende og beredskapsmessige tiltak innen en eventuell oppstart av behandlingsanlegget. Rutiner og risikovurdering vil etter oppstart vurderes og oppdateres for å sikre at de nøyaktige og virkningsfulle.
Isak D. Westgaard AS har allerede drift på et eksisterende anlegg inne på området som driftes i samsvar med eksterne så vel som egne, godt etablerte rutiner og prosedyrer, så på bakgrunn av dette kan det helhetlige risikobildet knyttet til oppstart av dette behandlingsanlegget ansees som lav.
Fullstendig miljørisikovurdering er vedlagt som vedlegg 5 og mal på beredskapsplan er vedlagt som vedlegg 6.
Vedlegg 1 : Kart over området
Pilen viser plassering av behandlingsanlegget for isolerglassruter inne på Isak D. Westgaard´s område
Vedlegg 2: Aktuelle høringsparter og naboer
Basert på tidligere tillatelser og høringsrunder, kan følgende være aktuelle høringsparter:
Trio Eiendom AS Industriveien 8 7502 Stjørdal
Dullum Slakteri AS Industriveien 19 7502, Stjørdal Alf Vennatrø og Sønn AS Stokmovegen 2 7502, Stjørdal Bjerkli Eiendom AS Sutterøygata 7 7502, Stjørdal Tverås Eiendom AS Sutterøygata 8 7502, Stjørdal
PEWA AS Hognesauneveien 8 7513, Stjørdal
Stein Borgen Eiendom AS Havnegata 8 7500, Stjørdal Hjørnetomta AS c/o Prøven Bil
AS Postboks 6370 7492, Trondheim
Stjørdal kommune Postboks 133/134 7501, Stjørdal Kart over naboeiendommer:
Isak D. Westgaard AS
Dullum Slakteri
Hjørne Tomta Tverås
Eiendm AS
Svein Borgen Bjerkli
Eiendom AS
Trio Eiendom
AS
Vedlegg 3:
Måleprogram for isolerglassruter m/farlig avfall hos Isak D. Westgaard AS
Hensikt og anvendelse:
Det vil potensielt kunne følge med små mengder miljøskadelige stoffer innkapslet i lim og fugemasse i glassfraksjonen. Det vil ikke være målbare utslipp til vann, luft eller grunn under behandlingen av isolerglassrutene. Støv kan forekomme i forbindelse med knusing av glasset (glasspartikler og støv).
Luftavsug med filter vil installeres, og all behandling vil skje innendørs for å redusere miljøpåvirkningen ytterligere.
Ansvar og myndighet
Produksjonsleder er ansvarlig for at prøvetaking blir utført ihht program.
Prøvetaking
Prøvetaking av luft skal gjøres på en dag som er representativ for normal til høy drift ved anlegget.
Når prøvetaking av glassfraksjon gjøres vil ikke være avhengig av drift, da det ikke vil være variasjoner i driften som vil påvirke mengden av miljøskadelige stoffer i denne.
Prøvetaking av luft skal måles ved utløp av avtrekkssystem med metoder anbefalt fra samarbeidende laboratorier/ samarbeidspartner to ganger pr år. Det skal måles for utslipp/konsentrasjoner av stoffene klorparafiner, ftalater og PCB₇.
Etter første år vil måleresultatene vurderes, og måleprogrammet revideres.
Prøvetaking av glassfraksjonen gjøres med at man fra et tilfeldig utvalg isolerglassruter plukker ut de glassbitene man ser/tror det sitter igjen rester av lim/fugemasse på etter behandling. Disse bitene sendes til analyse for stoffene klorparafiner, ftalater og PCB₇.
Prøvetaking/analyse av denne fraksjonen skal gjøres to ganger pr. år.
Etter første år vil måleresultatene vurderes, og måleprogrammet revideres.
Etter hver måling som er foretatt skal det fra laboratorium/samarbeidspartner utarbeides en rapport for enkeltmålinger. Resultatene skal vurderes opp mot aktuelle grenseverdier for de aktuelle
stoffene.
Overskridelser av akseptable konsentrasjonsnivåer skal registreres som avvik og behandles i avvikssystemet.
Vedlegg: 4 FLYTSKJEMA
Isolerglassruter tas imot fra forskjellige typer kunder (kommunale/interkommunale selskaper, næringskunder og entreprenører). Virksomheten har etablert systemer som sikre at mottatt farlig avfall er eller blir deklarert på riktig produsent, og at videre håndtering skjer forsvarlig.
Kunde ringer/sender bestilling for henting av isolerglassruter
Bestilling blir registrert i Unicon/Unitrans
Oppdrag blir gitt til sjåfør/bil
Sjåfør sjekker at vare/innhold er i samsvar med bestilling/oppdrag.
Varen registreres over vekt Mottakskontrollør sjekker at innveid fraksjon er i samsvar med varer på bil
Mottakskontrollør/sjåfør losser bilen på anvist plass.
Avdekker eventuelle avvik og rapporterer disse. Korrigerer deklarasjon
Pall/stativ settes på lager i påvente av behandling
Pall/stativ tas fra lager og settes ved knusebord.
Isolerglassruter legges på knusebord for behandling. Det skjæres omriss i glasset, som deretter knuses ut. Glass faller ned i egen beholder under knusebordet, mens karmer/rammer legges i egne beholdere.
Glassfraksjon kjøres til
materialgjenvinning og rammer/karmer sendes til sluttbehandling/forbrenning hos godkjent anlegg.
Vedlegg 5: MILJØRISIKOVURDERING
Miljørisikovurderingen er utarbeidet for å redegjøre for risikofaktorene som er knyttet til behandling av isolerglassrutene.
En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko.
Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger, og dette ligger innbakt i begrepet konsekvens av uønskede hendelser. Beskrevet risiko sammenlignes deretter med akseptabelt risikonivå, og sammen med beskrivelse av
risikoreduserende tiltak og selve planleggingen av arbeidet, utgjør dette risikovurderingen.
Uønskede hendelser vil ha konsekvenser for ulike områder, for eksempel konsekvenser for helse, økonomi, omdømme, etc. I denne sammenheng vurderes konsekvens for ytre miljø å være førende i risikobildet.
Mål med risikovurdering vedr ytre miljø
Målet med risikovurderingen er å beskrive risikoen for ytre miljø som følge av mulige uhell eller mangler i rutiner vedrørende mottak, oppbevaring og håndtering av farlig avfall ved NG Øra. Målet for vurderingen er at risikoen for ytre miljø knyttet til driften skal være akseptabel.
En risikoanalyse utføres for å avdekke risikoen knyttet til et tiltak, en aktivitet, et system eller en situasjon. Hensikten med analysen er å fremskaffe underlag for beslutninger. På bakgrunn av analysen kan man da gjøre en risikoevaluering og velge å la være å gjøre aktiviteten, eller iverksette risikoreduserende tiltak som gjør at aktiviteten likevel kan gjennomføres. Risikoanalyse og
risikoevaluering er en del av risikovurdering, som igjen er en del av risikostyring 15.
Risikoanalysen gjennomføres grovt sett ved å svare på tre grunnleggende spørsmål:
Hva kan gå galt?
Hva er sannsynligheten for at de uønskede hendelsene inntreffer?
Hvilke konsekvenser kan de uønskede hendelsene medføre?Forutsetninger, antakelser og forenklinger
En risikoanalyse vil alltid bygge på forutsetninger, antakelser og forenklinger. Risikovurderingen går ikke i dybden på enkeltområder, men gir et overordnet risikobilde, og den klarlegger hvor det er størst behov for risikoreduserende tiltak ut fra de valgte forutsetninger.
Risikoanalysen vil i mange tilfeller stå overfor tekniske løsninger, organisatoriske forhold, osv. som ikke er fastlagt, og som over tid kan ta en annen form enn forutsatt. Det er derfor avgjørende for robustheten av resultatene at forutsetningene for analysen blir fulgt opp, for eksempel på en slik måte at forutsetningene videreføres i spesifikasjoner for detaljprosjektering og drift.
Datagrunnlag
Denne risikovurderingen tar utgangspunkt i tidligere undersøkelser, eksisterende rutiner og prosedyrer ved Isak D. Westgaard´s anlegg i Industriveien 13, 7502 Stjørdal
ROS — analyse
Risikoanalysen har blitt gjennomført ved hjelp av en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).
Ved å kartlegge sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser kan man prioritere risikoområder og planlegge tiltak for å forhindre dem eller redusere konsekvensen av dem dersom de skulle oppstå.
En ROS-anaIyse gjennomføres ved at de definerte uønskede hendelsene blir satt inn i et skjema.
Deretter blir sannsynligheter og konsekvenser tallfestet og vurdert ut fra akseptabel risiko. Der risikoen er uakseptabel, er det foreslått avbøtende tiltak for å redusere sannsynlighet og/eller konsekvens slik at risikoen ligger på et akseptabelt nivå.
ROS-analysen er i hovedsak en kvalitativ risikovurdering, bygget på faglig skjønn og erfaring. Det har vist seg å være et effektivt verktøy for å avklare risikobildet og definere forbedringsområder og aktuelle risikoreduserende tiltak.
Farer og uønskede hendelser
Fare er i dette tilfellet definert som en handling eller forhold som, tilsiktet eller utilsiktet, kan føre til en uønsket hendelse. En uønsket hendelse er definert som en hendelse som, tilsiktet eller utilsiktet, kan medføre tap av verdier eller skade på miljø. Uønskede hendelser er knyttet opp mot de gitte akseptkriteriene for risiko på området.
Sannsynlighet
Uønskede hendelser kan utløses av menneskelig eller organisatorisk svikt, teknisk svikt, eller ytre påkjenning. Sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal skje er kategorisert i tabell under.
Sannsynlighetskategori Hendelsesfrekvens
1 Sjeldent Kan inntreffe ved eksepsjonelle tilfeller (eks. 1 av 10 000 tilfeller) 2 Lie sannsynlig Ikke forventet, men kanskje (eks. 1 av 1 000 tilfeller)
3 Moderat sannsynlig Kan inntreffe (eks. 1 av 100 tilfeller)
4 Sannsynlig Vil sannsynligvis inntreffe (eks. 1 av 10 tilfeller) 5 Svart sannsynlig Forventes å inntreffe (eks. hver gang)
Konsekvens
Konsekvens er en følge av en uønsket hendelse. Konsekvensvurdering er siste elementet som inngår i grunnlaget for en utvidet risikoanalyse. Det gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser som vil eller kan oppstå om eksponering i de forventede konsentrasjonene som følge av en uønsket hendelse forekommer.
Konsekvenskategori Beskrivelse miljø (Vann, luft, grunn) 1 Ufarlig Ingen eller ubetydelig skade
2 En viss fare Mindre skader, men som naturen selv utbedrer på kort tid 3 Alvorlig Store skader, men som vil utbedres på sikt
4 Kritisk Alvorlig skade av mindre omfang, eller mindre alvorlig i stort omfang 5 Katastrofalt Varig større skade på ytre miljø
Risikomatrise
Sannsynlighet og konsekvens for hver uønsket hendelse er tallfestet, og multiplisert med hverandre for å finne risikoverdi, og plasseres dermed inn i risikomatrisen.
Konsekvens
Sannsynlighet 1.Ufarlig 2.En viss fare 3.Alvorlig 4.Kritisk 5. Katastrofalt 5. Svært sannsynlig
4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig
2. Mindre sannsynlig 1.Lite sannsynlig
Forklaring på risikomatrise
RØDT Uakseptabel risiko, Risikoreduserende tiltak må iverksettes
GULT Akseptabel risiko, men risikoreduserende tiltak bør vurderes. Kontinuerlig fokus på risikostyring er nødvendig
GRØNT Akseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men dersom risiko kan reduseres ytterligere uten betydelig bruk av ressurser, bør disse tiltakene vurderes.
Risikoevaluering og risikoreduserende tiltak
Miljørisikovurderingen er basert på eksisterende erfaring og forutsetter at allerede etablerte driftsinstrukser og rutiner følges. Dette inkluderer interne prosedyrer og krav, i tillegg til krav om risikostyring barrierer og rutiner i henhold til eksisterende HMS-lovgivning.
Risikoen for hver uønsket hendelse er vurdert og gjengis under, og angir behov for og virkning av risikoreduserende tiltak, men gir ikke detaljbeskrivelser. Videre identifisering av tiltak bør gjøres ut fra følgende prioriterte liste:
Eliminere farer og dermed uønskede hendelser
Redusere sannsynligheten for uønskede hendelser (sannsynlighetsreduserende tiltak)
Redusere konsekvensen av uønskede hendelser (konsekvensreduserende tiltak)
Risikoreduserende tiltak kan være av følgende art:
Tekniske tiltak: Konstruksjonsforbedringer, investeringer i økt reparasjons- eller reserveutstyr, utplassering av beredskapsutstyr.
Operasjonelle tiltak: Blant annet overvåkningssystemer og arbeids- og vedlikeholds prosedyrer.
Organisatoriske tiltak: Opplæring og øvelser, klargjøring av ansvarsforhold og samordning, samarbeidsordninger, etablering av varslings- og informasjonsrutiner.
Risiko før
tiltak Risiko
etter tiltak Uønskede hendelser
S K R
Risikoreduserende tiltak
implementert S K R
1.
Lasting/lossing og håndtering av ruter. Ruter faller av pall, ruter
knuses ved transport til/fra knusebord/behandling. Ruter
knuses ved lagring
3 3 9
God mottakskontroll, samt gode rutiner og oppfølging.
Ryddes/fjernes umiddelbart for å unngå eksponering for nedbør.
Årlige beredskapsøvelser med fokus på akutt forurensning
1 3 3
2. Kvikksølvtermometer følger med
rutene og ødelegges 3 4 12 God visuell mottakskontroll.
Termometrene demonteres fra
rutene og leveres til godkjent mottak 1 4 4
3. Mottak av avfall med feil eller ukjent innhold på grunn av feil i
dokumentasjon 4 2 8
Gode prosedyrer for mottakskontroll og avviksbehandling.
Strenge rutiner ihht kontroll av dokumentasjon.
Ruter uten dokumentasjon lagres under tak til innhold er kjent.
1 2 2
4.
Lagring av ubehandlete ruter over tillatt mengde
2 2 4
Gode nedstrømsløsninger som sikre balanse mellom oppstrøm og nedstrøm.
Mobilisere ekstra ressurser eller på annen måte øke produksjonen
1 1 1
5. Ulike typer avfallsfraksjoner kommer feil sted. Merking av containere
3 4 12 God merking av containere og
oppfølging av innhold visuelt. 1 3 3
6.
Avfallsprodusent leverer andre typer ruter enn det som er
deklarert, eller meldt inn. 3 3 9
Gode prosedyrer for mottakskontroll og avviksbehandling. Strenge rutiner ihht kontroll av dokumentasjon, og kontroll av at innhold samsvarer med deklarasjon/fraktbrev
1 3 3
7. Ruter uten ramme blir behandlet i
stedet for å kastes hele. 3 3 9 Gode rutiner, opplæring og oppfølging 2 2 4 8. Støvdannelse under behandling av
ruter 4 2 8 Behandling foregår innendørs med god ventilasjon/avtrekk 4 1 4 9. Utslipp til luft ved knusing av glass 1 4 4 Miljøgiftene er innkapslet i lim/fuge Ventilasjon/avtrekk med filter 1 2 2
10.
Miljøgifter sitter igjen på glass etter behandling med manuelle
metode med skjæring 2 2 4
Manuell sjekk av glassbiter før de leveres til material gjenvinning.
Prøvetaking av glassfraksjon ihht program skal gjennomføres
1 2 2
11.
Forurensning til grunn/vann på
grunn av at dekker ikke er tette. 3 4 12
Behandling innendørs, uten tilkobling til kommunale ledningsnett.
Rengjøring/vedlikehold av
maskiner/utstyr med tørre metoder
1 3 3
12. Avrenning fra faste dekker
3 4 12
Behandling foregår innendørs på fast dekke. Lagring utendørs med
skjerming for regn 1 3 3
13.
Antennelse fra røyking/ bruk av
åpen ild 2 5 10
Røykeforbud på hele anlegget.
Anlegget er sikret mot adgang etter arbeidstid med videoovervåkning, gjerder og porter
1 4 4
14.
Glassbiter med miljøgifter faller av lasset ved transport til anlegg for
materialgjenvinning 3 4 12
Gode prosedyrer, oppfølgning og opplæring.
Glass med miljøgifter skal plukkes ut av denne fraksjonen.
Lass skal ikke overstige karmene på container
1 4 4
15. Støy under behandling av
isolerglassrutene 3 2 6
Støymåling.
Aktivitet foregår innendørs
Oppfølging av evt. naboklager 2 1 2
Vedlegg 6: Beredskapsplan Isak D.
Westgaard AS
Beredskapsplan ved brann, utslipp/ forurensning eller ulykke
Hensikten med denne rutinen er å begrense omfanget ved hendelser som beskrevet over.
Hver person med lederansvar har ansvar for at denne rutinen er kjent Ved behov samles beredskapsgruppen i Westgaard.
Beredskapsledere har fullmakt til å vurdere når gruppen skal samles.
Disse gjør en vurdering av situasjonen og iverksetter nødvendige tiltak.
Beredskapsgruppen består av:
Rolle Navn Telefon
Beredskapsleder 1 Øystein Lie 90161149
Beredskapsleder 2 Frode Sandvik 93269029
Beredskapsleder 3 Joar Berge 92091012
Beredskapsleder 4 Erling Rosenlund 41335326
Medlem beredskapsgruppe 1 Villy Valø 91111487
Medlem beredskapsgruppe 2 Asbjørn Lillemo 97714674
Beredskapsleder etter prioritet leder innsatsgruppen.
Beredskapslager 1-4 skal må så fremt det lar seg gjøre
Arbeidsoppgaver som skal fordeles ved ulykke
Oppgave Fordelt Utført
Varsle politi/ambulanse/brann Varsle daglig leder
Varsle pårørende - Varsle tilstand Dra til ulykkessted Følge opp pårørende
Gi informasjon internt i bedriften Media
Bedriftshelsetjeneste Varsle ansatte og styre Varsle arbeidstilsynet Varsle forsikringsselskap Varsle kunde
Ved dødsfall må gruppen samles for å bistå etter at bergningsfasen er over Etter ulykke evaluere hendelsen Avtale at hendelsen er avsluttet
Ved brann og utslipp på eget anlegg samles alle ved beredskapscontainer
Det viktigste er da :
sikre mennesker
materielle verdier ved anlegget
unngå forurensning
Oppgave Fordelt Utført
Varsle politi/ambulanse/brann Stå ved porten for å varsle politi/ambulanse/brann Varsle daglig leder Begynn å slukke
Begynn å begrense utslipp Prøv å berge utstyr Kjør vekk mulig avfall Varsle pårørende
- Varsle tilstand Følge opp pårørende
Gi informasjon internt i bedriften Media
Bedriftshelsetjeneste Varsle ansatte og styre Varsle arbeidstilsynet Varsle forsikringsselskap Varsle kunde
Ved dødsfall må gruppen samles for å bistå etter at bergningsfasen er over Etter ulykke evaluere hendelsen Avtale at hendelsen er avsluttet
Beredskaps container skal inneholde:
Driftssjef er ansvarlig for at innholdet til enhver tid er oppdatert Innhold
Kart over området Kart over uttak av vann 5 brannslukkingsapparater Førstehjelpsutstyr
Båre Hjelmer Hansker Vernebriller
Absorberende middel Vernemasker
Spader Koster
Innsatsplan Forebyggende:
Ansvar skiftledere:
Brannalarm iverksettes
Materialhåndteringsutstyr plasseres i brannfri sone Porter stenges ved slutt skift
Farlig avfall plasseres på angitte plasser Ved brann:
Samarbeide med brannvesen Begynn å flytte avfall
Begrense utslipp
Ballet/emballert avfall Trevirke
Blandet metall Impregnert trevirke Plastfolie
Papir/ papp Restavfall i bulk
