SØKNAD OM TILLATELSE TIL SORTERING OG MELLOMLAGRING AV FARLIG AVFALL

'à TRONDHEIM k RENHOLDSVERK

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/ Sigrid Lund Drage

Postboks 4710, Sluppen

7468 Sluppen Trondheim, 05. juni 2015

SØKNAD OM TILLATELSE TIL SORTERING OG MELLOMLAGRING AV FARLIG AVFALL

Trondheim Renholdsverk AS, tidligere Renholdsverket AS, er nå i ferd med å bygge ny gjenvinningsstasjon på Heggstadmoen. Denne er planlagt ferdigstilt rundt årsskiftet 2015/16. Når gjenvinningsstasjonen åpner, vil gjenvinningsstasjonen og avdelingen for farlig avfall samlokaliseres, med felles bygg og felles avfallsmottak.

Gjenvinningsstasjonen driftes i dag i henhold til «Tillatelse til drift av

gjenvinningsstasjonen», gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 2008. Avdelingen for farlig avfall styres av flere tillatelser, blant annet «tillatelse til å drive innsamling av spesialavfall innenfor egne kommunegrenser», samt «Utvidelse av lagringskapasitet>>, begge gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 1994.

På bakgrunn av at avdelingene nå vil driftes mer som en enhet, med felles lokasjon og mottak, vil vi herved søke om en felles tillatelse til sortering og mellomlagring av farlig avfall, gjeldende for både gjenvinningsstasjonen og avdelingen for farlig avfall. Nærmere beskrivelse av område og aktiviteter finnes i vedlagte søknadsskjema («Søknad om utslippstillatelse»). Tema som ikke er aktuelle for aktivitetene ved gjenvinningsstasjonene og mottaket for farlig avfall, er ikke besvart i skjemaet.

Med vennlig hilsen

Trondheim Renholdsverk AS

Marit Cecilie Samset Elvebakk Fagleder HMS og kvalitet

Postadresse: Besøksadresse:

Postboks 2380 Heggstadmoen 53 Telefon: 72 54 05 40 Org.nr.: 988 964 573 MVA kildesortering@trv.no

7004 Trondheim 7080 Heimdal Bankgiro: 8601 .13.47543 www.trv.no

Fylkesmannen I Sør-Trøndelag

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00

Besøksadresse: E. C. Dahls gt. 10

Søknad om utslippstillatelse

Søknadsskjema for industribedrifter

Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg.

Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er

hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen.

Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til

fmstpostmottak@fylkesmannen.no eller i postgang. Dersom dere

1.

1.1

1.2 1.3

1.5

benytter post ber vi om at kart eller andre vedlegg med format større enn A4 vedlegges i minst 3 eksemplarer.

Opplysninger om søkerbedrift

Navn, adresse m.v.:

Bedriftens navn Trondheim Renholdsverk AS Telefon (sentralbord)

Gateadresse Heggstadmoen 53 72540540 l

Postadresse

Postnr., -sted 7080 Heimdal Telefon (kontaktpersol

Kontaktperson Marit Cecilie Samset Elvebakk 93218871

Kommunenr. 1601 Kommune Trondheim I

Bransjenr. 38.120 1.4 Foretaksnr. 988964573

Bed riftsnr.

Søknaden gjelder:

X Annet, spesifiser: Samlokalisering a gjenvinningsstasjon og

mottaksanlegg for farlig

avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..

Endrete

utslippsforhold

Nyetablering

1.6

1.7

1.8

2.

2.1 2.2

2.4 2.5

2.6 2.7 2.8

2.9

2

U Endret produksjon U Avfallsdisponering

Dato(er) for start av ny virksomhet, 01.12.2015 produksjonsendring osv.

Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r)

Gjenvinningsstasjonen:

8.5.12

Farlig avfall: 17,10.1994

Ansatte: Antall 1.9 Driftstid: Timer pr. Døgn pr. år

personer døgn

I dag 22 I dag 13 300

Søkes om 30 Søkes om 13 300

Lokalisering

Gårdsnr. 217 Bruksnr. 48 2.3 Kartvedlegg Målestokk

Heggstadmoen 57 1;2000

UTM-angivelse: Sonebelte Tegning av nytt

anlegg

Nord-sør Øst-vest

UTM-koordinater l l I

Er terrengbeskrivelse vedlagt? Ja D Nei

Avstand til nærmeste bebyggelse 2 km Type bebyggelse Næring

Avstand til nærmeste bolig Type bolig

Er det fastsatt sikringssone? Ja D Nei Fastsatt av l Er området regulert til industri? Ja Neiü Annet l

Transportmiddel/-midler for råstoffer/ produkter

Truck og lastebil

Jam

Ja, beskrivelse Nei X vedlagt

Nei

Er redegjørelse angående transport vedlagt?

Er lokaliseringsalternativer vurdert ut

fra miljøhensyn?

3.

3.1

3

Produksjonsforhold

Produkter som framstilles: (mottatt og mellomlagret avfall fra husholdninger)

Produkt

Produsert mengde (volum) pr. år

I dag Søkes om

Isopor 24 tonn 40 tonn

Plast 80 tonn 130 tonn

Trevirke 6320 tonn 1100 tonn

Papir 215 tonn 360 tonn

Metall 1415 tonn 2500 tonn

Papp 435 tonn 750 tonn

Gips 270 tonn 450 tonn

Eternitt 160 tonn 300 tonn

Impregnert trevirke 1060 tonn 1800 tonn

Inerte masser 1350 tonn 2250 tonn

Rene masser 0 tonn 1200 tonn

EE-avfall 1250 tonn 2100 tonn

Klorparafinerte ruter 85 tonn 1500 tonn

PCB-ruter 20 tonn 35 tonn

Restavfall 6800 tonn 11500 tonn

Gjenbrukstorg 470 tonn 800 tonn

Farlig avfall mottatt og deklarert ut 485 tonn 850 tonn

Risikoavfall 7 tonn 10 tonn

Døde dyr 15 tonn 25 tonn

Totalt 20.461 tonn 27.700 tonn

Til informasjon: Tallene i tabellen viser mengder innkommet avfall i løpet av ett år.

Mengder mellomlagret avfall finnes i rapporten fra Cowi, i vedlegg 3.

3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: Vedlegg 6 og 7 (interne prosedyrer)

3.3 Qversikt over innsatsstoffer: skal gis i vedlegg.

3.4

3.5

3.6

4

Energikilder/-forbruk:

Energikilde Energiforbruk (MJ/år)

I dag Søkes om

Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller avfall vurdert?

Ja, beskrivelse vedlagtl] Nei

Miljømessige vurderinger av produksjonen: Vedlegg 3 og 4

5

4. Utslipp til vann - Ikke aktuelt (se vedlegg 3 og 4)

4.1 Prosessavløpsvann: Utsiippskiide Utslippsted

I dag Søkes om I dag Søkes om

Utslippsdyp pH I 1

Aviøpsstrøm (m3/h)

Er renseanlegg for dette avløpsvannet Ja, beskrivelse vedlagt Nei forutsatt i søknaden?

_ Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/I)

Utshpps' I dag Søkes om I dag Søkes om

komponenter _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

G].snItt G].snItt Makslmalt Gj.snltt Gj.snltt Makslmalt

Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)

4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt [j Nei D

4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagtü Nei D Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagtl:] Nei D

4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av Ja, beskrivelse vedlagt Nei

utslippets størrelse og virkning vurdert?

4.5

4.6 4.7

4.8

6

Kjølevann: Utslippssted

Søkes om Søkes

om

I dag Idag

Temperaturøkning (°C) Tilsetningskjemikalier Utslippsdyp

Vannstrøm (m3/h)

Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg.

Ja, beskrivelse vedlagt D

Nei

Ja, beskrivelse D Nei vedlagt

Vil sigevann fra deponier forekomme?

Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme?

Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann):

Kommunalt nett D Direkte til vassdrag U Direkte til sjø E]

Lokalt vassdrag l l Hovedvassdrag l l

Vannføring min. normal maks.

Lokalt fjordområde Hovedfjord

Eventuelt terskeldyp

Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt?

Ja U Nei U

Ja U Nei

U

Beskrivelse vedlagt U Effekt av bedriftens utslipp i

resipienten?

Følgende skal dere besvare i vedlegg (effekt av bedriftens utslipp i resipienten):

Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten?

Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten?

Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp?

Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i

vannforekomsten? Evt. hvordan?

7

o Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene forå oppnå mål om minst

god økologisk og minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021?

4.9 Resipient for sanitæravløpsvann:

Kommunalt X Direkte til resipient

nett

Resipient Rensemetode

Mulighet for tilknytning til kommunal nett..

5.

5.1

5.2

5.3

5.4

Utslippskompone nter

8

Utslipp til luft - Ikke aktuelt (se vedlegg 4) Prosessavgasse UtSlipDSkilde

r: .... ..

Utslippssted

Idag Søkes om Idag Søkes om

Utslippshøyde over Avgasstrøm

bakken .. (Nm3/h)

Utslippshøyde over tak Avgasstemperatur (°

C) ..

Ja, beskrivelse vedlagt I: Nei K

Konsentras (mg/Nm3)

jon

Søkes om Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i

søknaden?

Mengde (kg) pr. time

I dag Søkes om I dag

Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittli Gj.snittlig Maksimal

g t

Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet ove (tidsperiode)

Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) .... ..

Ja, beskrivelse vedlagt Nei

Vil støtutslipp forekomme?

Er kjemisk karakterisering utført?

Tli__l

Ja, beskrivelse Nei

Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets

vedlagt

størrelse og virkning vurdert?

Ja, resultater Nei

vedlagt

{—l

9

5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon:

Brenselforbruk Brensel/fyringso Utslipps- Mengde (kg) Konsentrasjon

/ Ije komponent pr. døgn (mg/Nm3)

kapasitet (t pe) er

I dag Søkes I dag Søkes I dag Søkes I dag Søkes

om om om om

I dag Søkes om

5.6

5.7

5.8

5.9

5.10

Utslippshøyde over bakken..

Utslippshøyde over tak

Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg.

Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt?

Ja U Nei

Ja, beskrivelse vedlagtl:l Nei l:l

Utslippskomponen ter

Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon?

Diffuse utslipp:

Kilde/årsak Utslippsmengde (kg) pr.

time

I dag Søkes om

Ja, beskrivelse vedlagt D Nei E]

Ja, beskrivelse vedlagt

E

Nei U

Ja, vedlagt U Nei l:l

Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp?

Er spredningsforhold m.v.

beskrevet?

Er spredningsberegninger

utført?

10

Ja, beskrivelse vedlagt

Ja, beskrivelse vedlagt

Ja, beskrivelse vedlagt

6. Avfall (fra egen drift) 6.1 Avfallstyper og -mengder:

Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmå

te avfallet

I dag Søkes om

Restavfall 500 kg 500 kg Héndteres Papir 100 kg 100 kg internt gjennom

Plast 50 kg 50 kg egen

avfallsløsning

6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i vedlegg.

6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens Ja, beskrivelse vedlagt produksjon?

6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- nering av avfall?

Medfører avfalIshåndteringen/-disponeringen fare for

forurensning/ulemper i omgivelsene?

Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense forurensningene/ulempene?

7. Støy - Ikke aktuelt (se vedlegg 4)

U

:1 U

D

Evt. nærmere spesifisering av

Nei

Nei

[EE

Nei

I

Nei

E!

7.1

7.2

7.3 7.4

8.

8.1 8.2

11

Støykilder:

Støykilder som forårsaker ekstern støy

Varighet av støy Pr. døgn Pr. uke

Støykildens karakter

Støynivå ved nærmeste bebyggelse:

Lokalitet nr.

(ka rtref.)

Type bebyggelse Støyemisjon, dB(A) Mâlt/

I dag Søkes om beregnet

Ja, beskrivelse vedlagt D

Nei I]

Forekommer naboklager?

Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives

i vedlegg.

Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp

Vurdering av risiko: se vedlegg 3

Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak:

Ja Ne Tiltak

I

Lagringstanker X Doble tanker med alarm

Overfylling/overløp X Alarm for tankanlegget med varsling før

tanker må tømmes

Lekkasjer til kjølevannsnett X

Lekkasjer til grunnen fra X o Tilstrekkelige absorbenter på området

o Fast dekke med fall mot sluk som

fører til oljeutskiller avlØpsnett

o Tett dekke

o Temperaturstyrt kamera, som også varsler endringer i lufttetthet

Gasslekkasjer

Utfall av renseanlegg X

8.3

9.

9.1

9.2

10.

12

Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp?

Ja Nei U

Bered5kap5planen Vedlagt Oversendt SFT tidligere U

el”

Internkontrollsystem og utslippskontroll

Internkontroll:

Er internkontrollsystem tatt i bruk?

Ja

Jam

Nei, nærmere redegjørelse vedlagt

Utslippskontroll, overvåking:

Foretas regelmessige målinger av utslippene?

Nei Vil bli foretatt l:]

Utkast til måleprogram: skal vedlegges.

Underskrift

Underskrift:

11.

Nr.

N H

-b U 0! U1

N

13

Vedleggsoversikt

Innhold Anta"

sider

Kartutsnitt - Heggstadmoen 57 1

Kartutsnitt - tegning av ferdig anlegg 1

Miljørisikovurdering Farlig Avfall 14

Rapport miljøkartlegging Gjenvinningsstasjonen 19

Beredskapsplan (gjelder både gjenvinningsstasjonen, farlig 7 avfall og Returas avfallsbehandlinganlegg)

Drift av gjenvinningsstasjonen (intern prosedyrel 1

Mottak av farlig avfall fra rødbokser og miljøstasjoner 1

(intern prosedyre)

Utskrift Side 1 av 1

Vfl‘

SITUASJONSKART

Gnr: 217 Bnr: 38 Fnr: O Snr: 0 Eiendom:

Adresse: Heggstadmoen 57, 7080 HEIMDAL Hj.haver/Fester:

Dato: 22/5-2015 Sign: Målestokk

TRONDHEIM 12000

//\='’/ o ü 7 V f

pm‘ 7

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/ kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

https://kart5.nois.no/trondheim/Content/printDynaLeg.asp?Left=567266.44 1 543 1473 22.05.2015

r

v l

TRONDHEIM RENHOLDSVERK

MILJØRISIKOVURDERING

NYI I AVFALLSMOTFAK FOR FARLIG AVFALL,

HEGGSTADMOEN

GUP L»-

.t:R',”‘\Jx.".

J`: 1 112/!‘ L.§>':§fJ,M i»

U1’/lR[if.:IDET

‘rf(>h'1’F-’Ol_L,FR >

V K 'r N T (70%

AC~5H'~i. A047489

1 8.5.2015

Ann Jeanette Manstad-Hulaas Aage Heie

Vibeke Nossum

vauww s

COWI

ADDRESS COWI AS

Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum

7414 Trondheim Norway

TEL +47 02694 WWW cowi.com

PAGE 1/14

!(l\\l

2/14 Trondheim renholdsverk Miljørisikovurdering

INNHOLD

1 1.1 1.2 1.3 1.4

2 3

3.1 3.2 3.3 3.4

4

5

6

6.2

7 8

Innledning Bakgrunn

Formål

Omfang og avgrensninger Analysegruppens sammensetning Terminologi

Systembeskrivelse- Nytt avfallsmottak for farlig avfall

Avfallsmengder Utslipp til vann

Mottak, oppbevaring for sortering og emballering av farlig avfall

Mottaket for farlig avfall på bakkeplan

Regelverk

Analysemetodikk og akseptkriterier Fareidentifisering og risikovurdering

Sannsynlighets- og konsekvenskategorier og risikomatrise

Fareidentifisering

Resultat av risikovu rdering Risikovurderingsskjema

UJUJLUUULA) -lä

Ul-lå

7

8 8

10 10

TRONDHEIM RENHOLDSVERK MILMDRISIKOVURDERINQ 3/14

1 Innledning

Denne rapportert innholder en milj ørisikovurdering for fremtidig driftsfase for Trondheim renholdsverk sitt nye avfallsmottak for farlig avfall på Heggstadmoen.

Fokus er lagt på mulig skade for ytre miljø fra det nye avfallsmottaket som per i dag er under oppføring. Risikovurderingen er utført på overordnet nivå og er en grovanalyse i samsvar med krav til risikovurdering. Vurderingen inkluderer kun risikoforhold som kan vurderes utfra tegninger og planer etc. for det nye anlegget, siden det er under oppføring.

I risikovurderingsskjemaet er det gitt en oppsummering av de farer som ble identifisert når det gjelder fire miljø og miljørisiko.

1.1 Bakgrunn

Trondheim renholdsverk (TRV) holder på å bygge et nytt avfallsmottak for farlig avfall på Heggstadmoen, i dag har TRV mottak for farlig avfall på Sluppen. Det nye anlegget vil få større kapasitet enn dagens anlegg.

1.2 Formål

Formålet med gjennomgangen er å identifisere farer ved gjennomføringen av de definerte aktivitetene med hensyn på behov for eventuelle risikoreduserende tiltak.

Denne risikovurderingen har som mål å kartlegge risikoforhold som kan oppstå når det nye mottaksanlegget for farlig avfall settes i drift. l forbindelse med søknad om driftstillatelse for avfallsmottaket er det krav om miljørisikovurdering.

1.3 Omfang og avgrensninger

Denne risikovurderingen er basert på de aktivitetene som er beskrevet i kap. 3.

som er aktiviteten” hendelser i forbindelse med drift av nytt avfallsmottak for farlig avfall på Heggstadmoen.

Risikovurderingen er utført med bakgrunn i opplysninger som fremkom av oppstartsmøter den 21.04.2015 på Heggastadmoen og risikomøtet den 27.04.2015.

Tegninger for det nye anlegget ble gått igjennom med driftsleder for farlig avfall, Stein Hestnes Jonsrud.

1.4 Analysegruppens sammensetning

Identifikasjon og vurdering av mulige farer knyttet til arbeidsoperasjoner og drift ble utført i risikomøtet den 27.04.2015. Oversikten nedenfor viser deltakere i møtet og hvem som har vært involvert i høringsrunden på risikovurderingen.

4/14 Trondheim renholdsverk Miljørisikovurdering

Stilling/ funksjon

Enhet

g . Tilstede Høring

Navn L , - V i ' ` ' i

27.04.2015 risikovurdering

Rolf Bjarne Prosjektleder TRV x x

Brobak

Stein Hestnes Driftsleder farlig avfall TRV x x

Johnsrud

Marit Cecilie Fagansvarlig HMS og TRV x x

Samset Elvebakk kvalitet

Aage Hele Miljørådgiver COWI AS x x

Ann Jeanett Miljørådgiver COWI AS x

Manstad-Hulaas

2 Terminologi

Begreper og forkortelser som er benyttet i rapporten er forklart i tabell l.

Tabell 1. Terminologi

Forkortelse eller uttrykk Forklaring

Fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Konsekvens Mulig følge av en uønsket hendelse

Sannsynlighet l hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe

Risiko Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for

og konsekvensen av en uønsket hendelse

Risikoakseptkriterium Kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko

Risikoanalyse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko.

ALARP As low as reasonably practicable. Risikoen skal reduseres til et nivå som er ”rimelig og praktisk gjennomførbart?

TRV Trondheim renholdsverk

3 Systembeskrivelse- Nytt avfallsmottak for farlig avfall

Mottaksanlegget er ikke ferdigstilt. men under bygging. Planlagt åpning av nytt avfallsmottak for farlig avfall er tentativt lagt til overgangen 2015/2016. Kapittelet tar for seg planlagt utforming og drift av det nye avfallsmottaket.

Det nye mottaksanlegget for farlig avfall legges under dagens bakkenivå på plan 0, men vil ha åpninger via en port i hver ende av kjørekulvert (inn- og uttransport).

Over anlegget på plan l, skal det nye mottaket for gjenvinning ligge. Anlegget står delvis på fjell og på løsmasser.

TRONDHEIM RENHOLDSVERK MIL]£DRISIKOVURDERINlG 5/14

3.1 Avfallsmengder

Avfallsmengdene som er planlagt oppgitt i driftssøknaden vises i tabellen under er maks mengder for mellomlagring av ulike typer avfall:

Avfallss Avfallstype . f g . ,Mengde; L M

tofimim . *> V . .

mer o i i ' f

701 1 Spillolije ca l0'0OO kg

7051 Malingsavfall ca 50'000 kg

7092 Blybatterier ca l00'000 kg

7050 Div gass (inkl. spraybokser) l0'0OO kg

7133 Rengjøringsmidler 10'000 kg

7042 Løsemidler 10'000 kg

7023 Drivstoff (fyringsolje og dieselolje) 10'000 kg Div. annet farlig avfall 10'000 kg

7086 Lyskilder (lysstoffrør) 6'000 kg

7211 PCB vinduer 8'000kg

7158 Klorparafinerte vinduer l2'000 kg

7250 Eternitt / Asbest 40'O00 kg

7154 Impregnert trevirke 80'000 kg

Totalt Totalt 356'000 kg

De 4 siste avfallstypene vil ikke bli lagret i mottaket for farlig avfall, men i gjenbruksstasjonen på bakkeplan.

3.2 Utslipp til vann

Hele mottaksanlegget for farlig avfall vil ligge på et plan og ha et tett dekke (støpt gulv) med fall mot sluk. Avløpsvann (spillvann, oljesøl, vasking av beholdere etc.) vil bli ført via en ojeutskiller før det pumpes ut på det kommunale spillvannsnettet og videre til renseanlegget på Høvringen, med Trondheimsfjorden som endelig resipient.

Alt overflatevann fra anlegget vil gå via fordrøyningsanlegg (før pâslipp på det kommunale spillvannsnettet. Fordrøyningsanleggene er dimensjonert for åhåndtere alt overflatevann og nedbør og de to bassengene er på henholdsvis 88 og 93 m3 og er dimensjonert etter Trondheim kommunes VA-norm. vedlegg 5. Den utvendige vaskeplassen er under tak. sluk herfra er tilknyttet oljeutskiller før påslipp på det kommunale nettet og videre til Høvringen.

6/14 Trondheim renholdsverk Miljørisikovurdering

3.3 Mottak, oppbevaring for sortering og emballering av farlig avfall

3.3.1 Avfallsmottak

Farlig avfall kommer samlet fra privathusholdning i "rødbokser" og mye av avfallet vil komme i små beholdere som bokser. flasker. EE-avfall etc. Avfallet planlegges sortert på et eget definert sorteringsornråde hvor usorterte bokser blir fraktet inn og mellomlagret.

En del farlig avfall kommer også fra miljøstasjoner for levering av farlig avfall som er plassert rundt i byen, dette fraktes inn til mottaket i en lukket skapbil. Samt en god del farlig avfall vil komme inn over disk i mottaket på gjenbruksstasjonen på plan 1.

Farlig avfall fra næring skal leveres i underetasjen sammen med

deklarasjonsskjema og avfallet vil bli sjekket opp mot deklarasjon for det emballeres og pakkes for rnellornlagring i påvente av transport.

3.3.2 Sortering og oppbevaring

Sortering skjer på definert område og gjores for hånd av opplært personell på plassen for så å sorteres i mindre fraksjoner i midlertidige beholdere for så å fraktes til rnellornlager i reoler etc.

Spillolje mottas i småentballasje og delvis på fat. For lagring frem til levering til sluttmottaker. tømmes oljen via en trakt rett på utsiden av oljetanken. oljen pumpes så over i den dobbeltbunnede oljetanken. Det er avsatt et eget rom til

spilloljetanken som er plassert slik at tanken kan kobles til en påkoblingsenhet på utsiden av anlegget/bygget med likomst fra kjørerampen utenfor for tømming av tanken. Dette for å unngå at avgasser fra tankbil ikke kommer inn i bygget, da kjøretøy må stå med motor i gang ved tømming.

Det er planlagt Sstk. IBC (l,1211f’) for påfylling og oppsamling av eks. såpe, frostvæske. losemidler etc. Disse plasseres på egne heve og senkebord med avsug og sluk tilknyttet. Det er også avsatt et eget område for kjemikalietønner med avtrekk.

Risikoavfall: Avfall fra apotek kommer til mottaket i gule forseglede bokser. og vil bli pakket på paller og klargjort for transport til nedstrømsmottager.

Dyrekadaver: Dette samles inn fra veterinær og fra viltpatruljen/Falck/politiet, og blir oppbevart i egnede kar frem til nedstrømsmottager henter, noe som skjer hver 2 uke.

i . v‘\_

TRONDHEIM RENHOLDSVERK MILJQRISIKOVURDERING 7/14

3.3.3 Emballering

Det er regler angående emballering av farlig gods for landtransport og stoffene er klassifisert i ADR-regelverket. Det nye avfallsmottaket for farlig avfall vil motta avfall i flere ADR-fareklasser.

Avfall emballeres iht. ADR-regelverket og lagres i påvente av transport på definert området. Ferdigemballert farlig avfall hentes av godkjente transportører.

3.4 Mottaket for farlig avfall på bakkeplan

Fraksjoner av farlig avfall som kommer til å lagres over bakkeplan er oppsummert under.

Klorparafin-vindu: stables løst og lagres i tett kontainer, som fraktes direkte til behandlingsanlegg for denne typen avfall.

PCB-vindu: Lagres på eget stativ i en lagerhall, før de emballeres og sendes til behandlingsanlegg for denne typen avfall.

Impregnert trevirke: Stables rett i kontainer og fraktes til behandlingsanlegg for denne typen avfall.

EE-avfall: Mottak under tak i en lagerhall på tett dekke.

Kontainere skal være tydelig merket og kunder vil levere avfallet på ramper tilknyttet de ulike kontainerene.

Annet avfall sorteres i kontainere i følgende fraksjoner: Papp og papir, metal]/skrap, plast, rent trevirke, blandet trevirke, glass og restavfall.

4 Regelverk

Mottak og håndtering av farlig avfall følger i hovedsak en forskrift med hensyn på ytre miljø.

1. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften), kap l l.

§ l 1-5 Forsvarlig oppbevaring mv. av farlig avfall

Farlig avfall skal håndteresforsvarlig... Alle som oppbevarer, transporterer eller håndtererfarli g avfall, skal treffe nødvendige tiltakfor å unngåfare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr.

Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemerfor den videre håndteringen av avfallet.

8/14 Trondheim renholdsverk Miljørisikovurdering

5 Analysemetodikk og akseptkriterier

Risikovurderingen er gjennomført i henhold til prinsippene i NS 5814 «Krav til risikovurderinger». Det er vurdert at det er hensiktsmessig å legge en kvalitativ tilnærming til grunn i denne grovanalysen.

En hendelse som havner i rødt område i matrisen representerer en uakseptabel risiko, og tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen for hendelsen ut av det rødt området. En hendelse i gult område ligger i ALARP-området, som innebærer at tiltak skal identifiseres innenfor rimelighetens grenser, dvs. at kost~

/nyttebetraktninger skal benyttes. l grønt området er det ikke krav om tiltak så fremt det ikke åpenbart har en nytte effekt eller at det stilles som et krav fra berørte parter.

6 Fareidentifisering og risikovurdering

I denne analysen ble det benyttet en femdelt skala for grader-ing av sannsynlighet og konsekvenser knyttet til ulike hendelser. Resulterende risiko er inndelt i tre kategorier - liten -middels - høy og illustrert ved bruk av en risikomatrise.

Følgende sannsynlighets- og konsekvenskategorier er benyttet i vurderingen.

Sannsynligheten for at hendelser vil kunne inntreffe er knyttet opp mot den fremtidige driften på avfallsmottaket, driftshistorie og deltageres formening om sannsynlig/ konsekvens basert på egne erfaringer.

6.1 Sannsynlighets- og konsekvenskategorier og risikomatrise

KONSEKVENSKATEGORI

Kl: Ufarlig, ingen iniljøskader, ingen luktulemper, ingen støyulemper (under grenseverdier), ikke registrerbart i resipient.

K2: Mindre alvorlig miljøskader "uregelmessighet" som påviselig ikke forårsaker skade på flora eller fauna, registrerbar skade. restaureringstid < l måned, litt lukt, litt støy nær/under grenseverdien.

K3: Alvorlige miljøskader, lokale konsekvenser med restaureringstid l måned til l år, utslipp til vann, luft ellerjord som kan forårsake lokal skade på flora og fauna, litt lukt, litt støy over grenseverdier, tilgrising av større områder.

K4: Svært alvorlig og langvarige miljøskader, lokale konsekvenser med

restaureringstid l-l0 år, store luktplager, store støyplager, tilgrising over et stort område med spredning til omgivelsene.

K5: Kritisk, Svært alvorlige og langvarige miljøskader, regionale og lokale konsekvenser, restaureringstid >10 år, utslipp til jord, vann eller luft som kan forårsake varig skade på flora og fauna, alvorlige luktplager, alvorlige støyplager, alvorlig tilgrising over et stort område med stor spredning til omgivelsene.

TRONDHEIM RENHOLDSVERK MILJØRISIKOVURDERIlVG 9/14

SANNSYNLIGHETSSKATEGORI

SS: Svært sannsynlig. forventet å kunne skje, minst 10 ganger pr år.

S4: Meget sannsynlig, vil kunne skje minst en gang pr. år eller oftere.

53: Sannsynlig. har vært registrert i andre anlegg, minst en gang pr. 2 år eller oftere.

S2: Mindre sannsynlig, minst en gang pr 10 år eller oftere.

SI: Lite sannsynlig, sjeldnere enn hvert lO år.

De ovennevnte kategoriene utgjør følgende risikomatrise:

Konsekvens

K1 ' K2 ` K3 ' K4 ' KS

Sl Middels

S2 Middels Middels

S3 Middels Middels

S4 Middels

S5 Middels

Figur 1. Risikomurrisc

Tabell 2: Vurdering av risiko -tiltak for hendelser som havner i rød, gul eller grønn sone

Uakseptabel risiko: MÅ gjøre tiltak for å redusere risiko.

Middels risiko Akseptabel risiko: BØR gjøre tiltak for å redusere risiko.

i Akseptabel risiko: Ikke vurdert nødvendig med ytterlige tiltak.

A\'b0tende tiltak gjennomføres kun nâr nytte-/kostvurderinger tilsier det.

6.2 Fareidentifisering

F areidentifiseringen er gjennomført med utgangspunkt fra erfaringer fra denne typen drift.

0 For hver hendelse vurderer vi årsak. konsekvens,

sannsynlighetsreduserende- og konsekvensreduserende tiltak. restrisiko I Sannsynlighet for at hendelse vil oppstå vurderes ut fra vår kjennskap og

erfaring

0 Konsekvens av en hendelsen vurderes utfra restrisiko, historikk og egen utarbeidet matrise.

0 Konsekvens vurderes for miljø og kostnad/sårbarhet

0 Ved ferdigstilt analyse ender konsekvens enten på grønt (akseptabelt risikonivå). gult (vurder tiltak/aksepter risikonivå) eller rødt (ikke akseptabelt risikonivå/tiltaksplan MÅ utarbeides)

10/14 Trondheim renholdsverk Muljorvsxkovurdernng

7 Resultat av risikovurdering

Miljørisikovurderingen viser at det er lav risiko forbundet med det nye avfallsmottaket. Tretten punkter er vurdert og det er avdekket tre punkter med risiko i gult (Middels) og ti grønt (Lav).

8 Risikovurderingsskjema

Kolonner for sannsynlighet og konsekvens angir restsisiko etter nevnte barrierer er vurdert.

konsekvens KONSEKVENSKATEGORI

Kl Ufarlig. ingen miljøskader. Ikke registrerbart i resipient.

K2: Mindre alvorlige miljoskader Registrerbar skade. restaurermgstid < lmd.

K3. Alvorlig miljoskader Lokale konsekvenser restaureringstid l md -lår K4. Svært alvorlig og langvarige miljoskader Restaureringstid l-l0 ar KS: Kritisk, svært alvorlige og langvarige miljoskader Restaureringstid >l0 år.

l

N

- Sol/ lekkasje av olje under sortering.

- Innlevering av oljefat som lekker eks. rustne fat.

- Sol/ lekkasje av olje fra spilloljetank ved påfylling av spillolje.

- Sol fra lekkasje fra kjøretøy/

utstyr

- Søl/ lekkasje av olje fra spilloljetank

- Lekkasje fi'a ol_jetanken - Dårlig vedlikehold av tanken og koblinger.

- Feil på oljeutskille

- Søl/ lekkasje av kjemikalier under sortering/frakt/

mellomlagring

- Mindre oljesøl pa dekket - Mangelfull emballasje/ hull på einballasjen som fører til ol_jelekkas_je.

- Oljeholdig vann ut fra anlegget.

- Overfylling i páfjvllingirakt.

pumpe svikter.

- Urenset oljeholdig vann går på spillvannsnettet på grunn av stor oljelekkasje eller at oljeutskiller ikke er tømt

-Utslipp av kjemikaler til omgivelsene og til avløp.

SANNSYNLIGHETSKATEGORI

S3

- Omradet for sortering skal ha fast l 5 dekke med fall mot sluk.

- Spillvann skal gå via oljeutskiller før utslipp til kommunalt nett.

- Opplæring av alt personell iht.

TRV plan for opplæring - Kun ansatt arbeidere som behersker norsk muntlig og skrifllig.

DJ

- Dobbeltbunnet tank 2

- Alarm for tankanlegget - sier ifra når den bør tømmes.

- Spillvann skal gå via ol_jeutskiller før utslipp til kommunalt nett.

- Området for sortering skal ha fast l 5 (ten?) dekke.

S5: Svært sannsynlig. forventet å kunne skje. minst 10 ganger pr âr. m, S4: Meget sannsynlig, vil kunne skje minst en gang pr år eller oñere

Sannsynlig. har vært registrert. minst en gang pr. 2 år eller ofiere S2' Mindre sannsynlig minst en gang pr IO år eller oftere.

S1: Lite sannsynlig. sjeldnere enn hvert l0 år

[NG 11/14

Stein

- Utarbeide arbeidsprosedyre for sortering av farlig avfall før oppstart.

- Oppsamlingskar under der hvor fat og mindre beholdere mellomlagres.

- Tilstrekkelig med absorbenter på sorteringsonrrådet. lage gode rutiner for oppsamling og håndtering av brukte absorbenter

- Oppsainlingskar under pâfyllingstrakl.

- Utarbeide plan for rutinemessig (årlig) kontroll/sertifisering av kjøretøy' og løfteutstyr.

- Tilstrekkelig med absorbenter på omrâdet.

lage gode rutiner for oppsamling og håndtering av brukte absorbenter - Utarbeide vedlikeholdsplan hvor spilloljetank. oljeutskiller og motorisert utstyr inngår iht. leverandørens anbefaling.

- Utarbeide plan/rutine for tømming av oljetank og ol_jeuskiller

- Tilstrekkelig med absorbenter på sorteringsornrådet- lage gode rutiner for oppsamling og håndtering av brukte absorbenter

- Oppsarnlingskar under kjemikalietonner.

- Sorge for lett tilgjengelige datablad i nærheten for "vanlige" hyppig innkomne

Stein

Stein

kjemikalier.

SANNSYNLIGHETSKATEGORI

S5: Svæit sannsynlig, forventet å kunne skje. minst lO ganger pr år.

54; Meget sannsynlig, vil kunne skje minst en gang pr. år eller oftere S3: Sannsynlig. har vært registrert, niinst en gang pr. 2 år eller oftere S2: Mindre sannsynlig, minst en gang pr 10 år eller oftere.

Sl. Lite sannsynlig, sjeldnere enn hvert 10 år KONSEKVENSKATEGORI

Kl Ufarlig ingen niiljoskader lkke registrerbart i resipient

K2: Mindre alvorlige miljøskader. Registrerbar skade. restaureringstid < lmd.

K3: Alvorlig miljøskader Lokale konsekvenser restaureringstid l md -lår K4 Svært alvorlig og langvarige miljøskader Restaureringstid l-lO år.

T KS Kritisk, svært alvorlige og langvarige miljøskader. Restaureringstid >lO år

Konsekvens

4 Stein

tømming av oljetanken, for vask. påkobles for tømming. uteområdet- lage gode rutiner for

overfylling. feil med - Ikke tilstrekkelig tett dekke, oppsamling og håndtering av brukte

påkoblingsenhet. lekkasje fra oppsamling ute føre til forurensning absorbenter

tankbil etc. til grunnen.

5 - Liten kapasitet på anlegget, for - Feil lagring av avfall - Betydelig økt kapasitet på det nye sen avhenting fra - Usorterte bokser blir stående over anlegget i forhold til det

nedstrømsmottaker leiigre tid eksisterende. Planlagt kapasistet for

- Lengre lagringstid pga. endringer i økte mengder i fremtiden avaler med

behandlingsanleggjdeponi.

6 - Røyking på avfallsmottaket. - Lekkasje i grunnen som følge av - Forbud mot røyking på anlegget - S) nlig merking for ansatte og kunder om Stein

bruk av åpen ild brann/branutvikling. - Brannstasjon er i nærheten- kort røykeforbudet

- Brann i kontainer for innlevert tid for utrykning

- Uvedkoinmende setter i gang en tyrverkeri/aminunisjon - Brannvesenet planlegger en i - Brannslukkere tilgjengelig på

brann. - Arbtid kl.07-15 I avdeling for branøvelse før oppstart. avfallsmottaket.

farlig avfall, men gjenbruksstasjon - Infrarød kamera på anlegget over er åpen til kl. 20. (farlig avfall (farlig avfall) som viser temperatur ubemannet) og det er røykutvikling. - Tett dekke

7 - Blanding av kjemikalier pga. - Lekkasje i grunnen som følge av - Tett dekke

feilsortering avgasser - Infrarød kamera er temperatur

- Gasslekkasje fra hensatte styrt. men detekterer også endringer

gassflasker i kombinasjon med av lufttetthet.

åpen ild.

8 - Feil håndtering av PCB-vindu - PCB-vindu knuses. spredning av - Leveres i tette kontainere - Tydelig merking av PCB—vinducr Stein

Esau lekkasje av olje vcd

- Feil emballering/ forringet emballering.

'!*¥'*1am**¢W

- Oljesøl på dekket utenfor, behov

PCB til miljøet. Økt utslipp av PCB på spillvannsledning

- Tett dekke utenfor der tank

(klorparfiner)

- Settes på stativ, satt i lagerhall.

lkke utvendig lagring

- Tilstrekkelig med absorbenter på

9

ha I\)

konsekvens KONSEKVENSKATEGORI

t Kl: Ufarlig, ingen miljøskader. lkke registrerbart i resipient.

K2; Mindre alvorlige miljøskader. Registrerbar skade. restaureringstid < lmd.

K3' Alvorlig miljøskader. Lokale konsekvenser restaureringstid I md -lår K41 Svært alvorlig og langvarige miljøskader.Restaureringstid l-10 år.

K5 Kritisk, svært alvorlige og langvarige miljøskader Restaurertngstid >lO år.

SANNSYNLIGHETSKATEGORI

S5: Svært sannsynlig forventet å kunne skje, minst 10 ganger pr àr. M‘

S4: Meget sannsynlig, vil kunne skje minst en gang pr. år eller oftere [NG 13/14 S3" Sannsynlig, har vært registrert, minst en gang pr. 2 àr eller oftere.

S2: Mindre sannsynlig, minst en gang pr l0 år eller oftere.

Sl: Lite sannsynlig, sjeldnere enn hvert I0 år.

- Mottak av PCB-holdige fuger fra privathusholdning. lkke nødvendigvis provetatt, uvisst PC B-innhold

- Vasking av dekker på avfallsmottak ute.

— Feil sortering/ emballering a\

farlig avfall og risikoavfall

- Utslipp av støy fra anlegget

-Utslipp luft/ lukt

- Forurensing av VPC B til grunn og PCB til resipient

(Trondheinisfjorden)

- Utslipp rett ut i spillvann

- Farlig avfall på avveie

- Feil oppbevaring og emballering av avfall

- Feil på deklarasjonsskjema. avvik melloni innlevert farlig avfall og deklarasjonskjema over disk.

- Støy ved flytting av kontainere.

overskridelse av støykrav.

- Knust beholder av uorganisk syre

- Leveres i egen tett beholder

- Alt overflatevann går via et fordroyningsanlegg for utslipp på kommunalt nett.

- Opplæring av alt personell iht.

TRV sin plan for opplæring.

- Kun ansatt arbeidere som behersker norsk muntlig og skriftlig.

- Alle ansatte har ADR-bevis, 9 ansatte

- Mottakskontroll av gule bokser før de sendes ut av anlegget.

- Sertifisert ISO l400l og ISO 9001, fungerende

avikshåndteringssystem - Området ligger i et næringsområde

- Området skal være tilstrekkelig dimensjonert for rask ventilering..

Svært lite tas imot hvert år.

- Tydelig merking av avfallsfraksjoner på Stein lagermottak

- Få eller ingen klager på feil emballering fra nedstrømsmotta kere.

- Sporing av bokser fungerer

- Utarbeide egen prosedyrer ved utslipp av Stein kjemikalier etc. inkl. fortyning, varsling til brannvesen, vifler på fult. Rask utskifling av luft.

(X EW1

I

> COWI AS

Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum

7414 Trondheim Norway

~ » +47 02694 cowi.com

~ 14/14

AO47489

1 8.5.2015

Ann Jeanette Manstad—Hulaas Aage Heie

Vibeke Nossum

vuwww

Name of the student: Bogdan Glogovac Student number: 00270075

CERTIFICATE IN ENVIRONMENTAL MANAGEMENT

Candidate report template

UNIT EC2 — ENVIRONMENTAL

PRACTICAL APPLICATION nebosh

Student number: 00270075

Location: Trondheim Renholdsverk AS, Trondheim, Norway, Date of review 27/02/2015

Introduction including overview of area inspected and activities taking place

The practical application area for my project is a department of a big company named TRV group from Norway that deals with waste collection, transport, treatment and management. Company’s department name is Trondheim Renholdsverk Gjenvinngsstasjon. It represents a waste collection station with the main activity to collect, sort, store and prepare various types of households waste for either re-use, recycling or incineration/landfill phase. It is approximately 1 acre large and is located about 13 km from the city centre of Trondheim, Norway. lt is positioned outside the urban area and surrounded by forest.

There are overall 120 people employed in TRV group from which 12 people with permanent contracts are employed in given application area of Trondheim Renholdsverk Gejnvinningsstasjon. From time to time, vicars and students for practice assignments are hired. The waste that is collected is mainly wood, metal, paper, plastics, electric waste (WEEE), hazardous waste, chemical and the category marked

as

“other” which is then sorted as burnable or non-burnable waste.

Executive Summary

This report provides an environmental analysis and evaluation of a working site of Trondheim Renholdsverk Gejnvinningsstasjon. Methods used were based on roughly 3 hours long inspection of working facilities: personal observation, checking internal HSE documentation and interviewing HSE responsible and Chief executive for the given working site about the report topic. All the necessary information gained during personal observations, reading internal documents and conducted interviews were written in the environmental review proforma, given by NEBOSH examiners. With regards to information collected and written, main findings were summed up, conclusions were given and recommendations identified.

Overall, report finds the company being mostly successful in environmentally based management within its activities. The company is Certified by ISO 14001. The strengths are pointed out through well-defined products and operations of the working site, as well as environmental trainings and systems of work. Moreover, waste management is indicated to be one of the key strengths.

Additionally, all the appropriate procedures are followed towards land and property management representing one of the main strengths, together with well identified incident and emergency response.

The main weaknesses are also identified within the report. These are: lacking of further chemical analysis for hazardous Substances that might occur occasionally, lacking of planned inspections and testing of storage facilities, disregarding potential significance of air emissions by the working site, disregarding of local biodiversity comparative analysis, lacking of clear environmentally defensive

Name of the student: Bogdan Glogovac Student number: 00270075

strategies against the strong wind conditions and finally, the emergency responses weren’t tested up to now by planned exercise for the given practical application area.

According to main weaknesses, recommendations are defined and provided as follows: to conduct annually an additional chemical analysis for hazardous substances that might appear on the site, to conduct once per year the analysis for air emissions, to organise every two years planned inspection and testing of storage facilities, to handle defensive strategies versus strong wind conditions during the wind season, to do comparative analysis of local biodiversity once per year and lastly, to test emergency responses by planned exercise at least four times per year.

Main findings of the inspection

Trondheim Renholdsverk Gjenvinningsstasjon working department looked very transparent and easy to assess. Employees and HSE management were happy to provide any information needed from them. The company is ISO 14001 Certified and every year holds revision management meetings in order to improve its EMS business strategy.

lt seems that environmental trainings and systems of work are well defined and conducted properly.

Products and operations are also well defined. The waste is collected and sorted in different containers, according to its type and size. Environmentaliy significant materials that are coilected and sorted may be: wood, impregnated wood, asbestos bricks, metal, plastics and chemical/hazardous waste in small concentrations. Nonetheless, further analysis should be conducted, since it is reported that other materials/substances (nickel, zinc, chloroparaffin, mercury etc) might occur on the working site.

Storage facilities

seem

to be in good shape. However, storage facilities are not subject to planned inspections and testing which can be a potential environmental threat, long term speaking. Emissions to atmosphere are given very low priority for this practical application area, even though they are defined. The main reason for this is that it has been concluded that there are no significant emissions originating from the working area itself. As for effluent treatment and discharge, through collaboration with external partners, environmental analysis of discharge water is conducted annually and drainage systems are well monitored. Waste management is probably the strongest point of this practical application area. All the required procedures and standards seem to be fulfilled.

The working area is well guarded, surrounded by wired fence about 3m in height. Risk Assessment analysis is respected and all the procedures followed towards land and property management. As for noise nuisance, necessary measures are taken in order to identify the noise levels and follow up legal requirements, respecting the noise levels allowed. The facility itself is located outside the urban zone and surrounded by the forest which creates quite effective noise isolation strategy. However, being located close to natural environment, it is fair to assume that the local wildlife might be disturbed.

Additionally, there is no strategy defined regarding the potential spread of dust and some of the waste outside the working facility, when it comes to strong wind conditions.

Incident and emergency response is another strong characteristic of the working area. Potential environmental incidents/accidents are well identified and necessary precaution or remediation steps/emergency responses well described. However, the emergency responses weren’t tested up to now by planned exercise, even though all the response equipment is available and appropriate conditions are met.

Conclusions

The practical application area Trondheim Renholdsverk Gjenvinningsstasjon, seems to work according to legal requirements, respecting EMS business strategy and fulfilling its tasks/activities appropriately and successfully. However, there is a space for environmental improvements regarding this practical application area. Planned inspections and testing of storage facilities, for example. Also,