TrZt
FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL
Søknad om utslippstillatelse
Søknadsskjema for industribedrifter
1.5
Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal i tre eksemplar. Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene på KLIFs hjemmesider li tt rwIN‘N.1,1if.nounder
"Skjema". I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når opplysninger skal gis i vedlegg. Dessuten skal vedlegg benyttes ved plassmangel i tabeller. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Vedlegg skal også sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal i tre eksemplar.
I. Opplysninger om søkerbedrift
1.1 Navn, adressem.v.:
Bedriftens navn Visnes Kalk o Marmorbrudd as Telefon (sentralbord)
Gateadresse 71299220
Postadresse
Postru., -sted 6493 L stad Telefon (kontaktperson)
Kontaktperson Karl Johan Eide 90562206
1.2 Kommunenr.
1.3 Bransjenr 14.12 B in av kalkstein etc 1.4 Foretaksnr...
Bedriftsnr.
Søknaden gjelder:
Nyetablering Endret produksjon
11551 Kommune Eide kommune
1.6 Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. Startet
817215572
Endrete utslippsforhold Annet, spesifiser:
Avfallsdisponering
2. Lokalisering
3. Produksjonsforhold
3.1 Produkter som framstilles:
Marmo rodukter Grus/sin el/ ukk
2
500 000 tonn 250 000 tonn
Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn)
I dag Søkes om
700 000 tonn 500 000 tonn
3.5 Energikilder/-forbruk:
Energikilde Energiforbruk (MJ/år)
I dag Søkesom
Elektrisk 8 280 000 8 280 000
Diesel 25 846 800 25 846 800
Pro an 1 751 800 2 305 000
3.6 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller avfall vurdert?
3.7 Miljømessige vurderinger av produksjonen: skal gis i vedlegg.
4. Utslipp til vann - Se vedlegg 4.1 Prosessavløpsvann:
Utslippsdyp
Avløpsstrøm (m3/h)
Utslippskilde Utslippsted
3
I dag Søkes om
Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden?
pH
Ja, beskrivelse vedlagt
I dag Søkes om
Nei
Ja, beskrivelse vedlagt Nei
Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/I)
Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om
Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt
4.2 Vil støtutslipp forekomme?
4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført?
Utslippsdyp Vannstrøm (m3/1)
Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg.
4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme?
4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme?
4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann):
Kommunalt nett Lokalt vassdrag
Vannføring: min.
Lokalt fjordområde
I dag Søkes om
Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt?
4
Direkte til vassdrag
n
Temperaturøkning (°C) Tilsetningskjemikalier
Ja, beskrivelse vedlagt Jadokumentasjon vedlagt
Hovedvassdrag
normal maks.
Hovedfjord
Eventuelt terskeldyp Største dyp
I dag Søkes om
Ja, beskrivelse vedlagt
fl
NeiJa, beskrivelse vedlagt f Nei
Nei
n
Nei
n
Direkte til sjø
Ja
n
Nei fi5. Utslipp til luft - Se vedlegg 5.1 Prosessavgasser:
I dag Utslippshøyde over bakken 7 m
Utslippshøyde over tak
Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden?
Kalkstøv Nedfalls målin
Eklo ittstøv Nedfalls målin
Brenselforbruk/
ka asitet I dag Søkes om
Utslippskilde Utslippssted
Brenselgyringsolje I dag Søkes om
5
Posefilter
Mølleverk o ukkverk
Søkes om
Utslipps- komponenter
I dag Søkes om Avgasstrøm (Nm3/h) 80 000 80 000
Avgasstemperatur (°C)
Ja, beskrivelse vedlagt
Konsentrasjon (mg/1m3) Mengde (kg) pr. time
Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag
Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt
Mengde (kg) r. da n I dag Søkes om
I
Søkes om
Nei
fl
Konsentrasjon m m3 I dag Søkes om
5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon?
5.7 Diffuse utslipp:
Kilde/årsak
5.8 Er det gjennomførtiplanlagt tiltak mot diffuse utslipp?
5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet?
5.10 Er spredningsberegninger utført?
6. Avfall
-Se vedlegg
6
6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i vedlegg.
Ja. beskrivelse vedlagt
n
NeiUtslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time
I dag Søkes om
Ja, beskrivelse vedlagt Nei Ja. beskrivelse vedlagt 1 Net
Ja, vedlagt
n
Nei6.1 Avfallstyper og -mengder:
Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avtallet I dag Søkes om
Tre og 22 toun 22 toun Tofte gj.
blandet
Farlig, olje 12 tonn 12 tonn Franzefoss gj.
etc
Overdekning 80 000 80 000 Lager smasser toun tonn
7. Støy — Se vedlegg
7.1 Støykilder:
Støykilder som forå rsaker ekstern stsy
La stanker Over Hin overlø
Lekkas'er til k'ølevannsnett Lekkasjer til grunnen fra aviø snett
Gasslekkas'er Utfall av renseanle
7
Varighet av støy Støykildens karakter Pr. døgn Pr. uke
7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse:
Lokalitet nr. Type bebyggelse Støyemisjon, dB(A) Målt/
(kartref.) I dag Søkes om beregnet
7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt Nei n
7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives i vedlegg.
8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp
8.1 Vurdering av risiko: skal gis i vedlegg.
8.2 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak:
Ja Nei Tiltak
9. Internkontrollsystem og utslippskontroll
9.1 Intemkontroll:
Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja
9.2 Utslippskontroll, overvåking:
Foretas regelmessige målinger av utslippene?
Utkast til måleprogram: skal vedlegges.
10. Underskrift
Sted:
Underskrift:
11. Vedleggsoversikt
Nr. Innhold
8
Ja
Nei, nærmere redegjørelse vedlagt
Nei Vil bli foretatt
Dato:
1 Vedle ene til de enkelte unkt 36
2 Driftskart — kt 2.3 1
3 sts ra ort 18
Antall sider
Vedlegg til søknad om utslippstillatelse
1'4 11; iftstid
t",:ij I 1:1
Det er behov for å laste båter 24 timer i døgnet. Leveranser til den største kunden, Hustadmarmor AS, går med båt. Denne bedriften har ikke begrensninger på tidspunkt for lossing av båter, noe som innebærer at båter ankommer til alle døgnets tider. Båtene blir lastet ved ankomst. Det brukes et transportbånd som går i tunnel fra lageret i fjell.
Støynivået er lavere enn 45 dBA. Øvrige båter, med kalkprodukter til andre kunder, lastes normalt i tidsrommet 6-22.
Kalkprodukter fra anlegget ved sjøen kjøres også ut med bil. Lasting foregår 6-22.
Lasting av gråbergsprodukter på pukkverksområdet foregår fra 6-22 på hverdager, og i dag fra 8-13 på lørdager. Pågang fra privatmarkedet på lørdager, gjør at det søkes en utvidelse slik at lasting kan foregå frem til klokken 16.
En søker å øke transporten av gråbergsprodukter fra bil til båt. Det vil da være aktuelt med transport til kai og lasting av båter. Tilgangen på båter er begrenset på hverdager, men ganske god i helgene. Det er asfalttransport som på hverdager beslaglegger tilgjengelige båter. Det søkes om at transport og lasting av båter, i tillegg til normal driftstid, skal kunne foregå fra 8-16 på lørdager, og i et tidsvindu fra 16-20 på søndager.
Lasting av denne båttypen tar 1-2 timer.
I tillegg er det prosjektbasert aktivitet hvor båtlasting av gråbergsprodukter foregår hele døgnet. Dette utdypes i vedlegget om støy.
Sprengning foregår på hverdager i tidsrommet 8-17. Sprengning må i spesielle tilfeller kunne foregå til andre tider, når sikkerhetshensyn gjør dette nødvendig, dog senest klokken 20.
Snøbrøyting må kunne utføres utenom normal arbeidstid. Strøsingel for strøing av offentlig veg kan hentes ut ved behov.
Ved vegbrudd, ras eller andre lignende ekstraordinære forhold med akutt behov for
Driftskartet er tatt med i vedlegg 2.
Pid 1 iN
Fra konsekvensutredning 2012, Alv Ottar Folkestad.
Så godt som heile planområdet er prega av massive terrenginngrep og installasjonar over nokså lang tid. Arealprojiseringa sett i kartperspektiv (kalkbrotet med vegar og massefylling frå jordsmonn) dekker om lag 375 da.
Vegsystem, massedeponi og bygningsområde dekker ytterlegare minst 170 da, og flateprojeksjon av den bratte fjellsida mellom kalkbrotet og myra ved fjellfoten utgjer 75-80 da. Høgdeskilnaden frå den same myra til øvste brotkant bak kalkbrotet er nær 300 m. Så godt som alt areal innafor dette området er radikalt endra og mykje av det er naturleg nok i kontinuerleg og rask endring. Kalkbrotet dominerer såleis landskapsbildet rundt fjell-enden sør for Lyngstad og Visnes.
Det er derfor minimalt att av vegetasjonsdekte område og endå mindre av areal med intakt vegetasjon og terrengformer slik det var før anleggsarbeidet starta. I viktige delar av området har dette endra seg raskt over heller kort tid, mest tydleg dei siste åra i den bratte fjellsida mellom kalkbrotet og verkstad/lagerbygningane.
Her var fjellsida delvis skogkledd, men er no i praksis vegetasjonsfri som følgje av steinsprang og lausmasseskred etter sprengingar.
Områda der det vil vere relevant å legge vekt på miljøomsyn i ein ny
reguleringsplan, er derfor først og fremst randsonene rundt anleggsområdet. Her grensar uttaksområdet opp mot blandingsskog i den nordvende lia aust for kalkbrotet. På toppen av fjellet er det bjørkeblanda furuskog som fell av mot den austvende lia mot Kornstadfjorden. Mot vest og sør grensar området like eins mot furudominerte skoglier, men blanda opp med lauvskogsinnslag. Mot nord grensar
2,5 Avstand til bebyggelse og bolig
Sprengningsforskrift.
2.6 Sikringssone ved sprengning
2
Brudd
bOM.,
Regulering
TE(.3f:fr•
Kaiområdet
> ,
1
"
t.a-88!
I -,
"
I‘j
,
, s' , DePoni
Størsteparten av bedriftens leveranser av mineralprodukter foregår med båt.
Leveransene av jordbrukskalk og grus/singel til lokalmiljøet skjer med lastebil. All interntransport fra brudd til lager, prosessering og utskipning, skjer med
anleggsdumpere. Når det gjelder transport av råstoff til bedriften, så dreier dette seg i stor grad om lastebiltransport av diesel, sprengstoff og rekvisita.
I ,!11,,e
Visnes kalk og marmorbrudd AS erenfamiliebedrift som har vært drevet på den samme forekomsten siden 1904. Bedriften har utvidet driften gradvis opp igjennom årene. De faste installasjonene og driftsveiene er søkt lagt slik at de skal være til minst mulig sjenanse for naboer og nærmiljø for øvrig.
1(ilkl, [,Jn. H 1., fit
Visnes kalk og marmorbrudd AS driver et dagbrudd for brytning av kalk. Kalken
grovknuses i dagbruddet og fraktes til mølla, der den knuses ned til ønsket størrelse. Fra mølla leveres det produkter med diameter fra 0-16 mm.
Produktene foredles delvis av Hustadmarmor AS, og delvis i bedriftens eget foredlingsanlegg nede ved sjøen
Gråberget som må fjernes for å komme til kalken under brytningen, består av eklogitt.
Eklogitten grovknuses i et mobilt knuseverk i dagbruddet. Deretter går en i sjakt ned til et lager. Derfra kjøres den til et stasjonært pukkverk. Eklogitten brukes til veg og
anleggsformål.
Flytskjema for grovknusing av marmor (Flytskjema kvitsteinsanlegg)
Dcl
Foredlingsanlegg nede ved sjøen - Mølle.
0
!.?
Stasjonært pukkverk for eklogitt
I
Innsatsprodukter for bedriften er sprengstoff, diesel, motor- og smøreolje, maling og lakk, samt embalsje.
Miljø er en vesentlig komponent i månedlige driftsmøter, og tas opp ved nyanskaffelser, nybygg og vedlikehold. Analysen foregår kontinuerlig, men ikke formalisert som
beskrevet i «Utslipp fra industrivirksomhet, Veiledning» For øvrig henvises til søknadens øvrige punkt.
I r l! 111(' I
I ;J.i.pd e H t.
Gråbergsavfall søkes anvendt til byggeformål.
Kondensatorbatteri er installert på alle prosessanlegg for å redusere reaktiv strøm.
i I 1 ti t`‘`..1( \ 1( ' I I Ilrt I (1111(1(11(`.1(111(
Bedriften søker kontinuerlig å redusere miljøbelastningene ved forbedring av prosedyrer, anskaffelser av nytt utstyr, og vedlikehold av utstyr og anlegg. Interntransport går
gjennom sjakter og tunneler der hvor det er mulig.
4.0 UtsUpp til vann
Avrenningen fra området er kalkholdig materiale. Kalk er godt synlig i små
konsentrasjoner. Økotoksisitetstesting er ikke gjennomført. Kalk anvendes til kalking av vassdrag og rensning av drikkevann.
Avrenning fra området ledes via slambasseng. Ved utløp fra området gjennomføres måling av faststoffkonsentrasjonen. Alle målinger har så langt vært mindre enn 50 mg/liter.
Som det fremgår av følgende figur, kommer vannet både fra bruddområdet og deponiet samlet ut i sjøen via Lindsetelva.
Følgende figur fra juni 2012, bro ved fylkesveien, viser ikke misfarging eller slamdannelse.
;
Avrenning fra veier samles og ledes til sjø som vist på følgende figur.
Utslipp til vann er finstoff av kalk og eklogitt.
I flomsituasjoner dannes hvite faner i Konstadfiorden ved utløpet fra Linsetelva og ved Vikabekken.
Kjemisk karakterisehng av eklogitt er tatt med under kapittel 5.0.
Ytterligere reduksjon av utslipp til vann:
Økt areal i slambasseng.
rmt
Terskling i kanalen.
011
.5 til luft
Det er tatt utgangspunkt i følgende:
«Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt», Støvmålinger er gjennomført i flere perioder. Den siste startet i juni 2010 og pågår.
Målepunktene fremgår av følgende figur:
Følgende diagrammer viser, bortsett fra Haugenden, at målingen ligger under grenseverdien. Dette målepunktet ligger nær fylkesvegen, og blir i tillegg påvirket av trafikken på denne. Diagrammene viser mineralsk andel.
9 8 7 6 5 4
0
•
41;) ,,tf• 45
It• (‘‘ •OS ‘4\ %)4. •Cg' •db
0 4, 1 4<e, Sk2 tc` • ‹e, (•••0N2.(,e,
2.5
Haugenden
Pikelihøgda
• Serie1
g 1.5
III I I I 11 1
<!r 0. 5
0
cgv (35>
\s>, <44,1/4,0
•cf,
64."' ye.< 2.(‘ ‘13' V-4 ‘.
0e.
‘,4Z.
2. 5
0 5 0
1.4 1.2
1 • 0.8 ---. 0.6 0.4
\ s§s '
ø
Gjengstø
s e4L Qé A.s\ t.'2>
osk.'t9 44c(s 4,•ck's \.-§s \-1\2' "
Cf4
I
2010-2012
Vikahagen
•
. I
Målingene på Vikahågen og Gjengstø er avsluttet.
Det er satt inn tiltak for å redusere utslipp. Effekten av disse vil bli fulgt opp videre i målepunkt Haugenden.
Det vil bli satt ut et nytt målepunkt for å dokumentere virkningen av oppbyggingen av lageret for overdekningsmasser.
Det er beredskap for vanning av veger med sjøvann i tørre perioder.
Utslipp fra anlegget ved sjøen er renseluft fra filtrene på avsugssystemet, og avgasser for tørke for granulert kalk. Den er propanfyrt. Avgassene nedkjøles med vann før de slippes ut.
Renseluften fra avsugene har gått gjennom posefiltre før den slippes ut til luft.
Kjemisk karakterisering av eklogitt.
@GTW
safrErBygg og entlbotBloilkk Borglekrakk
1~99aer 7034 730311999
•mksad• Alhd 13433 911 29 7419434: 73 69 31 713 7•19~. 73 5147 71
nonanntagearte60 149 007 02919VA
»PP09794:1
S1F22 F98041
01.10114 ~1.139
Fortro/ig
04/3917434994 91110V400E GRADENING
Foruolig
11914
191 194~•~349 414399
A69690201 OATO
571 1998-08-16
5,43919429.13
ST1KKORD
091314,1 0AufgE 9
•09199943TE
Bergteknikk Analyse Mineralsk støv
ni76.
F094477113(91
Tom Myran
C4-W04443801VERCE1
0991349401139 193 696
Karl Joban Ercle
SINTEF RAPPORT
MINERALOGISK ANALYSE AV EKLOGITT
Visnes Kalk- o Mannorbrudd
99336.11979 1 snrorsolora00 1911-4,;
22B011.00 4 sider
141406.11471131131941" 9.0k vratroaro Avpe" $439) - Tom Myran "
GOONJENT AV1444934 19/ILL119,
Stein Krogh, Forskningssjef
ermottall prøver av eklogin fra knuseverkm i dagbruddet vcd Visnes Kalk- og Marmorbrudd A/S.
Det er foretatt mineralanalyscr på støvprøvene ved røffigendiffraksjon (X11.D-analyse), med etterfølgende semikvantitativ mineralberegning.
I rapporten er mineralanalysene presentert og kommetnert. Det er også foretatt en vurdering av de behernessige aspekter knyttet til støvets zarnmensetning. Dette er basert på cksponering av støvet ved yrkesaktivitet. Utgangspanktet for dette97beregniag av administrativ norm for støvet
Da sløvet W.ke inaeholder kvarts eller andre mineralkomponenter som fører til redusert administrativ norm, blir eklogitt-støvet å betrakte som inert. De administrative normer forinert stav ved 8 timers eksponering er som følger.
Totalstøv 10 mg/m3
Respirabelt støv : 5 n18//n0
NORSK ENGELSK
Rock anMineral Engineerin Analysis
Mincral dust
MTLU
INNHOLDSFORTEGNELSE
Side
1. INNLEDNING 3
2.
3. RESULTAT .
4. KOMMENTARER . 3
ADMINISTRATIVE NORMER FOR EKLOGITTSTØV 4
1. INNLEDNING
Fra Visnes Kalk og Mannorbmdd A/S er mottan 2 stk prøver av eklogitt tatt fra knuseverket i dagbrudtkt. Prøvene bk slict sammen til en prøve som sk ble splittet ut for analyse.
Uttak av prøver er foretaltavoppdragsgiver.
2. ANALYSEPROSEDYRE
Støvprøven er analysert ved mineralogisk XRD-analyse, med etterfølgende mineralberegning av krystalline faser.
3. RESULTAT
Analysen og uninera/beregningen ga følgende resultat:
4. KOMMENTARER
alogittproven inneholder ikke kvarts.
De aller fleste hergartsprøver inneholder smi mengder asbestfiber. alogittens innholdavfibcr er meget lavt (mye mindrc enn 0,(l vekr%)
Den mineralogiske XRD-analysen viser at stovet har en mineralsammenserning som klassifisercs som inert eller sjencrende Dette betyr a/ støvtypen er mer av ubehagelig/slenerende karakter enn
"giftig" eller direkte lungeskacklig/helscfarlig.
Støvel inneholder ikke kvarts og har ignorvbare mengder med asbestfiber. Inert støvharhøyere administrativ nonn enn andre typer støv. Dette betyr, avart fotenkler sagt, at man kan vere utsatt forstørre mengder at dette støvet før dette må karakteriseres som betenkelig i helsesammenheng.
3
al=
4Det mi amidleflid ber understrelces at de administrative110fMerer sau ul ifra teksiska
økonomiske og medisinske vurderinger. Selv om nonnene overholdes er man derfor ikke sikret at helsemessige akadcr og abcheg kan oppeti. Det må generelt alltid anbefales at uansett type eller inabold av alike støvtyper. må deo yrkesbygicniske praksis allnd vere as man søker holde sløvkoasentrasjonene lavest malig
5. ADMINISTRATIVE NORMER FOR EKLOGITTSTØV
Følgende administrative nonner for eklogiustøv kan pr dato anvendes:
Total mengde avevesum . 10 mglms
Respirabelt støv 5 mg/m3
Med respirabelt støv menes den finstøvandel av total mengde svevestøv i luflen som bestir a. så sml partikler at de klan nå belt ned i hmgesysiemet. Det vil si partikler saindre ean 5 mikron (1 mikrou 1/1000 nen).
Bortsett fra gråberg, resulterer driften i lite avfall. Det er kildesortering, og avtale med Franzefoss miljø og Tofte gjenvinning om henting.
For deponering av inerte masser i Almlidalen, øst for uttaksområdet, foreligger det en utslippstillatelse av 30.08.2004. Dette deponiet er under avslutning/tilbakestilling.
Denne type masser planlegger en nå å knuse og lagre i fremkant av bruddet, for anvendelse til byggeformål.
Reguleringsplanen utvides/revideres for å omfatte denne arealbruken.
f(11
Ut fra kjennskap til forekomsten og forventet salg er det regnet med et årlig lagringsbehov på 80 000 tonn, og totalt 2.4 mill, tonn, av det vi kaller overdekningsmasser. Dette er en blanding av kalk og eklogitt.
fnIku rtt r
Det er utviklet markeder for salg av avfaHsprodukter. En utvidet/revidert reguleringsplan skal gi lagerplass for produktene.
rrr dr}trr. Il1 11(iml-,4rrr:
Utvinning av mineralske råstoffer fra området har foregatt i over 100 år. I tidligere tider foregikk boring, sprengning og primærknusing med mer støyende utstyr nærmere bebyggelsen enn i dag. Bedriften driver et kontinuerlig utviklingsarbeid både når det gjelder råstoffutnyttelse og redusert miljøpåvirkning.
Følgende er en liste over nyere iverksatte miljøtiltak.
Åpning av nye nivåer i dagbruddet blir gjennomført fra sør mot nord.
Det settes igjen en ca. 10 m høye barriere for skjerming av støy fra mobilknusing og transport av gråberg (eklogitt). Når denne barrieren fjernes for hvert pallnivå i bruddet, åpnes det for støy for denne aktiviteten. Vi søker da å laste massene fra støybarrieren fra baksiden for å redusere tiden for knusestøy. Fjeming av støybarnere tar ca. 2mnd.
Totaltiden pr. nivå for eklogitt er ca. 2 ar.
All transport av eklogitt foregår inne i fjellet gjennom 120 m vertikale sjakter. Dette eliminerer transportstøy for denne del av tonnasjen. Den grovknuste eklogitten tappes fra sjakt inne i fjellet på dumper, og kjøres til pukkverket like ved.
Marmor produksjonen skjer inne i dagbruddet ved lasting og transport til stasjonær knuse og siktestasjon. Knusestasjonen er innebygd og isolert i vegger og tak med 100 mm akustikkplater. Tidligere sorteringstrommel som ga mye støy, er erstattet av mer støysvak siktemater. Ca. 300 000 tonn av en totaltonnasje på 450 000 går videre fra knusestasjon via bergsilo, sjakter i fjell og innebygd transportband til betongsilo. 150 000 tonn, som krever selektiv behandling pga. kvalitet, blir transportert fra knusestasjonen til inntak for bearbeidingsanlegget i Ramsvika med en dumper på dagtid. Lasting på dumper med stykkstein er innebygd i en betongcelle ved knusestasjonen. Vi anser denne delen av virksomheten som ferdig bygget ut mht. støy.
Transportvegen fra fjellfoten til Ramsvika er lagt bak støyvoller bygd av 210 000 tonn avfallstein og finstoff fra produksjon.
4 boliger er innløst hvorav 3stk. de siste 10 år.
Den nyeste dumperen er påbygd ekstra støykapsling, ettermontert fra fabrikk, for å redusere utvendig støy.
c • ;
Knuser og siktemaskiner er innebygd med 100 mm akustikkplater. Trakter og stup er støyisolert.
Anlegget er innebygd. Vegger ved støyende maskiner er isolert med 100 mm akustikkplater.
Granuleringssikt er skiftet ut pga. støy. Kulemølle er innbygd i en betongcelle med isolert port.
2 stk. posefiltre 20 og 30 000 nm3 pr time er installert. Filtrene har støyfelle.
Bedriften er i gang med å bygge et isolert lagerbygg i kontakt med eksisterende
bygningsmasse. Dette bygget forventes å gi en betydelig demping av støy fra anlegget.
Maskinhåndtering og lasting av biler vil da foregå innomhus.
Tipptrakt for gråberg til lastebånd er skjermet ved en 4 m høy betongvegg. Denne er laget for støybegrensning og for a hindre støvflukt med vind.
S.tovitlwwn yed drift.
Det er utarbeidet et støysonekart i henholdt til T-1442, DNV sin seksjon for støy og
Det er ikke klager ved normal drift.
ffill•
Punkt 1 i overstående figur
Huset er ikke bebodd. Det var i en periode brukt som fritidsbolig.
Punkt 2
Omfattende tiltak skal iverksettes; bygging av voller etterfulgt av ny modellering av støy.
Punkt 3
Tilbud om skjerming.
Punkt 4
Etablering av skjerm er påbegynt.
,
Punkt 5
Gul sone når frem til det hvite huset og om omfatter deler av loven i følgende figur.
(. .jt-12.1( H I oinhel
Transport og lasting av eklogitt, er en ny støyende aktivitet som er kommet til i de senere år. Vi omtaler dette som prosjektbasert virksomhet.
Lageret ev eklogitt bygges opp over lang tid, og transporteres ut i en hektisk kort
tidsperiode. Det er forholdsvis store båter som det har tatt opptil 26 timer å laste. I denne tiden er det kontinuerlig transport mellom industrområdet og kaien. En oversikt over prosjektene som er gjennomført siden 2008 , fremgår av følgende tabell.
Tabell. Tidspunkt og varighet for prosjekter
Tids unkt Vari het i timer
07.05.2008 7
20.12.2008 12
06.01.2009 12
04.02.2009 25
06.02.2009 25
08.02..2009 25
14.03.2009 26
20.03.2009 12
05.03.2010 12
27.03.2010 12
21.06.2010 2
2011 In en båter
28.05.2012 7
Det er av stor betydning for forvaltningen av kalkforekomsten at disse prosjektene kan gjennomføres.
Situasjonen ved båtlasting knyttet til prosjektene fremgår av følgende figurer utarbeidet av DNV.
sag
1
; • .
15 ,
wit
•0. •
.333
Noese Veeel Lden n d8(A)
35 35,11111,-38 38 < ,. 41 41 ‹. f .. ,11 .. 44 44 ... . •.;4 •,. 47 47_ .-., 50 50 , <, 53
53 «= 56
56 < <, 59 59 < <= 62 62 < <=85 85 , , ' <, 68
I ee< •,11 71 < ‹.74 74 < •e.77 77.,
fts 11111- t-0-
i
, 4- 75.:1-
.._
5,359:
.359 .5667
< . ' 1:4"endrZA:evel
56
--r-*--
62<
<.66
2:...:-..) 6e,65:
213781 35,
<•35 . •.36
, - 9 't-
è . 71«-7,1
•=41 38‹
- 41.
« .e•
74. ..
..77 ..47 ,,,,
77<
.r..50.. 47..
Følgende er et noe bearbeidet utdrag fra det regelverk som omhandler anleggsvirksomhet i T-1442
4 RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV STØY FRA BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET
4.1 Innledning
Retningslinjene for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunenes arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan- og bygningsloven. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter.anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer.
Andre typer støyende aktiviteter med tidsavgrenset varighet som ikke naturlig dekkes under begrepet "industri", kan behandles på samme måte som bygg- og anleggsstøy.
4.2 Støygrenser ved større arbeider
Bygg- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabell 4.
Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker.
For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene.
Tabell 4: Anbefalte basisstøygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet.
Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i dB, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker.
Bygningetype Støykrav på dagtld Støykrav på kveld ( Lp,,,,q41.19-23) Støykrav pa natt ( 07-19) eller søn-ihelli de ( 07-23) ( A. 23-07) Bo:iger frit dsbohger
s 'kehus eteinsotu oner
4.2.1 Arbeider om natten
65 60 45
Maksimalt støynivå, LAFmax, i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 dB.
Bedriften tar utgangspunkt i retningslinjene for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet.
Som det fremgår av følgende kartutsnitt, må tiltak for å redusere støybelastningen iverksettes. Arbeider er påbegynt. Vollene vil være etablert i løpet av 2012.
5cIBA
34.9-
65
62dBA
Tiltak som settes i verk for at alle hus skal ligge utenfor 55 dBA
's I
Bedriften har, og planlegger jevnlige møter med Visnes nærmiljøgruppe. Følgende er hentet fra høringsuttalelsene til planprogrammet for revisjon av reguleringsplanene.
>
' r • 1 (-.
r "('.r.
, cf '• ,•
;?<1 45'1
- 9 i
-
—
1.4 E. e!
E,C
47): 7
•
r!'717• ; )1.
7.4 Planlagte eduel ende tiltak m/kwanader
Tiltak er omtalt i forbindelse med støysituasjonen ved normal drift.
Vi dere planlegges det å etablere støyskjermer som markert på følgende figur. Kostnaden for tiltakene er i størrelsesorden NOK 350 000.
h
Se 8.1
1 I k h titJ. t e ti ! 11 Lii p
Se eget vedlegg 4.
Lagertanker for diesel og propan er eid og vedlikeholdes av Statoil.
Propan: Alarmanlegg er installert. Det foreligger evakueringsplaner.
Utfall av støvavsug (posefilter) medfører automatisk driftsstopp.
1
(,) I \ (H11 ‘1!!`,1111
Støymodellering vil bli gjennomført etter at tiltak er iverksatt.
Nedfallsmålinger skal gjennomføres inntil det er dokumentert at grensen i henhold til kapittel 30 i forurensningsforskriften overholdes.
Ved utløpet fra området skal det tas vannprøver for å overvåke at
maksimalkonsentrasjonen av fast stoff ikke overskrider grensen på 50 mg/l. For tiden tas det vannprøver ved ulike nedbørsituasjoner. I tillegg til faststoffkonsentrasjonen måles turbiditet. Etter at sammenhengen mellom faststoffkonsentrasjonen og turbiditet er etablert, vil måling av turbiditet bli gjennomført første onsdag i hver måned. Resultatet av første års målinger vil være bestemmende for den videre oppfølging.
Nedslamming; årlig inspeksjon ved fylkesvegen. Se kapittel 4.0.
fl-
,
-444,
2
Til:
Att.:
Fra:
Dato:
Prosjekt No. PP017446
Teknisk Notat: TNTNO363-TN12-51 Visnes kalk og marmorbrudd
Karl Johan Eide
TNTNO363 - Section for Noise and Vibration 2012-06-25
VISNES KALK
STØYBEREGNINGER I FORBINDELSE MED
KONSEKVENSANALYSE
Teknisk notat: TNTNO363-TN12-51 Page 2
Innhold Side
1. 1NTRODUKSJON 3
2. ANALYSE 4
2.1 STØYKART 4
2.2 DATA, KONDISJON 1 9
2.3 DATA, KONDISJON 2 14
1. INTRODUKSJON
Teknisk notat: TNTNO363-TN12-51 Page 3
DNVs avdeling for støy og vibrasjoner har utført en modellering av eksternstøy fra Visnes kalk og marmorbrudd. Modellen en baser på målinger utført på støykilder i brudd, prossesering, transport og kai. Støykildene har blitt lagt inn i en terrengmoddell og støynivåer har blitt kalkulert i omkringliggende områder.
Støynivåene blir pressentert som Lden A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt med 5 dB / 10 dB tillegg for kveld / natt periodene. (Dag: 07-19, kveld: 19 — 23, natt: 23 — 07).
Det har ut fra dette blitt laget støysonekart hvor det har blitt inndelt i rød, gul og grønn sone i henhold til Lden-nivåer over 65 dB, mellom 55 dB til 65 dB og under 55 dB. 1 henhold til Miljøverndepartementets retningslinge for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).
Det har blitt utført to analyser:
1. Arbeid kun på dagtid og lasting av skip hele døgn
2. Arbeid på dagtid samt transport til kai og lasting av skip hele døgn Analysene har blitt utført med Soundplan V7.1
2. ANALYSE 2.1 Støykart
Teknisk notat: TNTNO363-TN12-51 Page 4
Støysonekart med veiet ekvivalentnivå i henholdt til T-1442, kondisjon 1 arbeid på dagtid er gitt i Figur 2-1. Et mer detaljert støykart er vist i Figur 2-2. Også dette er vist som veiet ekvivalentnivå.
Støysonekart for kondisjon 2 med arbeid på dagtid er gitt i Figur 2-3. Et mer detaljert støykart er vist i Figur 2-4. Også dette er vist som veiet ekvivalentnivå.
u.
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51 Page 5
at ye
-
Noise level Lden
dB(A) 55
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51
ahssn3q.n
Noise level Lden in dB(A)
<= 35
Page 6
gr, n
rffi •.>
ne+3,^
•
, 4.1
,
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51 Page 7
•
Noise level
s Lden
in dB(A)
• <= 55
° 55 «=135
1J,
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51
11.
•• *
Merge
•••
• •
(-*';
• 119
re• ir
• A o
&''<* Noise level Lden in dB(A)
<= 35
35 «= 38
38 «= 41
41 «=
44 «=47 47 «= 50 50«=
53< 86
56 «= 59
59 «= 62
62 «= 65
Page 8
"--)1s•--w
2.2 Data, kondisjon 1
Tabell 2-1, data for anal se kondis'on 1 Project description
Project title: Visnes Noise
Project No.:
Engineer: Anders Mayer
Customer: Visnes Kalk
Description:
Noise analysis of an industrial area
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51 Page 9
No. of calculated points: 25412 Kernel version:
Run parameters
Reflection order
Maximal reflection distance to receiver 200 m Maximal reflection distance to source 50 m
Search radius 5000 m
Weighting: dB(A)
Tolerance: 0.001 dB
Standards:
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51 Page 10
2011-06-21 (RKerne17.d11)
Industry: Nord 2000
Air absorption: 1SO 9613
Environment:
Air pressure 1013.25 mbar
rel. Humidity
Temperature 15 °C
1
70 %
Grid Map:
Geometry data
Med bevegelige kilder 2.sit - contains:
Assessment:
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51
Max. No. of Iterations
Grid space:
Height above ground:
Grid Interpolation:
6/27/2012 2:06:12 PM
Lden (EU)
15.00 m 3.000 m
Field size = Min/Max = Difference =
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51 Page 12
TalxII 2-2, kildedata kandis'on I
Navn 505rce X rn Y m Z m I or 4 1w df1(4) KO-Wall Day histogram Spectrum 63110 125 250 500 1000 2000 4000 8000
t e m,rn' d13(4)
Brudd. Cat 98811 opplasting i Euclid Point 114335.6 7002460.7 232 107.1 0 Temming Brudd, Cat 9886 opplmtIng i Euclid 81.8 92.4 97.4 101.7 101.6 100.2 96.6 88.5
Brudd, Eocild temrning i sjakt Point 114252.3 7002668.7 220 101.9 0 Ternming Brudd, Euclid temming I slakt 77.1 86.0 87.7 96.1 96.3 96.9 90.0 81.1
grudd, borerigg boring mannor Point 114306.6 7002539.9 221 121.9 0 Kontinuerlig darid Borerigg, boring mannor 72.2 88.4 94.4 103.9 109 6 117.3 117.7 114.8
Brudd, mobilt knuseverk Point 114321.5 7002463.1 232 123.5 0 Kontinuerkg dagtid Brudd, mobIlt knuseverk 98.3 107 1 114.0 118.7 117.8 115.5 113.3 106.3
Euchd bakke flat ved havn Une 115037.4 7003557.4 14 46051 107 0 Ternming Euclid bakke opp og ned 75.6 92.8 99.4 100 8 101.6 100.3 94.1 83.3
Fuclid bakke opp og ned line 114733.2 7003505.4 43 179.14 107 0 Ternming Euclid bakke opp og ned 75.6 92.8 99.4 100.8 101.6 100.3 94.1 83.3
tuclid dumper flatrnark Une 114347.2 7003240 1 32 775.91 107 0 Tornming focIld bakke opp og ned 756 92.8 99.4 100.8 101.6 100.3 94.1 83.3
Euclid durnper ned Une 114056 7002830.2 240 1413.19 96.7 0 Temming Eudid bakke opp og ned 65.3 82.5 89.1 90.5 91.3 90.0 83.8 73.0
Euclid durnper opp Line 114056 7002830.2 161 1413.23 107 0 Temming Euchd bakke opp og ned 75.6 92.8 99.4 100.8 101.6 100.3 94.1 83.3
Euclid ned Une 113897.3 7002992.0 77 386.13 107 0 Ternrning Eudid bakkeOepog ned 75.6 92.8 99.4 100.8 101.6 100.3 94.1 83.3
Grovknuser Myra Point 114368.4 7003233.0 49 111.5 3 Konfinuerlig daglid Grovknuser Myra 2 52 1 76.4 93.1 104.0 107.6 106 7 99.8 88.0
I åpning Innhuk kulemollebygg PoInt 115323.9 7003522.6 s 93.4 3 Kontinuerlig dagtid I åpning ved Innhuk Kulemellebygg 68.6 73 7 78.5 83.3 87.1 89.4 86.3 77.3
Matebånd kaI LIne 115279.5 7003596.5 4 70.15 103.1 0 Kontinuedle døgn Matebånd kai, motor/gew 46.8 68.0 92.2 93.0 99.6 98.8 92.1 81.9
Matebånd kai, motor gir Point 1152818 7003612.2 4 103.1 0 KontinuerlIg dagn Matebånd kai, metor/gear 46.8 68.0 82.2 93.0 99.6 98.8 92.1 81.9
Myra, rnatebånd under tak, åpning øst Point 114367 5 7003200.1 47 103.1 3 Kontinuerlig darld Matebånd motor/gear 46.8 68.0 82.2 93.0 996 98.8 92.1 81.9
Myra, trald bånd syd Point 1143114 7003181.2 50 103.1 3 Kontinuerlig dagtid Matebånd kai, motor/gear 46.8 68.0 82.2 93.0 99.6 98.8 92.1 81.9
Nedfall I båt fraksjon 16-22 POInt 115302.8 7003635 3 4 121.2 0 Bit med natt Nedfall i båt, fraksjon 16-22 54.2 71 1 83.9 93.4 98.0 108.6 117.8 118.1
Opning vest undersIke storknuser i ha PoInt 114055.9 7002940.9 122 110 3 KontInuerlIg darld Åpning vest undersike storlmuser I IIa 80.6 90.4 97.4 104.1 105.9 103.9 96.8 83.6
Opning ost ved bånd storknuser I Ila Point 114075 5 7002949.9 105 1016 3 Kontinuerlig dagtid Åpning øst ved bånd storknuser i lia 78.6 88.9 91.4 95.8 97.3 938 87.9 77.6
PerlIni PD 405 Dumper line 114158.9 7003104.8 81 851.07 108 0 Temming Perlini flatmark 89_1 92.9 96.2 98.7 103.8 103.0 964 86.1
Pedini PD 405 Dumper Une 114158.9 7003104.6 82 851.07 108 0 Tørnining Pedini Ilatmark 89.1 92.9 96.2 98 7 103_11 103.0 96.4 861
Tipping I lomme for bånd kai Point 115263.5 7003559.9 12 107 0 Temming TIpping lomene for bånd kai 52.1 74.8 86.6 94.4 100.2 101.1 101.9 99.2
Topp av stlo nordside Point 115329.5 7003543.9 20 98.4 3 Kontinuereg dagtid Topp av slloer nordside 69.8 84.7 86.6 88.4 89.8 89.3 87.9 94.9
Temrnelornme myr PoInt 114405.9 7003241.6 47 107.8 3 Tomming Tamming av dumper storknuser i lia 88.9 95.4 98.0 102.9 103.3 98.9 92.2 81.1
Tømmtng lomme Ser Line 115101.8 7003497.3 41 4.41.136 111 0 Temming Euchd bakkeOepog ned 79.6 96.8 103.4 104.8 105.6 104.3 98.1 87.3
Ternrning 1ornme sør for kai line 115253 7003448.2 55 63.14 107 0 Tørnming Euctid bakke olal/ og ned 75.6 92.8 99.4 100.8 101.6 100.3 94.1 83.3
Tomming av dumper storknuser i lia point 114072.6 7002932.8 121 107.8 3 Tornming Temming av dumper storknuser 1114 88.9 95.4 98.0 102.9 103.3 98.9 92 2 81.1
Vegg nord, storknuser i lia Point 114060.2 7002956.8 108 95.4 3 Kontinuerlig dagtid Vegg nord, storknuser i lia 73.3 82.9 86.9 89.8 90.8 86.2 81.8 71.3
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51 Page 13
Tabell 2-3 lidadata koodis'on I
10Ide 00-01 01-02 02-03 03-04 04-05 05-06 06-07 07-08 06-09 09-10 10-11 11-12 12-01 01-02 02-03 03-04 04-05 05-06 06-07 07-011 06-09 21-22 10-11 11-12
41111 4111 APA AM ANI Alkt AM 404 AM 474 414 AM 044 PM 196 1111 1194 PM PM 194 PM PM PM PIII
d A deA dRA dBA d A dRA d A) dBA SA dRA dBA d A d A dRA d A d A dBA OBA dBA d A dlIA) d9(4 d1114 d
Brudd, Cat988h opplasting i Euclid 111.9 111.9 111.9 111.9 111.9 111.9 111.9 111.9 111.9
Brudd, EurIld trarnmIng I slakt 106.6 106.6 106.6 106.6 106.6 106.6 106.6 106.6 106.6
Brudd, borerigg bofing i marrnor 118.9 121.9 121.9 121.9 121.9 121.9 1219 121.9 118.9
Brudd, moblh knuseverk 1.20.5 123.5 123.5 123 5 123.5 123.5 123.5 123.5 1205 .
Eudid bakke flat ved havn 108.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 108.8
Euclid bakke opp og ned 108.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 108.8
_
Euclid dumper flatmark 108.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 108.8
Eudld dumper ned 98.5 101.5 101.5 101.5 101.5 101.5 101.5 101.5 98.5
Eudid dumper opp 108.8 1118 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 108.13
Euc/id ned 108.8 111.8 1118 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 108.8
Grovknuser Myra 108.5 111.5 111.5 111.5 111.5 111.5 111.5 111.5 108.5
I åpning innhuk kulemmllebygg 90.4 93.4 93.4 93.4 93.4 93.4 93.4 93.4 90.4
Matebånd kai 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103 1 103.1 103.1 101.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1
Matebånd kaI,TOLOr gir 103.1 103.1 103.1 1031 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103 1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1
Myra, matebånd under tak, åpning stst 100.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 100.1
Myra, trakt bånd syd 100.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 103.1 100.1
Nedfall i båt fraksjon 16-22 1011.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2 108.2
ÅpnIng vest undersike storknuser i ha 107.0 110.0 110.0 110.0 110.0 110.0 2100 110.0 107.0
Åpning est ved bånd storknuser i ha 98.6 101.6 1016 101.6 101.6 101.6 101.6 101.6 98.6
Perlini PD 405 Dumper 109.8 112.8 112.8 112.8 112.8 1118 112.8 112.8 109.8
Perlini PD 405DUrnper 109.8 112.8 112.8 112.8 112.8 112.8 1118 112.8 109.8
TippIng I lomme for bånd kai 109.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 111.8 109.8
ZINV
2.3 Data, kondisjon 2
Tabell 2-4, data for anal se, kondis'on 2 Project description
Project title: Visnes Noise
Project No.:
Engineer: Anders Mayer
Customer: Visnes Kalk
Description:
Noise analysis of an industrial area
Run description
Calculation: Grid Noise Map
Title: Calculate Noise map with movable sources 15 m
Run file: Calculate noise map.runx
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51 Page 14
‘..J
Kernel version:
Run parameters
Reflection order
Maximal reflection distance to receiver 200 m Maximal reflection distance to source 50 m
Search radius 5000 m
Weighting: dB(A)
Tolerance: 0.001 dB
Standards:
Teknisk notat: TNTNO363-TN 12-51 Page 15
2011-06-21 (RKerne17.d11)
Industry: Nord 2000
Air absorption: 150 9613
Environment:
1
