SENTRUM FOR TRADISJONSRIK HANDEL OG VIRKSOMHET

(1)

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

SENTRUM FOR TRADISJONSRIK HANDEL OG VIRKSOMHET

~~~~

Ikke størst- men effektiv

8E.RGE.N • OSLO • MO l RANA • NORDFJORDE.ID • SAUDA

20. M A R S 1 9 6 9

12

(2)

fi~K(T~

20. MARS 1969 -

GANG

55. ÅRGANG

12

A V l N N H O L D E T l DETT E N R.:

Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr.

Side

1. mars 1969... 188

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kontorsjef Håvard Angerman

FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet

Rådstuplass 1 O Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 31,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETIERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

182 Fiskerioversikt for uken som endte 15. mars 1969.

Værforholdene i uken som endte 15. mars var kontrarige i visse nordnorske distrikter og i Trøndelag, bra på Møre- Vestlandet, dårlige i siste ukehalvpart sørpå. Torskefiskeriene og det øvrige fiske går bra i Nord-Norge. Det gikk også forholdsvis bra for Møre- Vestlandet. l den pelagiske sektor gikk vintersilden 13. mars over til å betraktes som vårsild. Fisket var smått med et fåtall fangster utfor Nord møre samt et par fangster på Færøyfeltet. Loddefisket er bra, men mere ujevnt ettersom gytingen er begynt.

Fisk m.v. utenom sild, øyepål og lodde.

Finmnark:

Her hadde en ukefangst på 2 294,3 tonn fisk og 31,7 tonn reke mot l 863 og 11,7 tonn uken før. Det meldes om godt trål- og juksafiske. I fisket deltok

517

båter, hvorav 486 motorfarkoster, 26 trålere og 5 åpne båter med i alt l 843 mann. Uken før deltok 392 båter med l

295

mann. Av ukefangsten ble 935,7 tonn tatt med trål, 235,8 tonn med garn og not,

58,2

tonn med line og l 037,5 tonn med snøre. Av torsk ble det landet 2 017 tonn og i alt er det siden

l.

januar landet 14 799 tonn mot 9 970 tonn i fjor. Det er hengt l 135 tonn, saltet l 638 tonn, iset m. m. l 305 tonn og filetert 10 721 tonn.

Utenom torsk besto ukefangsten av 109,9 tonn hyse, 144,8 tonn sei, 0,9 tonn brosme, 2,2 tonn kveite, 10,3 tonn steinbit, 8,7 tonn uer og 0,1 tonn blåkveite. Lever- og tran- utbyttene var

519

og 233 hl samt rognutbyttet

55

hl.

Skrei og annen fisk:

Skreifisket i

Troms slår

godt til, især med garn. Etter en uke med delvis vanskelige driftsforhold for mindre båter ble ukefangsten l 232 tonn, hvorav for Øyfjord-Hillesøy

568

tonn og Berg-Torsken 369 tonn. I alt har fylket 10 079 tonn skrei mot 9 927 tonn ifjor. Det er hengt 2 396 tonn, saltet 3

565

tonn, iset m. m. 293 tonn og filetert 3

825

tonn.

Av

annen fisk

hadde Troms ifølge fiskeriinspektørens oppgaver ukefangst på 710,8 tonn mot 929 tonn uken før.

Det ble landet

515,4

tonn annen torsk, 10 tonn sei,

25,2

tonn brosme,

15,9

tonn hyse, 0,3 tonn kveite, 69,7 tonn blåkveite, 10,3 tonn uer, 4,9 tonn lange og

59,1

tonn reke.

Skreifisket

i

Vesterålen

hadde, særlig for Andøya, uvær å kjempe mot, men det fiskes stadig bedre enn i fjor i distriktet som helhet. I uken ble det for Andøya landet 14 7 tonn, Øksnes 303 tonn, Bø 203 tonn, Borge 144 tonn og Gimsøy 39 tonn, i alt 836 tonn. Totalfangsten nådde

F. G. nr. 12, 20. mars 1969

(3)

fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 15. mars 1969.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund

l

Filet

Her- Opp- me- rna- tikk ling tonn tonn tonn tonn tonn tonn !tonn Skrei ... ¹¹14799 1305 10 721 1638 1135

-- l

Loddetorsk ..

- - -- - - --

Annen torsk.

- - - - -

-·

Hyse ... 2 5761 443 2108 2 23

-

Sei

...

1275 13 1170 30 62 -

Brosme ... 118

- -

^- ¹¹⁸

-

Kveite ... 27 27

- - - -

Blåkveite ... 54 54

-

^-

- -

Flyndre .... 3 3

- -

^-

-

Uer ... 139 139 - -

- -

Steinbit .... 33 33 - -

- -

Reke ... 123 123 - -

- -

Annen fisk .. - -

- -

^-

-

I alt 111914712 140 113 99911 670 11 338

l - l

«pr. 16/3-68114 05211 996

l

9 076]1 921 11 058

l - l

«pr. 18/3-67112 42111 603

l

7 18811 548 12 081

l - l

1 Lever 4 098 hl. ²Rogn 281 hl. Tran 1538 hl.

- -

-

- - - -

-

- -

1 1

dermed 10 927 tonn mot 7 241 tonn i fjor. Det er hengt 3 603 tonn, saltet 4 838 tonn, iset m. m. 403 tonn og filetert 2 083 tonn.

Lofoten: Det var bra driftsforhold unntatt for V ær øy og Røst, som hadde en del uværshindring. Det registreres pent med skrei fra Henningsvær østover Hopsteigen og Hølla samt mindre og spredte fore- komster på Østnesfjorden og Raftsundet. I disse om- råder er garn- og linefangstene til dels gode, mens det vest for Henningsvær er smått for alle bruks- klasser. Ukefangsten ble 4 573 tonn mot 4 719 tonn samme uke i fjor. I alt er det fisket 21 806 tonn, hvorav hengt 12 057 tonn, saltet 6 855 tonn, iset m. m. l 272 tonn og filetert l 623 tonn, mot i fjor henholdsvis: 25 079 - 12 483 - 9 956 - l 543 -

l 097. I Lofoten deltar det l 615 båter med 5 040 mann - 469 båter og l 163 mann færre enn i fjor.

Helgeland har nå parti på 555 tonn, hvorav hengt 284 tonn, saltet 118 tonn, iset 107 og filetert 46 tonn. I fjor var partiet på 524 tonn. Vikna har 183 tonn mot 208 tonn i fjor, Frøyaværene 154 tonn mot 89 tonn og Møre l 607 tonn mot l 370 tonn. På Møre er det blant annet saltet 285 tonn og benyttet l 320 tonn fersk, hvorav 493 tonn til hermetikk.

F. G. nr. 12, 20. mars 1969

fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar - 15. mars 1969.

Fiskesort

Anvendt til

de frysing ~al- Hen-

Meng- Ising og ¹¹

- - - tmg ging Rund

l

Filet

Her-me- Dyre- tikk for tonn

Skrei. . . 110 079 Annen torsk. 4 3 81

tonn 293 426

tonn tonn tonn

l

^tonn ^tonn

Sei .. .. . .. . 630 Lange... 41 Brosme... 682 Hyse... 1 615 Kveite . . . 16 Blåkveite . . . 688 Flyndre . . . . - Uer... 141 Steinbit . . . . 2 Annen .... .

221 16 413 16

3 825 3 565 2 396 - 2 419 1 254 282 -

553 4 73 -

1355 275 125

41

2 682

39

Reke ... . 362 352 10

l -

I alt 118 63711 737

l

8 55214 866 13 472

l

¹⁰

l

«pr. 16/3-681141081 954

l

4170J6 375 12 584

l

²⁵

l

«pr. 18/3-67j 8 45511104

l

2 654j3 961 11 630

l

⁹⁶

l

¹⁰

1 Tran 2973 hl. Lever 1688 hl. Rogn 2482 hl, hvorav saltet 97 5 hl, fersk 1507 hl.

1 otalutbyttet av skrei og Finnmarkstorsk har nådd 60 110 tonn mot

54

408 tonn i fjor. Det er hengt 19 532 tonn, saltet 17 357 tonn, iset m. m. 4 872 tonn og filetert 18 349 tonn. Damptranpartiet utgjør 23 713 hl. Det er saltet l 532 hl, sukkersaltet 9 238 hl og annerledes benyttet 11 642 hl rogn. Fjorårets tall var disse: 15 643 - 22 974 - 4 617 - 11174 - 21 955 - 2 377 - 8 038 - 11 500.

Sør-H elgeland-Sør-1 røndelag: I dette distrikt ble det i uken til 8. mars landet 503 tonn fisk, hvorav 207 tonn torsk, 249 tonn sei, 2 tonn lyr, 5 tonn lange, l tonn blålange, 22 tonn brosme, 7 tonn hyse, 3 tonn kveite, 2 tonn rødspette, 2 tonn uer, l tonn steinbit og 2 tonn diverse fisk. Også i siste uke foregikk det litt seifiske med garn på Haltenbanken, hvor uke- utbyttet dreiet seg om 80 tonn, som ble landet i distriktet for hengning.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim 22 tonn levende torsk.

I Hordaland ble utbyttet av levende torsk 9 tonn.

I Rogaland hadde en l

O

tonn diverse levende fisk.

183

(4)

Fisk brakt i land i Vesterålen .... Nord-Helgeland i tiden 1. januar ... 1. mars 1969.¹

Anvendt til Meng-

Salt- Her- Opp-

de Heng-

Fersk Fryst ing ing me- mal- tikk ing tonn tonn

l

tonn

l

^tonn ^tonn ^tonn

^l

^tonn

Uken til

191 111851 l

lf3 1969 6204 1694 3115

-

¹⁹

I alt pr.

124 55012 3021 6 3571 8 8601 68761

22/2 1969 115

I alt pr.

1

²

30754124931 7542110 5541 9 9911

1/3 1969 134

I alt pr.

127 87511 7571 5 035113 6561 7 3401

2/3 1968 87

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk: pr. 22/2 83 tonn tørrfisk, 116 tonn saltfisk. Pr. ¹/ 3 89 tonn tørrfisk, 116 tonn saltfisk.

Møre og Romsdal:

På Nordmøre ble det i uken som endte 8. mars landet 151 tonn ferskfisk, hvorav 36 tonn torsk, 69 tonn sei, l tonn lyr, 13 tonn lange, 18 tonn brosme,

6

tonn hyse, l tonn kveite, l tonn rødspette,

3

tonn hå og

3

tonn diverse fisk. Om fisket i beretningsuken meldes det at 4 notfangster og

l O

trålfangster av sei ble håvet. De utgjorde 2 til 18 tonn, i alt 120 tonn. Blant trålseien var det også en del storsei. Sunnmøre og Romsdal hadde ukefangst utenom skrei på 416,8 tonn, hvorav 326,8 tonn sei, 3 tonn lyr, 20 tonn lange, 5 tonn brosme, 15 tonn hyse,

0,5

tonn kveite, 44 tonn hå og

2,5

tonn diverse.

Sogn og Fjordane:

Linefiske foregår på kystfel- tene, og det taes en del hå, lange og brosme. Samlet ukefangst ble på 511,3 tonn, hvorav 34,6 tonn torsk,

0,5

tonn sei,

56,3

tonn lange, 210,1 tonn brosme, 1,6 tonn hyse, 2 tonn lyr, 1,1 tonn kveite, 0,6 tonn flyndre, 3 tonn skate, 0,2 tonn havål, 200 tonn pigghå og l ,2 tonn diverse fisk.

Hordaland:

Ukefangsten inkl. omtalte 9 tonn levende torsk ble 202 tonn. Av død fisk ble det landet 7 tonn torsk, 8 tonn sei og lyr, 8 tonn lange og brosme, l tonn hyse, 2 tonn diverse fisk, 165 tonn hå. Av reke hadde en 2 tonn.

Rogaland:

Det var bra fiske første ukehalvpart,

184

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar ... 8, mars 1969.¹

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her- _Fiskemel

Sal- Hen- og fry-

ging me- ^og sing ting

tikk ^dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei

... - - - - - -

Annen torsk

...

1272 911 123 190 47 l

Sei ... 941 107 18 797 19

-

Lyr

...

19 18

-

^l

- -

Lange

...

²⁹

-

²⁵ ⁴

- -

Blålange

...

⁷

-

^- ⁷

- -

Brosme ... 107 l l 104 1

-

Hyse ... 71 70

-

l

- -

Kveite ... 45 45 -

-

^- ^-

Rødspette ... 8 8

- - -

Mareflyndre ... 5 5 -

- - -

Uer

...

¹⁹ ¹⁹

- -

^-

-

Steinbit ... l 1 - -

-

^-

Skate og rokke.

- - - - - -

Håbrann '

.... - -

^- ^-

-

^-

Pigghå ^•^l ^{• • l}^{• •} l l

- - - -

Makrellstørje

.. - - - - -

^-

Annen fisk ... 5

l

⁵

- - - -

I alt ...

·l

²2 530 11191

l

167 jl104

l

⁶⁷

l

^l

« 9/3 1968

l

^{2 624} ^{Il 395}

l

²¹⁰

!

965

l

54

l

« 11/3 1967

l

²607 11 337

l

158

Il

085

l

23

l

⁴

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 430 hl. Rogn 307 hl.

dernest kuling. Det ble landet l 00 tonn konsumfisk i død og

l O

tonn i levende stand.

Skagerakkysten:

Forholdene var omtrent som for Rogaland. Av fisk ble det landet

65

tonn.

Oslofjorden:

Fjordfisk melder om tilgang på

25

tonn fisk.

Makrell:

Det foregikk ikke noe makrellfiske av betydning. Det ble landet bare 9,4 tonn til bedre anvendelse.

Skalldyr:

Fjordfisk, som av sjøkreps hadde l tonn kokt og l tonn rå, hadde av reke

6,5

og l

,5

tonn.

Av reke hadde Skagerakkysten 20 og 5 tonn og Rogaland

27,5

og 7 tonn. Enn videre melder Horda- land om 2 tonn reke, Troms om 59,1 tonn og Finn- mark om 31,7 tonn.

F. G. nr. 12, 20. mars 1969

(5)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar - 8. mars 1969.1

Anvendt til Fiskesort Mengde Ising Sal-

og fry- ting sing

Her- Fiske-

Hen- mel og

ging me- dyre-

Skrei ... . tonn

31 330 5 317

tonn j tonn

245 1

l

^tonn

l

⁷⁸⁴

1122 3 970 30 Sei ... . Annen torsk ...

·1

5 936 1 619 3 605 630 Lyr ... . 15 15 -

Lange ... . 539 1 538 Blålange ... .

Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Rødspette ... . Mareflyndre .. . Ål ... . Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke . Håbrann ... . Pigghå ... ..

Makrellstørje .. . Annen fisk .... .

445 168 36 3

183 33

168 36 3

183 33

328

- l

Hummer... -

l

Krabbe... -

I alt . . . ¹¹14 050 4 009 8 686 Herav:

Nordmøre ... 3 365 1574 ⁴1206 Sunnmøre og

Romsdal ... 10 685 2435 ⁵7 480 I alt 9/3 1968

l

10 716 12 751 16 656

l

117

778

=l

578 200 417

l

« 11/3 1967

l

13 447 13 83o 17 591 11 575 1

tikk for tonn

300 1951

82

=l

577

7 570 775

l

451

l

tonn

-

117

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med

72%.

²Lever 182 hl. ³Tran 328 hl. Rogn 898 hl, herav 107 hl saltet, 791 hl fersk. ⁴Herav 408 t. saltfisk o: 702 t. råfisk.

5 Herav 2000 t. saltfisk, o: 3440 t. råfisk.

Sild, øyepål og lodde.

Vintersildfisket var også siste uke smått og i ukens løp ble det landet bare 50 57 5 hl, hvorav

^{3 800}

hl fra Færøyfeltet, det øvrige fra Nordmørsfelt. På Færøyfeltet ble det for øvrig tatt flere bra fangster, men disse ble ikke landet før ukens slutt. Den 13.

mars gikk silden over til å, bli betraktet som vårsild.

I alt har vintersildfisket gitt 146

965

hl, hvorav 3 480 hl er blitt levert til mel og olje, det øvrige til bedre anvendelser.

F. G. nr. 12, 20. mars 1969

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar _ 8. mars 1969.1

Av dette til Fiskesort I alt ^{- -}

Ising og .

l . l

saltm

heng-~

. her-.

l

opp-. frysmg g mg met1kk malmg tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

⁶¹⁶ ⁶¹⁶

- - - -

Sei

...

¹⁰⁰³ ^l⁰⁰³

- - - -

Lyr

...

⁷² ⁷²

-

^-

-

^-

Lange ... 135

-

¹³⁵

- -

^-

Brosme

....

⁴²⁴

-

424

-

^-

-

Hyse

...

¹⁶ ¹⁶ ^-

-

^-

-

Uer ...

- - -

^- ^-

-

Kveite ... lO lO

-

^-

- -

Rødspette

.. - - -

^-

- -

Skate

...

⁸ ⁸ ^- ^-

- -

Pigghå '

...

5 469 5 469 -

- -- -

Ål

...

1 1 -

- - -

Havål. ...

- -

^-

- - -

Hummer ... 2 2

- - -

^-

Flyndre .... 16 16 - -

-

^-

Krabbe

.... - -

=l

^-

^- ^-

Annenfisk .. 57 -

- -

⁵⁷

I alt ... ^j 7 829 7 213

l

⁵⁵⁹

l -l -l

⁵⁷

«pr. 9/3-68

l

^{4 871} 3 465 11278

l

¹²⁸

l -l

«pr.ll/3-67

l

⁴¹⁹⁸ 3 004 11194

l -l -l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Fjordsild: Det ble tatt 51 tonn i Fjordfisks og 15 tonn i Skagerakfisks distrikt. Av dette ble 31,5 tonn iset for eksport, resten solgt til konsum innenlands.

Nordsjøen: Her ble det tatt 9,4 tonn makrell og 20 hl sild.

Øyepål: Det ble landet 487 hl til mel og olje nord for Stad og landet 2 800 hl til mel og 200 hl til f6r sør for Stad.

Loddefisket: Flere av loddestimene er nå i ferd med gyting. Under disse forhold er trålfisket bra, snurpefisket mer ujevnt. I ukens løp ble det tatt

50

l 600 hl i distriktet V ar anger-Tana og 294 400 hl på Senjafeltet. Totalutbyttet, alt til fabrikk, beløper seg til

3

814 890 hl sammenliknet med 2

085

518 hl i fjor.

Summary.

In the week ending March 15th, northern waters had varying weather conditions. In the North Sea area a storm blew up towards the week end.

185

(6)

fisket etter sild og indusb·ifisk samt brisling og makrell uken 8/3-15/3 og pr. 15/3

1969.

Brukt til

I uken I alt _ _ _Eksport];'ersk,_ ising _J Innenl. Konsum

---1

Frysing _ _

l

Agn

~

S It' a mg l Herme-l Dyre- og tikk fiskef6r

l

^{Mel og}olje Feitsilr!fiskernes Salgslag, Hl Hl

l

_Hl _Hl

Harstadkontoret

l

(GrenseJakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ... 669 3 997 - 60

Småsild

...

- l 240 - -

Lodde ... 652 079 3 814 890 - -

Øyepål ... - - - -

Tobis ... - - - -

I alt ... / 652 74813 820 1271

-l

R eitsilr!fiskemes Salgslag, l

Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild ... - - - -

Feitsild ... -

4 9011 ^- 134

Småsild ... - 2 375 - -

Øyepål

... 4~1

^{8 752} ^- ^-

To bis

...

- -

I alt ...

l

4871 16 0281

-1

Noregs Sildesalslad (Sør for Stad)

Nordsjøsild

...

20 30 899 19 477 -

Feitsild ... - 48 - 48

Småsild

...

- l 300 - -

Øyepål ... 3 020 39 449 - -

To bis

...

- - - -

I alt ...

l

3 0401 71 6961 19 477/

I alt:

Nordsjøsild

...

20 30 899 19 477 -

Feitsild ... 669 8 946 - 242

Småsild

...

- 4 915

-

Vintersild

...

50 575 146 965 61 025 27 100 Islandssild ... -

3

sml

^- ^-

Fjordsild

...

709 l 145 2 119

Sild i altl . . .

l

» » pr. 16/3-68 51 9731 195 2261

317 356 81 6471

59 220 29 4611 45 067 Lodde ... ·1 652 07913 814 8901

=l =l

Øyepål ... 3 507 48 201

Tobis ... - -

I

>:ltp~.' i6i3·~·6a

... , 655 58613 863 0911

2 102 872

=l =l

Brisling, skjepper .. ^» ^pr.^16/3-68

-l

_{49 9801}^{30 1701} ₁₉₃₀₁¹⁰⁰¹ -^- Makrell, tonn 2 • • • • • l 5361 23 321 197 13

» pr. 9/3-68 53 704 7

Hl Hl

l

l ^Hl

l

- l 043 224

- - -

=l

- -

-l

-

^- ^-

160 663 153

- - -

- -

=l

- -

l 949 54 51

- - -

l 949 54 51

160 l 706 377

- - -

- 3 480 ⁴40 170

- - -

2 1091

58 760 5 240i

4463 40 5981 34 913

=l =l =l

- - -

- - l 000

2 730 1397 774

383 278 14

Hl

l

74 l 240 -

-

l

-

- 2 253

-

650 - l 300 - - 1 95ol

650 74 4 793 14 310 -

- 19 8271 30 133

=l

3 30 0701 47 0501 107 53

Hl

l

-

Hl

2 59 3 814 89 6

o

-13 817 486

- -

- 3 791

122 -

392 8 360

- -

5141 12 151

- 8 718

- -

l 182 38 267

- -

l 1821 46 985 - 8 718

- 6 387

122 -

- 880

- -

237 -

3591 15 985 88 84712 -13 814 890 15~ 46 6~

l 57 413 861 51 7 l 058 2 101 814

- -

- 18 103 Il 52 958

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ²Pr. 8/3-69. ³Herav 800 skj. til ansjos. ⁴Herav røket lO 765 hl.

The cod fishery in Finnmark-waters and the spawning cod fisheries in other districts proceeded satisfactorily. During the weel?, 9 179 tons were landed, compared with 8 468 tons in the corresponding weeh last year. The total landings mnount to 60110 tons of which 19 532 tons have been sold for drying, 17 357 tons for salting, 4 872 tons for various fresk purposes and 18 349 tons for filleting. The 1968 figures were: 54 408 - 15 643 - 22 974 - 4 617 - 11174.

The landings of other species were satisfactorily 186

both in Northern Norway and along Møre and Vest- landet.

The winter herring fishery remains very dissap- pointing. The week's landings amounted to 50 575 hectolitres, and the total to 146 965 hectolitres. The corresponding landings of 1968 and 1967 amounted to 222 530 and 3 982 300 hectolitres.

The cape lin fishery continues and has so far be en very productive. The landings amount to 3,8 mill.

hectolitres against 2,1 last year.

F. G. nr. 12, 20. mars 1969

(7)

Rapport nr. 8. om skreifisket pr.

15.

mars

1969.

Antall / Anvendelse Lever Rogn

Uke- Total-

l

^Damp- til

Distrikt fangst Kgfiskpr. Tran- fiske- Antall fangst Heng-~ Sal- F l Fil ete- tran Sal- Fersk hl lever prosent fark os- mann ing ting ers { ring annen tran ting n1.n1.

tonn ter tonn tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark, vinterf.

2 0171 - -

^{517 1843}

14 7991

1135 1638 1305

10 7211

¹⁵³⁸

-

⁵³ ²²⁸

Troms ...

...

_l

₂₃₂₁

^800-1200 ^45-50 ¹⁷⁴ 759 10 079, 2 396 3 565 293 3 8251 2 973 1688 975 1507 Lofoten opps.d .... 4 573 830-1100 50 1615 5 040 21 806112 057 6 855 1272 1622 11977 237 8 222 5 476 Lofoten for øvrig . } 836 750-10001 45-50 272 1482 10 927 3 603 4 838 403 2 083 6 712 - 1304 3163 Vesterålen ...

131[

Helgeland, Salten ..

- -

¹⁵ ⁴⁵ ⁵⁵⁵ ²⁸⁴ ¹¹⁸ ¹⁰⁷ ⁴⁶ ^- ⁴²⁷ ³⁹ ¹⁸³

Nord-Trøndelag ... 701

- -

⁹⁵ ²⁰⁵ ¹⁸³ ⁵² ²⁹ ⁵¹ ⁵¹ ⁵⁰ ¹⁹ ²⁰ ⁹⁶

Sør-Trøndelag .... 43

- -

¹⁶⁷ ³⁴² ¹⁵⁴ ⁴ ²⁹ 1211

-

^- ⁸⁷ ^- ⁵⁶

Møre og Romsdal . 2771 920-1100 45-48 374 776 1607 1 285 ²13201 1 463

-

¹⁵⁷ ⁹³³

l

⁹¹⁷⁹¹

Sammenlikning med tidligere år

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

År Finnmark

Tromsl Lofotens

Lofote~

^[Helge- Nord- Sør- Møre

Henging Salting Fersk Filet-

Vin-~

Vår- for øvng land Trøn- Trøn- og Tils. ering

ter- .

1

opps. d. og Vester- S It delag delag Roms-

fi'lke fiske ^•1 a en

dal tonn tonn tonn tonn

a en 1

1969 til ¹⁵_{/ 3}114 7991

-

^{10 079}¹ ²¹⁸⁰⁶ ^{10 927} ⁵⁵⁵ ¹⁸³ 154 1 607 l6o 11ol 19 532 17 357

l

^{4 872} ^{18 349}

1968 - 16

f

³¹9 9701

-

^{9 927} ^{25 079} ^{7 241} ⁵²⁴ ²⁰⁸ 89 1 370 54 408 15 643 22 974 4 617 11174 1967 - _18f3 8 557

-

⁴⁹⁴⁷ ¹⁴⁷²⁶ ^{6 901} ⁴⁹⁵ ¹⁹⁴ 147 1274 37 241 13 284 12 862 4155 6 940 1966 - 12

/ 3 8 1501

-

⁷¹⁸⁷ ^{12 055} ^{7 702} ³⁷⁷ ¹⁶⁹

-

1409 37 049 8 055 15 oss 4243 9 696 1965 - ¹³

J

3! 5 810

-

^{3 319} ^{8 419} ^{5 742} ⁴⁸⁴ ²²¹ 59 1035 25 089 5 451 7 738 5 301 6 599

1964 -

¹⁴^{/ 3}

1 5 0321 -

²⁴²² ¹⁰¹⁰⁸ ^{8 368} ²³⁴ ²⁸⁴ 178 2 026 28 652 7 934 11380 9 338 1963 - _{1 6f 3} 6 463 - 4 960 13 604 7 496 308

2681

152 1 393 34 644 15 301 7 624

46591

^{7 060}

1962 - 17

f

₃ 8 080

-

^{5 088} ^{23 933} ⁶⁴⁵⁴ ²¹⁷ ²¹⁰ 137 1621 45 740 13 251 16 625 6 925 8 939 1961 - 18j3, 14 080

-

^{4 636} ^{21 093'} ^{7 787} ²⁸⁸ ¹⁴⁰ ¹⁵¹ ^l315 49490 16 538 19 611 6 039 7 302 1960 - _12j31 9 315

-

^{4 233} ¹⁹¹⁷¹ ^{7 406} ⁴⁴⁴ ¹⁴⁸ ³¹⁹^{i l}291 42 327 11980 21048 9 299

1 Herav rundfrosset 917 tonn, hvorav Finnmark 731 tonn, Lofoten 63 tonn og Møre 123 tonn. ²Herav til hermetikk 493 tonn.

3 Herav sukkersaltet 9238 hl, hvorav Lofoten 8066 hl, Vesterålen 1172 hl. ⁴Herav til hermetikk 6101 hl, hvorav Lofoten 3467 hl, Vesterålen 2184 hl, Helgeland 56 hl, Vikna 24 hl, Møre 370 hl. ⁵Leveren blir oppgitt å være anvendt fersk og til hermetikk.

F. G. nr. 12, 20. mars. 1969

187

(8)

Vintersildfisket pr. 16/3 1969.

I alt I alt I alt I alt

Mot i Mot i Vinter-

l

Anvendelse 10/3 11/3 12/3 Storsild Vårsild 14/3 15 og alt alt

sild 9/3

l

pr. 12/3 pr. 13/3 16/3 1968 1967

pr. 16/3 17;3 19/3

hl hl hl hl hl hl hl hl ^l hl

l

^hl ^hl ^hl

Iset for eksport 13 970 - 2 900 4 000 20 870 - - - 20 870 42 120 173 715 Frosset for eksp. 27 025 - 4 230 5 400 36 655 500 3 000 ^- 40 155 57 845 333 100 Saltet ... 17 280 - l 600 8 450 27 330 215 l 860 ^- 29 405 25 880 153 695 - Røket ... 2 415 - 3 400 4 350 10 165 - 600 - 10 765 8 550 62 725 Hermetikk .... 9 860 - 2 300 l 300 13 460 - 850 - 14 310 16 800 92 770

Fabrikksild .... 80 - - - 80 - 800 ^-- 880 26 685 3132 360

Agn ... l 680 - l 800 - 3 480 ^-

-

^- ^{3 480} ^{l 640} ^{13 805}

Fersk innenl. .. 24 080 - l 020 100 25 200 - l 900 ^- 27 100 43 010 20 660 I alt ... 1 96 3901 -1 17 2501 23 600\ 137 2401 7151 9 0101 -1¹146 9651 222 53013982 8301 Fangstredskap:

Snurpenot

....

^{96 390} ^- ^{17 250} 23 600 137 240 715 9 010 ^- 146 965 222 530 3933 550

Garn ... - - - ^-

-

^- ^- ¹⁵⁰ ^{24 090}

Landnot ... - - -

-

^- ^- ^- ^- ^-

Trål ... - - - ^- - - 25 190

l Herav 13525 hl fra Færøyfeltet, hvorav 3800 hl storsild.

Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr. 1. mars 1969.

¹ Råfisk pr. l /3 1969 Råfisk Sjøltilvirket fisk

pr. 1/3 1969 Små- Distrikter (prissoner)

Fersk l

pr. kval-

Frys-

l ~eng-l

^Salt-

l

^Opp·

l

^{I alt} ^25/2

Tørr-l

^Salt- ^kjøtt

ing mg ing maling 1968 fisk fisk

-

l

^tonn ^tonn ^tonn ^tonn

l

tonn tonn

l

tonn tonn tonn tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn-

mark fylke (prissone l) ... 386 5 894 768 l 303 13 8 364 3 722 25 -

-

Hammerfest og Alta sorenskr. av Finnmark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr.

av Troms fylke og den del av Trondenes

som ligger i Senja (prissoner 2-3) ... 669 13 478 3 292 4 048 27 21 514 16 879 70 - - Resten av Troms fylke og Nordland unntatt

Brønnøy sorenskr. (prissoner 4-5-6) ... 2 494 7 542 9 991 10 554 174 30 755 24 095 88 116 - B rønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøn-

delag (prissoner 7 -8) ... 823 2861 705 146 - l 960 _l

5421

²² ^l ^-

Nordmøre (prissone 9) ... 443 l 001 527 478 63 2 512 2 225 3 408

-

I alt pr. l /3 1969 ...

l

4 8151 28 2011 15 2831 16 5291 ¹2771 65 1051 X

l

2081 5251 I alt pr. 25/2 1968 ...

l

3 976j 15 0591 8 4591 20 7031 2661 X

l

48 4631 561

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tillaget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

1 Herav l 00 tonn dyrefor.

SILD- OG FISK-EKSPORT 188

Telegramadresse : «Sildøy», Bergen Telex: 2131

Telefoner:

Kontor ... 15 318 15 386 Lager ... , .. 19 216 Privat: Hallvard Lerøy . . . . 56 763 Elias Fjeldstad . . . 33 229 BERGEN, Norw. Bank: A.s Bergens Skillingsbank, Bergen

F. G. nr. 12, 20, mars 1969

(9)

Makrellfisket.

¹

1969 1968

Anvendelse i tiden

l

^{i alt}

i alt 1/3-8/3 pr. 8/3 pr. 9/3

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... - 11 7

Fersk eksport ..•... 197

. ^SIMRAD-~ ^- ^-

Frysing, rund ...

-

⁸⁴¹ ¹⁶

. ;k -~

Frysing, filetert ...

-

¹⁷ ^-

Frysing, sløyd ... 7 1872 367

Salting .... 774 14

EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER

Sovjetiske fiskerier.

Fiskeriene har lenge vært en gren av det sovjetiske næringsliv som opererer med en av de svakeste økningstakter i produksjonen. For eksempel gikk produksjonen opp bare med l ⁰/o fra 1967 til 1968. Fiskeriministeriet har mange ganger blitt kritisert for de svake resultater og blitt pålagt å se til at forholdet endrer seg.

I slutten av januar vedtok den sovjetiske regjering på nytt et pålegg til fiskeriministeriet om å øke fiskeflåtens effektivitet. Likeledes ble ministeriet på- lagt å forbedre kvaliteten og øke utvalget av fiskeprodukter. Samtidig som ministeriet får ordre om å øke fangsten i 1969 til 1970 av de mest verdifulle fiskesorter, klages det over at økningen i produksjonen a:v fiskeprodukter ikke holder tritt med økningen i fangsten.

Den økonomiske plan for 1969 fore- skriver en økning i tilførslene av fiskeprodukter med nesten 9 Ofo.

Britiske fiskerisubsidier.

Som kjent har den britiske regjering siden juli i fjor bebudet en ny ordning for driftssubsidier til deep-sea-flåten (far- tøyer over 80 fot).

Tirsdag 25. februar fremmet fiskeriminister Cledwyn Hughes forslag om ny ordning i Parlamentet. Ordningen, som først må bli vedtatt av begge hus, vil få tilbakevirkende kraft til l. august 1968 for en periode på 3 år frem til 31. juli 1971.

F. G. nr. 12; 20. mars 1969

• • • • I t • • • l • • • • ' 114

Hermetikk .... , ... - 107 53

Agn. ^{• • l}• • • • • l • • l • • l • • • • • 42 1156 278

Dyre- og fiskef6r ...

- -

¹¹

- l -

Røking ...

...

^'

-

Mel og olje ... 1373 218 095

l

52 J58

Diverse ...

-

⁸

-

I alt

l

¹⁵³⁶ ^{23 078}

l

^{53 704}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.

2 Levert til sildemelindustrien.

3-årsperioden vil bli inndelt i subsidie- perioder, den første for 6 måneder fra l. august 1968 til 31. januar 1969 (subsidier utbetalt etter den gjeldende ordning vil bli fratrukket).

Det som er nytt er innføring av be- grepet «merverdi» (added value) som be- regningsgrunnlag for fordelingen av det totale subsidiebeløp på de enkelte far- tøyer.

Den totale merverdiinnsats beregnes for alle fartøyer som er berettiget til driftssubsidier ifølge ordningen, og det totale fastsatte subsidiebeløp fordeles så på hvert fartøy i forhold til dets andel i den totale merverdi.

Merverdien beregnes for dette formål på følgende måte:

Bruttoinntekt (verdien av fartøyets før- stehåndssalg av fisk og produkter av fisk) minus driftskostnader unntatt: a) lønnin- ger, feriepenger og annen godtgjørelse til offiserer og mannskap; b) redernes andel i nasjonale trygdeordninger for offiserer og mannskap; c) proviant; d) godkjente utgifter til opplæring og trening av offiserer og mannskap.

En annen og kanskje enklere måte å definere merverdien på er:

Nettofortjeneste (før skatt) pluss løn- ninge.r og annen arbeidsgodtgjørelse, na- sjonale trygder, proviant, opplæringsut- gifter, pluss avskrivninge.r på kapitalut- styr (skrog, maskin, utstyr, redskaper etc.) samt andre kapitalrenteutgifter.

Samtidig som forslaget til ny subsidieordning ble forelagt Parlamentet opplyste fiskeriministeren at det totale subsidie- beløp til deep-sea-flåten for den første 6 måneders subsidieperiode (1. augst 1968

- 31. januar 1969) ville bli f 1188 323, tilsvarende ca. 15 Ofo av deep-sea-flåtens totale beregnete merverdiinnsats f 7 7 32 506) i den tilsvarende 6 månedes periode året før (referanse-perioden).

Rederen vil således få utbetalt et sub- sidiebeløp for hvert enkelt fartøy for sub- sidieperioden som svarer til ca. 15 °/o av fartøyets merverdiinnsats referanse- perioden.

Ifølge White Fish Authority utgjorde merverdiinnsatsen i 1967 til alle «white fish»-fartøyer over 80 fot f 14,4 mill., tilsvarende 36,5 °/o av førstehåndsverdien (eller bruttoinntekten) på f 39,3 milL (tilsvarende tall for 1968 er ennå ikke til- gjengelige).

I 1967 utgjorde driftssubsidiene til denne del av flåten f 1,4 mill., tilsvar- ennde 3,5 Ofo av førstehåndsverdien. Hvis en regner med investeringsstøtten (f 1,4 mill.) utgjorde den totale støtte (f 2,8 mill.) 7 Ofo av førstehåndsverdien.

Hvis imidlertid flåten hadde fått utbetalt driftssubsidier i 1967 i henhold til den nye ordning, ville disse ha beløpet seg til f 2,4 mill. (basisbeløpet på f 2 mill. pluss halvparten av differansen mellom flåtens driftsfortjenesten i 1966 på f 3,2 mill. og f 4 mill.).

Driftssubsidiene ville dermed ha utgjort 6 °/o av førstehåndsverdien, som sammen med investeringsstøtten (f 1,4 mill.) ville ha brakt den totale støttemengde opp i nesten 10 Ofo av førstehåndsverdien.

I 1968 og 1969 kan en imidlertid regne med at det vil bli utbetalt betydelig større driftssubsidier, fordi flåtens driftsfortjeneste i begge referanseårene (1967 og 1968) vil være betydelig lavere enn i

189

(10)

1966, og således gjøre tillegget til basis- beløpet tilsvarende større.

Flåtens driftsfortjeneste var i 1967 f 1,2 mill. og driftssubsidiene for 1968 ville således ha beløpet seg til f 4,8 mill., hvis den nye ordning var gjort gjeldende for hele 1968 (istedet for kun fra l. august 1968).

Førstehåndsverdien i 1968 for landinger av «white fish» fra alle fartøyer over 80 fot er ennå ikke kjent, men hvis denne blir omtrent som i 1967 (f 39,3 mill.), ville driftssubsidiene beregnet for hele 1968 etter den nye ordning (f 4,8 mill.) utgjort ca. 12 Ofo av førstehåndsverdien (sammenliknet med 3,5 Ofo i 1967 etter gjeldende ordning). Går en ut fra at in- vesteringsstøtten i 1968 har vært omtrent som i 1967 (f 1,4 mill.), kommer en opp i en total støttemengde i 1968 til «white fish»-fartøyer over 80 fot på f 6,2 mill.

- tilsvarende mellom 15-16 Ofo av før- stehåndsverdien i 1967.

Den nye ordningen for driftssubsidier til deep-sea-flåten vil gi fullt utslag først i 1969, og det er ikke usannsynlig at den totale støttemengde ( driftssubsidier pluss investeringstilskudd) til denne del av flå- ten da vil ligge et sted mellom 15-20 Ofo av førstehåndsverdien.

Ordningen innebærer på den ene side at inshore-flåten (fartøyer under 80 fot) subsidiemessig kommer i en forholdsvis svakere stilling enn tidligere, og på den annen side en ganske betydelig økning av støtten til deep-sea-flåten, hvor det enkelte fartøys effektivitet (i motsetning til faste døgnrater) målt etter dets merverdiinnsats blir lagt til grunn for hvor meget det får utbetalt av det totale be- løp til disposisjon for driftssubsidier.

Dette betyr igjen at frysetrålerflåten, som hittil har greid seg best i lang- distanseflåten, samt en rekke enheter som opererer i nære og midlere farvann, vil få de største økonomiske fordeler av ordningen, og at en følgelig kan regne med en stimulering av driften og den fremtidige investeringsvirksomhet i disse to fartøysektorer.

Langdistanse ferskfisktrålerne derimot vil komme i et enda svakere konkurranse- forhold til resten av flåten, og her kan en regne med at rederne vil bli tvunget til å foreta et akselerert scrapping-program av de eldre enheter.

Forholdet mellom avgangen og tilgan- gen på trålertonnasje vil igjen få stor innvirkning på det fremtidige britiske fiskeimportbehov, ikke minst når det gjelder frossenfilet.

Britenes målsetting er nå som tidligere å søke å sikre seg en størst mulig andel

1.90

i det hurtig ekspanderende frossenfilet- marked.

Den nye subsidieordning koblet med et fortsatt restriktivt importregime fra l.

januar 1970 er de to virkemidler britene akter å ta i bruk for å kunne realisere denne målsetting.

Belgiske fiskerier 1968.

Det samlete ilandførte kvantum ble siste år 55 917 tonn til en verdi av 798,6 mill. francs. De tilsvarende tall i 1967 var 51 641 tonn og 782,5 mill. francs.

, Det har vært en økning av fangsten av bunnfisk på vel l O Ofo, mens pelagisk fisk, særlig sild, viser relativ stor tilbakegang.

Den gjennomsnittlig oppnådde første- håndpris er for torsk, hyse, sei og hvit- ting gått noe ned fra 1967 til 1968.

Prisen for sjøtunge er derimot gått l>pp.

Østersjøfisket er truet dersom det ikke skjer en forandring.

Forskningsaktiviteten i Østersjøen vil bli meget livlig i år, konstaterer dr.

Gunnar Otterlind i Lysekil. Frem til april neste år skal det delvis pågå intensive hydrografiske undersøkelser med en ek- spedisjon på to

a

tre uker hver måned under det såkalte Baltiska året, delvis vil man merke torsk i stor skala fra Ålands hav i nord til danskesundet i sør, alt ifølge et internasjonalt program med del- takelse fra samtlige østersjøland.

30 000 torsk skal merkes. Hensikten er at en mer fortløpende enn noen gang før skal studere havet og livet der gjennom en lengre periode. Torskemerkingen ven- tes å gi oss opplysninger om hvordan torsken reagerer på skiftende forhold under den aktuelle tidsperioden. Sammen- lagt omfatter torskeprosjektet omtrent 30 000 fisk hovedsakelig i sjøen mellom Gotland og Belthavet-Øresund. Even- tuelt oppfisket merkefisk bes omgående sendt til laboratoriet i Lysekil.

Ved månedskiftet januar/februar star- tet laboratoriet også en undersøkelse an- gående sildefangstene i Østersjøen ved Bottenviken, og det er spesielt lagt vekt på fangsten pr. effektiv trål-time og fangstfordelingen på ulike sorteringer av sild/østersjøsild og torsk, også med hensyn til fangst som ikke utnyttes. På denne måten skaffer en opplysning om varia- sjonene i fiskens opptreden og rekrutte- ring.

Dagspressen har i den senere tid ut- malt den fremtidige tilstand i Østersjøen som et ørkenlandskap med en kompakt

matte av svovel osv., Dr. Otterlind redu- serer den aktuelle faren til dens rette dimensjoner i en artikkel i «Ostkusten», men advarer ettertrykkelig mot følgene av misbruk av vannet og da ikke minst av om misbruket får fortsette.

Syreproblemet er påtakelig i Østersjøen og en hurtig skjerping av renholdsfor- skriftene om avløp i Østersjøen er på- krevd i alle landene omkring. Det er for eksempel full klarhet over at Østersjøen og Øresund er skadet av kvikksølv- og klorforurensninger. Forbudsforanstaltnin- ger mot fortsatt utslipp av gifter er i høy grad påkrevd og ha intenasjonal rekkevidde. På dette området ligger for øyeblikket den viktigste oppgaven på miljøbeslcyttelsens område. For øvrig be- trakter dr. Otterling avgifting av ut- løpet, først of fremst av kvikksølvforuren- singene, viktigere enn å hindre tilførslene av kloakk

Uten slike tiltak løper en den risiko å få fiskefarvann på svarteliste i en langt større utstrekning enn for øyeblikket.

(«Svensk Fiskhandel», nr. 2, 1969).

Fiskernes streik på Færøyane er avsluttet.

Den færøyske fiskeristreik ble avblåst etter at den færøyske meklingsmann, landsdyrlege Danjal Bærentsen, dagen gjennom hadde ført forhandlinger for å oppnå forlik mellom de stridende parter.

Konflikten var den første på Færøyane siden 1954. Fiskeriforeningen har under forhandlingene krevd en minimumslønn på 2 000 kroner. Samtidig hadde forenin- gen krevd en reduksjon av mannskapet på linebåtene fra 27 til 21 mann, slik at fiskernes andel ville øke tilsvarende.

Streiken begynte først i desember i fjor, og omfattet de fartøyene som fisker ved Grønland og Newfoundland. I slutten av januar ble streiken utvidet til også å omfatte sildefiskefartøyene som fisker ved Færøyane og i Nordsjøen.

På samme tidspunkt ble et forliksfor- slag som var blitt godtatt av rederne, men forkastet av fiskeriforeningens forhand- lere sendt ut til uravstemning blant fiskeriforeningens medlemmer.

Lørdag 22. februar forelå resultatet av avstemningen. Fiskerne forkastet forslaget med stort flertall. Om mandagen gjen- opptok meklingsmannen derfor de av brutte forhandlingene med rederiforenin- gen og fiskeriforeningen. Fiskernes streik medførte ikke at de fikk sine store krav igjennom, blant annent kravet om mini- mumslønn på 2 000 kroner. Forliket går i

F. G. nr. 12, 20. mars 1969

(11)

Vou are buying the BAAD ER SERVICE right with our

machines

Not only special machines for the fishing industry were built for 50 years in our plant, we also do our best in keeping these machines in good shape. Our worldwide service is always available to aur customers.

Our large stock offers spare parts to all mach i ne types.

F-6905-E

NORDISCHER MASCHINENBAU RUD. BAADER

D-2400 Lubeck · Postfach 1102 · Telex 026839 · Tel. 5 29 11

store trekk ut på det forslag fiskerne forkastet ved utavstemningen.

Det var lagtingets bevilgning på 7 mill.

kroner til forbedring av fiskeriets stilling. Herav skal knapt 6 mill. kroner brukes til forhøyelse av minimumslønnen for en del av fiskerne, samt en forhøyelse av pristilskuddene.

Ut over dette er det kun tale om små forbedringer i fordelingen av fangsten, opplyste fiskeriforeningens formann, Er- lendur Patursson.

(«Dansk Fiskeri-Tidende», l. mars 1969).

Franske saltfiskprodusenter søker støtte til eksporten

- og samtidig vil man forsøke å demme opp for den uhindrete import av saltfisk fra Tyskland.

Den franske transportminister, under hvem fiskeridepartementet sorterer, opplyste i slutten av året at det franske saltfiskfond (Fomor) vil få 1,4 mill. franc eller godt og vel 2,1 mill. kroner til rådighet som eksportstøtte for at de franske saltfiskprodusenter kan få mulighet til å avhende de meget store lagre av F. G. nr. 12, ·20. mars 1969

saltfisk, som ellers bare ville kunne av- hendes med tap.

Støtte til fisket i fjerne farvann skal kun være en engangsforeteelse og bare gjelde for 1969. Denne hjelpen skal så- ledes gi anledning til å eksportere ca.

8 000 tonn saltfisk I høst ble lagrene av saltfisk beregnet til 13 000 tonn, hvortil fangsten fra tredje tur, som ga et mindre utbytte enn ventet, kommer i tillegg.

Enn videre skulle en på et møte i Paris den 27. desember 1968 innenfor fisket i fjerne farvann ha drøftet mulighetene for å demme opp for importen av saltfisk, i det en finner det ganske urimelig at franske stortrålere skal bli nødt til både å legge opp og å redusere fangsten samtidig med at for eksempel tysk saltfisk uhindret kan komme inn på det franske marked.

Man er foreløpig enig om å oppta forhandlinger med de tyske saltfiskprodusenter- og eksportører for å finne frem til en frivillig ordning. Skulle ikke dette lykkes, vil man overveie andre muligheter, f. eks. påberopelse enten av Roma- traktatens paragraf 226, som gir mulighet for separate foranstaltninger dersom det

skulle oppstå økonomisk krise, eller Romatraktatens paragraf 44 vedrørende mm1mumspriser eller eventuelt mulighet for en kollektiv import.

I den kommende sesong regner man med å sende saltfiskbåtene av sted på det normale antall turer til de vanlige fiskeplassene ved Newfoundland og Grøn- land, men fem av båtene vil ikke delta i dette fisket. Man er med hensyn til fisket i fjerne farvann klar over at torskefangsten må reduseres med 20 prosent og produksjonen avpasses avsetnings- mulighetene, slik at markedet kan stabili- seres. Oppleggingen av de fem vil ramme ca. 250 offiserer og mannskap. Disse vil nesten alle motta en kompensasjonsgodt- gjørelse. («Dansk Fiskeritidende» - l.

mars).

Ross Group.

I en artikkel i «Fishing News» (28.

februar) heter det at Ross Group har tro på at et nytt selskap i hvilket forskjellige trålerrederiet blir overført og samlet, vil vise seg mer lønnsomt enn tråler- flåter, som opererer hver for seg. Ross

191

(12)

Group har derfor aktivt støttet forhandlingene om sammenslutning, som har vært ført med andre selskaper og med Indu- strial Reorganisation Corporation. Uhel- digvis, sier Ross Groups leder, Mr.

Alexander, er det ikke på noen måte sikkert hva resultatet av forhandlingene vil bli.

Som mange andre trålerrederier hadde Ross Group dårligere resultater av trå- lingen enn på mange år. «Fallende priser på verdensmarkedet samtidig med sti- gende kostnader, er roten til våre van- sker», sier Mr. Alexander i gruppens rapport for regnskapsåret som ble avsluttet pr. 30. september 1968.

Det var lave priser mesteparten av året, men siden september har det vært en delvis bedring i prisene på fiske- auksjonene.

Den nye statsstøtteordning, som betin- ges av effektivitet, skulle lindre nærin- gens problemer og utsiktene for den nær- meste fremtid fremstiller seg nå som bedre enn de har gjort i de par siste år.

I årets løp føyet gruppen bare et nytt skip - fryseritråleren «Ross Implacable>>, til sin flåte, som nå bestå av 48 skip, hvorav 5 fryseritrålere.

Etter gruppens tilbakeslag i 1966/67, da profitten før beskatning falt fra f 3 302 000 til f 2 016 000, ble det besluttet å konsentrere seg om vekstsek- torene i matvareproduksjon og distribu- sjon, som det som frembød de beste fremtidsutsikter. Dette fikk følger for re- sultatene i 1967/68 og profitten steg til f 2 625 000.

Fiskeriseksjonens bidrag til gruppens fortjeneste gikk på ny ned - fra 17,7 °/o i 1966/67 til bare 10,5 Ofo i fjor. I samme periode økte frosne produkters andel fra 27,8 til 32,6 °/o.

Men Mr. Alexander melder om et til- fredsstillende år for gruppens fisk-engros- virksomhet.. «Ytterligere forbedring har vært oppnådd i vår landsomspennende distribusjonsorganisasjon, som skaffer daglige forsyninger av fisk fra alle viktigere havner til nesten hver eneste by i landet.»

Skjønt gruppen har stengt sin fabrikk på Newfoundland og har tilbakekalt trå- lerne, som ble sendt dit, har det ikke lyktes å selge fabrikken. I Middle East har gruppen innstillet Ross Ghussein Fisheries Corporation og har solgt sin flåte på sju reketrålere og et fabrikkskip til Bahrein Fishing Company, hvori gruppen besitter stor økonomisk minoritets- interesse. Dette selskap hadde et lønn- somt år.

Ross Persian Seafoods Corporation (i

192

hvilket gruppen har 50 Ofo interesse) tapte stort på driften av et fabrikkskip og 15 fangstbåter i persiske farvann.

Disse tap synes sikkerlig å ville fortsette med mindre ytterligere stor kapital- investering settes inn. Ross Group har besluttet seg til ikke å investere mer kapital i dette selskap og er kommet til en ordning med partnerne «hvorved de skal skaffe tilleggskapital og vi skal bære en betraktelig del av påløpne tap. Våre part- nere vil stå ansvarlige for all fremtidig drift og vil være berettiget til all fortjeneste.»

Islands eksport av klippfisk, saltfisk og tørrfisk i perioden januar-desember 1968.

Klippfisk:

Belgia ..

Storbritannia Brasil Columbia Panama ... . Liberia . . . . Sør-Vietnam. . . . Saltfisk, ubearbeidet solgt fra skip:

Italia. . . . . . . . . . Saltfisk, ubearbeidet:

Danmark Storbritannia Grekenland ..

Italia . . . . Portugal. . . . Spania . . . . Vest-Tyskland ..

USA . . . . Saltfiskfileter m. mer:

Danmark Tsjekkoslovakia Vest-Tyskland . . . . . . USA . . . . Saltet avskåret «avfall»

- bukfisk (bunnildi søltud):

Italia . . . . . . Vest-Tyskland ..

Tørrfisk m. mer:

Færøyane ..

Belgia . . . . Storbritannia Grekenland ..

Holland ... . Italia . . . . Vest-Tyskland ..

USA . . . . Canada Algerie ..

Ghana ..

Kamerun ..

Nigeria ..

Singapore Australia

Tonn kr. l 000 2 257,7

30,0 72,8 2 059,0 1,4 84,2 2,2 8,1 333,5 333,5 25 739,7 88,9 2 137,8 2 153,8 5 542,9 lO 272,0 5 185,1 346,0 13,2 911,9 0,4 220,1 581,2 110,2

475,5 393,8 81,7 3 545,9 4,3 0,2 5,2 7,7 0,5 l 563,4 0,1 10,0 0,4 22,5 3,6 585,7 l 323,3 0,2 19,0

?1763 482 l 601 66 695 108 2 485 46 346

6171 6 171 624 532 2 128 36 364 45 497 128 651 270 925 131 7 55 8 796 416 25 737 9 9 100 15 328 l 300

8 867 7 525 1342 172 247 l 000 5 217 340 20 81 579 6 693 106 784 235 22 633 63 605 8 l 016

Den newfoundlandske stat kjøper Bird's Eye's stengte anlegg.

Den 13. desember var en svart dag for Newfoundlandsk fersk- og frossenfisk- industri, beretter «Canadian Fishermann»

(j anuarutgave).

Det var denne dagen, to uker før jul, at premierminister Smallwood annonserte de alt annet enn glade nyheter om at utsiktene til felles britisk-newfoundlansk fiskerioperasj oner hadde slått feil for godt. Bird's Eye, som hadde skaffet seg kontrollerende interesser i North Eastern Fish Industries i Harbour Grace 3¹/2 år tidligere, hadde definitivt besluttet å trekke seg ut.

Smallwood uttrykte det slik: «Dette var et fryktelig sjokk for folk i Conception Bay og folk på sørsiden av Trinity Bay og folket på Southern Shore av Avalon Peninsula, hvor Bird's Eye-anleggene ble drevet.»

Han sa at nyheten om at det engelske selskap, som hadde tapt stort på driften i over et år, og nå trakk seg ut for å skjære ned på tapene, var et grusomt sjokk som hadde forplantet seg over hele Newfoundland og til Canada.

Noen dager senere fremkom Mr. Small- wood med en plan som skulle mildne virkningen av beslutningen. Det gjaldt å hindre arbeidsløshet blant 800 an- satte i anleggene og l 200 eller flere fiskere, som solgte fisk til dem.

Provinsregjeringen hadde besluttet å kjøpe selskapets aktiva, innbefattende 4 fisketilvirkingsanlegg og fem moderne hekktrålere. Mr. Smallwood nevnte ikke kjøpesummen, men han oppga aktiva- postenes antatte verdi til om lag

$ 12 000 000. Dette inkluderer $ 6 mill.

for fire trålere og øvelsesskipet, som selskapet drev, samt $ 6 mill. for anleggene i Harbour Grace, Port De Grave, Old Perlican og Fermause,

$

250 000 for fiske- melanlegget i Harbour Grace og ytterligere $ 250 000 for 18 boliger selskapet bygget i Harbour Grace. Bird's Eye kjøpte 51 °/o av interessene i selskapet i april 1965 og har senere investert om lag 6 mill. dollars i foretakendet.

Smallwood uttalte at staten ikke selv var interessert i å tre inn i fiskerinærin- gen, men at en hadde tatt affære for å unngå en katastrofe og at en så seg om etter en passende kjøper eller kjøpere.

«Vi vil uten tvil drive foretakendene en tid inntil vi beslutter når og til hvem de skal selges. Vår hensikt er å selge samtlige aktiva, men bare til en operatør, som vi har stor tillit til, - en som kan gjøre en suksess av det - enten et new-

F. G. nr. 12, 20. mars 1969

(13)

foundlandsk konsern eller et fra fast- landet.»

En St. J ohn's-avis sa noen dager senere at den hadde fått vite at regjeringen skulle betale $ l 7 50 000 for North Eastern Fish Industries aktiva. Small- woods eneste kommentar til dette var at en person kunne leve et helt antall lev- netsløp i komfort på differansen mellom den faktiske pris og den pris avisen nevnte.

Bird's Eye's tilbaketrekning var den annen i løpet av året. Tidlig i 1968 trakk Ross Group seg ut av ferskfisk- fangst som gruppen hadde trådt inn i sammen med Steer's Brothers, St. ] ohn's.

Gruppen trakk sin flåte av sidetrålere tilbake til Storbritannia og det splitter nye anlegg, som ble bygget i den østlige del av St. ] ohn's havn, har siden ligget i «møllpose».

Sovjetiske fiskerier.

I en artikkel i Vodnij Transport skriver fiskeriminister Ishkov at i 1968 fanget Sovjetunionen vel 67 mill. centner fisk I løpet av de tre siste år er den sovjetiske sjøgående fiskeflåte blitt tilført mer enn 500 fiskebåter, transportfartøy, flytende hermetikkfabrikker, fryseriskip, flytende fiskebaser osv. I år skal det tas i bruk hele 366 nye sjøgående skip, skriver han.

Samtidig vil kapasiteten til fiskefored- lingsbedriftene på land bli øket og fiske- havnene utbygget. Det er planlagt å øke produksjonen av fiskevarer med 7 Ofo i år, skriver han. I det foredrag visestatsmini- ster Baibakov holdt da han la frem den økonomiske plan for 1969 for Det øverste sovjet i desember 1968, opplyste han at produksjonen av fiskeprodukter skulle øke med nesten 9 0/o.

Fiskeriminister Ishkov skriver at kvaliteten av fiskeproduktene har blitt bedret, og utvalget økt i den senere tid. Fersk frossen fisk skal nå utgjøre nesten 60 Ofo av alle fiskeprodukter. Andelen av saltet fisk, sild unntatt, er kommet ned i 7 0/o.

For tiden produserer Sovjetunionen årlig mer enn l milliard bokser fiskehermetikk

Nordisk fiskeri.

(Fra «Dansk Fiskeri-Tidende» l. mars 1969).

Folketingsdebatten om et utvidet nordisk økonomisk samarbeide avspeilte ge- nerelt to hovedsynspunkter, nemlig det politiske ønske om snarest å få etablert et utvidet samarbeide og for en viss skepsis fra yrkesorganisasjonenes side med hensyn til konsekvensene.

F. G. nr. 12, 20. mars 1969

At man fra flere sider er oppmerksom på fiskerienes problemer i denne forbin- ielse fremgår av markedsministerens rede- gjørelse, hvori han blant annet sa:

«På fiskeriområdet består problemene blant annet i å utforme samarbeidet om prisstabiliserende foranstaltninger på en slik måte at de fordeler som det danske fiskeri har sikret seg i fri konkurranse på hjemmemarkedet og i eksporten ikke går i stykker. Et annet uavklart spørs- mål er hvorvidt der kan skapes friere samhandelsforhold for fiskeriprodukter mellom de nordiske land. Der er prinsi- piell enighet om et samarbeid på eksport- markedet, blant annet for å oppnå rime- lige avsetningsforhold når fellesmarkedets felles fiskeripolitikk gjennomføres. De nodiske land eksporterer 85 Ofo av fiske- produksjonen, så denne side av samarbeidet har særlig betydning.»

Folketingsmannen og Dansk Fiskeri- forenings formann, Henry Sørensen, som vel står som talsmann for hele det danske fiskeri, fra kystfarvannene til Fladen Grund og Nord-Atlanteren, sa:

«Når man har lest embetsmannsrappor- ten, må det være klart for alle at det på det fiskeripolitiske område, hvor jeg i øyeblikket beveger meg, når det gjelder de samlete danske fiskerier ville være helt umulig bare å si ja. Jeg forsto at det fra dansk side egentlig ikke var frem- kommet særlig meget på dette område, men at det mer dreiet seg om et norsk forslag til en fiskeripolitikk. Når en har sett det, tror jeg ikke en vil mene at det harmonerer med den måten hvorpå vi fisker og selger vår fisk her i landet.

Jeg er redd for at skulle vi følge den resept ville de danske fiskerier i sin helhet, både hva handelen og selve fisket angår, komme ut i alvorlige vanskelig- heter. Jeg er også alvorlig redd fot at de muligheter vi på dette område kan skaffe oss på grunn av vår beliggenhet vil komme i overordentlig stor fare. Det kan ikke være meningen - det kan vel heller ikke være herr Ivar Nørgaards mening - at man skal haste så meget at man bare for å oppnå et resultat på nasjonal basis flytter problemene fra et yrke til et annet uten å få noen løsning på det generelle yrkesproblem.»

Folketingsmann Ivar Nørgaard hadde uttrykt bekymring for yrkesorganisasjonenes kritiske holdning, og fryktet at yrkesorganisasjonenes formenn var reelle motstandere, i stedet for regjeringens støtter til forslaget. Dette synspunkt ble imøtegått av Henry Sørensen, som i sin avslutningsbemerkning sa:

«]eg vil da gjerne slutte med å si at

jeg her i dag helt kan ga mn for at forhandlingene om et utvidet nordisk samarbeid fortsetter, men jeg vil være meget fryktsom overfor en traktatlig for- pliktelse dersom vi ikke får ryddet alle hindringer for de forskjellige yrker av veien. Vi kan gi uttrykk for vår villighet til å være med i arbeidet, men vi vil ha mulighet til å komme frem med våre synspunkter på rette tid og på rette sted.»

Direkte salg fra islandske trålere og fiskebåter i utlandet i 1968.

I publikasjonen «Vidskiptafrettir» nr.

3/69, som utgis av Islands Handelsmini- sterium, opplyses det at islandske trålere ilandførte 73 fangster direkte i Storbri- tannia i 1968, mot 67 i 1967. I alt ble 11 24 7 tonn fisk til en verdi av i 793 894 solgt direkte fra islandske trålere i Stor·

britannia i 1968, mot 11 731 tonn til en verdi av f 877 503 i 1967.

I Tyskland ble det fra islandske trålere i 1968 ilandført 67 fangster, mot 53 i 1967. I 1968 var de totale salg 10 110 tonn til en verdi av DM 7 565 000, mot 8 609 tonn til en verdi av DM 7 346 906 i 1967.

Islandske fiskebåter ilandførte 73 fangster i Storbritannia i 1968, mot 32 i 1967.

Fiskebåtene solgte i alt 2 457 tonn til en verdi av f 295 934, mot l 002 tonn til en verdi av f 87 859 i 1967. I Tyskland ble det ilandført 9 fangster fra islandske fiskebåter i 1968. Det totale salg var 283 tonn til en verdi av DM 254 191.

Av de 73 ilandførte fangster i Stor- britannia fant 37 sted i november og desember 1968 på et tidspunkt da prisene var høyere enn det som hadde vært van- lig. Den gjennomsnittlige salgspris pr.

kilo var da isl. kroner 32.

I 1968 foretok islandske fiskebåter i alt 15 7 direkte landinger av sild i Tyskland og solgte i alt 9 383 tonn til en verdi av DM 4 067 124. I 1968 ble det ilandført 42 sildefangster i Storbritannia på tilsam- men l 87 5 tonn til en verdi av f 54 180.

Det vesttyske loggerfiske

i

1968.

«AFZ» (28. februar) inneholder slutt- oppgave for 1968 for loggerfisket i tiden l. juni - 31. desember. Det ble i alt produsert 215.163 tønner saltsild, hvorav 150 620 tønner på europeiske fiskefelt og 64 543 tønner på Georges Bank.

193