Thailand -80: «Mini -konsultasjonenes konsultasjon»
AV TORMOD ENGELSVIKEN
I.
Et hovedmal for Lausanne-bevegelsens «Consultation on World Evangelization» (COWE) sam ble avholdt i Pattaya, Thailand, i ju- oi 1980, val'
a
«utvikle realistiske strategicI' for evangelisering».Sam en folge av dette formal var konsultasjonens program delt inn med siktepa tre ulike arbeidsformer: For del f0fste plenumsse- sjoner med bibelske og allmenne misjonsteologiske og strategiske emner, for del andre grupper som skulle drefte Lausanne- bevegelsens egen slatus og fremlidige skjebne og for det nedje de sakalte «mini-konsultasjoner,) del' den konkrete strategi skulle leg- ges. Konsultasjonens programdirektor, inderen Saphir Athayal, ut- tallepa forhand at mini-konsultasjonene ville bli COWE's «hjenc», en uttalelse sam ble bekreftet cuef konsultasjonen.
Mens konsultasjonens plenums-erkl~ringernaturlig oak til n;\
hal' sam let mest oppmerksomhet, er del grunn til
a
tro at del er rapportene fra de 16 mini-konsultasjonene sam etter Iwert sam de offentliggjores sam sakalte «Lausanne Occasional Papers» (LOP's), vii fa st0rst betydning far fremtidens misjonsarbeid. I disse mini- kansultasjanene salt era 20 til over 100 deltakere sam men i 16 sesja- ner for a utarbeide kankrete strategidokumenter med sikte pa a na spesifikt religiost, ideologisk, elnisk eller sosiologisk bestemte folke·grupper med evangeliet.
Man rna imidlenid allerede her avvcrge en vanlig misforstaelse.
Lederen og kaordinatoren for aile mini-konsultasjonene, engelsk- mannen John SlOlt, uttalte uttrykkelig pa forhand at Lausannc- bcvegelsens eksekutivkamite i sin tenkning om «strategi» forutsetter al den «inkluderer bade et teologlsk og el metodologisk (eller kullU- relt) element». Mini-kansultasjonenes oppgave val' dcrfar ikke ute- lukkendc a utarbeide et metodisl,opplegg, men a se misjonsteologi og +strategi som en helhet. Man ble advart mot a la teologene en de
opp i en akademisk debatt uten bakkekontakt med evangelistisk strategi cller
a
la praktikerne kvele debatten om viktige teologiske sp0rsmal!Selve dette opplegget med mini-konsultasjoner innen rammen av en storfe konsultasjon har sin historiske og missiologiske bakgrunn i de synspunkter sam har kommet fram bl.a. ved Fuller Seminary i USA. Man onsker a se den verden sam skal nas ved del kristne budskap, sam bestaende av «folkegrupper» (<<people groups») og ikke av enkeltindivider cller nasjoner. Sam en innforing i deone spesielle form for misjonstenkning fikk aile deltakerne pa forhand tilsendt boken «That Everyone May Hear», skrevct av en kjent ame- rikansk misjonsleder, Edward R. Dayton, hvor denne tenkningcn populariseres for
a
kunne anvendes generelt. Sclv om denne mi- sjonsstrategi kom under kritikk pei konsultasjoncn, s<:erlig pagrunn av visse uklare pastander om dens bibelske begrunnelse og vitenska- pelige gyldighet, og fordi det i enkelte tilfelle kunne trekkes uheldi- ge konsekvenser av den, Leks. i forholdet mellom hvite og svane i Sor-Afrika eller mellom joder og arabere i Israel, var det alminnelig enighet om at den kunne brukes som utgangspunkt for strategitenk- ningen pa konsultasjonen, selv om den ikke alltid fikk noen avgjor- ende innOytelse pa utformningen av de enkelte strategidokumen- tel' .II.
Noen analyse av aile de seksten mini-konsultasjonsrapponene er ikke mulig for hele «Thailand-biblioteket» foreligger trykt i 198!.
De ble heller ikke droftet i plenum pi! konferansen, men bare i
«sub-plenum) som omfattet ca. en fjerdedel av deltakerne.
En av de mini-konsultasjoner som sam let nest deltakere (over 50), og som ogsa ble viet mest oppmerksomhet i «sub-plenum)), val' mini-konsuhasjonen som hadde «Kristent vitnesbyrd overfor seku- larisene mennesker~)som tema. Den er ogsa interessesant i norsk sammcnheng av OC)~-' ~runner.
For det forste er kirkens situasjon i Norge isrerlig grad preget av sekularisering. De Oeste kristcndomsfremmede som skal nas med evangeliet ivan samfunn, er mer eller mindre sekulariserte. Denne rapponen er derfor i en spesiell forstand aktuell for yare egne kir- ker (de frikirkelige er med i Lausanne-bevegelsen!) og organisasjo- ner og kan bidra til a fore oss over pa offensiven i motet med del moderne, sekulariserte menncske ivan eget land.
For det an net hadde den norske Lausanne-komitcen i s<erlig grad konsentren sitt forberedelsesarbeid om drnne mini -konsultasjoncn.
Professor i misjonsviLenskap ved Mcnighctsfakuhetet, dr. Ludvig- Munthe. ble utncvnt til imcrnasjonal koordinaLOr for denne mini- konsultasjancn, et arbeid sam innebar ansvar for et fcmli-talls stu- diegrupper over hele verden i lilknytning til delle cmnct.
For det tredje skulle det vise seg aL det «Mini-Consuhation Positi- on Paperll SOI"!l Munlhc i cgenskap av koordinator av mini- konsuhasjonen la fram pa konferansen i Thailand euer at den var sirkulerl til aile dellakerne pa forhand, skulle fa avgjorende innny·
telse pa sluttdokumentcts utfarmning. Deue «position paper» val' i stor utstrckning basert pa «Oslo·gruppcnsll studierapport. Dermed kom s!uudokumenLet fra den mini-konsultasjonen som behandlct
«Kristcm vitnesbyrd overfor sekul;uiscne menncskcrll. i sLor grad vii ,\ v<ere prcget av dennes lcologi og misjonsstraLcgi.
OCt er grunnlag for a hevde at man knapt ved noen Lidligere stor- re internasjonal misjonskonferanse hal' fau et sterkcre gjcnnomslag for norske teologiske synspunktcr enn i sluudokumentcne fra dennc mini-konsuhasjonen. (Noe Lilsvarende gjelder rapponen «Kristcl1l viI nesbYI'd overfor del jodiske folk., hvor pastor Ole ChI'. M. Kvar·
me gjorde en belydelig innsalS.)
Med drnne beLoning av de norske bidrag er selvsagt intet sagt om verdien eller kvalitetcn av disse bidrag. Undencgnede star bcgiven- heten i mini-konsultasjonen altfor nGCr - forst som ((consultant») og dcrnest som formann cUer at professor Munthe hadde reist tilbakc Iii Norge i andre presserende oppdrag - Iii a kunne felle noen dom over deue. Dessuten var arbeidssit uasjonen meget vanskelig. Det synes nodvendig a peke pa de slOre teologiske og menneskelige pro' blemer og utfordringer en SLO overfor i et arbeide som gikk ut pa i I"pel av kOrl lid a sku lie produsere misjonsdokumenter i fellesskap.
En kan sporre seg om det i det hele er noe samsvar mel 10m den autoritet og innnyteise cn rapport som denne kan fa og den ar- beidssituasjon som den oppstar i. Et 50-tails mennesker Illed viclt forskjellig bakgrunn skulle i l"pet av noen dager og timer skrive et dokumellt som skal kunne vGCre Lil inspirasjon og veiledning for tu- sener av kristne over hele verden som star overfor sckulariserte men- nesker i sin tjenestc. Del var ikke til a unnga at ulike personlighets- typer, ulike forventninger og forhapninger, ulike kullurelle og kir·
kelige forutsetninger og ulike vurderinger av konsuhasjonens opp- gave kom til a sette silt sterke preg pa forhandlingene. Men slike
problemer er ogsa en utfordring. Det er forholdsvis lell a ullale noe en kan v~re forn0yd med, om en selv eller ens likesinnede f0rer or- det. Men samtidig er det begrenset hvor langt budskapet nar og hvilken betydning det far. Nar en skal si noesammen som kristne fra andre kulturer og kirkesamrunn, taper orte uualelsen noe i en- tydighet og helhetlig preg, men til gjengjeld lrerer en a lytle og lrere, og nar formuleringene er slipt og enighet oppnadd (eller ikke), nar kanskje budskapet lengre ut.
Det er en vanskelig overgang fra bibelsk forkynnelse og sterke misjonsappeller I det konservativt-evangcliske fellesskapet i Lausanne-bevegelsen, som aile kan samle seg helhjertet om, til det konkrete teologiske arbeidet sam Iigger bak de mange mini- konsultasjonsrapponene. Likevel viste et relies grunnlag som besto i en oppriktig vilje til troskap mot Cuds Ord, en klar bekjennelse til det bibclske evangclium og en dyp nod for menneskers frelse i bi- belsk forstand, seg sam et brerekraftig fundament for en felles stra- legi ror a na del sekularisene menneske med evangeliel.
En grundig analyse av Slulldokumentet rra mini-konsultasjonen ville fore for langt her. Vi skal bare peke pa noen grunlllrekk sam viser noe av dels misjonsleologiske profil.
III.
Rapponen beslar av rem hoveddeler. Denforste inneholder en de- finisjon av begrepel «sekularisering» og en hislOrisk og filosofisk ana- lyse av de faklorer som hal' bidrall til sekulariseringsprosessen saml en omrattende karakteristikk av hva sekularisering og sekular- isme innbcraller i dag.
Den andre hovcddelen bCSlar av en undcrsokelse av del bibelske og lcologiske grunnlag ror evangc1isering overror sekulariscne men- ncsker og en presentasjon av del budskap som skal rormidles. Del er i denne delcn at innflylelsen rra del norske rorberedelsesmaterialet gjor seg sterkest gjcldende.
Den Iredje hoveddelen inneholder en beskrivelsc av sekularisene mcnncskers folte og reelle bchov.
Denj}erde hoveddelen vender sOkelYSCl innover mot kirken selv og spor pa hvilken mate sckulariscringen hal' pavirket kirkcn og hvorle- des vi kan bekjernpc sekulariseringen blam krislne.
DenIemle og siste hoveddelen presentercr med mange cksempler noen nokkelstrategier for a na sckularisene mennesker med cvange-
liet. Crunnsynspunkter er at kirken rna vtfre fleksibel i sin struktur, persoll/ig i sin tilnaonningsmate ogJrilllodig i sitt vitnesbyrd.
Om vi vender til bake og ser lilt ntfrrnere pa den andre hoveddclen som omhandler evangeliseringens leologiske og bibelske basis, frem·
heves det med styrke at evangeliseringen overfor sekularisene men- nesker rna ta silt ulgangspunkt i Skriftcn. «Menneskers anstrengclser for a til passe Cuds apenbane ord til rnenneskelige ideologier forvan- sker budskapel med den folge at det mister sin frelsende kraft.» Der- for er det spesielt viktig a «merke seg de matene sekulariseringspro- sessene kan ha pavirket var forslaelse au og Iydighet 1110/ Cuds ord pa.»
Pa to omrMer har rapponen tatt et klan bibelsk standpunkl mot et misjonssyn sam primtfn rorstar menneskets nodstilstand og frelse i 0konomiske, sosiale og politiske katcgorier:
I en beskrivelse av menneskets nodssituasjon uten" Cud ut fra Ef 2, 1-3 pekes det for detforste pa at «mennesket uten Kristus» er fonapl, og at denne fonaplhet viser seg i bundethet lil demoniske makter, som for det sekularisene menncskels vedkommende stfrlig bestar i en «trelldom under tingidenne verden; ideer ag ideologier som utelukker Cud». Men ogsa det sekularisene menneskes dypeste ned er at det (Cuten Kristus star under Cuds dam»: «Pa tross av Cuds uendelige kjaorlighet til aile mennesker er de aile, enten de vet det eller ikke, pa grunn av sine synder under Cuds dom.»
Derfor hevdes det at «det evangeliet sam frelser det sekullere menneske, er idelllish med det evangeliet sam frelser aile menne- sker». Del er altsa verken laic om lIoen universalisme, fonapelsens reelle mulighet er fremhevet, eller om noen ensidig dom over del sekularisene menneske - som ogsa afte er det rike, selvsikre men·
neske i den vestlige verden.
Oct sistc synspunktet reiser for del andre sporsmalcl om evange- liets forhold til rikdom og fattigdom. Dermed berone denne rap' ponen pa en direkte mine ell av de sporsmalenc som ble mest dis- kuten pa konsultasjonen utenom del offisielleprogram mel, nemlig rorholdet mcllom evangelisering og sosial-etisk engasjement.
Rapponen fremholder ut fra Shiften at «kirken ma fornye sitt resultalene av fakultelslektor Hans Kvalbeins forskningsarbeide.
Oct fremheves at nar de fauigc i Oct nye testamentc er adrcssater for Jesu lilsagn om Cuds rike (Matt 5, 3; Luk 6, 2; Matt I J, 5f; Luk 4, 18), brukes ardct «fattign i en billedlig mening om dem sam er fattige overfor Cud. Begrepet kan da omfatte bade dem som er ma·
terieh faltige og dem som er materielt rike. Dermed avviser rappor- ten at Bibelen inneholder en(~generellsaligprisning adrcssen til aile sosialt og materielt faltige mennesker~~.Deue innebcerer ogsa at Je- su ve-rop over de rike ma forstas pa (bakgrunn av Jesu syn pa rik- dom som en trussel mot menneskets gudsforhold»: «Jesus utelukket ikke den rike unge mann fra riket, men kalte ham til a bli en disip- peL»
Rapporten fremholder ut fra Skriften at «l<irken
rna
fomye sittkall til omvendelse overfor alle rike mennesker - ja endog overfor rike land - som i dag er blindet av sin rikdom og sin velferd.» Rap- porten understreker videre de rikes forpliktelse overfor de fattigc ut fra rettssynspunktet og kjcerlighetsbudcL l<Nar rike mennesker bry- tel' budene am kj<rrlighet til Gud og nesten og overlater de fattige til sin fattig-dom og utbytter og undertrykker clem, rammes de av Guds dom. Men disse sam me rike syndere under Guds dom kalles til omvendelse og et nyu liv.))
IV.
Avsnittet om de rike og de fattige vakte ganske sterke reaksjoner i sub-plenum fra deltakere som onsket a fremholde atJesu evangelie- tilsagn til de fattige nettopp gjaldt de materielt fattige og sosiaIt nodlidende. Oct viste seg klan at det er sterkt delte meninger innen Lausanne-bevegelsen nar det gjelder forholdet mellom evangelise- ring og sosial-etisk engasjement i misjonsarbeidet. Norske (og nor- diske) lutheranere syncs her{tinnta et sceregent standpunkt idet de delte afrikanernes og latinamerikanernes sosial-ctiskc anliggende, som bl.a. kom til uttrykk pa konferanscn ved et brev til Lausanne- bevegelsens ekseseklltivkomite med krav om et mer aktivt lederskap n,ir det gjaldt cvangelikales sosiale ansvar og implikasjonene av det for evangeliseringen, men kunne likevel ikke folge dem i deres ckse- gese av de ovenfornevnte skriftstcder. Et brev som uttrykte stolle for det sosialetiske oJl/iggendc, men rcservasjoner med hensyn til det bibelteologi:- .. egrulIlllaK, ble oversendt Lausanne-komiteen ved avslutningen av konsultasjonen. Det val' fort i pennen av underteg- nede og underskrevet av de neste nordiske deltakerne med biskop Hakon E. Andersen, rektor Agne Nordlander og generalsekretcer Leif Rasmussen i spissen. I dctte brevet fremhevcs det at det bibel- ske grunnIag for handling og forkynneIse nar det gjelder de fattige ug undertrykte, !igger i de fattiges gudbilledlighet fra skapelsen, i Jesu bud am
a
gjore rettferdighet mot de fattige og undertrykte ogelske sin nesle som seg sol v, og i Jesu eksempel nar gjelder a identifi- sere seg med de fattige og vise omsorg for demo Dene er en sterk motivasjon for kristnes holdning og handlemate i den kj",r1ighet og kraft som er utost i deres hjerter ved Den Hellige And.
Det var star interesse blant deltakerne pa konsultasjonen for en n<ermere drafting av de synspunkter som ble lagt [ramiselve mini- konsultasjonen, og det ville clerfor v"'re av vesentlig bel ydning om Kvalbeins arbeicle kunne foreligge i enge1sk overseuelse sa snart som mulig. Det cr ikke LviI om at delsosial-ctiske engasjement vii fa hoy prioritct innen Lausanne-bevegelsen i de ncermeste arene, og at et norsk bidragidenne sammenheng vii bli onsket velkommen.
