Bokrneldinger
Den norshe kirhes okumelllJke engasjement.
Utrcdning fra et utvalg appnevOl av Bispemotct 1974. Land og Kirkc/Gyld- deodal Norsk Forlag, Oslo 1977, 241 s.
Dctte cr dells~kaltc"Tral/(/·lwlIlIleeIlS imlStilling», sam ble til painilialiv rra biskop Utncro. Utvalgct hal' hall Iret- ten motel'
a
IO-tredageroghar daaT- beidet med utkasl rra komitemcdlem·mene og sekrcta:ren, cand.theol Trond Bakkevig og med bidrag fra Ire studen- ler. Utvalgets mandaI val' noye fasllagt av bispemotet og gjenspeiler seg i bo- kens auc kapitler: 1. InllledniTlg. med refleksjoner over mandaI og utvalgets arbeidsmate. 2. 0kumcniske argall/'sa- sjoner og bevegelser, sam er kOTte hi- storiske oversikter. 3. Den teologiske utvikhng lmlen Kirkenes Verdensrdd.
4. Dell norske kirkeog del okumelliske arbeid. 5. Norsk debatt om okume"i- ske sporsmdl. 6. Vdrt okumelll'skeUTI- suar, som er prinsipielle overveielser ut fra Skrift og bekjennelse. 7. Vurderillg av de forskjellige okumem'ske orgalll'sa- sjoner. 8. Orgalll'sen'llg atl del meilom- kl'rkelige arbeid. Utvalget har onsket
a
bygge pa offl'sl'eile okumeniske doku·
menter, nemlig der hvor man skal be·
skrive de okumeniske organer og deres standpunkter. Delle er et sundt prin·
sipp sam norske motstandere av den okumeniske bevegelse bare i liten grad har fulgt.
Historikken i kap. 2 er sterkt sam- mentrengt og derfor tilsvarende for- enkJet. Hovedvekten er lagt pa det or·
ganisene arbeid som forte til dannel- sen av K.V. Misjonens betydning er
8 - Norlk tldllktlft tOt miljon
kommet i bakgrunnen. og den rom- ersk-katolske kirkes holdning til den okumeniske bevegelse er bare sa vidt streifet. Avsnillet om Den evangcliske alliansc kunne ha v~n Lydeligcrc pro- filen. Del anti-katolske element cr nevnt, men ikkc kampholdningen mal alt som ble sen pA som liberal teologi.
OCt cr ogsa altfor svakt. og derfor mis·
visende nar det heLer at: .Kirkens insLi·
tusjonelle side. embctct og sakrament·
forvahningen, har tradisjoneh inntatl en beskjeden plass .• Sakramentforvah·
ningen og sakramentforkynnelsen had- de ikke en beskjeden plass i Alliansen.
Den manglet totah. Som bevegelse var alliansebevegelsen sakramentlos og vir·
kct til a utbre oppfatningen av sakra- mentene som uvesentlige. Delle syns- punkt er tangen i et annet avsnitt (5.
227). rimeligvis skrevet av en annen enn forf. av fremstillingen pa s. 30. PA s. 227 vurderes allianseokumenikken.
s~rlig i tilkn)'tning til Lausanne- konferansen av 1974, $Om «Ct nyttig supplement i arbeidet for a overvinne splillelsen mellom kirkene .• Slik kan det utvilsomt vurderes. Men et helt an- net synspunkl kan ogsA gjores gjelden- de. Blant de mange okumeniske pro- blemer av permanent karakter fremhe·
vcr La seg ved sine dimensjoncr. OCt ene cr splillelsen mellom katolske og ikkc·kalOlske kirker. Oct annet er den kloft $Om cHer hvcn har stabiliscn scg mellom .konservaliv-e\·angcliske- cller talsmenn for anti-katolsk individual- okumenikk og den inkJusive kirkeoku- menikk. Tranakomiteen synes ikke a ha oppfattet at tross ah positivt sam kan sies am Lausanne 1974 (og det er 113
meged), sa kan en konferanse sam den- ne og dens fonseuelseskomite ogsa tje·
ne til a lase frontene fasl.
Etter min mening er del slore kap. 3 (s. 36·90) el av bokens beste panier, med solid informasjon og kyndig analy·
se. Det gjelder ikke minst de avsniuene som ikke referer seg Iii K. V.'s general- forsamlinger. Her gis, som ogsa i andre avsnill, fyldig informasjon om sloff som er lite kjent og Orte misforsl att i Norge. Kap. 4er ogsa hilorisk beskri- vende, og her gis alskillige opplysnin- ger am Den norske kirke og del okume- niske arbeid $Om hillil har vorn lite kjent eller ukjenl. Enkehe feilskj<er fin·
nes nok, som nar leseren pa s. 97 ledes Iii a tro al Norsk misjonsrad ikke eksi- slerer mer. Kap. 5 har en typisk massemdia-overskrift, noe sam dessver- re foneller atskillig am okumenikkens kar i deae land: «Norsk debatt om okumeniske sporsmdl.,. Oct gjclder her som sa ofte ellers i norsk kirkcliv: del er uellighetell, debaucn med de tilspisse- de fonnuleringer sam intcrcsserer. En av arsakene til de kummerlige kar for okumenikken i Norge tor neHopp v<ere en pafallende mangel pa sakJig infor' masjon. (0kumenikk har dessuten tra- disjoneh v<ert noe man har drevel med i utiandeL) - Tranakomiteen har til·
s)'11elalende ikke interessert seg for det- Ie problem, og har ikke gjon forsok pa a gjore rede for den illformasjo1l sam tross alt er gill, Leks. i Kirke og Kul- tur, Tidsskrifl for Teologi og Kirke og Norsk Tidsskrift for Misjon. Denne perspeklivmangelsyke kommer ikke minst frem i avsnittet ..Tiden 1960- 1975., utvilsomt et av bokens svakcste panier.
Kap. 6 om .. Van okumeniskc an·
svar» gir uttrykk for en konservativ og lavkirkelig luthersk kristcndomsforsta- else; NokJemakten kommer til uttrykk i fork)'11nelsen og er tydeligvis ikke tenkt knyaet til embete og skriftemal. De be-
romte versene Johs. 17,20-23 er eHer hva jeg kan se, tolket ut fra en viss anti- inslitusjonell Vorverslandnis. Det er i og for seg riktig. men langl fra Ii/Sirek·
la'fignfH det Star at «Del er apcnban at den ('nhc! sam her ollltaies t'r den an·
dcligc cnhct som berar pa li\'ssamflln·
net mel! Krislus Jesus slik vi tidligcrc har seu i omtaletl <!v mt-nighctcn."
Oct kommer ikke tydclig frem at det i Johs. 17 er tenkt pa en iakttagbar en·
hcl.
1 avsnittet om .det okumcniske an- svar UI fra Skriften. ligger vekten p<\"<\
fastholde den grunnleggende enhet i Kristus Jesus og avvise all vranglorre•.
Den enhet sam malliJesleres ut fra et misjollsmoriu, kommer euer min me- ning ikke t}'delig nok frem, mens av- grensingen mot 1JTanglrerell er sterkt fremhevel (s. 172ff). Man s)'11es <\ g<\ ut fra at oppfatningen av hva sam er vrangl<ere viI v<ere emydig og enkel
.. Kirke.ns okumeniske ansvar i Iys av v<\r k.irkes bekjennelse" er et av bokens beste avsnitt, ikke lettlest for en lek- mann, men balansert og vel gjennom- tenkt. Denc cr et virkelig bidrag til okumenisk tenkning i v<\n land.
I lJurderillgell K. V., LVF og alian·
seokumenikken var det ikke full enig' hel i komiteen. Men enigheten er langt mer grunnleggende enn avisdebalter syncs a ha indikerl. Og mindretallet i lltvalget, Fougner og Haus, sam gar inn for utmelding av K. V., ordlegger seg rolig og saklig. At mindretallets ar·
gumemer er vel kjeme, og elter min mening ikke tilslrekkelig tungtveiende, er en annen sak. Tranakomiteens inn·
stilling fortjener a stude res no)'e. Vcr- dicn av boken hoynes av en fyldig liste over okumenisk liueralur.
Nds E. Bloch·Hocil Baptistene. Tro og liv. Red. Peder A.
Eidberg. Norsk Litteraturselskap. Oslo 1976, 138 s.
La:rer ved Baptistenes Teolog1ske Se- minar Peder A. Eidberg har redigen denne liBe pocketbaken og har ogsa skrevet de to innledende kapitler med trekk fra baptistenes internasjonale og norske historie. instruktivt og upole- misk. Her far vi mange nyltige infor' masjoner sam for folk utenfor Baptist·
samfunnet vii va:re nye. Enkelte steder er fremstillingen i knappeste laget. De tre dogmatiske kapitlene er skrevet av Baptistsamfunnes nye generalsekreta:r Perj. Midteide. Oct dreier seg om me·
llI'ghetell, ddpen og nalllJerdell. Kapit·
telet Qm menigheten innlcdes med fol- gende viktige sa15: .1 sentTUm Cor helc den baptistiske kristendomsforstAelse stAr menigheten .• Baptistenes dApssyn er en folge av deres kirkehegrep. noe sva:n far lutheranere syncs a va:re klar over. - OgsA Midteide skriver nok- terot og upolemisk. Det hetyr ikke at man nodvendigvis pA aile punkter kan va:re enig i hans knappe fremstilling.
Jeg melder ek.sempelvis min dissens med den forste av de fA setninger am OlDen lokale menighet og det store fel- lesskap .• (s. 54 L): .Det er tydelig at den enkelte menighet har va:rt en selv- stendig enhetiforhold til de andre me- nigheter.» Deue er ikke galt. men me- get ufullstendig. Man kan va:re enig i at lokalmenigheten .ikke rnA sees pA sam en .underavdeling- av den egentli- ge menighet. det store kristne felles- skap. (5. 55). Men lokalmenigheten rna aldri. som tendensen har v<ert i bap- tistkirkesamfunn (inklusiv store deler av pinsebevegelsen) sees isalen fra den ene kirke. Lokalmenigheten er alltid en del av den universelle kirke. selv am dette ikke behover Agiseg utslag pa ar- ganisatoriske og kirkerettslige plan. Et·
ter luthersk (og katolsk. onodok.s og anglikansk) kirkehetenkning kommer dette aspekt ikke tilstrekkelig kJart framibaptistisk terminologi. Midteide horer til den vel skolene og saklige
11'_N"r~k licl~skrifttor mislon
gruppe av baptistteologer. sam har brutt med den polemikk-teologi sam har preget bAde baptismens talsmenn og dens motstandere. Men fremdeles forekommer det meg at baptistisk ekk- lesiologi ikke har befridd seg hell fra den atomiserende kirketenkning som den tradisjonelt har va:rt preget av.
Den tot ale dagmatiske independeotis- me er et postulat sam Star i strid bAde med NT's ekkJesiolog1ske enhetsteologi som med de faktiske for hold sam ogsA baptistl11enigheu?r har m,htet innrcttc seg etter. Sam kristen gjenfodes og do- pes man inn i et fellesskap og dette stAr i strid med enhver pAst and om lokal selvtilstrekkelighet. Ogsa pA et an net punkt i Midteides balansene Cremstil- ling vii anmelderen onske et mer nyan- sen bilde: .Det synes iallfall A v<ere klan at man ikke har halt det skille mrllolll Olpn'sll'!lkap- og Olll'gfolk- sum senere kom til A sette silt preg pA det kirkelige liv .• (s. 56). Det cr nytesta- meotlige menigheter det er tale om her, og det er klan at Midteidc pa et avgjorende punkt har retL Det gam- meltestamentlige presteembete. saccr- dotiun har utstpilt sin rolle. OCt nye is- rael er Olet folk av prester. der hver en- kelt har fri adgang til Cud. Oct rna vi- dere va:re innlysende at NT ikke opere·
rer med den funksjonelt sammensattc lutherske sogneprestmodell. Men det betyr ikke at NT er ukjent med en eller
£lere Carmer for det vi forstar mcd pre- stetjeneste eller embete.
Jeg syncs Midteides kapittel am da- pen er gledelig lesning. Oct betyr pA ingen mate at jeg har sammc syn pa dApen sam han. Barnedapen er for meg skoleeksemplet pa sola gratia - Salus Christusprinsippet. Men ut·
redningen am dApcn er gledelig bAde fordi det upolemisk og fordi det tilleg·
ger dapen langt storre positiv betyd- ning enn det har va:rt vanligitidligere haptisttcologi. Her er Midteide i ove- 115
renstemmelse med mode me baptist- teologer som G. R. Beasby-Murry og N.
J.
Engelsen.En enkelt uttalelse m<i jeg likevel f<i arrestere: .Den hardnakkede pastand om at barnet gar fonapt am det ikke bJir dopt, har aldri gjon s<:erlig inn- trykk pa foreldre med baptistisk tro._
(s. 72). Hvor finner forf. denne .hard- nakkede pastand .• ? Oct kan gis flere eksempler pa at norske fremstillinger av trosl<:eren uttrykkeligt garderer seg mot den opfatning at udopte barn au- tomatisk gar fonapl. Den hoykirkelige K. Krogh- Tonning, sam sener konver- terte lil den katolske kirke, skrev i 3.
utgavc av Den kristcligC' Trocsla:re i Grundtrrek s. 557 (Kra. 1879): _Har Cud end bundet os lil dene Middel (anI. dapen), saa har han dog ikke bun del segselv, saa at han ikke ogsaa uden dene Middel sku Ide kunne finde en Udvej lil at tilbyde og medde!e Syn- deren sin Freise_ El saadant Forhold finder Sted da, naar et lidet Barn dor, udell at der har vreret Anledning lil al faa del dobl._ Og den lavkirkelige O.
Hallesby sier i .Den Kristelige Trosla:re II (Kra. 1921 s. 570): ..Den IUlherske kirke har derimol hell fra forst av fast·
holdl, at Cud paa ekslraordin<:er maale sorgel for de udople barns freise, idet man gik ut ifra, at Cud kun har bun- del as men ikke sig selv til naadens midler.« Den kalolske kirke lrerer he!- ler ikke udopte barns fonapelse.
Tross all frcmgang trenger krislnc kirker <i l<:ere hverandre bedre a kjen- nc. Og lross en misforstaelse som den her omtalte kan den foreliggende bok hjelpc ass til slik kunnskap.
For NOTM's lesere vii del lille kapil- lei am baplislenes misjonsarbeid i Zai- re vrere av star interesse, selv am man gjernc ville ha fall nere facts.
Nils E. Bloch-Hoell
Pingstrorelsen och Tidlll'ngetl Dagen - frdtl sekt td Jm'stet samhiille 1907 . J963. av Carl Erik SaMberg. Skrifter utgivna av Svenska kyrkohistoriska fOr- eningen. II Nyfuljd, Uppsala 1977.271 sider.
Poi denne avhandling fikk Sahlberg i 1977 sin leologiske doklorgradeksa- men, ctter det nyc svenske systemet.
Dissenasjonens tern a er av ikke Iiten in- teresse. Pinsebevegeslen er, sam forf.
riktig, men ikke originalt. bemerker ..Sveriges st0rsta frikyrkororelse.. En undersoke!se av svensk pinsebevegelses ulvikling med del sasiologiske sikte·
punkl sam antydes i undeniuelene, har avgjort krav pa interesse. Forf. har gjon bruk at el ulrykt og trykt maleria·
Ie sam for en stor dels vedkommende heller ikke har va:n lilgjengelig. Del rna likevel bemerkes at det anvendte k.ildemateriale er relalivl beskjedent og vesenllig begrensel til Filade!fiafOrsam- lingen i Slockholm. Verken den an- vendte lineralur eller avhandlingen som sadan overbeviser om at forf. er i besiuelse av religionssosiologisk skole·
ring.
Forf. viser ellers el ganske inng<iende kjennskap lil sin materiale og han har kunnet legge frem bade nye interessan- te delaljer am svensk pinsebevegelse, og har gjon almenheten kjenl med hvilken holdning den svenskc dagavi- sen «Dagen_ i en besleml periode har halt lil folkemoralske, samfunnspoliti- ske og enkelte andre sporsmal, og har salt dene i forbindels med utviklingen i svensk pinsebevegelse. Dissenasjonen representerer en fliltig og hederlig rorskningsinns<lts. og rf('mstillingcn cr cnkel og noktern. OCt kan likevel reises lungtveiende innvendinger mOl den, sa veklige at jeg ikke ville ha funnet det forsvarlig
a
honorere den med en dok- toTtine!.Det er karakteristisk at avhandlin£en
ikke har noe saksregister, og innholds- fortegnelsen er egentlig meget knapp.
De knappe overskriftene gir god over- sikt, iserr kronologisk, men rober en skjematisk og noe perspektivlos hold- ning til forskningsmaterialeL Kompa- rativ'e synspunkter mangler.
I teksten har forf. en lang rekke overskrifter som vi ikke £inner igjen i innholdsfortegnelsen. Et stikkord er -sammanfanning-. Det forekommer 14 ganger, men uten konsekvens. pMal- lende hyppig i bokens siste del, og har fort til en god del gjentagelser. Det en- gelske .Summary. er ikke helt godt og inneholder bl.a. mange navn som ikke forklares.
Forf. harselv~agtgjort bruk av tidli- gere forskning vedrorende pinsebeve- gelsen uten at han alltid har fAn taketI
poengene, Leks. i de scsiologiske aspekter i min avhandling om pinsebe·
vegelsen. Han feildaterer pinsebevegel·
sens oppkomst til 1906.
Med sin temaformulering har forf.
innsnevret perspektivet i betenkelig grad. Temakonsentrasjon er et utmer- ket vitenskapelig prinsipp. Innsnevring av perspektiv, problemstilling og mate- rialc er det motsauc. En dagsavis, in casu av beskjedent format, har begren- set kildeverdi nar det gjelder A under- soke en utvikling fra .sekt til kristet samhalle_. Forf.·s tese gAr ut pA at svensk pinsebevcgelse i og med at den begynte A utgi egen dagsavis har utvik- let seg fra sekt til «kristet samhiille", og .beviset_ for deHe skal angivelig ligge i al en publikasjon (.Dagen.) scm utgis av pinsebevegelsen inneholder politisk stoff som viser samfunnsengasjement.
Se1ve dennc hovedtese og beviset for den er ikke overbeviscnde. Frcmstillin·
gen cgger til en rekke motsporsmal:
Holdt ikke Sveriges 90 000 pinsevenner noen dagsavis ogs<\ for «Dagen_ begyn- te a komme ut. og inneholdt ikke disse dagsavisene enda mer samfunnsstoff
enn Dagen? Sahlberg hevder: .Med tidningen Dagen gick pingstrorelsen inn i en helt ny utveckling. Samhallet kom narmare rorelsen pa ell mere accentuerat Salt an tidligare .• Det er ikke
sa
helt sikkerL Kan ikke det at pinscbevegelsen (Pcthrus) fant A matte utgi egen dagsavis tvert om bety at den ble darligere orientert om politikk0.1.enn tidligere fordi .Dagen. fikk karak- teren av menighetsblad/avis? Finnes det ikke an net materiale scm naturlig kommer i betraktning nar man skal undersoke en gruppes samfunnsorien- tering og -engasjement enn dagspres- sen?
Jeg u'r la den egentlige detaljkritikk ligge, men vii ytterligere nevne at forf.
legger i vei med sin undersokelse uten a gjore rede for hovedbegrepeneseht og hristet samhiillet. Skal det belastede or·
det seht anvendes, hva man heist bor unnga, sa plikter man i allefall Adefi·
nere begrepet b<\de ved <\ an fore hva man ikke mener med det og med Anev- ne hva man legger i deL For Sahlbergs vedkommende later det til at han nok-
sa
ureflektert regnerdet apolitishe scm det avgjorende element i sekten. Men hva scm forst<\s med apolitisk rober forf. bare implisitt. Det forekommer meg eHers at forf. har vist terminolo- gisk ukJarhet ogs<\ i valg av sehtens motbegrep scm angis 1 verre hristet samhiille.Det er sorgelig at en avhandling sam rcpresenterer en sl flittig arbeidsinn- sats og scm pA flere mAter gjor et sa sympatisk inntrykk allikevel skallide av
sa
store mangler at jeg rna. karakterise·re den scm i hovedsaken ikke vellykket.
Nils E. Bloch·Hoeli
The Iderltity oJ the Church and its ser- vice to the whole human beillg.
Final Report of a Study Process in Lut- 117
heran Churches. Lutheran World Fe- deration. Departement of Studies, Ge- neva 1977, 16 s.; Final Wolume 11 Summary - Analysis - Interpratati- on, Geneva 1977 271 s.; Lutherml IdeTltity. Final Report of the Study Project: ..The Identity of the Lutheran Churches in the Context of the Chal- lenges of ollr Time». Institutet forEcu- menical Research, Strasbourg 1977, 55 s.
I slutten av I 960-Arene og i forste halv- del av 1970-Arene befant den okumeni- ske bevegelse seg i en Apenbar identi- tetskrise. naturlig nok ettersom kirke og teologi over hele verden var inne i en krise som berorte kirkens og evange·
liets identitet. Krisen hadde sine rotter langt tilbakc. Dietrich Bonhoeffer for·
met med gripende patos aforismer som for mange har vern profetiske tolk·
ningsnokler til samtiden og Skriften.
Atskillig av dette cr blitt staende, men ikke all. Verden cr blitt ..myndig» for sAvidt som kirken, og i det hele den etablerte religion ikke mer aksepteres som forklarer av virkeligheten og veivi·
ser i de store sporsmAI om liv og dod - Tesen om den myndige verden ble forresten uttah av en norsk teolog allerede i ISSO-Arene! - Men Bonho·
effers Barth-inspirene utsagn om at vi er kommet inn i den religionslose era- har ikke vist seg holdbar. Tross mar- kant tilbakegang i kirkesokningen i Eu·
ropa, Store. tilsynelatende religionslose masser i marxistiske land og merkbar sekula rise ring ogsa i andre deler av ver- den, er var tid langt fra a-religios.
Tvert imot. De ikke-kristne religioners renessanse er pAfallcnde, og nyreligiose (ofte Asia'inspirene) stromninger gjor seg sterkt gjeldende i hele den vestlige verden. Det som den ..myndige,. (pu·
bertetspregedel) verden vanskelig god·
tar, er den etablerte religion. Mindre profeter som Harvey Cox, biskop Ro·
binson ogJ. C. Hoekendijk har dels tol- ket, dels forsterket krisen.
Et av kirkens svar pa krisen var den sosialetiske vekkelsen. Det var, og er genuin, men truet med A erstatte den vertikale teologiske linje med den hori- sontale istcdcnfor a korrigcr forholdct me 110m disse.
Den liked genuine okumeniske vek- kelse er ogsa et svar pa krisen og er samtidig offer for den. bortsett fra at ogsa overgangen fra den charismatiske personbestemte kirkeokumenikk til den organiserte og til de Is byrAkratiske kirkeokumenikk har vern frustrerende smertelig.
Et ..naturliwo ledd i den okumeniske krisen er det patrengende sporsmAi om de kristne delkirkers (konfesjoners) be- rettigelse og identitel.
Pa denne bakgrunn har Det luther- ske verdensforbund gjennomfort to studieprosjekter som har nedfelt seg i de tre publikasjoner som her omtales. I 1973 saur LVF's stlldicavdelingigang sin identitetsstudium som involverte 46 kirker (ekklesiologistudiet) under ledel- se av Ulrich Duchrow. Med basis i ma- teriale fra medlemskirkene har sA LVF arrangert tre internasjonale konferan- ser i Addis Abeba 1974, Bossey ved Ge·
neve 1975 og Arusha 1976. Men hoved- arbeidet ble vel utfon av et team som oppholdt seg i tre maneder pa det oku·
meniske studiesentereti Bossey i 1975.
Teamet har bestatt av Trond Bakke·
vig. dr. William Everett og dr. Karl Hertz fra USA. professor
J.
B. B. Kiwo·vele, Tanzania og dr. Gerta Scharf·
fenorth fra Vest-Tyskland.
Hovedsporsmalet har vren: Hva vii det si Av~re kirke i situasjoner med enorme sosiale forandringer og sterke, udckkede behov? Utgangspunktet er altsA sosialetisk, situasjonsbestemt.
Delle preger problemstillingen og fremstillingen. Blant· de konkrete bak·
grunnsdokumenter er Mckane Yesus
kirkens brev av 1972 om forholdet mel- 10m forkynnelse (proclamation) og menneskelig utvikJing/diakoni. I nere sammenhenger er problemstillinger og referanseramme farvet av marxistiske tankemodeller. I noen tilfeller kan ma·
terialet spores tilbake til sosiologisk og politisk progressive eller ..radikale. ka- tolske kilder (Mexixo). I det store og hele er bAde utgangspunkt og sikte- punkt (findings) mer sosiologisk enn teo ologisk bestemt. Kirkens idemitet er ai- hid situasjonsbestemt. .. Identity_ must always be determined in a concrete hi·
stOrical setting_ (II s. 23). Den metode og dt;, resultater som kan utledes av en slik holdning har sine Apenbare svak·
heter. Oct er ingen sam heist tvil am at illgell deskriptiv grell av teologien, ikke bare kirketeologi og dogmehistorie og konfesjonskunnskap, ~anfungere ade- kvat uten bruk av sosiologisk vi ten og metode.
Men tross aile forsikringer om det motsatte, ogsA i de to forste av disse LVF'publikasjonene, har sosiologien meget lett for Aopptre normativt og Iii Adiktere teologien dens mAl og midler.
Det heter riktignok at ..Theology provi- des the Norms, Social Science prO\·idt·s the Facts_ (KK s. 48). Til dettc er Asi at det som fremlegges som fakta, net- top far normativ karakter, isa:r hvor komekstuell hermenneutikk og case- study metoden anvendes. Oct er videre utvilsomt at social science slett ikke er sA enhetlig som man her CAr inntrykk av, og det er <ipenban at de sosiologi·
skc «fakta» ikkc sjcldcn varicrcr fra den ene sosiologi·skole til den annen. NAT disse kritiske motforestillinger mot ..Duchrow·publikasjonene_ er nevnt, mA det likevel sies at det er de sosiologi·
ske aspekter som gjor disse publikasjo- nene sA verdifulle sam nytenkning og insitamem.
NAr det gjelder .. findings_ (5. 53f£), mA jeg nok hevde at det ofte i like hoy
grad dreier seg om meninger som om fakla. Del sees hI.a. av det norske bi- draget (5. 76f). Del er ellers sa:r1ig ver- difullt at en rekke av studicraponene ofrer kvinncnes stilling i kirken stor oppmcrksomhct.
Det er klan at undenittelen i de to fOTSte av disse publikasjonene presise- rer, og innsnevrer. hva som skat foku·
seres nAr det gjelder kirkens identitet.
.. Kirkens idemitet og dens tjeneste for hele mennesket_ (the Whole Human Being). pet betyr at man har gjon Lu- cas Vischers ord om Augustana VII til sine: ..The satis est non satis est_, hvil·
ket fra en side sett naturtigvis er riktig.
Man har likevel ikke helt glemt Augu·
stana VII, Leks. S. 89f.
P<i flere mAter synes jeg at Vol. II kap. VI ..Adaptation. og kap. VII ..De·
pendency" er de mest interessante. Ka- pidet om tilpasning er av stor prinsip' pieH og praktisk betydning, men ble dessverre ikke ofret tilstrekkelig opp' merksomhet i Dar es Salaam 1977, til skuffelse bl.a. for represemanter fra kirker i Asia og Afrika.
Men selv om det er gledelig at tilpas- ningsproblemet behandles seriost og det i denne utredning sies atskillig for- nuftig,d kan resultatet ikke sies A va::·
re helt tilfredsstillende. Problemstillin·
gen er tydelig definert pA s. 132: "Ad·
aptation identifies Lhe problem of rela·
tionship between church and sosiety.
espescially as it refers to the effect of social environment on the church_.
Dette gir en brukbar referanseram·
men.
Det samme er tilfelle med de Lre til·
pasningsmodeller sam det regnes med:
assimiJasjon, isolering/fremmed- gjoring og engasjement. Men de tre modellene blir behandlet pA en rorenk·
let mAte. Assimilasjonen oppfattes d- ledes (ensidig) som dette at ..kirken blir identifisert med den kultur (stat) som omgir den_ (5. 132).
119
NAT dettes skal forklares mermeTe, synes det $Om man i noen grad haT mis- tet taket pA de teologiske premisser.
Den sosiale dimensjon i adaptasjonen anfores med fern stikkord: rase. klasse.
familie, etnisk gruppe og kaste. Men bare to av disse ordene engasjerer fremstillingen. nemlig rase og klasse.
Her settes saken pA spissen: «Kirke- medlemskap bestemmes mer av klassen enn av fri tilslutning til evangeliet_ (II s. 141). Kastesystemet $Om er bitter hverdag for Oere hundre milllioner in- dere. afres noenfAog vage linjer. Man- kan vanskelig unngA den refleksjon at fremstillingen nok hadde fAu betydelig sterre bredde og skarpere brodd om kastesystemet hadde eksistert i Europa i dag. Det sam sies om liturgi og folke- kirkesystem er mer preget av politiske standpunkter enn av teologisk reOek- sjon (s. 156ff).
Kap. VII, om avhengighet er skrevet av Trond Bakkevig og gir et insruktivt bilde av det grunnlagsmateriale sam er brukt. men ogsA her er det en tendens til A behandle grupperapportenes rna- teriale sam am de var ubestridelige fak- ta. Et ofte. og med reue, gjentau tema (ogsA av anmelderen) er tesen am at Vestens velstand er bygget utbyuing av den tredje verdens ressurser. Oct eT en sannhet $Om Vesten mdta folgene avo Men jeg synes nok at fremstillingen og- s! her er noe forenklet. Man later til A glcmmc at forskning ogI('kllisk kUIIII' Jkap. forst skips- og navigasjonsteknikk og milit<rrteknikk og senere industriali- sering (med kapitalisme sam folges- venn) er utviklet i Vesten. at ogsA bre·
de lag i Vesten ogsA er ram met av tek- nikkens misbruk og sosiale konsekven·
ser og at den tredje verden omtrem en- stemmig onsker A fA del i denne tek·
nikk og den levestandard den kan !pne adgang til. Man bor heller ikke glem- me at fattigdom. klasseskille og krig ek- sisterte I Asia, Afrika og Latin-
Amerika lenge for disse omr!der hadde kontakt med Europa.
Ellers inneholder «Bakkevig-kapit·
telet- mange kJoke og riktige. am enn vel kjente. observasjoner. Men jeg sav·
ner ogs! i deue, i og for seg utmerkede avnsitt. diskusjonell. Oct sies sAledes mye fornuftig ogsa om kulturavhengig- het. Men de positive muligheter ved kulturmotet er det vanskelig AfA oye pA. Det burde ellers i aile fall ha v<ert nevnt at gjensidig kuhurpAvirkning pa ingen mate er et rent kirkelig problem.
Oct ville ha gilt mulighet for! reflekte- re mer inngaende over hva scm er de spesieh teologiske problemer i denne sammenheng.
Det er utvilsomt noe visst ensidig over de Duchrow·publikasjonene. pre- get av komekstuell sosiologi - teologi og politisk engasjement. Men de er til- sam men en hoyst betimelig p!minnelse om at (ogsA den lutherske) kirkens identitet er uloselig forbundet ogsa med so.sialetisk prolil.
Den lille publikasjonen fra Stras- bourg-instituttet er mer enhetlig og preget av rolig teologisk reOeksjon.
men inneholOer pA den annen side ikke sa meget av provoserende nytenkning.
Jeg synes del I er en nyttig oppsumme·
ring. Her understrekes bl.a. at de hila·
terale samtaler $Om den lutherske kirke har engasjert seg i og hele den okume- niske situasjon har gjort identitetspro- blemel levende. Ogsaher fremheves at den historiske utvikling og den sam- tidskonteksten gjor en fordomsfri ideo·
titetsclroftelse n0dvendig.
Nils E. Bloch·Hoell
A
rbok for Den nor.ske kirke. 27. argang 1978. Redigert av Gunnar Rodahl. An·daktsbokselskapet. Oslo 1978. 191 s.
ill.
Arboken blir bare bedre og bedre. Re·
daksjonen har mtt star erfaring og har brukt en del gode rAd sam anmeldere i ,henes lop har gilt. Det viktigste ved oirboken, det sam gjer den nyttig, er in- formasjonsstoffel. Det er det euer hven blitt mere av. og smHeil er blitt luket uL Den korte oversikten over nor- ske frikirker horer til dette nye og nyui- ge stoffel.
Anikkelstoffet utgjor omtrent halv·
panen av boken. OgsA anikkelstoffet har som et hovedmAI oi gi informasjon.
Stan seu moi ogsA artikkelsloffet beteg- nes sam vellykket. Jeg vii likevel gi reo daksjonen tre vennlige roid. sam jeg forreslen ogsA har va:n inne poi i tidti- gere anmeldelser.
1) Det er vel og bra at stoffet presen- teres poi en lettlest og journalistisk
nO[( mate. med spissformulerle overskrifter. Men vis et visst moi- tehold i sA mAte. og glem aldri at Jakta og treffende karakteristik- ker teller mer enn blikkfang·
overskrifter og formuleringer sam kan kaJle poi smil eller hoderyst- ing.
NB! Heller fagjournalistikk enn pelitjournalistikk. La meg ile med oi tilfoye at oirboken gir et sa:rde- les seriest innnykk. i alt vesentlig.
2. Arboken Utgis av KirkerAdet og Andaktsbokselskapet. En ypper' lig ordning. Men pass litt poi at ikkc tcmacr og~kirkeligcprofilcr"
velges ut p<\ grunnlag av hvem sam vanker i Underhaugsveien 15 (Munchsgl. 2).
3. Radaksjonen synes A gjere bruk av et utklippsarkiv. OgsA dene er en utmerket og nodvendig ord·
ning. Men gtem ikke at avisene aldri gir del sanne bilde av kir- kens liv. Det er klan at stoff sam vekker diskusjon i kirkens liv bor tilgodesees. men det viktigste som
skjer i kirken Ur sjelden nedslag i avisoverskriftcnc.
La meg ellers U gratulere med at man denne gang har tatt med en fag- teolog blant de kirkelige profilene.
tross det at L. Munthe verken er kon- troversiell eller kjent for oi va:re mye fcampA. Det er soi hyggelig Ase at fag·
teologcne (for en gangs skyld) tacs med! Under opplistingcn av de to fa- kuhelcnes Ia::rerc bor man bcstl'mmc seg for emen alfabetisk rekkefolge eller oppregning etter ansiennitet.
Nils E. Bloch·Hoell Swedes in Haile Selassie's Ethiopia, /924-/9J2. A study in early develop- ment co·operation. Av Viveca Halldin Norberg. Scandinavian Institute of African Studies, Uppsala 1977, 320 sider.
Man skal ikke ha va::n lengc i Etiopia for man merker den helt spesielle stil- ling sam Sverige inntar i mange etiope·
res omdomme. En grunn for deue er den sterke stilling sam svensk misjon har han i Etiopia. En annen grunn er at Haile Selassie boide sam regem og som keiser sokte komakt med svenske myndigheter og privatpersoner for Eti·
opias ulvikling. Viveca Halldin Nor- berg behandler tiden frem til 1952. Da ble Etiopia inkludeniden svenske stats hjelpeprogram, og utviklingssamarbei- det kom inn i en ny fase. Forfatteren presenterer deue sam en -case·study..
og har et oipcnt oye for de holdninger sam ligger bak samarbeidet mellom de to land.
Viveca Halldin Norberg behandler ogsoi misjonens rolle. Det skjer med for- stAelse og kritisk redelighet. Man rna bare bli imponert over det kildemateri- ale sam legges til grunn for avhandlin- gen, og det er tydelig at forfaueren vir- kelig har brukt siu materiale. En an-
121
nen sak er det om de kilder som fordig- ger er istand til a gi svar pa aile de sporsmal som reises. Jeg stiller meg blant annet sporrendc til om det mate- rialet sam leggcs frem om de etiopiske kadctlene som ble ((ent av svenske mi- lita:rc kan gi svar pa sporsmalet om so- siale og politiske holdninger. La det ogsa va:re nevnt at det finnes et par mindre unoyaktigheter. Pa side 33 henvises det til Peter Canerells bok
«Born at midnight", og det sics at den omhandler ..:The role of Sudan Interior Mission for the emergence of the Evan·
gelical Church Mekane Yesus-. Til det er a si at noen slik .role. fantes ikke. og dCI ('r da heller ikke dCI COII('fcll shi·
vcr0111. Forstaclig, men like fullt ukar- rekt er del at Mekancs Yesus kirkens president Emmanuel Abraham omta- It's som paslOr. Oct cr han ikke.
Oet vii sdvfolgclig va:re en rekke punkter hvor forfauerens syn kan dis- kuteres. Hun melder sclv sin ueni~het
med denne anmelder i hans syn pa Misjonsdekretet av 1944 (side 79). Oet·
Ie er ikke stedel Iii a la opp den disku·
sjonen.
Oet er en verdi full avhandling Vive- ca Halldin Norberg har lagl frem. Bo·
ken inneholdcr en mengde informasjon som m\r ulover det relativl begrensede omradet sam er angitt i tittden. Oak·
toravhandlinger blir sjelden folkeles- ning. og noen forhapninger i sa mate er del vel ikke verd a gjore seg nM det gjelder Viveca Halldin Norbergs av·
handling heller. Men Etiopia·
misjona:rer og andre rned interesse for delle landet vii ha Slort utbytte av
a
le- se boken. La det til slutt ogsa va:re sagl at trykk og utforming er forslekJasses.Olav Sa:veras ..Fra seier tilllederlag. Pillsebet'egelsell i Norge». Av Tor Edvin Dahl/John·
Willy Rudolph. Land og Kirkc/Gyl·
dendal Norsk Forlag. Oslo 1978. 194 122
sider.
Forfallerne har vokst opp i pinsebeve·
gelsen og Slar fremdeles tilslullet en pinsemenigheL Men, sam del heter i forordet: «Av forskjellige grunner er det - rna vi innromme - euer hven blill avsland me 110m del vi Slar for som kristlle. og det el Oenall av landels 45 000 pinsevenner mener_. Og det er sikken at forfatlerne er lite lypiske pin·
sevenner. I kraft av sin universilelsut·
dannelse skiller de seg Ul fra 99 prosent av norske pinsevenner. Som kristensasi- alister er de nok heller ikke i samme politiske bas sam Oenallel av pinseven- nene i lorge.
Forfallerne kjenner bevegelsen inn- enfra og har samtidig en viss distanse til den. Oette er el gunstig ulgangs- punkt. som skulle kunne sikre en kom- binasjon av informasjon innenfra med mulighet til den krilikk sam el hven samfunn Irenger.
Boken gir atskillig nyttig informa- sjon, dessverre ofle uten
a
gi belegg for opplysningene. Jeg blir cllers selv hypo pig siten med anforsel av navn. Mange av silatene fra dagsaviser og andre kil- der som forfatterne gjengir Cf ogsa henlel fra min avhandling om pinsebe- vegelsen uten al delle nevnes. Del hen- ger sammen med al boken ikke har vi- tenskapelige prelensjoner. Forfanernes skildringer av pinsebevegelsens mote- former er treffende. Og de meddeler interessante trekk fra ettermoter. me- nighelsmoler og predikantkonferanser sam folk ulenfor bevegelsen vanskelig kan fa innblikk i. DCl gjelder ogsa opp- Iysninger om personer og hendelser sam ikke er offentlig kjent. lnnfallsvin·kelen er overveiende sosiologisk. noe sam nok vii virke fremmed og .verds- lig- pa bade pinsevenner og lekfolk i andre lrossamfunn. Men del sasiologi- ske siktepunkt er nodvendig om man vii forsta pinsebevege1sen, og for den saks skyld k.irkens hislorie i del hele.
ForL har ikke onsket a angripe pin- sebevegelsen, sier dc_ Og jeg tror demo Men de er ikke alhid helt hensynsfulle.
Ikke sa a (orsta at de farer med slad- der. Men de kanv~reganske strenge i sin omlale av bade personer og begi·
venheter.
Om Aage Samuelsen heter det at han .var folkelig inntil det vulg<rre, og hadde liten sans for andelig .disiplin,....
Likevel er Aage Samuelsen en av de som far best omtale av forL Oct heter at han synger med sjarm og en egen varm,\, og hans forkynnelse har wen pregel av «Apenhet, glede og omsorg•.
Ja .•det spors om pinsebevegelsen har halt noen mer levende og spennende forkynner enn Aage Samuelsen». En slik verdidom rna i aile fall mer ga pa formen enn pa innholdet i forkynnel- sen.
Aril Edvardsen og «Troens Bevis,. tas pA en mate i forsvar, selv om det pekes pa at hele opplegget i .Sarons dal. er amcrikansk businesspreget og at en av Aril Edvardsens boker er sa pMallende lik en bok av T.L. Osborn al det norr- mer seg plagiat. Derimol hevdes det at tonen i det sam skrives av Aril Edvard- sens mOlSlander Thoralf Gilbranl er .hard, ironisk, ikke sa lile demago- gisk» , og han har en tendcns til a fila alt i verste mening".
ForL vii skifte sol og vind og vii gjer.
ne hjelpe pinsebevegelsen. De vii prove a holde opp for den et sasiologisk speil i hap om al den kan reformeres ogfaen ny star fremtid. Jeg tviler pa at del vii bli effekten av denne bok.
Nar pinsebevegelsens ulvikling i Norge fremslilles som en prosess .Fra seier til nederlag-. vii deue trolig virke sam en sperre for pinsevennene mot del de ellers kunne akseplere av kri·
tikk.
Bokens tinel er uheldig. Den kan virke unodig sarende. Den peker s<erlig mal de svakheter i pinsebebegelsen
sam ogsa forfaHerne pa andre maier retter oppmerksomhelen mot. Utgang·
spunklel er riktignok «seieren., del vii si at pinsebevegelsen brot fram sam en verdensvid vekkelse, folkelig og opp' rorsk. Bevegelsens aposlel i Europa, T. B. BarraH. horer med til det sam Dahl/Rudolph oppfatter sam seier.
Nederlagel beSlar dels i den sasiologi·
ske forandring som pinsebevegelsen har gjennomgatt ... Borgerliggjorelsen.
kaller forfalterne den. Denne foran- dringen er paviselig, og det finnes ele·
menter i den sam er uheldige. hvis Leks. de velslilte velges lillillilsverv pA grunn av sin okonomsike yleevne og ik- ke pa grunn av kvalifikasjoner som bar tclle i en menighctssammenheng. Dcn andre dclcn av «nederlaget .. er apen·
ban inslitusjonaliseringen, ulviklingen fra bevegelse til kirkesamfunn. Og det er klan at en slik ulvikling rammer fa·
remomenter. Del som var ekle sponta·
nitet, kan bli vaner. Og del dynamiskc kan avloses av det statiske og selvtil·
fredse.
Sam del tredje og avgjorcnde ele- ment i «nederlaget. lenkes del pa den strid og splittc1se sam ogsa norsk pinse- be\'egelse har opplevd i de senere arc·
ne. Det lenkes pA del at den uregelmes- sige predikant Aage Samuelsen og hans Maran Ata·menigheter ikkc ble inter·
gren i bevegelsens hovedslrom i Norge, og pa den frie og mer okumeniske pin·
sebevegelse sam Aril Edvardsen har bygget opp i .Sarons dal •. i konkurran- se med den elablene, «kirkc1ige. pinse- bevegelse sam preges av den toneangi·
vende Filadelfiamenigheten i Oslo. Og del er sa san!. Slrid er nederlag for krislne menigheter.
Oct sam ble pinsebevegelsens seier, var pa forhand kirkens nederlag, nem- lig det at den ikke nadde taperne i samfunnet. Jeg ser ellers noe annerlc- des pa forandringeneipinscbevegelsen enn Dahl/Rudolph synes
a
gjore. Jeg 123vii slerkere enn de underslreke al bade bevegelsens institusjonalisering og for- andringen av dens sasiale sc:erpreg er resultater av en prosess som var histo- risk n0dvendig. Og selv om prosessen medforer farer. gir den ogsa mulighe- ler for en modning. Hensikten med Dahls og Rudolphs bok er tydeligvis
a
medvirke til en modning sam ikke slok- ker den ild sam rna brenne i en hver krislen kirke. Dahl/Rudolphs bok er nYllig bade for slike sam vel lile om pinsebevegelsen og for pinsevenner sam vii apne seg for det berelligede i bokens krilikk. Men del kan nok seues sporsmalstegn ved forf. bruk av begre- pene seier og ncderlag. El av bevisene for pinsebevegelscns .nederlag_ er 10m- me benkerader pa formiddagsmOlcr i Filadelfia. Et annet bevis er relalivt be- skjedene resultater i misjonsarbeidet i forhold til den storc misjonc:erstab. Til delle kan sies at man b0r vc:ere varsom med
a
bruke kvantifiserende synspunk·terivurderingen av en kirkes andelige krafl. Tallenc cr likcvcl inleresSante.
Og de bar vel reise et sp0rsmal: Er pin- sebevegelsens forkynnelsc og arbeids·
opplegg
sa
ensidig innstih pa 0yeblik·ket. vekkelsen. at den i for liten grad blir menighelsbyggende ~og bevaren- de?
NiLJ E. Bloch-Hoe/I:
Ethllecily and Mililary Rule in Uganda Av Holger Bernt Hansen. Research re- port no. 43, Scandinavian Instil ute of African Studies, Uppsala 1977, 144 s.
Forf. er skandinavisk ckspert pa Ugan- da, et land som vi i Norge er mer for·
trolig med fra pressemeldinger om voldshandlinger og mililc:erdiktatur enn fra lillerc:er behandling i boker og tidsskrifler. I denne boken beveger forf. seg innenfor ram men av sosialan-
lropologi og politisk hislorie. begge uunnvc:erlige hjelpedisipliner for mi·
sjonsforskningen.
Vi kan overselle littelen med Et1l1Jke forhold og militcerJlyreiUganda, eller med en eldre betegnelse: Stammefor·
hold og militc:erstyre i Uganda. Sam i aile andre afrikanske land er stamme·
forholdene i Uganda en trusel bade mOl den nasjonale enhel og mot del vi forstc\r med demokrati. Uganda har Ii Slore stammer, hvorav den SlOrste er Baganda-slammen sam med sin ca_ 1.1 mill. omfaner ca. 16.2 prosent av be- folkningen. Delle har skapt vanskelig·
heler av sproglig og politisk natur. og del er klan at delle ogsa representerer en hindring for evangeliets utbredelse og kirkens enhel i lander. Eller fern ars Amin-diktalUT kunne man konstatere al Uganda er fastlasl i el system der del nava:rende styre representerer noe som tidligere i landets historic har hall marginal politisk og okonomisk betyd- ning. Amins sentrale plassering av is- lam har fort til al en minoritetsreligion na har fall scntral politisk belydning.
Om Amins styre far tid pa seg. kan det- Ie fore Iii varige forandringer i Ugan- das politiske og religiose struklur. Det er legn som lyder pa al delle er i ferd med a skje. Islam hadde for Amin en tilslurning pa ca. 6 prosent av landets befolkning. Prosenten synes na a ha kommet opp i 10. - Den romersk ka·
tolske og den anglikanske kirke har til- sammen en tilslutning pa ca. 60 pro' sent av befolkningen_
Forf. har ellers mange interessante iakuagelser. Hvem av oss vissle f.eks.
at Ugandas produksjon av kaffe og bo- mull har gall ned. bl.a. fordi befolk·
ningen pa grunn av de usikre tider har galtover til a dyrk"e del som de selv kan spise? Denne omlegning har vidtrekkende konsekvenser. 81.a. vii folk fa mindre konlamer Iii a bekosle sine barns utdannelse_ Andre lrekk i
bildet er okede milita:rbudsjeuer i et land ffied stadig mer anstrcngt okono·
mi, og det faktum at milita:rpersonell har overtatt en god del av den handel- saktivitet som tidligcrc gikk gjennom de asiater som ble utvist fra Uganda.
Vi rnA regne med at kirken i Uganda fungerer sam potensial for matstand mot Amins regime.
Farf. har en meget nyttig ag noktern
analyse av den nAva:rende politiske si·
tuasjon i Uganda. Bade etnisk og reli·
giost er det n<\va:rende styre lite repre- semativl. Dette styre blir i stadig mer utpreget grad et milita:rt regime. Noen sikre prognoser kan ikke gis. Holger B.
Hansen har gitt ass en vcrdifull bok, og vi vcnter spelll pA hans neste manogra- fi om Uganda.
Nils E. Bloch·Hoell
125
