DEN KOPTISKE KIRKES DApSFORM
av
P.A. BREDV£I
Og50111 de elm {rtll1l 1)0 llciell 110111 de tilef sled1/1101' (/el" I·'al" tt"'lII.
0g hol/mal/llell SlI: .Se, /1('1" er pm/fl, Iwa f'1" del Iii hiuder jor rtf jeg bUr d~pt!. Og FiliI) sa: •Trol- tilt au hele dill I,jerle, sd kall del skje .• Men hall 5llar/c og 5,1: eJeg lroJ' at Jesus Kristus er Gilds SOlll/.- Og h(l1/ bpd (It I'ogllell skI/lie holde, og de sUg hegge ned i
;Iallllet, bllde Filii) og hO!fIl/(IIII1CII, og hall «p/Jle lIalll. Me" da de stcg 0/)/) au VMIIlei, ,)'Hket, Herrells AI/(l FiliI) borf. (AI); gf.
8)6-)9.)
Den koptiske kirke i Etiopia er en av de eldste kirker i verden.
Dens anel' gar til bake til beretningen am hoEfmannen SOlll reiste Era Axum - Etiopias gamic hovedstad - til Jerusalem. Det var en reise
pa
over tre tllse.n kilometer en vei - over store SiJrkenom·r:Lder og gjennom fremrnede land ag stammer. Det matte va=:re en eIyp religi~s trang sam eIrev denne statsmannen til a foreta den·
ne lang'e reisen. i\1?tlet val' antagelig
a
overVXre pasken med den store soningsfesten.IfSiilge den etiapiske historie og overlevering, kom jSiidedommen som religion tidlig' til landet. Tradisjonen er sterk nh det gjel- del' dronningen av Saba og hennes bes~k hos den vise kong Salo·
mo. Hun kom fra Saba mer AXlIm, og fikk ved tilbakekomsten en sl'lnn som ble oppkalt etter sin bestefar David. lunge ar ble han sendt til Jerusalem til sin far for a lzere statskllnst. Han kom til bake med pres tel' og levitter oginnf~.h·teden j~diskereligion og glldstjenester ved hoffet. Sl'lnn til ypperstepresten Azarja var blitt med og samordnet presteskapet. Jl'ldedommen skal - ifl'llge tradi·
sjanen - ha spredt seg hllrtig mellom folket.
Den dag i dag finner man en sort stamme nord i landet med jl'ldisk tro og tradisjoner - falasha-stammen. Den holder sab·
baten og bygger synagoger, og er godkjent som fullverdige j~der
av det j¢diske verdensforbund. Det er mulig at hoffmannen var en falasha.
I jerusalem hadde han kj¢pt evangelie·profeten Esaias bok - antagelig p1't gresk. Det varden gang landets handels- og dipJo·
matsprak.
At hoffmannen kom hjem med evangelieti skrift, t1'Oog Ii", er sikkert. Tradisjonen sier at dronning Kandake og hoffet ble omvendt til den kristne tro. I llumismatisk museum i Addis Abeba har jeg sett mynter fra den tid. Pa de senere mynter har dronningen et halsband som ender i et kors pa brystet. Sikkert det eldste korssmykke i verden.
Kirkefaderen Eusebius sier at hoffmannens hjemkomst med evangeliet og det som senere skjedde, er oppfyllelsen av profetien i Salme 68,32: «Etiopia skal i hast rekke ut sine hender til Cud.»
Vi ma anta at den enkle emiss",ren, diakon Filip, fikk tilbringe det meste av dagen i den fine hoffekvipasjen. Hoffmannens be- kjennelse og b¢nn om dap gil' til kjenne at Filip hadde hatt tid til a undervise sitt nye bekjentskap ganske grundig. Han begyntc meel lidelseshistorien lit fra Esaias 53, og gikk sikkert gjennom detaljene omkring jesu lidelse og oppstandelse - noe han muli- gens selv del vis hadde vxrt vitne til. Sakramentene - nattverd og dap - ble ikke forbigatt. Resultatet val' at den fine mannen selv ba om dap da han fikk se vann. Da Filip hal' eksaminen ham angaende hans tro, og han har avlagt sin kone og enkle bekjen·
nelse: jeg tror at jesus KrislLlS er Cuds s¢nn, sa holder vognen stille. «Sa steg begge ned i vannet, Mde hoffmannen og Filip, og han d~pte ham», leser vi.
Det er antatt, til og med av lutherske teologer, (jfr. Hallesbys trosl",re), at dapen i Det nye testamente - hoffmannen og ellers i urkirken - ble foretatt ved neddykning. En tror at bade johan.
nes' dap, og den dap som jesu disipler foretok, samt dapen pa pinsefesten, var neddykningsdap. De henviser til Rom. 6,4, KoJ.
2,12 fg, hvor det star at vi er blitt «begTavd med KrislLls ved dapen til d¢den - og oppreist fra de d¢de ved Faderens herlighet.»
At dette og andre parallellord star som m¢nster for den kristne dapsform, forekommer meg utenkelig. Det kan knapt bety noe an-
nel enn den symbolske form som ligger i d~pen. I Rom. 6,6 blir vi [Orlall alv~n gamle menneske ble «korsfestet med Ham, [orat syndelegemet skulle bli til intet.» Dette er det symbolske i Jesu korshandling for oss.
Et godt bibelleksikon foneller at del gl'eske ord «baptizein»
for d~p betyr
a
neddykke i vann. Derfor har det blitt dratt den sllllning at en fullverdig d~p m~ v;ere en d~p under vann. Men nar vi ser p~ de forskjellige sleder vi m\<lter dette verbet, forst~rvi at det kan bety adskillig mer. I Luk. 11,38 bel' en fariseer Jesus hjem [or~ spise. Men han undrer seg da Jesus ikke vasker seg f\<lr han spiser - vasker hendene. Her sl~r ogs~ ordet «baptizein».
Del er selvf\<llgelig' bare tenkt p~ den j\<ldiske renselsesskikk, som angitt ved bryllupet i Kana. Joh. 2,6.
1 Mark. 7 m~ter vi «baptizein» igjen del' vi blir fortalt at fari- seerne holder fast ved de gamles forskrifter. De spiser ikke f\<lr de hal' vasket seg n~r de kOlllmer fra torget, og de vaskeI' begere, krus, kobberkar og benker, og sps>r med forbauselse hvorfor ikke Jesus og hans disiple gj\<lr del samme. Igjen verbet «baptizein».
p~ samme mhe er ordet brukt i Heb. 9,10 hvor vi blir for- lalt al «mat, c1rikke og aile slags tvetninger» er kj\<ldelige [or- skrifter.
Og i Heb. 9,19-21 blir vi [ortalt at tabernaklet og g'lldstjene- slens redskaper blir «oversprengl» med blod. Igjen ordet for d~p.
Ogs~ ved f~rste nattverd der Jesus sier at del er den som han
«dypper» sammen med i falel som skal forr~de ham. T. o. m. der den rike mann i helvctc bel' om at Lasarus
ma
«dyppe» fingeren i"ann forfl Jeske tungen hans.Ingen av disse tilfellene kan bety «neddykning».
I I. Kor. 10,1-2 leser vi om Israel at de ble d\<lpt til Moses i skyen og havet. El symbolsk uttrykk for innvielse.
Nar vi leser Hoen av cHlpshandlingene i den urkristne tid, sa
\'irker del unaturlig ~ lro al de ble dykket ned i vann. At lre lusen kunne d\<lpes pi den m~ten i det vann[auige Jerusalem, er mest utenkelig. am Paulus leser vi al straks han fikk synet sitt igjen «sto han opp (reiste seg) og ble d\<lpl». Ap. Gj. 9,18. Og fangevokteren i Filippi: «Qg han tok clem til seg i samme time
pa natten, og- vasket dem etter slagene, og' straks ble han d0pt med aile sine.» Ap.Gj. 16,33.
Det Iyder unektelig sam noe der hendte i huset der de val'.
Fangevokteren 10k av hUSClS vannbeholdningog vasket sarene til Paulus og Silas, og sa ble han og familien d~pt i del som val' igjen.
I sin bok: .Dap - barnedap» skriver professor Leiv Aalen, bl. a.: «Neddykning - bare da kommer dapens symbolske betyd- ning' til sin rett, meller mang·e. Del er Ling sam tyder pa at den fprste menighet beg)'llle a praktisere overpsning. Slikt sam kir- ken Eragallll11clthal' brukt. DeI~rdemener at deL knapt val' vann nok i Jerusalem til at tre llIsen kunne bli d0pt ved neddykning.
Dapen biles avtvetning av synden. Tvette er ikke neddykning i vann.»
Det andre sam taler mot en dap med neddykning er den 0s- terlandske klesdrakten. Deres kl<er - sam del vis brukes den dag i dag - er vide og f1agTcnde «kjoler», og ikke deL tcttsittende plagg pa plagg sam vi er valll til her oppe i Norden. Skulle de dykkes under, matte c1et en ten skje med den lange kjolen pa - cJler nakne. Det sisle ville stride mot l\1oselovclls krav 0111 an- stendighet.
D¢lperen sicr om Jesus: «Han hvis skorem jeg ikke er verdig til a 10se.» Luk. 3, 16. De apne sanclalene val' hva de tok av seg nar c1e skulle forsere en elv. Det var en tjeners (slaves) oppgave a
La av og knyte til slike sandaler. Det val'antagelig ogsa deteneste
de tok av seg ved {Hip.
Pa et freskobilde i katakombene i Rom [ra c1et annet arhundre, er Jesu clap malt pa kalkveggen over en gravnisje. Del' starJesus i grunt vann til opp pa leggen mens Johannes ~ser vann over hans bpyde hade. Hvis neddykning hadde v<ert alminnelig, ville knapt en dapsform sam denne v<ert brukt sa ticllig.
Slik hal' ogsa dapen v;Crt utfprt i den gamle Koptiske kirken i Etiopia. Pa c1e gamle bildene ser man dapskandiclat og prest sta i vann til 0PP
pa
leggen eller til knxrne. mens den lange, side kjolen er heftet 01'1' under beltet. Det er meget sam taler for at del «5 stige ned i vannet» betyr denne form for clap.Det er alminnelig antatt at den kristne kirke overtok Johannes-
d~pens form. Den hadde bare vannet som symbol - van net sam avtvettet syndene n~r de val' bekjent. Begravelses- og oppstan·
delses-symbolikken kom f~rst inn med den kristne dapsfonn.
1 den gam Ie EI-M uelakka-kirken i Kairo sa jeg et baptisterium, i den gTotten hvor Maria, Josef og Jesus skal ha bodd da de flyk- tet for Herodes. Dapskaret var pa st~rrelsesom et noe rommelig badekar, men ikke sa dypt at det gikk an a dykke et voksent men- neske under. Det val' antageJig beregnet til ~ «stige ned i vannet»
og sta i for bade prest og dapskandidat, som det har skjedd bade ved Jordan og pa pinsefesten.
Det bekrefter hva som star i Didache, som ble avfattet ca. hun- dre ar e. Kr. «Etter at 1 har sagt alt dette (om de to veier - d~
dens og livets), sa d~p dem i Faderens, S~nnens og Den hellige
~nds navn i levende vann. wren am du ikke hal' levende vann, og du ikke kan d~pe i levende vann, sa d~p j annet vann, og om dll ikke kan d~pe i kaldt vann, sa d~p i vannet. Og om du ikke har noe av dette, sa ps tre ganger vann over hodet i Faderens, Sfjnnens og Den hellige ands naVll.»
Vart navn d~pef0'l.t kommer av det latinske fons, som betyr kilde - altsa dapskilde.
Den varierte form for dap, nar det gjelder mye eller lite vann gar igjen i Den koptiske kirken i dag. En kan se alminneJig over-
~sning med handen, J,¢sing fra et kar og knedyp dap i Jevende vann. Alt er godkjent av denne gamIc kirken med sine rptter like inn i aposteltiden.
Siden store deler av Etiopia var kommet under Wdisk inn- f1ytelse og praktiserte omskj",relse lenge f~r kristendommen kom til landet, var det antagel ig naturl ig for dem - som forj~dene- a se pa dapen som et nytt paktstegn. Noe an net enn barnedap var derfor utenkelig.
Sam det er en indre sammenheng mellom Det gamictesta men·
tes paktsm~ltid og nattverden, slik er det en indre sammenheng mellom omskj",relse og dap. Luk. 22, 14-20. Matt. 26,26. Dette kommer ogsa fram i KoI. 2,11-12, hvor det star: «I hvem log ble omsk1'trne med en omskj",relse som ikke er gjort med handen - -
idet I ble beg-..avd med ham ved d~pen.» D~pen blir her kalt den nye pakts omskjiCre!se.
Gutter blir i Den koptiske kirken dl'!pt fl'!rti dager gamle og jentene aui dager - som varden tid cIa de iden gamle pakt ble
«framstilt for Herren». 3. Mos. 12.
Jeg tror det er rimelig
a
lro at denne gamle kirken, somsa
tidlig' kom i konrakt med apostelkirken, har beholdt mye av den- ne kirkes form, lradisjon ogoverlevering. En av clem er dapen -
d~psformen.
Jesus har bedt oss ~ dl'!pe, men har ikke sagt noe om fonnen.
nen ser ut til ~ ha ViCrt s~ godt kjenr at det ikke var nl'!dvendig hverken ~ demonstrere eller ~ beshive den - slik som med natt- verden. I den blir vin - hvilken som heist vin - godtatt som det synlige element for Jesu blod. Likes~ n~r det gjelder brl'klet.
Derfor skulle d~p- uansett mengden av vann - ogs~ bli god- taU som fullverdig d~p. For det er ikke midlene, men Ordet som gjfjr de synlige elementer til et sakrament.
