104 t\ORSt\ TIDSSKIUI'T1:O1~MISJON1. 19'):'1
Litteratur:
Sl:\lsell, Sturla Steen, 0rnulf Mogensen, Mogens:
Nordlander, Agne:
otto R.:
Berentsen, jan-Martin: ·Noen teologihistoriske perspektiver., Norsk tidsskrijifor ,uision 1/52
Berentsen, jan-Martin, Tormod Engelsviken& Knud j0rgensen:
Missiologi idag,Universitetsforiaget, Oslo 1994 Visions and Challel/ges oftheEECMI~
EECMY, Addis Ababa 1996
Lausanne bevegelsen: Hele kirke1l1lled bete eval1geliellil !Jete verdeJl Ma" ila-lIIa"ij"estet
Egede Institllttet og Den orske ulUsanne-komite S;rrlrykk av Norsk tidsskrirl for misjon 4/1989
"Partnerskab i mission.. , SI/dal/bladet, 1/1998 Vdckelse oeb uiixluiirkiEtiopiell,
EFS-forJaget, Stockholm 1996
Partl/ership al/d Power il/ Cooperatiol/
between Churches in the SOlltb cmd tbe North Bistand i Misjon, Oslo 1997
.Kan det komme noe godt fra S0r' am lIlfordringene fra c1en fattige verden., s. 297-316 i Svein Aage Christoffersen og Trygve Wyller (recl.). Aru og IIt/ordrillg.
NleJlJleske ogsClmjinlll i dell kris/nemora/- tradisjoll. UniversitetsforJaget, Oslo 1995 -Er norsk misjonsforst{lelse j takt med
virkeligheten? No"k tidsskrijijor misioll1/1998
EECMY:
Theile,
En ny misjonsforstae1se?
BILLY TARANGER
1.Missio Dei - noen aspekter
J.1 Ell illdiuidllalislisk befalillg
Misjonsbefalingens oppdrllg er gitt til aile kristne - til jesu disipler som enkeltpersoner og kirken som kollektiv. En snever kollektiv tolk- ning kan lett lede til en misforstaelse og fraskrivelse av ansvar. Vi kan skjule oss i mengden, og la det bli misjonsorganisasjonen som skal ta ansvaret for misjon. Misjon blir deres ansvar som hal' spesielle gaver
og interesser far det: misjon::erer i andre land, de spesieil interesserte, kvinnene i misjansforeningen.
Misjonsoppdraget er gitt til elen enkelte kristne. Apg 13 gjengir en spesiell kallssituasjon far Barnabas og Paulus. Det er Slatten pa syste- matisk heelningemisjon. I Apg 8 leser vi at lekfolket ble spreelel p.g.a.
forf0lgelse. Lekfolket forkynte evangeliet og startet en vekkelse i Samaria. Slik var elet ogsa i Antiokia hvor ele for f0rste gang forkynte evangeliet for ikke-j@der, Apg 13. Misjon er aile kristnes ansvar.
1.2 i\lJi!:>joll i llceromradel. - i"varljerllsafem..
Misjon er ikke nI'leiveneligvis il krysse lanelegrenser. Misjon er il bli utsendt av Cud. Disiplene starter sin misjonsinnsats i sin egen hjemby ('Jerusalem.), spredte seg utover i sitt eget hjemland ('Judea.), der- etLer til nabolanclet(~Samaria.) f0r de reiste langt av sted til andre ver- densdeler (.like til jordens ender·). En misjonxr ma f0rst vise at han/hun brenner for evangeliet i sin egen hjemby.
Vi rna i var misjonsiver ikke glemme V{II"t eget Il::eramrade. Del er van pl"im::ere oppdrag sam misjancerer. I v::ir lid er ~venne-evangelise
ring" hoveclorclet. En av Baptistsamfunnets f0rste misjancerer Fricltjof Iversen sa: ~Du m{l f0rst vinne mennesker for deg selv, sci kan clu vin- ne clem for Kristus.- Vi ma bruke tid med yare venner. Vi l11a v::ere i konstanr dialog med v::ire m:ermeste.
1.3 Ell bolistisk oppgcwe
Misjon er ikke en munnens tjeneste alene. Jesus spesifiserer i Matt 28 b,iele .Ixring. og d@ping•. Pa anelre steder unelerstreker han n0e1ven- eligheten av 'i gj@re barmhjertighetsgjerninger, Matt 25.
Ser vi det samme behovet i v{lrt nceromrade? Har vi overlalt clen type oppgaver til Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Evangelie- sent rene? En kristen menighet ma vxre engasjen i en holistisk oppga- ve. ·Lazarus· Iigger veel vilr eII'lr. Vi mil stoppe01'1' og vxre den barm- hjertige samaritan overfor dem som hal' fait blant r(1lVere ivaI" kon- teks!. F0rst eI;1 blir buelskapet troverdig.
2.Utfordringer
2.1 Urjordrillgelltil kOllleksllIClliserillg
I januar var jeg p{l en konferanse i Afrik::1 med represent::lI1ter for] 2 land i del s0rlige Afrika samt de 5 nordiske.' Disse kirkelederne for- lalte fra sine 1;lnei. De neste kunne fortelle at de kirkene som vokste sterkest var de s:ikalte Illdepelldellt Cbllrcbes. Dette er uavhengige kirker som har en sterkere tilknytning til afrikansk kultur enn The
106
Mail/lal/d OJllrcbes. Slike uavhengige kirker finnes over alt i Afrika.
De er ikke en ensartet gruppe - de er nettopp uavhengige - og vi fin- ner mange variasjoner i 1110tesLii og strukLUL Mange mener disse kir- kene har Iyktes beclre i 11 kontekslualisere evangeliel i en Mrikilllsk kullur enn de lradisjonelle kirkene.
Evangeliet m" konrekstualiseres -Li fritl spillerom. Evangeliets inn- hold er del sam me. men formen
Illa
ta hensyn tilde lokale interesse!".Den kristne Lra rm\ ikke lases inn i yare lradisjoner. Europeerne hal' vxrt sxrdeles dyktige i
a
kontekslualisere evangeliet. Vi har til og med gjort Jesus til en ikke-j0de. I all kunsl har Jesus v:rrt framstill som europeer med hvile ellropeiske trekk.Vi hal' lelt for{I tro at vi er uunvxrlige i misjollsarbeiclel. Vi tror at am vi trekker oss ut,
sa
vii alt arbeid Faile S~llllmen..leg ble minnet am deL gale i den pasranden enmi en gang veel beS0ket i MOGllllbique.EV~l1lgeliskarbeid val' drevet i rnange cir, uten at de helt store resulta- lene var oppn'rdd. Men s<i kom frigj0ringskrigen, og aile ullendinger flyktet fra );lIldel. Den lokale kirken ble vxrende igjen, og ogs>i de opplevde store 0deleggelser. Mange av kirkens folk ble spredd over hele landet. Og s<i gjentok historien seg fra Apg 8. De forfulgte krist- ne begynte
a
virne. De visste at framtiden for menigheten avhang avde res vilnesbyrd, de kunne ikke lenger stole pti misjonxrene. Kirken vokste evenryrlig i rorhold til hva den hadde gjort gjennom mange li,ir.
1'"
kort rid voksle Baptistsamfunnet Iii 220.000 mecllemmer - c1et st0rste protestanliske kirkesamfunnet i landet.Vi vet at den sal11l11e utvikling har foregan i m:lI1ge land. Kina er del besle eksempel. Aile utenlandske misjomerer trakk seg ut fra lan- del da kOl11munistene overlok. Kirken var liten og svak (ca. 4l11i1lioner medlemmer), og sterke forf01gelser ble saIl i verk av de kommunisliske lederne. Evangelisering og m0ler ble forbudl, kirker konfiskert og Bibelen ble en forbuclt bok. Vi kjenner historien om hvordan kirken aldri hal' vokst S{l strekt sam i netlopp disse arene, og et tall p~i rundt
50 millioner kristne i Kina i c1ag er ikke urealistisk.
Av delle kan vi l<ere " v<ere langt mer kritiske ,"i hvordan vi bruker v{lre ressurser, og hele tiden v~re oppt:lll av hvordan vi Sk;ll hjelpe v(ire samarbeidspartnere rundl om i verden til ~i kontekstualisere bud- skitpel og bli selvstendige. Misjon i el land er f0rsl og fremst oppga- ven til de kristneSOIll bari lander.
2.2 Utjordrillgen tillekfolket
En fersk lInclers0keise i Norge fortalte at bare500.000 mennesker gar regelmessig i kirken (minsl en gang pl'. mnd). Men samliclig -lror en million pa Jesus Kristlls som sin personlige Frelser-. Hver kristen som
g~lr i kirkene har ansvar for to personer som ikke vii engasjere seg i naen kirke, ag for yllerligere fem persanersam ikke Irar. Dlsse lallene kan anskueliggj0re hvilke slore appgaver den krlstne klrke har i Norge. Mlsjansappdrager er gill Iii den enkelte, ag vi m" derfar ulfar- eire hveranelre til ~1 vitne for vare naboer og bekjel1le. Denne oppgaven kan benevnes som en -Andreas-oppg:lve· eHer -venne-evangelisering•.
I Norge er del f" sam har beuydd sa mye for krlslendammen sam Hans Nielsen Hauge. Hans underslrekning lord ag handling av lek- falkels plass i klrken har berydd mye. Eller krigen virker del imidlel1id sam denne haldningen er blitt bone has store deler av krisrenfalkel.
Menighetene ansetter pastorer, prester, kateketer og menighetsarbei- dere. Disse skal
w
seg av aile appgaver i kirken. Arbeiderne er ",.dven- dige i krislenhelen, men del ma ikke f0re til passivisering "', lekfalket."'lange menigherer ag presler nar ikke fmm med silt budskap.
Farmen I kirkene ag sprakel i prekenene har en form sam skaper haye lerskler Inn III klrken. Mange'IV de andre ulspillene ag farhald
i kirkene gj0r at evangeliet har en meget tornefull vei f0r eleL mir ut til mange av elagens mennesker. De fleste frikirker hal' g;,ht elramatisk til- bake i 10per 'IV de siSle 50 ar. Oppslulningen am gudsljeneslene i Den narske klrke er redusel1 lilsvarende. Evangeliel m" kanteksluali- seres lOa en hell annen male I dag enn del ble gjan for li"r siden.
Denne kantekstu;,liseringen kan vi ikke averlare Iii folk fm andre nasjaner, den m,i vi gj0re selv. Skal vi klare ,i apprellhalde en h0y misjonsaktivitet imernasjonalt 111~i. vi s0rge for at elet samme skjer nasjonalt. ·Ticlen er overmoclen for sterkere satsing P~l misjon i V~lIt
eger hjemland - gjerne lOa bekastning av Internasjanal misjan.
2.] Uljorclril1gel1ji"a byel1e
Der har skjedd en valdsam urbanisering i 10pet 'IV de siste ti"rene.
Hele verden er i bevegelse. Tidligere badde folk p" samme plassen hele liver, ag fant sin ekrefelle i nabag"rden eller i bygda. N" er det de fa,rresle sam bar i den samme byen hele liver.' Folk pil den s0rli- ge hemisfxre kommer norelover, 0sL drar lil vest, og aile kommer til byene. V"r tid applever den storste urbanlserlng i menneskehetens hislarie. J 1800 levde 2% av jardens befalkning i byer av en rlmelig star sl0rrelse. I 1900 badde mlndre enn 9 % I slike byer. Men I "r 2000 vii mer enn 55% ba i byer med mer enn 5.000 Innbyggere ag 35% i byer pil over100.000 mennesker. Byene er giganllske magne- ler sam drar folk fra landsbygdene Iii seg. Trenden er den samme over heIe jardkladen.'
DeL er viklig at vi ser slorbyene som en rnulighet, og ikke bare som en trussel, sam sleder med kriminaliter ag void. Blbelen amlaler
108 1\'OR~t\TIDSSI\IHHI'OI~MISJON1 19')<';
.byer. 1200ganger, og det refereres lil ]]9 ulike byeI'. , Bibelens berel- ninger begynner i en vakker hage og Sllitter i en like vakker kubislisk slorby. Jerusalem Slal' senlrall I hele Blbelen, og mange av de S!0l'ste personlighelene er formet av bysamfunnene. .Jesus grat over Jerusa- lem, og han d0de og oppsto I denne j0denes hovedstad. I den samme byen begynre den f01'sre krisrne menighel, og Antiokia ble ulgangs- punklel for del f01'sle syslem'lliske verdensmisjonsal'beid.
V{lI't misjonsarbeicl 1l1~1 i st0lTe grad konsentrere seg om de store byene. -Kun 5 % av verdens misjonxrer virker i en storby.-' Mecl begrensecle reS5urser mft vi iNorge foreta en elnisk konsentrasjon. S{I langt c1et er lllulig b0r vi fordele vare nye lanclsmenn rnellom OSSl elter kapasiter og kvalifikasjoner. P" samme 'mite som vi hal' gjort der n,,,' det gjelder de un"clcle folkeslagene, b01' vi s01'ge for ar hver nasjo- naliler hal' minsl en kirke som hal' el lilbud for dem p,i del'es eget Illorsm:il og hvorcle kan tTeffe lanclsmenn.
Til tross for intens misjonsvirksomhet i Japan, b{lde av den katol- ske kll'ke" og mange prorestantiske kirker, er der fremdeles under 1 % av .Japans befolkning som er kristne. Men c1et bor tllsenvis (IV japanere rundL am i verden, og de er lydeligvis leuere~l n{l med evangeliet nar de er bosalt i el ikke-shintoistisk milj0. Vi hal' manglet en japansk for- samling I Oslo. Men n'l vlrker det som Den Evangelisk Llirherske Fri- kirke kan f{, til noe i Oslo. India hal' er folkerall pa 946 millioner, bare 2,4 % er kristne. Men del er mange fra India bosall i Norge. Far del noen konsekvenser for V{1r misjonsakrivitet? Salem Pinsekirke har et godt arbeid blant koreanere. BaptisteI' hal' en egen vietnamesisk pas- tor og en ramilsk pastor. Pinsemenigheren Filadelfia i Oslo hal' el blomstrende ""beid blant sig0ynere. Vi bllrde fortserre slik a hjelpe hver.:mdre til ~i ha m{l!fenede rnisjonsframst0f fllot etniske grupper.
Det er lIn0dvendig med konkllrranse. Det er mange folkeslag som hal' bosalt seg I v,ire byeI', og hver enkelt gruppe b0r f" h0re evange- Iiet forkynr pa sill eger spr"k.
2.4 Nasjoueue kommer IiI oss
V~lfverden er preget av star mobilitef, noe er frivillig, men c1er meste er lIfrivillig. En gang val' del 52 nasjoner i Det Briliske Impedet, na kan man si at der bor 52 nasjonaliteler I Englands slore byer. Ray Bakke kaller det .rmperlet sl'lr tllbake syndromet.'- Na ma de lidligere kolanimaktene fa ansvar for de mange nasjonaliteter de har utbyuet og forarmet gjennom flere tiiIr.
r
dag er 14 % av innbyggerne i Paris afrikanere, spesielr fl'a Frankrikes ridligere kolonier (spesieh Algerie).For lill over 100ar siden bygde lyskerne jernbane Iii Bosporlls-srredel, mi er det hundretllsen tyrkere I Tyskland. Det bor en million japanere
i Sao Paulo, Brasil, og 50 millioner kinesere bor utenfor Kina.X Migrasjon har foregittt til aile tieler. Abraham og hans familie la ut pil en lang reise. Moses og.rosva f0rte Israels folk inn i ..e1et loveele lanel.. for over 3000 ilr sielen. Vi haelele store utvanelringer fra Europa til den nye verden i over 100 ar. Og nordmenn utvanclret i store ska- rer fra e1et fattige og kalele Ianeler. 1 million 0konomiske llyktninger reiste fra Norge i perioelen 1850-1920. De fleste emigrerte til Amerika (700.000). Det var umulig il overleve pil et lite gilrelsbruk meel en stor ungellokk. Aile var velkommen til e1et store lanelet i vest.
Migrasjon foregilr i betydelig omfang ogsa i dag, men det er anner- leeles m1r det gjelcler hvem sam reiser. Immigrasjonen til Canada kan v;ere et eksempel pa det:
r
]95] kom 94,5 % av immigrantene til Canada fra Europa, hovedsaklig fra Storbritannia. I 1987 kom bare 22,7 % fra Europa, mens 42,7% var fra Asia."Men de forskjellige etniske gruppene som llytter til andre nasjoner er ikke identiske. En kineser har forskjellig bakgrunn avhengig av hvor vedkommende har bode!. Til Vancouver er det feks. kommet 40.000 kinesere fra Taiwan. De er dypt rotfestet i buddhismen, og har aldri salt sine bein i en kirke eller h0ft evangeliet forkynr. 200.000 kinesere fra Hong Kong er ogsa immigrert til Vancouver. De hal' ma- terialismen som sin gud og har svxrt liten tid til il tenke Ixi religi0se sp0rsmal. Og det er kommet titusenvis av kinesere fra fastlanclskina.
De er blitt incloktrinert <IVden ateistiske kommunismen, og hal' hert at c1et finnes ingen gud.'1> 6 % av kinesere i Canada er kristne, men en 111;1
benytte forskjellig framgangsm;he n;:"ir en forkynner evangeliet for disse.
Operasjonsomradet for verdens misjonsarbeid er forandrer. For ]00 ar siden fokuserte misjonen pil de geografisk fjerne folkeslag.
Misjon;erer krysset hay, jungel og 0rken for il finne .. hedningene.. i sImi landsbyer. Byene var i nasjonene. I dag er det motsatte tilfelle, nasjonene er i byene. Verclensmisjonens operasjonsomr~lde er ikke lenger geografisk langt borte, men kulturelt fjernr. Nasjonene er n;i i
V~lIt eget urbane nabolag. V~lr misjonsstrategi m~l c1erfor bli c1ramatisk endret. Det er mulig :i skape en heterogen menighet i et flerkulturelt san1funn. V~i.r misjonsinnsats m~l rettes inn mot spesielle grupper.
2,5 Ulfordr;llgenIiieln;sk Inislon i Norge
Jeg val' pa en konferanse i Sverigesam men mecl en vietnamesisk pas- tor bosalt i Norge, Thuong Nogc Le. Mens jeg hilste p:i vertskapet og pakket ut kofferten, hackie han funnet fram til personer i telefonkata- logen med viernamesiske navn. Han ringte opp noen og bes0kte dem. Da vi dro, hadde de vxrt i kirken og knyttet kontakter. Senere fJkk jeg hore at to av dem fortsatt var aktivt med i menigheten.
110 /,\Olt-;t.;: TIDSSKIUFT FOlt MISjON1 19t)H
Mormonernes rnisjon~rerj Norge har vanskelig for
a
n{1 fram meclsill blldskap. Aile ser med en gang at de er mormonere, og om ikke few s~i h0rer de det
pa
uttalen at de ikke er norske. Hvordan virker vi pa andre folkeslag mlr vi kommer med val' gebrokne uuale og for- kynner evangeliet? Vi 11l~1 salse mer p{l E-O eV~lngelisasjon." ~Misjon;:eren- behlwer ikke krysse spr,'tkgrenser. Det er ingen geografisk avstand, og kuhur-barrierene er sl11.1. De sam blir kristne beh0ver ikke bli en del av en annen kuhuL V:ut nasjonale ansvar er f0fSt og fremsl den ene millionen i Norge som Lfor, men ikkeg{11" i kirkene.
V,1rt tilblld til disse nye etniske I<lI1dsmenn m;; v;:ere forkynnlse p"
deres eget morsm,li, og praktisk hjelp i et fremmed land. Her kan vi gjennoppla v,.... diakonale oppgave. Vi m;; komme i dialog med disse nye grllppene. Ikke bare for " drive misjon, med den bakwnke at vi skal bli venner med dem forat de skal bli kristne. Menneskelig kon- takt har en egenvercli. Norge er et rikere samfunn nflr vi har et Oer- kllllllrell milj0. Vi blir fattigere om vi ikke vii l:rore av v"re nye lands- menno Ogsa v~"r kristne lra kan fa nyanser ogsider vi ikke hal' lenkl p" 0111 vi innlater i oss en meningsfylt dialog.
Noter
I. En k:del'konfer:lI1.se i lVl:1putO. lvloc:1mhillue :llT;lngert av Norden/FOCCESA, adminislrerl:LVNorgeskri~lnerad.
2. Gjcnnomsnilllig hOlid i en siorhy er oflc hell nedc i _~ ;Ir. (Oslo 2.0 ;11') Finn Allan Elk:hn...'kk & P;ltd Erik \'\!il'gcllcs: .Storhymisjon· . iMissiu!ogi i da,t!,. s.<121 . .'\. Ha}'B;lkkc: l1JeNalioJl... ComefaIbe Cilie.... s. I .
.... /-'01'11111/61' 1m ocb ...ambiille. OrehroI\lission~skolc.Tcma SlOr.sl:ld. Nyhclshrcv nr. 5, 1991.s. 2.
5.Ellchn..·kk & Wirgcncs op.cit. ~.418.
6.Sidcn 1550-:m..'nc mcd )c8uillcn Fr;lnci8 Xa\·ier.
7. Ibkkc ap.cil.s. l.
8. USA hal' !engc v:ert dct mest falkerike ir~ke!:Ind. Del er !:Ingl Ilt:re irer i US/\
L'nn i Irbnd. USA erOg8:1delSlOr~tejfxliskc land. Del er Iangl Ilcrc j(xlcr hare i hyen Nl.·\\' Yark enn i hdc Israel. og Miamis jodiske hefolkning er slorre enn i I."rae!s slmslc hy.Tel Aviv. Like\'e1viIdel i :Ir2000v:cre lkrc ar,lhercj USA cnn del er jodcr.SlikcrdCIallcrcdc i Chiclgo rncd400.000:Ir.llx:n: mal 300.000jexlcr.
ugrned lll:lllgC moskcer. USA er del nest Slorslc .;d'ribnske bndet·, fell h:lk Nige- ria (som hal'1/4a\' At"rik:ls hcfalkning). ag ml.:d Brasil som en god nUllllller lrl.'.
USA cr ogsa dCll lrcdjeslorslc spansk-t:t1endc nasjoncn, rell hak J\1l.·xico og Spania. Chic:Igo";11'innli! nylig den slorste polskc hyen med R40.000 pobkker.
Bare \Vars7..:l\V:l1..'1'sUHre. Chit::lgO hal'og~:-Ilh.:re hulg:ll'el'e enn Sofiai Bulg:tria.
9.JimGr.Jll:llll: VanCOllver: 'Ill!'Cbil/(~e ITYIIi~I"s. 5.
10. Paul Ch:lIl: Cbi1lcse It'alilics ilt Vm/colll'cr. s. 10.
II . .1m!". Hunter i kirkeveksllcologicn.
12. I hL'nhold til Dawn undcrsokclscn i Norge hostL'n 1996.
