OM STEDEGENG]0RELSE
av
OLAV GUTTORM MYKLEBUST
Ved en tilfeldighet inneholder dette nummer av Norsk Tids- skrift for Misjon nesten bare artikler som - direkle eller indi- rekte - behandler det viktige spl'lrsm51 om l'lnskelighelen, resp.
nl'ldvendigheten av at den kristendomsform som er under utvik- ling i Asia og Afrika, blir stedegen (indigenous, einheimiseh, inhemsk).
Eller kanskje det ikke er noen tilfeldighet at dette emne mver s5 sterkt? Allerede et blikk 1'5 innholdsfortegnelsen til den 24.
5rgang - 1970 - av dette tidsskrift viser at det neppe kan v<ere del. Artiklene om «Afrikansk martyrium» (Jesu Kristi kirke 1'5 jorden ved profeten Simon Kimbangu), «Kring vatten oeh dop- ritual i en sydafrikansk profetrl'lrelse», «Det kristne n<erv<er i Nord Ahika» og «Misjonerende buddhisme» er aile - hver 1'5 sin m5te - variasjoner over nettopp dette tema: stedegengjl'l- relsen.
Den siste artikkel - skrevet av misjonsprest Notto R. Theile - reiser spl'lrsm5let om stedegengjl'lrelsens plass og oppgave, og det under et ganske bestemt synspunkt. Han pekeI' 1'5 den «sI5- ende parallelI» mellom tidligere tiders kristne misjonsmetoder og dagens misjonerende buddhisme, i dette tilfelle representert ved den virksomhet japanske representanler for zen-meditasjon driver i Europa. Disse buddhistiske misjon<erer presenterer sitt budskap for det europeiske publikum som noe nyU, som en f.-emmed imp"ls som kan skape inspirasjon og nytt liv i en kul- tur hvor tradisjonell religion og livsanskuelse er 1'5 retur, skri- vel' forfatteren. Og han fortsetter: «I et blarr synes man det er lettere 5 forst5 tidligere generasjoners kristne misjon<erer som i v5r tid gjennomkritiseres for manglende sans for krislendom-
mens sledegengj~relse.Plulselig sl~r man overfor en fremgangs- rik buddhislisk misjomer som i sin misjonslenkning ikke skiller seg s~ mye ul ha de anklagede misjon<erer. Her er del ikke lale om noen sledegengjl'lrelse, del er inlel behov for noe in lim I kjennskap Iii den sledegne (krislne) kullur og religion. Og man skjl'lnner hvorfor: del er nellopp som el alternativ, som el nyU lilbud man ser zen-buddhismens mulighel i Europa. Hal' ikke denne enkle erkjennelse en viss relevans for vir vurdering av krislen misjonsinnsals?»
Som del klan hemglr av delle silal, er Thelles hensikl med den sammenlikning han forelar, l skape forsllelse for den hold·
ning eldre liders misjon<erer inlllok. Den krilikk de er ulsall for pi grunn av denne holdning er ikke all lid fair. Del er ikke rell al krislne misjon<erer av idag er sl villige Iii l bekjenne andres synder. Denne appeJl om forsllelse forljener selvsagl l bli hl'lrl. Hva selve saken anglr, er del ingen Ivil om hvor for- falleren Sl~r. Del er en selvfl'llge, leser vi, al man skal «krilisk analysere sin egen hislorie og uredd lele eller veier IiI krislen- dommens sledegengjl'lrelse».
Misjonshislorien kjenner mange eksempler pi de beklagelige fl'llger del fikk al man ikke hadde forsllelse for nl'ldvendighelen av el sledegel perspekliv pi virksomhelen. Misjon er, ikke bare ekspansjon, men ogsl idenlifikasjon - evne Iii innlevelse og vilje Iii solidarilel for Krisli skyld. Eller som del ogsl kan sies:
Misjon er, ikke bare l gl Ul av sin egen siluasjon, men ogsl l gl inn i en annen siluasjon, - for l forll'lse og nyskape den som situasjon.
Hvor viklig del enn er l arbeide for ulviklingen av en kris- lendomsform som gir del krislne budskap maksimal rei evans i den sledlige samfunns- og kultursammenheng, ml del pi den annen side ikke glemmes al delle budskap i sakens nalur er el
«hemmed» budskap. Del krisme liv og fellesskap er ikke og kan ikke v<ere «sledegel». Dels egenarl besllr nellOpp i al del er sprungel frem av og blir besleml av en annen virkelighet enn den sledegne. Men uurykksformene for det krisme liv og fellesskap - i lro, lilbedelse og tjenesle - kan og skal v<ere sted-
egne. Hva det sp¢rres om, er !"elasjonen, dvs. hvordan asiaten eller alrikaneren - lor a holde oss til disse - kan komme i et slikt lorhold til evangeliet at de opplever dette, ikke som noe
«utenlandsk», lordi det presenteres lor dem i europeisk drakt, men som noe «hjeml ig», i og med tilknytningen til den sosia!e sammenheng de star i.
Nar lolkene i Asia og Alrika i stor utstrekning betrakter kir- ken som en utenlandsk institusjon, er grunnen nettopp at den ikke har identilisert seg med - i betydning av a ha gjort bevisst bruk av - den asiatiske, resp. den afTikanske tenkemate og livs- lorm. Kristendommen er i disse verdensdeler blitt opplattet som den hvite manns religion, som en integrerende del av hans kul- tur og - gjennom misjonen - verdensherred¢mme. Ikke bare det, men il¢lge 'det nye Ahikas diktere - lor a nevne spesielt denne verdensdel - er det misjonsvirksomheten som, sammen med kalaniveldet, ja i samarbeid med kalaniveldet, har skylden lar at den afrikanske kultur har gatt til grunne.
nenne kritikk av kirken sam «et europeisk anliggende» lar- tjener a bli tatt alvorlig. - til trass lar at det ikke er vanskelig a vise hvor ensidig ag til dels direkte urettlerdig den er. net kan I. eks. pekes pa at nar vi idag har et slikt inngaende kjenn- skap til de ahikanske lalks sprak, kultur ag religian, er dette lor en star del a tilskrive kristne misjamerers larskninger ag publikasjaner. net er agsa en kjensgjerning at misjan;rrene i manglaldige tilleller har gjart seg til ett med de lalk de har vir- ket blant, gjart seg til talsmann lar deres rettigheter ag inter- esser, tatt initiativet til foretagender som kunne fremme deres vellerd ag utvikling - kulturelt, sasialt, palitisk, ¢kanamisk. Alt dette i intim larbindelse med ag som en integrerende del av
«det stare appdrag»: lorkynnelsen av det kristne budskap.
At misjanen har v;rrt en medvirkende laktar til at den na- sjanale kultur er blitt «¢delagt», er riktig lar sa vidt sam den, sam vi nettapp nevnte, bringer inn et «!remmed» element i enhve!" kulturtradisjan, ag ogsa far sa vidt sam misjon;rrene olte har inntatt en negativ innstilling til den stedegne livslarm.
Men den har samtidig v;rrt en pasitiv laktar. Kristendammen
har i de nye miljf.Ser vist seg
a
vxre i besittelse av en integTeren- de evne, dvs. den hal' vist seg a vrere i stand til a skape et nyn, meningsfylt eksistensml'lnster i stedet for det gamle som hal' brun sammen gjennom ml'ltet med Vestens vitenskapelige og tekniske sivilisasjon.Nl'ldvendigheten av stedegengjl'lrelsen hal' afrikanske og asiat- iske kirkeledere gang pa gang gitt unrykk lor. Her skal vi ta med bare to unalelser som hver pa sin mate sener spl'lrsmalet i ,-elieff.
Den fl'lrste er av K. A. Busia, tidligere professor i sosiologi ved Ghanas universitet og idag dene lands statsminister:
«Den nyomvendte balanserer mellom to verdener» skriver han, «nemlig de gamle tradisjoner og seder i sin egen kultur som han forsl'lker a legge bak seg, og de nye troslorestillinger og skikker som han fremdeles Il'ller seg fremmed overfor. Kir- ken ville kunne yde ham bedre hjelp dersom den forsto de fl'lr- ste og talte med myndighet om de siste.»
Et klargjl'lrende ordl Stedegengjl'lrelsen refererer seg, ikke til budskapet, men til miljl'let. Den nye tro skal forkynnes som den fremmede tro den er, tlten a trekke noe Ira eller legge noe til.
Men lorkynnelsen skal skje ut Ira en f01"Slliende Iwhining til den gamle livslorm. Oppgaven er ikke a bygge opp en afrilwnsk
kirke, men a bygge opp K";sli kirke - i Afrika.
Den annen unalelse er av den indiske teolog og kirkemann P. D. Devanandan. De kristne i India. skriver han i sin bok
«Preparation lor Dialog"e» (et verdilullt bidrag til drl'lftelsen av vart tema), star overfor spl'lrsmalet om hvordan de best skal kunne gjenvinne sin kulturelle identitet og fl'llelsen av nasjonal samhl'lrighet uten a miste hva de hal' vunnet gjennom den krist- ne tro og det kristne fellesskap. Det bekymringsfulle bestar ikke sa meget i denne tros og dene fellesskaps fremmedhet (ulilche·
tel' i religil'lS tro og praksis aksepteres), men i den kjensgjerning at de kristne i star utstrekning lever sitt liv i isolasjon, at kir~
kene i mange tilfeller er blitt selvstendige {p'upper i samfunnet uten forpliktende forbindelser med folkefellesskapet som helhet.
Han skriver:
«Det egentlige spflrsmal er ikke hvordan kristendommen skal
gj~res stedegen, men hvordan vi kristne skal kunne sla rot i var egen jord. Det sier seg selv at den kristne tro, sam har sitt sen- trum i evangeliet om Jesus Kristus, ikke kan gj~res stedegen i noen nasjonal kultur. Det som skal integreres i milj¢et. cr, ikke evangeliet, men de mennesker som har sagt ja til det, som har gitt seg inn under det, og sam bcerer i seg en trang etter
a
vitneom dets sannhet nettopp i dette milj~ som de er en del av.»
Ogsa her understrekes det altsa at stedegengj~relsenikke gjel- del' budskapet. Men til forskjell fra Busia, som fremholder n~d
vendigheten av en forstaende holdning til den gamle livsform, peker Devanandan pa nfldvendigheten av engasjement og soli- daritet vis-a-vis den nye tid og de oppgaver den f~rer med seg.
Det ene utelukker ikke det andre. Meget mer er det, som de to autoriteter vi hal' sitert, selv gj~r gjeldende, sp~rsmal om et b!lde/og. Begge aspekter er vesentlige - i begge situasjoner.
La oss shIUe med nok en uttalelse, denne gang av en repre- sentant for Vestens misjonsvirksomhet, - den kjente engelske teolog og kirkemann Max 'Varren (i mange ar generalsekret<er i Church Missionary Society). Ogsa han innser den store betyd- ning av stedegengj~relse, men han har ogsa - kanskje i h~yere
grad enn de Beste - en dyp forstaelse av misjonen som ekspo- nent for «£remmedhet». Misjonceren. skriver han, er «ell repre- sentativ person». dvs. en person som. fordi han kommer fra en kirke som har sin egen historie og sin egen tradisjon, bringer og tilbyr andre de verdier disse rommer, til Cuds <ere. Det er nettopp den kjensgjerning at misjomeren er utlending, som gj~r
ham sa verdifull, hevder Warren. Han representerer en kultur som er forskjellig fra den han kommer til, og pa den mate blir han i sin person et vitne am det faktum at den kristne lro kan finne uttrykk i en kultur. Kan den kristne tro inspirere og skape en livsform slik den har gjort det i Europa og Amerika, kan den ogsa gjflre det i Afrika og Asia. En stedegen uttrykksform skal tilstrebes, men innenfor et omfattende fellesskap som fore- ner de forskjellige uttrykksformer i en og samme lydighet.
