Innholdsfortegnelse
1 Søknad om utslipp av anleggsvann i Sandbukta ... 3
2 Kontaktopplysninger ... 5
3 Beskrivelse av tiltak ... 5
3.1 Det ferdige anlegget ... 6
3.2 Om anleggsarbeidene for totalentreprise underbygning (SMS 2A) ... 9
3.3 Anleggsperiodens varighet ... 9
3.4 Tunneler og riggområder ... 9
3.4.1 Mossetunnelen ... 9
3.4.2 Tverrslagstunnel Verket ... 10
3.4.3 Tverrslagstunnel Mossehallen ... 10
3.5 Utslipp av anleggsvann ... 10
3.5.1 Utslippenes volum ... 10
3.5.2 Kvalitet på anleggsvannet ... 14
3.5.3 Vann fra byggegrop ... 16
3.6 Vannrensing innenfor anleggsområdet ... 16
4 Beskrivelse av resipienten ... 17
4.1 Topografi og strømforhold ... 17
4.2 Miljøstatus ... 20
4.2.1 Vannkvalitet ... 20
4.2.2 Turbiditet og suspendert stoff... 20
4.2.3 Sedimentkjemi ... 23
4.2.4 Bløtbunnsfauna ... 25
4.2.5 Naturtyper og artsforekomster ... 25
4.3 Brukerinteresser ... 31
4.4 Pågående aktiviteter ... 32
4.5 Andre forhold som kan påvirke resipientens tilstand ... 32
4.5.1 Tilførselselver ... 32
4.5.2 Andre utslipp i området ... 33
5 Konsekvenser av utslipp ... 34
5.1 Utslippenes innlagring, fortynning og innblanding ... 34
5.1.1 Innlagring ... 34
5.1.2 Fortynning og innblanding... 37
5.2 Konsekvenser ... 39
5.2.1 Vannkvalitet og planteplankton ... 39
5.2.2 Bløtbunnsfauna på dypt vann ... 40
5.2.3 Naturtyper og artsforekomster ... 41
5.2.4 Fisk og gyteområder ... 43
5.2.5 Brukerinteresser ... 44
6 Krav til rensing og beredskapsplan ... 45
7 Forslag til grenseverdier i utslipp av anleggsvann ... 45
7.1 Anleggsvann ... 45
7.2 Vann fra byggegrop ... 45
8 Kontroll, overvåking og rapportering ... 46
8.1 Kontroll av anleggsvann ... 46
9 Referanser ... 47
1 Søknad om utslipp av anleggsvann i Sandbukta
For totalentreprisen for underbygningsarbeider for Bane NORs prosjekt Nytt dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad (heretter kalt SMS 2A eller hovedentreprisen) søkes det om tillatelse til følgende utslipp til Mossesundet:
• Sandbukta: Utslipp av anleggsvann fra dagsone og fra tunnelarbeider generert av anleggsarbeider for Mossetunnelen
• Verket: Utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeider generert av anleggsarbeider for påslagstunnel ved Verket og ved Mossehallen, og vann fra Mossetunnelen
De omsøkte utslippene er i forbindelse med anleggsarbeider for bygging av Mossetunnelen med tilhørende tversslagstunneler fra Verket og Mossehallen. Mossetunnelen får en lengde i berg på ca.
2300 m, og skal starte i nord ved Sandbukta og komme ut fra berget ved Kransen i sør. Tunnelen vil sannsynligvis startes drevet fra Verket. Det antas at drensvann skal slippes ut ved Verket, inntil eventuelt gjennomslag mot Sandbukta, hvor drensvann kan bli pumpet ut mot Sandbukta i nord.
Tunnelene skal drives ved konvensjonell sprengning, og anleggsvann fra tunneler og riggområder inneholder suspendert stoff og nitrogen. Det er også sannsynlig at anleggsvannet kan inneholde hydrokarboner fra søl av drivstoff og andre oljeprodukter.
For å vurdere konsekvens av omsøkte utslipp, har det blitt utført resipientundersøkelser i Mossesundet, hvor bløtbunnsfauna, miljøgifter i sediment, ålegrasforekomster, hydrografi og turbiditet har blitt dokumentert. Basert på beregnede utslippsmengder og konsentrasjoner av suspendert stoff og nitrogen har det blitt utført simuleringer av utslippenes innlagring, fortynning og innblanding i resipienten.
Vurderingene viser at det er lite sannsynlig at utslippene gir varig negativ effekt på naturverdiene i resipienten. Utslippene kan likevel øke konsentrasjonen av suspendert stoff og nitrogen i nærheten av utslippene i anleggsperioden. Konsentrasjon av suspendert stoff fortynnes raskt, og bare noen få meter fra utslippene vil konsentrasjonen være lavere enn grenseverdier for negative effekter.
Nitrogenkonsentrasjonen fortynnes også raskt, men i episoder med høye utslippsvolumer og høye nitrogenkonsentrasjoner kan man innenfor et avgrenset område få en forringelse av den økologiske tilstanden fra god til moderat tilstand.
Basert på vurderingene foreslås det at utslippene plasseres på 15 m vanndyp. Utslippsvann og resipient skal overvåkes under tiltaket. Det er foreslått utslippskrav for suspendert stoff, pH og olje.
Omsøkte grenseverdier i utslippsvannet
Lokalitet Komponent Benevning Grenseverdi
Sandbukta
Suspendert stoff mg/l 400
Olje mg/l 20
pH - 6 - 9
Verket Suspendert stoff mg/l 400
Omsøkte grenseverdier i utslippsvannet
Olje mg/l 20
pH - 6 - 9
For denne søknaden er det benyttet resultater fra følgende temanotater:
- M-Not-001-SMS2A Temanotat - Bløtbunnsfauna - M-Not-002-SMS2A Temanotat - Ålegras
- M-Not-003-SMS2A Temanotat - Utslippsberegninger - M-Not-004-SMS2A Temanotat - Turbiditet
- M-Not-005-SMS2A Temanotat - Miljøgifter
- M-Not-006-SMS2A Temanotat - Vurdering av anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder
- Not_002_20170317_Bane NOR_201600206_ Temanotat – Kartlegging av strømningsforhold Gjeldende lovverk
Følgende lovverk legges til grunn:
Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. § 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen.
Dette følges opp videre i forurensningsforskriften; kapittel 15 setter krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og kapittel 17 omhandler utslipp av farlige stoffer til vann.
Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann.
2 Kontaktopplysninger
Bane NOR
Utbyggingsprosjekter Øst
Prosjekt nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad
Besøksadresse: Værlesands Bakgate 3, 1531 Moss
Postadresse: Pb 4350, 2308 Hamar
Kontaktpersoner: Frank Kobbhaug og Ingunn H. Biørnstad
Telefon: Frank Kobbhaug 975 70 765,
Ingunn Biørnstad 920 96 988
e-post: [email protected]
3 Beskrivelse av tiltak
Intercity-utbyggingen er Bane NORs store satsing på en jernbaneløsning som knytter byene på Østlandet tettere sammen og som vil gjøre det enklere å pendle mellom dem. Jernbanen skal bygges ut i et triangel fra Oslo mot Halden, Skien og Lillehammer.
Prosjektet ‘Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad’ (SMS) er en del av Intercity-utbyggingen og er en av parsellene i lenken mot Halden (Østfoldbanens vestre linje). På strekningen skal det etableres nytt dobbeltspor som delvis ligger i tunnel og delvis i dagen, samt en ny jernbanestasjon i Moss. Den nye stasjonen skal bygges i dagen, om lag 200 meter sør for dagens stasjon, og etableres med fire spor samt avgreining til havnespor for Moss havn.
Denne søknaden gjelder utslipp av anleggsvann til Mossesundet for arbeider som gjennomføres i hovedentreprisen (SMS 2A). Anleggsvann som genereres av arbeider med nordlig ende av
Carlbergtunnelen og ved etablering av nytt stasjonsområde skal sannsynligvis slippes ut i Verlebukta.
Anleggsvann som genereres av driving fra sørlig ende av Carlbergtunnelen skal sannsynligvis slippes til Gunnarsbybekken. Disse utslippene behandles i egne søknader. Områder som omfattes av de 3 søknadene er vist i Figur 1.
Totalentreprenøren kan selv velge hvordan arbeidene skal gjennomføres, innenfor rammebetingelser gitt av myndigheter og byggherren. I det følgende er det beskrevet sannsynlige/mulige områder, løsninger og fremgangsmåter for anleggsgjennomføring.
Tabell 1 gir en forklaring av ulike begrep som er benyttet i søknaden.
Tabell 1. Ordforklaring – anleggsbegrep.
Anleggsbegrep Forklaring
Anleggsvei Midlertidig vei som tilbakeføres (til det området var før eller noe annet) Byggegrop Område som må graves ut i forbindelse med bygging
Dagsone Anleggsområde utenfor tunnelene
Driving av tunnel Boring/sprenging og utlasting av masser fra tunnel
Forskjæring ved påhugg Plan, vertikal flate sprengt ut i fjellet (ved tunnelmunninger) Kulvert Miljøtunnel=betongtunnel= nedgravd tunnel=løsmassetunnel Påhugg Tunnelåpning i fjellet, der hvor tunnelen starter
Rigg Område i anleggsfase for kontor, lagring, verksted, oppstillingsplass, sovebrakker etc.
Tverrslag Tunnel fra dagen for å komme til hovedtunnel
3.1 Det ferdige anlegget
Strekningen Sandbukta-Moss-Såstad er ca. 10,3 km lang, og skal bestå av tre dagsoner og to tunneler som angitt under:
- Ca. 630 meter dobbeltspor i dagen ved Sandbukta
- Mossetunnelen: ca. 2 720 m lang tunnel fra Sandbukta til Moss sentrum, inkl. ca. 420 meter miljøtunnel ved Kransen
- Nye Moss stasjon: ca. 800 meter langt stasjonsområde i dagen
- Carlbergtunnelen: ca. 2 350 m lang tunnel fra Kleberget til Carlberg, inkl. ca. 200 m miljøtunnel på Carlberg
- Ca. 3 850 meter dobbeltspor i dagen frem til påkobling til eksisterende dobbeltspor ved Såstad
Følgende kontrakter er planlagt for Sandbukta-Moss-Såstad (SMS) utbyggingen:
- SMS 2A Totalentreprise underbygning (Omfatter dels denne søknad) - SMS 2B Jernbaneteknikk Spor og KL
- SMS 2C Jernbaneteknikk Sterkstrøm og Tele - SMS 3 Totalentreprise Signalarbeider - SMS 5 Forberedende arbeider mot spor - SMS 6 Riving av boliger/eiendommer - SMS 7 Lokale støytiltak
- SMS 8 Setningsnivellement - SMS 9 Bygningsbesiktigelse
Figur 1. Oversikt over det ferdige jernbaneanlegget og områder som omfattes av de 3 søknadene for utslipp av anleggsvann.
Figur 2. Oversikt over rigg- og anleggsområder ved Sandbukta, Verket og Mossehallen.
3.2 Om anleggsarbeidene for totalentreprise underbygning (SMS 2A)
I forkant av oppstart på hovedentreprisen, ble forberedende arbeider (SMS 5 og 6) skilt ut som egne entrepriser. Der skal det bl.a. etableres midlertidig spor ved Moss Havn, flere hus skal rives, og en del forurensede masser skal fjernes. I Mosseskogen er deler av eksisterende turvei (som er gammel anleggsvei) utvidet for å fungere som ny anleggsvei. De forberedende arbeidene startet sensommer 2017, og planlegges ferdigstilt i løpet av 2019.
I hovedentreprisen (SMS 2A) skal det etableres to nye tunneler, Mossetunnelen og Carlbergtunnelen, samt bygges nye Moss stasjon. For Mossetunnelen skal det også etableres to tverrslagstunneler; et tverrslag til Verket og et tverrslag til Mossehallen, som også skal fungere som rømningstunneler.
Anleggsgjennomføringen av tiltaket er utfordrende, spesielt i Moss sentrum. Tunnelarbeidene er også utfordrende, med relativt store tverrsnitt og høye krav til sprengningsnøyaktighet. For å skaffe fleksibilitet i gjennomføringen og redusere byggetiden, er det lagt opp til flere samtidige
angrepspunkter med tilhørende riggområder og anleggsadkomster.
Under hovedentreprisen er det en rekke aktiviteter som skal gjennomføres. Hovedpunkter med tanke på aktiviteter som har eller kan gi anleggsvann og forurensning til Mossesundet, er som følger:
- Driving av Mossetunnelen og 2 rømningstunneler, ved konvensjonell sprengning, sikring - Omlegging av eventuelle vann- og avløpsrør ved Verket
- Fjerning av gamle spor (ved Sandbukta) hvor vann kan samle seg i byggegropa
3.3 Anleggsperiodens varighet
Byggefasen for hovedentreprisen er beregnet til ca. 6 år, med planlagt oppstart vinter/vår 2019, og ferdigstillelse i 2024/25. Mossetunnelen skal være ferdig utsprengt i 2023.
3.4 Tunneler og riggområder
Figur 2 viser en oversikt over sannsynlige rigg- og anleggsområder ved Sandbukta, Verket og Mossehallen.
For detaljert beskrivelse av anleggsgjennomføringen henvises det til M-Not-006-SMS2A Temanotat - Vurdering av anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder.
3.4.1 Mossetunnelen
Mossetunnelen får en lengde i berg på ca. 2300 m og skal starte i nord ved Sandbukta og komme ut fra berget ved Kransen i sør (under Høienhaldsgata). Ved påhugget i Sandbukta skal det støpes en 36 m lang tunnelportal. Fra utløpet ved Kransen skal det etableres en betongkulvert (miljøkulvert) fram mot den nye stasjonsbygningen ved Moss havn.
Mossetunnelen vil sannsynligvis drives fra Verket med konvensjonell sprengning. Det kan også tenkes at det blir tunneldrift fra Sandbukta – dette avgjøres av entreprenør. Det anses ikke sannsynlig at tunnelen kun vil drives fra Sandbukta, da kravet til fremdrift ikke vil kunne oppfylles. Det kan være en mulighet for at størstedelen av tunnelen drives fra tverrslaget på Verket (begge retninger samtidig).
Tunnelen er planlagt med et lavbrekk. Det antas at drensvann vil slippes ut ved Verket, inntil eventuelt gjennomslag mot Sandbukta, hvor drensvann kan bli pumpet ut mot nord.
Anleggsarbeidene vil betjenes fra riggområdet i Sandbukta, som ble etablert i forberedende fase.
3.4.2 Tverrslagstunnel Verket
Tverrslagstunnelen blir ca. 320 m lang før den kommer inn til Mossetunnelen. For å betjene
anleggsarbeidene skal det etableres et riggområde på ca. 8,5 daa ved Verket. Innenfor området skal det også legges rør i VA-grøft.
Det kan bli behov for noe boring for sprengning av forskjæring, som vil foregå med luftdreven borerigg og uten vannforbruk.
3.4.3 Tverrslagstunnel Mossehallen
Tverrslaget vil sannsynligvis bli drevet inne fra Mossetunnelen. Sprengning av forskjæringen vil være utført før tunnelen har gjennomslag ut i dagen ved Mossehallen. Såle/traubunn på forskjæringen går på stigning mot påhugget slik at vann fra nedbør ikke dreneres inn i tunnelen. Det skal også støpes en portalkonstruksjon. Det forventes ikke noe anleggsvann ved daganlegget for portalkonstruksjonen.
3.5 Utslipp av anleggsvann
3.5.1 Utslippenes volum
Utslippenes volum vil først og fremst være avhengig av følgende faktorer:
1. Anleggsarbeidenes vannforbruk: Boreriggene må tilføres vann for å kjøle utstyr og fjerne borkaks. Steinrøysa som genereres av sprengningen spyles og berget må vaskes før det påføres sprøytebetong.
2. Mengden innlekket og påboret vann: Mengden innlekket vann avhenger av de geologiske forholdene i området. Mengden påboret vann er avhengig om det finnes vannførende sprekker. For å hindre store innlekkasjer skal det utføres tettingsarbeider underveis (injeksjon av sementbaserte tetningsmidler).
3. Størrelsen på anleggsområdet: Nedbør som faller innenfor anleggsområdene som ligger i dagen skal samles opp og renses før utslipp. Mengden vann fra disse områdene er avhengig av nedbøren.
Tabell 2 gir en oversikt over forutsetningene som er benyttet ved estimering av mengde tunnelvann.
Tabell 2. Forutsetninger ved volumberegning av anleggsvann.
Aktivitet Forbruk/tilførsel
Salveboring 420 liter/min
Samtidige aktiviteter (spyling av steinrøys/vasking før sprøytebetong)
300 liter/min
Innlekkasjer 10 liter/min/100 m
Gjennomsnittsnedbør 814 mm/døgn
Anleggsvannet omsøkes sluppet ut gjennom dykket utslipp ved følgende lokaliteter:
- Utslippspunkt Sandbukta - Utslippspunkt Verket
De to lokalitetene er vist i Figur 3 under.
Figur 3. Kartet viser omtrentlig plassering av utslippspunktene ved Sandbukta og Verket i Mossesundet. Kartet er hentet fra Kystverkets karttjeneste.
3.5.1.1 Utslippspunkt Sandbukta
Vannet som søkes sluppet ut ved Sandbukta vil bestå av 1) vann fra dagsonen ved Sandbukta og 2) og mulig vann fra Mossetunnelen:
1. Vannet fra dagsonen vil bestå av overflateavrenning/regn som faller i anleggsområdet med tilhørende nedbørsfelt, innlekket vann fra bergskjæring og generert vann fra anleggsdriften.
2. Ved utslipp av vann fra Mossetunnelen vil dette bestå av anleggsvann fra tunneldrivingen og innlekket vann fra tunnelstrekningen Sandbukta-Verket, ved driving fra Sandbukta og sydover til Verket, eventuelt sydfra etter gjennomslag.
Figur 4. Skissen viser mulig scenario for utslipp til Sandbukta. Vannet som skal føres ut ved utslippspunktet i Sandbukta kan bestå av vann fra dagsonen og vann fra Mossetunnelen (turkise piler). Vannet fra dagsonen vil bestå av
overflateavrenning (nedbørsfeltet er inntegnet med grønt omriss), innlekket vann fra bergskjæring og generert vann fra anleggsdriften. Vannet fra Mossetunnelen vil bestå av anleggsvann fra tunneldrivingen og innlekket vann fra
tunnelstrekningen Sandbukta-Verket.
Estimerte utslippsmengder er gitt i Tabell 3. Beregningene er basert på forutsetningene i Tabell 2.
Tabell 3. Tabellen viser estimerte vannmengder for anleggsvann som antas ført til utslippspunktet i Sandbukta. L=lengde, A=areal.
Aktivitet Forbruk Volum
Salveboring i Mossetunnelen på strekningen Sandbukta-Verket 420 liter/min 25,2 m3/time Innlekkasje på strekningen Sandbukta-Verket L = 670 m 10 liter/min/100 m 4,0 m3/time Innlekkasje fra bergskjæring/riggområde Sandbukta L= 380 m 10 liter/min/100 m 2,3 m3/time
Sum 31,5 m3/time
Usikkerhetspåslag 25 % 7,9 m3/time
Sum 39,4 m3/time
Overflatenedbør i dagsonen A = 50 000 m2 814 mm/år 12,4 m3/time Qdim = 52 m3/time
I løpet av hele anleggsperioden (2019-2024) er det beregnet at totalt 75.610 m3 anleggsvann skal slippes ut i Sandbukta.
3.5.1.2 Utslippspunkt Verket
Vann som planlegges sluppet ut ved Verket vil hovedsakelig bestå av 1) vann fra tunneldriving fra tverrslaget ved Verket, 2) vann fra Mossetunnelen, og 3) vann fra tunneldriving fra tverrslaget ved Mossehallen;
1. Vannet fra tunneldriving fra tverrslaget ved Verket vil bestå av anleggsvann fra tunneldrivingen og innlekket vann.
2. Vannet fra Mossetunnelen vil bestå av anleggsvann fra tunneldrivingen og innlekket vann fra Mossetunnelen mellom strekningen Verket og Kransen. Det er en mulighet at også vannet på strekningen mellom Sandbukta og Verket ledes til dette utslippet. Det antas at det blir gjort tiltak ved tunnelpåhugget slik at vannet fra dagsonen ikke renner inn i tunnelen.
3. Vannet fra tunneldriving fra tverrslaget ved Mossehallen vil bestå av anleggsvann fra tunneldrivingen og innlekket vann.
Figur 5. Skissen viser mulig scenario for utslipp til Verket. Vannet som skal føres ut ved utslippspunktet ved Verket, vil bestå av vann fra tunneldriving fra tverrslag Verket, vann fra Mossetunnelen og vann fra tunneldriving fra tverrslag Mossehallen.
Estimerte utslippsmengder er gitt i Tabell 4. Beregningene er basert på forutsetningene i Tabell 2.
Tabell 4. Tabellen viser estimerte vannmengder for anleggsvann som antas ført til utslippspunktet ved Verket. L=lengde, A=areal.
Aktivitet Forbruk Volum
Salveboring i Mossetunnelen på strekningen Verket-Kransen 420 liter/min 25,2 m3/time Innlekkasje tverrslag Verket inkl. nisje, L = 355 m 10 liter/min/100 m 2,1 m3/time Innlekkasje Mossetunnelen Sandbukta-Kransen, L = 2300 m 10 liter/min/100 m 13,8 m3/time Innlekkasje tverrslag Mossehallen inkl. nisje, L = 494 m 10 liter/min/100 m 3,0 m3/time Samtidig aktivitet – Spylrensk / vasking før sprøytebetong i
rømningstunnel
300 liter/min 18,0 m3/time
Sum 62,1 m3/time
Usikkerhetspåslag 25 % 15,5 m3/time
Sum 77,6 m3/time
Overflatenedbør i dagsonen ved Verket A = 1 360 m2 814 mm/år 0,3 m3/time Qdim = 78 m3/time
I løpet av hele anleggsperioden er det beregnet at totalt 410 000 m3 anleggsvann skal slippes ut ved Verket. Dersom totalentreprenør velger å drive hele tunnelen fra Verket vil utslippsvolumet bli større.
3.5.2 Kvalitet på anleggsvannet
3.5.2.1 Tunnelvann
Ved bygging av tunnel vil bruk av borerigg, injeksjonsarbeider, spyling av steinrøys, innlekkasjer og påboret vann produsere driftsvann som må renses i renseanlegg før det kan slippes til resipient eller gjenbrukes. De mest aktuelle forurensningsparameterne er:
- suspendert stoff
- nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff - høy pH
- hydrokarboner
Renseanleggets rensegrad må dimensjoneres etter utslippskravene som settes.
3.5.2.2 Suspendert stoff
Vannkvaliteten kan variere i perioden anleggsarbeidene pågår. Arbeider som boring og sprengning, og finstoff i steinmasser/kjørelag kan periodevis tilføre anleggsvannet store mengder suspendert stoff.
3.5.2.3 Nitrogen
Drensvannet fra sprengte tunnelmasser kan inneholde nitrogen fra uomsatt sprengstoff. Mengden uomsatt sprengstoff er blant annet avhengig av lokale bergforhold, feil på tennere og metode for lading. Ved å benytte gode rutiner kan man redusere mengden uomsatt sprengstoff og dermed også nitrogeninnholdet i anleggsvannet.
I følge rapport fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk [1] kan man forvente at mellom 7 til 15
% av nitrogenforbindelsene forblir uomsatt etter sprengning. Nitrogenforbindelsene består normalt av like deler nitrat- og ammoniumforbindelser. Rapporten oppgir at ca. 50 % av nitrogenet kan følge tunnelvannet til resipienten, men at det er erfaringer med at kun 2-5 % av det totale nitrogenet kommer ut i resipienten.
Det har blitt utført estimeringer av mengde sprengstoff som vil bli benyttet under anleggsarbeidene (M-Not-006-SMS2A - Temanotat Anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder). Tabell 5 presenterer nitrogenmengdene som man kan anta blir sluppet ut ved de to utslippene.
Tabell 5. Uomsatt sprengstoff vil følge med anleggsvannet til resipienten. For å finne den totale nitrogenmengden som kan bli slippet ut gjennom de to utslippspunktene (Sandbukta og Verket) er det gjort estimeringer av nitrogenforbruket ved dagsone og tunnelarbeider.
Totalt utslipp av nitrogen
Sandbukta Verket
1626 kg 4700 kg
3.5.2.4 pH
Ved sprengning av tunnel kan det være behov for å benytte alkalisk sprøytebetong for tetting av eventuelle lekkasjer eller ivaretakelse av tettekrav. Slike produkter kan øke pH i anleggsvannet, som dermed kan medføre at deler av ammoniumet omdannes til giftig ammoniakk. Store variasjoner i pH kan også ha negativ påvirkning på vannlevende organismer.
3.5.2.5 Hydrokarboner
Søl av olje, diesel og andre kjemikalier kan havne i anleggsvannet og dermed påvirke vannlevende organismer. Stoffene kan også sedimenteres og gi forurensning på sjøbunnen. Gode rutiner for anleggsarbeidene og vedlikehold kan minske slikt søl.
3.5.2.6 Tunnelvann – krom VI
De siste par årene er det blitt kjent at seksverdig krom kan være en problemstilling i forbindelse tunnelvann. Kilden antas å kunne være vann i kontakt med fersk betong, og eventuelt slitasje fra slitedeler ved bruk av tunnelboremaskin (TBM). Det foreligger lite dokumentasjon offentlig
tilgjengelig når det gjelder innhold av seksverdig krom fra tunneldrivevann i norske prosjekter, men rapporterte konsentrasjoner varierer normalt i intervallet 0 – 150 µg Cr(VI)/L.
Problemstillingen er belyst i fagnotat Not_013_20180914_Bane NOR_201802800 - Temanotat - Krom 6, og det henvises til dette for utfyllende diskusjon av temaet.
Det anses at tilgjengelig dokumentasjon og erfaringer ikke er tilstrekkelig for å kunne sette "riktige"
grenseverdier for utslipp av Cr(VI) fra drivingen av Mosse- og Carlbergtunnelen. Det foreslås derfor at det ikke settes noen absolutte grenseverdier for Cr(VI) i anleggsvannet, men at det settes opp et kartleggingsprogram for å undersøke kilder og mengder av Cr(III) og Cr(VI), samt gjøres testforsøk for å finne egnede rensemetoder som kan benyttes ved behov. Samtidig bør det være en tett oppfølging av utslippene og resipientene for å kontrollere eventuelle påvirkninger.
Dette skal kunne gi supplerende informasjon om behovet for rensing, hva som er gjennomførbare grenseverdier, samt forslag til hvordan renseprosessen kan forbedres.
3.5.3 Vann fra byggegrop
Ved graving av VA-grøft ved Verket skal miljøgeolog/miljørådgiver være tilstede for å vurdere om eventuelt vann i gropa kan være forurenset av metaller og/eller organiske miljøgifter, og om vannet må prøvetas for videre analyse. Hvis analyser viser at vannet er forurenset over grenseverdiene for utslippstillatelsen, skal det renses i renseanlegg før det ledes til utslippspunkt ved Verket, alternativt leveres godkjent mottak.
Siden gravearbeidene har et svært begrenset omfang er det ikke utført konsekvensvurdering av et eventuelt utslipp av vann som er forurenset av metaller og organiske miljøgifter. Forslag til grenseverdier gis i kapittel 7.
3.6 Vannrensing innenfor anleggsområdet
Anleggsvannet må renses for å overholde utslippsgrenser. Renseanlegget skal prosjekteres av entreprenøren, og må dimensjoneres slik at utslippskravene overholdes. Aktuelle metoder kan være ulike containerløsninger for sedimentering, pH-justering, hydrosyklon, sand-/kullfilter og tilsetning av fellingskjemikalier.
4 Beskrivelse av resipienten
For å vurdere hvordan utslippsvannet kan påvirke resipienten har det blitt innhentet informasjon om resipientens strømforhold, topografi og miljøstatus.
4.1 Topografi og strømforhold
Mossesundet er resipient for begge de omsøkte utslippene. Utslippet ved Sandbukta ligger i vannforekomsten Mossesundet ytre og utslippet ved Verket ligger i Mossesundet indre. Begge vannforekomstene beskrives i portalen Vann-nett som beskyttet kyst/fjord med lite tidevann (<1 m), permanent lagdelt og moderat strømhastighet.
Figur 6. Utslippet ved Verket ligger i vannforekomsten Mossesundet indre (venstre kart), mens utslippet ved Sandbukta vil ligge i vannforekomsten Mossesundet ytre (høyre kart). Kartkilde: vann-nett.no.
Mossesundet er en terskelfjord med største dyp ca. 105 m og en terskel på ca. 70 m ved Kippenes i ytre del. I sjøen utenfor anleggsområdet ved Sandbukta skråner sjøbunnen raskt til større dyp; ca. 50 m-kota ligger ca. 120 m fra land. Utenfor Verket skråner sjøbunnen raskt til 20-30 m dyp. Maks dybde i indre deler av Mossesundet er ca. 40 m.
Figur 7. Figuren viser dybdeforholdene utenfor Verket og Sandbukta. De røde sirklene viser omtrentlig posisjon for de omsøkte utslippene. Kartet er hentet fra Kystverkets karttjeneste.
Overflatevannet i Mossesundet (ned til cirka 10 meters dyp) er i direkte kontakt med overflatevannet i Verlebukta i sør og Breiangen i nord. Vannutskiftningen i overflatelaget styres hovedsakelig av tidevannet, men påvirkes også av vind. Overflatevann transporteres både mot nord og mot sør.
Mossesundet mottar ferskvann fra Mosseelva og Kambobekken. Gjennomsnittlig vannføring i Mosseelva er 362,09 millioner m3/år og Kambobekken 9,43 millioner m3/år.
Tilførselen fra Mosseelva bidrar til en god oppblanding av overflatevannet i indre deler av
Mossesundet. Med mye nedbør og høy vannføring vil overflatelaget i sørlige deler av Mossesundet være sterkt ferskvannspåvirket. Mellomlaget i Mossesundet (10-60 m dyp) er i kontakt med
tilsvarende vannlag i Breiangen i nord. I mellomlaget styres vannutskiftning av tetthetsendringer i det tilsvarende vannlaget i Breiangen. Full utskiftning av mellomlaget skjer flere ganger per år, blant
annet etter kraftig vind eller på grunn av temperaturendringer. Bunnvannet (dypere enn ca. 60 m) har mindre vannutskifting på grunn av terskelen ved Kippenes, men bunnvannet skiftes likevel ut noen ganger per år. Dette skjer blant annet ved medriving av sterke strømninger i mellomlaget eller når tyngre vann enn bunnvannet i Mossesundet kommer inn fra Breiangen [1].
Notatet Not_002_20170317_Bane NOR_201600206_ Temanotat – Kartlegging av strømningsforhold presenterer metode og resultater fra strømmålinger utført i perioden 19. januar til 23. februar 2017.
Måleren var satt ut ved ca. 50 m vanndyp ved stasjon MS1 Figur 8. Målingene viste at
strømhastigheten varierte med dypet i måleperioden. Den høyeste strømhastigheten ble funnet på 10 m dyp (70 cm/s), og den laveste ble funnet på 30 m dyp (5 cm/s). Den høyeste registrerte strømhastigheten i overflaten var 54 cm/s. Slike hastigheter forekom derimot sjeldent, og gjennomsnittlig strømhastighet i overflatelaget var 7 cm/s. På 30 m dyp var
gjennomsnittshastigheten 5 cm/s og høyeste registrerte hastighet var 18 cm/s.
I de øverste 20 meterne av vannmassene var det stor variasjon i strømretning. Ved 10 m dyp var dominerende strømretning mot øst, nordøst og nord i fallende rekkefølge. Dypere i vannmassene var dominerende vannretning mot nord (330 - 360 º).
Figur 8. Vinteren 2017 ble det utført strømmålinger i Mossesundet. Måleren var plassert på ca. 50 m dyp ved stasjon MS1.
4.2 Miljøstatus
4.2.1 Vannkvalitet
Informasjon om vannforekomstenes kjemiske og økologiske tilstand og registrerte påvirkninger er oppsummert i Tabell 6.
I Vann-nett har Mossesundet indre udefinert økologisk tilstand, men portalen oppgir moderat status for bløtbunnsfauna, god status for totalt nitrogen og svært god status for klorofyll a. Den kjemiske tilstanden oppgis som dårlig.
Vannforekomsten Mossesundet ytre moderat økologisk tilstand. Portalen oppgir også god status for bløtbunnsfauna og svært god status både for totalt nitrogen og klorofyll a. Den kjemiske tilstanden oppgis som dårlig.
Data fra Overvåkingsprogrammet for Ytre Oslofjord [6] viser at den gjennomsnittlige
nitrogenkonsentrasjonen i øvre vannmasser i Mossesundet er 280 µg/l, mens den om sommeren er 345 µg/l. Ved beregning av innlagrinsdyp, fortynning og innblandingssone for utslipp ved Sandbukta og Verket antas det at bakgrunnskonsentrasjonen for nitrogen er 280 µg/l.
Tabell 6. Identitet, tilstand og påvirkninger for vannforekomstene Mossesundet-indre og Mossesundet-ytre (informasjon hentet fra VannNett).
Vannforekomst Mossesundet-indre Mossesundet-ytre
Vanntypeidentitet 0101020400-2-C 0101020400-3-C
Kjemisk/økologisk tilstand
Dårlig/Udefinert Dårlig/Moderat
Påvirkning Forurensning: Utslipp fra industri, avrenning fra diffus kilde, avrenning fra by, avrenning fra industri, avrenning og utslipp fra transport, utslipp fra fritidsbåter, avrenning fra dyrket mark. Fysiske påvirkninger:
Havneanlegg
Forurensning: Utslipp fra industri, utslipp fra renseanlegg, avrenning fra diffus kilde, avrenning fra by, avrenning og utslipp fra transport, søppelfyllinger, utslipp fra
fritidsbåter, avrenning fra landbruk, langtransportert forurensning fra kyststrømmen (næringssalter, partikler, miljøgifter, fremmede arter).
4.2.2 Turbiditet og suspendert stoff
Det har blitt samlet inn overvåkingsdata for turbiditet, både i forbindelse med vurderinger for utslippssøknad for forberedende fase (SMS 5), og i forkant av arbeidet med søknad for utslipp for hovedentreprisen (denne søknaden). Sammen danner dataene et godt bilde av turbiditeten i vannmassene i resipienten. Overvåkingsstasjoner er vist i Figur 9. Målingene er rapport i M-Not-004- SMS2A - Temanotat Turbiditet.
Figur 9. I forbindelse med vurderinger av utslipp fra forberedende fase og for hovedentreprisen, har det blitt samlet inn overvåkingsdata av turbiditet i Mossesundet. Figuren viser posisjoner for faste stasjonene (MS-T-1 og MS-T-2) og profilerende turbiditetsmålinger utført i perioden 20.1.2017 til 23.2.2017. Alle målestasjoner har vanndyp > 30 m, de profilerende målingene er i midlertid kun tatt ned til 30 meters dyp.
Ved Sandbukta er turbiditeten i vannmassene generelt lav. Mellom 26. januar og 22. februar 2017 var gjennomsnittsturbiditeten på 5 m dyp 0,5 FNU, med variasjoner mellom 0,2 FNU og 0,7 FNU (Figur 10). Kun under en kort enkeltepisode ble det registrert turbiditet på 2 FNU. Profilerende målinger viser derimot at turbiditeten varierer i vannsøyla. I det øvre brakkvannslaget er turbiditeten 0,5-4 FNU høyere enn vannet på 5 m dyp. Årsaken antas å være Mosseelva som i 2015 hadde en gjennomsnittlig vannføring på 1067 m3/dag og tilførte resipienten 2620 tonn suspendert stoff [4]. I 2014 utslippet 3008 tonn suspendert stoff tilsvarende en årlig variasjon på 388 tonn [5]. I hvilken grad tilførselen fra Mosseelva påvirker turbiditeten vil være avhengig av faktorer som
nedbørintensitet, vannføring, og partikkelkarakteristika.
Også i vannmassene utfor Verket er turbiditeten lav. Målinger utført over tid (desember 2017 og januar 2018) viser at turbiditeten ved 8 m dyp er mellom 0,5 og 1 FNU Figur 11. Profilmålinger har vist at turbiditeten er 0,5 til 4 FNU høyere i brakkvannslaget over sprangsjiktet. Årsaken antas å være tilførsel av ferskvann med høyt partikkelinnhold fra Mosseelva. Dypere i vannmassene ble det observert kun mindre variasjoner i turbiditet.
Turbiditeten har direkte sammenheng med siktedypet i resipienten. Undersøkelser fra området [14, 15] viser at denne om sommeren og høsten kan ligge på 2,5-3 m vanndyp.
Ved beregning av innlagrinsdyp, fortynning og innblandingssone for utslipp ved Sandbukta og Verket er det benyttet en konservativ bakgrunnskonsentrasjon for turbiditet på 3 FNU. 3 FNU antas å tilsvare en partikkelkonsentrasjon på 3 mg/l suspendert stoff.
Figur 10. Turbiditet ved 5 meters dyp på stasjon MS-T-1 i Mossesundet (se Figur 9 for plassering av målestasjon).
Figur 11. Turbiditet (blå linje) ved 8 meters dyp på stasjon MS-T-2 i Mossesundet (se Figur 9 for plassering av målestasjon). Vannføring (m3/s) i Mosseelva målt ved Moss dam målestasjon er vist med stiplet linje.
4.2.3 Sedimentkjemi
For å kartlegge dagens forurensningstilstand, og for å kunne følge med på anleggets eventuelle påvirkning på denne, ble det i januar 2017 og desember 2018 utført sedimentprøvetaking. Til sammen omfatter de to undersøkelsene prøvetaking fra åtte ulike stasjoner i Mossesundet (Figur 12). De samme stasjonene vil kunne brukes under overvåking av tiltaket. Med van Veen grabb og kjerneprøvetaker ble det tatt ut prøver av overflatesedimentet (0-1 cm) og av dypereliggende sediment (1-10 cm). Resultatene ble sammenliknet med Miljødirektoratets grenseverdier for forurenset sediment (M-608).
Sedimentet i Mossesundet har moderat eller dårligere miljøtilstand for 1-3 av metallene, for 5-10 PAH-forbindelser, PCB-7, samt for TBT ved samtlige stasjoner (utenom TBT på stasjon Mos-8 hvor TBT er <24 µg/kg) (Figur 13). En generell trend ser imidlertid ut til å være at de dypere sedimentene (0-10 cm) er noe mer forurenset enn overflatelaget. Dette indikerer at det også for Mossesundet har vært en bedring i miljøtilstanden over tid.
Målingene er rapport i M-Not-005-SMS2A Temanotat – Miljøgifter.
Figur 12. For å kartlegge sedimentenes forurensningstilstand og bløtbunnsfauna ble det i 2017 og 2018 tatt ut sedimentprøver fra åtte stasjoner i Mossesundet. Prøvetaking ble gjennomført 24. jan. 2017 (V-1 – V-5), 25. jan. 2017 (Mos-1 – Mos-5), 30. nov. 2017 (Mos-6 – Mos-8) og 1. des. 2017 (V-6 – V-7). Utslippene av anleggsvann vil sannsynligvis legges til områdene markert med rød sirkel, Sandbukta i nord og Verket i sør.
Figur 13. Kart over stasjoner for innsamling av sedimentprøver i Mossesundet. Fargene indikerer de dårligste registrerte tilstandsklassene i overflatesedimentene (0-10 cm) for henholdsvis metaller, PAH (høyeste enkeltforbindelse), PAH16, TBT og PCB. Fargekoder: blå-tilstandsklasse I, grønn-tilstandsklasse II, gul-tilstandsklasse III, oransje-tilstandsklasse IV, rød-tilstandsklasse V. Utslippene av anleggsvann vil sannsynligvis legges til områdene markert med rød sirkel, Sandbukta i nord og Verket i sør.
4.2.4 Bløtbunnsfauna
Partikler i utslippsvannet kan avsettes på sjøbunnen i resipienten og gi nedslamming av denne, noe som kan gi negative effekter på organismesamfunnene som lever der. Organismer som lever i sedimentene (infauna) er normalt mer utsatt enn de som lever på sedimentene (epifauna).
For å vurdere effekt av utslippene, og for å følge med på anleggenes eventuelle påvirkning på organismesamfunnene har det blitt utført prøvetaking av bløtbunnsfauna. Prøvene ble tatt ved de samme stasjonene som for sedimentkjemi og er vist i Figur 12. Stasjonene er plassert i et nord-sør transekt i Mossesundet. Ved overvåking av tiltaket vil man kunne fange opp eventuelle variasjoner i avstand fra utslippspunktene.
Resultatene viste at organismesamfunnet er i god tilstand (klasse II) ved alle de prøvetatte
stasjonene. Ved stasjonene Mos 1, Mos 2, Mos, 4 og Mos 5 hadde noen prøver et mindre artsantall (representert ved indeksen H’) og var mer dominert av forurensningstolerante arter (representert av indeksen ISI2012). Stasjon Mos 3 ligger nærmest planlagt utslippspunkt i Sandbukta og stasjon Mos 1 og Mos 7 ligger nærmest planlagt utslippspunkt ved Verket. I vann-nett er den økologiske statusen i Mossesundet-indre registrert som moderat (jf. Tabell 6). Avviket mellom vurderingen i vann-nett og resultatene fra de nye undersøkelsene kan skyldes en ytterligere forbedring i status til
bunnfaunasamfunnene mellom vurderingen gjort i vann-nett og foreliggende vurdering.
Målingene er rapport i M-Not-001-SMS2A - Temanotat bløtbunnsfauna.
4.2.5 Naturtyper og artsforekomster
Dersom utslippsvannet gir høye konsentrasjoner av suspendert stoff kan dette avsettes i, og gi negative effekter for nærliggende naturtyper. Det har derfor blitt utført en kartlegging av disse.
Forekomster av naturtyper i Mossesundet er listet i Tabell 7 og beskrevet nærmere i avsnittene under. Kart over naturtypene er vist i Figur 14.
Tabell 7. Registrerte naturtyper i Sandbukta med deres ID, navn og status (hentet fra Naturbase.no).
Naturtype ID Forekomstens navn Status/verdi
Bløtbunnsområde BN00080724 Kjellandsvikbukta B
BN00080725 Eggholmen B
Ålegraseng BN00072230 Rossnesstranda B
BN00072231 Rossnestangen B
BN00058890 Eggholmen A
BN00058889 Kjellandsvikbukta A BN00058882 Mossesundet Øst 1/7
A BN00058883 Mossesundet Øst 2/7
BN00058884 Mossesundet Øst 3/7 BN00058885 Mossesundet Øst 4/7 BN00058886 Mossesundet Øst 5/7 BN00058887 Mossesundet Øst 6/7 BN00058888 Mossesundet Øst 7/7
Bløtbunnsområder i strandsonen
Det er registrert to forekomster av naturtypen bløtbunnsområder i strandsonen i Mossesundet (Figur 14). På vestsiden av Mossesundet finnes det en forekomst (Kjellandsvikbukta, ID: BN00080724) på 151 daa som strekker seg fra Kjellandsbukta ned til Rosnestangen. Forekomsten benyttes som hekkeområde for vade- og andefugl og har verdien B (Viktig).
I Kjellandsvikbukta ligger en mindre forekomst (Eggholmen, ID: BN00080725) på ca. 51 daa. Også denne forekomsten benyttes som vade- og hekkeområde for andefugl. Forekomsten har verdien B (Viktig).
Figur 14. Tidligere registrerte naturtyper av typen bløtbunnsområder i strandsonen (brun skravering) i Mossesundet. For hver forekomst er det inntegnet eget ID-nummer som refererer til registreringene i Natrubase.no.
Ålegras
På grunn av økosystemtjenestene som er forbundet med ålegrasenger har habitatet høy forvaltningsmessig verdi. For å vurdere effekt av utslipp og for å skaffe grunnlag for fremtidig
tiltaksovervåking ble det i august og september 2017 utført feltregistreringer og tilstandsvurdering av ålegrasforekomster i Mossesundet. Fra de innsamlede dataene ble det beregnet en EQR-verdi som representerer forekomstenes økologiske tilstand. Supplerende kartlegginger av to forekomster (BN00072230 og BN00072231) vil bli utført sommeren 2018.
Tabell 8 presenterer den beregnede økologiske tilstandsklassen for de undersøkte forekomstene. To forekomster ble klassifisert til svært god tilstand. Disse forekomstene ligger på vestsiden i
Mossesundet, og i størst avstand fra de planlagte utslippspunktene. Fem forekomster ble klassifisert til god tilstand og to forekomster ble klassifisert til moderat tilstand, alle lokalisert øst i Mossesundet.
Målingene er rapport i M-Not-002-SMS2A - Temanotat Ålegras.
Tabell 8. ID-nummer, navn på forekomst, beregnet EQR-verdi og økologisk tilstand til de undersøkte ålegrasengene i Mossesundet og Verlebukta. Klassifiseringen er basert på forslag til grenseverdier gitt i veileder 02:2013 rev. 2015 Resipient ID Forekomstens navn EQR-verdi/Økologisk
tilstandsklasse
Mossesundet
BN00058889 Kjellandsvikbukta 0,91 – Svært god
BN00058890 Eggholmen 0,93 – Svært god
BN00058882 Mossesundet Øst 1/7 0,82 – God BN00058883 Mossesundet Øst 2/7 0,77 – God BN00058884 Mossesundet Øst 3/7 0,77 – God BN00058885 Mossesundet Øst 4/7 0,83 – God BN00058886 Mossesundet Øst 5/7 0,74 – Moderat BN00058887 Mossesundet Øst 6/7 0,83 – God BN00058888 Mossesundet Øst 7/7 0,69 – Moderat BN00072230 Rossnesstranda Utføres sommer 2018 BN00072231 Rossnestangen Utføres sommer 2018
Figur 15. Kartet viser registrerte ålegrasforekomster i Mossesundet. For hver forekomst er det inntegnet eget ID- nummer som refererer til registreringene i Natrubase.no. Utslippspunktene plassering blir trolig innenfor de røde sirklene (Sandbukta i nord og Verket i sør).
Utvalgte naturtyper
Det er ikke registrert utvalgte naturtyper i, eller i nærheten av influensområdet.
Arter på norsk rødliste
Observasjoner fra Mossesundet av arter på Norsk Rødliste er listet i Tabell 9 og vist i Figur 16. Av kritisk truede arter og sterkt truede arter er lomvi, krykkje, alke og makrellterne arter som tidligere har blitt registrert i Mossesundet.
Tabell 9. Registrerte observasjoner av arter på Norsk Rødliste. CR= kritisk truet, EN=sterkt truet, VU=sårbar, NT=nær truet. Data hentet fra Artsdatabanken.no.
Hettemåke VU
Fiskemåkevanlig NU
Lomvi CR
Sothøne VU
Dverglo NT
Bergand VU
Ærfugl NT
Krykkje EN
Alke EN
Makrellterne EN
Dvergdykker VU
Horndykker VU
Sjøorre VU
Stjertand VU
Svartand NT
Toppdykker NT
Sandskjell VU
Figur 16. Kartet viser registrerte rødlistearter i Mossesundet (fargede sirkler) siden 2008. Sirkler med «+» indikerer at flere arter er registrert ved samme posisjon (kart hentet fra artsdatabanken.no).
Prioriterte arter
Det er ikke registrert prioriterte arter i, eller i nærheten av tiltaksområdet.
Gyteområder
I ytre deler av Mossesundet er det registrert et gyteområde for fisk (Figur 17). Området går fra Kjellandsvik i sør til Tønnesodden i nord. For torsk er det registrert et eget område - dette går fra indre deler av Mossesundet til Tønnesodden i nord.
Figur 17. Venstre kart viser gyteområder for fisk (brun skravering) og høyre kart viser gyteområde for torsk (grå skravering).
4.3 Brukerinteresser
Det er ikke registrert viktige friluftsområder i, eller i nærheten av Sandbukta og Verket.
Jernbanesporet går i dag gjennom området, noe som gjør det lite tilgjengelig for friluftsaktiviteter.
Sjøområdene utenfor Sandbukta blir brukt av fritidsbåter, trolig som gjennomfart til andre og mer egnede friluftsområder. Områder på østsiden av Jeløy, som for eksempel Kjellandsvikbukta, blir trolig benyttet av hobbyfiskere. Det er ikke spesielt tilrettelagt for bading i områdene sør for
Kjellandsivikodden, men det utøves imidlertid vannsport og det er anlagt gjestehavn. Disse brukergruppene vil ha interesse av at vannet holder god badevannskvalitet.
Det er noe skipstrafikk inn og ut fra kaiene ved Verket (Figur 18). Kaiene driftes av Moss havn.
Figur 18. Kartet viser skipstrafikk (blå linjer) i perioden mars 2017 til mars 2018. Hentet fra Kystverkets karttjeneste.
4.4 Pågående aktiviteter
I forbindelse med utbyggingsprosjektet utfører Bane NOR i dag forberedende arbeider i området.
Som en del av det arbeidet har det i Sandbukta blitt etablert en fjellskjæring, og til det kommende påhugget for Mossetunnelen har det blitt etablert en traubunn.
4.5 Andre forhold som kan påvirke resipientens tilstand
4.5.1 Tilførselselver
Mosseelva har utløp til Mossesundet ved Verket og som tidligere beskrevet (kap. 4.2.2) kan turbiditeten i sjøvannet påvirkes av tilførsler av suspendert stoff fra elva. Målinger fra Mosseelva i perioden 1988-2015 viser en gjennomsnittlig partikkelkonsentrasjon på 6,5 mg SS/l og med makskonsentrasjoner hovedsakelig rundt 15-18 mg SS/l (Vann-nett.no).
4.5.2 Andre utslipp i området
Av landbaserte industri langs Mossesundet finnes Aker Solutions som ligger på østsiden av Jeløya, og Felleskjøpet og Norsk Spesialolje ved Kambo (Figur 19). I følge Miljødirektoratets database Norske Utslipp er det kun Norsk Spesialolje som har utslipp til sjø. Bedriften har utslipp av metaller, og organiske- og uorganiske miljøgifter. Bedriften slipper også ut suspendert stoff som i 2017 omfattet ca. 4 tonn og i 2016 ca. 4,9 tonn.
Figur 19. Kartet viser landbasert industri ved Mossesundet. Det er kun Norsk Spesialolje ved Kambo som har utslipp til vann. Peterson AS er nedlagt.
5 Konsekvenser av utslipp
Vanndirektivets målsetting er at tilstanden i vann i kystnære områder, som Mossesundet, beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god tilstand. §12 gir adgang til å tillate nye inngrep/aktivitet selv om dette medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes. Som grunnlag for §12-vurderingen er det tilstrekkelig at
utredningene dekker de relevante kvalitetselementene som virksomheten vil påvirke. Disse kvalitetselementene er undersøkt og rapportert i temanotatene (jf. kap. 1), og konsekvensene for disse kvalitetselementene er vurdert i det følgende. Det er et mål at utslippet av anleggsvann i Mossesundet i minst mulig grad påvirker vannkvaliteten og de aktuelle kvalitetselementene i resipienten.
Hvilke konsekvenser utslippet av anleggsvann kan føre til i resipienten er avhengig av resipientens førtilstand, hva slags stoffer som følger med anleggsvannet, i hvilke konsentrasjoner, over hvor lang tid, og hvordan utslippet innlagres og fortynnes i resipienten. For å kunne vurdere disse forholdene er det utført simuleringer av antatte utslipp for å kunne estimere størrelse på utslippenes
innblandingssone ved ulike konsentrasjoner av suspendert stoff og nitrogen. Det er ikke funnet forurenset grunn i tiltaksområdet og tilførsler av miljøgifter fra jordmasser er derfor ikke vurdert.
Simuleringer med tilhørende grunnlagsundersøkelser er rapportert i M-Not-003-SMS2A - Temanotat Utslippsberegninger.
5.1 Utslippenes innlagring, fortynning og innblanding
5.1.1 Innlagring
I simuleringene er det forutsatt at utslippspunktene er plassert på 15 m vanndyp, både ved
Sandbukta og ved Verket. Det er renseanleggenes dimensjoner (Qdim) som vil avgjøre hvor mye vann som kan slippes ut ved hvert utslippspunkt. Det er ikke kjent hvilken pumpekapasitet renseanleggene vil ha. Det er derfor den dimensjonsjonerte vannmengden som er benyttet for å simulere utslippenes innlagring og fortynning. Qdim representerer dermed et «worst case» scenario hvor mengden
utslippsvann ikke kan overstige renseanleggets dimensjoner. Det er i simuleringene antatt at utslippsledningen har en dimensjon på 200 mm. Beregninger av Qdim er tidligere gitt i Tabell 3 og Tabell 4 og er 52 m3/time for Sandbukta og 78 m3/time for Verket. Antakelig vil utslippsmengdene være lavere enn Qdim og begrenset av renseanleggenes pumpekapasitet. Av denne grunn er det også utført simuleringer og vurderinger ved utslipp tilsvarende 50 % av Qdim (Qdim,50%). Utslippsmengdene blir da som følger:
- Sandbukta
o 52 m3/time o 26 m3/time - Verket
o 78 m3/time o 39 m3/time
Det er utført simulering av strålebaner og innlagringsdyp for tre ulike strømhastigheter (lav: 2 cm/s, gjennomsnittlig:7 cm/s og høy: 15 cm/s) med lav (26 m3/time) og høy (51 m3/time) utslippsmengde.
Strålebaner og innlagringsdyp for Sandbukta og Verket er vist i henholdsvis Figur 20 og Figur 21.
Anleggsvannet består for det meste av ferskvann og etter at det har blitt slippet ut vil det først stige opp i det omkringliggende salte sjøvannet, og deretter synke ned og innlagres i vannsøyla. I
innlagringsdypet har utslippsvannet fått samme egenvekt som omkringliggende sjøvann. Tilførselen av ferskvann fra Mosseelva gjør at det til enhver tid finnes en sjiktning i Mossesundet, med et ferskvannslag i overflaten og saltere sjøvann under.
Simuleringene viser at utslippsvannet ved Sandbukta kan stige opp til 3-7 m vanndyp, men at det i en avstand på 7-20 m fra utslippspunktet innlagres på 7-13 m vanndyp. Dette gjelder for begge
utslippsvolum og alle strømhastigheter. At anleggsvannet ikke får gjennomslag til overflaten er trolig på grunn av den sterke sjiktningen i Mossesundet. Når anleggsvannet slippes ut vil det når det spres og fortynnes, få form som en sky. Utslippsskyen blir begrenset i bredde og tykkelse. Beregningene viser at skyen vil være ca. 80 m bred i en avstand på ca. 600 m fra utslippspunktet.
Også ved Verket vil utslippsvannet innlagres og ikke få gjennomslag, dette på grunn av sjiktningen forårsaket av ferskvannet fra Mosseelva. Simuleringene viser at utslippsvannet vet Verket kan stige opp til 1-12 m vanndyp, men at det i en avstand på 7-20 m fra utslippspunktet innlagres på 5-13 m vanndyp. Som for Sandbukta er også dette tilfellet for begge utslippsvolum og alle strømhastigheter.
Beregningene viser at utslippsskyen vil være ca. 80 m bred i en avstand på 600 m fra utslippspunktet.
På bakgrunn av simuleringen anbefales det at utslippspunktene legges på 15 m vanndyp, eller mer.
Figur 20. Innlagring av anleggsvann ved utslippspunkt Sandbukta ved a) høy vannmengde og b) lav vannmengde.
Strålebaner for utslippet er beregnet med tre ulike strømhastighet i resipienten (2, 7 og 15 cm/s). Utslippsdyp 15 m.
Vannmengde: a) 52 m3/time og b) 26 m3/time. Heltrukne linjer viser senter av utslippsskyene, mens stiplede linjer viser utslippsskyens yttergrense.
a) 52 m3/time
b) 26 m3/time
Figur 21. Innlagring av anleggsvann ved utslippspunkt Verket ved a) høy vannmengde og b) lav vannmengde. Strålebaner for utslippet er beregnet med tre ulike strømhastighet i resipienten (2, 7 og 15 cm/s). Utslippsdyp 15 m. Vannmengde: a) 78 m3/time og b) 39 m3/time. Heltrukne linjer viser senter av utslippsskyene, mens stiplede linjer viser utslippsskyens yttergrense.
5.1.2 Fortynning og innblanding 5.1.2.1 Suspendert stoff
Ved beregning av innlagrinsdyp, fortynning og innblandingssone er det benyttet en
partikkelkonsentrasjon på 400 mg/l suspendert stoff. Videre har man antatt at negative effekter på organismer først inntreffer ved turbiditet >bakgrunn + 10 FNU, og at 10 FNU tilsvarer 10 mg/l suspendert stoff. Det er ønskelig at partikkelkonsentrasjoner ikke overstiger 10 mg/l utenfor en radius på 100 m fra utslippspunktet.
a) 78 m3/time
b) 39 m3/time
Dersom anleggsvannet som slippes ut ved Sandbukta har en konsentrasjon på 400 mg/l må det fortynnes 57 ganger for å nå en konsentrasjon på 10 mg/l. Dette tar i hensyn resipientens bakgrunnskonsentrasjon av suspendert stoff. Ved den høyeste utslippsmengden (Qdim) har
konsentrasjonen blitt fortynnet til 10 FNU + bakgrunn etter en avstand på 15 m fra utslippspunktet.
Ved lavere utslippsmengder (Qdim,50%) synker konsentrasjonen til 10 FNU + bakgrunn bare etter noen meter fra utslippspunktet. Ved 100 m avstand fra utslippspunktet vil utslippet være fortynnet 120 ganger, noe som tilsvarer en økning i konsentrasjon av suspendert stoff til maksimalt 3,3 mg/l.
Også ved Verket vil anleggsvann med konsentrasjon av suspendert stoff på 400 mg/l raskt fortynnes i vannmassene. I en avstand på 100 m fra utslippspunkter vil et utslipp med høyt volum (Qdim) være fortynnet minst 120 ganger, tilsvarende en økning i partikkelkonsentrasjonen fra 3,0 mg/l (bakgrunn) til 3,3 mg/l. Beregningene viser at fortynningen vil være svært effektivt og at
partikkelkonsentrasjonen trolig vil tilfredsstille grensen for negative effekter (10 FNU + bakgrunn) allerede 10 m fra utslippspunktet. Dette er gjeldende både for høye og lave vannmengder.
5.1.2.2 Nitrogen
Ammonium (NH4) er ikke akutt giftig for vannlevende organisme, men ved høy pH foreligger en stor del av ammonium som ammoniakk (NH3) som er giftig i lave konsentrasjoner. Giftigheten av utslipp fra anleggsarbeidene er en funksjon av totalt nitrogenutslipp, pH og temperatur i vannfasen. Jo høyere temperatur og pH, jo mer ammonium blir omdannet til giftig ammoniakkgass. Utslipp av nitrogen kan også gi eutrofiering av resipienten hvor nitrogen anses å være en begrensende ressurs for algevekst.
Sjøvann har svært god bufferevne, og det skal normalt høye konsentrasjoner til for å danne giftige konsentrasjoner av ammoniakk i resipienten. Risikoen for at slikt inntreffer kan ytterligere reduseres ved at utslippsvannet pH-justeres.
Ved å studere hvordan nitrogenkonsentrasjonen i utslippsvannet fortynnes og blandes med
omkringliggende vannmasser, kan man si noe om hvilken avstand som kreves for å unngå forverring av miljøtilstanden (Miljødirektoratets tilstandsklasser) i resipienten. Fra utslippspunktet vil det være en horisontal gradient hvor tilstanden vil være dårligst ved utslippspunktet for så å avta til bedre tilstander jo lengre bort fra utslippspunktet man kommer.
Innblanding av utslippsvann med nitrogenkonsentrasjon på 10 mg/l:
- Sandbukta
o Ved utslipp av lave vannmengder (Qdim,50%) må man 180 m bort fra utslippspunktet før konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse II (god tilstand) eller lavere. Ved kortere avstander vil tilstanden tilsvare tilstandsklasse III (moderat tilstand) eller høyere.
o Ved utslipp av høye vannmengder (Qdim) må man 350 m bort fra utslippspunktet før konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse II (god tilstand) eller lavere. Ved kortere avstander vil tilstanden tilsvare tilstandsklasse III (moderat tilstand) eller høyere.
- Verket
o Ved utslipp av både høye og lave vannmengder må man 75 m bort fra
utslippspunktet før konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse II eller lavere. Ved kortere avstander vil tilstanden tilsvare tilstandsklasse III eller høyere.
Det er ikke usannsynlig at det kan forekomme episoder hvor utslippsvannet inneholder 50 mg/l nitrogen eller mer. I de tilfellene hvor nitrogenkonsentrasjonen overstiger 20 mg/l vil tilstanden forringes over et større område og tilstandsklasse II oppnås ikke før man er over 1 km bort fra utslippspunktet.
5.1.2.3 pH
Sjøvann har svært høy bufferkapasitet og pH forventes derfor ikke å påvirkes i betydelig grad av utslipp av tunnelvann. Det er allikevel viktig at pH holdes innenfor området pH 6-9, for å hindre omdannelse av ammonium til ammoniakk (ref. avsnitt 5.1.2.2).
5.1.2.4 Organiske miljøgifter
Diesel- og oljesøl og eventuelle løsemidler fra anleggsmaskiner kan påvirke organismer i resipienten.
Selv ved lave konsentrasjoner kan det legge seg oljefilm på vannoverflaten og gi visuell forurensning.
Forbrenningsmotorer slipper ut ulike miljøgifter, som eksempelvis PAH-forbindelser som også kan spres via anleggsvannet. Ved å behandle anleggsvannet i sedimentasjonsanlegg vil man kunne minske utslipp av forurensninger som er bundet til partikler.
5.2 Konsekvenser
5.2.1 Vannkvalitet og planteplankton
Som beregningene har vist (jf. kap. 5.1.2.2) kan man ved høye utslippskonsentrasjoner få økte nitrogenkonsentrasjoner i avstander på 1 km fra utslippene. Nedre vanndyp for plantevekst kan defineres som dypet der det er igjen én prosent av det lyset som trenger ned i vannsøyla (D).
Vannlaget over dette dypet kalles den eufotiske sonen. Dypet kan beregnes med følgende formel:
𝐷 = 𝑓 ∗ 𝑠
hvor konstanten f i Oslofjorden er 2,7 [16] og s er siktedypet (3 m, jf. kap. 4.2.2). Vi får da at D = 8,1 m. Dette betyr at anleggsvannet kan komme til å bli innlagret i den eufotiske sonen og dermed stimulere til økt planktonvekst. Ofte ser man at fotosyntesen har et maksimum noen få meter under overflaten for så å avta eksponentielt med dypet. Dette kan illustreres med en typisk
fotosynteseprofil for Oslofjorden, som vist i Figur 22. Profilen viser en sommersituasjon hvor nedre dyp for eufotisk sone er ca. 8 m, tilsvarende som for Mossesundet. All primærproduksjon vil foregå på grunnere vann enn 8 m. Modellering av innlagringsdyp viser at utslippet ikke vil bli innlagret på grunnere vann enn 5 m. Dersom dette blir tilfellet så vil det likevel ha liten påvirkning på
planteplanktonveksten – nesten all produksjon vil foregå på grunnere vann og en økt nitrogenkonsentrasjon vil i liten grad stimulere til økt vekst i den eufotiske sonen.
Figur 22. Fotosynteseprofil fra Oslofjorden, hentet fra Paasche, 2005 [16]. Øvre dyp for innlagring av utslipp i
Mossesundet (5 m vanndyp) er markert med rød strek. Y-aksen viser vanndyp og X-aksen viser primærproduksjon som mengde karbon Lxh.
Som redegjort for i M-Not-006-SMS2A - Temanotat anleggsgjennomføring med hensyn på vannmengder er det lite sannsynlig at utslippet av anleggsvann vil bli så stort som anvendt maksimalvolum (Qdim), og lite sannsynlig at utslippet blir kontinuerlig. Basert på erfaring fra
forberedende arbeider vil det i hovedentreprisen trolig være lange perioder uten utslipp. I tillegg vil utslippet være begrenset i tid. Hovedentreprisen er beregnet å ha en produksjonstid på 6 år, mens arbeidet med tunnelsprengning, hvor mesteparten av anleggsvann genereres, er antatt å ha en varighet på ca. 2,5 år.
5.2.2 Bløtbunnsfauna på dypt vann
Som tidligere vist (jf. kap 5.1) vil utslippene fortynnes raskt og i en avstand på 10-20 m fra utslippspunktene vil konsentrasjonen av suspendert stoff være svært lav og akutte effekter av suspendert stoff kan kun forekomme innenfor dette området (influensområdet). Siden
influensområdet er svært begrenset i størrelse vurderes det som ikke relevant. Under er det gitt en vurdering av den totale belastningen over tid.
Størrelsen på partiklene som slippes til sjø er ikke kjent, men når renseprosessen er en kombinasjon av sedimentasjon, fellingskjemikalier og kullfilter, vil størrelsen på partiklene høyst sannsynlig være <
2µm (leire). Gjennomsnittlig strømhastighet ved innlagrinsdypet (7-13 m for Sandbukta og 5-13 m for Verket, jf. kap 5.1.2) er målt til 7 cm/s. Ved slike hastigheter vil leirpartikler holdes suspendert i vannsøylen (jf. Hjulstrøms diagram) og spres over store områder, og sedimentere langt unna utslippene. Konsentrasjonen av partikler er da så fortynnet at den får ingen betydning for miljøforholdene i resipienten.
Det er svært lite sannsynlig at partiklene fra utslippet vil gi negativ påvirkning på bløtbunnsfaunaen i resipienten. Det har vist seg at bløtbunnsfauna kan ha en øvre grense for hvor mye sedimentasjon de kan tåle før negative effekter inntrer. For eksempel fant Trannum m.fl. [7] ingen effekter på
bunnlevende fauna ved overdekking med mellom 6-24 mm med naturlig sediment. Andre studier [8,
9, 10, 13] har vist at bunnfauna kan overleve mer enn 10 cm overdekking. Suspendert stoff i anleggsvannet vil bestå av granittisk gneis (NGUs berggrunnskart), en bergart med densitet på ca.
2800 kg/m3 (SINTEFs materialdata for naturstein). Forestiller man seg et «worst case»-scenario hvor anleggsvannet inneholder 400 mg/l suspendert stoff, vil det på bakgrunn av de estimerte
vannmengdene (jf. kap. 3.5.1) tilsvare et totalt utslipp av 10,8 m3 og 58,6 m3 suspendert stoff ved henholdsvis Sandbukta og Verket.
For å anskueliggjøre hvilken betydning utslippet av partikler vil kunne ha hvis partiklene
sedimenterer i nærområder, forutsettes sedimentasjon å foregå fra utslippene og 500 m ut i sjøen.
Simuleringene nevnt tidligere viser at utslippsskyen («plumen») har en bredde på 80 m ved
innlagring. Dette betyr at den totale mengden partikler i utslippet (10,8 m3 for Sandbukta og 58,6 m3 for Verket) sedimenterer over et areal på 40 000 m2 (500 m * 80 m). Dette tilsvarer et sedimentlag på 0,27 mm og 1,5 mm for henholdsvis Sandbukta og Verket. En slik sedimentasjon er langt under terskelverdiene for bløtbunnsfauna. Til sammenlikning tilførte Mosseelva 2620 tonn suspendert stoff i 2015 [4], tilsvarende en partikkelmengde på 936 m3.
Dersom Mossetunnelen skal drives fra kun ett angrepspunkt, vil det kun være utslipp ved Verket. I et slikt tilfelle vil beregnet utslipp ved Verket øke fra 78 m3 til 117,4 m3. Selv om vannmengdene økes vil det totale utslippet av suspendert stoff og øvrige parametere være det samme som ved utslipp ved to lokaliteter. I et teoretisk tilfelle hvor alle partikler sedimenterer i nærområdet til utslippet (40 000 m2: 500 m * 80 m) tilsvarer dette et sedimentlag på ca. 1,8 mm. Som beskrevet over er en slik tilførsel langt under terskelverdiene for bløtbunnsfauna. Det vurderes som lite sannsynlig at bløtbunnsfaunaen blir negativt påvirket dersom det blir tunneldriving kun fra ett angrepspunkt, og utslipp kun ved Verket.
5.2.3 Naturtyper og artsforekomster 5.2.3.1 Bløtbunnsområder i strandsonen
I den engelske databasen MarLIN (www.marlin.ac.uk) er følgende nevnt om sedimentasjon av suspendert stoff og dets potensielle effekt på bløtbunnsområder i strandsonen:
- Naturtypen har lav sårbarhet og høy evne til å gjenoppta sin opprinnelige tilstand etter en periode med økt nedslamming. Som beskrevet i kap. 5.2.2 om bløtbunnsfauna finnes det terskelverdier for når negative effekter av sedimentasjon kan inntreffe. De samme terskelverdiene vil gjelde for bløtbunnsfauna som lever i bløtbunnsområder i fjæresonen.
- Naturtypen er tolerant ovenfor økt turbiditet. Selv om økt turbiditet kan hemme
planteplanktonveksten er bløtbunnsfauna hovedsakelig primærprodusenter. I strandsonen er det normalt stor bølgeaktivitet og oppvirvling av sedimenter og økt turbiditet er vanlig.
Organismesamfunnene som lever her er derfor tilpasset et slikt miljø.
På bakgrunn av naturtypens lave sårbarhet ovenfor sedimentasjon og høye toleranse ovenfor endringer i turbiditet, er det svært lite sannsynlig at utslippene vil gi negativ påvirkning. Dersom anleggsvannet transporteres til vestsiden av Mossesundet, hvor nærmeste naturtype av dette slaget finnes, vil partikkelinnholdet være fortynnet flere hundre ganger. Dersom utslippene gir økt
sedimentasjon i dette området vil mengdene være langt under terskelverdiene. Endringene i
