Fiskets Gang

Fiskets Gang

Utgitt av Flskeridlrektoren

69. ARGANG Ni. 24

-

^Uke

⁴⁹ -

¹⁹⁸³

Utgis hver 14. dag ISSN O015

-

³¹³³

Ansv. redaktor:

Sigbkrn Lomelde

Kontorsjel

Redaksjon:

Vidar H0vlskeland Kari Østervold Joff

Helge GIoppen/Dystein Dkland

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frflydis Madsen

Flskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Tell.: (05) 230300

Trykl i offset Ass John Grleg

Abonnement kan tegnes ved aile poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet pa postgiro- konto 5 05 28 57. pa konto nr.

3616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

4bonnementsprlsen p8 Fiskets Sang er kr. 125.00 pr. ar. Denne Iris gjelder ogsA for Danmark,

=inland. Island og Sverige. 0v- ,ige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut-

and med fly kr. 250.00.

=iskerifagsludenter kr. 75.00.

'RISTARIFF FOR ANNONSER:

rekstsider:

111

kr. 1900 114 kr. 600 112 kr. l100 116 kr. 450 113 kr. 750 118 kr. 350 Andre annonseaiternativer

etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

AA

BLADETOPPGISSOM KILDE

ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

Makrellbestandenne beregnet: Norske merketokl vinner aksept ACFM has built their rewmmendation on the size of the mackerei stock in the Norwegian Sea and the Western stock, on results from lag

experiments made by Norwegian researchers during 13 years

683

En uniformert næring skal skape noe nyn

The Norwegian meal- and oilindustry are trying to make new products

685

Store forvenlnlnger tll blokonserverlng

Great expeelations to bioconsewation

687

N W fr8 Reguleringsutvalel

From the Advisory Commiiiee for Reguiations in Norwegian Fisheries

689

Selfangst I Canada Sealing in Canada

Nortreff

-

Staten fikk medhold hos ombudsmannen

Nortreti -The Ombudsman agreed with the Fisheries Administraiion

695

Ingen enlghet mellom Norge og EF No agreement behveen Norway and EEC

Kolmulas gyteomrider I norske farvann

The spawning areas of the blue whiling in Norwegian waters

699

Flskarmanntalet

The register of Norwegian lishermen

70 1

Statlstlkk Statistica

Redaksjonen avsluna 8. desember 1983 Forsldefoto: Mona Blelkerey

giskets Gang

MAKRELLBESTANDENE BEREGNET:

Norske merketokt vinner aksept

Resultatene norske forskere har kunnet ACFM-Advisory Committee on Fishery legge fram fra merketokt på makrell har nå Management - ^{valgte å} bruke de norske fåit- større gjennomslag i internasjonal resultatene som Ggangspunkt for sine sammenheng. Under ACFM sitt møte i tilrådinger for makrellfisket i 1984. Med København i høst, ble disse resultatene denne avgjørelsen valgte ACFM å gå brukt som grunnlag for å beregne forde- utenom tilrådingen fra arbeidsgruppa på lingen mellom Nordsjøstammen og den makrell.

vestlige makrellbestanden.

Arbeidsgruppa hadde basert sin tilråd- ing på data om alderssammensetning.

I realiteten betyr det at de mener aldersfordelingen hos den vandrende fisken er den samme som aldersforde- lingen i den totale bestanden.

Dette mener den rådgivende kommi- t6en er en hypotese som ikke kan være riktig. Aldersfordelingen varierer etter deres mening med den geografiske fordelingen av fisken, det med ut- gangspunkt i fiskens vandringsmøns- ter. Kommiteen har også kritiske merk- nader til arbeidsgruppens beregning av aldersammensetningen i bestanden i en bestemt del av ICES område IVa.

Derfor legger ACFM resultatene fra de norske merkeforsekene til grunn for sin beregning av de to bestandene.

Sjel om gjenfangsten fra område Vla var lavere i 1982 enn i 1981, er forholdet mellom antall fisk gjenfanget fra slippene i Nordsjøen og servest av Irland det samme for begge årene- og for 1983.

ACFM har derfor kommet fram til at fordelingen i område lia er 10% av

Nordsjøstammen og 90% av den vest- lige stammen. I den delen av Vla som blir kalt Nord Rona mener komiteen at det var henholdsvis 34 og 66% i 1981.

mens bare 25% kom fra Nordsjøstam- men og 75% fra den vestlige stammen i 1982. Det siste er beregnet ut fra en totalfangst i dette området på 39.600 tonn i 1982.

I Nordsjøen foregikk alt makreilfiske på Nordsjøstammen.

Dette betyr i klartekst at de norske merkeforsekene er blitt viktig gninn- iagsmateriaie for å dokumentere det norske synet på den vestlige bestan- den. Som kjent har Norge hevdet at det er en felles bestand som går helt inn i den norske sonen.

Dessuten betyr det at makrellfisket nord for 62' n.br. i sin helhet har foregått på den vestlige bestanden, en bestand som er synkende men som det er tilrådd kan beskattes med 500.000 tonn i 1984.

Når det gjelder Nordsjøbestanden har ACFM foreslått at det blir innfert et totaltorbud mot fiske på den i 1984.

Trass i et slikt forbud, er beslanden etter ACFM sin mening så svak at biomassen vil bli ytterligere redusert i 1985. be egg tokt ene^ for 1982 viser imidlertid at det ble produsert dobbelt så mye egg som i 1981.

ACFM avslutter sin tilråding med å understreke at det må tas en del forbehold om nøyaktigheten i be- standsberegningen. For det ferste er det tvil om de oppgilie fangsllaliene er korrekte. Dessuten mangler det ney- aktige data for fanget makrell som er kastet ut i det vestlige området. Og Ikke minst er informasjonen om graden av innblanding av Nordsjemakreli og vest- lig makrell i områdene Ila. IVa og Vla svært upresis.

m Kari Østewoid Toil

Makrellen er en velsmakende ressurs som

VI

nordmenn gjerne vll la mere

av.

NB

har

v6reforskeref~ltgjennomslag

for resultatene fra slne merketoki. toM de har holdt

pB

med siden

1989.

F.G. nr. 24. Uke 49, 1983

683

Fiskets Gang

I

^I

Merking fra ¹⁹⁶⁹

Norske havforskere har drevet merking av makrell fra 1969 i Nordsjøen og fra 1970 på den vestlige bestanden.

I Starten bie det installert magneter pa en rekke sildoljefa-

brikker for å registrere merkene i makrell som gikk til oppmaling.

Som kjent forandret situasjonen seg for makrellen, og største de- len av den ilandbragte fangsten ble brukt til konsum. Dette førte til at forskerne måtte utvikle et nytt system for registrering av merket fisk, og det kom fram til en form for merkedetektor.

Samtidig med at denne ble in- stallert på tre mottaksanlegg, hos Dombstein i Målny, ved Austevoll Fiskeindustri og pa Skude Fryseri i Skudesneshavn, ble vedlikehol- det av magnetsystemene ved oppmalingsfabrikkene nedpriori- tert.

I dag har fordelingen mellom Oppmaling og konsum jevnet seg ut, men dessverre er mange av registreringsanieggene ved opp- malingsfabrikkene ute av funk- sjon. Derfor blir det nå gjort forsek på 6 få niste opp disse.

Erling Bakken, en av hoved- mennene bak detie arbeidet, sier at han gjerne hadde sett at de ble

installert merkedetektorer på fem mottak for konsumfisk. Men dette er dyrt, hvert enkelt anlegg koster mellom 50.000 og 100.000 kr. så det er urealistisk å regne med en starre utbygning.

Når det i tillegg kommer at disse systemene er svært arbeidskrev- ende, de er enn8 ikke automati- sert, blir en økning i antall anlegg ennå vanskeligere. Slik det na er, må Havforskningsinstituttet ha folk som ser til maskinene, samti- dig som fisken begynner sin rund- gang gjennom produksjonen. Det- te krever ikke minst samarbeidsvi- lje fra de som driver anleggene.

Erling Bakken kan imidlertid slå fast at dette aldri har vært noe problem.

Ved Havforskningsinstituttet blir det nå arbeidet med å komme fram til mer effektive måter å oppdage merkene pa.

E l Kari Øste~Old Toft

Ingen åpning for nye ringnotkonsesjoner

Søknader om ringnotkonsesjon er ikke noe sjeldsyn i Fiskeridirektoratet for tiden, søknader som i de fleste tilfeller må avslås. Grunnen er at det i for- skriftene om adgang til deltakelse i ringnotfisket er sagt at det ikke kan gis ringnottillatelse til fartny uten at seke- ren samtidig gjennomfører tilsvarende kapasitetsreduksjon. Dette ma i tilfelle skje ved at seker trekker ut konse- sjonspliktig ringnotfartøy av fisket.

Når særlige forhold tilsier det, kan Fiskeridirektøren gi ringnotlillatelse for et mindre fartøy med kapasitet inntil 6.000 hl. Dette betinger at ressurs- situasjonen gir giunnlag for større be- skatning eller at det har vært registrert kapasitetsnedgang i flåten siste år.

Nå vil nok mange påpeke at vi har hatt en kapasitetsreduksjon i den nors- ke ringnotflaten de siste årene. Men dessverre har vi ikke greidd redusere

den nok, slik at kapasiteten l flåten fremdeles er for stor i forhold til res- sursgninniaget. Tilfelle i dag er derfor at det ikke kan gis ringnottillateise til mindre fartøy uten at tilsvarende ka- pasitet blir trukket ut av fisket.

- ^k0t -

Produksjon av sjøkokte skallreker ombord - ingen nye tillatelser ^.

Fiskeridirektoratet har mottatt en rekke søknader om tillatelse til å produsere sjøkokte skallreker ombord i konven- sjonelle reketrålere. i følge forskriftene om rekefiske i Barentshavet og de midlertidige forskriftene om adgangen til å drive trålfiske etter reker, kan det ikke gis slik tillatelse.

Derimot kan det gis midlertidig tillat- else til å levere frosne produksjonsre- ker i 1983 sesongen.

I J-melding 74/63 har Fiskeridirekta- ren adgang til - i særlige tilfeller - & gi tillatelse til fryse reker, sjel om rekene ikke garvidere til produksjon i land. Slik tillatelse skal gis for et avgrenset tids- rom eller kvantum, gitt i samråd med vedkommende salgslag. Denne dis- pensasjonsordningen gjelder imidlertid bare et prrneparti som skulle eksporte- res gjennom salgslag. Det er derfor klart at slik dispensasjon ikke kan gis for produksjon av kokte skallreker.

Fiskeriadministrasjonen holder for tl- den på a revidere rekeforskriftene. og i den forbindelse vil sp<arsmåiet om eventuell adgang til & fryse sjekokte skallreker ombord i konvensjonelle re- ketrålere med godkjent frysekapasitet bli dreilet.

684

F.G.

nr.

24,

uke

49. 1983

m ^{gishets Gang}

En uniformert næring skal skape noe nytt

Spesialprodukter av fiske- utvalg nedsatt på lniliativ fra Landsfo- fellesskapet. samtidig som hver enkelt

mel byr på interessante ut- ^reningen. fabrikant blir forneyd.

viklingsmuligheter Utgangspunktet var de samme ubik- I sin innstilling har utvalget lagt OPP ter som Enger la fram - nemlig at det i til at enkelte fabrikanter skal gis tids-

fiskemelindustrim fremliden kan være økonomisk inter- avgrenset. eksklusiv fortrinnsrett til å

Innen utgangen av 1983 vil essant B utvikle og omsette flere produsere spesiaimei, når investe-

Norsildmel totalt har skipet produktvarianter til forskjellige bruker- ringene og kostnadene med prwvepro-

rundt 40 000 tonn spesial- grupper. Selv med en produksjon opp duksjonen dekkes av produsenten.

mot 70 000 tonn årlig, vil vanlig silde- Men det skal være mulig at andre

mel' Ole 'Om leder mel fortsatt være det viktigste, med en dekker investeringer og kostnader. Det

NOrsildmels meldivisjon, årsomsetning i Norsildmels regi i 1983 skal med andre ord ikke legges bånd

regner med at det er mulig på nærmere 300 000 tonn. hverken på fellesskap eller produsent

& nesten doble denne pro- ^{På møtet i} Bergen drøftet deltakerne når det skal utvikles produkter for

duksjonen de nærmeste ti hvilke produkter som er akluelle. men fremliden.

årene. særlig hvor de skal produseres, og hvordan denne produksjonen skal kun-

N8dvendige forutsetninger

Spesialproduklene ble diskutert på ne innpasses i en næring som landet

et i Bergen i regi av rundt produserer de samme produkte- Ole Enger skisserte forutsetningene rikkenes Landsforening i desember. ne. Viktige spørsmål var også hvordan for å nå fram med spesialprodukter på Representanter lor fabri- rastonet skal skaffes og hvordan av- verdensmarkedet. Først og fremst er og Ikkere deltok i drøftingene, regning til fisker og industri skal være. det nødvendig

å

kjenne markedet i med grunnlag i en innstilling fra et detalj, også den kontinuerlige utviklin-

Uten fordommer gen. Dernest trengs kontakt med kjw- perne på den tekniske siden. Enger

De nærmeste li grene er selge

Meningen er å drøfte problemene hadde ingen betenkeligheter med å dobbelt

sii

mye speslalprodusert flske-

mel, saarllg 111

laksefor,

(bildet),

pelsdyr- fordomsfritt i tiden som kommer, med pivirke forskningen, og sa det er viktig for os Blefor. foruten en del matmel. sikte på å nå den beste løsningen for ha kontakt med høyskoler og for-

F.G.

nr.

24. uke 49, 1983

685

Fiskets Gang

skningsihstitusjoner. I denne forbindei- sen dro han inn begrepet eopinions- dannere., med tanke på innholdet i den forskning industrien vil være av- hengig av.

Norsiidmei-direktøren understreket betydningen av egen kompetanse gjennom foringslorsøk og prosessut- vikling. Han trakk fram den betydning Sildolje- og Siidemeiindustriens For- skningsinstitutt har for produktutvikling.

Langsiktige avtaler

En nwlvendig forutsetning er inter- esserte fabrikker med kompetanse og kapital. Enger sa at kompetansen ikke kan understrekes sterkt nok. Med tan- ke på avregningsregier og prisavtaier som fremmer initiativ og investeringer,

Ole Enger leder Norslldmels meldlvisjon.

Han er meget markedsorientert I retning av nye produkter.

sa han at man må ha langsiktige avtaler.

Som et siste punkt neinte Enger nødvendigheten av tilførsler til rett tid og råstoff til rett lid, foruten priser som fremmer en utvikling. Dessuten trengs avtaler som regulerer forholdet mellom fabrikker og råstoffleverand0rer. sa Enger.

-

I ettertid er de fleste fremskritt enkle, ia han til. - Norsildmel er stor nok til å ha kompetanse. både på markeds- og forskningssiden. Skal man inn på nye markeder, kreves det at man er stor.

FG Helse G l o ~ ~ e n

VOLVO PENTA

~ ~.~ ... ..:. . . . . ~ . . ~ ~ .

.nr.:

^~ .~ . . .. . .

I

Bjordal Madsen PJS Blarne ~ 1 s t AIS

I

c. su.tuol. Yl,

mm

%W" 1 " " h e " M ~ ~ h irmlos

Service viktig for totalokonornien ¹

^m.ws1m

^m.

^{Boks 07m158 478. 7Wl W T,mheim}

DriRssikkerhelenlilsjoseruhyreviklig. Vi har lang erfaring med dlese~m~t~igr'

I

VolvoPenlaharderforbyggeloppetav lor yrkesbruk og leverer

skredd dir^^!

markedets besle servicenett. Rundl sydde.. komplette fremdriHsanlegg:"~l A Walberg Gulltksen

norskekyslen er det 85 Volvo Penta Chr. A. Jakhelln N S

serviceslasjoner.

I

SBi-t. Pw160*t 1043 L?& 3. ml

w

I ^ml

^{k w .} m. 07rffioss m. m i e i

om

686

F.G. nr. 24, uke 49, 1983

(Xiskets Gang

Store forventningar til biokonservering

Eit lovande forskningsprosjekt for bio- logisk konservering av induslrifisk om- bord er i gang ved Sildolje- og Sildemel- industriens Forskningsinstitutt (SSF) i Tjæreviken ved Bergen. Metoden går ut på å setja mjølkesyrebakteriar li1 fiskelasta, slik at fisken vert konservert etter usurmjølk-prinsippet..

Forskningssjef dr.agric. Johannes Opstvedt opplyser til Fiskets Gang at instituttet har s&re voner til konser-

veringsmetoden. Resultata er alt no så lovande at metoden i prinsippet er klar til bruk, seier Opsivedt. Dr.ing. Agnar Mjelde leiar prosjektel.

Konservering av fiskeråstoff ved hjelp av mjølkesyregjæring reduserer bruken av kjemisk konserveringsmid- del og aukar kvaliteten på produkta.

Samtidig oppnår ein tiifredsstillande lagringstid for råstoffet li1 akseptabel kostnad. Praktiske forsøk stadfestet at biokonservering kan verta eit brukande konSe~eringSalternatiV både om bord på fiskebåt og på fabrikk.

Prsvd på sommerlodda

Biokonsevering vart prøvd under sommarloddefisket i

1982

i stor skala om bord i

M/S

.Nordbas* og ved

A/s

Kvedfjord Sildolje & Kraflforfarbikk.

Målet var

å

få prøvd biokonservering til korttidslagring av sommarlodde med moderat åteinnhald. Om bord viste det seg at biokonservering gjorde at fisken heldt seg dobbelt så lenge som utan konserveringsmiddel tilsett. I tillegg til konserveringseffekten, synte det seg at biokonservert råstoff vart lettare

å

opparbeida i fabrikken, og at fettinnhal- det i mjølet vart Iågare.

I vinter skal biokonservering av vin- terlodde prøvast i stor skala.

Fordelaktig

Forskningssjef Opstvedt opplyser at det til no har vore vanleg med fysiske eller kjemiske metodar i konservering av fisk. Fysiske metodar går ut på å mela eller fwsa fisken ned, eller å pasteurisera (varma) råsloffel. Kjemisk konservering går ut på å tilsetja kjemis- ke stoff som hindrar bakterieutviklinga.

-

Den biologiske metoden vi ulfor- skar, er basert på mjølkesyrebakleriar etter same prinsippet som ved surning av mjølk.

Opstvedt seier at samanlikna med kjende konserveringsmetodar, er bio- konservering fordelaktig, mellom anna fordi det ikkje er nødvendig å tilsetja kjemiske stoff. Mjølkesyrebakteriar har liten negativ verknad i seg sjølv. Dei gjev ikkje lenger lagrtngseffekt enn kjemisk k0nSe~ering. Biokonservering er litt dyrare enn kjemisk konservering, men metoden er fullt ut konkurranse- dyktig, seier Opstvedt.

Opplaryst råstoff

På råstoffsida driv SSF også eit anna interessant prosjekt. Det er todelt og går ut på å finna best mogeleg Iøysin- gar for å opparbeida oppløyst råstoff, og å finna metodar som gjer at råstoffet ikkje går i oppløysing. Forsøka gjeld sommarlodde og ein del fiskeslag i Nordsjøen. Kjenneteikna på denne lis- ken er nettopp at han lett går i oppløys- ning, ved at proteinet vert brote ned. og gjer fisken nesten fiyiande. Flyiande fisk fører til vanskar med produksjonen, og fører dessutan med seg ein del andre uønskte konsekvensar. Vanska- ne kan motverkast ved nedkjøling, men det kostar pengar.

Produksjonsmetodane i industrien er basert på at råstoffet ikkje skal vera oppløyst, seier Opsivedt. Det er difor ei kortsiktig løysing når SSF prøver å finna best mogelege rnetodar for å produsera opplqst råstoff.

To-tre års prosjekt

-

Målet er først og fremst å finna metodar som gjer at fisk heid seg i fast form. Her støttar vi oss til tidiegare forsøk utførte ved Universitetet i Trom- se, forsøk som går ut på

å

stoppa den enzymatiske oppløysninga av råstoffet.

I midten av 1984 reknar vi med

å

selja i gang eit forsøk på dette, etter ein arbeidsplan vi har lagt opp. Prosjektet er rekna til å

gå

over to-tre år, seier Opstvedt.

I tilleao til desse to omfattande forsø-

halda fram arbeidet med å få ned energikostnadene i prosessindustrien.

Opstvedt seier instituttet ser utvegar til

å

få energikostnadene endå lenger ned.

Gjennom ei årrekke har SSF hatt i gang forsøk for å kunna kontrollera feittinnhaldet i produkta frå fiskeindu- strien, sterkare enn det er mogeleg i dag. Samstundes går arbeidet vidare, ut frå at siidemjøtet vert ornsett som buikvare.

Kvalitetsforssk

Forskningsinstituttet driv ei rekkje forsøk på kvalitets- og produktutvik- lingssida, mellom anna når det gjeld å finna ut korleis temperatur verkar inn på siidemjølet i forhold til tida.

I samband med Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt har SSF i sterk grad engasjert seg i foringsforsøk innan fiskeoppdrett. Fiskeolje og fiskemjøl er dei vikligaste delene i foret til laks og aure. Målet er å finna fram til dei forsortar som eignar seg best.

SSF har interessert seg ein god del i kor vidt fiskemjøl er eigna til smågris- for. Til vanleg har grisen fåti skumma- Forskningssjef Johannes Opstvedt,

SSF:

- Konse~ering av ilsk med mjml- kesyre er gunstig p& mange matar, og konkurransedyktlg

I

pris.

ka på ;åstoffsida, skal SSF neste år

F.G. nr. 24.

uke

49. 1983

687

mjølk, men det syner seg at sildemjøl av spesialtype kan gje godt for. SSF avsluttar desse forseka i 1984, og Opstvedt seier resultata teiknar til å veria gode.

Helge Gloppen

Fiskeolje kanvære gunstig for helsa

- Nye forsøk tyder på at konsum av fiskefett og fiskeoije kan være gunstig helsemessig, forteller forskningssjef Johannes Opstvedt ved Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt til Fiskets Gang. Det er medisinske undersøkelser i utlandet som har gilt disse resultatene.

-Vi har for få data, og det kreves en kollossai innsats, noe USA har hatt. Vi har allerede sett disse resultatene som så inleressante at vi har satt i gang forskning, sier Opstvedt. - Siktemålet er

å

finne ut hvordan vi kan behandle Ilskeoljen slik at den ikke harskner. Vi ønsker

å

være forberedt når fiskeolje eventuelt kan tas i bruk som nærings- middel for mennesker.

Opstvedt sier det ikke er noen spesi- ell forskjell på vegetabilsk og marin olje som er behandlet likt. -Selvfølgelig er alt fett som er for mye, av det onde for mennesker. Men fiskeolje kan være godt egnet for mennesker.

Forskingen ved SSF organiseres i prosjekt som har konkrete mål og gitte rammer for liden som skai brukes, og for hvor store ressurser som skai set- tes inn på de enkelte prosjektene. For 1984 skal det settes i gang 11 forskings- prosjekter innen råstoff, induslri og produktutvikiing. Det er industrien selv og fiskernes salgsorganisasjoner som eier SSF. som ble opprettet i siste halvdel av 1940-årene.

1. Stipendiat

I

Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, Avdeling for akvakultur, er ledig et engasjement for cand.mag. i 8 mnd. Tiltredelse 1. januar 1984. Arbeidsplass vil bli ved Akvakulturstasjonen Austevoll, 5392 Storebø.

Engasjementet er tilknyttet prosjektet -Produksjon av torskeyngei i poll>> og arbeidet vil bestå av praklisk gjennomfaring av et bessengfor- søk med marine fiskela~er og yngel.

Søkere må ha cand.mag. eksamen i biologi. Dykkerserlifikat er en fordel.

Engasjementet lønnes som stipendiat. il i [.!r. 15-18 i statens iønnsregulativ.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Per Gunnar Kvenseth, Akvakulturstasjonen Austevoll. tlf. (05) 38 03 42.

Ved Fiskeridirektoratels havforskningsinstitutt, Avdeling for akvakultur,

I

er ledig et engasjement som havforskerassistent i 8 mnd. Tiltredelse 1.

februar 1984. Arbeidsplass vil bli ved Akvakulturstaslonen Austevoll, 5392 Storebø.

Den som engasjeres skal delta i den praktiske gjennomføringen av et bassengforsek med marine fiskelalver og yngel.

Til stillingen kreves allsidig praktisk bakgrunn. Erfaring med behand- ling av fisk vil være en fordel.

Engasjementet Iønnes etter i.tr. 12-19 i statens iønnsregulativ, elter utdannelse og praksis.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Per Gunnar Kvenseth, Akvakulturstasjonen Austevoll, tlf. (05) 38 03 42.

Søknad mrk. -95183,s (stipendiat) og -96183. (havforskerassistent) sendes Fiskeridirektoratets personalkontor, postboks 185, 5001 Ber- gen, innen 16.12.83.

2. Havforskerassistent

KONTORASSISTENT - ^VIKARIAT

I

Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, avdeling for akvakultur, er det ledig et vikariat som kontorassistent ett år fra 1.1.1984. Til stillingen kreves øvelse i maskinskrivning og allsidig erfaring i kontorar- beid. Kjennskap til tekstbehandling vil være en fordel. Stillingen er lønnet I Itr. 7-14 i statens lønnsregulativ; kr 76.302,-- 96.555,- pr. år.

Fra lønnen trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse.

For nærmere opplysninger kan kontaktes Mjeldheim, 111. 31 85 00.

Søknad mrk. ~~98/83= sendes Fiskeridirektoratets personalkontor, postboks 185, 5001 Bergen, innen 20.12.1983.

688

F.G.

nr. 24.

uke 49, 1983

Tiskets Gang

^-

NYTT FRA REGULERINGSUTVALET: L:

t .

^.

'- ' I

på same måte som i år. Utvalet går og inn for at Fiskeridirekteren skal ha heimel til å stengja området for å hindre fiske av undermåls torsk og hyse.

Reguleringcutvaiet for fiskeria går vidare inn for ein generell stopp i rekefisket i det austlege Barentshavet frå l. januar og inntil vidare. Det ber setjast i verk prevefiske umiddelbart etter nyttår med sikte på å opnafeit der Innbianding av torskeyngel ikkje over- stig den fastsette normen heiter det i tilrådinga frå utvalet.

Torsk

Noreg har etter forhandlingane med Sovjet ein kvote på 180.000 tonn torsk til rådvelde i 1984. Dette inkluderer

Del vert bhde perlodeatopp og helgefrednlng

I

torskeflskerla

1

1984,sB Ilskarene

p6

Sommarff

og

yrkesbiarne delre m& rekne med ein del dagar pB rela.

samla reguieringsetfekten av desse tiltaka skal slik utvalet ser det vera omlag 56.800 tonn torsk.

Utvalet r&r og til at fordelingsnekke- len mellom dei ulike trålgruppene blir den same son1 i år. Det same bar gjelde for fartiaykvoter.

Utvalet går samstundes inn for at det framleis veit h w e til å gi dispensasjon slik at trålkvoter kan overbrast innan- for einskilde reiarlagiadministrasjons- grupper.

Reguleringsutvalet meiner at dei far- tvgruppene som har andre drilisalter- nativ ved slda av torsk ber koma inn i reguleringsopplegget på samine må- ten som i 1983. Det vart giorl framlegg

Vinterloddefisket

Av totalkvoten på 600.000 tonn vinter- lodde kan Noreg ta 360.000 tonn.

Sommarloddekvoten er på 900.000 tonn og Npreg har rett til å fiska 540.000 tonn av dette. Den norske sommarloddekvoten kan bli redusert med opp til 60.000 tonn dersom be- standsvurderingar skulle tilseia dette seinare. Reguleringsutvalet meiner at Fiskeridirekteren skal ta avgjerd om opningsdag for vinterioddefisket etter å ha samrådd seg med salslaga. Fred- ningstida for lodde biir til neste år frå 1.

mai til 31. august.

også norsk kyst-torsk. Reguleringsut- om at reketriilarar med konsesjon far Reguleringsurvalet går ogsti i år inn valet aår inn for at norske trålarar til ein totalkvote oå 500 tonn oa at kvart for at trålarane får 9.6% av årskvoten nestevår får fiska 48.000 tonn eller

26,7% av denne kvoten. Dette er det same prosentvise delingstalet som var mellom trålarar og konvensjonelle reiskap i fjor.

Etter dette står det så att 132.000 tonn til konvensjonelle reiskapsgrup- per. Eit fritt fiske med desse reiskaps- gruppene ville truleg ha fett til eit stort overfiske, og Reguleringsutvaiet for fiskeria har difor gjort framlegg om at Fiskeridirektøren legg fram to alternati-

fartey innafor denne kvoten far hwe til å fiska 150 tonn. Banklineflåten ber lå ein kvote på 150 tonn.

Fartay som fiskar torsk med konven- sjonelle reiskap bør og ha ein maksi- malkvote på 350 tonn. I år er denne grensa på 500 tonn.

Utvalet går inn for at 20% av fersk- fisktrålarkvoten biir sett av til haustfis- ket. Fisket kan ta til 18. september.

Dette er den same ordninga som vi har i år.

ph lodde. Dersom ein reknar ut frå at sommarloddekvoten kan bli redusert vil det seia at trålarane I l neste år vil få 820.000 hl, medan tilsvarande tal for i år er 1,46 mill. hi.

Totalkvoten for snurparar med ring- notkonsesjon vil til neste år bli 2,71 mill. hi, medan talet for 1983 er 6,01 mill. hl. medrekna det som dei minste snurparane fekk.

Utvalet går Inn for at det blir nyita farteykvoter på ringnotsnurparane og ve forslag lii reguleringsopplegg for Reguleringsutvalet for fiskeria rår og at lordelingsnekkelen blir den same 1984 for Fiskeridipartementet. O p p til at det blir fritt fiske etter hyse i 1984, som under vinterloddefisket i perioden legget skal inkluclere periodestopp men at det ikkje er have. fil direkte 1980-82. Utvalet går og inn for at alle helgefredning, reiskapsavgrensing, ge- trålfiske etter hyse for trålarar som har fartey får hwe til å lasta til faktiske nerell maksimalkvote og fangstkvoter fiska opp sin torskekvote, på same lasteevne på dei to siste turane.

for banklinebhtar og reketrålarar. Den måte som i år. For ringnotfartv under konsesjons-

F.G. nr. U,

uke

49, 1983 689

grensa går utvalet inn for ein gruppe- kvote på 180.000 hl og flatt maksimalt uttak for fartilya i gruppe. Dei som skal delta må ha levert lodde med ringnot- fartøy under konsesjonsgrensa i eitt av åra 1981-83.

Også trålarkvoten bør fordelast på fartøykvoter, meiner utvalet.

Havbrisling og makrell

Regulering~utvalet for fiskeria drøfta og havbrislingfisket i 1984. Norske fartay har i år høve til å fiska 40.000 tonn brisling i EF-sona i Nordsjøen.

Sidan avtala med EF ikkje er klar er det ikkje råd å regulera dette fisket for neste år enno, men Noreg vil arbeida for at brislingfisket kan ta til alt 1.

januar, og med same turkvoteordning som i år.

På grunn av den manglande avtala med EF var det heller ikkje råd å ta endeleg standpunkt til makreilfisket vest av firegraden, men utvalet tilrår at dersom det kjem l stand ei avtale med EF og ein vert samde om eit nokolunde tilsvarande kvantum som i år, kan ein regulera fisket med turkvotar på 200 tonn. Den norske makrellkvoten i dette området er i år på 22.000 tonn. Utvalet meiner at heile kvantumet i 1984 bør gå til konsum.

Sild

Den norske disponible sildekvoten er til neste år på 400.000 hl norsk vårgytan- de sild. Etter å ha sett av til kvantum til garnfiske og til vitskapelege føremål, bifangstar og agn, går utvalet inn for at dei -tradisjoneile. notfiskarane langs

Danskene vil ha Tørnæs er ikke i tvil om at de andre

kondemneringsordning EF-landene vil benytte denne mulighe- Laurits Tørnæs. formann i Dansk Hav- ten til kaoasiletsreduksion i sine fis- fiskenforening, er ikke fornøyd med at kefliiter. Han er imidleflh fornayd med den danske regjering ikke går inn for den åpningen som er gitt for flnansier- en kondemneringsordning. Han uttaler ing av nybygg gjennom den nye struk- at en slik ordning vil være nødvendig turpolitikken.

for å få t11 et fornuftig regulerlngs- (Dansk Flskeritldende) system.

Ved Fiskeridirektoratets kontrollverks distriktskontor for Stad-Svenske- grensen, C. Sundtsgt. 64, Bergen, er det ledig et vikariat i 112 stilling som kontorassistent. Arbeidstid fra 0800-1145 hver dag. Vikariatet gjelder forelepig fra 1 .l .-30.9.1984.

Til stillingen kreves god ovelse og erfating i kontor- og maskinskriv- ingsarbeid. Søker må dessuten være fortrolig med tallbehandling.

Stillingen Iennes med halv Iønn etter lønnstrinn 7-14 1 statens regulativ, brutto kr. 3.179,2Frkr. 4.023,15 pr. måned. Innplassering skjer i henhold til tidligere utdanning og praksis, herunder omsorgstje- neste i hjemmet. For lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasse trekkes 2% av brutto Iønn.

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til dislriktsinspekiør Oiav Vaagen, Fiskeridirektoratets kontrollverk, C.

Sundtsgt. 64, 5000 Bergen, telefon (05) 23 l6 00.

Søknad mrk. "99/83$, med kopier av vitnemål og attester sendes Fiskeridirektoratets personalkontor, Boks 185, 5001 Bergen, innen 20.12.83.

h Y&!!

-

690

F.G.

nr.

24,

uke 49, 1983

Kontorassistent 112 stilling

- ^Vikariat

kysten bør få ein kvoie på 220.000 hl og ringnotflåten 113.000 hl medan trålarane får ein kvote på 7000 hl sild.

Heile den norske kvoten skal gå til konsum. Minstemålet for sild bør neste år vera 25 cm, og startdato vefl 3.

januar, helter det i tilrådinga frå utvalet.

Vassild

Reguleringsutvalet for fiskeria rår til at kvoten for vassild til neste år blir sett til 17.000 tonn. Av dette bør 2.000 tonn setjast av til haustfisket. Utvalet meiner det bør setjast eit tak på 500 torln pr.

båt av vårkvoten, og at all vassilda skal gå til konsum.

m Vidar Høviskeland

nyn om navn -

FTFi-informasjon

Jan G. Røe fra Molde er tilsatt som informasjonsleder i FTFI.

Ree har tidligere blant annet vært fast free-lance medarbaider i Adresseavisa. Han har arbeids- sted Tromsø.

Mange sarkere

Det har meldt seg 25 søkere ti1 den ledige kontorsjefstillingen ved Administrasjonskontoret i Fiskeri- direktoratet. Sekerlistenserslikut:

Erling Hodneland, Bergen, Ali- ce M. Lund, Bergen, Tore Nilsson, Bergen, Helge Brunborg, Bryne, Sara Aarekol, Bergen, Harald Thune, Hermansverk, Steinar Berg, Bergen, Tord Kaland, Ber- gen, Geir Hoff Johannessen, Ber- gen. Henning Pletten. Bergen, Stig Bohne, Bergen, Svein En- gum, Bergen, Jan Oiav Osen, Ulvik, Lars Thomassen, Bergen, Kai B. Olsen, Bergen, Hans Er- stad, Vaksdal. Rolf Plsani. Ber- gen, Terje Magnussen, Bergen, Kjell Bernstrram, Bergen, Thorlelf Bergmann, Bergen, Rolf Thunem, Bergen, Bjern R. Wollan, Bergen.

Rolv Behrens, Bergen og Tom

Titlestad, Bergen.

NORSK FISKERINÆRING MÅ FORBEREDE SEG PÅ

SILDEPRODUKSJON

Lemping av forbudet mot oppmaling

-Utsiktene til betydelige kvoter av sild i de nærmeste årene betyr en stor ut- fordring for norsk fiskerinæring. I den- ne situasjonen er det ikke plass for sektortenking. Samarbeid mellom fiskere, salgslag, produsenter og eks- portører er nødvendig for at vi skal kunne frembringe konkurransedyktige kvalitetsprodukter av sild. Alternativet er at vi lar en stor del av den verdi silda representerer, forsvinne ut av landet, slik at Norge ender som råstoffleveran- der til industrien på Kontinentet. Det var adm. dir. Kari-Wilhelm Sirkka i Fiskeindustriens Landsforening som sa delte på et møte i Norges Fersksild- eksportørers Landsforening i Bergen onsdag.

Fiskerimyndiqhetene er n@dt til

å

få mulighet til å innrette driften sa fleksibelt at leveransene av sild kunne strekkes ut over så langt tidsrom at rasjoneli produksjon var mulig. Han mente også at myndighetene måtte kunne akseptere en form for konsum- produksjon som innebærer at noe av råstoffet går til oppmaling, dersom det- te brer til en heyere totalutbyiie i fiskerinæringen. -Tiden er derfor inne for myndighetene til å vurdere å lempe på forbudet mot oppmaling av sild.

Fiskerne får dermed alternativer til leveranser av sild til utenlandske hav- ner og oppkjøpsskip. Utvikling av spe- sialprodukter i sildemelindustrien gir muligheter for heyverdig anvendelse av siidemel. Dersom markedets signa- ler og tradisjonell tenkemåte er på koliisjonskurs, erjeg mest tilbøyelig til å spille en sentral rolle. Industrien tren- mene at myndighetene og næringens oer ievn tillersei av kvalitetsr~stoH. folk oiere klokt i å innrette sea eller hva 8irkia gikk derfor inn for at flåten måtte markidet ensker, sa Sirkk;

Fiskets Gang

Nar det gjelder de krav som vil bli stilt til norsk fiskeindustri, pekte Sirkka pa behovet for å kanalisere midler til forskning og ulvikiingstilfak til denne industrigrenen. Noen av disse midler vil naturlig gå med til 2 ulnyiie de muligheter som ligger i ekle sildekvo- ter. Han viste til at Fiskeindustriens Landsforening har foreslått 50 millioner kroner til slike tiltak i fiskeindustrien innenfor rammen av stetteavtalen for 1984. - Dette m& sees på som et meget moderat forslag, sier Sirkka. -

Det svarer til omtrent 0,6 prosent av bmiio produksjonsverdi, mot ca. 1 pro- sent l norsk industri som helhet. Ett sted måvi imidlertid begynne, femholdt Sirkka, og kom inn på fiskeindustriens rammebetingelser som har medferi at kapital til omstiilings- og utviklingstillak er mangelvare i bedriftene.

- Det har skjedd mye både på produksjons- og markedssiden i lepet av den tid som er gått siden vi hadde noen betydelig produksjon av konsum- sild her til lands. Bak EF's tollmurer star danskene med en hypermoderne industri. Det vil bli knallhard konkurran- se for første stund. Vari svar må være kvalitet, sa Sirkka pa møtet i Bergen.

Vi ønsker alle våre kunder og forbindelser en riktig God Jul og et Godt ytt År og takker for godt samarbeid iåret som gikk. Vi håper på et fortsatt godt samarbeid i kommende år.

T.Skrenina,Siehagen

15

Postboks319.

4001

Stavanger. Telefon

(M)

Ny

fabrikk

Postboks 88,6530 Bruhagen.Telefon (073)

F.G.

nr.

24,

uke

49, 1983

691

SELFANGST I CANADA

EF motstand frembringer sterk canadisk reaksjon

Kort tid etter at EF's ministerråd hadde - vi ventet

vedtatt å sette i verk forbud mot import

avselungeprodukter i 2 år, sa Canadas fornuftige vedtak

vurdering. Problemstllllngen var: er klappmys- og grønlandsselbestandene i fare? oa - er kanadiernes draosmeto- føderale fiskeriminister Pierre de Bane Ingen, sa de Bane, hadde ventet at de brutar? Spørsmålet om besiandene at vedtaket var <ten seler for ufornuf- EF's ministerrad ville se bort fra alle skulle avgjøres av International Council ten*). Siden EF-parlamentet først vars- vitenskapelige data om Canadas sel- for Exploration of the Sea (ICES), og let sin motstand mot selfangst i 1982, bestand. Northwest Atlantic Fisheries en ekspertgrup~e bestående av veteri- harden canadiske regjering gjort man- Organization, som mange EF-land er nærer utpekt av både Canada og EF ge forsøk p i å overtale EF-landene til å tilsluttet, hadde nettooo erklært at skulle vurdere draosmetoden.

la være A gå til et slikt skritt ved å legge fram, etter deres mening, viktige økolo- giske og økonomiske argumenter. De trodde at EF-landenes interesse for fiske i canadisk farvann ihvertfall ville være nok til at EF viste tilbakeholden- het, men det gikk ikke slik. Minister de Bane bemerket at vedtaket gjer stor skade på fiskerisamarbeidet mellom Canada og EF, i en tid da man er opptatt av å gjenoppmtte fiskerisamar- beid. Canada brøt allerede i januar fiskeriavtalen med EFfra 1981 fordi EF ikke hadde gitt de avtalte tollettelser på canadiske fiskeprodukter.

Kanadlek polill holder eye med akllvlste- ne, selfangerne og medlafolk mens skinnene lastes.

Grønlandsselen langt fili'var truet men derimot i sterk vekst.

Men Canada gikk lenger enn bare å beklage vedtaket. de Bane gjorde det klart at selfangernes interesser ma ivaretas i framtidig samarbeid med EF.

11EFs forbud krever at Canada stadig viser at EF ikke slipper å ta konsekven- sene av bruddet på internasjonale for- pliktelser,,, sa han.

18 måneders slit

Dette gjorde slutt på 18 måneders anstrengelser for

å

få EF til 3 akseptere canadisk selfangst. Regjeringen fore- slo i mai 1982 at de to kjerneproblem- stillinger l EF parlamentets vedtak i mars skulle legges fram for internasjo- nalt anerkjente vitenskapsmenn for

r - - - -

Regjeringen var overbevist om at vurderingene ville vise at selfangsl i Canada er underlagt meget strenge reguleringer og at drapsmetoden er en av de mest humane som er kjent. Den ventet følgelig at andre regjeringer som ogsi er Opptatt av selfangsten ville rette seg etter disse vurderingene.

Ingen vurdering av drapsmetoden

EF gikk med på at ICES skulle

avgjøre bestandspørsmålet, men nek-

tet å være med p& studium om draps-

metoden. Minister de Bane kommen-

terte: '<det var kanskje fordi EF's minis-

terråd kjenner meget godt til at kana-

diske selfangere bruker en metode

som er mer human enn europeiske

teknikker og at var selfangst er nqere regulert enn et vanlig slaktehus I Euro- pa". SA, i oktober -82, til tross for at ICES nettopp var begynt sltt arbeld, anbefalte EF's mlnisterrBd forbud mof Import av selungeprodukter.

Canada fant det ogsB underlig at ministerrBdets anbefalhg Ikke berørte seifanosten DB Grønland. Fiskerimvn- dighe6ne mente ministerrådet hadde gitt etter for pBtfykk fra en liten, men meget høyrøstet gruppe, men hBpet at EF-medlemmene ville velge å følge fornuften.

Stor bestand av grønlandssel

I november 82 framla ICES rappor- ten utarbeidet av vitenskapsmenn fra fem land i Europa, Canada og USA basert pa 23 vitenskapelige studier av bestandssituasjonen. ICES fant at an- tallet grønlandssel i det nordvestlige Atlanterhav antagelig var større enn det Canada hadde lagt til grunn for B beregne totalkvoten. Når det gjaldt klappmys, var det ikke mulig B trekke en entydig konklusjon om bestandens sterretse, men det fantes lkke tegn til nedgang.

Canada regerte med å redusere kvoten for klappmys fra 15,000 til 12,000 l 1983. Men EF-rådet var ikke villig til B trekke tilbake anbefaiingen.

Canada enklaaet EF for dobbelmorai, først erklærer ze at bestanden er l fare og sier at drapsmetoden er brutal.

Deretter, nBr det er bevist at bestanden holder - og drapsmetoden lkke kan

etterprmes - forlanger de forbud av moralske grunner. Den kanadiske re- gjeringen sendte over en delegasjon med embetsfolk og selfangerc for B prave B snakke de enkelte EF- ministrene t11 fornuft og for B tilby felles forskning og felles anbefalinger for å bevare bestanden. Det hjalp, men sei- eren var kortvafig. PB møtet 3. desem- ber, godkjente ikke ministerrådet anbe- falingen. Men saken ble ikke fjernet fra sakskaliet, bare utsatt.

Opplysningskampanje

Da det i mars 83 ble klart at EF ville opprettholde anbefalingen, satt den kanadiske regjeringen i gang en opp- lysningskampanje og tiltak for å styrke selindustrien. Miljøvern- og dyrebe- skyttelsesaktivister hadde i mellomti- den gått sterkt ut mot selfangst i sin alminnelighet i Canada. Den kanadiske kystvakt måtte gripe inn da aktivistene forstvrret urbefoikninaen inultene i de- res iradlsjonelle fangSt p2 vestkysten.

Det bie dessuten oppfordret til boikott av kanadisk fisk i ~torbrdannia. det aller vikfigste markedet for laks fra British Columbia.

Urbefolkningene i ulike deler av Ca- nada tok t11 motmæle. De protesterte mot det bilde selfangstmotstandere tegnet av dem som et barbarisk folk, og de følte seg direkte truet av Internatlo- nal Fund for Animal Welfares sin opp- fordring til boikott. Urbefolkningen i British Columbia mente fondets ledere har økonomiske interesser i mot-

Canada lempet på sltt tidligere vedtak om B nekte EF-landene fiskelisenser p.g.a. manglende oppfylling av fiskeri- avtalen. De fikk lov å ta 7.200 t torsk, mot 17.000 t l avtalen. Dette ble gjort for B skape goodwill, ifølge Flskeride- partementet. Det kom ingen tegn til en revurdering fra Brussel og den kana- diske regjeringen mistet tiilmodighe- ten. Uttalelsene ble skarpere. -Sel- fangstmotstanderne ber alltid om pen- aer i sine brev. Jea foreslår at oenaene .

heden blir giil fil institusjoner viet verdige saker . . . det finnes ikke spor av sannhet i redselspropagandaen drevet av folksom påstår at grønlands- selen er truet. Den som er truet, er fiskeren og hans familie*, sa Minister de Bane.

Et siste forsøk

EF politikere p i besøk i Canada i mai.

fikk høre en siste appell til fornuften i selsaken. Conference on International Trade In Endangered Species (CITES) hadde nettopp erklært at hverken grøn- landssel eller klappmys var truet. Til tross for det, ville BRD at disse artene skulle settes p& listen over truede arter.

CITES anbefalte også det kanadiske forslag til felles forskning, uten at EF fulgte opp. I Canada ble det kjent allerede i august at det var tegn til at EF ville godta anbefaiingen om forbud.

I september sa embetsmenn i flskerl- administrasjonen i Ottawa at det ville medføre forsinket bedring i forholdet til EF - og stopp i fiske.

F.Q.

nr.

24,

uke

49. 1983

693

Iekanten "The Front" nordeet for New- Selfangst har foreg8U p i Canadas foundlan+Lebradw. ostkyst fra før Canadisk historie ble nedskrevet. I Labrador og Northwest Territories, hvor grenlandssel ofte til- bdnger sommeren, har selen alltid vært

NYHET

WIRE OG TRALDØRER

det aller vikligsle råstoff for Inuitene.

Ca. 1.000 inult famllier er helt avhenal- ge av selfangsten som utgjw 113 v ; Brsinntekten for 7.000 familier og er det eneste arbeid som finnes senvinters, Fra Br til annet er totalverdien CAD 10-12 millioner, hvorav en halv miillan er kontantinntekt for fangerne. Sklnne- ne står for 76% av den intekten.

1083 fangsten var en fiasko for mange. Ingen selunge ble drept og bare 46.000 eldre dyr, og prisen pr.

skinn var halvparten av normalen.

Kystfisket var svcert dårlig, slik at man- ge fiskere, ifølge rykter, star i fare for B miste bdlen. og kanadiske selfangeres

I Vi forhandler nå aluminiumsbelaat ståitau med I organisasjon her bedt om dlrekte statte

helt revolusjonerende egenskaper. I

Nye og energisparende tråldsrer som sparer fra 15-25%.

EGERSUND TRÅLVERKSTED AIS I

Postboks

17. - 4371 Egersund Til. (04) 49 16 95- 49 15 20

p4 en halv milllon dollar.

Det kanadiske fiskeridepartementet har lenge ønsket at drapspa selunger kunne gjeres ved skyting fordi det ville synes mindre brutalt. Et spesielt utviklet hfzndvbpen ble utprevet l 1982, men p r m n ble stanset alt fmte dag.

Det viste seg at kuten ikke hadde den umiddelbart fatale virkning p4 selhjer- nen som hadde vert forutsetningen Et forbedret våpen skulle preves i v&, men planen ble skrinlagt da det ble avgjort ikke å drepe selunger.

For av Niok Wade

604

F.G.

nr.

24,

uke 49,

1983

sishets Gang

I

³

Nortreff -

Staten fikk medhold hos

ombudsmannen I

,

^L-- ,

-

^+.A>

«Min konklusjon blir at jeg ikke har tilstrekkelig grunnlag for å kritisere departementets avgjørelse av 24. mars 1983 om å avslå Karlens søknad om innfsrings- og ervenrstlllatelse for mls «Nortreff»

Slik konkluderer Stortingets ombudsmann for Forvalt- ningen, Audvar Os, sitt syn I denne nå så langtrukne saken om gjeninnfsring av mls «Nortreff» i registeret over merkepliktige norske farkoster.

For å starte med begynnelsen, mh vi tilbake til april 1981 da PIR Nortreff solgte al nor treff^^ til Mexico. Ved salget fikk selgeren 6 millioner i salgstilskott mot å frasi seg ringnotkonsesjonen han hadde på fartøyet. Og fartøyet ble slettet fra norske registre.

Den meksikanske kjøperen greldde ikke å overholde sine forpliktelser, og PIR Nortreff søkte derfor om impomil- latelse for å få fartwet tilbake til Norge i september 1982. i sin uttalelse til den-

tillatelse bie gitt, i motsetning til tiske- ristyret i Troms som gikk inn for å gi leyve. Fiskeridirektøren ga sin uttalelse i januar 1983, og Fiskeridepartementet sa seg enig med Fiskeridirektøren gjennom avslag av 24. mars 1983.

I avslaget bie det blant annet vist til at det var gitt salgstilskott ved salget i 1981. Det ble ogsh vist til at det fortsatt er ønskelig med en kapasitetsreduk- sjon i ringnoliåten, og at dette blir

_________"_Lq_IA

Karlsen klaget så sin sak inn for ombudsmannen i april 1983. Marinjuss i Krokelvdalen hadde ført klagen i pennen. Marinjuss mener at Fiskeride- partementet ikke kan foreta vurderin- ger når de skal tildele ervervstiltatelse, men at departementet m& tolke loven slik at det skal gis leyve til å overta fartøy som søkt om. De hevder derfor at deres klient har rettskrav p& å få innført fartøyet i merkeregisteret.

Marinjuss mener videre at det ikke finnes hjemmel for A nekte gamle fartøy innført i merkeregisteret.

Heller ikke tldiigere utbetalt salgs-

st&e vurderer de som relevant av-

slagsgrunn i forhold fil sin klient. De maner at den enkelte fisker sjøl må kunne bestemme hvilket fartøy han vil drive fiske med, og at det er feilaktig nhr Fiskeridepartementet mener at salgstilskottsordningen skal kunne

ne søknaden pekte Fiskerideparte- mentet på at fartøyet hadde fåil salgs- tilskott, og dertor, ener gjeldende reg- ler, ikke kunne brukes i norsk fiske

. : :

.

.'

lengre. Fartøyet ville altså lkke kunne føres inn i merkeregisteret.

PIR Nortren fikk impomiilatelse, men med utt~ykkelig underslreking av Fis- keridepartementet~ kommentar. Den- ne tillatelsen bie imidlertid ikke be- nvttet.

erim imot søkte Garantiinstituttet for

brukes l norsk fiske.

I desember søkte Karlsen også om tillatelse til & innføre n nor treff^^ i merke- registeret som erstatning for sitt fartøy uGrimshoim*. Han søkte samtidig om tillatelse til A drive ringnotfiske og trålliske eler lodde med mls ,*Nor- tren.. ~~Grimsholm~~ hadde siden 1980 vært leid ut til Kystvakten, og Karlsen ønsket å overføre aGrimsholm~~'s kon- sesjoner til *Nortreff..

Fiskeridirekinren gikk imot at slik

forsøkt gjennomført blant annet ved strenge konsesjonsviikAr og finansielle støttetiltak. Dessuten har det ener hrs- skiltet 1978/79 lkke vart gitt tillatelse til

A bygge nye ringnotfartøy og en har begrenset importen av fartøyer. Derfor har det også vært holdt strengt pc3 at ringnotiartøy eldre enn 10 år ikke skal importeres. <[Nortrefin er bygd i 1955.

i samme avslag, bie ogsa søknad om ringnotkonsesjon og loddetril- konsesjon avslått.

Ombudsmannen for fo~altnlnga er enig med Flskerldeprrtementet sltt avslag pti 6 fti ~Nortreiia Inn

i

norsk fiske Iglen.

danne hjemmel for å nekte rnls *Nor- treff* inntatt i merkeregisteret.

Avtalen som den tidligere eieren skrev under om å trekke fartwet ut av norsk fiske binder bare dan tidligere eieren, mener Marinjuss. De mener det Foriseiielse slde 704.

F.G. nr.

24,

uke

49, 1983

695

giskets Gang

«Flemann»

'Ys Flemann, v. Hans Flø, Hareid, har fått godkjenl nytt fryseri om- bord i mls -Flømann., M-5-HD.

Kapasitetene er følgende: 610 m3 samlet fryselagervolum, platefrys- ere med kapasitet på 42,5 tonni døgn og kompressorkapasitet på 237.100 kcallh v/-35' C. Anlegget har reg.nr. M-30.

vFlemann~> er på 52,5 m. og 618 brt. Den er bygd i 1941.

«Heidi Vibeke»

Vllmar Ludvigsen og Khre Van- gen, har fått Iøyve til å utføre mls .Heidi Vibeke. inn i registeret over merkepliktige norske fiske- farkoster. Fartøyet er på 15,85 m.

<(Haveyfisk»

4 '

s Havnryfisk, har fått godkjent fryseinstailasjoner ombord i mls

<[Havclyfisk., F-220-M, med følg- ende kapasiteter: 250 m3 frysela- gervolum, 3 platefrysere med samlet kapasitet på 15 tonnidøgn og kornpressorkapasitet på 97.000 kcaVh v/-35" C. Anlegget har regmr. F-36.

«H. Østervold»

Fiskeridirektøren har gitt Olav H., Tor, Harald jr. og Knut M. Øster- vold, Nlls M. Teranger og Inge Skaar løyve til å overta 1/63 part kvar i .;H. Ø S t e ~ ~ l d n , H-146-AV.

Alle de nye eierne hører hjemme i Torangsvåg, samme sted bor nå- værende eier Harald Østervold.

Samtidig har Fiskeridirektøren sagt at de nye eierne kan regne med å få loddetrål- og ringnottiliat- else til fartøyet. Tillatt lastekapasi- tet for .H. Ø ~ t e ~ o l d n er 11.150 hl.

«H. Østervoldu er bygd i 1952 og ombygd i 1973. Den er på 912 brt. og lengste lengde er 60,81 m.

Den er utstyrt med en Wichman diesel med 3000 HK fra 1978.

- lån ^og &yve

«Skrovafangst»

Terje Solay, Varde, har fått Iøyve til

å

overta eiendomsretten ti1 mls

*Skrovafangstn, N-165-V. Samti- dig har han fått Fiskeridlrektørens tilsagn på loddetråltillatelse for fartøyet som nå tilhører Aksel Eriksen på Skrova.

.Skrovalangst>. er bygd i 1959 og ombygd i 1968. Lengste leng- de er 20.3 m og farteyet er 41 brt.

Motoren er av typen Cummings med 365 HK fra 1977.

«Rundfjell»

Otto Andersen, Kvalsund, har fått Iøyve til å overta ~~Rundfjeil>>

fra Vilmar Ludviksen m.fl., Nord- Lenangen 'd3undfjelln, T-5-L, er p& 16,15m og 32 brt. Den bie bygget i 1973 og er utstyrt med en GM motor med 242 HK fra 1976.

((Esen Senior))

Odd Restad, Myre, har fått i m e til A overta m ; l *sjøen senior^^,

R-80-SD.

buen Senior>,, som nå tilhører Bjarne Buen, Erfjord, er på 19,8 m og 49 brt. Bålen bie bygd i 1965 og har en Alpha motor med 220 HK fra 1965.

«Espevær»

Bjarte Rogne, Lelney, har fått Iøyve til å overta eiendomsretten til mls 'sEspevært,, H-414-6. Rog- ne har også fått tilsagn om både loddetrål- og ringnottillatelse for farteyet. Tillatt lastekapasitet er satt til 8.400 hi.

',Espevær* har tidligere tilhørt Arne Eidesvik p& Bømlo. Båten bie bygd i 1950 og ombygd i 1973.

Den er på 594 brt. og 55,17 m.

(lengste lengde). Den er utstyrt med en Wichman motor fra 1975 med 1.750 HK.

En gigant er solgt ^.

_-I. ^.

Boston Deep Sea Fisheries Ltd., et av de største fiskebåtrederiene i Storbri- tannia, er solgt til en gruppe som kaller seg North British Maritime Group fra Hull.

Denne gruppen har nå overtatt ak- sjemajoriteten i den maritime delen av Boston, slik at de seks trålerne som fortsatt driver fiske og den halvdelen av trålerflåten som fungerer som stand-by fartøy i oljeindustrien disponeres av dem. Nel Parkes, som har ledet Bos- ton Deep Sea Fisheries Ltd. til nå. har bokstavelig talt skiftet beite og driver nå som bonde. Parkers familie har drevet firmaet i tre generasjoner siden pionerdagene i 1880 årene.

De fleste av Boston båtene har i den senere tid fisket fra Lowestofl. Det er ennå ikke klart hvorvidt selskapet skal fortsette å drive fiske. Tony Wiibraham, styreformann i det nye eierseiskapet, sier det er avhengig av hvor raskt fisket kan bli drevet lønnsomt. Både han og Parkes beskylder regjeringen for å være medskyldig i det som nå skjer i britisk fiskerinæring. De mener at de ikke får mulighet til å konkurrere med sine Yrkesbrødre i andre EF land

oå

like premisser. - Vi blir kontrollert, ;e andre ikke, blir det sagt. Subsidier må til for å kompensere kontrollen, mener de, samtidig som de understreker at dette har foregått i de siste seks-cju årene.

Parkes har likevel ikke helt Bluppet taket i fiskeriene. Hans familie er frem- deles medeier i fire franske hekktråle.

re. Parkes understreker at alle disse drives lønnsomt og at aile arbeider i britiske farvann.

Fishing News

Sildedumping

Sild er tydelegvis Ikkje noko lett omset- teleg vare lengre. Brittane klagar stort over mangel på omsetjing av Nordsjø- silda, og det er no gått så langt at EF befalarfiskarane for å dumpe den. Fish Trader kan fortelje om ein fiskar som måtte dumpe to tonn sild i slutten av oktober, og fekk 72 pence pr. stone av EF. Dagsprisen ved landing av silda var mellom f 1 og 1,40. men - ^diverre - ingen var interessert l å kjøpe den.

696

F.G.

ni.

24,

uke

49,

1983

Eps delegasjon 111 Wrhandllngens med Norge mr Lar8 Andrewaan, nr,

S

fra venslre.

Ingen enighet mellom Norge og EF

Fwrste runde i forhandlingene mellom Norge og EF foregikk i Bergen 28. og

$39 november. Som venret greidde ikke

@e to paitene å komme tll enighet om noen avtale for 1984, og forhandiinge- ne forteetfer i Wissel fersfe uken i desember.

P& m0iene i Bergen la partene fram snsker om kvoter for neste B i og tilbud om tilsvarende.

len. Smrllg ble det pekt på det store overiisket EF har hatt de siste irene.

og Norge forlanger n i garantier for at EF vil gjere sHi,tll at det bllr kontrollert i

1QRd~ _{. v -}

..

EF har gjort det klari at de snsker B

oppretlholde sitt figke i norsksane nord for 6rO n.br. p& samme nlv& som i 19e3. Og de ansker en s&ne kvote av sei enn de har idea.

reduksjonen i fptalbten pB norak- arktisk torsk. Når det gjel& sei, har havforskerne antydei at det kan W tale om & redusere den lotall iilgjengeilge kvoten av sel. Demm dette btir en re~iret, blir en Ekning av EF's kvote vanskelig å 18 til.

korge har ogs$ gjort det klart at vi

~nsker å opRrelIholde vart Ikke i iv s sone på dagens niv&. Det vil vare enskelig med en wknlng i (Noten på

vesUlg makrell, mens det eventuelt kan bl1 aktuelt B gå med p& redusert bri- stinakvote.

-

Fra norsk side ble det understreket Nwge har svart" at dette vil bli Gnsumlisket i Nordsleen er særlig at EF nesle i r m& gjennomfore avta- vanskelig p i grunn av den sterke viktig for EF. EF snsker en hegere TAC

F.G. nr.

^24,

^{~ k e}

49, 1985

697

enn havforskerne har anbefalt, mens Norge er Interessert i å holde seg til havforskernes tiirbdinger. Norge er og- så interessert i å få et bedre beskat- ningsmenster i dette fisket på lengre sikt. Her kan det blant annet komme ph tale å foreslå ekning i maskevidden.

Når det gjelder makrell i Nordsjøen er Norge interessert i d opprettholde dette fisket med en minimal kvote. EF derimot går inn for at havforskernes tilrådinger om totalforbud skal tas til lege.

Norge har ogsh gjort det klart at avtalen må tre i kraft fra årsskiftet.

Situasjonen vi har hatt de siste årene med stopp i fisket i de respektive andre parters soner i deler av januar, er uholdbar, noe som ble presisert.

Det er berammet ministerrådsmete i EF 14. desember. Som kjent er det dette organet som skal godkjenne en eventuell avtale med Norge.

l

FORNYET KUNNGJØRING

l w INGENIØR MARITIM ELEKTRONIKK

Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt er det fra desember 1983

1 ledig et vikariat som ingeniør, forelepig for ca. 6 måneder.

I

Det kreves kjennskap til betjening og vedlikehold av moderne hydro- akustisk og skipselektronisk utstyr. Lønnen er etter Itr. 14-19 i slatens regulativ brutto kr 96.555,- - ^117.841,- pr. år. Fra len 9n går 2%

innskudd i Statens pensjonskasse. På tokt med havfor nningsfartøy utbetales tokttillegg kr 525,- pr. degn. Ordnet system for ai spasering av fridager.

For nærmere opplysninger kan kontaktes fagkonsulent

G.

Vestnes, tlf.

32 77 60 eller avd.ing. H. P. Knudsen, tlf. 32 54 88.

Seknad mrk. ~'80/83,, sendes Fiskeridirektoratets personalkontor, postboks 185, 5001 Bergen, innen 15.12.1963.

~ Husholdsbestyrer 112 stilling

Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, Akvakulturstasjonen, Matre, er det ledis vikariat som husholdsbestyrer - . .

på

halv tld fra 1.1. til 31.12.84.

Arbeidet omfatter rengjering, vask av lintey og stell av forlegningsrom os klokken.

Skagerakforhandlinger

I

Norge og EF hadde ogsh forhandlinger med Sverige om fiske i Skagerak.

Heller ikke her ble det enighet om noen avtale, og forhandlingene fortsetter i BrOssel første uka i desember.

Verdi av utfersel av flsk og fiskeprodukter, selfangst- og hvalfangstprodukter oktober 1983

sikeren ber ha husmorpraksis eller tilsvarende praktisk erfaring og god ordenssans.

Stillingen lønnes forholdsmessig etter statens regulativ, Itr. 10-15 etter kvalifikasjoner. Fra lønnen trekkes 2% pensjonsinnskudd.

Seknad mrk. ~~97/83n skal sendes Fiskeridirektoratets personalkontor, postboks 185, 5001 Bergen, innen 16.12.83.

Jan.-okt.

1983 kr. 1 000

I

Flsk og fiskeprodukter

Fisk, krepsdyrog bletdyr ... 3 640 41 1 Fisk, krepsdyr og bletdyr,

til-

beredt eller konservert ... 1 276 549 Sildolje og annen fiskeolje ... ^{231 847}

Tran (herunder haitran og hw-

...

vitaminhoidig tran ogoije) 40 451 Herdet fett (fra fisk og sjapaue-

dyr ... ¹¹⁵⁰¹¹

Mjel og puber av fisk, krepsdyr

eller blstdyr ... ⁷⁵³

⁷⁶⁵

Tang- og teremjal ... ^{5 068}

Andre fiskeprodukter ...

⁶⁷

¹⁷¹

I alt

6

130 273

l

alt jan.-okt. 1982 4 789 927

Hvaiyan ... ^{29 850}

Hvalolje ...

Sperm- og bonienoseoije ... - ...

Hvalk@ttekstrakt 44

Kjenmjei ... ²²

Andre hvalfangstprodukter ... ⁵⁵⁶

I

alt 30 472 l alt jan.-okt. 1982

4

230 Setlangstprodukier:

Selolje ... -

R&

og beredte pelsskinn av sel.

kobbe eller klappmyss ... ^{24 513}

I att 24 513

l

all jan.-oki. 1982 38 238

698

F.G.

nr. 24, uke 49, 1983