EVIAN - REFLEKSJONER
av
ODD KVAAL PEDERSEN
Det Lutherske Verdensforbunds femte generalforsamling, som av politiske grunner og i siste Iiten ble [lyttet fra Porto Alegre, Bra- sil til den idylliske turistbyen Evian pa den franske siden av Gen- fersj¢en, viig~ inn ikirkehistorien av to grunner:
I. M\6tets ekumeniske karakter. Med en Iiten omskrivning av den amerikanske teologiprofessoren dr. Kent Knutsons ord kan man si at Evian-m¢tet bet¢d slutten p~ mOlreformasjonen og den mest representative bekreftelse pa at det er gilt gr¢nt Iys for en ny ;:era med samtale og samarbeid.
2. M«ltets understrekning av det sosial-etiske aspekt. Sp«lrs- malet er ikke lenger hvorvidt man i de kristne kirker skal be- skjeftige seg med politikk, men hvordan man pa beste maten kan bidra til a skape en mer rettferdig verden.
Begge disse punkter er betydningsfulle for den kristne verdens- misjon, og del Cr naturlig at man i en sammenheng som clenne legger vekt pa disseto punktene.
Av interesse, men vesentlig bare for de misjoner som samar- beider ",ert med Det Lutherske Verdensforbund, er den struk- lurendring sam man hal' foretalt innen Verdensforbundets orga- nisasjon, og 50111 hal' medf¢rt at Kommisjonen og avdelingen for verdensmisjon (Commission and Department on "'orld Mis- sion) er blittsHi.tt sammen med andre kommisjoner og avdelinger til en Kommisjon for kirkelig samarbejd (Commission on Church Cooperation).
Det siste punktet hal' vakt en del diskusjon i Norge, og bade f«lr, under og etter generalforsamlingen hal' enkelte uttrykt frykt [or at navnCorandringen ville f¢re til at misjonen ville miste sin sentl'ale plass. Som kjent val' kommisjonen for verdensmisjon (CWM) en direkte fortsettelse av det arbeid som pa sentralt
luthersk hold ble tatt opp under og eller krigen for de sakalte
«orphaned missions», det viI si misjoner som
pa
grunn av krigen ble avsUret h'a sine hjemland, og som den'ed ble helt eller delvis avsUret fra a kunne yte sine sl'lsterkirker i misjonenes tradisjo- nelle virkeomrader den assistanse som de haclcle gitt under nor- male forhold.Utviklingen etter krigen, og ikke minst i forbindelse med kir- kenes selvstendiggjl'lring, skapte et behov for en koordinerende instans - ja, mer enn det: det visle seg at man etterhvert ff11te behov for et samarbeidsorgan som kunne ta opp og lede tiltak som en misjon ikke kunne makte alene. Ell eksempel er utbyg- gingen av net Lutherske Verdensforbunds kringkastingstjeneste,
med hovedstasjon i Addis Abeba.
C"VM har imidlertid hele tiden vxrt en geografisk orientert en- het innenfor net Lutherske Verdensforbund, den skulle bista kirker og misjoner i Asia, Afrika og tilliggende I'lyer. nen var saledes ikke, som tilfelle ble med den tilsvarende kommisjon in- nen Kirkenes Verdensr!ld, gitt noe verdensomfattende ansvar for misjon og evangelisering.
Imidlertid har de nyere oppfatninger av kristen misjon gjort seg stadig sterk ere gjeldende ogsa innenfor net Lutherske Ver- densforbund, og enten man liker det eller ei, er det et faktum at ordec misjon har en bi-klang - hos noen forbindes det med en tid cia misjonene, med rette eller mette, ble oppfattet som andelige kolonisatorer: verden tilhl'lrte pa en helt selvfl'llgelig mate ves- ten, og malet for misjonen var a gjl'lre misjonsmarkene modne for innlemmelse i kristenheten - det kristne Emopa og Amerika.
Forlengst er den oppfatning alminnelig akseptert at misjon ikke tilkommer alene noen fa kirker i den rike del av verden som lengst er blitt preget av kristen tro og tanke. A kunne drive mi- sjon er et privilegium som tilkommer aile kristne kirker. S<erlig er denne tankegang viderefl'lrt og poengtert i biskop Lesslie New- bigins tanke om «six continents» - en misjonstenkning som na·
turlig f¢rer til at misjonsmarken ikke Jenger kan markeres med geografisk adskilte «nll'lrke" og <dyse» omrader. Misjonsmarken er hele verden. Fremcleles gjelder det for misjonen a vxre gren-
seoverskridende, men grensene er ikke bare - kanskje ikke en gang fflrst og fremst - geografiske. Grensen mellol1l tra og van- tra g<'ir gjennom verdensdeler, gjennom nasjoner, gjennom sosi- ale grupper, kanskje eadog gjennom elt og samme individ.
Hvis disse tankene er de sentrale beveggrunner nar Det Luth- erske Verdensforbund erstatler sin gamle enhet - CWM - med en ny, med det mandat
a
ta seg av kirkelig samarbeid, betyr det altsa ingen avskaffelse av misjonens anliggende, men snarere en understrekning av hvor vidt og bredt begrepel favner, hvor ve·sentlig og hvor sentralt misjonens anliggende er i hele kirkens liv. Den fS'llelsesmessige motstand mot ordet misjon som ogsa er kommet til uttrykk, skal man likevel ikke Se bort fra. Jeg trar ikke det er helt galt a gjette at de represel1lanter for de «lInge kirker» som i Evian gikk sa sterkt inn for a beholde order misjon, er mindre representative enn man gjerne vii tro. lkke minSl den ungdom som politisk blir seg stadig mer bevisst sine krav sam rimelige og berettigede, har et helt an net forhold til misjonene enn de eldre og misjon",r-influerte. De yngre synes ikke de har sa mye a takke for, de mener - og til dels med rette - at hva de europeiske kirker og misjoner hal' gjort for clem sam medmen- nesker og som medkristne er forholdsvis beskjedent i relasjon til hva disse kirker i arenes IS'll' kllnne ha lItrettet for sine s~;ster
kirker, dersom de virkelig hadde villet. Mange lInge kristl1e i
«den tredje verden» ser paden gamle kristenhet sorn l110ralsk sett ynkverdig - andelig dorsk og politisk feig og ettergivende.
Nar de gamle kirker likevel tror seg a ha en misjon og sS'lker a realisere denne tro i en ~kendevirksomhet sorn faklisk brerer mer preg av kirkelig samarbeid enn av «misjOll» slik pioneerene 01'1'- fattet order, er det kOllsekvent bade rent medmenneskelig og logisk
a
bevare misjonens anliggende i en kommisjon sam rent navnJig gir uttrykk for hva som egentlig foregar og som heller ikke hva navnet angar, virkerst~tende.Og forS'lvrig - nar det gjelder selve realiteten i saken, nemlig understrekningen av misjonens sentrale anliggende - sa er det anragelig blitt klarere som en fS'llge av navnforandringen og den diskusjon som foregikk i forbindelse med den.
net ekumeniske aspekt ble markert allerede ilpningsdagen i Evian. Under ilpningsgudstjenesten val' lederen far Vatikanets sekretariat far fremme av kristen enhet, kardinal Willebrands, og den stedlige, romersk-katolske biskop blant tilh~rerne. Av plasshensyn ble agsil det lutherske kirkem~tets ilpningsgudstje- neste lagt til byens ramersk-katolske kirke.
Man griper seg i iI bruke den slitte flaskelen - at dette ville ha va:rt utenkelig for bare Boen
fa a1'
siden. Men man gj~r an·tagelig rett i iI reflektere en smule over den utrolige ilpenhet ag vilje til samtale og samarbeid sam er kommet til de siste 5-10 arcne, noe sam f¢rst og fremst skylcles virkningene av det allnet Vatikankansil, men agsil i h~y grad de protestantiske kirkers Xl'-
lige, ekumeniske vilje.
Kanskje star man i dag over(ar ekumeniske utfordringer som virker ganske annerledes radikale enn dem man tradisjonelt hal' vxrt opptatt av. Ett av stikkordene er «sekulxr·ekumenisme», sam del vis ag pasitivt appfattet uttrykker en lengsel mat en «en- het» scm skyver det ytre, organisasjonsmessige i bakgrunnen for en felles kristen vilje til iIgil helt app i medmenneskets eller med- menneskehetens situasjan, fremfar alt konfrontert med den alt- overskyggende utfordring sam den «tredje» og blinn fattige ver- den representerer, men agsil i de medmenneskel ige problemene sam vi er vitHe til ivaregen del av verden, hvo1' nf1den kanskje er en smule mer fornem, men allikevel f~lelig.
lmidlertid, selv om disse og andre aspekter i forbindelse med den ekumeniske utvikling ble dr~ftet i Evian, val' det likevel den nye tilnxrming lI1ellam den rall1ersk-katalske ag den luther- ske kirke sam fanget appmerksomheten. Nilr det gjelder relasja- nene lI1ellam vare ramersk-katolske lI1edkristne ag de lutherske, ble det sil avgjart skrevet kirkehistorie i Evian.
I sitt bredt anlagte foredrag under kirkell1¢tet raste kardinal Willebrands lutheranerne for den interesse ag ilpenhet de hadde lagt for dagen nar det gjaldt ekumenikken.
Her siktet han til det studiearbeid ag de mange 1uthersk-ka- tolske samtaler sam hal' funnet sted siden net Lutherske Verdens- farbunds generalforsaml ing i Helsinki 1963.
Om Luther uualte kardinalen at ingen i dag lJetvilte at refor- matoren val' en ",riig mann og et dypt religil'lst menneske. Han nel'nte at Vatikankonsilet hadde tatt 01'1' og drpftet en rekke av de spl'lrsm~lsom opprinnelig val' reist av Luther. Videre beklaget han den form presentasjonen av Luthers anliggende hadde f~tt
i en rekke romersk-katolske publikasjoner - noe som neppe had- de bidratt til l'lkt forstaelse - og han understreket s",riig den be- tydning Bibelen hadde hatt for Luther og den lutherske kirke.
Han rn5.ue fremdeles si at han val' saret over de voldsomme utfall Luther val' kommet med overfor paven, men kardinalen antok at ogs~mange lutheranere beklaget deres ordlyd i dag.
Et arl1let vesentlig moment i kardinal \Villebrands foredrag val' hans innrfbmmelse av at de senere romersk-katolske dogmer - i forbindelse med ]omfru Maria og pavens autoritet - hadde gjort det vanskel igere
pa
mange m!lter. Og her kan man vel ikkean net gj9Jre enn ~ slutte seg til kardinalens l'lnske - at Cuds andma fa virke til en ll'lsning som tjener hele kirken.Ellers uttrykte kardinalen seg optimistisk om de sam taler som foregar omkring alterets sakramente, og hapet at kristne fra de to konfesjoner kunne samles om det i seg sell' enhetsskapende natt-
verdsm~1tid.
l\1an kvier seg en smule for
a
begynnea
kommentere uttalelser som disse, de er enestaende i nyere europeisk kirkehistorie - eller kanskje rettere: de er enest~endefordi det er en kardinal, mecl all den autoritet som tilligger hans stilling, som hal' sagt del.Irnidlertid bfbr man notere seg at samticlig med at sflpass meget ble sagt, val' det ikke antydning til ekumenisk svermeri i kardi- nalens formuleringer, eller overclreven hfbflighel av hensyn lil vertsskapet. Kardinal "Villebrands ord er s",riig betydningsfulle fordi de er sagt mot en bakgrunn av realisme: lederen for Vati- kanets sekretariat for fremme av kristen enhet gjorde det klart at det fremdeles val' dype meningsforskjeller og at det enn~ val' Jangt fram til det endelige m~l.Vanskelighetene skulle imidlertid ikke stanse dialogen, men utfordre den.
Kanskje kunne man si at den norsk-amerikanske teologi-profes- soren, lederen for Wartburg teologiske seminar, dr. Kent Knut-
son, val' en smule mer romantisk i sin utleggelse av de ekumen·
iske aspekter, f. eks. uttalelsene om et konsil som omfattet aile kir- ker! Men sett i forhold til den s<ere holdning som ofte kommer til uttrykk overfor det ekumeniske engasjement i enkelte luth- erske kretser, den totale mangel pit tro og begeistring i forholdet til et sentralt kirkelig anliggende, trenger vi kanskje ett og annet som kan anspore fantasien og fa ass til
a
tenke glad am ekume- nikko Dr. Knutsons fore drag er ment som et bidrag til dette.Det ekumeniske engasjement gikk imidlertid ikke bare til
«hlilyre». S<erlig i betraktning av at man hadde tenkt seg gene- ralforsamlingen lagt til Latin-Amerika, hvor de charismatiske retninger, ikke minst pinsebevegelsen, har hatt en bemerkelses- verdig fremgang, syntes det viktig at man kom pit taleEot med denne kirke. Dette anliggende var fremdeles aktuelt selv om kir-
kem~tet ble flyttet til Evian, men selv£~IgeJigval' situasjonen en litt annen nar man ikke hadde den helt n<ere kontakt med disse bevegelser som man ville ha hatt j Brasil.
Nar det gjelder Det Lutherske Verdensforbunds sosialetiske engasjement kan man si at Evian kom til
a
bety meget, am det enn ikke innfridde forventningene hos dem som hadde hapet pa en helt «revolusjonxr bevisstgjlilring».Et radikalt og dristig opplegg hie gjol't av den IUlherske ling·
dommen sam val' samlet til en omfattende «teach in» i Evians naboby Thonon flilr selve generalforsamlingen beg)'nte. 30 av de unge gikk senere inn sam delegater ved generalfol'samlingen med [ull tale· og stemmerett, og selv am noen av deres mest vidt- gltende forslag - som f. eks. hjelp til frigjlilringsbevegelsene - bare ble delvis imliltekommet, kom de unge likevel til It bidra effektivt til at verdensm¢tet markerte sin posisjon. Ikke i f¢rste rekke med radikale uttalelser, men hI. a. ved en anbefaling sam kombinerel' de to aspekter vi har v<crt inne pit i denne artikkel - det eku- meniske og det sosial-etiske. Pit ungdomsdelegatenes initiativ ble det i generalforsamlingen fremmet og vedtatt et forslag om at man skulle stliltte erkebiskop Dom Helder Camaras kandidatur til Nobels Fredspris for 1970.
Erkebiskopen tilhS'lrer ikke de mest radikale i sitt hjemland.
Ulikt dem som fS'llger i gerilja-presten Camilo Torres' spor og ikke ser annen utvei enn a mel de seg til tjeneste i partisan-krig, holder Dom Helder Camara fast ved ikke-vold. I det desperat fat- tige NordS'lst-Brasil hal' han fremstatt som leder for den kirke- lige opposisjon mot det brasilianske regime, og rent symbolsk hal' han klargjort sin solidaritet bl. a. ved a gi avkall pa en rekke av de priviligerier som tilkommer hans h¢ye stilling.
Nar det gjelder politisk pregede uttalelser val' Evian prinsipielt sett klar nok. Man ¢nsket a protestere mot krenkelse av menneske- 1ige rettigheter - hvor de enn forekom. Jmidlertid val' man til- bakeholdende nar det gjalt a nevne navn pa problemomradene, ut fra den tankegang at de som representerte kirken i disse omrader ville fa det enda vanskeligere a «sameksistere» om de kom hjem fra et m¢te som hadde fordS'lmt deres regimer. Man kan disku- tere hvorvidt en slik fremgangsmate er riktig, den er i det minste ment som et forSS'lk pa hensynsfullhet. Og neppe noen er i tvil om hvem uttalelsene sikter til, selv omnaVI1er utelatt.
Bare i ett tilfelle mlllle man ",ere helt kon kret. Det gjaldt Bra- sil 111'01' man jo hadde angitt politiske grunner for a sen de atter- bud til vertskirken.
Ellers bS'lr det noteres at den avdeling som steller med kirke- lig hjelpearbeid i sin rapport til generalforsamlingen, understre- ker at hjel pen ma ytes uten paternalisme, og at sammen med hjelpetiltakene rna det finne sted bestrebelser pa a skape mer rett- ferdige politiske Ol·dninger. Hensikten er altsa ikke utelukkende veldedighet, n¢kkelordet er rettferdighet.
Det Lutherske Verdensforbunds nye president er finnen dr.
Miko .Juva. Det knyttet seg en del spenning til valget fra begyn- nelsen aI', fordi man ventet at det kanskje ville bli en president fTa Asia, Ah-ika eller Latin-Amerika ved denne generalforsam- lingen.
Dr. .Juvas eneste motkandidat, Den norske kirkes primas, bis- kop dr. Fridtjov Birkeli hadde ogsa po et lidlig tidspunkt uttalt
at han ville sS'lke a pavirke generalforsamlingen slik at man fant en skikket kandidat ha «den tredje verden». Ogsa LVF's da- v<erende president, norsk-amerikaneren og kirkepresidenten dr.
Fredrik A. Schiotz, gjorde kjent at han ville foresla for nomina- sjon en mann fra «den tredje verden» som sin ettermann.
Imidlertid Iyktes ikke disse bestrebelser, og av de to kandidater ble den finske professor i kirkehistorie, tidligere professor i pro- fanhistorie, og tidligere formann i Det finske misjonsselskap, og leder for Finlands liberale parti (med mere) valgt.
Hvis jeg skal foreta noen oppsummering fra Evian ma det selv- fS'llgelig bli en oppsummering som b<erer preg av at jeg sa og oPP- levde det hele fra pressebenken, og det betyr i hS'lY grad presse- rommet hvor man under mS'lter som disse hal' nok med a holde slyr pa den overveldende skriftelige informasjonsmasse som til-
£lyter «desken».
Jeg tror at dette ansikt utad er en vesentlig sak for Det Luth- erske Verdensforbund, ja, for enhver kirkelig sammenslutning.
Man er sendt til verden, og verden er i h0Y grad avisenes opp·
slagssider. Sam men med radio og fjernsyn preger avisene natids- mennesket mer enn det er hyggelig!i tenke p;'1 for en medansvar·
lig.
Det er blitt litt av en frase blant norske kirkemS'ltedeltagere a beklage seg over «pressen», man karakteriserer den som «sensa- sjonshungrig» og nccrmest en smule billig.
Dette er en farJig holdning for kirkens folk a innta. I Norge har kirken en hS'lyst priviligert adgang til det tidens tory som moderne massemedia er. De bS'lr benytte det, vel vitende om at et torv ikke til byr den samme trygghet som den vernede katedral eller institu- sjon. Pil det tidens tory som de moderne media er, gjelder det samme som i sin tid gjaldt f. eks. Frelsesarmeen pa slorbyens gater og streder. Man matte ha noe a meddele som hadde nyhetens in- teresse. Og rett forstatt: kirken skulle jo all tid ha noe a fare med som hadde en liflig nyhetens inleresse: evangeliul1l.
Et lutbersk kirkemS'lte bar ofte lendens til a tape noe av sin ver- di fordi deltagerne - og det gjelder OgSi' flere av de norske -
ikke er tilstrekkelig innstill
pa a
kaste seg lit«pa
tidens tor\'», men gar rundt og er engstelige for hva man matte si «del' hjemme», I sa mate er cleres 110clsanliggendefl sammenligne mecl enkelte f6st- europeiske kirkelederes som stadig m~ skjele til returbilletten - og ny utreise. Men et slikt «npdshensyn» er ikke legitimt i Norge.og hvis noen hevder at det er legitimt, har de stemplet sine kirke- politiske motstandere p~ en m~te som - hvis stemplet er riktig - plasserer dem i merheten av det man forbinder med ~ndsdiktatur.
net er vesentlig for meg ,l fa understreket dette - fordi vi innenfor den lutherske tradisjon. og utenfor, lever i en tid med l'ike ekumeniske muligheter sam bare kan stimulel'es ved at man med stor frimodighet opptrerp~ didens torv».
Hva sam na er viktigere enn noensinne er en fri flam av in- formasjon som b~de kan virke inspirerende og korrigerende. Som dr.
