• No results found

Fra kommuneplan til arealplan Kommuneplanprosessen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fra kommuneplan til arealplan Kommuneplanprosessen"

Copied!
29
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan

Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

(2)

Tema for dagen

• Hva er en kommmuneplan?

– Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess

• Hvilken kunnskap har en barnerepresentant bruk for – først og fremst?

• Hvordan gripe an medvirkning og nå fram?

– Når, hvordan og til hvem

(3)

Organisasjonskart

Fylkesmannen i Troms

(4)

Bakteppet for virksomheten vår i 2016

Regjeringen gir følgende signaler om planbehandling i ulike styringsdokumenter:

– Bidra til en bærekraftig utvikling og arealdisponering som ivaretar hensyn til miljø og samfunn i hele landet.

– Økt vektlegging av det kommunale selvstyret

– Raskere, enklere og løsningsorienterte planprosesser – Ivareta nasjonale og regionale hensyn

– Fylkesmannen samordningsrolle skal utvikles – dialog og samordning - horisontalt og vertikalt

(5)

Nasjonale forventninger i plansystemet (12 juni 2015)

Nasjonale forventningene skal være grunnlag for regional og kommunal planlegging og for sektorenes medvirkning

Kunne vært mye

tydeligere ift helsereformen og forventninger til kommunene

(6)

Plan- og bygningsloven – formål - hensyn

§ 1-1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

§ 3-1 bokstav a): Sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare

samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses

Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige

forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig.

(7)

(8)

(9)

Det kommunale plansystemet

Kommunal planstrategi

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommunedelplaner

Arealdelen

”Grovmasket”

Kommuneplankart

”Detaljert”

Kommunedelplan

Reguleringsplan Kommuneplan

Område- regulering

Detalj- regulering

Gjennomføring

(10)

Planprogram

• Planprogram skal utarbeides for alle overordna planer, ikke bare de

utbyggingsorienterte

• Alle planprogram må inneholde – formål med planarbeidet

– redegjørelse for planprosessen

– opplegg for medvirkning

(11)

Kommuneplanen

Kommunens overordnede styringsdokument

• Gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen

• Lovfestet at kommuneplan skal bestå av både

samfunnsdel med handlingsdel og arealdel (§ 11-1)

• Kunngjøring av oppstart med formål og de viktigste problemstillingene

• Oppstart kunngjøres normalt sammen med:

– planprogram (eventuelt sammen med kommunal planstrategi)

– Opplegg for medvirkning skal angis

(12)

Planbeskrivelse

• Krav om utarbeidelse står nå i loven

• Planbeskrivelsen skal etter loven beskrive – Planens formål

– Hovedinnhold

– Virkninger for berørte parter, interesser og hensyn

– Planens forhold til andre planer i området – (Oppsummering av innspill/ uttalelser)

• Planbeskrivelsen skal inngå i planforslaget

(13)

Plandokumentene ved offentlig ettersyn og 1. gangs høring

Planbeskrivelse

– hva skal løses, hvorfor og hvordan, hvilke interesser berøres

Konsekvensutredninger

– Egen forskrift om tema og kriterier

Planbestemmelser

– Selve styringsverktøyet.

– Hva er tillatt og pålagt

Kart

– Viser plasseringen av formål

(14)

Arealformål i kommuneplanens arealdel §11-7

1. Bebyggelse og anlegg

Boligbebyggelse, idrettsanlegg, uteoppholdsarealer, frititids- og turistformål

2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Veg, sykkelstier, parkeringsplasser, kollektivknutepunkter

3. Grønnstruktur

Naturområder, turdrag, friområder og parker 4. Forsvaret

5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Ferdsel, drikkevann, natur- og friluftsområder

(15)

Kommuneplanprosessen

KOMMUNAL PLAN- STRATEGI

KUNN- GØRING

PLAN- PROGRAM

HØRING/

OFF.

ETTERSYN AV PLAN- PROGRAM

MIN.

6 UKER

FASTSETTE PLAN- PROGRAM

UTARBEIDE PLAN- UTKAST

HØRING/

OFF.

ETTERSYN AV PLAN- UTKAST

MIN.

6 UKER

BEARBEIDE PLAN

VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING

VEDTAK

EV.

GOD- KJENNING

AV MD

KUNN- GJØRING

(16)

(17)

(18)

Hvilke planer kan det fremmes innsigelse til?

H2/14 – Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven

• Til kommuneplanens arealdel eller kommundelplan for areal etter pbl §§ 11-14 og 11-16

• Til reguleringsplan (områderegulering og detaljregulering etter pbl §§ 12-10 og 12-13

1. Høringsfasen: Innsigelse reises kun når planforslaget er sendes på høring og er lagt ut til offentlig ettersyn.

2. Varsel om oppstart: faglige råd eller anbefalinger, og merknader

som kan føre til innsigelser i høringsfasen – men ikke «varsel

om innsigelse».

(19)

Rollefordeling

Kommunen er planmyndighet!

Evne til å sette krav til planer

Spenningen mellom politisk utvalg og administrasjon

Kompetanse og kapasitet

Rettigheter – men også plikter

Tiltakshaver - den private aktøren som vil «tjene mest mulig»

Behov og ønsker

Kostnader kontra fortjeneste

Kompetent (?)

Sektormyndigheter skal ivareta spesialinteresser:

• Nasjonale og regionale krav og «stramme» handlingsrom.

Den sektorielle stat - sektorvelde

Kompetent men lite villig til å se helhet?

Utfordres på helhetstenking

(20)

Kjennetegn på et godt oppstartsvarsel for en arealplan

Lokalisering og planavgrensing - kart

Dagens bruk og forhold til gjeldene plan(overordnet)

Hensikten med planarbeidet – hva skal planlegges

Konsekvensutredning og planprogram

Planprosess og medvirkning – saksgang

Adresse for innspill og merknadsfrist

Oppstartsmøte med kommunen – referat som vedlegg til varselet

Kontaktinformasjon og oversendelse

Andre vedlegg

(21)

Kilden til kunnskap:

Alle veiledere finnes hos KMD på:

www.planlegging.no

(22)

Takk for meg og

lykke til med en viktig jobb!

(23)

(24)

Hensyn til barn- og unge

• Skole

• Veger

• Fortau

• Parker

• Lekeareal

• Tilstrekkelighet og sikkerhet

• Støy, tilgjengelighet

(25)

(26)

(27)

Kommuneplan

• Lovfestet at kommuneplan skal bestå av både samfunnsdel med handlingsdel og arealdel (§ 11-1)

• Kunngjøring av oppstart med formål og de viktigste problemstillingene

• Oppstart kunngjøres normalt sammen med:

– planprogram (eventuelt sammen med

kommunal planstrategi)

(28)

Kommuneplanens arealdel omfattes av forskrift om KU

• Planprogram må da i tillegg avklare:

– behovet og opplegget for

utredninger av planens virkninger for miljø og samfunn (§4-2)

– hvilke alternativer som inngår i

planarbeidet

(29)

Hva møter «oss»

• Kompetanse og planfaglig forståelse av planfaget, planprosesser og enkelttema/sektorområde

• Spenning og samspill mellom administrasjon og politiske utvalg

• Konsulentfirma som skal forene og kombinere:

– kundekrav/kostnader – fagkunnskap/plankrav

– Kravstore sektormyndigheter (?)

• Krevende sektormyndigheter:

– Kompetent på fagområdet/ jobber heltid/ «tunnellsyn»

– Mangler kommunikativ planlegging?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Forskning og utvikling utvider grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. Det gjør samfunnet kulturelt rikere og gir samtidig grunnlag for en bærekraftig utvikling, økt

juni 2013 ut Nordland som ett av seks forsøksfylker for samordning av statlige innsigelser til kommunale planer.. Forsøket innebærer at Fylkesmannen får ansvaret for å samordne

Minerallovens formål er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.. • Rettigheter til

Havet er kystkommunenes skattkammer, og aktiv planlegging er viktig for å sikre både lokal verdiskaping og langsiktig bærekraftig utvikling.. I

I grunnleggende norsk for språklige minoriteter handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å utvikle elevenes språkferdigheter slik at de kan handle og påvirke

Den euro- peiske konferansen for ministre med ansvar for regional planlegging (CEMAT) bør også bidra til å nå dette målet, ved å fremme bærekraftig og regionalt balan- sert utvikling

2013 Planlegging for en bærekraftig utvikling Nasjonalt mål 2: All planlegging i kommuner, fylker og regioner skal skje innenfor rammen av nasjonal politikk Nasjonalt mål 3: Plan-

Flere bestemmelser berører imidlertid forhold som er viktige for gående eller hvor gangtrafikk kan ha en betydning, slik som i formåls- paragrafen: ”Loven skal fremme