Planloven og jordvern

Planloven og jordvern

Bærekraftig utvikling

Imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at

kommende generasjoner skal få dekket sine behov Lovens formål

§ 1-1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige,

regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

2

Sos ial utvi kl ing Mi ljøhen syn Øk onomisk

Bærekraftig utvikling

a) Sette mål for utviklingen

Avklare samfunnsmessige behov og oppgaver Angi hvordan oppgavene kan løses

b) Sikre jordressursene , kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap

og kulturmiljøer

c) Sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv

d) verdiskaping og næringsutvikling

e) god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet

f) befolkningens helse –

motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) Ta klimahensyn gjennom løsninger for

energiforsyning og transport

§ 3–1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven

Planvedtak i kommunestyret demokratisk prosess

Brukere – velgere

Kommunen er ansvarlig

planmyndighet

Statlig fagmyndighet Fylkeskommune

plikt til å delta i planleggingen – kan bruke innsigelse for å hindre

egengodkjenning

rett til å delta – medvirkning fokus på særlige grupper (barn og unge)

forutsigbarhet – åpenhet – medvirkning (kap. 5)

Medvirkning og samordning

Formål

§1-1

Forholdet jordloven og plan- og bygningsloven

• Jordloven og plan- og bygningsloven virker side om side. Plan- og bygningsloven er sektorovergripende, mens jordloven primært ivaretar jorda og

landbruksinteressene.

• Er forholdene slik at et tiltak krever tillatelse etter begge lovverk, så må disse innhentes før et tiltak lovlig kan iverksettes

Ja + nei = nei

Plan- og bygningsloven det viktigste verktøyet for å

fremme bærekraftig utvikling og for å sikre dyrka mark for fremtidig matproduksjon.

(Meld. St. 9 (2011–2012) – Landbruks- og matpolitikken)

• Loven inneholder flere virkemidler som kan brukes for å forsterke jordvernet.

Roller og oppgaver

• KOMMUNEN

Kommunene har ansvar for

arealforvaltningen lokalt, og vedtar planer om arealbruken etter plan- og bygningsloven.

Kommunene har også myndighet til å fatte vedtak etter jordloven om

omdisponering av dyrka og dyrkbar jord.

Det er dermed kommunen som er den viktigste jordvernmyndigheten.

• FYLKESMANNEN

En viktig oppgave i planprosesser er å formidle nasjonal politikk innenfor våre fagområder.

Fylkesmannen en viktig

premissgiver og medspiller i kommunenes planlegging.

Veiledning er en sentral del av Fylkesmannens oppgaver.

Fylkesmannen har ansvar for behandling av klager

på kommunale vedtak i plan- og

byggesaker. Fylkesmannen har også

rolle som mekler i plansaker der

det foreligger innsigelse

Fylkesmennenes innsigelseskompetanse:

Forurensning/vannmiljøkvalitet/klima/miljø-,

naturmangfold, friluftsliv og landskapshensyn (MD).

Helsemessige forhold herunder miljørettet helsevern (HOD).

Barn og unges interesser (BLD/KD).

Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (JD).

Jord- og skogbruk (LMD).

9

Det meste av omdisponeringen skjer gjennom vedtak av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven.

Det er kommunene som vedtar disse

arealplanene, og dermed avgjør hvilke arealer som skal omdisponeres.

Også statlige vei- og jernbaneutbygginger legger beslag på jordbruksarealer.

Det omdisponeres gradvis færre arealer i form av enkeltsaker behandlet etter jordloven.

Nasjonale mål for jordvern

Det nasjonale målet er å avgrense omdisponeringa av dyrka jord til under 6000

dekar per år, jf. Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. Med dyrka

jord menes fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.

10

• Selv om omdisponeringen av dyrka jord har gått ned de siste årene, er det fortsatt viktig å jobbe for å ta vare på matjorda.

• Sør-Trøndelag blant de med mest omdisponering

(3.plass)

Positiv utvikling for jordvernet

KOSTRA-tall 2013:

Dyrka jord: 5 620 daa

Dyrkbar jord: 4 016 daa

Totalt: 9 636 daa

11

• Det er et mål å ta var på god matjord, men det må balansere mot storsamfunnets behov.

Regjeringen ønsker å arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat ut fra

beredskapshensyn

• I april ba Stortinget regjeringen utrede en egen jordvernstrategi, etter en enstemmig innstilling fra Næringskomiteen.

• Landbruks- og matdepartementet har satt i gang arbeidet med ein jordvernstrategi.

• Stortinget har nylig vedtatt nye statlige

planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-

og transportplanlegging.

«Blå-blå»

• Jordvernet står fast – ingen nye nasjonale mål

• Fokus på jordvernvirkemidler i plan- og bygningsloven

 Avhengig av den politiske viljen til å bruke virkemidlene lokalt og regionalt.

• Brev fra Jan Tore Sanner:

– Understreke at lokaldemokratiet skal vektlegges sterkere fremover

– Fylkesmannen varsles mindre støtte fra departementet

Innsigelsessaker jordvern – avgjørelser MD/KMD

• Tatt til følge: 3

• Delvis tatt til følge: 1

• Ikke tatt til følge: 7

 Først og fremst blir det viktig å få kommunene til å

gjøre en god jobb med sine arealplaner

 Den lokalpolitiske forståelsen for jordvernet blir

enda viktigere enn tidligere

16

Hvordan ivareta jordvernhensynet i planbehandlinga?

• Det er viktig at lokal landbruksmyndighet deltar aktivt i planarbeidet – landbruksfaglig vurdering har stor

betydning for saken

• Herunder kommunisere hensyn som kan ha betydning for landbruket :

 Driftsulemper og arrondering

 Restareal, konsekvenser for drift

 Kulturlandskap, beitebruk

• Et grunnleggende element ved saksbehandling etter pbl

er å utrede og beskrive virkninger av planforslaget.

17

Virkemidler i PBL

• Nasjonalt nivå

• Landbruk i regional planlegging

• Landbruk i kommunal oversiktsplanlegging

– Kommunal planstrategi

• å drøfte både sikring av landbrukets arealressurser, samt vurdere behov for

tilrettelegging for ulike former for landbruk.

– Kommuneplanens samfunnsdel

• Samfunnsdelen legger politiske premisser for kommuneplanens arealdel.

Her kan kommunen gi en omtale av landbruket i kommunen, jordvernutfordringer, landbrukets langsiktige behov for

produksjonsarealer, nye næringer innenfor landbruket, osv

– Kommuneplanens arealdel

18

• Arealformålet LNF(R) – to underformål

• Hensynssoner

• Bestemmelser til arealformålet LNF(R)

Landbruk i arealplaner:

• Jordvernsone:

– områder med verdifulle jordressurser og der det også er stort

utbyggingspress

– Helhetlig registrering og prioritering av viktige områder for jordbruk og kulturlandskap,

eksempelvis

kjerneområde landbruk.

– Områder der det har vært mange

dispensasjons- og fradelingssaker.

Hensynssoner:

Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta

hensyn til når vi bestemmer

arealbruken.

Arealformål:

Angir framtidig

bruk av et område.

Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø

Bruk av virkemidler: hensynsoner

20

Hvordan ivareta jordvernhensynet?

• Hensyn som kan ha betydning for landbruket:

– Utredning av fortettingspotensialet – Utbyggingsretninger

– Behov for langsiktige grenser

• Før omdisponering kan vurderes:

– Samfunnsinteresser av stor vekt – Dokumenterte behov

– Alternativsvurderinger

• Stille krav til effektiv arealbruk:

– Minkrav til utnyttelsesgrad, boligtetthet

– Makskrav til parkering

Massedeponi – til LNF-områder Er det greit?

• Stort behov for areal til jordmasser

• Mange utfordringer!

• Mottak krever arealplan eller dispensasjon fra plan

• Sektorlovene gjelder – eget vedtak i tillegg til planvedtak

• Landbrukskontorets rolle er viktig

– Viktig med landbruksfaglig kompetanse her – delta arealplanleggingen

• Kunnskap om arealets kvalitet og landbruksdrift

• Gode kriterier for tilbakeføring til dyrka jord

• Forutsetning for å legge mottak på jordbruksareal

– Bedring for landbruksdrift

– Få tilbake godt jordsmonn – KAN TA TID!

Reguleringsbestemmelser og vilkår – tilbakeføring til jordbruksareal

• God beskrivelse på endelig utforming, gjennom skisser og kart

• Krav til gjennomføring – viktig for sluttresultat

– Kontroll av masser

• ikke forurensa, tilfredstillende tilstandsklasse

• tykkelsen på lagene og sortering av de ulike tilkjørte masser kontrolleres.

– Ta vare på matjordlaget

• Krav til fremdrift - tidsfrist for avslutning og

tilbakeføring

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Temaveileder KU og landbruk – ny

veileder på vei

• Bruke plan og bygningslovens virkemidler

• Landbruksfaglige vurderinger og kunnskap er viktig

• Skape lokalt engasjement og forståelse for å ivareta dyrkamarka

Oppsummering

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Takk for oppmerksomheten!

Planlegging er spennende. Utfordringene er båret oppe av rasjonell tenkning, men med fraværet av en gitt fasit. Alltid nødvendig, alltid utfordrende og ofte kontroversiell. Fremtiden skal forutses, regler skal

overholdes og livet skal leves

Niels Østergård