Helse i plan
– plansystem, planstrategi og plandata
Sveinung Dimmen Samordnar
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Plankonferanse Molde 06.11.2014
Kommunal planlegging
• Alle kommunar skal ha ein kommuneplan (jf. Plan- og bygningslova
§11-1)
• Kommuneplanen er kommunens overordna styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursane
• Kommuneplanen omfattar ein samfunnsdel med handlingsprogram og ein arealdel
• Kommuneplanens samfunnsdel omfattar langsiktige og overordna
mål og visjonar for kommunen som samfunn og som organisasjon,
med søkelys på tverrsektorielle og heilskaplege vurderingar og
prioriteringar.
Folkehelse som satsingsområde/gjennomgåande perspektiv
Erfaringar å bygge vidare på:
• levekår, helse og velferd som del av lokalt plan- og utviklingsarbeid
– territorielle og tverrsektorielle tilnærmingar – krav om heilskapleg planlegging utfordrar
sektortenking og fagprofesjonar
• oppvekstmiljø og nærmiljø på dagsorden
– søkelys på det gode livet og den gode staden – søkelys på barn og unge sine interesser
• fysiske og materielle strukturar som ramme om nærmiljø og kvardagsliv
– krav om universell utforming og tilgjengelighet for alle
Fysisk planlegging
Økonomisk planlegging
Sosial planlegging
Kulturell planlegging Stat / nasjon
Landsdel Fylke
ABS-Region Kommune
Lokalsamfunn Individ/ hushald
Planlegging og samordning - planleggingstema og
planleggingsnivå
Kva seier lova?
Med Plan- og bygningslova 2008 som utgangspunkt
§ 1-1 Lovens formål (utdrag)
• Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
• Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og
kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
• Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter.
• Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
• Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og
kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til
barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene
Om utvikling, planlegging og samordning etter plan- og bygningslova
§ 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (utdrag)
• Innenfor rammen av §1-1 skal planer etter denne lov:
– a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses
– f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet
• Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om
oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og
allmennheten.
Planlegging etter pbl – nye utfordringar
Planlegging etter ny plan- og bygningslov (pbl) medfører m.a.
større vekt på
– tverrsektoriell og tverrfagleg tilnærming
– vertikal og horisontal samordning – langsiktig og strategisk planlegging;
• jf. krav til kommunal og regional planstrategi (pbl §10.1)
– samfunnsperspektivet i planlegginga;
• jf. kommuneplanens samfunnsdel (pbl §11.1)
– samhandling og samarbeid
gjennom deltaking og medverknad;
• jf. planlegging som
erfaringsutveksling og læring,
partnerskap og nettverksorganisering – og rett og plikt for offentlege organ til å delta i planlegginga (pbl §3.2)
Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging
• Utarbeiding av eit eige
forventningsdokument kvart 4.
år; jf. PBL § 6.1
• Utvalde tema 2011 – 2015:
– Klima og energi
– By- og tettstadutvikling – Samferdsel og infrastruktur – Verdiskaping og
næringsutvikling – Natur, kulturmiljø og
landskap
– Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø
Folkehelse
• Helsedirektoratet: Folkehelse som satsingsområde; sjå
• http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse.html?id=10877
• Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen.
• Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å:
– Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil
– Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom
– Forebygge sykdommer og skader
Folkehelse – samspel og samhandling mellom ulike faktorar og ulike aktørar
Aktørar
Faktorar
Helse Sosial Skole NAV Kultur Plan
Arbeidsmiljø
Bumiljø
Møteplassar
Sosialt nettverk Fysisk
infrastruktur
Med søkelys på folkehelse, livskvalitet og oppvekstmiljø som satsingsområde i kommunal planlegging
• Nokre sentrale tema/omgrep
– Helse i plan
– Universell utforming – Levekår og livskvalitet – Friluftsliv og grønstruktur – Nærmiljø, oppvekstmiljø – Trafikksikring; gang- og
sykkelvegar
– Kriminalitetsførebygging…
• (NB! tette samanhengar og koplingar på tvers…)
Kommunedelplanar/temaplanar
– Levekårsplan
– Barne- og ungdomsplan – Boligsosial plan
– Helse og omsorg – Trafikktryggingsplan – Fysisk utforming – Idrett og friluftsliv – Fysisk aktivitet – Skulebruksplan
– Kultur- og frivilligplan
– Psykiatriplan/Psykisk helsearbeid
– Ruspolitisk handlingsplan
Helse i plan;
helsefremmande tiltak
• Korleis fremme fremme god (folke-)helse?
– Omfattar eit breitt spekter av ulike tiltak; gjerne i
kombinasjon:
• fysisk aktivitet
• sunnere kosthold
• trygge lokalsamfunn
• tilrettelegging for universell utforming
• rusmisbruk
• osv.
– også tiltak for å fremme psykisk helse:
• møteplassar
• nettverksskapande tiltak
• osv.
Erfaringar og tilnærmingar
• Folkehelse i kommunalt planarbeid vil kunne bygge vidare på erfaringar med
– Universell utforming i plan – Barn og unge i plan
• Jf. nasjonale, regionale og lokale plan- og
utviklingsprosjekt
• Nyttig tilnærming:
– Søkelys på Folkehelse som gjennomgåande perspektiv i planlegginga – meir enn
plantema
Barn og unge i kommunal planlegging
• FMMR har sett barn og unge på dagsorden gjennom satsinga
– Betre oppvekst for barn og unge i Møre og Romsdal 2012 - 2016
Aktuelle «sjekkliste-punkt» knytt til kommunal planlegging
• Planfaglege merknader;
– prosess og produkt
• Natur- og miljøvern;
– landskap, friluftsliv, strandsone, viltinteresser, vegetasjon…
• Landbruk;
– jordvern, skogbruk, aktivt landbruk…
• Samfunnstryggleik;
– ROS-analyse…
• Barn og unge;
– Oppvekstmiljø, leikeplassar, trafikksikring…
• Universell utforming;
– tilrettelegging, inkludering, deltaking…
• Folkehelse;
– levekår, nærmiljø…
Fylkesmannen med landsomfattande tilsyn med folkehelse i kommunane
• Bakgrunn:
– Kommunens oversikt over folkehelsa – ein føresetnad for alt folkehelsearbeid
• Tema for tilsynet:
– Tilsyn med kommunane sitt arbeid med løpande oversikt over helsetilstand og påverknadsfaktorar
• Todelt tilsyn:
– Lovlighetskontroll
– Vurdering av status i kommunane som kan medverke til vidareutvikling av folkehelsearbeidet;
• Kor langt har kommunen kome i det løpande oversiktsarbeidet
Hvorfor folkehelse?
• Ny folkehelselov i januar 2012
bygger på 5 gjennomgående prinsipper
1. Utjevning
2. ”Helse i alt vi gjør”
3. Bærekraftig utvikling
4. Føre-var-prinsippet
5. Medvirkning
Sterkare verkemiddel i folkehelsepolitikken
Kapittel 7 i folkehelsemeldingen
• Regjeringen mener tilsyn med folkehelseloven skal ta høyde for behovet for langsiktighet i
forebyggende arbeid og folkehelsearbeid, og bidra til å støtte kommunesektorens egne aktiviteter for å ivareta folkehelse gjennom kommunens/
fylkeskommunens plan- og styringssystem.
• Tilsynet bør innrettes mot kommunens fireårige
plansykluser
Kommunens oversikt er utgangspunktet for det lokalt forankra,
kunnskapsbaserte og systematiske folkehelsearbeidet:
landsomfattande tilsynet:
– Tilsynet skal påse at
kommuner som ikke har satt i gang systematisk, løpende oversiktsarbeid, kommer i gang med
dette.
– Tilsynet skal bidra til at kommuner som har
startet opp det løpende oversiktsarbeidet,
videreutvikler dette
Tilsyn – hvem, hva og hvordan ?
Varselbrev
Forberedelse
Gjennomgang av tilsendt dok
Evt.formøte
Tilsynsdagene
Åpningsmøte Intervjuer
Sluttmøte
Rapport
oppfølging
Hvilken kunnskap har vi om virksomheten fra tidligere ?
Folkehelsearbeid – samla innsats
Oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringer og ressurser, og
nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak
Helse og omsorg
barnehage
NAV Skole
Kultur
transport Frivillig
arbeid
Utfordringar for kommunane
• Korleis kan ulike folkehelsemål realiserast gjennom forankring i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og ulike typar
temaplanar?
– PBL som ramme og med kommuneplanen som verktøy
• Sentrale spørsmål her er knytt til – mobilisering
– organisering
– forankring
Folkehelse som gjennomgåande perspektiv i kommuneplanarbeidet
• Viktige nasjonale og regionale føringar:
– Nasjonale forventningar – Regional delplan for
folkehelse
• Kommunal planstrategi
• Kommuneplan
– Samfunnsdel – Arealdel
• Reguleringsplan
• Kommunedelplanar
– Tema
– Sektor
– Område
Status for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel
Kommune FMMR sak nr Status gjeldande K-plan; vedtak Rullering av K-plan; oppstart 2012 - 2016 (evt. under arbeid)
Samfunnsdel Arealdel Samfunnsdel Arealdel
Aukra 12/7534 2011 2006 2015 2012
Aure 12/4933 2008 2008 0 2012
Averøy 12/6562 2009 2009 2013 2013
Eide 12/7511 2004 2005 2013 2014
Fræna 12/6441 2005 2003 2015 2012
Giske 12/7900 2009 2009 2013 2015
Gjemnes 13/0271 2003 2003 2015 2013
Halsa 12/5778 1998 1998 2012 2012
Haram 12/6726 2007 1999 2013 2013
Hareid 12/7497 2006 2012 2016 2012
Herøy 12/6723 2001 2004 2012 2012
Kristiansund 12/4572 2007 2011 2012 2012
Midsund 13/2640 2011 1997 0 2014
Molde 12/4675 2002 2010 2012 0
Nesset 12/7242 2012 2012 2012 2012
Norddal 12/3528 2007 2012 2014 2016
Rauma 11/7658 2006 1995 2012 2013
Rindal 13/1792 2011 2002 2014 2013
Status for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel; Del 1
Kommune FMMR sak nr Status gjeldande K-plan; vedtak Rullering av K-plan; oppstart 2012 - 2016 (evt. under arbeid)
Samfunnsdel Arealdel Samfunnsdel Arealdel
Sande 12/2200 2009 2002 0 2012
Sandøy manglar 2011 ? ? 2012
Skodje 12/2087 2007 2007 2012 2013
Smøla 12/5046 2007 2008 2012 2012
Stordal 12/3581 manglar 2003 2014 ?
Stranda 12/2999 manglar 1992 2014 2013
Sula 12/4692 2011 2006 0 2013
Sunndal 12/6496 2007 2007 2012 2012
*Surnadal ? 2009 2007 2013 2013
Sykkylven 12/6377 2011 1989 0 2012
Tingvoll 12/4664 2007 2007 2013 2013
Ulstein 13/7816 2009 2011 2015 2015
Vanylven 12/5268 2009 1993 ? 2012
Vestnes 12/3127 2006 2006 2013 2013
Volda 10/5689 1997 1990 2013 2013
Ørskog 12/3761 2007 2006 2014 2012
Ørsta 11/3842 1999 1991 2012 2012
Ålesund 12/8207 2008 2008 2013 2014
MR fylkeskom 11/4815 Fylkesplan 2012 Fylkesplan 2016
Fylkesmannen som medspelar
• Kommunen står sjølv nærast til å vurdere utfordringar og ønska utvikling i kommunen
• Statlege omsyn legg likevel viktige føringar
– Nasjonale forventninger til kommunal planlegging
signaliserer kva tema det er forventa at kommunane tar særleg omsyn til i planlegginga
– Statlege føringer bør oppfattast som ei hjelp til god planlegging heller enn ubegrunna restriksjonar
– Fylkesmannen vil her vere ein viktig medspelar
• NB! tett samarbeid med fylkeskommunen både i plansaker og på
tema folkehelse
Fylkesmannen med kommunebilde og kommunedialog
• Med søkelys på folkehelse i eigen organisasjon og i
forhold til eksterne roller og oppgåver
• OU-prosess med samordningsstab
• Satsingsområde i strategiplanarbeidet
• Tema i kommunale planar på høyring
• Tema i kommunebilde og i dialogmøte med
kommunane
Oppsummering (1)
• Planlegging etter ny plan- og bygningslov medfører m.a. større vekt på
– tverrsektoriell og tverrfagleg tilnærming – vertikal og horisontal samordning
– langsiktig og strategisk planlegging; jf. krav til kommunal og regional planstrategi (PBL §10.1)
– samfunnsperspektivet i planlegginga; jf. kommuneplanens samfunnsdel (PBL
§11.1)
– samhandling og samarbeid gjennom deltaking og medverknad; jf. planlegging som erfaringsutveksling og læring, partnerskap og nettverksorganisering – og rett og plikt for offentlege organ til å delta i planlegginga (PBL §3.2)
Folkehelsearbeid vil slik kunne inngå som eit viktig og naturleg
tema/gjennomgåande perspektiv i samfunnsplanlegginga – både nasjonalt, regionalt og lokalt
Oppsummering (2)
• Nye utfordringar knytt til samhandlingsreforma…
– Ny folkehelselov har som mål å styrke kommunane sitt ansvar for helseforebyggande og helsefremmande
arbeid i alle samfunnssektorar
– Viktig med tett kopling til plan- og bygningslova
• Jf. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø som prioritert
satsingsområde i Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging
• regionale og kommunale planstrategiar i regi av
fylkeskommunen og kommunane må fange opp utfordringar knytt til folkehelsearbeidet
• eigne regionale og kommunale delplanar for folkehelse
– Jf. MR fylkeskommune: Regional delplan for folkehelse
Helse i plan – frå prat til praksis
– Kommunal- og moderniseringsdepartementet; Planlegging etter pbl
• http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/plan--og-bygningsloven/plan.html?id=1317
– Helsedirektoratet: Om folkehelsekommune – veivisere i lokalt folkehelsearbeid
• http://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsekommune-veivisere-i-lokalt- folkehelsearbeid/Sider/om-folkehelsekommune.aspx
– Helsedirektoratet: Moment- og tipsliste for kommunal planlegging
• http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/folkehelse-og-kommuneplanlegging-moment-og- tipsliste/Sider/default.aspx
– KS; Helse og omsorg i plan
• http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati1/Samfunnsplanlegging/Helse-og-omsorg-i-plan/
– Møre og Romsdal fylkeskommune; Regional delplan for folkehelse
• http://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-og-analyse/Regional-planlegging/Regionale-delplanar/Regional- delplan-for-folkehelse
Meir om Fylkesmannen i Møre og Romsdal
• Heimeside Fylkesmannen i Møre og Romsdal
– http://www.fylkesmannen.no/More- og-Romsdal/
