Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen TILSYNSRAPPORT

(1)

1 Til Finnmark fylkeskommune

v/ fylkesrådmannen

TILSYNSRAPPORT

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Finnmark fylkeskommune – Kirkenes videregående skole

27.05. 2016

(2)

2

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ... 3

1. Innledning ... 4

2. Om tilsynet med Finnmark fylkeskommune – Kirkenes videregående skole ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 4

2.2 Tema for tilsynet... 4

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 5

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 5

3.1 Rettslige krav ... 5

3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger ... 7

3.3 Fylkesmannens konklusjon ...10

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...12

4.1 Rettslige krav ...12

4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger ...13

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...18

5.1 Rettslige krav ...18

5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger ...19

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...22

6.1 Rettslige krav ... 222

6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger ... 222

7. Frist for retting av brudd på regelverket ...24

8. Skoleeiers frist til å rette ...26

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...27

(3)

3

Sammendrag

- Tema og formål - Gjennomføring

- Avdekkede brudd på regelverket - Status på rapporten og veien videre.

Tema for tilsynet i Finnmark fylkeskommune, Kirkenes videregående skole, er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen som gis ved Kirkenes videregående skole.

Tilsynstemaet Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa er delt inn i fire deler.

Følgende er undersøkt:

1. Skolens arbeid med opplæringen i fag - Lokalt arbeid med LK06 - Individuelle opplæringsplaner

2. Individuell underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte 3. Individuell underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og

spesialundervisning

4. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsyn med Finnmark fylkeskommune ble åpnet gjennom brev av 19.01. 2016.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurderinger og opplysninger fra intervju og spørreundersøkelse blant elever.

Intervju ble gjennomført 01.04. 2016 på skolen og 08.04. 2016 med rektor på Skype.

Det er avdekket 5 lovbrudd med 14 korreksjonspunkter (jf. kap. 7).

Frist for retting er 01.09. 2016. Finnmark fylkeskommune må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet.

(4)

4

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet 19.01. 2016 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Finnmark fylkeskommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Kirkenes videregående skole.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 1. september. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

2. Om tilsynet med Finnmark fylkeskommune – Kirkenes videregående skole

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene:

1 http://www.udir.no/Regelverk/regelverk/tilsyn/

(5)

5

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende

I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Kirkenes videregående skole.

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Finnmark fylkeskommune ble åpnet gjennom brev 19.01 2016. Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i

kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 3-4.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren

vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at

undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

(6)

6

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 3-4 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven § 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om

spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en.

IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng/arbeide sammen i slike tilfeller.

Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

(7)

7

3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringa i tråd med læreplanen, og rektor skal sikre at det skjer. Tilsynet undersøker i hvilken grad rektor har gitt føringer for hvordan dette skal skje og, i hvilken grad han følger dette opp.

Kirkenes videregående skole har skriftlige retningslinjer for lokalt arbeid med læreplaner.

Her inngår også et årshjul for underveisvurdering, samt tidfesting av evaluering og revisjon av planer. Det fremkommer gjennom intervjuer og egenvurderinger at det er gitt føringer for hva lokale planer skal inneholde (kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse) og hvor disse skal lagres (Fronter), og at man ved skolen har jobbet med dette i fellestid i ulike sammenhenger de siste årene.

Både i kroppsøving og matematikk som er fagene som undersøkes i dette tilsynet, foreligger det lokal læreplan der alle kompetansemål inngår, samt kjennetegn på måloppnåelse i tre nivåer. I tillegg er det fremlagt terminplaner for begge fag der aktiviteter og læremidler er knyttet til læreplanmål som i noen tilfeller er brutt ned i læringsmål. Her tidfestes også arbeidet med de ulike målene.

Det fremgår av intervjuer at skolen har jobbet med lokale planer over noe tid, og at dette tidligere har vært et satsingsområde. Særlig forrige skoleår jobbet man med læringsmål. Evaluering og revisjon av planene skal skje i slutten av skoleåret ihht.

årshjulet, og lærerne har fått avsatt tid til dette arbeidet.

Oppfølging og kontroll av de lokale planene er ikke systematisert på samme måte, og det fremkommer av tilsynet at det ikke gjort en kontroll av hvilke planer som forefinnes inneværende skoleår. Inneværende skoleår har det vært mindre fokus på dette arbeidet, og ikke alle lokale planer er ferdigstilt. Arbeidet blir omtalt som mindre systematisk enn tidligere.

Det kommer også frem i intervjuer at den lokale læreplanen i faget ikke nødvendigvis brukes som utgangspunkt for terminplanene i faget. Det er dermed ikke sikkert at lokale læreplaner og terminplaner henger sammen i en helhet. Terminplanen utarbeides av læreren som har faget, som regel i seksjonsvis samarbeid med andre lærere. Planen legges deretter på Fronter slik at både elever, lærere og ledelse har tilgang til den. Den skriftlige dokumentasjonen viser at terminplanene i hovedsak dekker alle

kompetansemålene i læreplanen for faget.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av ovennevnte at rektor har gitt føringer for arbeidet og at det er satt av tid for lærerne til lokalt arbeid med læreplanene. Selv om det ikke er gjennomført oppfølging inneværende skoleår, er det likevel Fylkesmannens vurdering at rektor ved Kirkenes videregående skole sikrer at undervisningspersonalet knytter

opplæringens innhold til kompetansemål i faget.

(8)

8

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse

Et viktig prinsipp for opplæringen er at elevene blir gjort kjent med hva som er målene for opplæringen og hva som er grunnlaget for vurderingen de får. Rektor skal gi føringer for og følge opp arbeidet som undervisningspersonalet utfører.

Kirkenes videregående skole har flere dokumenter som omhandler dette. I Retningslinjer for arbeid med læreplaner ved Kirkenes videregående skole fremgår både hva som legger grunnlaget for vurdering i fag, og at det ligger på undervisningspersonalet å ivareta elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Fylkesmannen har også mottatt dokumenter der grunnlaget for vurdering og vurderingsrutiner omtales mer detaljert. Det fremkommer av intervju at dette også har vært diskutert i kollegiet, selv om dette ligger noe tilbake i tid.

Rektor har også gitt føringer for at kjennetegn på måloppnåelse og i noen tilfeller vurderingskriterier, skal utarbeides og at elevene skal gjøre kjent med dette.

Fylkesmannen finner derfor at rektor har gitt føringer for arbeidet og at dette blir fulgt opp på en måte som må betegnes som innenfor lovkravet.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP

Rektor har lagt føringer for det lokale arbeidet med læreplaner gjennom skriftlige prosedyrer og felles diskusjoner i kollegiet, men det lokale arbeidet med læreplaner følges ikke opp systematisk p.t.

Det fremkommer av intervju at man ikke har et system for å fange det opp dersom man ikke har rukket alt som står i terminplanen i et fag som går over mer enn ett skoleår, og man dermed hadde hatt muligheten til å dekke dette i kommende terminer. Når det videre er slik at det er den enkelte læreren som utarbeider terminplanen for sitt fag, finner ikke Fylkesmannen at skolens system for dette er tilstrekkelig.

Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at rektor ikke sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene i faget når dette ikke avsluttes innenfor ett skoleår.

Når det gjelder IOP og årsrapportering på denne, har rektor delegert ansvaret for å kvalitetssikre dette arbeidet til avdelingsleder for spesialpedagogikk. Hun gjennomgår alle IOP-er og årsrapporter. Rektor har jevnlig samtaler med avdelingslederen for å følge opp dette arbeidet.

Den skriftlige dokumentasjonen viser god sammenheng mellom IOP og årsrapport, hvor alle individuelle opplæringsmål blir vurdert og i hvilken grad målene er oppnådd. Når det gjelder å få dekket alle individuelle opplæringsmål i IOP, vurderer Fylkesmannen at skolen har et system for å sikre dette.

(9)

9

Fylkesmannen vurderer dermed at rektor sikrer at opplæringen dekker alle de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) når en elev har fått

enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive

innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen. Av de ca. 550 elevene som går ved Kirkenes videregående skole, trenger omtrent 10 % av elevene pedagogisk eller sosial tilrettelegging, fremkommer det av intervju. Noen av disse trenger også spesialundervisning.

Fylkesmannen har fått forelagt tre anonymiserte eksempler på elever som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. I alle tilfellene foreligger det en IOP, et

enkeltvedtak og en sakkyndig vurdering. To av elevene er ført frem til kompetansebevis, mens den tredje har som hovedmål å kvalifisere seg for fagbrev.

I dokumentet Tilpasset opplæring fremgår rutiner for saksgang i forhold til sakkyndig uttalelse, enkeltvedtak og IOP. Her slås det fast at skolen alltid skal fatte et enkeltvedtak når det foreligger en sakkyndig uttalelse, og at IOP utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtak er fattet. Dette bekreftes også som praksis gjennom intervju. Her fremkommer det at alle elever som får et enkeltvedtak om spesialundervisning, får utarbeidet en IOP. Elevene deltar når denne lages.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av dette at Kirkenes videregående skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringa skal gjennomføres, og innholdet i IOP-en skal altså samsvare med det som fremgår av enkeltvedtaket. Enkeltvedtaket skal være slik utformet at det ikke er tvil om hvilket tilbud eleven skal ha.

Når det gjelder mål for opplæringa, samsvarer IOP-er og enkeltvedtak i alle de tre eksemplene Fylkesmannen har mottatt. Disse bygger for øvrig også på sakkyndig vurdering, og tilbudet avviker ikke fra denne i noen av eksemplene.

Når det gjelder antall timer til spesialundervisning finner vi imidlertid

uoverensstemmelser mellom enkeltvedtak og IOP. I det ene eksempelet fremgår det av enkeltvedtaket at eleven skal ha 75 årstimer i både engelsk og norsk, dvs. ca. 2 timer per uke. I IOP fremgår det at eleven skal ha 3 timer per uke i engelsk, altså ca. 114 årstimer. Dermed samsvarer ikke enkeltvedtak og IOP. For de to øvrige elevene angis det 35 timer per uke til spesialundervisning, altså at alle timer eleven skal ha, gis som spesialundervisning, da begge elevene er elever ved yrkesfaglige utdanningsprogram.

Her fremgår det av IOP et spesifisert antall timer for noen av fagene/målområdene, men ikke for alle. Dette er ikke et regelbrudd, men IOP-ens innhold fremstår som noe

unøyaktig, uten at dette er utenfor lovkravet. Fylkesmannen vil anbefale en praksis der det tydeligere fremgår av IOP hvor mange timer det gis til spesialundervisning, slik at samsvar mellom enkeltvedtak og IOP kommer tydelig frem.

(10)

10

IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Det er enkeltvedtaket som angir elevens rett, og som det etter forvaltningsloven kan klages på. Det er dermed dette dokumentet som sikrer elevens rettssikkerhet, og IOP-en må samsvare med dette slik at man sikrer at elevens rettigheter blir oppfylt. Dersom man finner at enkeltvedtaket ikke er dekkende for elevens behov, må man eventuelt fatte et nytt vedtak med de nødvendige endringene.

Fylkesmannen finner ikke at Kirkenes videregående skole sikrer godt nok at alle IOP-er og enkeltvedtak er i samsvar.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner

De innsendte eksemplene på IOP-er viser at skolen bruker litt ulike maler for IOP. Men felles for dem er at de skisserer egne mål for opplæring som avviker fra ordinære læreplaner. Dette er tilfelle for to av tre innsendte IOP-er.

Det ene eksempelet på IOP angir svært konkrete arbeidsmål, hvilke tiltak som skal iverksettes, hvilken organisering som skal gjøres, hvem som har ansvaret, hvordan tiltak og måloppnåelse skal evalueres og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen.

Den andre inneholder også egne mål, men er noe mindre konkret i forhold til vurdering og kriterier for oppnådd kompetanse. Fylkesmannen vurderer at det i begge tilfeller dreier seg om IOP-er som oppfyller lovkravet, og hvor det er formulert forståelige og målbare mål.

Fylkesmannen finner at Kirkenes videregående skole utarbeider IOP-er som har egne mål for opplæringen når elevenes opplæring avviker fra ordinære læreplaner.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer

Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den

ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Fremgangsmåten må være kjent og i bruk av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

For elever i videregående skole må man skille mellom elever som skal oppnå en ordinær dokumentasjon av opplæringen sin i form av et vitnemål eller et fagbrev, og elever som ikke skal det. Dette gjenspeiler seg i skolens praksis når det gjelder spesialundervisning.

For elever som skal oppnå studiekompetanse eller fagbrev, organiseres opplæringa i høy grad ved at elevene følger den ordinære klassens plan, men har opplæring i fag de mottar spesialundervisning i, på skolens studieverksted. Studieverkstedet beskrives i dokumentet Tilpasset opplæring som et eget klasserom med faste faglærere, hvor hovedgruppen av elever er elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i

fellesfagene, men der også andre elever kan få et tilbud om tilpasset opplæring ut over det som foregår i klassen.

I eksempelet på IOP for elev med mål om å oppnå fagbrev, viser IOP-en at tilbudet i fagene som omfattes av enkeltvedtaket, organiseres i studieverkstedet, men at eleven har «mulighet til å forlate studieverkstedet etter avtale». Fylkesmannen antar at dette betyr at eleven da kan følge ordinær klasses undervisning i de tilfellene det er

hensiktsmessig.

(11)

11

For de to øvrige elevene Fylkesmannen har mottatt IOP for, er opplæringstilbudet særskilt tilrettelagt i mye større grad. I begge disse tilfellene brukes elevens

gruppe/klassetilhørighet til å øve sosiale ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid.

Klassens plan brukes dermed som utgangspunkt for å bli med på ulike aktiviteter og dermed kunne oppnå mål i IOP-en som er knyttet til slike ferdigheter.

Gjennom intervju fremkommer det at elevene som får deler av opplæringstilbudet i studieverkstedet, også kan få noe av opplæringen i klassen, og at det da foregår et tett samarbeid mellom faglærer eller klasselærer og lærer i studieverkstedet.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av det ovennevnte at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer.

3.3 Fylkesmannens konklusjon

Rektor ved Kirkenes videregående skole sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget.

Rektor ved Kirkenes videregående skole sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse.

Rektor ved Kirkenes videregående skole sikrer ikke at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget.

Rektor ved Kirkenes videregående skole sikrer at opplæringen dekker alle individuelle opplæringsmål i IOP.

Kirkenes videregående skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Innholdet i IOP samsvarer ikke alltid med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen.

IOP omfatter egne mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06.

Kirkenes videregående skole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens planer.

(12)

12

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

(13)

13

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig.

Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen.

Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt eksempler på lokale læreplaner i kroppsøving og matematikk, vedlagt terminplaner i begge fag, maler for underveisvurdering, eksempler på arbeidsoppgaver for elever ved programområdet Design og håndverk, eksempler på IUP-er (individuell utviklingsplan), samt prosedyrer for gjennomføring og dokumentasjon av underveisvurdering og gjennomføring av halvårsvurdering. Referater fra skolevandring fra tidligere skoleår er også lagt frem.

Fokus for skolevandringen var klasseledelse. Skolen har også lagt frem flere dokumenter som skal regulere lærernes vurderingspraksis. Her fremgår klargjøringer av lovkravene til vurdering, både når det gjelder underveis- og sluttvurdering, grunnlaget for vurdering og hva som ikke skal inngå i vurderingsgrunnlaget.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til

Det fremgår av intervjuer at innholdet i opplæringa styres av målene i læreplanene, og at lærerne sørger for å dekke alle kompetansemålene gjennom undervisningen sin. Planene blir lagt i Fronter, noen deler dem ut til elevene eller henger dem opp i klasserommet.

Fra referatene fra skolevandring, nevnes ikke mål for timen eller for perioden som fokusområde. Det kan synes fra disse referatene som at dette ikke var en innarbeidet praksis i 2013/14 da skolevandringen ble foretatt. Det er i alle fall ikke nevnt spesifikt i referatene som verktøy for klasseledelse. Det kommer videre frem gjennom intervjuene at noen lærere snakker om målene, men ikke alle, men at skolen er på vei når det gjelder dette arbeidet.

I et av dokumentene som omhandler vurdering fremlagt i tilsynet, omtales prinsippene for god underveisvurdering. Her gis det også eksempler på hvordan lærerne kan gjøre mål kjent: «ved at læreren presenterer læreplanmål, hva som skal vurderes og hvordan det skal vurderes ved oppstarten av et tema.» Også eksemplene på arbeidsoppgaver

(14)

14

hentet fra programområdet Design og håndverk, inneholder mål. Det samme gjelder terminplaner og lokale læreplaner.

Regelverket er imidlertid tydelig på at den læreren som gjennomfører opplæringen, skal kommunisere på en forståelig måte til elevene hva formålet med opplæringen er og hva de skal lære, uansett fag (jfr. forskrift til opplæringsloven § 3-1). Det betyr at målene må presenteres for elevene slik at de blir forstått. Ofte er ikke en skriftlig fremstilling alene nok til at dette kan oppfylles. Videre er dette lovkravet uten unntak gjeldende for alle som skal drive opplæring. Det betyr at alle lærere må gjøre dette for at skolen skal oppfylle lovkravet. Det er foreløpig ikke tilfelle ved Kirkenes videregående skole.

Tilsynet viser at undervisningspersonalets praksis varierer relativt mye når det kommer til å gjøre målene kjent for elevene, og at dette er læreravhengig. Dette bekreftes av elevundersøkelsen for 2015/16, hvor det fremgår en synkende tendens for skolen når elevene blir spurt om lærerne forklarer hva målene for undervisninga er, sammenlignet med de to foregående skoleårene. Også Fylkesmannens egen elevundersøkelse viser samme tendens, hvor bare litt over halvparten av de spurte svarer bekreftende på

spørsmålet om lærerne forklarer målene. Fylkesmannen vurderer det slik at den skriftlige instruksen foreløpig ikke er en innarbeidet praksis ved skolen.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av undersøkelsene i tilsynet ikke at Kirkenes

videregående skole veileder elevene godt nok i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget

Hva som gir grunnlaget for vurdering i fag fremgår av dokumentene Om grunnlaget for vurdering og den mer detaljerte instruksen for vurderingsarbeidet (tittel på dokumentet er ikke kjent for Fylkesmannen) omtalt i forrige avsnitt. Disse dokumentene fremstår som lærernes retningslinjer for arbeidet. Her fremgår det også at elevene skal

presenteres for hva som skal vurderes og hvordan dette skal skje.

Både i de lokale læreplanene og i terminplanene, samt i eksemplene på arbeidsoppgaver som Fylkesmannen har fått tilsendt, fremgår det vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse på ulike nivåer. I intervju forteller lærerne om ulike metoder for å gjøre vurderingskriteriene kjent for eleven, f eks. ved muntlig gjennomgang når mål

presenteres, eller ved hjelp av eksempler og konkretisering når aktiviteter forklares.

Elevene omtaler imidlertid praksisen som læreravhengig – noen gjør det, andre ikke. I Fylkesmannens spørreundersøkelse svarer bare litt over halvparten at dette er tilfelle, og den samme tendensen fremkommer av elevundersøkelsen for 2015/16, hvor skolen har en synkende tendens sammenlignet med de to foregående årene.

Også når det gjelder dette, er det et lovkrav at alle lærere gjør elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen. Denne rettigheten må oppfylles for alle skolens elever for at praksis skal være innenfor loven. Kirkenes videregående skole har mange lærere som gjør dette, men det er fremdeles læreravhengig om eleven får oppfylt sin rett, og mange av elevene opplever ikke å få slik veiledning.

Fylkesmannen finner derfor at elevene ikke får god nok veiledning i hva det legges vekt på i vurdering i fag.

(15)

15

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse

Skolen har skriftliggjort rutiner for arbeidet med underveisvurdering gjennom

dokumentene nevnt tidligere i denne rapporten, samt gjennom retningslinjer for arbeid med læreplaner og prosedyre for gjennomføring og dokumentering av

underveisvurdering.

Her fremgår det blant annet at kontaktlærer har ansvaret for å gjennomføre to

elevsamtaler som skal ivareta elevenes faglige utvikling i alle fag. Fagsamtalen kan også gjennomføres av faglærer. Av intervju fremkommer det at det finnes en innarbeidet fremgangsmåte for dette, og at alle lærerne er innforstått med hvordan dette skal gjennomføres. Også i egenvurderingen RefLex svarer alle bekreftende på at dette er praksis. Dersom faglæreren ikke selv gjennomfører fagsamtalen, skal kontaktlæreren få informasjon om elevens utvikling i et samskrivingsdokument som er lagret på Fronter.

Utover dette går det også frem av den skriftlige dokumentasjonen at det ikke er nok kun å gjennomføre de planlagte samtalene, men at det skal foregå en kontinuerlig dialog mellom faglærer og elev. I intervjuene kommer det frem at lærerne bruker ulike metoder for å få til denne dialogen, skriftlig og muntlig, f eks. ved å gi skriftlige kommentarer på prøver og inn leveringer, eller ved å gi tilbakemeldinger muntlig når elevene arbeider i timene.

Elevene vurderer at de i noen grad får tilbakemeldinger om hva de får til, både i Fylkesmannens spørreundersøkelse og i elevundersøkelsen for 2015/16. Litt over halvparten av de spurte svarer bekreftende på dette. I intervju fremkommer det at elevene kan finne dette på Fronter og at lærerne forteller hvordan de ligger an. I

fremovermeldinger skriver læreren hva som mangler og hvordan gjøre det bedre, i følge elevene, men at dette er læreravhengig. Noen gjør det andre ikke. Noen ganger består tilbakemeldingen kun av en karakter.

Fylkesmannen har mottatt ett dokument som omhandler individuell utviklingsplan, IUP, lagt i Fronter. Dette er en sammenstilling av eksempler på tilbakemeldinger og

fremovermeldinger i noen utvalgte fag. IUP-ene forteller hvilke aktiviteter og oppgaver klassene har jobbet med siste periode innenfor de ulike fagene. Disse eksemplene viser at elevene i hovedsak får vurdert arbeidsinnsats, tilstedeværelse og engasjement for faget. Ingen av eksemplene nevner i hvilken grad eleven har nådd kompetansemål i faget. Fremovermeldingene består av råd om økt arbeidsinnsats eller om å fortsette slik man gjør nå. De er ikke knyttet til konkrete mål, eller gir eleven konkrete ting å jobbe videre med.

Fylkesmannen vurderer at lærerne på Kirkenes videregående skole kjenner til at de skal vurdere hva elevene mestrer og formidle dette til eleven, og at de skal gi råd om videre arbeid. Skolens praksis knyttet til å gjøre grunnlaget for karakterfastsetting kjent, viser også dette. Tilsynet viser imidlertid at det i for stor grad fokuseres på elevens

arbeidsinnsats i denne vurderingen, og ikke på hva eleven mestrer vurdert opp mot kompetansemålene når man gir tilbake- og fremovermeldinger. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, og slik bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag. For at dette skal være en realitet, må disse tilbakemeldingene knyttes til kompetansemålene og på hvilke måter elevene har lykkes med å oppnå målene. Innsats skal kun være en del av

vurderingen av kroppsøvingsfaget. I de andre fagene skal innsatsen ikke tas med i vurderingsgrunnlaget.

(16)

16

Fylkesmannen vurderer at elevene ved Kirkenes videregående skole ikke får tilstrekkelig veiledning i hva de mestrer og hva de konkret må gjøre for å øke sin kompetanse i fag.

Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Rundt 40 % svarer positivt på om de får være med å vurdere eget arbeid og egen utvikling i fag i Fylkesmannens spørreundersøkelse blant elevene, i forbindelse med tilsynet. I elevundersøkelsen for 2015/16 scorer skolen under middels på disse punktene.

Elevinvolvering ser ut fra dette ikke ut til å være en innarbeidet praksis ved skolen.

Av intervju fremgår det at lærerne bruker ulike egenvurderingsskjemaer eller lar elevene rette egne arbeider når tida tillater det. Noen gjennomfører også egenvurdering etter større arbeider. Arbeidet med å involvere elevene i vurdering av eget læringsarbeid, fremstår dermed ikke som systematisk, men er lærer- og tidsavhengig. Fylkesmannen vurderer derfor at ikke alle lærere ved Kirkenes videregående skole er bevisste på at elevinvolvering kan bidra til økt læringsutbytte, og at dette ikke prioriteres i opplæringa.

Forskrift til opplæringslovens § 3-12 slår fast at egenvurdering er en del av underveisvurderinga, og at elever, lærlinger og lærekandidater skal delta aktivt i vurderinga av eget arbeid. Elevens rett til underveisvurdering slås fast i § 3-1 i samme forskrift. Dermed er ikke dette en del av opplæringa som kan velges bort. Alle lærere må legge til rette for at elevene involveres i eget læringsarbeid. Når tilsynet viser at dette er læreravhengig, er ikke skolens praksis innenfor lovkravet, selv om noen lærere gjør dette. Fylkesmannen finner at elevene ved Kirkenes videregående skole ikke involveres nok i vurderingen av eget arbeid.

Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke

kompetansen sin

Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene som en del av underveisvurderingen, jf.

forskrift til opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurderinga skal angi elevens kompetanse opp mot kompetansemålene i læreplanen for faget, og den skal også gi rettledning om

hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering for elevene i

videregående opplæring skal skje både med og uten karakter, midt i opplæringsåret og på slutten av opplæringsåret for fag som ikke avsluttes. Dette betyr i praksis at

halvårsvurdering skal skje i desember/januar for alle fag og i mai/juni for fellesfagene.

Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften.

Tidspunkt for halvårsvurdering

Kirkenes videregående skole angir i sitt årshjul for lokalt arbeid med læreplaner at det skal gjennomføres elevsamtale i midten av oktober med underveisvurdering i forhold til gjennomgåtte kompetansemål. Elevsamtale 2 er fastsatt til februar. Her skal

måloppnåelse, frem- og tilbakemelding og egenvurdering gjennomføres, ihht. rutinen.

(17)

17

Videre fremgår det av samme dokument at det i januar skal gjøres en midtveisvurdering med karakter, og i mai/juni en slutt- og underveisvurdering. I dokumentet Prosedyre for gjennomføring og dokumentering av underveisvurdering omtales innholdet i

elevsamtalene som tidfestes til innen 1. november og 1. mars. Her går det frem at elevsamtale 2 skal knyttes opp mot halvårsoppgjøret og gi en tilbakemelding på karakteren som da ble gitt.

Det synes klart at halvårsvurdering med karakter gis ihht. forskriften. Tidspunkt for halvårsvurdering uten karakter fremstår som noe mer uklar. Elevsamtalene angitt i den skriftlige prosedyren, gjennomføres ikke midtveis i og på slutten av opplæringsåret. Det fremkommer ikke av prosedyren at det gjennomføres halvårsvurdering i tillegg til disse samtalene. I dokumentet som angir retningslinjer for vurderingsarbeid ved skolen, står det under halvårsvurdering uten karakter, at denne «kan gis som del av en ordinær fagsamtale eller som en skriftlig tilbakemelding, f eks i forbindelse med tilbakemelding på heldagsprøve eller et annet stort arbeid på slutten av terminen». Dette fremgår imidlertid ikke som en innarbeidet fremgangsmåte. I intervjuer angis tidspunkt for

halvårsvurdering uten karakter til litt ulike tider. Fylkesmannen finner dermed ikke at alle elever ved skolen får halvårsvurdering uten karakter midt i og på slutten av

opplæringsåret.

Innhold i halvårsvurderingen

Den skriftlige prosedyren for halvårsvurdering uten karakter angir at denne skal inneholde informasjon om det faglige nivået til eleven og hvordan eleven kan øke sin kompetanse, gitt på en slik måte at eleven får informasjon om kvaliteten på arbeidet sitt og hva som kan forbedres. Også i intervju angis tilbakemeldinger og fremovermeldinger som føringer gitt for innholdet i halvårsvurderingen. Elevene sier det samme, men mener det er læreravhengig om det blir gjennomført slik.

Eksemplene Fylkesmannen har mottatt for hvordan IUP-er skrives før de tas opp i fagsamtaler, inneholder i liten grad det foreskrevne innholdet. Som tidligere nevnt, omhandler disse hovedsakelig elevens innsats og læreplanmål nevnes ikke.

Fylkesmannen finner dermed ikke at alle lærerne ved Kirkenes videregående skole gir halvårsvurderinger uten karakter med informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en

Arbeidet med IOP-er og årsrapporter kvalitetssikres av avdelingsleder for

spesialpedagogikk. Skolen har også en skriftlig instruks for kontaktlærer som har koordineringsansvar blant annet for arbeid med IOP. I intervjuer fremgår det at skolen har skriftlige retningslinjer for hvordan årsrapport skal skrives, og det er avdelingsleder for spesialpedagogikk som følger opp dette arbeidet.

Fylkesmannen har som tidligere nevnt i rapporten, fått tilsendt tre eksempler på

enkeltvedtak, IOP og årsrapport. I alle tre tilfellene er årsrapporten utarbeidet på en slik måte at elevens måloppnåelse er vurdert på bakgrunn av målene formulert i IOP-en.

(18)

18

Fylkesmannen finner at Kirkenes videregående skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

Kirkenes videregående skole veileder ikke elevene godt nok i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en opplæringen er knyttet til.

Elevene får ikke god nok veiledning i hva det legges vekt på i vurdering i fag.

Elevene får ikke tilstrekkelige tilbakemeldinger på hva de mestrer i vurderingen i det enkelte fag.

Elevene får ikke tilstrekkelig veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Elevene involveres ikke nok i vurderingen av eget arbeid.

Elevene får ikke halvårsvurdering uten karakter midtveis i opplæringsåret.

Kirkenes videregående skole har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen uten karakter gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Kirkenes videregående skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter,

vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende

(19)

19

utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen

Alle lærerne skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Denne vurderingen skal skje løpende og systematisk, og det må finnes en innarbeidet fremgangsmåte, altså en måte å gjøre dette på som alle lærerne kjenner til.

Det er svært viktig at alle elever uansett nivå, er sikret et løpende og systematisk vurdering av utbyttet av opplæringa. Dette for å sikre at man fanger opp tidlig at elever trenger ekstra oppfølging eller ekstra utfordringer. Vurderingen kan være knyttet til enkelttemaer innenfor de ulike fagområdene eller til en bredere faglig vurdering av utbyttet til eleven. Hensikten med denne vurderingen er altså ikke å gi eleven en rettferdig vurdering som ender i en karakter, men at læreren skaffer seg oversikt over hvordan elvene ligger an for bedre å kunne planlegge videre undervisning. Denne vurderinga skal altså gi konsekvenser for den videre opplæringa. Den skal gi konsekvenser for lærerens videre arbeid.

Flere av dokumentene Fylkesmannen har mottatt omhandler vurdering. I ett av dem omtales formålet med vurdering, der det presiseres at underveisvurdering skal bidra til tilpasset opplæring. I det øvrige omhandler dokumentene retningslinjer for vurdering med tanke på elevens faglige progresjon (altså forrige kapittel i tilsynet) og grunnlag for en rettferdig sluttvurdering. Tilpasset opplæring nevnes også som et av flere punkt som grunnlag for undervisningsplanlegging. Underveisvurdering som grunnlag for å kunne gi tilpasset opplæring, har for øvrig lite fokus i den skriftlige dokumentasjonen.

Det samme fremgår av intervjuene. Her blir det tydelig at dette arbeidet i hovedsak er opp til den enkelte lærer både å finne metoder for, utføre og evaluere. Kollegabasert

(20)

20

veiledning, klasselærerråd og team nevnes som mulige måter å få til dette på, men det fremgår ikke av tilsynet at lærerne er bevisste på hvilket handlingsrom de har for dette, eller hvilke tiltak det er vanlig på skolen å bruke.

Av intervju fremgår det videre at noen lærere vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte gjennom dialog, observasjon i timen, kartleggingsprøver, andre prøver og av og til fagsamtaler. Andre nevner kartlegging ved skolestart eller negativ karakterutvikling over tid som måter å avdekke manglende utbytte av opplæringa. Regelverket er

imidlertid tydelig på at alle lærerne må vurdere elevenes utbytte av opplæringa løpende og systematisk. Dette som en del av underveisvurderinga som skal bidra til å øke elevenes læringsutbytte. Det kan ikke være læreravhengig at det blir gjort.

Fylkesmannen finner dermed ikke at Kirkenes videregående skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter,

vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring

I dokumentet Tilpasset opplæring som Fylkesmannen har fått tilsendt som en del av dokumentasjonen i forbindelse med tilsynet, fremgår det at tilpasset opplæring skal være et virkemiddel for at elevene skal øke læringsutbyttet sitt. Her sies det også at læreren ved å variere mellom ulike typer arbeidsoppgaver, arbeidsmåter, lærestoff, læremidler og organisering, skaper et balansert læringsmiljø.

Det fremgår imidlertid klart av tilsynet at det ikke er en felles tenkning eller fremgangsmåte ved skolen for å vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis eller

læringsmiljø når man avdekker at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa.

Dette er opp til den enkelte lærers pedagogiske skjønn, eller opp til hva

team/klasselærerråd bestemmer. Dermed vil det være en risiko for at elever hos lærer A blir vurdert helt ulikt enn elevene til lærer B. Fylkesmannen finner derfor ikke at Kirkenes videregående skole har en innarbeidet fremgangsmåte for dette.

Det man imidlertid har, er skriftlige beskrivelser av ekstraordinære tiltak for tilpasset opplæring. Det fremgår av det samme dokumentet som tidligere nevnt i dette avsnittet.

Her nevnes studieverksted, miljøarbeider, to lærere i klasse, en-til-en undervisning utenfor klasse. Tiltak som krever ekstra ressurser er dermed beskrevet.

Fylkesmannen vil understreke at lovkravet om å ha en innarbeidet fremgangsmåte hvor arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø vurderes, handler om alle læreres plikt til å følge med på egen praksis kontinuerlig, slik at man fortløpende fanger opp de elevene som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, for deretter å vurdere om det er behov for å endre arbeidsmåter, vurderingspraksis eller jobbe med læringsmiljøet i klassen. Dette omhandler altså ikke nødvendigvis ekstraordinære tiltak som evt. leder til spesialundervisning selv om dette også kan være nødvendig i noen tilfeller, men om den enkelte lærers daglige arbeid med elevene sine. Det vil ikke være tilstrekkelig å basere denne underveisvurderingen utelukkende på kartleggingsprøver eller terminprøver, da disse forekommer med for lange tidsintervaller. En innarbeidet fremgangsmåte vil i denne sammenhengen være en praksis som kan kjennes igjen fra klasserom til

klasserom, ved at alle lærerne er innforstått med hva gjeldende praksis ved skolen er.

(21)

21

Oppmerksomheten rundt elevenes utbytte av opplæringa skal altså ikke være læreravhengig, men sikres av en samlet skole.

Når det gjelder gjennomføring av tiltak, fremkommer det av intervju at også dette er opp til den enkelte lærer, evt. i samarbeid med team, å vurdere, både når det gjelder innhold og varighet. Det er også mulig å involvere avdelingslederne for å diskutere tiltak. Det sies videre at lærerne skal vurdere hvor lenge tiltakene skal prøves ut, og at det deretter skal vurderes behov for spesialundervisning.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av det ovennevnte at Kirkenes videregående skole ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Fylkesmannen finner heller ikke at Kirkenes videregående skole basert på vurderingen, gjennomfører tiltak innenfor tilpasset opplæring, men at tiltakene som benyttes er tilknyttet spesialundervisning og ikke tilpasset opplæring.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor Som nevnt ovenfor skal behov for spesialundervisning vurderes når den tilpassede opplæringen ikke har ønsket effekt. Dette har Kirkenes videregående skole en innarbeidet fremgangsmåte for. Både av den skriftlige dokumentasjonen og gjennomgående i intervjuene kommer det frem, at når elever ikke har utbytte av opplæringa, går det melding til kontaktlærer som igjen involverer spesialpedagogisk ansvarlig ved skolen som har fått denne myndigheten delegert fra rektor.

Fylkesmannen finner at Kirkenes videregående skole har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

Kirkenes videregående skole har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Kirkenes videregående skole har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Kirkenes videregående skole gjennomfører ikke tiltak innenfor tilpasset opplæring når det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa.

Kirkenes videregående skole har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

(22)

22

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.

For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Skoleeier har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for

morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [§ 2-8 eller § 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring

Ved skolestart om høsten skaffer Kirkenes videregående skole seg en oversikt over alle elevene ved skolen ved hjelp av kartlegging. Dette inkluderer kartlegging av elever med et annet morsmål enn norsk. Kartlegging av disse elevene kan også skje underveis i skoleåret dersom det avdekkes at de ikke har gode nok ferdigheter i norsk. Det fremkommer ikke av tilsynet hvordan dette avdekkes og av hvem.

Av intervjuer fremgår det at når det gjelder den særskilte språkkartleggingen, er det skolens minoritetsspråkskoordinator som står for denne. Til kartleggingen brukes

Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy, samt kartleggingsprøver. Dette fremgår av skolens prosedyre for søknad, inntak og oppfølging av fremmedspråklige elever. I

intervju omtales også et elektronisk kartleggingsverktverktøy, men dette er ikke verifisert i den skriftlige dokumentasjonen i tilsynet.

Vedtaksmalen skolen bruker når det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, innledes med at det slås fast at det er gjort en kompetansekartlegging av eleven.

(23)

23

Fylkesmannen har også mottatt et vedtak for skoleåret 2015/16, hvor det går frem hvilket nivå eleven er vurdert til å være på under skolens begrunnelse for vedtaket.

Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette, at Kirkenes videregående skole har en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk.

Vedtaksmalen skolen bruker når det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring inneholder et punkt som omhandler behov for morsmålsopplæring.

Standardformuleringen i malen, er at skolen vurderer at eleven ikke har behov for slik opplæring. Det ovennevnte vedtaket inneholder samme ordlyd som malen. Det fremgår ikke av annen dokumentasjon hvilken fremgangsmåte skolen bruker for å vurdere dette.

Heller ikke gjennom intervju avdekkes en innarbeidet fremgangsmåte for dette.

Vedtaksmalen inneholder også en rubrikk for vurdering av elevens behov for tospråklig fagopplæring. Standardformuleringen i malen er at skolen vurderer tilbudet som gis av enkeltvedtaket er dekkende for elevens behov. Det samme fremkommer av eksempelet på vedtak. Heller ikke for tospråklig fagopplæring sannsynliggjøres det gjennom tilsynet at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere dette. I intervju fremkommer det at man i undervisningen av og til bruker engelsk eller medelever som kan det aktuelle språket for å løse eventuelle språkproblemer underveis. Dette er likevel ikke innenfor lovkravet når det gjelder å ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere elevens behov for tospråklig fagopplæring når det fattes vedtak.

Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette, at Kirkenes videregående skole ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at elevenes behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring blir vurdert.

Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen

I dokumentet «Prosedyre for søknad, inntak og oppfølging av fremmedspråklige elever»

fremgår det at kartlegging skal skje i januar/februar i forbindelse med avslutning av 1.

termin og i juni når 2. termin avsluttes. Elever som blir kartlagt til nivå 3 får tilbud om norskundervisning etter Midlertidig læreplan i norsk for elever med kort botid i ordinær klasse, mens de øvrige elevene får tilbud om Grunnleggende norsk i tillegg til

norskundervisningen. Elever som når nivå 3 får vurdering med karakter og dermed muligheten til å oppnå et godkjent kompetansebevis. De øvrige får IV på

kompetansebeviset, som dermed ikke blir godkjent. Av denne rutinen fremgår det ikke at elevene skal kartlegges underveis ut over de to tidspunktene som er skissert i den

skriftlige prosedyren.

I intervju fremkommer det motstridende opplysninger om disse kartleggingsrutinene.

Noen respondenter bekrefter at den skriftlige rutinen er praksis, mens andre sier at det også foretas kartlegging underveis i opplæringa for å vurdere om eleven har

tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen, og dermed umiddelbart kan overføres til ordinær undervisning på det tidspunktet elevens ferdigheter er tilstrekkelige.

Siden det er uenighet blant respondentene om hva praksis er og den skriftlige

prosedyren ikke omtaler underveisvurdering ut over de terminvise kartleggingene, finner Fylkesmannen ikke at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at elever med vedtak om særskilt språkopplæring får kartlagt sine ferdigheter underveis i opplæringen.

(24)

24 6.3 Fylkesmannens konklusjon

Kirkenes videregående skole har en innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk før vedtak om særskilt språkopplæring fattes.

Kirkenes videregående skole har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig

fagopplæring.

Kirkenes videregående skole har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen.

7. Frist for retting av brudd på regelverket

Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Finnmark fylkeskommune frist til å rette brudd på regelverket, jf.

kommuneloven § 60 d.

Frist for retting er 1. september 2016. Skoleeier må innen denne datoen sende

Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet.

Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI.

Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten:

Skolens arbeid med opplæring i fag

1. Finnmark fylkeskommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Kirkenes videregående skole oppfyller kravene til opplæringsloven § 3-4, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-3, 3-1 og 3-2.

Finnmark fylkeskommune må i denne forbindelse se til at:

a. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget.

2. Finnmark fylkeskommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Kirkenes videregående skole er i samsvar med opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5.

a. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06.

Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

3. Finnmark fylkeskommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Kirkenes videregående skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå

(25)

25

målene for opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5 og forskrift til opplæringsloven §§

3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13.

a. Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til.

b. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget.

c. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene.

d. Lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget.

e. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid.

f. Elevene får halvårsvurdering uten karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag

- på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet

g. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen

- gir informasjon om elevens kompetanse i fagene

- gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

4. Finnmark fylkeskommune må sørge for at Kirkenes videregående skole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf.

opplæringsloven §§ 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven § 3-11.

a. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

b. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av

- arbeidsmåter - vurderingspraksis - læringsmiljøet

c. Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

5. Finnmark fylkeskommune må sørge for at Kirkenes videregående skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 3-12.

(26)

26

a. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring.

b. Norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen.

8. Skoleeiers frist til å rette

Som nevnt i kapittelet ovenfor er skoleeier gitt frist for å rette de brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten.

Frist for tilbakemelding er 1.september 2016.

Skoleeier har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Christina Zahl tilsynsleder