Fiskerioversikt for uken som endte 14. juni 1958

FIS ET

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

44. årg. Bergen, Torsdag 19. juni 1958 Nr. 25

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 14. juni 1958

Det var overveiende bra værforhold. l Finnmark ga vårfisket godt utbytte, mest av torsk. Kystfiskeriene sørover til Nordmøre ga normale utbytter. Til Sunnmøre og Romsdal ble det blant annet innbrakt store langefangsteiA og til Måløy betydelige kvanta pigghå. Rekefisket for Ro- galand var noe hemmet av nordkuling. Makrellfhket ga stort utbytte.

Sildefisket var bra i distriktet Buholmsråsa-Stad, spesielt bra for Nord- møre. Det foregikk endel brislingfiske i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, i de to andre Vestlandsfylker samt i Oslofjorden.

Vårtorskefisket i Finnmark ga 4149 tonn torsk i ukefangst mot 3647 tonn uken før ·og 1354 tonn i uken pr. 15. juni i fjor. I alt har vål¹torskefisket gitt 64 370 tonn torsk 1not 49 6ll tonn i fjor og 49 234 tonn i 1956. I år er det hengt 49 546 tonn, saltet 7651 tonn, iset etc. 7173 tonn, produsert 26 450 hl da1nptran. I fisket deltok i uken 1126 båter med 3902 n1ann 1not 846 båter og 3030 1nann i fjor. Torsken veier gj.ennmnsni.ttlig 2,5 kg. Det 1nedgår l 000 kg fisk til l hl lever, hvis tran prosent er 45.

Av annen fisk hadde Finnmark i uken 591,2 tonn hyse, 95,9 tonn sei, 126,8 tonn bros1ne, 24 tonn kveite, 4,8 tonn flyndre, 46,7 tonn steinbit, 40,8 tonn uer og 51,9 tonn blåkveite- tilsa1n1nen 982,1 tonn, so1n ~tillagt torsken gn' sa1nlet ukefangst på 5130,7 tonn.

Landets samlede torskefiske v1ser totalfangst på 132 136 tonn, hvorav hengt 81 514, saltet 30 629, iset etc. 19 993 tonn, cla1nptran 57 096 tonn. De n1otsvarende tall i fjor var henholdsvis: l 07 598 - 59 159 - 36 845 - Il 594 - 41 8'71.

Fisket i Trollls ga ukefangst på 363 tonn n1ot 164 tonn uken fy5r. Av fangsten nevnes 140 tonn torsk, 65,5 tonn sei, 20,9 tonn brosn1e, 3,1 tonn hyse, l, 7 tonn kveite, 0,8 tonn blåkveite, ;3,6 tonn flyndre, 12,3 tonn uer, 82,7 tonn steinbit og :H,7

tonn reker.

Vesterålen:

Andenes Inelcler mn ukefangst på 4 7 ^tonn,

h v;orav 17 tonn uer, 14 tonn sei, 9 tonn torsk og 2 tonn lange. Seien er tabt på garn. In1icllerticl ble sesongens første snurpefangst tatt 16. juni. Den var på 15 tonn. By-5 n1elder on1 ukefangst av sei på

()5 tonn, alt tatt på juksa.

Le·uendefish:

Fra Levendefisklagets distrikt ble elet i uken tilført T~ondhei1n 17 tonn lev. s1nåsei, Bergen 14 tonn. Bergen n1ottok dessuten fra Sunn1nøre og Romsdal 5 ~tonn lev. sn1åsei, fra Sogn og Fjordane L! tonn lev. torsk og 3 tonn lev. småsei, fra Horda-

321

Nr. 25, 19. juni 1958

land 4 tonn lev. torsk, 2 tonn stnåsei, 2,5 tonn flyndre og lmnre san1Jt 1,5 tonn steinbit, ha Roga- land 36 tonn lev. stnåsei.

Bankfisket) kystfisket:

li1Øre og Romsdal: NoRhnøre hadde i uken av ferskfisk 450 tonn, hvorav nevnes 54,8 .tonn torsk, 291 tonn sei, 32 tonn lange, 8 tonn blålange, 57 tonn brosme, 3,3 uonn hyse, og stnåslumper av andre sorter. Sunnmøre og Rmnsdal hadde uke- fangst på l 000 tonn, hvorav 60 tonn torsk, 21 tonn sei, 5 tonn lyr, 676 tonn lange, 27 tonn blålange, 148 tonn brosme, 13 1tonn hyse, 30 tonn kveite, 5 tonn hå, 12 tonn skate. I ukefangsten inngår rund- fiskfangster fra Hebridene på opptil 38 tonn og fangster av rund fisk fra Egga på 3-4 tonn.

Island:

Bankfisket ved Island har gitt tnindre bra ut- bytte i den senere tid. Et fartøy kom således fra saltfisktur til disse farvann til Ålesund med bare 12 tonn, mens to kveite båter hadde l O tonn hver.

Sogn og Fjordane:

Håtilføt~slene ble betydelige. Samlet ukefangst utgjorde 980 tonn, hvorav nevnes 12,9 tonn torsk, 1,2 tonn sei, 11,3 tonn lange, 53,2 tonn brosme, 2,3 tonn hyse, l tonn kveite, 895,1 tonn hå og 2,5 tonn flyndre.

H ordalancl:

Ukefangsten ble l 1 5,5 tonn, hvorav omtalte l O tonn lev. fisk, sa,mt 3 tonn sløyd sei, 1,5 ^~tonn sei og lyr, 5 tonn lange og brosm,e, 9,5 tonn s1nåsei til for, 84,5 tonn pigghå, 0,5 tonn kveite samt litt reker.

Rogaland hadde ukefangst på 85 tonn fisle

Skagerakkysten hadde 100 uonn fisk og l tonn sild.

Oslofjorden hadde 2 tonn fisle

Niakrellfisket ga ukefangst på 1000 tonn. Ved siden av at garnfisket er i full gang, tas det nå også pent med makrell i not og på dorg.

Skalldyr·!

Av reker hadde Oslofjorden 2 tonn kokte og 1,7 tonn rå, Skagerakk ysten 8 1tonn lz,ok te og 40 tonn rå, Rogaland 6 tonn rå og 4 tonn kokte,Hordaland 0,5 tonn kokte og l tonn xå, Kxistiansund N 3,8

322

tonn, Troms 31,7 tonn. Av hum.mer hadde Roga- land 5 tonn, Sunnmøre og Rmnsdal 2 tonn.

Sildefisket:

I Nord-Norge ble det i uken fisket l O 600 hl sild m.ot 16 280 hl uken før. Av fangsten ble 3420 hl tatt i Finnmark, hvorav på Varanger 400, Pors- anger 650 og Alta 2370 hl. Troms hadde 1380 hl, hvorav på I\Talangen 400, Balsfjord 980 hl. I Nord- land ble det på Helgelandsfeltene tatt 5800 hl.

Buholm,sråsa-Stad:

Ukefangstene i distriktene var omtrent disse:

Trøndelag 1200, Nordmøre 21 000, Romsdal 5000, Sunn1nøre 7500 hl. Det ble fisket 7765 hl forfangst- sild og 27 606 hl småsild, hvorav henholdsvis til hennetikk 34 og 2196, sildolje 5094 og 25 250, agn 2545 og 160, innenlandsbruk 92 og O.

Sør for Stad ble Llet i Sogn og Fjordane og ^~ord­

hordland fisket 4650 hl småsild.

Brislingfisket:

I Ronllsdal og på SunntnØ·re ble det ^Li uken le- vert 820 hl brisling til hermetikk. Brislingen opp- trer i blanding med sild.

I\!Iellom Stad og Bergen (tnest i Sogn) ble det i uken tatt 15 595 skj. ren brisling og 22 350 skj.

blanding. Sør for Bergen var fangsten 6590 skj.

brisEng og 250 sk j. blanding. Østpå ble det i uken vesentlig fra Åsgårdss.trand-Holmsbo innmeldt

lO 000 skj. bri,~ling.

Sildefl:shet ved Island:

Ca. 100 norske snurpere utrustet for fabrikk- sildfiske avventer nå sildens kmnme på feltene fra Langenes og vestover. Det sies at det hittil har vært for kaldt.

Loddefisket:

Årets loddefiske oppgis å ha gitt 944 543 hl, hvorav til melfabt~ikasjon 944,282 og til agn 261 hl. Fabrikksildpartiet .faUer med 804 586 hl på l. periode, 68 031 hl på 2. periode og 71 665 hl uten dirigering.

Summary

The weather conditions were mostly fair.

The Finnmark young cod fishery is still good.

This week 4149 tons of cod and 982 tons of other kincls of white fish were lancled. The total landings of young cod are now 64 370 tons against 49 611 tons in 1957 ancl 49 234 tons in 1956.

The total landings of young cod and spawning cod amount to 132136 tons against 107 598 tons

last year. Of the landings 81 514 tons has been sold for drying) 30 629 tons for curing and 19 993 tons for .fresh jntrjJoses) and of cod liver oil 57 096 hectolitres are jJroduced.

Trom.s had white fish landings this week of 363 tons against 164 tons last week) and include 140 tons of cod.

1\!Iøre og Romsdal had landings amo'U'nting to 1450 tons of fish this weeh) including 115 tons of cod) 312 tons of saithe) 743 tons of ling) 205 tons of cu.sh) 16 tons of haddoch) 30 tons of halibut and 12 tons of skate.

The Sogn og Fjordane landings of 980 tons l:n- clu.ded 895 tons of dog'fish. The Hordaland la·ncl- ings of 116 tons includecl 85 tons of clogfish.

Of the landings in the southern districts may be ment1:oned 1000 tons of macherel and 62 tons of prawns.

N ort hen~ Norway ha el lanclings of 1 O 600 hecto- lit·res of fat and small hen·ing ag;ainst 16 280' hecto- litres last weeh. The Buholmsråsa-Stad district had good fishing. The lanclings amounted to 7765 hectolitres of fat herring and 27 606 hectolitres of small hen·ing. South of Stad 4650 hectolitres of small herring were landed.

The sjJrat fishing were satisfactory.

iYielding fra Fi&keTidirektøren.

Lover og bestemmelser _ gitt i medhold av lov.

Forbud mot bru.h av reketrål om natten i Finn- mark) Troms og Nordland fylker.

Kongelig resolusjon av Il. april 1958.

I medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 on1 salt- vannsfiskeriene beste1nmes:

I.

I Kronprinsregentens resolusjon av 22. dese1nberr 1955 mn beste1n1nelser om saltvannsfiskeriene inn- tas som et nytt 4. ledd til § 14 følgende bestelnlnel- ser o1n fiske med reketrål:

I Finnmark, Trmns og Nordland fylke er det for- budt å fiske .reker fra klokken ^18.00 til klokken 06.00, innenfor følgende grenselinjer:

Finnmark. Innenfor en linje fra Brynilden lykt til Loppekalven lykt, videre til Sildn1ylingen. Klub- neset Øksfjord, Stjernfoten til Hasvik lyk.1t. Herfra

Nr. 25, 19. juni 1958

langs ytre Sørøya til Tarhalsen lykt. Herfra langs rette linjer til grunnlinjepunkt 14 og videre til 13 og 12 på Knibskjærodden. Herfra langs østkysten av Niagerøy til Hellnes. Fra Hellnes langs rette lin- jer 1til Sværholdtklubben og videre ~til Finnkjerka.

Hel¹fra langs kysten av N ordkynhalvøya til 01ngang lykt, hvorfra rett linje til Tanahorn. Herfra langs kysten til østre båke på Store Ekerøy, hvorfra rett linje gjennmn båken på Bugøy til Oterneset lykt.

Troms. Innenfor en rett linje fra den sorte stake utenfor Kinnaneset østenfor Risøygrenna til nord- vestre pynt av Grytøy. Herfra i rett linje over FlatØy og KrØttØy til nordpynt av Do-va. Herfra langs kyst- linjen ytre Senja til HelZJkingsundet, over dette til Hekkingen fyr. Fra Hekkingen fyr langs rette lin- jer til grunnlinjepunktene 25-24-23-22 og 21.

Fra dette punkt i rett linje gjennmn Fugløykalven fyr til FuglØy, langs østlzy.sten av Fugløy til Håkjer- xingneset, herfra ,i rett linje til I--Iylla lykt Arnøy og videre i rett linje til Brynilden lykt.

N onlland. Innenfor en rett linje fra Helgelands- flæsa lykt over 1VIudvær lykt til Skjærvær lykt, her- fra i rett:e linjer til Asvær fyr, Bøvarden (grunn- linje 48), ~~Iyken fyr, Kalsholmen fyr, StØtt fyr, Fenesodden lykt Landego, langs ves,tsiden av Lan- dego til Eggeløysa fyr, NiålØy-Skarvholmen fyr, FlatØy fyr, Øksnesodden lykt, Varden ved Dalsvær langs Ha1narøys vestside til Tranøy fyr, Niefjor- hoen stake, Arstein-Skjærvøy sørpynt} Ingjeldsøy sø.rpynt, K valbaken ved Svolvær. Herfra følger lin- jen 100 c1neters koten på vestsiden av Bølla og Viidere vestover langs Lofoten, runder Skomvær fyr og følger sam1ne dybde lang1s yttersiden av Lofoten til Strønstad lykt, heil·fra i r.ett linje til 1VIelbu lnolo- lykt, videre langs Hadseløyas vestside til Dragnes lykt, Snarsetflæsa, videre langs Langøyas vestside, Langnesodden, Aknes på Andøya.

Fra Alz,snes følger linjen 100 1neters koten vesten- Eor Andøya rundt Andenes oppoved lang~s Østsiden av Andøya forbi Risøysundet til staken utenfor Kinnsneset.

Il.

Disse besten1n1elser trer i kraft fra den tid Fiske- ridepal1telnentet beste1n1ner og gjelder til ^31. cle- selnber 1959.

Fiskericleparten1entet har beste1nt at ovennevnte resolusjon skal tre i kraft l. juli 1958.

S P AR Deres båt for unødig vekt @ ^l

og vibrasjon. ri ~· a.khe.lln_s

0 0 0

KJØP PENTA DIESEL båtmotor og

~---s--.IO.OO--H•K----•S•P•A--Il--•sa•m•·•t•id•i•g--P•E•-N--G•E--Il--!---T•E•LE•F•o•N--2.10•7•0~

Nr. 25, 19. Juni 1958

Rapport nr. 20 om skrei- og loddetorskfisket pr. 14/6 1958.

Kg _''"k pr. Anv•·ndehe lever

Uke-

l

Tran ^An- An- Total- l Damp· _til

Dis1r1kl ^{fa11gs1 100 ::-.11\} pr,>- _fi~l<e tal lai l ^fan/o,'sf l ieng-1 Saltet Fersk tran _S·

tru:-.::o. a ullen

tisk hl iever _{~l' Ill} mann tran

lunn sløyd

l

Ltrk.

tonn tonn !()IJil tonn hl. ld.

altet Fersl<

m.m.

hl. hl.

-1

^{l l l l l}

Finnmar'· v rnterfi ~kL l ^{- 9793 3775 33(12 2656! 3469 1577. 874}

Finnmark virfisk(' 4149 250 1000 45 110)1126 3902 64370 49546 7651 7173< 264 50 ^l 528 14

rr••lll" 6317 968 3924 1425/ 25421

1637j 1686

Loforen'

Oi'r"

^{d 33006 21702 9121} 2183 157421 15)15378 ⁶)5516

Lofuten f r o' rig l _{9267 3456}¹ _{3525 22861}

4073~

2391 '11634

1

")3341

Ve-.tera lc'tt _{l l}

~lei ~elaiiJ-..:.alkn 1103 657 72 3741 4971 373 207 446

'\;ord· l 1 ø delag 2128 1396 584 1481 766 - 634 597

'0r rrø:tdela~ 299 9 13 2771 - i ³- 22 ⁸,177

\\Ølt' ug- [{,JIIISd:~l 5853 5 23"17 ⁹,~34711 26571 - 2418 7)1053

- - - - - - -~--~--- - · - · - - - - - - - - - - -

l il' +149[ 250 1000 45 1126 i 3902 132136 l 81514 3J629 l 19993 57096, 012 24035 1370+

l

815141 l l

6121 240351

1958 l il "/,

·l

^{4149: 250 1000 45 1126 39021 132136 30629} 199931 570961 13704

.\lot i llJ57 . 15/o· . 1354 ^l 846 : 3030 107598 591591 36845 11594i 41871: 17Y4i 254541 10750

1956 - 16/6 l ⁴³²⁸¹ : - l ^{159671 77961 60776} 209341 711191 46 32801 12174

l ')55

u;

^{6 34031 797} _{l 33731} ^{119932 60860 39669} 19403 55104, 3oi 279471 19198

l {))..J 12/6 850! 662 2534 78472 324181 31948 141061 43769: 1411 242851 11126 .

FJ53 13 l 6 25171 804 3047 10876+ 536281 42935 122011 52585 2061 150941 11089

l <)52

u;

^{G 2843 686 3002 155145} 51650[ 80833 22662. 88654 513i 273301 21043

1951 16 l 6 ^{l ' r l ,;..)l} 619 2179 167909 6311+1 86296 18499¹119000, 1063: 46329: 24688

1050 ¹⁷ l ^{6 256 441 1784 128425} 47665 1 65194 15566 75951' 868 39656 17796

1939 10/

6 775 1 _l 1174 4314 211974 82370: 120119 7436: 921931 65921 59651 18881

Vårfisket Finnmark.

4149[ 11261

l

^l

^26450~

l

1958 til 14/o 250 l 1000 45 3902 64370 49546 7651 l

l

7173 - 528 14

t i 1957 - 15; ⁶ 13541 200 l ^l 1400 48 8461 3030 49611 37399 9734 2478 171191 - ^{515 15}

4328:

l l

1956 - 1tl; 6 - - - 53562 141514 7123 4925 198871 - ^{898 52}

1955

- n;

6 3403¹ 250

l

1200 _l 42 7971 33731 43413 301611 8570 ^l 4682 16883. - 8251 238 1954 - 12' fu 85o! 250 1100 _l ^l 45 6621 2534 17470 l 10980, 4887 ^l l 1603: 7339' ^{- 3311} 19 1953 - ra; o .j ₂₅₁₇₁ 250 l ^{1200 l 40} l ^{804 3047 40289 l 293221 9432} i 1535i 14608 ^- 901 115

1 <)52 - 141 2843 300 1000

l

45 l 686 3002 37603 23093 12938

l

15721 144131 ^- 45 15

6

1951 - ^]6 1251 300 1000 45 ^\ 619 2179 21189

142611 5957 971 11418 - 964 50

16

l 950 - 17/6 256 289 1030 i 41 l 441 1784 22156 15631 6177

l

3481 8646 422 187 - 1939 - Jo /o. 775/ 220-245 1514-1580 139-361 1174 4314 26218 20535 4502 172" l 7184 821 - ^-

1 Herav sukkersa1tet 914 hi. ² Herav til hermetikk 778 hl. ³ 337 hl lever solgt fersk. ⁵ Herav sukkersaltet 7 812 hl.

6 Herav til frysing 428, hermetikk 3 440 hl. ⁷ Herav til hermetikk 323 hl. ⁸ Herav 2 hl til hermetikk. ⁹ Herav til her- metikk 788 tonn. ¹⁰ Herav 973 med motor. Det er tilstede 142 kjopere, og i drift 44 tranclamperier.

Fets1ld- og småsildfisket 1;1-1416 1958.

l

Finnma.rk-Buho1mråsa¹ 1 Buholmrå.sa-Stad l

l

Stad-Rogaland Samlet fangst Småstld l

l

l

l

l

^l

Fet sild Småsild i ^{Fetsild Småsild Fetsild Fetsild Småsild}

hl

l

hl

l

hl hl hl hl

l

^{hl l hl}

Fersk eksport .... ; ... - ^- 125 159 25 - _l 150 l l 59

Saltet 197

'

929 ⁱ 59 191 i ²⁵⁶ l 1120

~ • • • • • • • • • • • l l l - -

Hermetikk ... 15 6 593 ⁱ 331 11 523 - 30 099 i 346 l 48 215

l ^l i

Fabrikksild ^{• l} . . . 36 260

l ^{80 048 42 517 77 995 5 l 5 484 l 78 782 163 527}

Agn • • • • • l • • • • • • • • • • 4 961 2 332 35 882 + 120 560 117 l 41 403 6 569

l

^{l l !}

Fersk innenlands ^{• & . . .} 212 - l 409 l ^{106 733 ! 33} ~l ^{1354 139}

I alt 41645 l 89 902 79 323 l 94 094 1 323 ⁱ 35 733 _l 122 291 219 729 I alt pr. 15/6 1957 14 255 226 204 217 630 152 057 l 7 473 l 34 635 l 239 358 412 896 1Lodde til fabrikkvare 944 202 hl, til agn 261 hl.

Nr. 25, 19. juni 1958

Mengdeutbyttet av det norske fisket i alt pr. 31. mai 1958, og i uken som endte 31. mai 1958.1 Tonn.

Anvendelse

l

Lodde log

S~~ie-1

torsk

Sild

l

l I

Leverl i

Brisling Krepsdyr R~~n Annet I alt Av dette i uken

Janua::- mai 1957 Fersk ... -

l

^{17 994 33 3771 - 749 896 31 311 84 327 2 261 104 325}

Frysing ... - - 40182 - 2 229 - 15 011 57 422 1278 59 418

Henging ... - 75 568 - - - - ³22 379 97 947 6 248 69170

Salting ... - 29 970 80 294 2 - 2 418 ²11172 123 856 l 659 128 055

Hermetikk ... - 788 13 528 46 860 486 1145 16 853

l

^{2 824 22 905}

Oppmaling .... 90 842

l

^{- 190}

⁷⁵⁸¹

^{- - 17 030 162 298 792 3 486 714 856}

Agn ... 25 - 8 402 - ^- - 67 8 494

l

235 8 361

I alt. ...

l

^{90 867} l ^{124 320[ 366 5411 48 l} 3 838 120 8301 81247 l ^{687 691}

Av dette i uken .

l

^{250 l 4 8551 5 655/ 10 l 138}

l

^{483j 5 600} l l ^{16 991}

Jan.-mai 1957 69 820 l 98 8591 852 5781 681 3 831 114 0761 67 245

l

11107 090

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene, n1.en kommer bare med i tallene for «l alt». ² Herav er 2 451 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer l 425 tonn saltfisk. ³ Av dette 1 779 tonn sjøltilvirket fisk svarende til 409 tonn tørrfisk.

t-

landet.

Herring lndustry Board utvider sin låneordning for kjøp av garn.

«The Fishing News» opplyser 30. mai at H. I. B. har intro- dusert en nyordning som setter sildeiiskerne i stand til å låne penger på lettere og mer gunstige vilkår til anskaffelse av garn.

Antall garn hvortil det kan gis lån er blitt mer enn for- doblet. TilbakebetaJingsperioden er blitt utvidet fra tre til fire år med like store beløp hvert år. The Board vil nå forskuttere 85 pst. av kostnaden for garn mot fØr 60 pst.

The Boards direktør, Sir l'rederick Bell, uttalte fØlgende:

"Vi håper dette vil gjenopplive den gamle skikk som går ut på at mannskapene setter inn hver sin del av batens garn- lenke, og at driften dermed på ny blir en felles-spekulasjon.»

Psykologiske grunner ligger bakom ordningen. Den skotske sildeflåte - fangstevnens ryggrad - har alltid vært drevet som et fellesforetakende, lr\ror båteiere, garneiere og mannskaper har arbeidet på fortjeneste-delende basis. I de senere år er dekks- folkene imidlertid i stigende utstrekning blitt hyrete folle Få av dem har hatt interesse i båten og de har betraktet seg sim- pelthen som lønnstakere.

ANDREAS GILBERG

&

CO., LTD.

Telegrams: GILBERG, NORTH SHIELDS NORTH SHIELDS Telephone: 1366

Importører av fersk og frossen FISK, SILD, LAKS, REKER

Z. & ·A.

Islands torskefiskerier.

Fiskifjelag Islands opplyser at Islands torskefiskerier pr. 31.

mars har gitt ll6 502 tonn (slØyd fisk med hode) mot 96 363 tonn i fjor. Det er eksportert iset 6054 tonn (i fjor 7191), filetert 66 377 tonn (i fjor 54ll3), hengt til tønfisk 14 469 tonn ( i fjor 8378), s:1ltet 26 887 tonn (i fjor 25 026), fabrikker 1016 tonn (i fjor -J 17), andre anvendelser lG98 tonn (i fjor 1208 totm).

Det hollandske sildefiske.

Arets NordsjØsildsesong har tatt sin begynnelse og de fØI'ste fangster av året ble ilandfØrt i uken som endte 24. mai. Til- førslene besto i 1690 tønner matjessild og l tønne rundsaltet sild - tilsammen 1691 tØnner mot 122 tØnner samtidig i fjor.

Syd Afrika-fiskeriene.

I juniutgaven av «\Vorld Fishing>> meldes det at fisket på Yestkysten av Syd-Afrika hadde en god start i februar måned da en fangst på 40 000 tonn pilchards og maasbanker ble tatt.

I fjor i samme måned ble det fisket 24 000 tonn. Fangstbedringen sies å skyldes at man har tatt i bruk ekkolodd-utstyr.

1\tfr. A. Shapiro, som er direktØr for en større fiskesalgsorga- nisasjon i Cape Town uttalte, at den sørafrikanske fiskerinæring kunne se fremtiden trygt i møte. Han fortalte om en reise på 40 000 miles til Japan. Fillipinene, Ceylon og :Midt-Østen som han nylig hadde foretatt. Han fortalte at han hadde besØkt Japan spesielt for å utveksle erfaringer med derværende fiskeri- og her- melikkkonserner. «SJ'dafrikasambandet er for tiden verdens stØrste produsent av herm. pilchard og jeg ønsket å få rede på hvilken konkurranse japanerne kunne varte opp med i disse områder.

Jeg er kommet lil at Japan på grunn av andre driftsmåter og

l L L l l S O. E. E.

ATHINAI H E L L AS P. O. 8. 4 6 3 ~,

l M P O R T

Wetsalted Haddock

Wetsalted Codfish

Deepfrozen: Round Codfish

Telegrams: ZANTRIDJ

Dogfish - Redfish Fish Meal

Mackerels - Codfillets

Telephone: 612 158

Nr. 25, 19. juni 1958

som fØlge av meget hØyere kostnader for Yisse materialer som brukes til hermetisering, definitivt ikke er så godt stillet på pil- chardindustriens område som vi.» Da Sydafrikasambandet kun har deltatt i konkurransen i denne industrigren i lO år var sam- bandets maskiner og utstyr meget mer moderne enn noe han hadde sett andre steder. «Jeg finner at den sørafrikanske fiskeri- næring - inklusive hermetikk- og mel- samt oljefabrikasjon - kan se fremtiden tr) gt i møte.»

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fyll<e tiden l. januar- 7. Juni 1958.

Fiskesort

Skrei. ... . Annen torsk .. . Sei . . . . Lyr . . . . Lange . . . . Blålantre Brosnre ... . Hyse . . . . Kveite . . . ₁ Rødspette .... , Mareflyndre ..

Ål ... . Uer . . . . Steinbit ... . Skate og rokke Håbrann Pigghå

Makrellstørje ..

Annen fisk Hummer Reker . . . . Krabbe

Mengde

tonn

55 853 3 942 8 300 270 2 404 26 1158 1157 515 7

16 73 143 748 166 25 50

Ising

l

og.fry- smg tonn 2 683 1 510 3 357 257 853 15 1102 515 7

15 73 143 748 163 25 50

Anvendt til

Sal- , Hen- ~ Her- ^Fiskemel ting ging i ~:k _dyrefor ^og

tonn tonn l ton~ ^tonn

2 377 5 788

1971 +1 +20

3 200 1 593 150

10 3

1 501 50

25 1

4+3 700

8 2 45

1

1

- - - 1 - - - -- - - t - - - -^~---

2 I alt 24 853 11 516 9 537 2 397 1 403 ' Herav:

Sunnmøre og

Nordmøre . . . 5 526 2 72312 096³ 707 Romsdal . . . 19 327 8 793 7 441⁴ 1 690 1 403 ¹

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne far- vann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. ²Lever 3 619 hl.

3 Av dette brakt i land i form av saltfisk 724 tonn (::>:

1 245 tonn råfisk).

' Av dette brakt i land i for.m av saltfisk 367 tonn(::>: 631 tonn råfisk).

5 3 395 hl rogn, hvorav iset 751 hL saltet 2 321 hl. til hermetikk 323 hl.

Etablert

1909

Als Halfdan Nagelgaard

B E R G E N

Telegr.adr.

Nagelgaard K j ø p e r Tørrf'isk • S a l t f ' i s k . Sild - Rogn

THOS. MELROSE & SONS LTD.

FISH Q U A Y - NORTH SHIELDS Importører av utenlandske produkter - Damptråler-rederi Fisk- og sildimportører Telefon 428 - privat 494 & 2098

Islands torskefiskerier.

IfØlge underretning fra Fiskifjelag Islands utgjorde utbyttet av Islands torskefiskerier pr. 30. april i alt 196 817 tonn sløyd fisk med hode mot 157 918 tonn samtidig i fjor. Av fisken bie 6054 tonn eksportert iset (i fjor 7191 tonn), 108 137 tonn filetert tonn), 50 919 tonn saltet (i fjor

(i fjor 87 388 tonn), 28 390 tonn hengt ti !tørrfisk (i fjor 17 489 tonn), 50 919 tonn saltet (i fjor 43 712 tonn), 1257 tonn leYert til fabrikker (i fjor 665 tonn), 20GU tonn brukt til andre an- Yendelser (i fjor 1473 tonn.

Det hollandske sildefisket.

I uken som endte 31. mia ble del i hollandske haYner iLmd- brakt 792G tønner saltet nordsjøsild, som bringer totalfang.~ten

for sesongen opp i 9t317 tØnner, hvorav 9544 tnr. matjessild, 73 tønner annen. I fjor på samme tid nr totalfangsten 4:188 tØnnct.

Det skotske sildefisket.

Om det skotske sildefisket skriYes det i «Fish Trades Gazcttc»

1. juni, at Shetland med en flåte på 50 fartøyer nå leder ^L sesongens sildefiske. I uken til 31. mai ble fangstene fra første natts drift p~t tilsammen 950 crans innbrakt tirsdag. Det ,-ar ~~8 b~lter som leverte. Onsdag og torsdag Yar fisket hindret ::t\' Y~tTet,

men fredag var en bra dag. Silden ble solgt til mel og· olje.

De engelske driverne som stasjonerer i Abe·rdeen hadde bra tiske, mens både Peterhead og Fraserburgh hadde en skuffende uke. Lørdag 31. mai ble elet imidlertid ilandbrakt 875 crans i Fraserburgh.

Samtlige havner ligger laYere i samlet fangst hittil enn de gjorde i fjor.

Tyngden av den i de fastlands-skot'ike havner ilandbrakte sild ble i beretningsuken solgt til ferskbruk og kippersproduk- sjon til priser som lå mellom 99 og 162 shilling pr. cran. En del sild gikk til frysing og dyrefor (pet food).

\_

Statens Kjølemaskinistskole, Trondheim

l. september 1958 begynner et lO-måneders kurs som ved teoretisk og praktisk opplæring utdanner kjØlema- skinister for større kjØle- 'og fyseanlegg. De viktigste fag er:

Kjøleteknikk, regning og fysikk, maskinlære med maskin- tegning, elektroteknikk, varebehandling, driftsteknikk og norsk. UndetTisningen er gratis, og skolen vil sannsynlig- vis disponere en del stipendiemidler. Elevene må selv skaffe seg bolig. Minstealder for opptagelse er 19 år. Plan og nærmere opplysninger får en ved henvendelse til skolen.

Søknad med opplysninger om utdannelse og praksis sen-

Fiskeridirektøren. ' des Statens Kjølemaskinistskole, Nidarøy, Trondheim, i n - j nen l. juli 1958.

N• ANTHONISEN & CO.

BERGEN TLF. 13307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

Nr, 25. 19. juni 195-B fra Fiskeridirektøren.

HAVETS FOLKERETT

En redegjørelse fra den internasjonale. konferanse i Geneve ved kst. underdirektør Olav Lund.

l februar 1~157 Yedtok De Forente Nasjoners Generalforsmn1ing å innkaUe til en internasjonal konferanse 1necl sikte på å søke inngått en eller flere avtaler 0111 folkerettsreglene på havet basert på de forslag ,til bestemmelser son1 var gitt av De Forente Nasjoners Folkerettskommisjon i sin rap- port fra l l. sa1nling.

Folkerett.skomn1isjonens forslag inneholdt 73 ar- t,ikler og 01nhandlet i første del reg1lene for ten·i- torialfarvann, hvorledes dette beregnes, besteln.mel- ser on1 Tett til passasje og kyststatens rettigheter og plikter i ~territorialfarvannet 111. v. I annen del er on1hancllet besten11nelser 0111 internasjonalt farvann, on1 navigasjon, flaggfør.ing og sikkerhet på sjøen n1. v .. beste111111elser 0111 internasjonale fiskeriregu- leringer og bestemn1elser 0111 kystMatens rett til Ult- nyttelse av naturrikdon11nene i kontinentalsokkelen.

En rekke av artiklene byg1get på gjeldende inter- nasjonal pralzs,is. 111en flere bes1tem111elser 111å be- traktes s0111 forslag til nye folkerettslige regler.

Den internasjonale konferanse ble avholdt i Geneve i tiden 24. februar-27. april el. å. og det deltok delegasjoner fra 86 nasjoner og represen- tanter for en rekke internasjonale organisasjoner.

Smn konferansens pres,ident ble valgt prins ,,Van '1\Taithayaken fra Thailand. Konferansens arbeid ble fordelt på 5 kmniteer, 1ned henholdsvis følgende aTbeidsfordeling: l. kon1i,te, territorialfarvannet og tilstØLende sone, - 2. km11i,te de generelle bestem- melser for inteTnasjonalt farvann, - 3; komite, fiskeriene og reguleringer til vern om dyrelivet i havet, - 4. km11i•te, kontinentalsokkelen og 5.

kon1ite, adgangen til havet for land sm11 er avs•tengt ha havet.

De fleste lai1cl, herunder Norge, hadde represen- tanter i san1tlige kmn.i1teer. Komitearbeidet tok det n1este av konferansetiden, og behandlingen i ple- nmn ble en sluttbehanclling av de enke1te komiteers innstil1ing.

Result<lltet av konferansen var utarbeidelsen av 4 konvensjoner:

1. Konvensjon om territorialfarvann og tilstØ- t,encle sone.

2. Konvensjon on1 internasjonale farvann.

3. Konvensjon on1 fiske og vern av dyrelivet havet.

4. Konven11jon on1 kontinentalsokkelen.

Avtaletek~tene ble vedtatt 1ned

%

fiertaH av kon- feransen. l\1en spørstnålet om de kan bli satt ut i livet er avhengig av i hvilken utstrekning de blir undertegnet og senere 1:atifisert av de enkelte land.

En skal i det følgende gi et kort resyme av de vedtatte avtaler tned en noe 111er utførl,ig mntale av de besten1111elser smn er av spesiell interesse for fiskeriene.

Ad l. Eonvcnsion om territorialfariJann og tilstØ- tende so11c.

Det alt overveiende problen1 under behandlingen av besten1111elser for territorialfarvannet og i elet hele tatt elet proble111 so111 satte sitt preg på konfe- ransen, var spørs.111ålet 0111 territorialfarvannets bredde. Det hadde ikke lykkes Folkerettskommisjo- nen å kon1n1e fren1 til noe resultat på dette punkt.

Den innskrenket seg til å konstatere at den inter- nasjonale praksis på det:te felt ikke var ensartet, at folkeretten ikke tillater en grense utover 12 mil, at 111ange stater hadde fastlagt en bredde 111er enn

~3 111il, tuens andre stater ikke godkjente en slik bredde når deres egen var 111indre.

En rekke forslag ble fre111satt i løper av konferan·

sen, og det ble arbeidet iherdig for å oppnå et kon1- prm11iss 1ne1lom de ulike interes&er. De mest ytter- liggående standpunkter var på den ene side at kyst- staten selv beste111te bredden på sitt sjøterritoriu111 på basis av sine interesser, og på den annen ·side det tradisjonelle britisk amerikanske standpunkt at det var en anerkjent folkerettsregel at ten~itorialfar-.

vannet ikke kunne ha en større bredde enn 3 1ni,J.

TvieHmn disse ytterstandpunlz,ter var det en rekke n1ellon1stanclpunkter.

Ingen av de fren1satte forslag oppnådde

%

^fler-

tall i plenu111, son1 var nødvendig etter de oppsatte kon.feranseregler for at et forslag kunne anses ved- ratt. Følgende forslag; oppnådde aln1innelig flertall i kon1iteen.

l. ForsJ,ag fra Canada 0111 en fiskerigrense på 12 n1il so111 grt kyststaten eksklusiv rett til fiske innenfor l::>. mil og 1ned en terrilorialgrense på 6 1nil. Av delte forslag fikk bare rors laget on1 fiskerigrensen flertall i kon1iteen.

2. Forslag fra U.S.A. 0111 en bredde på territorial- farvannet på 6 n1il 111ecl tillegg av en fiskeri- sone på 6 111il. For,slaget atskilte seg fra det

Nr. 25, 19. juni 1958

kanadiske ved at kysustaten i fiskerisonen tnåtte respekte11es av andre lands rett til å tiske, hvis de hadde dTevet fiske i vedkorrnnende område i de siste 5 år. Kyststaten skulle itnidlertid kunne utferdige reguleringen til veTn av fiske- bestanden i denne sone, tnen slike reguler,inger tnåtte ikke vær,e dis1kritninerende overfor andre lands fiskere.

H. Et fellesforslag fra en rekke søratnet:ikanske, asiatiske og· arabiske land om adgang for alle stater å fastsette en territorialgrens,e på 12 ntil for alle fonnål.

Det forelå også et forslag fra Sovjet Russland on1 en bredde på 12 n1il, s.otn imidlertid åpnet n1ttlig- hetene for avvikelse fra denne grense under visse forhold.

Ingen av forslagene fitk,k son1 nevnt kvalifisert flertall, og den vedtatte konvensjon om tJerDitorial- farvann inneholder således ikke noen bes,temtnelse otn det v1iktigste spørsmål, bredden av sjøterritoriet.

Det var den aln1innelige oppfatning at det var lite tilfredsstillende at deute spørsmål skulle stå ^ul~6s,t.

Det ble derfor vedtatt en resolusjon med anmod- ning til De Forente N asj.oners generaJforsaml,ing å overveie å innkalle til en ny internasj,onal konfe- ranse angående breddespørsmålet og de beslektede spørstnål som ikke var løst ved denne konferanse.

Den vedtatte avtale om territorialfarvann for øvrig er på 32 artikler. Den konstaterer statens suve- renitet over territorialfarvannet og indre farvann og over tilhØTende sjøbunn og luftromtnet over ter- ritorialfal1vannet:. Lavvannlinjen langs kysten fast- legges som den normale basislinje som utgangs- punkt for tnålingen av territorialfarvannebs bredde.

Hvor imidlet1tid kysten er dypt innskåret av fjor- der og omgitt av øyer, kan det nyttes rette grunn- linjer. Disse må ikke vesentlig avvike fra kystens hovedretning. Det skal også som grunnlag ror bruk av rette grunnlinjer tas hensyn til vedkomntende

s~tats spesielle økonomiske interesser, hvis betydning er stadfes1tet ved eri lengre praksis. Farvannene innenfor gn'tnnlinjene blir indre farvann. 1-Ivis grunn1inj.ene avskjærer områder som tidligere har vært ansett som en del av territorialfarvannet eller internasjonale farvann, skal adgangen til uskyldig gjennomfart ikke berøres.

Avtalen inneholder dessuten en del spesialbe- steJnmelser om bukter og Øyer tn. v., son1 vesentlig er av betydning hvor det ikke nyttes rette grunn- linjer.

I annet avsnitt av avtalen er det bestetnmelser om adgangen til passasje gjenno1n territorialfarvann (innocent passage) og nærn1ere bestennnelser ⁰¹¹¹

handdsfartøyers og krigsfartØyers rettigheter og plikter under slik gjennomfart. Av,talen inneholder også bestemtnelser om kys·tstatens rettigheter ⁱ en tilstØtende sone utenfor territorialfarvannet, hvor

kysts~taten kan utøve visse tnyndigheter når det ^gjel~

der toll.- og sunnhetsbestenunelser tn. v. Denne sone skal ikke overskride 12 tnil mål,t fra basis- linjene.

Ad 2. Konvensjon om internasjonale farvann.

Avtalen fastslår prinsippet on1 havenes frihet, som bl. a. inkluderer retten til skipsfart og fiske, til å leg·ge kabler og rørledninger og til å fly i luft- romtnet over internasjonalt farvann. Den gir ut- trykk for at stater smn ikke har noen kyst ska.l ha adgang til havet ved at det inngås avtaler n1ed til- styJtende land mn transit og om adgang til å nytte vedkmnn1ende lands havner.

Et viktig spørsn1ål av ^s~tor interesse i skipsfarts- kretser er skipers nasjonalitet og flaggføring. Avtalen hestc1n1ner at det skal være en reell forbindelse (a genuine link) mellom vedkmn1nende skip og den stat hvis flagg skipet fører.

Ellers inneholder denne avtale en rekke besten1- tnelser om sikkerhet ,til sjøs, om ·kollisjoner, on1 assistanse, om slave- og pirattrafikk og om den ad- gang sotn kyststaten har til å forfølge og oppbringe fremn1ede lands skip son1 under opphold på sjØter- ritoriet har overtrådt kysts.ta.tens lovbestetntnelser.

Av vesentlig interes,se er også en bestetninelse on1 statenes plikt til å hindre forurensning av havet ved radioaktivt avfall.

Ad 3. Konvensjon O'ln fishe og vern av havets levende resurser.

Det internasjonale samarbeid når det gjelder å sikre en rasjonell og forsvarlig utnyttelse av havets resurser har vært tillagt større og større betydning, særlig i de senere år. Den rivende ·tekni~s,ke utvik- ling på fiskerienes område og det økende matbehov i verden, og frykten for at fiske- og dyrebestandene i havet blir overbeskattet, har gjort det åpenbart for de fleste stater at det må settes i verk tiltak til å sikre en fors·varlig utnyttelse av de betydelige næringskilder i havet. Ut fra norske fiskeriinter- esser er dette spørsmål av vesentlig betydning, og Norge har deltatt aktivt i det internasjonale samar- beid på dette felt. Vi er tnedlem av to stø,rre inter- nasjonale avtaler om vernetiltak, smn dekker de havmnråder hvor vi driver fiske og vi har fra star- ten av vært 1nedlen1 av H valfangstkonvensjonen.

Den avtale som ble vedtatt på konferansen, byg- ger på ønsket om å fre1n1ne og styrke dette inter-

nasjonale san1arbeide og ved generelle internasjo- nale beste1n1nelser sikre etableringen av nødvendige regulering·er hv.or av,tale 11nellom de interesserte ikke kan oppnås, og videre å forhindre at inter- nasjonale reguleringer gjøres illusoriske ved at de ikke respekteres av uten.fot<stå:ende.

Det er innlysende at i en konferanse tnellmn srt tnange stater 1ned ulikeartede interesser på fiske- rienes mnråde 1nå:tte det gjøre seg forskjellige syn gjeldende. Spesiek var det vanskelig å forene de synspunkter son1 ble gjort gjeldende av stater son1 vesentlig chiver et nrindre utviklet kystfiske og de større fiskerinasjoners synspunkter. Den vedtatte avtale tnå ses so1n et .kmnpr.mniss mellom disse in- teresser, og smn et forsøk på å finne fretn til en ritnelig balanse mellom ønsket om å utnytte det fri havs resurser effekttivt og rasjonelt, og ønsket mn å sikre kyststatens behov ,til å iitnyt,te fiskerik- domtnene i kystfarvannene for landets befolkning.

Avtalen fastlegger følgende generelle regler for det internasjonale satnarbeid til vern mn havets resurser:

l. Alle Sitater har rett til å fiske i internasjonalt farvann under hensyn til sine avtaleforpliktel- ser og besteinmelsene i denne konvensj-on. De er forpliktet til å utferdige regulerende be- stennnelser og sa.tnarbeide tned andre stater her.mn når det er nødvendig for å verne on1 havets resurser.

2. lVIed uttrykket «vern on1 havets resur·ser i in- ternasjonale farvann» ( «conservation of the li ving resources of the high seas» ), tnenes etableringen av tiltak sotn gjØr det tnulig å oppnå elet størst n1ulige varige utbytte for å sikre en n1aksimal tilgang av næringsmidler fra havet. I første rekke skal tilgangen på kon- sun1fisk sikres.

J). Hvor en stats fiskere driver fiske alene i et mnråde, skal det av vedkomtnende stat utfer- diges nødvendige bestemtnelser til vern on1 bestandene. Fisker flere på samme område eller på sa1nn1e fiskebestand, skal reguleringer utferdiges på grunnlag av avtale tnellom de interesserte stater. Hvis avtale ikke oppnås, kan ·SpØrsmålet bringes inn for en spesiell in- ternasjonal kmntnisjon til avgjørelse.

4. Når det er utferdiget regulerende bestetnmel- ser i henhold til punkt 3; er nykmntnere for- pliktet til å respek,tere reguleringene, hvis disse ikke er diskritninerende overfor andre lands fiskere. Finner ikke vedkmnmende stat å kunne akseptere reguleringene, kan tvisten innbringes til avgjørelse for den internasjonale

Nr. 25, 19. juni 1958

kmntnisjon. l\!Ien reguleringene vedblir å være bindende inntil avgjørelse foreligger, hvis ikke kmntnisjonen bestemmer noe annet.

5. En kyststat har en spesiell interesse i å opp- rettholde fiskebestandene i de havområder son1 stØter •til dens :teTri•torialfaTvann. Den er deTfor beTettiget til å delta i regu1eringsavtaler, selv mn den ikke dri,~er fiske i området, og andre stater skal ta opp forhandlinger med kyststaten om reguleringer når reguleringer må anses på- krevcl.

En kys.ts.tat .·kan dessuten på egen hånd ut- ferdige reguleT•inger i slike områder, hvis det ikke .lykkes å oppnå avtale tned de andre stater son1 fisker eler. Betingelsene for å kunne ut- ferdige slike ensidige reguleringer i interna- sjonalt farvann bindende for andre lands fiskere, er at det .er et påtrengende behov for reguleringer på basi•s av det foreliggende kjennskap til fiskeriene, at tiltakene er bygget på et vitenskapelig grunnlag og at bestetntnel- sene hverken forn1elt eller reelt er diskriini- nerende overfor fremmede lands fiskere.

Hvis andre stater ikke aksepterer kyststatens ensidige reguleringer, kan de innbringe saken for den internasjonale komtnisjon, som treffer endelig avgjørelse. Reguleringene er bindende inntil avgjørelse foreligger, hv]s ikke lZJmnisjo- nen bestetnmer noe annet.

6. Hvis det oppstår tvist partene imeUmn on1 reguleringer av fisket i internasjonalt ·farvann i henhold til de foran nevnte bestelntnelser, skal en slik tvist, som nevnt, avgjøres av en spesiell internasjonal kommisjon, hvis partene seg itnellom ikke blir enige om en annen fonn for løsning av tvisten. Komn1isjonen skal bestå av 5 tnedletnmer oppnevnt av partene i felles- skap. Hvis de ikke blir enige mn oppnevnelsen, skal denne foretas av De Forente Nasjoners generalsekretær i sa1nråd tned Presidenten for den internasjonale dmnstol og generaldirek- tØren for De Forente Nasjoners nærings- og landbruksorganisasjon (FAO). De stater som er parter i tvisten kan oppnevne sin representant til ko1n1nisjonen, smn imicllei·tid ikke har stetn- tnerett ved avgjørelsen av tvisten.

7. Komn1isjonen skal ved avgjørelse av tvister statene itnellom om reguleringer •til vern 0111

havets resurser legge til grunn følgende kri- terier:

a. At vitenskapelig undersøkelse viser nødven- digheten av reguleringstiltak.

Nr. 25, 19. juni 1958

b. At reguleringene bygger på et vitenskape- lig grunnlag og er praktikable.

c. At reguleringene hverken forn1elt eller reelt virker diskriminerende overfor freln- mede lands fiskere.

Kmn1nisjonen kan beste1n1ne at de utfer- .._tigede reguleringer smn det er tvist on1 skal ikke være gjeldende under behandlingen av lvisten. lVIen hvis det gjelder reguleringer ut- ferdiget av kyststaten kan disses bindende virk- ning· bare sette ut i kraft hvis det IJå oTunnlao· _~

' b b

av de foreliggende opplysninger er på det rene at det ikke er noe påtrengende behov for reg u- 1eringene.

8. En avgjørelse av den spesielle kmn1n.isjon kan kreves tabt opp til fornyet behandling, hvis de faktiske forhold når det gjelder vedkmn1nende fiskebestand eller de anvendte fiskemetoder har yesentlig endret seg. Ny avgjørelse kan dog ikke kreves før to år etter den opprinnelige

· konunisjonskjennelse.

9. Reguleringer av fisket 1ned redskaper festet til sjøbunnen 1ned varig. faste innretninger (sedentary fisheries) kan foretas av vedkmn- Inencle kyststat, 1nen uten å utelukke andre lands fiskere 1ned n1indre dette fiske over en lengre tidsperiode utelukkende har vært ut- øvet av vedk.omn1ende lands fiskere.

J tillegg til vedtagelsen av denne konvensjon, hvor hovedpunktene er nevnt ovenfor, ble det ved-

tatt følgende resolusjoner:

l. Det anbefales at statene sa1narbeider on1 å etablere de nødvendige internasjonale regu- leringssystelner etter de prinsipper som ble trukket opp på den tekniske vitenskapelige fiskerikonferanse i Rmna i 1955, og at de etablerte internasjonale organisasjoner nyttes så langt smn mulig til løsning av uenighet sta- tene i1nellom.

2. Hvor fiskebestander oppholder seg både i ter- ritorialfarvann og tilstØtende farvann, anbefa- les kysts.taten å sa1narbeide 1ned opprettede in- ternasjonale ins-titusjoner for å få fastlagt re- guleringer også i territorialfarvannet.

~L Det anbefales at alle stater sørger for å få utferdiget bes.telnlnelser smn s.ikrer forsvarlige fangst- og avlivnings1netoder ut fra dyrebes.Izyt- tcheshcnsyn.

"L I tilfelle hvor et fiske 1nå reguleres i fonn av en begrensning av elet totale oppfiskede kvan- tum, skal stater son1 fisker i farvann tilstØtende en annen stat oppta forhandlinger 1ned kyst- staten for å sikre en tilfredsstillende }Q,sning av saken under hensyntagen til kyststatens spe- sielle avhengighet av fiskeriene .

De foran nen1.tc Ll avtaler son1 ble vedtatt på Geneve-konferansen er nå fre1nlagt for underteg- ning, og deres videre skjebne vi1 være avhengig av i hvilken utstrekning de blir ratifisert.

Under enhver omstendighet 111å konferansen i Geneve og de resultater son1 ble oppnådd tillegges stor betydn1ing. for den fre1nticlige ut,Ttikling av havets folkerett. Det er å håpe at en også kan kon1n1e fren1 til et tilfredsstillende .k.mnprmniss statene i1nellon1 når det gjelder elet kon1pliserte stridsspørs1nål on1 territorialfarvannenes bredde, og a,t drøftelsene i Genc~ve og de avtaler son1 ble inn- gått kan tjene til å skape klare og hensikts1nessige rettsregler på havet i fre1nticlen og stin1ulere san1- arbeicle statene ime11om.

Statens Fiskarfagskoler

Hø-uedmannslinjen (!ishesl<ijJjJerlinjenj. ::\lye kurser be- gynner ved alle skolene l. september og Yarcr i 10 måneder. Kursene fører fram til fiskerieksamen, kystskip- pereksamen aY l. klasse og radiotelefonisertifikat.

1\Iotor/injen. Ved skolene i Lakse,åg, Aukra og Hon- ning,·åg begynner nye motorpasserkurser 15. august og slutter til jul. Kursene utdanner motorpassere til fiske- flåten. Elevene får godskre,·et 7 måneders Yerkstedstid.

1\.ohl<elinjen. Nye kurser begynner 15. august ved sko- lene i Laksevåg, Florø og Honningsvåg og slutter til jul.

De utdanner byssepersonell til fiskeflåten.

T'ed alle Ire linjene får elevene fritt opphold med kost, fri undervisning og vederlag for billettutgifter til og fra skolen. Plan, søknadsskjema og opplysninger får en gratis fra skolene, adr.: LakseYåg, Florø. Aukra, Bodø og·

Honningsvåg. Søknadsfrist 30. juni.

Fi~i-:eridirekwren.

l 3qlo -

^Haugesund

Til t j eneste!