• No results found

Visning av Bokmeldinger

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Visning av Bokmeldinger"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Bokmeldinger

Phil Parshall: Beyond the Mosque.

Christian within Muslim Commu- nity. Baker Book House. Grand Rapids 1985. 255 s.

Forratteren hal' over 20 AI'ScrfaTing som misjonrer blant muslimer. vc- sentlig i Bangladesh. Han er for tiden direkler for Asian Research Center. Manila. Tidligere hal' han utgitt pc'!; sammc forlag New Paths in Muslim Evangelism og Bridges to Islam. Problcmatikken omkring kOl1lckstualisering stAr i sentrum i aile disse bekene.

Parshall eridennc baka spcsiclt opptatt av de forskjellige aspekter ved del muslimskc samfunnet.

ummah. Dcttc frcmstiHes med stor objektivitet og forstaelse. Forfatte- fen legger vckt pc'. A skrive

pa

en slik mftte at del ikkc vii stete en muslim. Han fefer leseren inn i hovedprinsippcne for ummah og del sosiologiske Inenster i islam.

Ummah dominerer latah en mus·

lims tcnkning, holdninger og hand- linger. Den som vii bringe KriStliS pa adekvat og forstaelig mate. rna trenge dypt inn i den muslimske forste'-else av ummah. Delle hal' i altfor star grad vrert en mangel ved tradisjonelt misjonsarbeid blant muslimer.

Oct er blitt et hovedpoeng for Parshall al den omvendte muslim me'- bli i Sill sam flinn, ikke trekkes ut.Extraction emngelism i muslimske land me'- opphore. En m<:\ forsake <:\

gA nyc veier. Den som er blitt om- vendt mA bli i silt miljeSOIT! Iys og salt. Han mA riktignok forlate mos-

58

keen, men det behaver ikke resul- tere i utstatelse av samfunnct. Vcd folsomhet kan nyc trocnde i de neste tilfeller forbli i sitt fellesskap.

MAlet for en misjonrer blant mus- limer mA vrere Autnytte formene og det sosiologiske monster, presen- tcre Kristlls i kjente formcr og slik gi formene nyu inn hold. Muslimen trenger forandring av fokus. mcr enn formene. Skal dette Iykkes. ma misjonreren se problemenc fra mus- limcns synsvinkcl. Hovednokkelen til det Jigger i a leve midt blant demo John GUllnar Raen

Svart tcologi i tre verdensdelcr fmme/engJ.A1osa/aogBill; TIlwgale (red.): The unquestionable right to be free: Blaek theology from South Afriea. Maryknoll: Orbis Books,

1986.

G. W. Tramps (red.): The gospel is not Western: Black thcologies from the Southwest Paeifie. Maryknoll:

Orbis Books, 1987.

Yoshiah U. Young: Black and Afri- can theologies: Siblings or distant eousins? Maryknoll: Orbis Books,

1986.

(2)

Jeg har valgt Aom tale de Ire bekene sam men rordi de p<\ tross av slore forskjeller i innhold og form. aile dreier seg om elleologisk oppbrudd som harmed hudfarge og rase og forskjellige former for frigjering (\

gjere.

Joshia U. Youngs bok cr kanskje den Illest oversiktligc. fordi den er en cnkelt forfatters [orsakpc'!Aana- lyscrc rorholdet mcllom amerikansk

«Svarl tcologi» (<<black theology»

slik den bta. er1Ilformctav James Cone. Major Jones. 1. Deotisk Ro- berts og Cecil Cone) og de mange forsak

pa

A utforme en «afrikansk leologi» (forskjellige former for slcdegcn tcologi. rcprcscntcrt bl.a.

ved John Mbili. E. W. Fashole- Luke og Harry Sawyerr). Bak bo- kens undertittel. «Siblings or distant cousins?» skjuler del seg et ulest problem: Amcrikanske rcprcscn- tanter for svart (cologi har, med dercs mere tilknytning til og slekt- skap meet latin-amcrikansk frigjer- ingstcologi, one el1skct A solidari- sere seg med afrikansk teologi og mener at begge hal' noe vesentlig A lrere av hverandre. mens fremtred- ende rcprcsentanter for afrikansk tcologi pA sin side one hal' reservert seg for delle slektskapel. og fore- Irekker A legge vekl pA forholdel til den stedegne kultur fremfor spars- mAiel om frigjering og pOlilisk kamp. Young ensker ikke " gA inn for noen av disse alternativene.

Han SCI' absolutt slektskapet mcl- 10m de to. men er scg ogsA bcvisst at del' cr store forskjeller og spennin- ger som umuliggjer en harmonisk forcning.

Styrken i bokcn er utvilsomt hans oversiktlige prcscntasjon av hovedtendensene i dissc tcologiske Iradisjoner. Et hislorisk innled- ningskapittel gil' rammen for pro-

blemstillingen. Et stort kapittel om amerikansk svart teologi skisserer ikke bare denne versjonen av fri- gjeringsleologi i sin alminnclighet.

men pAviser linjen tilbakc til de afrikanske rettene og klargjer dcr- med ogsA hvorfor afro-amerikanske teologer i ekende grad er scg bevisst sitt slcktskap mcd afrikansk tcologi.

EI annet hovedkapittel om afri- kanskc forsek ptt A fonnulcrc sted- cgnc tcologier. skisserer hovedtcn- densenc i dc mange forsek pA A relatcre kristendommen til afri- kanske tradisjoncr. Delle er gjort langt grundigere i andre framstil- linger. mcn Youngs styrke er her kanskje de klare linjene og evnen til forenkling. Selv om Young selv mener del' er rikelig rom for gjeo- sidig samarbeid og befruktning mellom amerikanske og afrikanskc svarte tcologer. forseker han ikke A glatle over forskjellcne, og lar reprc- sentanter for dc to hovcdtcnden- sene kOlTIme til orele pA en finmAtc.

Youngs egen konklusjon cr at det m" vrere mulig " finne en fellcs plait form i den sAkalte pan-afrika- nismen. Oct er en bevegelsc med noe sammensatl bakgmnn. og st"r.

med sin vekt p" afrikansk enhet. i en romantisk tradisjon som det hal' Vicrl vanskelig Aomgjere Ii! polilisk og kulturell virkelighel. Delle gjer at Youngs tanker om en felles platt- form for svart frigjaringsteologi og afrikansk indigeniseringsteologi i pan-afrikanismen virkcr lilt vel op- timistisk. men altialt

111"

man si at dennc boken bAde er informerendc og stimulerende lesning. Ikke minst val' det tankevekkende

a

bli minnet

om at engasjement for frigjering pA ett omrAde (rasemcssig unelertryk- kelse) ikke forhindrer forblindelse n"r det gjelder andre former for undertrykkelse. Konkret: mannlige

(3)

frigjeringsteologer er ikke garantert mot kvinnediskriminerende tenk- ning og praksis.

The unquestionable right to beFee, redigert av de serafrikanske teolo- gene Itumeleng Mosala og BUli Tlhagale, er p~ mange mater et verdifullt supplement til Youngs fremstilling. Her harman en vel- redigert samling av artikler som viser hvorledes inspirasjonen fra amerikansk svart teologi hal' pAvir- ket forseket pa A utmeisle en ser- afrikansk frigjeringsteologi. Proses- sen begynte i Sar-Afrika i begynnel- sen av 1970-<hene med bl.a. det

s~kalte Black Theology Project of the University Christian Movement, og val' preget av studenter og pres- ler. Konferanser ble holdt og noen dokumenter produsei1, men det hele ble underlIykket av myndig- hetene og gikk i oppl0sning. Den boken som her omtales er uttrykk for nyc initiativ, og viseI' en stor bredde i engasjement og tilnrer- mingo

OgsA i denne boken domineres fersle del av historiske fremstillin- ger. Oct er om A gjere for flere av forfatterne a finne sporene bakover i kampen mellom innfedte sar- afrikanere og forskjellige former for innvandrere og inntrengere utenfra.

Lebamang Sebidi skisserer [eks.

fire stadier: «The Khoisan phase»

represenlerer de ferste sammenstet med hvite selliere p~ 1600-tallel.

«The tribalistic phase) stAr for vrepnede sammenstet med koloni- maktene i det 18. og 19. ~rhundre.

«The nationalistic phase» stAr for forseket pA A overvinne den stam- mebetonte kamp til fordel for en nasjonal svart enhetsfront, en kamp som senere ble viderefert i dannel- sen av African National Congress.

«The Black Consciousness phase»

60

fra 1960-Arene bryter med den mer liberale og moderate linje i fore- gaende periode. lkke millst er det verdifullt at forfatteren klart skis- serer den ideologiske splittelse i den navrerende kampen mellom dem som tolker konflikten ferst og fremst som en rasekonflikt og andre som legger vekten pa klassekamp- motivet. Slike ensidige alternativer kan ikke aksepteres, mener forfat- teren, konflikten ma forstAs i et per- spektiv som SCI' raseundenrykkel- sen og den ekonomiske utnyttingen i deres dialektiske sammenheng.

En annen arLikkel skrevet av Mokgethi Mothlhabi trekker inn sammenhengen med amerikansk svart teologi, samtidig som forank- ringen i den afrikanske situasjonen fremheves. Han mener A finne verdifullt maleriale for en slik for- ankring bAde i de tradisjonelle kir- kene, srerlig i de uavhengige afri- kanske kirkene. 0nsket om A rela- lere kristendommen til afrikanske tradisjoner rna ga sammen med kampen for frigj0ring p~aile plan.

Bortsett fra bokens hovedtema - retten til

a

vrere fri - er del vanske- lig A finne noen enhetlig tendens.

Man finner noksa motstridende teologiske standpunkter, fra mode- rate refleksjoner om frigjering del' Bibeltekstene formidler den vik- tigste impulsen til nytenkning, til ganske radikale forS0k p~ ~ p~vise

at nettopp bruken av Bibelen er problematisk, fordi Bibelen selv er gjennomsyret av klasseunderlryk- kelse og klassefordommer.

Pa denne mAten er artikkelsam- lingC11 ikke sa enhetJig, men med aile de forskjellige temata som tas opp og de noks~ sprikende syns- punkter som presenteres, gil' den kanskje et mer realistisk bilde av mangfoldet i s0rafrikansk frigj0r-

(4)

ingsteologi enn en mer systematisk behandling hadde maklet. Boken er i hoy grad lesverdig!

Mens afrikansk og amerikansk svart teologi begynner Abli kjent. er det ikke sA mange sam vet noe am tilsvarende fenomener i det syd- vestlige Stillehav. dvs. i det enorme omrAdet som strekker seg fra Au- stralia og Ny-Guinea i vest til Fiji- eyene i0St. Hvem hal' tenkt over at den australske urbcfolkning kan- skje hal' en av verdens rikeste mytologiske tradisjoner. eller at en fjerdedel av verdens spr~k og rcli- gioncr er A finne i delle AyomrAdet sam i minst 50.000 AI' hal' vrer1 be- folkel av svarte folkeslag?

Den australske religionsforske- ren Gary W. Trompf har med sin bok The gospel is not Westem gilt cngelsk-sprAkJige lesere en cnestA- ende mlilighet til c:' fA innsikt i noe av det sam skjer av leologisk reOek- sjon i dennc del av verden. En del av ll1ensteret kjenner vi fra andre sammenhenger: en lokal kultur som hal' stAll (eller stAr) i fare for

a

lItryddcs i matet med vestlig impe- rialisme og misjan. men som er i ferd medft bli seg bevisst sine retter og famler. Hvordan kan man finne veien inn i den nyc tid pA en mAte som bevarer noe av den gamic identitcten? Trompfs al1ikkcls3m- ling er et vitnesbyrd om at ikkc minst de kristne kirkene er med i denne prosessen.

Bokens hovcddeler nrenner seg problemel fra forskjellige sider. En innlcdende historisk oversikt skjer- per sansen for det pineflille spers- I1H'l.1 sam falger all misjon, sam- menhengcn pa godt og ondt med imperialistisk ekspansjon. Sft falger ncrc artiklcr som diskuterer spers- malet om kristendommen mA stA i motsetning til de stedcgne tradisjo-

nene. En tredje del pAviser hvor- Icdes en del av inspirasjonen til svart teologi er pAvirket av nedarvet religion og kultur. Fjerde del skis- serer forsokp~ ~finne sledegne for- mer for teologi og gudstjenesle. Og den siste del vurderer problemene fra et mer politisk perspektiv.

Det sier seg sclv at del her ikke kan vrere tale am en svart tcologi.

Selv am vi hal' en tcndens til,'\. se p,'\.

denne del av verden sam en enhet.

er den spliltel opp i et myldrende mangfold av religioner og kulturer.

og den teologiske reOeksjon vii selvsagt ta preg av dette. Derfor un- dertittelen «Black tcologies from the Southwest Pasifio>.

Jeg m~ bekjenne al jeg ikke hadde srerlig kunnskap og innsikl am disse tingene da jeg Apnet boken. men nrermere kontakt hal' i hoy grad skjerpet appetilten. Og denne samlingen gir et veil av nyttig informasjon ag stoff til videre ettertallke.

NOlfo R. 77/elle

61

(5)

B0KER ANKOMMET REDAKSJONEN 1987:

Jarle Simensen og Finn Fuglestad. red.: Norwegian Missions in African History. b. 1 og 2. Oslo: Univ.forl.. 1986.

Arie L MolelldUk:GCluigen in Missionair en Oecul11cnisch Verband 1948- 1985. Lciden: liMO. 1986.

Dorothy Martill: Malia Moe og gospelvogn3. Oslo: Ansgar. 1985.

Anflie Skew Benl1sen: Min kincsiskc dagbok. Oslo: Ansgar. 1986.

Gelle Glemjol/: Sesler Annie - delle cr mitt liv. Oslo: Ansgar. 1985.

Egil Selmag: Dette bOT elu vile 0111 Israel. Oslo: Luther, 1987.

Knud Jorgensen: Apen kanal misjol1 og meclier. Oslo: Luther. 1987.

O,IO Cltr. Dahl:En der mcllom tanker. misjon og sprak. Oslo: Luther. 1987.

JOl"/iIl/l Sundby: Kvinncrlaransvar: kvinncr og misjon. Oslo: I KG. 1987.

Svein Ellingsen. red.: Fra Nanking til Tao Fang Shan. Oslo: Nordiske Kr.

Buddhistmisjon. 1987.

P. W. Beckmann. red.: Bibelskc tcmacrilittcratur. film og leater. Tr.heim:

Tapir. 1987.

KarslellM. Hallsell: K E. Legstrups forfatterskap 1930-1987:en bibliograli.

Aarhus: Unidorl.. 1987.

Age Holter: Tro og vantro gjcnnom dCI 19. og 20. arhundrc. Oslo: Tano.

1987.

Blirbelvoll ~Vartel1berg-Po((e,.:\Vewill not hang our Harps on lhe Willows.

Geneva:

wee

Publ.. 1987.

62

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Men, kan Hans Egede betraktes som en ”forskerpioner”, gjelder det ikke mindre hans sønn Poul Hansen Egede (1708/09- 1789).. I norske sammenhenger har faren fått noe nær heltesta-

Pa bakgrunn av at uavhengig- het i forhold til staten og det offentlige er noe som hele Tvedts prosjekt gar ut pa a ettersporre, blir det underlig at han i den offentlige debatten

Et sp0rsm31 R0nne 0nsker a besvare gjennom sin avhand- ling er hvilken betydning Den etiopiske ortodokse kirke hadde for den protestantiske kristendoms inngang i et geo-

stort, men professorat ble det ikke. Det kom f0rst i 1994, finansiert av LMS og besatt av en nordmann - Aasulv Lande. Som om ikke selskapets innsats for svensk misjonsforskning

Det dreier seg virkelig om en ordre gitt fra en som opptrer med stor myndighet. Men Nissen gj0r ut fra denne teksten gode iakttagelser til misjonens kateketiske karakter og

Styrken med denne boka er at han pAviser at vekst og liv heng saman, Truverde og trivsel cr det som normalt legg grunnlag for vid- are vekst talmessig auke i kyrkjer og

Jeg har likevel ikke noe godt svar pa hvorfor Otto Tank aldri ble 'folkeeie', slik sa mange andre norske misjonrerer ble.. Kanskje skyldes ogsa dette hans aristokratiske bakgrunn,

brede presentasjonen av et stort materia Ie med en mer samlet og selvstendig dr0fting av noen av de mange utfordrende problemene som materialet reiser? Etter min mening kunne det