MOT NYE TIDER I J A P A N
A V RAGNAR WISLBFF NILSSEN
Det store j a ~ a n s k e rike som fra fire wyer vokste ti1 et uhyre keiserrike som strakte seg over store deler av Stillehavet og 0 s t - Asia, er ikke mer. I dag er Japan ikke starre enn det var f0r Meji- perioden - fire ayer. Nippons sanner
-
de uovervinnelige fra Sol- oppgangens Land, ledet av Solgudinnens d i n g : keiseren-
er blitt slitt militxrt, ja har mittet overgi seg betingelseslwst.Japan har betalt dyrt for sin imperialistiske erobringspolitikk.
Selv i dag - 4% i r etter krigen
-
bxrer landet tydelig preg av et krigsherjet land. Hvor en reiser, griner ruinene en i mote: jernskjel- letter, enslige fabrikkpiper, rustne maskindeler, nedbombede hus.Gjenreisningen foregir raskt, selv om mange av de gjenreiste hus er s m i og midlertidige. Det er byene som har felt krigens gru, land- distrilrtene har sloppet fri. Bare i Tokio ble 138 km2 jevnet med jorden, 80•‹/o av Kobe ble wdelagt, og Hiroshima var som de dwdes by. I alt ble 2% million hus adelagt, og mange av kirkene ble lagt i grus. Av protestantiske kirker ble 455 adelagt.
Ved nederlaget var det japanske folk ruinert. Derfor skrev Stan- ley Jones om det japanske folk at det var et folk i ruiner. Halvparten av landet og de beste ristoffkildene var tapt. Landet var nedbombet og millioner husville. Bare i Tokio var 2 938 528 mennesker uten hus. Meget dyrkbar og dyrket jord var forswmt. Bandene manglet redskaper, gjadning, sikorn og fra. Landet manglet ristoff ti1 fa- brikkene, kull ti1 koking, lys og varme.
Handelsfliten var redusert fra 6 300 000 tonn i 1939 ti1 1 360 000 tonn ved krigens slutt, og det ti1 tross for at de bygde 3 970 000 tonn under krigen. Av den tonnasje som var reddet, var 70•‹/o bygd under krigen og derfor ikke fersteklasses biter.
Finansene var wdelagt. Banker og forretninger tapte sine investe-
ringer i Manchuria, p i Korea, i Nord-China og p i Formosa. Til dette kom den videre wdeleggelse som foregikk ifalge overgivelse og erstatning. Alle militzre anlegg skulle odelegges, rustningsindustrien slettes ut.
Produksjonen var nede p i et lavmil som i enkelte grener nzrmet seg null-punktet. Folket hadde ved krigens slutt ikkc mat nok, heller ikke klzr nok.
Som om krigens odeleggelser ikke var nok, satte der inn veldige ildebranner (brannslokningsvesenet var ineffektivt da en manglet materialer) og flodbwlger og jordskjelv som wdela store verdier.
Selv om landet mistet mange av sine smner og d n r e under krigen, er befolkningen i sterk vekst. Folketallet i august 1949 var 82304924.
Fodsclsoverskuddet siden krigen er 4 910 033, hjemsendt fra andre land.6 176 304, utflyttet 1 190 913 (krigsfanger og tvangsutskrevne arbeidere ti1 krigsindustrien), i alt en nettowkning av befolkningen p i 9 875 913. Amerikanske eksperter regner med en befolkning i Japan i 1970 p i minimum 99 900 000, middels tall 106 800 000 og maksimum 113 400 000. Disse folk skal bo og livnzre seg p i et orn- ride omtrent som Norge. Det viser oss noe av den gigantiske oppgave Japan og U.S.A. har i Japan i dag. Utviklingen i Japan avhenger meget av om de styrende makter H lase de akonomiske problemer og befolkningsproblemet.
Det var ikke bare materielt at det japanske folk var et folk i ruiner. Det de ideologisk hadde bygd p i , var falt i grus. Ogs% indelig sett var de et folk i ruiner.
S i kom okkupasjonen. Det japanske folk ventet seg det verste.
De hadde jo selv v z r t okkupasjonsmakt og hadde ikke regjert med mild hind. Men folket fikk oppleve en okkupasjon som s i vidt jeg kan bedwmme det, er ganske enestiende. Hele okkupasjonen m i opp- fattes som en storstilt sosial hjelpeaksjon for i f i landet p i fote igjen snarest mulig. Japan gikk mot nye og bedre tider. Resultatet som det foreligger i dag, er et resultat bide av det store arbeid okku- pasjonsmalrten har nedlagt, men ogsi av et veldisiplinert folks store anstrengelser for gjenreisning og gjenoppbygging.
La oss se litt p i hvordan det japanske folk mot nye tider.
Kort uttrykt kan vi si at nederlaget, okkupasjonen og den nye
konstitusjon har skapt et nytt Japan. Keiserens erklzring av 15.
august 1945 om at krigen var tapt, sprengte myten om Japans uover- vinnelighet. Den nye konstitusjon, som hadde som mil demokrati- seringen av Japan, var rettet mot det gamle feudalistiske system som hadde behersket folket i mange hundre ir. Militarismens makt var knekket. Zaitatsu, de mektige bank- og handelso~~anisasjoner som stwttet opp under militarismen, er ti1 dels fratatt sin makt. Der er ingen adelstand mer. Keiseren har erklzrt at han ikke er noen gud- dom. Der er tenke-, tale- og trykkefrihet, og for farste gang virkelig religionsfrihet. Det er like rett for kvinner som for menn. Det er lovlig for arbeiderne i organisere seg. Den super-patriarkalske ord- ning har iallfall teoretisk f i t t en knekk, men det m i medgis a t feudalismen er uhyre seiglivet, og demokratiseringen vil ta tid. Ved den nye jordlov er en stor del av det japanske folk blitt selveiere.
Dermed er det satt en vesentlig stopper for tilgangen p i lennsslaver
-
underbetalte fabrikkarbeidere og prostituerte. En regnet med at ca. 330 000 ungdommer fra land-distriktene ble kastet inn her pr. i r . Skal en kort summere opp den akonomiske utvikling, s i bar farst understrekes at det sto meget slett ti1 ved krigens slutt. Alt hva landet hadde av ressurser, ble satt inn p i ett brett i vigespillet om erobring av Qsten-
og Japan tapte spillet. Gjenreisningen har vzrt nesten eventyrlig. Det hares nesten utrolig ut at den japanske produksjon ved irsskiftet 1949150 var oppe i 97% av hva den var far krigen med China. Inflasjonen, som satte inn etter krigen, har myndighetene klart 8 stanse, likeledes svartehersen. Levestandarden er lav, men folket har f i t t troen og hipet tilbake.Eksporten som ved krigens slutt var lik null, var i 1947 33%, i 1948 41,6% og i 1949 56,7O/o av importen. Denne veldige frem- gang skyldes Amerikas storstilte hjelp. Den viser at folket er kommet over den verste krisen, og at det er p i vei framover
-
selv om det nok er langt igjen.N i r det gjelder den moralske side ved folkelivet klager enkelte ledende japanere over at den moralske standard etter krigen ikke er hva den var. Naden ved krigens slutt m i vel ha mcdvirket ti1 dette, men det er stor fremgang ogsi p i dette omride. En amerikansk ddmmer som hadde vzrt i Persia og p i Filippinene, fortalte meg at
folket i disse land var meget tyvaktige, men i Japan var hans eien- deler tryggere enn i U.S.A. Fraterniseringen mellom okkupasjons- troppene og de japanske kvinner er meget iaynefallende, og det ble meddelt oss a t selvmord hlant unge kvinner i gifteferdig alder var wkt.
En av de gledelige ting vi fikk oppleve, var den sterke freds- bevegelse i Japan. Denne bevegelses hovedsentrnm er byen Hiroshima
-
byen hvor atombomben falt for forste gang. Ifwlge de opplysnin- ger vi fikk, led ca. 200000 daden. Gledelig er det derfor at folket ikke er oppsatt p i hevn og hat, men arbeider ivrig for verdensfreden.Byen Hiroshima kalles for fredsbyen, og bevegelsen arbeider under mottoet: <<No more Hirorhimar.
Politisk arbeides der intenst for demokratiseringcn av Japan. Det p i g i r en hard kamp mellom det gamle feudalistiske system og demo- kratiseringen. Av politiske partier har en p i ytterste hayre flpry det demokratisk-liberale parti og ytterst ti1 venstre kommunistene. Mel- lom disse har en det demokratiske parti, det sosialistiske parti, folkets kooperative parti og sosialist-reformpartiet. Der skjer imidlertid sta- dig omgrnpperinger s% det politiske liv preges meget av uklarhet og uro. Det erke-konservativc parti
-
det demokratisk-liberale-
harabsolutt flertall i Parlamentet og har regjeringsmakten. Det er de konservative som h a r makten i Japan, og bide blant japanere og utenlandske eksperter ble det uttalt at det var mere sannsynlig at landet havnet i ultra-konservatisme enn i kommunisme. Det kommu- nistiske parti fikk akt antall medlemmer i Parlamentet ved siste valg (fra 4 ti1 35 av 466 medlemmer), men grunnet visse voldshandlinger har de mistet noe av sin stilling blant folket. Demokratiseringen av Japan er ikke s% lett og vil ta sin tid. Ved en samtale med den tidligere statsminister Tetru Katayama, lederen for det sosialistiske parti, understrekte ban meget sterkt at demokratiseringen av folket ville ta tid. Hans h i p var den oppvoksende slekt. Wan pekte p i at kun p i kristen grunn knnne det la seg gjare i skape et virkelig demo- kratisk Japan. H a n hipet derfor at kirkene i Europa og U.S.A. ville hjelpe ti1 i arbeidet, s i det nye Japan kunne bygge p i den kristne kjzrlighets grunn.
Det japanske skolevesen er vesentlig forandret ved den nye skole-
lov (april 1947). Det skal vzre 9 i r s tvungen skolegang, 6 i r s folke- skole og 3 i r s hogre skole. Det heter: <<Alle som har barn under sin besk~ttelse, skal swrge for at de
fk
den lovbestemte skolegang..Skolen er fri, og deter felles undervisning. Bide undervisningens ord- ning og innhold er forandret. Far ble barna oppdradd for statens skyld
-
ensrettet ti1 blind lydighet. N i legges vekten p i de demokra- tiske prinsipper, p i respekten for den enkelte-
individet-
og dermed gir den grunnlag for demokratisk tenkning. N i skal barna lzres opp ti1 i tenke selv.N i r det gjelder den religiase situasjon, s i var den under krigen preget av at staten hadde de forskjellige religionssamfunn under sin kontroll. Av alle de samfunn som eksisterte far krigen, ble de budd- histiske samlet i 28 grupper, de shintoistiske i 13 grupper og de kristne i 3 grupper.
Det var enkelte av de kristne kirker som nektet 8 baye seg for staten (starste delen av Den episkopale kirke, Adventistene og Holi- ness Church), men de aller fleste bayde seg og ble et lydig redskap i regjeringens hind. Pastor Koji Suzuki, Secretary of General Affairs i Enhetskirken, sier om kirkens stilling under krigen: eEtter at krigen var brutt ut, mitte alle japanere, uansett stand og stilling, s t i soli- darisk med staten. S i ogsi kirkens tjenere, biskoper og prester..
.
Kyodan (Enhetskirken) som organisasjon kunne derfor ikke gjare noe vedtak mot krigen. Om kristendommen i det hele skulle kunne fortsette i eksistere i Japan, var det i krigsirene ikke noe annet i gjare enn i rette seg etter statens bestemmelser. Kyodan viste derfor stor forsiktighet under krigen og unngikk i komme i konflikt med staten
-
i h i p om bedre k i r nir freden k o m . ..
Vire bestrebelser gikk ut p i i finne en form for samarbeid mellom kristendom og patriotisme, og ogsi i fremme. enheten innen selve Ky0dan.n Som det vil fremgi var kirkens holdning svak, og den bayde seg betingel- seslwst for statens krav. Alle religionssamfunn ble tvunget inn i Great Japan Religious Patriotic Association, og de religiase ledere mitte ogsi vzre patriotiske ledere.Statsshintoismen eller Shrine-Shinto ble ikke oppfattet som noen religion, men som en nasjonalkultus som alle mitte ta del i. Keiser- tilbedelse og tilbedelse av Solgudinnen var det sentrale.
Da Japan tapte krigen betingelseslwst i august 1945, ble den reli- giwse situasjon helt forandret. For fwrste gang ble der religionsfrihet i landet. Keiseren meddelte at han ikke var noen guddom, og shinto- ismen (Shrine-Shinto) ble opphevet son1 statsreligion.
N i r en vet hvilken stor rolle nettopp tilbedelsen av Solgudinnen og keiserdyrkelsen har spilt ned gjennom japanernes historie, ken en lettere forsti at den nye situasjon fwrte ti1 uro og forvirring. Som et uttrykk for dette kan nevnes at der siden krigen sluttet er stiftet 300 nye sekter. Ogsi innenfor Enhetskirken ble det splittelse. Flere av
' kirkene tridte ut, siledes ogsi Den lutherske kirke. Enhetstanken som hadde v z r t levende helt siden irhundreskiftet og kanskje ogsi tid- ligere, viste seg dog stcrk idet 64OIo av alle protestanter fremdeles er medlemmer av Enhetskirken.
Buddhismen og shintoismen er i tilbakegang, men langt fra dnde.
De har ned gjennom historien hart flere tilbakeslag og dog kommet seg opp igjen. De prwver i finne nye veier og tar i mangt etter den kristne kirke. BI. a. oversetter de sine skrifter ti1 mer folkelig sprik.
Okonomisk har alle de religiese samfunn lidt meget. Det sier ikke s i lire at 8000 templer, kirker, shrines, skoler og barmbjertighetsinstitu- sjoner ble wdelagt under krigen. Innenfor enkelte av de ikke-kristne religiose samfunn er der sarlig blant de yngre en bevegelse henimot kristendommen. Folket og sarlig ungdommen er desillusjonert og swker et nytt idCgrunnlag i bygge den enkeltes og samfunnets liv p5.
D e t e r her kirkens store sjanse i Japan ligger. En kan vanskelig tenke seg at det nye Japan kan bygge p i buddhismens eller shintoismens moralske grunn, s i feudalistiske og patriarkalske som disse er i sin hele oppbygging. Da m i der i hvert fall skje store forandringer med disse religionene. Ungdommen snker derfor mot kommunismen eller kristendommen
-
for i finne Japans nye ideologiske vei.General McArthur har aldri gjort noeu hemmelighet av at han ved siden av demokratiseringen av Japan ser et kristent Japan som det score mil. Dette er bakgrunnen for hans sterke oppfordring ti1 kirkene i U.S.A. og Europa om i ta fatt i Japan. Det japanske folk har en medfndt tilbwyelighet ti1 i fwlge sterke p e r s ~ n l i ~ h e t e r , store ledere. Kristendommen har i dag en sterk stilling i Japan og en ene- stiende sjanse, men kirken synes i mangle kristne personligheter som
ledere. Et eiendommelig trekk ved kristenlivet er at Japan aldri har hatt noen vekkelser av betydning innen kirken. Ved den nye inde- lige situasjon som er oppstitt, har kirken tatt fatt med stort alvor p i evangeliseringen av Japan. Bide Kyodan (Enhetskirken) og Den episkopale kirke har startet evangeliseringskampanje i stor stil. Men de mangler folk og midler. Fremtredende kristne ledere i U.S.A. og Europa er blitt invitert ti1 Japan og har gjort et stort arbeid, siledes menn som Sherwood Eddy, Stanley Jones, Emil Brunner og andre.
Men ogsi ledende japanske kristne personligheter som Toyohiko Kagawa er med i kampen om den japanske folkesjel.
I denne kamp m i ogsi vi vzre med i bwnn og arbeid. Vi m i be om a t den evangeliseringskampanje som allerede er i gang, m i bli en virkelig folkevekkelse. Vi m i be om at der innen kirken m i opp- st8 sterke kristne personligheter som kan bli ledere for folket i denne tid. Vi m i aldri glemme at hvor mange misjonzrer der enn blir sendt ut, kan Japan kun evangeliseres ved japanerne selv. O g kirkens admi- nistrasjon m i bli japanernes egen sak. Misjonzrenes oppgave blir i hjelpe ti1 med undervisningen av innfwdte arbeidere og forkynnelse av Ordet. Dette er ingen liten oppgave. Vi norske kristne m i gjwre v i r t ti1 at evangeliet kan bli bralrt ti1 Japan. Pastor Rokuro Yamau- chi, vise-presidenten i Den evangelisk-lutherske kirke i Japan, sendte felgende hilsen ti1 Norge:
<<Lwft eders wyne og se markene, de er allerede hvite ti1 hnsten!
Mange, szrlig de unge, lengter etter sannheten. Det er
